Vurderingsnotat Geoteknikk

Region sør Prosjektavdelingen 27.05.2015 E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Vurderingsnotat Geoteknikk Foto: Kjell Inge Søreide for statens vegvesen

Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Håkon Lohne Geoteknikk- og skredseksjonen ved Hanne Bratlie Ottesen Roald Aabøe, Geir Tveit, Inge Grosås Saksbehandler/innvalgsnr: Hanne Bratlie Ottesen +47 950 91 424 Vår dato: 27.03.2015 Vår referanse: 2013038140/231 Geoteknisk vurderingsnotat E18/E39 Ytre ring Kristiansand - Kommunedelplan. Etter oppdrag fra Plan og prosjektering Vest Agder har Geoteknikk- og skredseksjonen i Vegdirektoratet i samarbeid med Vegteknisk seksjon i Region Sør utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for kommunedelplan i prosjektet «E39/E18 Ytre ringveg Kristiansand». På figur 1 vises plasseringen til de ulike veglinjene som skal vurderes i prosjektet. Figur 1: Oversikt plassering av veglinjer Dette notatet omhandler grunnforhold og anslått fundamenteringsmetode for konstruksjonene i prosjektområdet. Hvert delområde vil bli omtalt for seg. Der veglinjene ligger tilnærmet parallelt er kun en linje omtalt i notatet, omtalen gjelder da også de andre linjene i området. Notatet er sidemannskontrollert av Inge Grosås. Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 22 07 37 68 Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: Telefaks:

2 1. Utførte grunnundersøkelser Det har blitt utarbeidet datarapporter for det enkelte delområde der det er utført grunnundersøkelser i prosjektet. Det henvises til følgende datarapporter for opptegning av disse undersøkelsene: -Datarapport Vollevann. Sveisnr 2013038140-227 -Datarapport Kryssing Otra. Sveisnr 20130381400-228 -Datarapport Kryssing Rv9. Sveisnr 20130381400-229 -Datarapprt Øygårdsvann og Fossvann. Sveisnr 20130381400-230 Det er gjennomført undersøkelser med multistråle ekkolodd, enkeltstråle ekkolodd og refraksjonsseismikk i Vollevann, Trysfjorden, Tretjønn, Nedre Jegersbergvann, Øvre Jegersbergvann, Jegersberg gård og Bjørndalen gård i forbindelse med prosjektet. Resultatene av disse undersøkelsene er fremlagt i følgende rapport: - GeoPhysix (2014): Kartlegging av vanndybder, løsmasser og bergdybder i forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og E39 i Søgne. I tillegg er det fra tidligere utført grunnundersøkelser i deler av prosjektområdet, disse vil bli henvist til der de benyttes i dette notatet. Referanser til samtlige geotekniske rapporter vi har benyttet i prosjektområdet finnes bakerst i dette notatet. 2. Narviga/Vigebukta 2.1. Grunnforhold Grunnundersøkelser gjengitt i Statens vegvesens rapport nummer K36 «Rapport om grunnundersøkelse for Vigebukten, Innfartsveg til Kristiansand Østervegen ved Varodden» datert 3. oktober 1963 og Multiconsults datarapport «Vigebukta, Kristiansand, Omlegging av vannledninger» (312271-1) datert 3. september 2010 viser at sjøbunnen i Vigebukten består av utlagt steinfylling, stedvis gytje, over et tykt lag med bløt leire. Vanninnholdet i leira ligger over flytegrensa og tidligere undersøkelser viser stedvis sprøbruddmateriale, noe som betyr at det kan være kvikkleire i området, dette må undersøkes nærmere i reguleringsplanen. Over berg er det stedvis registrert et fastere lag av antatt sand/grus/stein. Bergdybdene varierer fra synlig berg på land til kote -32.5 midt i bukta. Det er gjennom tiden utfylt en del i området, se kart fra 1922 sammenlignet med dagens situasjon kartene nedenfor. Det må derfor forventes et varierende topplag med fyllmasser i hele det utfylte området nærmest land. Figur 2:Narviga 1922 Figur 3: Narviga i dag

