PRESENTASJON AV UTBYGGINGSPLANENE og mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn SIRAGRUNNEN VINDPARK



Like dokumenter
NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018

SIRAGRUNNEN VINDPARK. Sokndal og Flekkefjord kommuner. Konsekvensutredning for friluftsliv og reiseliv.

Kjølberget vindkraftverk

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

DALBYGDA VINDKRAFTVERK.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/ Nesset kommunestyre 39/

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Miljøundersøkelser i forbindelse med forhåndsmeldinger og konsesjonssøknader av vindkraftprosjekter

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: Ref: NVE

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

Fruknuten vindkraftverk Forhåndsmelding

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

Skyggekast fra vindkraftverk. Veileder for beregning av skyggekast og presentasjon av NVEs forvaltningspraksis

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Svåheia vindkraftanlegg

Båtsfjordfjellet vindpark. Olje & Energi

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring /14 Kommunestyret

Fysiske inngrep i kystsonen

Svarthammaren og Pållifjellet vindpark

Guleslettene vindkraftverk sett fra Florø. guleslettene Vindkraftverk

Oksbåsheia vindpark. Brosjyre Juli 2006

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Saksnr : Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Informasjon fra Statnett

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

N OV EM BER 2012 REVIDERT SIRAGRUNNEN VINDPARK. Sokndal og Flekkefjord kommuner. Konsekvensutredning Samfunnsmessige virkninger.

Næringslivets klimaerklæring

Havsul IV, Eide og Averøy kommuner

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen Administrerende direktør, Tore Engevik

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Selskaps- og prosjektpresentasjon. Grunneiere Grimstad og Lillesand kommune 15 og 16. juni 2011

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Prosjekt Rjukan Oppgradering Hydro Energi

Vindkraft nasjonale interesser regionale planer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept krever følgende utredninger:

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Konsekvensutredninger (KU)

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

OM PLANLEGGINGSARBEIDET FOR KVITVOLA/ GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 3 KVITVOLA/GRÅHØGDA VINDKRAFTVERK 4. Hvorfor et vindkraftverk her? 4

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

Erfaringer og utfordringer med vindkraftutbygging

Davvi vindpark, Lebesby/Tana

Støyforurensing fra Siragrunnen vindkraftverk

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339

Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO. Vår dato: Vår ref.: , , ,

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Vindkraftutbygging. Erfaringer/utfordringer og betydning for kommune og næringsliv. Smøla kommune

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

STATNETT SF Tileggsutredning for lokalisering av ny Sykkylven transformatorstasjon

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Hamnefjell vindkraftverk

Perspektiver på vindkraftutbygging i Norge sett fra en utbyggers side. Lise Toll 28. februar 2014

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet /09 Kommunestyret

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Anleggskonsesion. Nord-Norsk Vindkraft AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Anleggskonsesjon. Norsk Miljøkraft Tromsø AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:

Vindkraft. Utredningsprosjekt om lokale og regionale ringvirkninger av vindkraft

Representantforslag. S ( ) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Hydro søker med dette om forenklet konsesjonsbehandling for tiltaket Testspark på Hamnefjell vest for Båtsfjord.

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Siragrunnen vindpark Oppdatert konsekvensutredning på tema naturmiljø etter trekktellinger i

Soneforvaltning som verktøy

VEDLEGG VEDLEGGSOVERSIKT. 1. Utredningsprogram. 2. Felles kart. 3. Støy. 4. Skyggekast

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta

Konsesjonsbehandling og nasjonal ramme for. vindkraft. Anne Maren Aabøe/Jørgen Kocbach Bølling. 14. august 2019

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: T00 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: HØRING - TILLEGGSSØKNAD 420 KV-LEDNING

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

Vindkraft som grunnlag for lokal næringsutvikling i Smøla kommune! Smøla kommune

SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei

Møte med kommunestyret i Evje og Hornnes kommune Prosjekt Honna vindkraftverk 28. februar 2019

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

Transkript:

PRESENTASJON AV UTBYGGINGSPLANENE og mulige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn 2009 APRIL SIRAGRUNNEN VINDPARK

INNHOLD Forord.......................................2 Presentasjon av tiltakshaver..................... 3 Bakgrunn for søknaden.........................3 Om utbyggingsplanene.........................3 Begrunnelse for lokaliseringen...................5 Mulige konsekvenser...........................5 Mulige avbøtende tiltak.......................15 Konsekvenser etter avbøtende tiltak.............16 Mulige oppfølgende undersøkelser..............17 Mer informasjon............................. 19 Ren kraft fra sørvest FORORD Siragrunnen Vindpark AS har søkt om konsesjon for å bygge og drive et vindkraftverk på Siragrunnen i kommunene Sokndal (Rogaland) og Flekkefjord (Vest-Agder). Denne brosjyren presenterer utbyggingsplanene, og gir samtidig et kortfattet resymè av konsekvensutredningene. Både konsesjonssøknaden og de ulike fagrapportene som er utarbeidet i forbindelse med konsekvensutredningen er tilgjengelig på www.nve.no\vindkraft og www.siragrunnen.no. Høringsuttalelser skal sendes til NVE. Vi vil rette en takk til Sokndal og Flekkefjord kommuner, samt øvrige instanser, organisasjoner og privatpersoner som har bidratt med informasjon til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen for Siragrunnen Vindpark. Oslo, april 2009 for Siragrunnen Vindpark AS Emil Thorkildsen Styreleder Harald Dirdal Daglig leder 2

PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER Siragrunnen Vindpark AS ble stiftet som prosjektselskap for utviklingen av dette vindkraftverket. Bak Siragrunnen Vindpark AS står personer med mange års erfaring fra oppbygging av vindkraftprosjekter i Norge, bl.a. gjennom tidligere deltakelse i utviklingen av Havøygavlen Vindkraftanlegg i Finnmark (40 MW) som ble satt i drift i 2002 og Kvitfjell Vindkraftanlegg i Tromsø (200 MW) som fikk konsesjon i 2000, men som foreløpig ikke er bygget. Initiativtakerne har også en sentral rolle i utviklingen av Andmyran Vindpark (160 MW) på Andøya gjennom selskapet NOR Vind AS som fikk konsesjon av NVE i 2006. I tillegg står de bak konsesjonssøknadene for Havsul I, II og IV på Mørekysten, der Havsul I ble innvilget konsesjon i juni 2008. Siragrunnen Vindpark AS vil senere bli styrket på eiersiden med en eller flere industrielle aktører, som vil ha finansiell evne til å gjennomføre selve utbyggingen. BAKGRUNN FOR SØKNADEN Syv av de siste 11 årene har produksjonen av elektrisk kraft i Norge vært lavere enn forbruket. Kraftunderskuddet har vært dekket gjennom import fra utlandet. Det er en målsetning å redusere dette underskuddet gjennom utbygging av fornybare energikilder i Norge. Vindkraft har derfor blitt et satsningsområde i senere tid, noe som blant annet kommer tydelig frem gjennom St. meld. 29 (1998-99) Om energipolitikken, der det skisseres en målsetning om å bygge ut 3 TWh innen 2010. Bakgrunnen for satsingen på vindkraft er som nevnt behovet for økt produksjonskapasitet. I tillegg er det et politisk ønske å legge om energiproduksjonen til å omfatte bruk av flere fornybare energiformer enn vannkraft. Det er i dag bred politisk enighet om at epoken med store vannkraftutbygginger i Norge er over. Vindkraft er produksjon av elektrisitet basert på en fornybar energikilde vind og har derfor ingen utslipp av klimagasser. Økt fokus på å redusere utslipp av klimagasser, sammen med Norges forpliktelser i henhold til Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen, gjør at økt vindkraftproduksjon er ønskelig. OM UTBYGGINGS- PLANENE Det planlagte vindkraftverket på Siragrunnen er lokalisert offshore utenfor Åna-Sira og Jøssingfjorden, på grensa mellom Sokndal kommune i Rogaland og Flekkefjord kommune i Vest-Agder (se Figur 1). Vindparkens areal er på ca. 40,5 km 2, og hele vindparkarealet består av grunne sjøområder med dybder i intervallet 10-40 meter. Det er ingen holmer eller skjær innenfor planområdet. Planområdet ligger ca. 4,8 km sør for Sogndalstrand, 1,3 km sørvest for utløpet av Ånafjorden og 8,2 km vest for Kirkehamn på Hidra. Ytre del av vindparken ligger ca 6,5 km utenfor kysten. Vindparken vil bli koblet inn på eksisterende transformatorstasjon i Åna-Sira. Det er skissert to mulige løsninger for nettilknytningen; Det ene alternativet består av sjøkabel inn til Sanden og deretter 132 kv kraftlinje på nordsida av fjorden, mens det andre består av sjøkabel helt inn til Åna-Sira og deretter jordkabel langs eksisterende vei. Med en total installert effekt på 200 MW, og en forventet årlig, netto produksjon på nærmere 670 GWh (tilsvarer årsforbruket hos ca 33 500 hustander), vil dette bli en av Norges største vindparker. Utbyggingen er kostnadsregnet til ca. 3,73 milliarder kroner. Etter endt levetid vil vindparken bli demontert og fjernet i sin helhet (både kabler, kraftlinjer, fundamenter og tårn). 3

FIGUR 1. OVERSIKT OVER UTBYGGINGSPLANENE. MULIGE ANLEGGSBASER ER ANGITT MED BLÅ SIRKEL, MENS MULIG LOKALISERING AV DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDS-ORGANISASJONEN ER ANGITT MED RØD SIRKEL. Inngrepene som skjer i forbindelse med utbyggingen er med andre ord reversible. regionen fordelt over en byggetid på ca. 2 år. Til kontinuerlig drift og vedlikehold er det anslått et behov for nærmere 15 årsverk. Driftsteamet vil trenge en drifts- og vedlikeholdsbase. Det er foreløpig tre alternativer: Rekefjord Stone sitt anlegg, Titanias anlegg ved Helleren i Jøssingfjorden (begge i Sokndal) eller ved Sira-Kvina kraftstasjon sitt anlegg i Åna-Sira (Flekkefjord). Utbyggingen vil medføre stor aktivitet i anleggs- og driftsfasen, og vil gi betydelige inntektsmuligheter for lokalt og regionalt næringsliv. De norske leveransene er anslått til å kunne bli rundt 27 % av de totale kostnadene, og vil da beløpe seg til i underkant av 1 milliard kroner. Dette kan generere i underkant av 700 årsverk. Av de norske leveransene er det anslått at ca. 1/3, dvs. rundt 325 mill. kr, kan leveres av lokalt og regionalt næringsliv. Dette tilsvarer i underkant av 230 årsverk i Figur 2 og Tabell 1 og 2 viser utbyggingsalternativene for vindparken og nettilknytningen. TABELL 1. UTBYGGINGSLØSNING FOR VINDPARKEN. Alternativ Type turbin Antall turbiner Navhøyde Rotordiameter Alternativ V1 Alternativ V2 Alternativ V3 5 MW 3 MW 8 MW 40 67 25 90 m 80 m Ca. 140 m 126 m 90 m Ca. 150 m TABELL 2. UTBYGGINGSLØSNING FOR NETTILKNYTNINGEN. 4 Alternativ Beskrivelse Alternativ N1 132 kv sjøkabel inn til Sanden, deretter 132 kv luftlinje på nordsida av fjorden og frem til eksisterende transformatorstasjon i Åna-Sira. Alternativ N2 132 kv sjøkabel helt inn til Åna-Sira, deretter 132 kv jordkabel frem til transformatorstasjonen.

FIGUR 2. OVERSIKT OVER DE ULIKE UTBYGGINGSALTERNATIVENE. BEGRUNNELSE FOR LOKALISERINGEN Fra utbyggers side er lokaliseringen av Siragrunnen Vindpark basert på en totalvurdering der følgende faktorer har vært vurdert som viktige: Svært gode vindforhold Stor etterspørsel etter fornybar energi både nasjonalt og internasjonalt Det er kort vei fra Siragrunnen og inn til eksisterende linjenett. Avhengig av hvor mange vindkraftprosjekter i regionen som får konsesjon, kan det være tilstrekkelig innmatingskapasitet på nettet. Gunstige sjødybder og grunnforhold God avstand til bebyggelse Ingen verneområder innenfor planområdet Begrensede friluftsinteresser sammenlignet med onshore lokaliteter God infrastruktur (havner o.l.) i regionen En utbygging gir økt lokal verdiskaping og store muligheter eksisterende og ny næringsvirksomhet Basert på disse kriteriene er Siragrunnen Vindpark AS av den oppfatning at Siragrunnen er svært godt egnet til produksjon av vindkraft MULIGE KONSEKVENSER Landskap Landskapet i området er preget av den store åpne havflaten, det nakne, småkuperte anortosittlandskapet, mindre områder med skjærgård som mellom Nesvåg og Sogndalsstranda samt Hidra, til det flatere Lista-landet. Kystlinjen er bratt og steil og vendt mot storhavet. Kystlinjen danner en bratt vegg i nordøst, samtidig som den gir en klar retning i landskapet. Innlandet har der imot fjell, heier og daler i et uoversiktelig mønster. Noen få fjorder stikker inn fra havet som Rekefjorden, Jøssingfjorden og Ånafjorden. Den værharde kystlinjen har lite vegetasjon, mens fjordene, daler og områder som ligger i le har et noe frodigere preg. Både havlandskapet, kystlandskapet og skjærgårdslandskapet vil bli påvirket av tiltaket. Fra disse områdene vil vindparken oppleves som visuelt dominerende. Dette gjelder spesielt fra kystlandskapet mellom Jøssingfjorden og Berefjorden, der vindparken ligger nærmest land. For disse områdene vil vindparken vende breisiden til og oppta store deler av synsfeltet. Fra lengre avstander vil ikke vindparken dominere landskapsbildet, selv om den kan sees i perioder med god sikt. Fjordlandskapet og fjell-, hei- og dallandskapet har flere områder som ligger godt skjermet eller vendt bort fra vindparken, og konsekvensene for denne landskapstypen er liten. 5

