Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214

Jeg kommer innom Formelt samarbeid/arbeidsdeling/ ansvar innen hjorteviltforvaltningen i NT. Utfordringene i forvaltningen av elgbestanden i NT, noen utviklingstrekk. Storviltjaktas forhold til andre brukergrupper av utmarka; spørreundersøkelse knytta til utvidet jakttid. Vi samarbeider. Men har vi samme mål? Oppsummering.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sin rolle Regional politikk gjennom fylkestingssak om arbeid og ansvar innen hjortevilt forvaltningen. Tilbyr årlige bestands vurderinger for elg (og hjort). Lokale jakttider forskrift. Løpende veiledning og diskusjonspartner. Avklarer spørsmål «oppover» i systemet. Fremmer synspunkter på forvaltningen. Drifter styringsgruppe vilt/rein trafikk.

Hjorteviltregioner En stor region på Fosen er under etablering uten nordtrønderkommuner. Årlige møter i regionene med gjensidig informasjon og faglige saker. Sekretæransvaret rullerer. Varierende kontakt i løpet av året. Ønskelig fra vårt ståsted med mer formelt samarbeid. Mål for bestandenes utvikling. Justering av jakttider. Trafikksikkerhetsarbeid. Beitekartlegging.

Kommunene Det er her den offentlige forvaltningen utøves, mye ut fra føringer fra nasjonalt hold. Ofte utfordrende å skille mellom privatrettslige forhold og offentlig ansvar. Jobber for å få store forvaltningsenheter (vald/ bestandsplanområder), men det skjer stadig oppsplitting! Vi maser på at kommunene må lage seg gode, omforente mål, helst forankra i regionen.

Utvikling irr. avgang elg 7 6 Dyr i alt Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker 5 4 3 2 1 Tall fra SSB

Utvikling andel hannkalv i Nord-Trøndelag 6 Felt elg i NordTrøndelagvenstre på venstre akse. Andel hannkalv av alle kalver i % på høyre akse 55 5 54 53 4 52 3 51 5 2 1 Er dette unikt for elg i NT, tror dere? 49 48 47 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 46 Felt i alt Hannkal i % av kalv

Utvikling i andel hannkalv, elg hele landet 1986 til 213 55 45 4 54 35 53 3 25 52 2 51 15 5 Andel hanndyr (venstre akse) Felt elg (høyre akse) 1 5 49 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213

Utvikling i andel hannkalv, elg i Agderfylkene 1986-213 7 7 6 Andel hannkalv (venstre akse) Felt elg (høyre akse) 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213

Utvikling i andel hannkalv, hjort i hele landet 1986 til 213 58 57 56 Andel hannkalv (venstre akse) Felt hjort (høyre akse) 45 4 35 55 54 53 52 51 5 3 25 2 15 1 49 5 48 19861987 19881989199 19911992 19931994 19951996 19971998 1999221 2223 2425 2627 282921 211212 213

Effekt av overbeite på tamrein

Reindriftsforvaltningen formulerer det slik i sin ressursoversikt:

Utvikling slaktevekter i Nord-Trøndelag År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n totalt 22 68 279 64 255 14 184 132 167 196 185 178 13 12 23 68 263 64 281 143 184 136 139 197 23 174 156 1226 24 68 3 64 254 138 29 139 152 194 177 177 132 1224 25 7 273 63 31 143 223 136 184 197 226 171 195 142 26 67 544 62 442 135 422 127 443 189 283 166 493 2627 27 65 61 61 495 135 42 125 485 195 337 166 53 285 28 67 732 63 64 135 588 127 536 187 523 164 587 366 29 65 697 61 635 137 463 129 314 194 56 167 426 341 21 64 678 61 656 131 69 124 373 194 646 164 389 3351 211 61 727 57 72 128 518 122 432 185 669 161 424 3472 212 61 468 57 42 13 29 119 256 19 229 163 273 1918 213 61 659 57 719 127 518 12 418 194 621 165 423 3358 Snitt 22 68 63 139 133 195 172 27 Snitt 28 63 59 131 124 191 164 213 Endrin g 5 4 8 9 4 8 Ca. 7 kg nedgang i snitt på alle ca. 5 felte elg i NT = 35 kg! 8 kr/kg = 2,8 millioner kr. For å kompensere for vektnedgangen må uttaket økes med ca. 3 dyr!!

Utvikling avvirkning og felt elg i Nord- Trøndelag 9 Avvirkning Avskyting elg 6 8 5 7 6 4 5 3 4 3 2 2 1 1 - - 6 63 66 69 72 75 78 81 84 87 9 93 96 99 2 5 8 11 Kbm Ant. elg

Beitetakster siste årene But in Egge and Stod, and to some extent Sparbu, severe damage to Norway spruce (Picea abies) were registered. beitetrykk på 57 % på furu, 17 % på bjørk og 83 % på ROS-artene. rundt halvparten av plantene er beitet mer enn de tåler. 37 % av takserte granplanter i hogstklasse 2 er ødelagt eller skadd. I deler av kommunen, som Torsbjørka øst, er 48 % av takserte granplanter ødelagt eller skadd. For furu er 78 % av totalt takserte furuplanter ødelagt eller skadd..et klart bilde av at vinterbeiteuttaket på ROS-artene og furu ligger over bærekraftig nivå. Taksten viser også et skadebilde på gran og furu som er langt større enn det man har vært klar over.

