Utkast til handlingsprogram

Oslo kommune Høringsutkast Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo Utkast til handlingsprogram Oslo, 25. februar 2009 1

2

FORORD Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og landets 13 største bykommuner for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Oslo kommune undertegnet 17. juni 2008 en intensjonsavtale med staten og de 12 andre bykommunene. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Dette dokumentet beskriver vedtak og planer relevant for oppfølging av Oslos klimaarbeid, deriblant Kommuneplan 2008 (bystyresak 213/08), klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (bystyresak 269/2005) og Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo (bystyresak 444/08), og inneholder også en beskrivelse av Oslos organisering av Framtidens byer i perioden 2008 2014. Oslos klimaarbeid er forankret i kommunens miljøpolitikk; Byøkologisk program 2002-2014 (bystyrevedtak 166/2003). Klima- og energiarbeidet er basert på et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud. Formålet har vært å utforme en felles regional klimapolitikk for Osloregionen. Handlingspakken ble behandlet av bystyret i 2005 og dannet det faglige grunnlaget for Oslo kommunes mål om å halvere klimagassutslippene fra 1991 til 2030. Revisjon og oppdatering av denne klimahandlingspakken har inngått i det foreliggende høringsutkastet til Handlingsprogram for Framtidens byer Oslo. Utredningen oppsummerer status for arbeidet, gjennomgår tiltakspotensialer fram mot 2030 og foreslår nye mål for klimagassreduksjon. Utredningsarbeidet er gjennomført av Rådgivergruppen Civitas AS ved Eivind Selvig som prosjektleder. Utarbeidelse av foreliggende høringsutkast bygger i tillegg på en sammenstilling av gjeldende vedtak på klima- og energiområdet. Den er utarbeidet av prosjektgruppen for Framtidens byer Oslo sammen med Rambøll Norge AS ved Anne Marstein som prosjektleder. Prosjektgruppen har mottatt innspill fra flere etater og kommunale virksomheter. Enøketaten har fått i oppdrag å sende ut det ferdige utkastet på høring og motta høringsuttalelser. Utkast til handlingsprogram for Framtidens byer sendes ut på ekstern høring for å få innspill fra kommunale virksomheter, organisasjoner og næringsliv. Utkastet til handlingsprogram skal deretter behandles av byrådet. Handlingsprogrammet for Framtidens byer Oslo vil danne grunnlag for avtaler med staten om forpliktende samarbeid og nye virkemidler som skal gjøre det mulig for Oslo å nå sine mål på klima- og energiområdet. Endelig handlingsprogram vil bli lagt fram til behandling i bystyret i løpet av første halvår 2009. For Oslo kommune, 25. februar 2009 Erik Hauge direktør Enøketaten 3

1 SAMMENDRAG... 6 2 OSLO DELTAR I FRAMTIDENS BYER... 10 2.1.1 Byene har viktig rolle i klimaarbeidet... 10 2.1.2 Oslo er i gang med gjennomføring av en omfattende klimatiltak... 11 2.1.3 Nye vedtak i Oslo bystyre... 12 2.1.4 Samarbeid nødvendig for å nå for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø... 12 2.2 Organisering av Framtidens byer i Oslo... 13 2.2.1 Fremtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid... 13 2.2.2 Temanettverk for areal og transport... 13 2.2.3 Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg... 15 2.2.4 Temanettverk forbruksmønster og avfall... 15 2.2.5 Temanettverk for tilpasning til klimaendringer... 16 2.2.6 Ressursbruk... 16 3 STATUS OG UTFORDRINGER FOR OSLOREGIONEN... 17 3.1 Sterke drivkrefter for vekst i klimagassutslippene i Osloregionen... 18 3.1.1 Befolkningsvekst bidrar til utslippsvekst... 18 3.1.2 Næringsutvikling gir press på arealbruk og økt transportomfang... 19 3.2 Status for utvikling av klimagassutslippene i Oslo og i Osloregionen... 20 3.2.1 Klimagassene fra veitrafikk øker mest... 20 3.2.2 Klimagassene har økt i perioden 1991 til 2006... 21 3.2.3 Klimagassutslippene fra stasjonær kilder er redusert... 21 3.2.4 Energibruk til stasjonære formål øker... 22 3.2.5 Klimagassutslipp fra transport har økt betydelig siden 1991... 23 3.2.6 Klimagassutslipp fra avfallsdeponier ble redusert med nesten 60 prosent fra 1991 til 2006... 24 3.3 Hvilke tiltak må gjennomføres for å få en halvering av utslippene innen 2030 i forhold til 1991-nivå?... 24 4 HVORDAN HALVERE OSLO KLIMAGASSUTSLIPP INNEN 2030? TILTAK OG VIRKEMIDLER... 26 4.1.1 Oslos klimamål integrert i kommuneplanen... 26 4.1.2 Målet bør på lang sikt også omfatte utslipp fra forbruk... 26 4.1.3 Utslipp fra elektrisitet bør synliggjøres i klimaarbeidet... 26 4.2 Areal og transport... 27 4.2.1 Resultatmål: Utslipp fra transport bør reduseres med 20 prosent... 27 4.2.2 Delmål: Oslo og Akershus skal ha en arealbruk som minsker behovet for bilbruk. 29 4