FIGUR 3. FOTOMONTASJE AV SIRAGRUNNEN VINDPARK, SETT FRA SOGNDALSTRAND. FIGUR 4. FOTOMONTASJE AV SIRAGRUNNEN VINDPARK, SETT FRA JØSSINGFJORDEN. Generelt kan en si at en vindpark med store vindmøller gir mest negativ konsekvens i ytterkant av influenssonen ved at de ruver mer og er synlige over større avstand. Men ved bruk av mindre vindmøller må antallet og tettheten økes, rotorbevegelsen blir hurtigere og er mer forstyrrende på landskapsbildet. For områder i indre del av influenssonen gir mindre vindmøller større negative konsekvenser for landskapsbildet. Hoved alternativet (V1) vurderes å ha middels negativ konsekvens for landskapet. 6 De topografiske forholdene rundt Åna-Sira (svært småkupert) gjør at kraftlinjen vil bli relativt lite synlig i landskapet. Alternativ N1 (kraftlinje) vurderes derfor å ha middels til liten negativ konsekvens for landskapsbildet rundt Åna-Sira. Alternativ N2 (sjø-/jordkabel) vurderes å ha ubetydelig/ingen konsekvens. Siden vindparken har en begrenset levetid og vil bli demontert ved konsesjonstidens utløp, kan de visuelle konsekvensene regnes som reversible.

FIGUR 5. FOTOMONTASJE AV SIRAGRUNNEN VINDPARK, SETT FRA NESVÅG. Kulturminner og kulturmiljø I det aktuelle området finnes en rekke kulturminner av nasjonal, regional og lokal verdi. Blant særlig interessante kulturminner finnes kulturmiljø med stor tidsdybde på Lista og Hidra og freda kulturmiljø i Sogndalstrand, samt en rekke automatisk fredede kulturminner og eldre fiskevær. Kulturminnene er et spennende aspekt i forhold til turisme og reiseliv i regionen. Når det gjelder kraftlinjetraseen så ligger den i et brattlendt og småkupert hei-/fjellområde uten særlig bebyggelse (unntaket er området Mol Sanden), og det finnes enkelte nyere tids kulturminner i form av tufter og andre spor etter menneskelig virksomhet langs traseen. For kulturminner på land vil konsekvensene av vindparken dreie seg om visuell påvirkning, og da spesielt i driftsfasen. Den visuelle påvirkningen på kystkulturmiljøet vil være forholdsvis stor. Når det gjelder kraftlinjetraseen så er konfliktpotensialet i forhold til kulturminner vurdert som lavt. På nåværende tidspunkt er det ikke kjent at en utbygging av vindmøller vil berøre marine kulturminner rent fysisk, men dette vil bli avklart på et senere tidspunkt gjennom såkalte 9-undersøkelser. Eventuelle konflikter i forhold til marine kulturminner kan sannsynligvis reduseres eller elimineres ved hjelp av plantilpasninger (flytting av vindturbiner og sjøkabler). Biologisk mangfold og verneinteresser Siragrunnen er et stort gruntvannsområde utenfor kysten av Sokndal og Flekkefjord uten oppstikkende øyer eller skjær. Selve grunnen har små kvaliteter som sjøfuglområde, men benyttes som næringsområde for sjøfuglkoloniene på bl.a. Foksteinane. I tillegg passerer store mengder fugl denne kyststrekningen på vår- og høsttrekket. Konsekvensene i anleggsperioden forventes å bli små, da de vanligste sjøfuglene i utredningsområdet er arter som tiltrekkes av økt skipstrafikk. Området vil imidlertid bli mindre attraktivt for næringssøkende toppskarv i denne perioden. Bygging av kraftlinje vil medføre forstyrrelse for bl.a. bestandene av hjort og hønsefugler i området. De potensielt sett mest negative konsekvensene for det biologiske mangfoldet er knyttet til kollisjonsrisiko for fugl som trekker over åpent hav langs denne delen av Norskekysten, og spesielt arter som trekker i dårlig lys eller på natta. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til omfanget av trekket gjennom selve vindparken. Planområdets betydning som næringssøksområde for sjøfugl som hekker på Foksteinane vil bli noe forringet, men pga at området er av størst betydning for arter som kan benytte fundamentene som sitteplasser (stormåker og toppskarv), vil de negative effektene bli små. 7

FIGUR 6. VIKTIGE VILTOMRÅDER (PRIMÆRT FOR FUGL). Overføringslinja (alt. N1) vil berøre viktige lokaliteter med naturbeitemark og kystlynghei, men påvirkningen blir liten pga et svært beskjedent arealbeslag (de fleste stedene vil mastene bli fundamentert på bart fjell). Linja vil i tillegg innebære en kollisjonsrisiko for lokalt hekkende rovfugl, sjøfugl/vannfugl og hønsefugl, samt trekkende rovfugl. Omfanget av dette trekket i det aktuelle området er også usikkert. Alternativet med kabel (N2) vurderes som svært lite konfliktfylt i forhold til biologisk mangfold. Det bør gjennomføres en oppfølgende studie av fugletrekket i området, slik at man kan vurdere om det er fornuftig å dreie vindparken noe slik at rekkene går parallelt med trekkretningen. Marinbiologi Dybden på Siragrunnen varierer mellom 10 og 40 m, og bunnen er dominert av stein, grus og sand. Siragrunnen ligger i et område som blir påvirket både av kyststrømmen langs Skagerrak og innstrømmingen av Atlanterhavsvann fra den nordlige Nordsjøen. Kombinasjonen av de to hovedkomponentene i strømmen og landkonturen, samt bunntopografien ved Siragrunnen gjør at det dannes et retensjonsområde. Slike retensjonsområder gir gode nærings- og gyteforhold for flere arter av fisk. Siragrunnen er leveområde for en rekke kommersielt viktige arter, og inngår også i det generelle utbredelsesområdet til flere rødlisteartede sjøpattedyr (men 8 disse påtreffes sjelden her). Områdets verdi for Nordsjøtorsk er vurdert som liten, mens verdien for arter som makrell, sei, hyse og sild er tilsvarende eller noe større. Når det gjeld hummer, regnes Siragrunnen som et av de viktigste områdene i regionen. Det er ikke registrert noen kaste- eller hårfellingsplasser for sel i området nært opp til det planlagte vindkraftverket. Forhøyet aktivitet gjennom anleggsfasen vil erfaringsmessig skremme bort fisk og sjøpattedyr, men etter anleggsfasen er over vil de komme tilbake. For fisk og sjøpattedyr vurderes virkningen av anleggsfasen som liten negativ. Etter installasjon vil fundamentene gradvis dekkes av marine organismer. Fundamentene vil fungere som nytt hardbunnshabitat i det som nå er et pelagisk habitat. Begroingen vurderes å ha en middels positiv virkning for marint liv. Virkningen avtar med en reduksjon i antall turbiner, men er positiv for alle alternativene. Fundamentene vil fungere som kunstige rev. Fisk vil kunne finne mat og skjul inne blant påvekstorganismene. Denne virkningen vurderes som moderat positiv. Lydbilde som vindkraftverket genererer vil ikke være av en størrelsesorden som skader eller har skremme-effekt på marint liv. I hvilken grad denne lyden kan påvirke kommunikasjon mellom marine organismer er ikke klart. For sjøpattedyr forventes ingen virkning utover dette knyttet til driften av vindkraftverket.