3 Det er tidligere registrert forurenset grunn i forbindelse med prosjekter i området ved båthavna i Narviga. 2.2. Fundamentering Rød og svart linje har ulike traseer, se figur 4 og 5, men prinsippene for fundamentering er lik for begge løsninger. Figur 2: Rød linje Vigebukten-Narviga Grontmij A/S foretok i 2012 en kontroll/gjennomgang av geotekniske rapporter utført av Multiconsult og Sintef for en stor utfylling for Kristiansand Containerhavn. Utfyllingen gjelder hele Vigebukta og er planlagt med masser fra bl.a ytre ring prosjektet. Ytre ringveg vil passere gjennom dette området og vil dermed påvirke og bli påvirket av denne utfyllingen både med hensyn til fyllingsstabilitet og fundamentering av konstruksjoner. Multiconsult konkluderte i sin rapport «Utfylling Vigeboen Ringodden» (311428-1) datert 20. desember 2007 med at for hurtig oppfylling av Vigebukten kan føre til undervanns utglidninger og at man må regne med en 6 års anleggsperiode for oppfyllingen. Grontmij A/S gjorde i sin rapport «Kristiansand Containerhavn, Vurdering av opfyldning i Vigebukta» Datert 29. februar 2012 en gjennomgang av alle tidligere vurderinger i området og konkluderte med en anleggsperiode på minst 15 år for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i alle faser. Det anbefales en ny vurdering av den planlagte utfyllingen i Vigebukta for å vurdere hvordan en slik utfylling vil påvirke prosjektet, med tanke på stabilitet, nødvendig byggetid og om det bør tas spesielle hensyn i reguleringsplanen. Det må i utgangspunktet forutsettes at det må peles for å fundamentere bruene i området. Der det skal fylles i Vigebukta, samt for eksisterende fylling, må det påregnes setninger. Det gjelder spesielt overgangen mellom tilløpsfyllinger og pelede bruer. Alternative løsninger kan være peling av tilløpsfyllingene, forlengelse av bruene, forbelastning (antagelig vanskelig mtp trafikkavvikling på eksiterende veg) eller bruk av lette masser i tilløpsfyllingene. Dette må utredes videre i reguleringsplanen, samtidig som stabilitet av fyllinger (spesielt i sjø) må vurderes nærmere.

4 Figur 3: Svart linje Vigebukten 3. Vollevann Tidlig i prosjektet gikk det en veglinje gjennom Vollevann, det ble derfor gjennomført grunnundersøkelser fra flåte. Grunnundersøkelsene viste for lite bergoverdekning og veglinjene er derfor flyttet. Det henvises til datarapporten for disse undersøkelsene for en nærmere gjennomgang av resultatene fra undersøkelsene.

5 4. Nedre Jegersbergvann 4.1. Grunnforhold Det er ikke grunnboret i området, men ekkolodding og seismikk i vannet viser liten vanndybde og liten løsmassemektighet over berg. Det er også berg i dagen langs vannkant. Den seismiske hastigheten er tolket til 1600 m/s i løsmassene, noe som tyder på bløte masser. Se geologisk rapport for nærmere beskrivelse av resultater. Det kvartærgeologiske kartet viser humusholdige masser i området, se figur 6. Figur 4: Svart (sør) og Lilla linje (nord) inntegnet på kvartærgeologisk kart (NGU) 4.1.1. Svart linje Seismikken viser løsmassemektighet på 1,5-3 m. Det er planlagt kulvert/løsmassetunnel i vannets nordre ende. Det er antatt gode grunnforhold i området og at dette er gjennomførbart ut fra et geoteknisk ståsted. Det bør gjennomføres supplerende undersøkelser i området for å verifisere dette. 4.1.2. Lilla linje Lilla linje går nord og har antatt å ha noe bedre bergoverdekning, 11-12 m. Det må gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser i reguleringsplanen for å fastslå bergdybden.