4.2.3 Delmål: Andelen personreiser med bil skal reduseres... 32 4.2.4 Delmål: Vare- og godstransporten skal effektiviseres... 36 4.2.5 Delmål: Utslipp fra kjøretøyparken må reduseres med minst 40 prosent fram mot 2030... 37 4.3 Stasjonær energi... 41 4.3.1 Resultatmål: Det skal ikke være utslipp fra stasjonær energibruk etter 2020... 41 4.3.2 Delmål: Bruk av oljefyring til oppvarming skal avvikles innen 2020... 41 4.3.3 Delmål: Alle kommunale oljefyrer skal fases ut før 2012... 45 4.3.4 Delmål: Effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune... 47 4.3.5 Insitamenter for energiomlegging i Oslo kommune... 49 4.4 Forbruksmønster og avfallshåndtering... 50 4.4.1 Resultatmål: De indirekte utslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig 50 4.4.2 Resultatmål: Utslipp fra avfallshåndtering reduseres med 90 prosent... 53 4.5 Klimatilpasning... 56 4.5.1 Resultatmål: Oslo kommune skal redusere negative konsekvenser av klimaendringer... 56 4.5.2 Delmål: Økt kunnskap om effekten av klimaendringer... 56 4.5.3 Delmål: Integrere klimaeffekter i risiko og sårbarhetsanalyser... 57 4.5.4 Delmål: Alle sektorer skal ha gjennomført tilpasninger for å redusere negative konsekvenser av klimaendringer... 58 5 STATLIGE VIRKEMIDLER OG TILTAK MED BETYDNING FOR OSLOS MÅLOPPNÅELSE OG GJENNOMFØRING AV TILTAK... 60 VEDLEGG... 63 5

1 Sammendrag Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Halvering av utslippene fram mot 2030 er et ambisiøst mål. Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Utslippsnivået i Oslo ligger i dag på ca. 2,5 tonn CO 2 per innbygger. Dette er svært lavt hvis en sammenligner Oslo med andre norske og europeiske byer. Årsakene til de lave utslippene er lavere utslipp fra transport, lave utslipp fra stasjonær energi, samt en betydelig nedgang i utslippene fra avfallshåndtering. Det er heller ingen store punktutslipp fra industribedrifter i Oslo. Oppfølging av Oslos klimaarbeid vil kreve kontinuerlig resultatoppfølging og årlige evalueringer. Videre vil det være behov for å tallfeste og sette mål for regionens globale fotavtrykk med hensyn til innbyggernes indirekte klimagassutslipp. En realisering av Oslos målsetning på klima- og energiområdet vil skje gjennom definering av konkrete prosjekter innenfor ulike temanettverk og forutsetter et aktivt regionalt samarbeid og en aktiv tilrettelegging gjennom statlig klimapolitikk. Oslos klimaarbeid integreres i Framtidens byer Oslo kommune har vært en av pådriverne for etableringen av et klimarelatert samarbeid mellom staten og storbyene. Det er derfor naturlig at videre klimaarbeid for Oslo integreres i det seksårige (2008-2014) utviklingsprogrammet Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø. De tre bykommunene Oslo, Bærum og Drammen er invitert av Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund til å delta i programmet, og fylkeskommunene er bedt om å støtte programmet gjennom sin rolle som regionale utviklingsaktører. En konkret avtale forutsettes inngått med staten i løpet av sommeren 2009. Framtidens byer er organisert gjennom fire temanettverk. Hvert av disse temanettverkene skal arbeide aktivt for å tilrettelegge for gjennomføring av Oslos klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke temanettverkene aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettverkene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsetninger innen areal og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning. Visjon for Framtidens Oslo 2030 I 2030 er Oslo en by med svært gode steds- og miljøkvaliteter med høy livskvalitet. Fjorden, Marka og åpne elver og bekkefar og grønne korridorer som binder byen sammen gir Oslo et blågrønt preg. Det er godt tilrettelagt for en klimavennlig livsstil gjennom et miljøeffektivt transportsystem i et godt bymiljø med fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud i nærmiljøet. Framtidens Oslo skal ha lavest mulig klimagassutslipp og et godt bymiljø, og skal være en attraktiv by for innbyggere og næringsliv: Kollektiv transport eller gang/sykkel er førstevalg for alle personreiser. Arealbruken er fortettet rundt kollektivknutepunkt og høyfrekvente kollektivstrenger. Sammen med utbyggingen av det kollektive transportnettet gir dette et meget attraktivt transportsystem som reduserer behovet for bilbruk. Varedistribusjonen er samordnet og bilene utnyttes effektivt ved at ingen kjører tomme. Øvrig godstransport fraktes i størst mulig grad med bane. 6

