Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks

Like dokumenter
Arsen i fiskefôr er det et problem?

Metaller og organiske miljøgifter i sjømat fra Vatsfjorden

Rapport Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

OVERVÅKNING AV FREMMEDSTOFFER I NORSKPRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR I PERIODEN

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

FREMMEDSTOFFER (METALLER, DDT OG PCB) I NORSK PRODUSERT LAKSEFILET OG LAKSEFÔR - RESULTATER HENTET FRA OVERVÅKNINGSPROGRAMMER I PERIODEN 1995 TIL 2001

Nitrat i salat og spinat

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter

ER OVERVÅKNINGEN AV NORSK SJØMAT GOD NOK?

TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

«Bringebærsaken» Kort om Mattilsynets oppbygging. Bakgrunn for prøveuttaket

Risikovurdering av bly og kadmium i skjell

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Nitrat i salat og spinat

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljøgifter i biota i Trondheim havneområde. Det Norske Veritas AS

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd

VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Oppdrettslaks rømmer. Hva gjør Fiskeridirektoratet?

5021 BERGEN Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:

Nr. 37/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 178/2010. av 2. mars 2010

Basisundersøkelse av Fremmedstoffer i Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)

Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -

Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Funkisfisk for folk flest

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

Fortsatt lavt forbruk av legemidler i norsk akvakultur

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Dioksiner, PCBer, polybromerte flammehemmere. og mattrygghet

Miljøgifter i kroppen vår

Vær sikker på at dyret har gjenvunnet normale svelgereflekser før det tilbys fôr og drikke.

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia.

Foto: Wenche E. Grønås NITRAT I SALAT OG SPINAT 2010.

OVERVÅKNING FORURENSEDE HAVNER OG FJORDER

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

VURDERING AV FISKEUNDERSØKELSE FRA DRAMMENSFJORDEN 2014

STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS. SLUTTRAPPORT august 2013

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Årsplan for VKM Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

KOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN

Tilsyn og kontroll med bruk av legemidler mot lakselus. Friede Andersen, Seksjonssjef, seksjon for fiskehelse og fiskevelferd

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

DEL 1. a) Grete setter kr i banken. Hun får 5 % rente (per år). Grete lar pengene stå urørt i banken i 5 år.

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

Årsrapport for fremmedstoffer i vegetabilsk mat 2013

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Listeria monocytogenes og laks myndighetskravene er forskjellige! Gardermoen 7. oktober 2014

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

ÅRSRAPPORT 2010 OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR FÔRVARER TIL FISK OG ANDRE AKVATISKE DYR

NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7

Miljøovervaking og reinsing av PFOS hjå brannskumprodusent

TRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM)

Niva: Fisken nær giftfri Nifes: Fisken mer giftig enn noen gang

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Transkript:

Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014

på oppdrag fra Mattilsynet Statens tilsyn for fisk, dyr og næringsmidler

INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 3 1. Innledning... 4 2. Material and metoder... 4 2.1 Prøveinnsamling... 4 2.2 Metode... 4 3. Resultat og Diskusjon... 5 3.1 Fôr... 5 3.2 Oppdrettslaks... 6 3.3 Mattrygghet... 7 4. Konklusjon... 7 5. Tabeller... 7 Takk... 8 Referanser... 8

1. INNLEDNING I juli 2014 ble det funnet høye nivåer av plantevernmidlet heksaklorbenzen (HCB) i et parti fiskemel som var blitt brukt i fôr til oppdrettslaks. På oppdrag for Mattilsynet har NIFES analysert innholdet av HCB i utvalgte prøver av fôr og oppdrettslaks. 2. MATERIAL AND METODER 2.1 Prøveinnsamling Mattilsynet har sammen med næringsaktører identifisert anlegg som har brukt fôr med det aktuelle fiskemel i større volumer og/eller over lang tid. Fra hvert sjøanlegg ble det tatt ut to prøver (hver prøve er en samleprøve av fem fisk). I alt ble det identifisert seks anlegg, og totalt ble 12 prøver tatt ut. Oppdrettslaksen som ble tatt prøve av varierte i størrelse. Filetstykket fra oppdrettslaksen som gikk videre til analyse ble tatt ut i henhold til et norsk kvalitetssnitt. 1 I tillegg ble det identifisert fem fôrprøver som inneholdt det aktuelle fiskemelet, og som representerer fôr som fisken har spist. 2.2 Metode Prøvene av både fôr og oppdrettslaks ble homogenisert, i tillegg ble prøvene av oppdrettslaks frysetørket. Homogeniserte prøver ble blandet med hydromatriks, og intern standard (HCB 13 C 6 ) ble tilsatt. Deretter ble prøvene ekstrahert på en Accelerated Solvent Extractor (ASE) ved 75 C og 1500 psi. Ekstraktet ble dampet inn før det ble syrebehandlet. HCB ble så analysert på GC-MS med elektron ionisering (EI). En kalibreringskurve og en kvalitetskontroll prøve ble også analysert. Metoden er akkreditert i henhold til ISO 17025. Kvantifiseringsgrensen (LOQ) for metoden er 0,13 ng/g våt vekt for laks, og 0,50 ng/g for fôr.