FIGUR 7. BEREGNET STØYNIVÅ (LDEN). Utenlandske studier tilsier også at det ikke er grunn til å forvente noen negative effekter av elektromagnetiske felt rundt 33 /132 kv sjøkablene. I driftsfasen vurderes den positive effekten av å tilføre området en ny type habitat som noe større enn eventuelle negative effekter på fisk og sjøpattedyr. Støy I anleggsfasen vil skipstrafikk og montering av vindturbiner foregå i stor avstand til nærmeste boligområde, og ikke medføre støybelastninger av betydning for omrdene på land. Det er utarbeidet støykotekart for vindparken, og resultatene viser at for hovedalternativet (V1) vil ingen boliger bli eksponert for støynivåer over SFTs anbefalte grenseverdier (45 db for boliger i vindskygge og 50 db for boliger utenfor vindskygge). Boligene/fritidsbebyggelsen ved Mol og Sanden ligger utenfor vindskygge, og grenseverdien er da 50 db. Lydnivået ved disse boligene er beregnet til Lden = 45-46 db. I forhold til anbefalt grenseverdi for friluftsområder (såkalte stille områder) vil det være noen områder på land og båtufartsområder til sjøs som vil bli noe berørt av utbyggingen. Det er verdt å legge merke til at inne på land vil støy fra vindturbinene bli maskert av vindsus og naturlige lyder fra naturen når vindstyrken overstiger ca. 8 m/s. Dette inntreffer i snitt for 117 dager av året i dette området. I tillegg vil støy fra bølger som bryter mot grunner og land bidra til å øke den naturlige bakgrunnsstøyen i området. Når det gjelder monteringen av kraftlinje eller jordkabel, vil dette kunne gi noe støy i kortere tidsrom. Det er ikke foretatt egne støyberegninger for dette. Monteringen av kraftlinjene vil skje med helikopter. Dette vil gi relativt høye lydnivåer men de vil forekomme over en relativt kort periode. Når kraftlinjene skal monteres i nærheten av bebyggelse vil beboere kunne oppleve dette som plagsomt. Det vil ikke oppstå støy fra overføringslinjene i driftsfasen. Forurensning, avfall og utslipp av klimagasser I anleggsfasen er forurensningsfaren primært knyttet til bruken av tilsetningsstoffer i betongen, påsprøytet membran for herding etter endt støpeprosess, samt overflatebehandlingen av forskalingen og av den ferdigstøpte betongen. Bruken av kjemikalier vil i hovedsak skje under kontrollerte forhold på produksjonsstedet. Undersøkelser fra utenlandske vindparker tilsier at faren for forurensninger i anleggsfasen er liten. 9

FIGUR 8. BEREGNET ANTALL SKYGGETIMER. Det er også liten risiko for forurensing av det marine miljøet i driftsfasen. Vedlikehold av turbinene forbruker svært små mengder av olje og kjemikalier, og på transformatorene vil det bli montert oljeoppsamlingskum for sikker håndtering av olje. Transporten av olje til/fra turbiner og transformatorstasjoner vil kun skje i perioder med rolig sjø, noe som reduserer faren for uhellsutslipp. På grunn av områdets beskaffenhet regnes det som svært usannsynlig at eventuelle lekkasjer eller spill av olje eller andre kjemikalier fra turbinene vil ha noe mer en svært lokal skadelig effekt på det marine miljøet. De store bølgene og sterke havstrømmene som erfares i vindparkområdet vil alle bidra til en rask fortynning av et eventuelt kjemikalie- eller oljespill. For å redusere konsekvensene av avfall som genereres i anleggs- og driftsfasen bør det utarbeides en enkel avfallsplan som legger til rette for forsvarlig og sikker avfallshåndtering. De enkelte avfallstyper sorteres, slik at ressursene utnyttes og behandlingskostnadene reduseres. I forbindelse med bygging av ulike kraftanlegg vil det være CO 2 -utslipp i forbindelse med bygging, drift, vedlikehold og destruering. De siste årene er det gjort en rekke livsløp miljøanalyser (LCA - Life Cycle Analysis) av ulike former for kraftproduksjon. Vindkraft er miljøvennlig sammenlignet med ikke-fornybare energikilder, og kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. En dansk undersøkelse fra slutten av 90-tallet konkluderte med at energien som forbrukes ved fremstilling og montering drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin tilsvarer energien den produserer i løpet av tre måneder, og at turbinen i løpet av en levetid på ca. 20 år vil levere 80 ganger den energien som er gått med til produksjonen av turbinen. Svenske utredninger indikerer at energiforbruket til produksjon, transport, montering, etablering av infrastruktur, drift-/vedlikehold og nedriving vil være ca. 1 % av turbinens samlede livsløpsproduksjon. Årlig middelproduksjon ved Siragrunnen er beregnet til ca. 670 GWh. Dersom man forutsetter at denne produksjonen erstatter import av kullkraft fra kontinentet, så vil byggingen av Siragrunnen Vindpark medføre en årlig reduksjon i utslippene av CO 2 på ca. 600 000 tonn. Hvis Siragrunnen erstatter import av kraft fra gasskraftverk, vil reduksjonen bli på ca 300 000 tonn. Skyggekast og refleksblink Skyggekast oppstår når rotoren på vindturbinen står mellom observatøren og solen. Rotoren vil i slike tilfeller sveipe foran solen, noe som medfører at en bevegelig skygge projiseres mot betraktningsstedet. Beregninger viser at ingen boligområder blir berørt av skyggekast fra vindturbinene (se Figur 8). Skyggekast vil selvsagt være merkbart for de som ferdes ute i vindparken, men dette vurderes ikke som noe stort problem. Overflaten av rotobladene kan antirefleksbehandles ved en prosedyre som gir et lavt glanstall, men normalt vil man oppleve en halvering av refleksvirkningen i 10