Redusert bilbruk gir bedre avvikling for nyttetrafikk. Mange har ikke bil og benytter seg av bildeling når det er behov for bil. Utslippene av CO 2, NO 2 og svevestøv fra personbiler er minimert i regionen. Kjøretøyparken domineres av nullutslippsbiler og plug-in hybridbiler som bruker elektrisitet på reiser i regionen. Utslippene av CO 2 fra person- og godstransport er redusert betydelig ved innblanding av syntetisk biodiesel. Busstransporten er klimanøytral med bruk av biometan fra matavfall og avløpsvann, samt syntetisk biodiesel produsert fra skogvirke i Osloregionen. Bygningene i Oslo har et lavt energiforbruk. Det brukes ikke lenger fossil energi til oppvarming. Fjernvarmesystemet er utvidet og nye boliger bygges enten som passivhus eller som energinøytrale bygninger. All bygningsmasse er etterisolert til laveller passivhusstandard og varmes opp med fjernvarme eller mer miljøvennlige og energieffektive løsninger. Oslo kommune, næringslivet og statlige myndigheter har tilrettelagt for at byens innbyggere skal kunne leve med så lavt økologisk fotavtrykk som mulig. Kretsløpsbasert avfallshåndtering er veletablert med betydelig grad av materialgjenvinning. Produksjon av biogass fra matavfall og materialgjenvinning av metall og plastemballasje sikrer lave utslipp fra avfallsforbrenning. Miljøvennlig håndtering blir stadig optimert og gir ikke klimagassutslipp. Oslo kommune har god oversikt og kompetanse på kommende klimaendringer og er robust mot ekstremvær. Oslo kommune har fullt ut integrert pågående og kommende klimaendringer i sin planlegging. Utslippene i Oslo er lave og har ikke økt mer enn befolkningsveksten Totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 15 prosent. Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Fordelingen av utslipp mellom fylkene i Osloregionen er ulike. Økningen av utslipp i perioden 1991 til 2006 i Oslo var på rundt 10 prosent, og utslippet per innbygger har holdt seg stabil i Oslo i samme periode. Hoveddrivkrefter for økte utslipp i Oslo er således befolkningsvekst og økonomisk vekst. Videre har størstedelen av økt stasjonær energiforbruk blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor lavt. Stort reduksjonspotensial i Oslo Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltakene samlet kan gi en utslippsreduksjon på ca 50 prosent. Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. Det foreslås en betydelig styrking av virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd. Med atferdsendring menes f.eks. å velge alternative reisemidler, å avstå fra en del motoriserte reiser, å redusere forbruksnivået ved å velge mindre boligareal per person og lavere innetemperatur om natten m.m. En halvering av klimagassutslippene innen 2030 vil heller ikke være mulig uten at næringslivet og Osloregionens innbyggere deltar aktivt i å fase inn klimavennlig kjøretøy fram mot 2030. Tiltaksmulighetene er mange og potensialet for utslippsreduksjoner er stort. Beregningene utført for Osloregionen viser at utslipp fra stasjonær forbrenning kan reduseres med 80 prosent i forhold til 1991, utslipp fra avfallsdeponier kan reduseres med 90 prosent, utslipp fra 7

transport kan reduseres med 10-20 prosent og utslipp fra arbeidsmaskiner mm. kan reduseres med 10-20 prosent i forhold til 1991. Tabellene over tiltak og virkemidler gir et sammendrag av de tiltaksgruppene som er vurdert. Disse danner grunnlaget for de estimerte tiltakspotensial og utslippsreduksjoner. Det er i forslag til tiltak og virkemidler lagt betydelig vekt på økt kunnskap, opplæring og formidling på alle nivåer. Dette må gjøres i tett samarbeid med statlige og regionale aktører. Klimatilpasning et nytt kommunalt ansvar Klimaet i Osloregionen er i endring og endringene vil tilta fram mot 2050 og kunne bli betydelige fram mot 2100. Dette vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. For å redusere konsekvenser og kostnader må kartlegging av og tilpasning til klimaendringer starte tidlig. Forskningssamarbeidet CIENS har på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie om klimautvikling, tilpasningsbehov og tilpasningsstrategier i regionen. Forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området, både om hvilke klimaendringer vi vil oppleve i denne regionen, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare, og ikke minst hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som vil være kostnadseffektive. Slik kan Oslo halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Oslo har vedtatt at bruk av fossile brensler til oppvarming av bygninger i Oslo skal fases ut innen 2020. Samtidig vil utslippene gå ned ytterligere gjennom videreutvikling av eksisterende kretsløpsbasert avfallshåndteringssystem med gjenvinning og produksjon av biodrivstoff og fjernvarme. Dette innebærer at utslippene i Oslo vil kunne reduseres betydelig innen 2020. Videre vil utslippene fra transport gå gradvis ned som følge av en rask innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy og en reduksjon i transportmengden i regionen. I både Kommuneplan 2008, Osloregionens strategi for areal og transport, byøkologisk program og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2005), slås det fast at hovedløsningen for dette ligger i at framtidig utbygging konsentreres ved kollektivknutepunkter. En regional bystruktur med flere knutepunkter eller kjerner ble utarbeidet i et regionalt fellesskap og legges til grunn. Sammenfatning av noen viktige virkemidler og hva kommunen og staten bør bidra med: - Bidra til forpliktende regionalt plansamarbeid for knutepunktutvikling i regionen som legger føringer på kommunal arealbruk i hele Osloregionen. Dette for å sikre en regional struktur som bygger opp under målene om at kollektivtransporten skal ta veksten i transportomfanget som skyldes forventet befolkningsøkning i regionen. - Større statlige overføringer til kollektivtransporten i Osloregionen vil være en sentral forutsetning for å realisere økt kollektivandel i regionen. Dette gjelder både økte investeringer til regional jernbane og sikring av dobbeltspor i Osloregionen, samt økt støtte til drift og økte budsjetter til vedlikehold og innkjøp av nytt vognmateriell. - Eksisterende bompengeordning har bidratt til å dempe veksten i transportmengden som blant annet forårsakes av en økt befolkning i Osloregionen. Oslo kommune vil følge opp vegavgiftssystemet slik det er forutsatt i Oslopakke 3. - Sterkere insitamenter for å velge miljøvennlige kjøretøy vil være en sentral forutsetning for å nå Oslos klimamålsetning innen 2030. Sterke statlige insitamenter for valg av mer miljøvennlige og energieffektive biler er derfor svært viktig. Videre vil en utvidet miljødifferensiering av bompengeordning kunne være egnet for å gi varig og sterke insitamenter for å velge de mest miljøvennlige bilene. Fortsatt tilrettelegging for 8