Utvikling felt elg og felt hare i Norge Hare/skogsfugl Elg 14 45 12 4 35 1 3 8 6 25 2 Hare Norge Elg Norge 4 15 1 2 5 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211

Elg 6 Utvikling i felt elg og felt hare/skogsfugl i Nord-Trøndelag Hare/skogsfugl 12 5 1 4 8 3 6 Elg NT Hare og skogsfugl NT 2 4 1 2

Utvidet jakttid på elg 14 av 23 kommuner i NT har utvidet jakttid på elg. Seks av disse og to andre har pause i jakttida. Begrunnelser for utvidelse er næring, bestandsforvaltning og trekk. I forskrifta er forutsatt at jakta er forenelig med annen bruk av utmarka. For å få et inntrykk av hvordan utvida jakttid fungerer, gjorde vi en enkel spørreundersøkelse.

Holdninger til utvidet jakttid på elg i NT Åpen undersøkelse der alle som ville kunne svare. Sendt spesielt til tilfeldig utvalg stor og småviltjegere. Ellers markedsført via epost, sosiale medier, kommunene, hjemmesider, organisasjoner, m.m. Ikke mål å avvikle utvidet jakttid, men avdekke om det bør jobbes mer med holdninger, med «ris bak speilet». Stor skepsis før resultatet forelå. Synspunktene avspeiler nok delvis hele elgjakta, ikke kun utvidet jakttid.

Hvor ferdes respondentene? 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Fosnes Grong Inderøy Lierne Meråker Snåsa Steinkjer Verdal Verran Svar i % fordelt på kommune. N=567.

Hva har folk svart som? 4,% 35,% 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% Kom. forvaltning Elgjeger Småviltjeger Rådyrjeger Friluftsliv Grunneiere Annet

Hvordan har utvida jakttid fungert? 3,% 25,% 2,% 15,% 1,% 5,%,% 45 4 35 3 25 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Alle 4 35 3 25 2 15 1 5 2 15 1 5 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Elgjegere Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Ikke elgjegere

6 5 Hvor godt har utvida jakttid fungert? Private gr.eierlag Større eiendommer 4 3 Ikke elgjegere 2 1 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra 45 4 35 Private gr.eierlag Større eiendommer 3 25 2 15 1 Elgjegere 5 Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra

16 Hva vurdere kommunal forvaltning som mest positivt med utvida elgjakt? 14 12 1 8 6 4 2 Mulighet for bedre elgforvaltning Nødvendig for å ta ut Kan høste av trekkende Mindre sårbar for Økonomisk gunstig for nødvendig mengde elg elg vanskelig vær og føre i ordinær jakttid grunneiere Mer rekreasjon for jegere Annet

Hvordan legger man best til rette for sambruk? 1,75 Prioritering av noen utsagn, alle respondenter 1,7 1,65 1,6 NB! Jo lavere verdi, jo mer prioritert! (p.g.a. prioritering fra 1-3, der 1 var mest enig i utsagnet) 1,55 1,5 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 Bedre tilrettelagt kontaktmulighet, slik at andre brukere av utmarka kan oppnå kontakt og gjøre avtaler med elgjegerne Mer informasjon om sambruk av utmarka/samjakt Ikke ha utvidet jakttid på elg Opphold/pause i elgjakta i en fast tidsperiode Ikke elgjakt i helgene i utvidet jakttid Tvungen samhandling slik at elgjegerne aktivt må kommunisere med andre brukergrupper

Svar på diverse utsagn fra ikke elgjegere Utsagn Enig Uenig Elgjakta i utvidet jakttid foregår stort sett i helgene, noe som reduserer min bruk av naturen Vet ikke/ ikke aktuelt Annet 68% 26 % 5 % 1 % Jeg føler meg utrygg i naturen i elgjakta 56% 4 % 3 % 1 % Jeg slipper ikke til i utmarka før elgjakta er ferdig, uansett lang eller kort jakttid, og må derfor lete etter områder jeg evt. kan dra til 52% 41 % 5 % 2 % Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området det er konfliktfylt Elgjakt er en viktig del av høsten. Jeg synes det er givende å ferdes i skogen under elgjakta. Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området det er ikke konflikt 48 % 43 % 9 % 1 % 41% 36 % 1 % 14 % 39% 53 % 6 % 1 % Elgjakta er generelt uproblematisk for min bruk av naturen 38% 58% 3 % 1 % Det er primært min løse hund på jakt/tur som skaper konflikt 37 % 41 % 2 % 2 % Lang jakttid kombinert med pause i elgjakta gir/ville gitt rom for andre brukere av utmarka Lang jakttid har ført til mindre intensiv elgjakt og mer rom for andre brukere av utmarka Utvidet jakttid på elg er såpass seint på året at jeg er lite ute på tur på den tida, og påvirkes derfor lite av elgjakt i den perioden 34 % 5 % 13 % 3 % 28 % 6% 9 % 3 % 17 % 76 % 6 % 1 % Det selges ikke jaktkort i elgjakta 14 % 38 % 42 % 6 % Bomveier som ellers er åpne er stengt i elgjakta 7 % 45 % 42 % 6 %

Samarbeider vi mot samme mål? A) Hvem må samarbeide? Nasjonal forv.(regional forv.) lokal forv. rettighetshavere (jegere har for mye «makt» i dag). B) Samarbeidsmåter regionalt og lokalt: Dialog og veiledning. Sette mål. Samfunnsansvar, langsiktige. Planer og avtaler, forankra i lover og forskrifter, for å nå målene.

Arenaer for samarbeid I kommunen. Viktig, men for smått? Hovedsamarbeid mot rettighetshaverne. Jobbe for å få til omforente mål. Igjen: samfunnshensyn! Mellom kommuner; to/tre/i regioner. Bør ha noen felles mål. Vanskelig! Rettighetshaversamarbeid parallelt.