løpet av vindkraftverkets første driftsår som følge av at rotorbladenes overflate mattes. I dette området er det ingen nærliggende boliger eller fritidsboliger, så eventuelle problemer knyttet til refleksblink forventes å bli svært små. Iskast fra vindturbinene I enkelte områder vil kombinasjonen lav temperatur, høy luftfuktighet og sterk vind kunne medføre isdannelse på vindturbinens rotor. En slik isdannelse er generelt uønsket fordi den medfører lavere energiproduksjon og økt risiko med tanke på ferdsel. Basert på data fra Meteorologisk institutt kan det konkluderes med at iskast er en lite relevant problemstilling i dette området. Dersom ising mot formodning skulle oppstå i perioder med u- normalt lave temperaturer, er faren for uhell og personskader liten pga at området ligger ute til havs og er lite brukt som utfartsområde på vinterstid (med unntak av noe næringsfiske). Bunn-, strømnings- og sedimentasjonsforhold Erfaringer fra utenlandske offshore vindparker og modellering av strømningsforhold rundt vindmøller tilsier at effekten av en utbygging vil være svært lokal. Endrede strømningsforhold rundt selve fundamentet vil kunne endre erosjons- og sedimentasjonsforholdene, men effekten vil ikke være merkbar lenger ut enn ca 20 m fra fundamentet. På de stedene der fundamentene er plassert på løsbunn, vil erosjonsbeskyttelse i form av stein hindre erosjon. På steder med fast fjell vil problemer knyttet til endrede erosjons- og sedimentasjonsforhold være lite relevant. Friluftsliv og reiseliv Selve Siragrunnen brukes en del til fritidsfiske, men områdets beskaffenhet (værutsatt) gjør at bruken begrenser seg til perioder med pent vær og lite vind. Det er ikke noen aktivitet knyttet til dykking eller andre vannbaserte aktiviteter (havrafting, kiting, surfing o.l.) innenfor planområdet på Siragrunnen, og områdets potensial for denne typen bruk vurderes som lite. Det er flere lokalt og regionalt viktige friluftsområder (på land) i nærområdet til vindparken, bl.a. Hidraheia og heiområdet mellom Sogndalsstrand og Jøssingfjorden. Friluftsområdene på land vil i første rekke berøres rent visuelt. Støy og skyggekast vil unntaksvis være merkbart. Når det gjelder reiseliv, så er det i første rekke Sogndalstrand, Jøssingfjorden og Hidra som vurderes som viktige områder. I tillegg har områder som Åna- Sira, Nesvåg, Rekefjord og Blåfjelldalen kvaliteter som trekker en del turister. Reiselivet i Sokndal (Region Dalane) er relativt lite utviklet sammenlignet med Flekkefjord (Region Lister), og det er få naturbaserte aktivitetstilbud i denne kommunen (med unntak av bl.a. havrafting som drives fra Sogndalstrand). De viktigste markedene består av nordmenn og tyskere, og statistikken viser at det har vært en jevnt, god stigning i antall turister og overnattingsdøgn i de to regionene. Omsetningen innen reiselivet ligger likevel noe under landsgjennomsnittet (målt i kr/innbygger). Spørreundersøkelsen fra Atlanterhavsvegen 2005, samt erfaringer fra utenlandske vindparker, Smøla Vindpark (Smøla) og Havøygavlen vindpark (Måsøy) tilsier at den kortsiktige effekten på reiselivet i området blir relativt liten. "Sightseeing-effekten" som følge av at vindparken representerer noe nytt og spennende kan endatil føre til økt tilstrømning de første årene etter utbygging (jfr. Smøla). De langsiktige konsekvensene for reiselivet i Sokndal og Flekkefjord kommuner, og langs kysten for øvrig, er mer usikre. De vil sannsynligvis avhenge av bl.a.: Hvor mange vindkraftkonsesjoner myndighetene tildeler i årene som kommer (langs hele kysten), eller sagt på en annen måte: Hvor store de kumulative effektene på landskapet blir. I hvilken grad reiselivsbedriftene i området klarer å tilpasse seg de endringene som en eventuell utbygging medfører. Ut fra erfaringer fra vindparker i Norge (bl.a. Smøla) og utlandet (bl.a. Horns Rev og Kentish Flats), er det ingen tvil om at en utbygging ikke bare innebærer problemer for reiselivet, men også muligheter. Hvordan folks holdninger til vindkraft endrer seg over tid, både blant nordmenn og utlendinger. I en tid der effektene av global oppvarming blir stadig mer synlige, er det trolig at synet på fornybare energikilder som vind- og vannkraft vil bli enda mer positivt enn det er i dag. En rekke undersøkelser tilsier at positive holdninger til vindkraft som energikilde gir større aksept for konsekvensene som en utbygging medfører. Dette kan igjen bidra til å redusere effektene på reiselivet. Jfr. det første punktet så er det er med andre ord mye som tilsier at det er myndighetene som vil ha det avgjørende ordet med tanke på de langsiktige konsekvensene for reiselivet langs kysten. FIGUR 8. MODELLERING AV STRØMNINGS- OG EROSJONSFORHOLD RUNDT FUNDAMENTER AV TYPEN MONOPEL. EFFEKTEN ER SVÆRT LOKAL. 11

FIGUR 10. JORD- OG SKOGAREALER LANGS 132 KV TRASÈEN. Fiskeri og havbruk Siragrunnen er en av få kystnære fiskebanker på SørVestlandet og har lange tradisjoner for fiske etter en rekke arter. Blant de kommersielt viktigste artene er torsk, hyse, sei og hummer. Området blir benyttet gjennom hele året av kystfiskere fra både Rogaland og VestAgder, men avhengig av sesongen blir området også benyttet av fiskere fra Hordaland og Sogn og Fjordane. I følge Fiskeridirektoratet Region Sør er det anslagsvis 15 til 20 båter som driver med snurrevadfiske på og ved Siragrunnen (en lokal fisker anslår imidlertid tallet til mellom 5 og 10). I tillegg blir det fisket med garn, snøre, not og teiner, samt med reketrål på de dypere områdene rundt Siragrunnen. Ved utformingen av den planlagte vindparken er det lagt vekt på å minimere konsekvensene for de som driver med snurrevadfiske på Siragrunnen. Dette fisket skjer i hovedsak langs skråningene mellom selve Siragrunnen og de dypere havområdene rundt, og etter innspill fra lokale fiskere er enkelte turbinposisjoner flyttet. Vindturbinene kan likevel ha påvirkning på hvordan redskapen håndteres under sette- og hivefasen, og en etablering av vindkraftverket blir derfor vurdert som moderat negativt for denne redskapen. For reketrål og jukse vil ikke vindkraftverket ha noen påvirkning. Line blir i liten grad benyttet på Siragrunnen, og virkningen av vindkraftverket på denne redskapstypen er derfor vurdert som liten. Det blir fisket en del med garn på Siragrunnen, der garnene ofte driver med strømmen 12 langs bunn. Etablering av vindkraftverket vil legge begrensninger på dette fiskeriet. For teinefiske etter hummer vil vindkraftverket ha en liten til moderat virkning i form av beslaglagt areal. Siragrunnen har ingen verdi med tanke på havbruk, og en utbygging av det planlagte vindkraftverket vil derfor ikke medføre noen konsekvenser for denne næringen. Jord-, skog- og utmarksressurser Det aller meste av kraftlinjetraseen mellom Sanden og transformatorstasjonen ved Sireåna består av bart fjell (se Figur 10). Det er svært lite produktivt jord- og skogareal i dette området. I området Mol Løyning er det noe overflatedyrka jord og innmarksbeite, samt noe løvskog langs Molbekken. Lenger NØ krysser traseen et trangt dalføre N for Åna-Sira, her er det også noe løvskog og furuskog på middels bonitet. Jord-, skog- og utmarksressursene i området vurderes totalt sett å ha liten verdi. Konsekvensene av kraftlinja for landbruket i Sokndal er vurdert som ubetydelige både i anleggs- og driftsfasen. Navigasjon, skipstrafikk og redningsoperasjoner til sjøs Siragrunnen er regnet som et ureint og krevende farvann hvor det er svært lite skipsfart. Aktiviteten