elbiler gjennom økt fokus på ladestasjoner og gratis parkering for miljøvennlige biler kan være et egnet virkemiddel staten og kommunen kan samarbeide om. - Utfasing av fossile brensler til oppvarming før 2020: Det vil være behov for et snarlig forbud mot utskiftning av oljefyring og en aktiv bruk av insentiver for utskifting av oljefyringsanlegg i Oslo. Utvidelse av fjernvarmenettet i Oslo vil være en sentral strategi for Oslo. Staten bør vedta utfasingsplan for oljefyring i statlige bygg. For gjennomføring av Oslos vedtak om utfasing av oljefyring i kommunale bygg vil investeringsstøtte fra Enovas nye tiltakspakke kunne være et sentralt virkemiddel. - Sterkere insitamenter til å effektivisere energibruk til oppvarming: Dagens virkemidler rettet mot energibruk i eksisterende bygg er særlig knyttet til Enovas energifond og Oslos egne klima- og energifond. Det vil være behov for å øke tilskuddene til energiomlegging i Oslo fra begge disse fondene. Et fremtidig forbud mot bruk av direkte elektrisk oppvarming i bygg vil kunne utløse et betydelig energisparepotensial i bygningsmassen. Likeledes vil det være nødvendig å iverksette strengere krav til energibruk i nye bygninger for å motvirke økt vekst i energibruken i Oslo. - Det vil være nødvendig med bred støtte i befolkningen i Osloregionen til å gjøre miljøvennlige valg, særlig knyttet til forbruk, reisevaner og valg av kjøretøy. Det bør etableres et regionalt klimakontor for informasjon og rådgivning av næringsliv og befolkning. Oslo kommune vil gjennomføre en klimavettkampanje. Denne kan gjennomføres i tett samarbeid med Klimaløftet og Framtidens byer. 9

2 Oslo deltar i Framtidens byer Oslos klimasatsing er nedfelt i Byøkologisk program (bystyremelding 1/2003) og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (byrådssak 40/05). Begge understreker særlig behovet for en samordnet innsats for å nå viktige klima- og miljømål. Oslo kommune har satt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå innen 2030, og vil være helt avhengig av samarbeid med alle byens aktører for å nå dette målet. Videre kreves det også stor grad av samarbeid for å nå de mål som er satt i Handlingsplan for omlegging og effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07). I behandlingen av handlingsplanen har bystyret vedtatt at fossil energi skal fases ut innen 2020. I kommunale bygg skal oljefyring fases ut før 2012 (bystyrevedtak 444/08) og nye kommunale bygg skal følge passivhusstandard. Hovedmålet for arbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Ovennevnte mål skal i programmet nås gjennom økt samhandling og forpliktende samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter samt næringslivet. Dette skal gjøres ved å utnytte tilgjengelige ressurser bedre, utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvennlige byer. Innsatsen skal på kort og lang sikt gi målbare resultater og gode eksempler som kan komme andre byer og byregioner til gode og bidra til politikkutvikling på alle nivåer. 2.1.1 Byene har en viktig rolle i klimaarbeidet Oslo kommune ønsker programmet velkommen, og er positive til at Kommunenes sentralforbund og Miljøverndepartementet har tatt opp kommunens forslag i forbindelse med «Livskraftige kommuner» om å opprette et storbynettverk der miljø- og klimaarbeid står i fokus, og hvor særlig samarbeid mellom stat og kommune vektlegges (byrådssak 1146/07). Oslo har lenge arbeidet for å fremme dialog og samarbeid med både stat og næringsliv for oppfølging av Oslos overordnede miljø- og klimapolitikk. Staten har hittil oppfordret til frivillighet i klimapolitikken gjennom å gi tilskudd til kommuner for utarbeiding av lokale/regionale planer. Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen er et resultat av at Oslo, i samarbeid med Akershus og Buskerud fylkeskommuner i 2001 tok denne oppfordringen og utarbeidet både en strategi og en handlingspakke for å redusere utslippene i regionen. Felles forslag til klimahandlingspakke for Osloregionen ble vedtatt av bystyret i 2005. Handlingspakken er revidert i tråd med bystyrets vedtak om halvering av utslippene innen 2030 og vil bli lagt fram til politisk behandling i Akershus og Buskerud fylkeskommuner våren 2009. For Oslo er handlingspakken integrert i handlingsprogrammet for Framtidens byer. I tillegg til handlingspakken, har CIENS på oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie av klimatilpasninger og utfordringer i Osloregionen fremover. Videre utarbeiding av konkrete tilpasningsstrategier vil nødvendigvis involvere flere aktører, deriblant staten. I klima- og miljøarbeidet er det av vesentlig betydning at det offentlige går foran med et godt eksempel og gjennomfører sin miljøpolitikk ved implementering av et effektivt miljøstyringssystem. Oslo kommune arbeider aktivt med dette gjennom oppfølging av Grønn kommune (bystyremelding 3/2003). 10