6 5. Sødal 5.1. Grunnforhold Det er grunnundersøkt for to kryssområder over Otra. I nord, der rød linje krysser elva ved bomstasjonen, og i sør der svart og lilla linje krysser elva ved Sødal. I tillegg er det fra tidligere grunnundersøkt både ved Sødal terrasse og på vestsiden av elva ved Eg Sykehus. 5.1.1. Kryssingspunkt ved bomstasjonen Det er gjennomført grunnundersøkelser langs eksisterende veg på østsiden av elva. Disse undersøkelsene viser relativt faste masser av antatt vegfylling, rasmasser og morene. Boringene viser også noe løsere lagrede masser i enkelte dybder som det burde vært tatt prøver av, men borlaget hadde ikke utstyr til å gjøre jobben. Dette bør imidlertid utføres med egnet utstyr i reguleringsplanen. Berget i dagen faller bratt av ned mot eksisterende veg i området, noe som sammenfaller godt med registrerte bergdybder på 18,5-25,1 m. Det er vanskelig tilkomst på vestsiden av elva i dette området og det er derfor ikke grunnundersøkt her i denne omgang. Dette og boringer fra flåte i Otra vurderes i neste planfase. 5.1.2. Eg (vestsiden av elva) Tidligere utførte grunnundersøkelser gjengitt i Notebys rapport «Stabilitet mot Otra. Grunnforhold og vurdering» 1996 (34512-1) viser et topplag bestående av sand og silt over leire og kvikkleire med mektighet opptil 20 m. Utførte grunnboringer i elva viser avtakende mektighet av kvikkleirelaget mot øst. Under leira er det et fastere lag av antatt sand og grus over berget. Bergdybdene er registrert ned mot 36 m fra terreng. Hele sykehusområdet må betraktes som et kvikkleireområde. Nedenfor sykehuset er det tidligere lagt ut en motfylling i Otra for å bedre stabiliteten av området, motfyllingen fungerer også som erosjonssikring. Tidligere stabilitetsvurderinger viser for dårlig sikkerhet mot skred. Det henvises til tidligere geotekniske rapporter utarbeidet av Noteby, Multiconsult og Rambøll for ytterligere detaljer i området, se referanselisten. Nord for sykehuset er det antatt liten dybde til berg i de bratte skråningene. Det foreligger dybdekart av elva fra 2010. 5.1.3. Sødal Det er tidligere gjennomført grunnundersøkelser rett nord for dagens prosjektområde. Disse er gjengitt i Notebys rapporter «Veiomlegging Sødal terrasse» (34020-1) og «Reguleringsplan Sødal industriområde» (34024-1) begge rapporter fra 1986. Undersøkelsene viste et topplag av sand og silt i 2-4 m dybde. Deretter et lag av leire og kvikkleire over fastere sandmasser, antatt over berg. Dybden til kvikkleiren er 7 m i krysset mellom Sødalvegen og vegen opp til

Sødal terrasse. Dybden til kvikkleiren er bare 1,5 m ved den søndre parkeringsplassen langs Smieveien. Lagdelingen i de eldre rapportene samstemmer med den som er funnet på vestsiden av elva ved sykehuset. Men ifølge rapporten har det skjedd glidninger opp mot Sødal Terrasse også i nyere tid (per 1986), skråningen opp mot Sødal terrasse er antagelig en tidligere skredgrop. Det er uryddige toppmasser over leira i deler av området som antas å være rester av skred. Da det ikke fantes grunnundersøkelser innenfor området, der det vurderes å krysse elva i dette prosjektet, ble det gjennomført ytterligere grunnundersøkelser i prosjektet. Grunnundersøkelsene tyder på at det kan være noe gunstigere forhold for den svarte linjen på østsiden av elva, der boring 101-103 viser at det er grunt til fast grunn eller berg (1,5-5,4 m til berg). Lilla linje går noe lenger nord på østsiden av elva, her er grunnforholdene noe mer uryddige, og er muligens rester av et tidligere skred. Lagdelingen kommer tydeligere frem jo lenger nord man kommer. Under et fast topplag på opptil 2 m er det bløte lag, som sammenfaller med Notebys grunnundersøkelser i området. Bergdybdene i disse boringene varierer fra 7,7 m til 31,7 m uten å påtreffe berg i boringen nærmest elva. Med bakgrunn i resultater i tidligere undersøkelser må det forutsettes kvikkleire i dette området, det bør tas opp prøver for å klassifisere materialet og kvikkleiresonens utbredelse må undersøkes nærmere. 7 5.2. Fundamentering 5.2.1. Rød linje Rød linje krysser på bru nord for boligområdet på Sødal. Det er planlagt en buebru som er planlagt fundamentert på berg på begge sider av elva. Fundamenteringsområdene må undersøkes nærmere i reguleringsplanen. Dersom det skal fundamenteres på løsmasser må det på østsiden av elva tas opp en prøve av laget som er noe løsere lagret for å klassifisere hva slags masser dette er. I tillegg må det grunnbores i elva. Det må også gjøres nærmere undersøkelser på vestre bredd av bergdybder. Av kryssingspunktene med Otra antas det fra et geoteknisk synspunkt, med bakgrunn i det vi vet på nåværende tidspunkt om grunnforhold, at dette er det gunstigste stedet å krysse elva. Figur 5: Rød linje, kryssing Otra