begrenses til mindre fiskefartøy, samt noe hobby-/ sportsfiske. Flere fyr og lykter har sektorer for å sikre seilasen innenfor og i nærheten av Siragrunnen. Resultatene fra simuleringer foretatt av Høgskolen i Ålesund tilsier at konstruksjon og drift av vindparken ikke vil få nevneverdig negativ effekt for skipsfart eller navigasjonssystemer, mens ankringsmulighetene i området blir noe dårligere. Det forventes liten effekt på fyr, lykter og andre navigasjonssystemer i området. Båttrafikk knyttet til fritidsfiske og lignende vil heller ikke bli berørt. Det må imidlertid presiseres at man før en eventuell utbygging må gjennomgå en grundig nautisk vurdering og simulering for å sikre optimal merking av anleggene. Etter en slik prosess vil turbinene kunne ha en positiv effekt på sikring av seilasen i de beskrevne ledene. For berging og søk etter personer i sjøen vil helikopter være en viktig ressurs. Søk etter savnede personer og gjenstander i sjøen foregår vanligvis i en høyde på ca. 60-300 m, avhengig av søkstype og sikt. I vindparken vil ca. 200 m være minimum søkshøyde for uhindret operasjon. Dette vil kunne føre til noe dårligere deteksjonssannsynlighet, spesielt i mørke og dårlig vær. Man kan imiderltid søke mellom vindturbinene med søksmønster som går i samme retning som radene av vindturbiner. Fundamentene vil også bli utstyrt med landingsplass for båt og stige, slik at folk i havsnød kan redde seg opp på fundamentet og finne ly inne i tårnet. Inne i tårnet er det en heis som frakter folk fra fundamentet og opp i maskinhuset. Her vil det også være kommunikasjonsutstyr, slik at hjelp kan tilkalles. Redning med helikopter fra selve vindturbinene kan da gjøres ved å låre en line til plattformen på vindturbinens maskinhus (se Figur 11). Øvelser med 330 skvadronen på Smøla Vindpark sommeren 2005, viste at det er fullt mulig å få redningslinen ned på maskinhuset. Dette bekreftes også fra Danmark hvor man rutinemessig setter vedlikeholdspersonell ned på offshore vindturbiner med helikopter. Under alle helikopteroperasjoner forutsettes det at nærliggende vindturbiner svinges i vindretningen og at rotoren stoppes. Når det gjelder tauing av skip innenfor vindparken vil vindturbinene i teorien kunne skape visse begrensninger for operasjonen. I realiteten vil vindturbinene være plassert på små dybder og i ureint farvann, hvor operasjon med større taubåter ikke er tilrådelig. Problemstillingen vurderes derfor ikke som særlig relevant. Mindre fartøy kan tenkes å operere inne i vindparken. Redningsbåter vil i slike tilfelle være mindre, og slepelinen kortere. Under slike omstendigheter er det primært det ureine farvannet som er utfordringen for redningsbåten, og vindturbinene vurderes ikke som noen begrensende faktor. FIGUR 11. BILDET VISER ET EKSEMPEL PÅ REDNINGSOPERASJON FRA HELIKOPTER. VINDTURBINENE ER FJERNSTYRTE, OG ROTOREN STOPPES FØRREDNINGSMANNSKAPET LÅRES NED PÅ PLATTFORMEN PÅ VINDMØLLENS MASKINHUS. FIGUR 12. HØGSKOLEN I ÅLESUND HAR GJENNOMFØRT SIMULERINGER AV EFFEKTEN AV VINDMØLLER PÅ SKIPSFART, NAVIGASJON M.M. 13