I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) foreslås flere tiltak som skal styrke det kommunale virkemiddelapparatet for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunene. I klimameldingen ble det også understreket at byene har en viktig rolle i klimaarbeidet: byene er med sin tetthet, sitt store og økende folketall og betydelige økonomisk aktivitet viktige arenaer for å redusere klimautslippene og skape miljøvennlig og helsefremmende samfunn. Som en oppfølging av dette, startet Miljøverndepartementet høsten 2007 opp arbeidet med utviklingsprogrammet Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø, i samarbeid med Samferdselsdepartementet (SD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunenes sentralforbund (KS). Miljøverndepartementet (MD) har invitert 13 byer i Norge, deriblant Oslo kommune, til å delta i programmet. Alle inviterte byer har takket ja til innbydelsen, og 17.06.2008 undertegnet staten, KS og de 13 byene en intensjonsavtale for programarbeidet (vedlegg 1). 2.1.2 Oslo er i gang med gjennomføring av omfattende klimatiltak Oslo kommune har allerede innarbeidet målet om 50 prosent klimagassreduksjon i sine overordnete planer som Kommuneplan 2008 og Byøkologisk program. I tillegg er målsettingen og forslåtte tiltak vedrørende stasjonær energi lagt til grunn for kommunens nye Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (bystyresak 444/08). Ambisiøse tiltak vil bidra til betydelige utslippskutt fram mot 2020. I Oslo er vi bl.a. i gang med: Utbygging av fjernvarmesystemet basert på avfallsforbrenning, varmepumper og bioenergi. Sammenknytningen av de to delene av fjernvarmenettet vil gi økt fjernvarmekapasitet i Oslos viktigste utbyggingsområder Utfasing av fossile brensler til oppvarming. Klima- og energifondet er Oslos viktigste virkemidler i denne satsningen Innføring av et kretsløpsbasert avfallssystem med kildesortering på matavfall og plast, og produksjon og oppgradering av metan til transportformål Bærekraftig byutvikling med konsentrert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone og ved knutepunkter i kollektivtransportsystemet. Satsing på ytterligere forbedringer av kollektivtilbudet bl.a. ved utskiftning av gamle T-banevogner, innkjøp av nye busser, oppgradering av T-banenettet samt bedret framkommelighet på viktige bussruter og alle trikkelinjer. Dette har gitt mulighet å øke frekvensen i kollektivnettet. Miljøeffektivisering av Oslos egne virksomheter gjennom sertifisering etter ISO 14001 eller Miljøfyrtårn. Per i dag er 290 av ca. 750 kommunale enheter sertifisert Vridning mot mindre og mer miljøvennlige biler i egen bilpark. I 2005 var ca. 300 av 750 biler i Oslo lavutslippsbiler med rundt 25 prosent lavere utslipp enn gjennomsnittet for norske biler. Nye anskaffelser av lavutslippsbiler er gjennomført i 2008 Innføring av energisparende gatebelysning Videre utbygging av sykkelveinettet 11

I tillegg til å innarbeide mål og tiltak i overordnete planer, arbeider Oslo kommune gjennom styrende dokumenter og budsjetter for sine etater og virksomheter med å gjennomføre vedtatte tiltak i praksis. Ved å feie for egen dør prøver kommunen å fremstå som et godt eksempel for resten av bysamfunnet. En viktig del av Oslo kommunes arbeid er derfor å redusere klimagassutslippene ved å bli en mer miljøeffektiv forvaltning. Ved å miljøsertifisere alle kommunale etater og virksomheter oppnår kommunen både å redusere utslippene direkte, stille miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester og å stimulere/motivere de ansatte til miljøvennlig atferd. 2.1.3 Nye vedtak i Oslo bystyre Oslo bystyre vedtok i januar 2008 en Tipunktsplan for reduserte klimautslipp som blant annet omfatter tiltak som skal gjennomføres i Oslos egne virksomheter (bystyresak januar 2008) og samarbeide med næringsliv og statlige myndigheter for å intensivere arbeidet med reduksjoner av klimautslipp. Bystyret vedtok blant annet at nye bygg som bygges i kommunal regi skal være passiv/lavenergihus, at det skal utarbeides reguleringsplaner som gjør at hovedsykkelveinettet kan realiseres. Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune ble vedtatt i desember 2008 (bystyresak 444/08). Blant annet ble det vedtatt at fossil brensel til oppvarming skal fases ut totalt innen 2020 og at bruk av oljefyring i kommunale bygg skal fases ut før 2012. Videre ble vedtatt et nytt mandat og en omlegging av Oslos Enøkfond, til et Klima- og energifond. Fondet ble samtidig styrket med 60 mill.kr. Begge disse bystyrevedtakene er en oppfølging av Klimahandlingspakken for Osloregionen og er en styrking av virkemiddelbruken for å sørge for gjennomføringen av handlingspakkens utslippsreduserende tiltak. Tiltak og virkemidler som beskrives i handlingsprogrammet for Framtidens byer Oslo må sees i lys av vedtak og igangsatt arbeid i kommunen. Mål om 50 prosents utslippsreduksjon i forhold til 1991 er ambisiøst og krever både regional, lokal og statlig aktiv klimapolitikk. Et sentralt tema for Oslos arbeid innenfor Framtidens byer vil være å konkretisere og synliggjøre hva som må til for å realisere halveringen av Oslo klimagassutslipp fram mot 2030. Klima- og energistrategien for Osloregionen (2001/2003) fastslo at en realisering av betydelige utslippskutt i Osloregionen vil være avhengig av et tett samarbeid mellom kommunene, fylkene og staten med gjensidig forpliktende avtaler og endrede rammebetingelser. Framtidens byer gir således mulighet til å vurdere hva som skal til med hensyn til avtaler og forsterkede virkemidler for å nå Oslos vedtatte klima- og energimål. 2.1.4 Samarbeid nødvendig for å oppnå lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø I miljø- og klimaarbeidet har staten et ansvar for å gi rammebetingelser og å bruke virkemidler slik at Oslo kommune får handlingsrom til å sette i gang tiltak som både sikrer lokale klimamålsettinger og forpliktelser. Oslo kommune ønsker gjennom sin deltakelse i Framtidens byer en økt grad av forpliktende samarbeid med staten om følgende: Gjennomføring av tiltak for å nå Oslo kommunes ambisiøse klimamål på 50 prosent reduksjon i forhold til 1990-nivå innen 2030 12