Rapportnavn 5 3. RESULTAT OG DISKUSJON 3.1 Fôr Gjennomsnittet av HCB i de målrettede fôrprøvene var 3,5 ± 1,5 (n = 5) µg/kg. Minimum var 1,8 µg/kg, mens maksimum var 5,6 µg/kg. Det ble analysert to paralleller av hver fôrprøve, det var god overenstemmelse mellom de to parallellene (Tabell 5.1). Overvåkning av HCB i fiskefôr i 2013 viste et gjennomsnitt på 1,3 ± 0,6 µg/kg (n = 35). Minimum var 0,5 µg/kg, mens maksimum var 3,7 µg/kg. Overvåkning av HCB fra tidligere år viser at fiskefôr inneholder i gjennomsnitt 1,6 til 2,3 µg HCB /kg. Gjennomsnittsnivåene er lavere enn gjeldende øvre grenseverdi på 10 µg/kg for HCB i fôr. Også de høyeste analyserte verdiene målt i overvåkningsprosjektet (9,3 µg/kg funnet i 2012 og 7,2 µg/kg i 2006) er under øvre grenseverdi. Dette tallmaterialet stammer fra «Programmet for overvåkning av fiskefôr», som NIFES utfører på vegne av Mattilsynet. Fra 2006 til 2013 er det årlig analysert 20-35 prøver av fôr. Hvis vi sammenligner nivåene av HCB i de målrettede fôrprøvene med resultatene fra den årlige overvåkningen ser vi at de målrettede fiskefôrprøvene er påvirket av bruken av forurenset fiskemel, men nivåene er lavere enn gjeldende øvre grenseverdi på 10 µg/kg for HCB i fôr (Figur 3.1). Figur 3.1. HCB i fôr

Rapportnavn 6 3.2 Oppdrettslaks Gjennomsnittet av HCB i de målrettede prøvene av oppdrettslaks var 1,9 ± 0,4 (n = 12) µg/kg våt vekt. Minimum var 1,4 µg/kg våt vekt, mens maksimum var 2,6 µg/kg våt vekt. For de enkelte anlegg var det god overenstemmelse mellom de to analyserte samleprøvene (Tabell 5.2). Overvåking av nivået av HCB i norsk oppdrettslaks i 2013 viste et gjennomsnitt på 1,0 ± 0,2 µg/kg våt vekt (n = 97; hver prøve er en samleprøve av fem fisk). Minimum var 0,2 µg/kg våt vekt, mens maksimum var 2,5 µg/kg våt vekt. Gjennomsnittet for HCB i oppdrettslaks de siste 10 årene ligger på 1,3 µg/kg, og den høyeste målte verdien var 4,8 µg/kg. I denne perioden er HCB blitt målt i 546 samleprøver. Dette tallmaterialet stammer fra overvåkningsprogrammet for legemidler, forbudte og forurensende stoffer i oppdrettsfisk (EU direktiv 96/23), som NIFES utfører på vegne av Mattilsynet. Sammenligning av målrettede prøver i 2014 og overvåkningsprøver av oppdrettslaks for 2013 viser at gjennomsnittet er høyere for de målrettede prøvene, men at maksverdien fra overvåkningen i 2013 er på omtrent samme nivå som maksverdien i de målrettede prøvene (Figur 3.2). Figur 3.2. HCB i oppdrettslaks

Rapportnavn 7 3.3 Mattrygghet Det finnes ikke øvre grenseverdi for HCB i laks, men det er foreslått et Tolerabelt Daglig Inntak (TDI) på 0,17 µg/kg kroppsvekt 2. Inntaket av HCB fra laks utgjør en liten andel av TDI. Dersom en person på 70 kg spiser et måltid på 300 gram av laksen som har fått HCB-forurenset fôr (gjennomsnittlig innhold på 1,9 µg HCB/kg filet), vil det svare til 5% av TDI. 4. KONKLUSJON HCB fra fiskemelet har påvirket nivåene av HCB i fiskefôret. Dette har igjen påvirket nivåene av HCB i oppdrettslaksen. Selv om gjennomsnittsnivåene av HCB i de utvalgte lakseprøvene er høyere enn gjennomsnittsnivåene av HCB fra overvåkningsprogrammet i 2013, er nivåene stadig lave. NIFES vurderer at konsentrasjonene av HCB i de undersøkte oppdrettslaksene, ikke er en utfordring for mattryggheten. 5. TABELLER Tabell 5.1 Resultat av HCB (µg/kg) i målrettede fôrprøver. Prøve HCB (µg/kg) Parallell 1 Parallell 2 Fôr 1 2,3 2,3 Fôr 2 5,2 5,9 Fôr 3 4,2 4,1 Fôr 4 1,8 1,7 Fôr 5* - 3,7 *Den ene parallellen gikk tapt under opparbeiding

Rapportnavn 8 Tabell 5.2 Resultat av HCB (µg/kg våt vekt) i målrettede prøver av oppdrettslaks Prøve HCB (µg/kg) Anlegg 1, prøve 1 2,6 Anlegg 1, prøve 2 2,6 Anlegg 2, prøve 1 2,1 Anlegg 2, prøve 2 2,0 Anlegg 3, prøve 1 1,7 Anlegg 3, prøve 2 1,9 Anlegg 4, prøve 1 1,5 Anlegg 4, prøve 2 1,4 Anlegg 5, prøve 1 1,9 Anlegg 5, prøve 2 1,6 Anlegg 6, prøve 1 1,7 Anlegg 6, prøve 2 1,7 TAKK Takk til laboratorium for grunnstoff og fremmedstoff for prøveopparbeiding og analyser. REFERANSER 1 Norsk Standard NS 9401. 1994 2 International Programme on Chemical Safety (1997). Hexachlorobenzene. Environmental Health Criteria 1997, World Health Organization, Geneva, Switzerland.