Luftfart Vindparken vil bli merket i henhold til gjeldende regelverk. Dette medfører at konsekvensene for luftfarten blir ubetydelig. Dette bekreftes også av luftfartsmyndighetene (Avinor). Samfunnsmessige virkninger Både Sokndal og Flekkefjord har innført eiendomsskatt på industri (7 ), og det er i første rekke på dette området at kommunene vil merke en eventuell utbygging på Siragrunnen. En gjennomføring av prosjektet vil gi de to kommunene en årlig inntekt fra utbygger på henholdsvis 19,3 og 5,6 millioner kroner de første 10 årene av driftsfasen. Inntektene de neste ti årene er beregnet til henholdsvis 11,6 og 3,4 millioner kroner. For Sokndal sin del utgjør dette en økning i skatteinngangen på hele 30% i forhold til 2007-nivå, mens summen utgjør ca. 10% av dagens driftsbudsjett. Virkningen på kommuneøkonomien må således kunne sies å være betydelig. For Flekkefjord vil økningen i skatteinngangen bli på 3,3 %. I tillegg vil en utbygging skape mye aktivitet i regionen med store lokale leveranser av varer og tjenester i anleggsfasen, samt gi nærmere 15 nye årsverk i de berørte kommunene i driftsfasen. De økonomiske virkningene på fiskerinæringen forventes å bli relativt små, og utfra erfaringene fra bl.a. Smøla forventes det heller ingen vesentlige negative effekter for reiselivsnæringen på kort sikt. Selv om de langsiktige effektene for sistnevnte næring er svært usikre, er det lite som tyder på annet enn at en utbygging vil ha en betydelig positiv effekt på kommuneøkonomi, lokalt næringsliv og sysselsetting. Dersom landets økonomi kommer i en lavkonjunktursituasjon som vil vare over noe tid, og en derved får betydelig høyere arbeidsledighet, kan dette få en positiv virkning for vurderingen av prosjektet med hensyn på næringsliv og sysselsetting. En kan da anta at ressursbruken i prosjektet i mindre grad vil konkurrere med annen bruk av næringsressursene og heller gi et bidrag til å oppretholde næringsaktivitet og sysselsetting i influensområdet. Psykososiale effekter En rekke undersøkelser har vist at folks respons, og dermed også eventuelle psykososiale effekter (som stressreaksjoner, søvnløshet, konsentrasjonsvansker, nedsatt arbeidskapasitet, etc), i stor grad avhenger av deres holdning til vindkraft generelt og til det spesifikke prosjektet spesielt. I tillegg vil momenter som støy, skyggekast o.l. være avgjørende for hvordan vindparken virker inn på lokalbefolkningen i driftsfasen. Generelt kan det konkluderes med at dersom folk i utgangspunktet har en positiv holdning til vindkraft som energikilde, noe mange nordmenn har, vil de i liten grad bli berørt rent psykososialt av en utbygging, forutsatt at de ikke utsettes for store belastninger i form av støy, skyggekast o.l. De som har en negativ holdning til vindkraft, og da spesielt i sitt eget nærmiljø, vil kunne bli berørt av en utbygging, selv om den ikke medfører direkte ulemper i form av støy, skyggekast og andre forstyrrelser i driftsfasen. Det faktum at vindmøller bygges i et område som for enkeltpersoner er viktig med tanke på bl.a. landskapsopplevelse, friluftsliv o.l., vil i seg selv kunne gi negative psykososiale effekter på enkeltpersoner. Flere utenlandske undersøkelser har imidlertid påvist at oppfattelsen av de ulike problemene knyttet til en vindkraftutbygging ofte endrer seg i positiv retning (fra motstand til aksept) etter en utbygging. Siden Siragrunnen Vindpark i svært liten grad medfører direkte ulemper i form av støy og skyggekast i boligområder, forventes det at omfanget av psykososiale effekter på lokalbefolkningen blir lite. 14

MULIGE AVBØTENDE TILTAK For flere av temaene er det foreslått avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene av en utbygging. Tabell 3 viser hvilke tiltak som er foreslått på de ulike fagområdene, samt hvilke tiltak som er vurdert som realistiske av utbygger og som man forutsetter blir gjennomført. Tabell 3: Mulige avbøtende tiltak Fagområde Avbøtende tiltak Effekt Gjennomføres? Landskap Justering av posisjoneringen for å oppnå visuell ro, både i Liten Delvis geometrisk utforming, bevegelse og farge. positiv Landskapspleie for å redusere konsekvensene av overføringslinjen. Kulturminner og Plantilpasninger for å unngå å berøre marine kulturminner. Sannsynligvis Ja kulturmiljø stor positiv Biologisk mangfold og Bruk av færrest mulig turbiner (dvs størst mulig nominell effekt Liten Ja verneinteresser pr turbin) for å redusere antall kollisjonspunkter for fugl. positiv Dreie vindparken slik at rekkene går parallelt med trekkretningen. Middels positiv? Avklares senere Vurdere bruk av kabel eller merking av kraftlinja på strekningen. Liten Avklares senere fra sjøen og opp forbi Mol (reduserer kollisjonsrisikoen). positiv Marinbiologi Utplassering av reef systems rundt fundamentene vil gi gode Middels Avklares senere livsvilkår for en rekke arter og øke biomassen i området. positiv Støy Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - Forurensning Utarbeide avfallsplan med rutiner for innsamling og behandling Liten Ja og avfall av avfall. positiv Skyggekast og Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - refleksblink Ising og iskast Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - Strømnings- og Det er ikke behov for avbøtende tiltak utover erosjonsbeskyttelse Liten sedimentasjonsforhold rundt fundamentene. positiv Ja Friluftsliv og reiseliv Etablering av av et lite informasjons-/ opplevelsessenter for Liten Ja vindkraft med generell turistinformasjon, informasjon om vind- positiv parken, sightseeing ut til vindparken, omvisning inne i en av vindturbinene osv. Fiskeri og havbruk Utplassering av reef systems rundt fundamentene vil gi gode Liten Avklares senere livsvilkår for en rekke arter og øke biomassen i området. positiv Jord-, skog- og Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - utmarksressurser Navigasjon Grundig nautisk vurdering og simulering for å sikre optimal Liten positiv Ja og skipstrafikk merking av anleggene Radarkommunikasjon Merking av turbinene i tråd med gjeldende regelverk. Liten positiv Ja og flysikkerhet Kommunal Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - økonomi Næringsliv og Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - sysselsetting Psykososiale effekter Det er ikke behov for avbøtende tiltak. - - Elektromagnetiske Hvis kabelalternativet (N2) velges, så må kabelen enten overdekkes Liten positiv Ja felt og helse med isolerende aluminiumsplater, eller traseen må justeres med noen få meter forbi ett hus i Åna-Sira. 15

KONSEKVENSER ETTER AVBØTENDE TILTAK Tabell 4 oppsummerer konsekvensene etter at de nevnte avbøtende tiltak er implementert. Skalaen går fra ubetydelig (0) til meget stor negativ konsekvens (----). Tabell 4: Oppsummering av konsekvenser (driftsfasen) etter avbøtende tiltak. Utredningstema 40 stk 5 MW (V1) 67 stk 3 MW (V2) 25 stk 8 MW (V3) Landskap Middels neg. Middels til stor neg. Liten til middels neg. konsekvens (--) konsekvens (--/---) konsekvens (-/--) Kulturminner og Middels til stor neg. Middels til stor neg. Middels til stor neg. kulturmiljø konsekvens (--/---) konsekvens (--/---) konsekvens (--/---) Biologisk mangfold Liten til middels neg. Liten til middels neg. Liten til middels neg. og verneinteresser konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) Marinbiologi Liten pos. Liten pos. Liten pos. konsekvens (+) konsekvens (+) konsekvens (+) Støy Liten negativ Liten negativ Ukjent konsekvens (-) konsekvens (-) Forurensning, avfall Liten pos. Liten pos. Liten pos. og klimagassutslipp konsekvens (+) konsekvens (+) konsekvens (+) Skyggekast og Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen refleksblink konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) Ising og iskast Ubetydelig til liten neg. Ubetydelig til liten neg. Ubetydelig til liten neg. konsekvens (0/-) konsekvens (0/-) konsekvens (0/-) Sedimentasjons- og Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen strømningsforhold konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) Friluftsliv Liten til middels neg. Liten til middels neg. Liten til middels neg. konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) Reiseliv Sannsynligvis ubetydelig (0) på kort sikt, men svært usikker på lang sikt (se omtale) Fiske og havbruk Liten til middels neg. Liten til middels neg. Liten til middels neg. konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) konsekvens (-/--) Landbruk Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) Navigasjon og Ubetydelig til liten pos. Ubetydelig/ingen Liten pos. skipstrafikk konsekvens (0/+) konsekvens (0) konsekvens (+) Radarkommunikasjon Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen og flysikkerhet konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) Kommunal Stor positiv Stor positiv Stor positiv økonomi konsekvens (+++) konsekvens (+++) konsekvens (+++) Næringsliv og Liten pos. Liten pos. Liten pos. sysselsetting konsekvens (+) konsekvens (+) konsekvens (+) Psykososiale effekter Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) Elektromagnetiske felt Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen Ubetydelig/ingen og helse konsekvens (0) konsekvens (0) konsekvens (0) 16