Gjennomføring av tiltak for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i Osloregionen i samarbeid med både stat, fylkeskommuner, kommuner og private aktører i regionen. I denne sammenheng bør det vurderes å gjennomføre en regional klimakampanje, og eventuelt også opprettelse av et regionalt sekretariat som kan jobbe mot de ulike partene Satsing på klimarelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter, herunder offentlig/private samarbeidsprosjekter Miljøeffektivisering og -sertifisering av offentlige og private virksomheter for å sikre utslippsreduksjoner og miljøvennlige innkjøp Utveksling av informasjon og erfaringer med de andre byene i programmet, eventuelt med andre byer i Norden/Europa En konkret avtale forutsettes inngått mellom staten og Oslo kommune i løpet av mai 2009. Tidsperspektivet i Framtidens byer strekker seg ikke like langt som Oslo kommunes overordnete klima- og miljøplaner. Det er likevel viktig at disse to arenaene integreres for dermed å kunne kombinere tiltak som både på kort og lang sikt bidrar til reduserte klimagassutslipp i Oslo kommune. Revidert klimahandlingspakke er derfor integrert i dette handlingsprogrammet. 2.2 Organisering av Framtidens byer i Oslo 2.2.1 Framtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid Med utgangspunkt i inngått intensjonsavtale mellom staten, Oslo kommune og de andre deltagerkommunene legges følgende føringer for Oslos deltagelse i Framtidens byer: Programarbeidet baseres på kommuneplanen, og andre politisk vedtatte planer på miljø- og klimaområdet. Forslagene til tiltak i revidert Byøkologisk program og utkast til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen søkes innarbeidet i programmet. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune inviteres til å delta i et klimasamarbeidet for det funksjonelle byområdet i Osloregionen basert på Framtidens byer programmet, sammen med større relevante regionale statlige og private aktører. Det rapporteres årlig fra programmet med særlig vekt på resultater i Oslo fra kommunal og statlig innsats, og evaluering av rammevilkårene for arbeidet. Framtidens byer er organisert gjennom fire temanettverk. Hvert av disse temanettverkene skal arbeide aktivt for å gjennomføre Oslo klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke temanettverkene aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettverkene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsetninger innen areal- og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning. 2.2.2 Temanettverk for areal og transport Sentrale planer og vedtak: Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025 som ble vedtatt av bystyret i 2008 (bystyresak 213/08) bygger på strategier for en knutepunktbasert fortetting som sammenfaller med Miljøverndepartementets foreslåtte arbeidsoppgaver i programmet, og understreker behovet for å se areal og transportutfordringer i sammenheng. Arbeidet i temanettverket vil 13

koordineres med pålagt plansamarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (Jf Ot.prp.nr 10 (2008-2009) pkt 1.4.2). Foruten disse sentrale vedtak vil øvrig arbeid i temanettverket være forankret i følgende planer og vedtak: Oslopakke 2 og 3 (byrådssak 337/98 og byrådssak 197/06) Sykkelstrategi for Oslo (byrådssak 68/05) Prinsipplan for gatebruk i Oslo sentrum (byrådssak 11/02) Parkeringspolitikk for Oslo (byrådssak 69/05) Fjordbyplanen (byrådssak 122/07) Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen strategier for et bedre miljø mot 2030 (byrådssak 212/05) Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (byrådssak 221/02) Fylkesplan for Akershus (igangsatt revisjon 2008) Fylkesdelplan for samferdsel og arealbruk i Akershus (igangsatt 2007) Regional utviklingsplan for Romerike 2005-2025 (2005) Strategisk utviklingsplan for Gardermoen 2040 (2007) Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus (2001) Temanettverket skal arbeide for å fremme samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere utslipp av klimagasser i samsvar med Oslos klimamål, samt følgende områder foreslått av Miljøverndepartementet: Kompakt og energieffektiv byutvikling, inkludert satsing på fornybar energi i bygg Lokalisering langs kollektivakser Styrket kollektivtransport Økt sykling og gange Tilrettelegging for miljøvennlig kjøretøy For å samordne areal og transport i Oslo og Akershus, kreves en bredere og mer handlingsrettet dialog enn i dag mellom gjennomføringsaktørene i samspillet mellom arealutvikling og transport. På kort og mellomlang sikt vil utvikling av et mindre energikrevende transportsystem være en sentral strategi, hvor tiltak som eksempelvis mobilitetsplanlegging, innkjøpskrav som sikrer en økt andel lavutslippsbiler, samt tiltak som fremmer innfasing av karbonnøytralt drivstoff og teknologisk utvikling vil være viktige. På lang sikt vil det være avgjørende i tillegg å styrke utvikling av et utbyggingsmønster som er vesentlig mindre transportkrevende enn dagens i hele hovedstadsregionen. Dette kan blant annet oppnås ved en mer kompakt arealbruk, med kortere avstand til kollektivtransporten for de lengre reisene og kortere avstand mellom daglige gjøremål i nærområdene. Mens fylkeskommunen har transportmyndighet (Oslo og Akershus), har primærkommunene arealplanmyndighet. Oslo kommune har ansvar for begge disse oppgavene, mens de er fordelt mellom forvaltningsnivåene i naboområdene. Gitt den administrative inndelingen og lovgivningen (herunder ny planlov), vil en sentral strategi for areal og transport i Fremtidens byer derfor være et arbeid for bedre og mer handlingsrettet dialog mellom Oslo og naboområdene. 14