MULIGE OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Konsekvensutredningen for de ulike fagområdene/ temaene er basert delvis på eksisterende informasjon fra lokalkjente, ulike interesseorganisasjoner, myndigheter m.fl., og delvis på ny informasjon innhentet gjennom feltarbeid og befaringer i 2007 og 2008. Selv om datagrunnlaget for mange fagområder vurderes som godt, er det likevel behov for oppfølgende undersøkelser på enkelte områder. Noen av disse underskelsene bør gjennomføres i forkant av en eventuell utbygging, for å gjøre konsekvensvurderingene sikrere og for å kunne vurdere behovet for eventuelle andre avbøtende tiltak enn de som er skissert i konsekvensutredningen. Øvrige oppfølgende undersøkelser bør tas etter en utbygging for å høste erfaringer angående faktisk konsekvensomfang og effekten av implementerte avbøtende tiltak. I tabell 5 er aktuelle oppfølgende undersøkelser listet opp, med angitt tidspunkt for gjennomføring. Tabell 5. Forslag til oppfølgende undersøkelser. Fagområde Oppfølgende undersøkelser Tidspunkt for gjennomføring Landskap Det vil være svært nyttig å få kartlagt om, på hvilken måte og i hvor stor grad opplevelsen Før og etter av landskapet endres for mennesker i vindparkens influensområde. En spørreunder- utbygging søkelse kan gi verdifull kunnskap både om folks forhold til landskapet rundt seg, samt deres holdning til og opplevelse av vindparker. Kulturminner og For marine kulturminner (automatisk fredede og nyere tid) er konsekvensene usikre, da Før kulturmiljø lokalisering av evt marine kulturminner ikke er kjent. Det må gjennomføres 9 under- utbygging søkelser under vann for å avdekke om tiltaket kommer i konflikt med kulturminner. Biologisk mangfold For å kunne vurdere om en dreining av vil redusere kollisjonsfaren for fugl, bør det Før og verneinteresser gjennomføres en undersøkelse av fugletrekket i den mest intensive perioden vår og høst utbygging Det massive fugletrekket som foregår langs land og ute i sjøen forbi Lista tilsier at det Etter utbygging bør gjøres grundige etterundersøkelser mht kollisjonsrisiko og antall og artssammensetning av fugler som kolliderer med vindmøller. Registreringer av kollisjonsdrepte fugler langs kraftlinja bør også utføres slik at avbøtende Under og etter tiltak kan settes inn på de utsatte partiene (utover de som evt merkes). Kartleggingen utbygging må skje parallelt med utbyggingen slik at tiltak kan settes inn raskt. Marin flora Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - og fauna Støy Siden det ikke finnes 8 MW vindmøller i dag, har det heller ikke vært mulig å beregne Før utbygging støynivået ved bruk av denne typen vindturbin. Det forutsettes at dersom 8 MW vindmøller er tilgjengelige på utbyggingstidspunktet, og disse vurderes som aktuelle av utbygger, så må det gjennomføres støymålinger og utarbeidelse av støykotekart basert på disse målingene. Det bør også foretas undersøkelser med lydmålinger av bakgrunnstøyen i området Før utbygging Sanden - Mol. Målingene må ta sikte på å kartlegge bakgrunnstøyen ved forskjellige vindhastigheter og bør også inkludere støy fra bølger som bryter mot land. I forhold til støy fra bygge- og anleggsaktiviteter må det påses at anbefalte grenseverdier Under utbygging gitt i T-1442 overholdes. Her kan det utføres mer nøyaktige vurderinger når mer informasjon om gjennomføringen av bygge- og anleggsaktivitetene foreligger. Dette må også følges opp med entreprenører og inkluderes som en forutsetning i kontrakter. Forurensning Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - og avfall Skyggekast og Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - refleksblink Ising og iskast Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - Strømnings- og Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - sedimentasjonsforhold 17

Fagområde Oppfølgende undersøkelser Tidspunkt for gjennomføring Friluftsliv og reiseliv Det vil være av stor verdi for planlegging av framtidige onshore og offshore vindparker Før og etter at det utvikles kunnskap om virkningene av slike anlegg for reiselivsinteressene i et utbygging område. Tilreisende turister bør gis anledning til å uttrykke sine forventninger til anlegget før etablering og likeledes sine reaksjoner etter en eventuell etablering. Disse uttalelsene bør følges opp med registreringer av faktisk bruk av området til reiselivsformål (form og intensitet) før og etter en etablering. Fiskeri og Garnfisket på Siragrunnen vil bli berørt av en utbygging, og det anbefales derfor at det Før og etter havbruk iverksettes et prosjekt der fangsteffektiviteten av garn og teiner blir kartlagt i dette utbygging området. Landbruk Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - Navigasjon Det er nødvendig med en grundig nautisk vurdering og simulering for optimal merking Før utbygging og skipstrafikk av turbinene. Radarkommunikasjon Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - og flysikkerhet Kommunal Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - økonomi Næringsliv og Det er ikke foreslått oppfølgende undersøkelser. - sysselsetting Psykososiale effekter Det vil være av stor interesse å få gjennomført for- og etter-undersøkelser blant lokal- Før og etter befolkningen. En slik undersøkelse bør ta for seg holdninger til prosjektet i forkant av utbygging en eventuell utbygging, og se dette i forhold til tilsvarende holdninger i etterkant. 18

MER INFORMASJON HØRINGSUTTALELSER OG SPØRSMÅL OM SAKSBEHANDLINGEN KAN RETTES TIL: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Kontaktperson: Linn Silje Undem Tlf: 22 95 92 98 E-post: lsu@nve.no SPØRSMÅL OM DE TEKNISKE PLANENE OG KONSEKVENSUTREDNINGEN KAN RETTES TIL: Siragrunnen Vindpark AS Fred Olsensgt. 3b 0158 Oslo Kontaktperson: Harald Dirdal (daglig leder) Tlf: 92 62 07 89 E-post: post@siragrunnen.no Prosjektets hjemmeside på internett: www.siragrunnen.no Brosjyren er utarbeidet av: Sammenstilling: Multiconsult AS Grafisk design: Kari Wang

Hovedansvarlig for utarbeidelsen av konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen: MULTICONSULT AS Postboks 265 Skøyen 0213 Oslo www.multiconsult.no