Nettverket vil i stor grad forsøke å bygge på eksisterende samarbeidsorganer i Osloregionen. Koordineringsgruppen for samordnet areal og transportplanlegging i Oslo og Akershus vil være en viktig del av dette temanettverket. Særlig vil det pålagte plansamarbeidet i Oslo og Akershus måtte koordineres med arbeidet i temanettverket. 2.2.3 Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg Sentrale planer og vedtak: Bystyrets vedtak om Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07, bystyrevedtak 444/08) Alle nye bygg som bygges i kommunal regi skal være passiv/lavenergihus (bystyrevedtak 8/2008) Forsøk med innføring av energisertifisering ved omsetning av eiendom (bystyrevedtak 8/2008) Økte tilskuddssatser for utskifting av oljefyring (byrådssak 1034.8/08) Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor stasjonær energibruk og samarbeide for å fremme omlegging/effektivisering av energibruk i kommunen. Det skal være en pådriver for gjennomføring av energieffektiviserings-/klimatiltak, blant annet gjennom å utfase bruk av fossile energikilder i Oslo, stille energirammekrav og krav til vannbåren varme i nybygg, samt gjennomføre enøktiltak i eksisterende bygningsmasse. Økt satsing på lavenergi/passivhus er også et viktig område i tråd med klimavedtakene. Overgang til fjernvarme vil være et viktig tiltak, og herunder bør det i gruppen også arbeides for å sikre en størst mulig andel fornybar energi i fjernvarmenettet. Hafslund ASA vil ha en sentral rolle i dette arbeidet, og må sikre at man får en oversikt over utbyggingsplaner og potensial for påkobling til fjernvarmenettet, samt være en pådriver overfor statlige byggforetak. Nettverket vil også ha en viktig oppgave knyttet til å fremme informasjon om Oslos Klima- og energifond. 2.2.4 Temanettverk forbruksmønster og avfall Sentrale planer og vedtak: Grønn kommune (bystyremelding 3/2003) Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 (byrådssak 45/06) Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslo (byrådssak 174/06) Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor avfallshåndtering og forbruksrettede tiltak. Nettverket vil samarbeide for å bidra til oppfølging av Oslo kommunes avfallstrategi og bidra aktivt til økt gjenvinning. Viktige oppgaver knytter seg som nevnt til reduserte/grønne innkjøp og reduserte avfallsmengder, og følger avfallshierarkiets organisering: avfallsminimering, ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. Avfallsenergien benyttes til strømproduksjon og fjernvarme. Arbeidsgruppen må være pådriver for et redusert forbruksnivå og arbeide med virkemidler og tiltak innrettet mot endret atferd. Videre vil det være viktig å fokusere på kretsløpsbasert avfallshåndtering med fullstendig gjenbruk av materialer og energi som avfallsressursene representerer. Tiltak for å øke gjenvinning og redusere utslipp vil eksempelvis være lokalt tilpassede løsninger (minigjenbruksstasjoner, mindre behov for transport med bil, utnyttelse av matavfall til fornybart drivstoff i form av 15

biogass og et næringsrikt biogjødsel) og nye teknologisk løsninger (utvikling og installering av avfallssug, avfallsbrønner, optisk utsorteringsanlegg etc.). Gruppen bør også arbeide for gjensidig informasjon mellom aktuelle etater som arbeider med renovasjon/avfall, og til alle brukere i kommunen. 2.2.5 Temanettverk for tilpasning til klimaendringer Som Miljøverndepartementet har fokusert på, stiller klimautfordringene oss overfor utfordringer knyttet til allerede pågående klimaendringer, og det er behov for å utarbeide tilpasningsstrategier til disse endringene. På oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen utarbeidet CIENS et forprosjekt om klimaendringer og tilpasningsstrategier. Det foreligger p.t. ingen konkrete vedtak i Oslo kommune når det gjelder klimatilpasninger. Det videre arbeidet med CIENS første rapport om klimatilpasning i Osloregionen vil kunne danne grunnlag for eventuelle vedtak som må følges opp. Temanettverket bør fremme gjennomføringen av Risiko- og sårbarhetsanalyser og generelt gi støtte til forskning og utvikling på tilpasningsstrategier. Dette kan knytte seg til krav til bygg/infrastruktur og generell beredskap i nødsituasjoner. 2.2.6 Ressursbruk Miljøverndepartementet understreker at staten og deltakende kommuner sammen skal bidra til å finansiere innsatsen i programmet. Dette vil i hovedsak skje ved prioritering og målrettet bruk av midler som allerede ligger inne i statlige og kommunale budsjetter. Finansiering av tiltak må i utgangspunktet følge de ordinære budsjettprosesser og gjeldende støtteordninger. Det vil også kunne tilføres friske midler over de involverte departementenes budsjetter til styrking av særlig prioriterte områder. Miljøverndepartementet vil bidra til å finansiere driften av programmet og bidra med strategiske midler for å fremme et spleiselag mellom partene. For 2008 har Miljøverndepartementet avsatt 11,7 mill. kr til etablering og oppstart av programmet, hvorav Oslo kommune har mottatt 0,5 mill. i tilskudd til videreutvikling av Oslo-programmet. Videre kan det også søkes aktivt om finansiering fra eksempelvis Enova, Transnova og Klimaløftet. 16

3 Status og utfordringer for Osloregionen Totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 15 prosent. Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Fordelingen av utslipp mellom fylkene i Osloregionen er ulike. Økningen av utslipp i perioden 1991 til 2006 i Oslo var på rundt 10 prosent (se figur 1), og utslippet per innbygger har holdt seg stabil i Oslo i samme perioden. Hoveddrivkrefter for økte utslipp i Oslo er således befolkningsvekst og økonomisk vekst. Videre har størstedelen av økt stasjonær energiforbruk blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor mindre. 5,0 Mill. tonn CO 2 -ekv. per år 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Veitrafikk Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Stasjonær forbrenning Prosessutslipp industri, avfallsdeponier og landbruk 0,5 0,0 1991199520002005 2006 1991 199520002005 2006 1991 1995 200020052006 1991 1995 2000 20052006 Oslo Buskerud Akershus Oslo Regionen Figur 1 Utslipp fordel på hovedkilder i Osloregionen, 1991, 1995,2000, 2005, 2006, Kilde: Civitas 2008 Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltak samlet kan gi en utslippsreduksjon på ca 50 prosent. Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. Det foreslås en betydelig styrking av virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd. Med atferdsendring menes f.eks. å velge alternative reisemidler og avstå fra en del bilreiser, å redusere forbruksnivået ved å velge mindre boligareal per person og lavere innetemperatur om natten m.m. 17

3.1 Sterke drivkrefter for vekst i klimagassutslippene i Osloregionen Utslippsutviklingen fra 1991 til 2006 er grunnlaget for en trendframskrivning til 2030. Forlenges dagens trend gir det en samlet utslippsvekst på ca 40 prosent fram til 2030, se figur 2. 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Utslippsutvikling i Osloregionen fra 1991 til 2006, Trendframskrivning fra 2006 til 2030 Indeks 1 = 1991 1,47 1,36 1,16 0,93 0,84 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2,22 1,93 1,41 0,81 0,59 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Trendframskrivning Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk Figur 2: Klimagassutslipp i Osloregionen, historisk utvikling fra 1991 til 2006, og trendframskrivning fra 2006 til 2030. Kildefordelt indeks. Kilder: SSB (historisk og demografisk framskrivning) og Civitas (framskrivning). En faktor som kan dempe utslippsveksten er en sterk økning i energiprisene og lavere vekst i internasjonal økonomi. Det er stor usikkerhet i disse faktorene, og i lys av en ny internasjonal klimaavtale og et omfattende internasjonalt CO 2 -kvotemarked, er det ikke usannsynlig at utslippsveksten (trenden) i noen grad vil dempes i forhold til det som er observert de siste 20-30 årene. 3.1.1 Befolkningsvekst bidrar til utslippsvekst Osloregionen har hatt og vil fortsatt oppleve en sterkere befolkningsvekst enn landet forøvrig. Flyttestrømmene har de siste 10-årene gått fra distriktene og inn mot det sentrale Østlandet, se figur 3. 18

Figur 3: Netto flyttestrømmer mellom landsdelene i 2006. Kilde: SSB. Fram til 2030 (fra 1991) viser Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivning (middelalternativet) en nasjonal vekst på ca 40 prosent. I Osloregionen angis veksten samlet til mer enn 60 prosent. SSB angir størst vekst for Akershus og Oslo, mens Buskerud ligger om lag på landsgjennomsnittet, se figur 4. Befolkningsutvikling i Osloregionen 1,70 1,65 1,60 Historisk Framskrevet Indeks 1991 = 1 1,55 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 Oslo Akershus Buskerud Osloregionen 1,15 1,10 1,05 1,00 Kilde: SSB, 2008. Alternativ MMMM Figur 4: Mulig befolkningsutvikling i Osloregionen 1991-2030, framskrivningen viser SSB-alternativet: middels nasjonal vekst. Kilde: SSB. 3.1.2 Næringsutvikling gir press på arealer og økt transportomfang Selv om vi i løpet av 2008 har fått et globalt, markedsmessig tilbakeslag som det vil ta tid å komme over, forventer Statistisk sentralbyrå (SSB) en betydelig økonomisk vekst. Osloregionen er en motor for næringsutvikling, godshåndtering og transporttjenester i Norge. 19

Veksten vil ifølge SSB derfor være sterkere i denne regionen enn landet for øvrig. Dette er også konklusjoner fra en rekke lokale og regionale næringsanalyser. I regionen antas befolkningsveksten i hovedsak å komme i eksisterende urbane områder. Sterkest prosentvis vekst ventes i transport- og serviceknutepunkter i de Akershuskommunene som ligger nærmest Oslo (jf Oslopakke 3 og Akershus fylkesplan). I Oslo ventes mer enn 90 prosent av nye boliger å komme i byens fortettingsområder (jf Oslos kommuneplan). Også i Buskerud ventes veksten å komme i by- og tettstedene langs aksen Kongsberg- Drammen-Lier (Buskerud-byen). Næringsutviklingen ventes å følge de samme mønstrene. For transport synes en sterkere utvikling ved og i knutepunkter å være sannsynlig. Samlet bygger dette opp under eksisterende infrastruktur både for energiforsyning, vannforsyning og de kollektive transportsystemene. Infrastrukturen vil dermed bli utnyttet mer effektivt, og selv med en vekst i de totale utslippene i regionen, vil utslippsveksten per innbygger dempes, jf utviklingen 1991-2006, og regionens nasjonale bidrag til utslippsreduksjon vil øke. 3.2 Status for utvikling av klimagassutslippene i Oslo og i Osloregionen 3.2.1 Klimagassene fra veitrafikk øker mest Utslippene av klimagasser i Oslo har i perioden 1991 til 2006 med rundt 10 prosent. Veitrafikk og annen transport øker mest, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Se figur1 for fordeling mellom fylkene. Det er kun utslippene som skjer innenfor fylkenes administrative grenser som er medregnet. Utslipp som følge av vare- og tjenesteproduksjon utenfor regionen er ikke inkludert. 1,6 Utslippsutvikling fra 1991 til 2006, kildefordelt indeks 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1,47 1,36 1,16 0,93 0,84 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Utslipp før tiltak Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk 0,7 Figur 6 Utslippsutvikling, kildefordelt indeks 1991=1, for Osloregionen. Kilde: SSB 2008. 20