8 5.2.2. Svart og lilla linje Svart og lilla linje ligger relativt likt vest for Otra, men lilla linje krysser Otra litt lenger nord på østsiden av elva. Begge linjer krysser området på bru. I tillegg planlegges en tilkomstveg til sykehuset inn fra vestsiden. Figur 8: Svart linje kryssing med Otra Figur 9: Lilla linje kryssing med Otra Det må tas hensyn til kvikkleiren på begge siden av elva i videre prosjektering ved valg av både svart og lilla linje. Områdestabiliteten må vurderes og ivaretas. Dersom kravet til dokumentert sikkerhet viser seg ikke å være oppfylt vil det kunne komme til å kreves terrenginngrep for å øke sikkerheten i området og ekstra geoteknisk oppfølging i anleggsfasen. Det bør gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser både på land og i elva i reguleringsfasen. Dette for å kartlegge utbredelsen av kvikkleira nærmere, behovet for sikring og for å sørge for at det reguleres et tilstrekkelig stort område til sikringskonstruksjoner. Dette bør gjøres i samarbeid med NVE. Svart linje Svart linje ser ut til å være mest gunstig av disse to på østsiden av elva, der bergdybden er liten, men derimot mindre gunstig på vestsiden av elva der den kommer i berøring med kvikkleireområdet på Eg. Det forutsettes pelefundamentering av brua. Lilla linje Det antas at lilla linje går gjennom et område med kvikkleire på Sødalsiden av elva, men denne antas mer gunstig på vestsiden, der den ser ut til å unngå kvikkleiresonen på Eg. Det forutsettes pelefundamentering av brua. Tilkomstvegen til sykehuset er tegnet over kvikkleiresonen på Eg for begge linjer, denne må også ytterligere utredes i neste fase.

9 6. Kryssing med RV9 6.1. Grunnforhold Statens vegvesen har gjennomført grunnundersøkelser der ringvegen skal krysse dagens RV9. Grunnundersøkelsene viser et fast topplag, antatt morene, over noe løsere lagrete masser, deretter et svært fast lagret lag over berg. Det var mye stein i massene. Det bør tas opp prøver av det løsere lagrede laget for å fastslå hva slags masser dette er. Bergdybdene i grunnboringene varierte fra 1,8 m til 48 m, det henvises til datarapporten for området for ytterligere detaljer. 6.2. Fundamentering Samtlige linjer er planlagt på bru over området. Det må forutsettes pelefundamentering for samtlige bruer. Det bør imidlertid gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser med opptak av prøver i reguleringsplanfasen for å undersøke om det er mulig å fundamentere på såle i noen av fundamentene. Det er planlagt en del større fyllinger i området, stabiliteten av disse og nødvendige skråningsutslag må undersøkes i reguleringsfasen. Figur 10: Samtlige veglinjer kryssing med RV9

10 7. Suldal/Grotjønn 7.1. Grunnforhold Etter kryssingen med RV9 forsetter lilla linje opp langs Grotjønn på bru. Det er ikke grunnboret i dette området, men det kvartærgeologiske kartet viser humusholdig masser, morene, breelvavsetninger og bart fjell. Grotjønn og området nedenfor dammen befinner seg under marin grense, mens resten av området er markert over. Det må forventes bløte masser i Grotjønn. 7.2. Fundamentering 7.2.1. Lilla linje Det må forventes bløte masser i Grotjønn dersom det er planlagt å sette brufundamenter her. Det må forutsettes pelefundamentering, da det ikke er grunnboret i området. Enkelte fundamenter kan antagelig fundamenteres på såle eller direkte på berg, men dette må undersøkes nærmere. 8. Breimyrkrysset 8.1. Grunnforhold Det kvartærgeologiske kartet over området viser bart fjell og tynt humus-/torvdekke. Grunnundersøkelser rett nordvest for Tvitjønn viser bergdybder mellom 0,5-10m, det ser ut til at berget faller raskt av mot vannet, slik krysset er tegnet nå ser det ut til at man holder seg unna Tvitjønn. Det er tidligere også grunnundersøkt i Grauthellertjønn, disse undersøkelsene viser 2,9-14,1 m dybder til fast grunn. Figur 11: Samtlige veilinjer plottet mot kvartærgeologisk kart (NGU)

11 8.2. Fundamentering Bruene i området antas å kunne fundamenteres direkte på berg eller på såle i faste løsmasser. Det må påregnes masseutskiftning i myrområder, spesielt i Grauthellertjønn, da det må forventes humusholdige masser i området. Dybdene i myrområdene bør undersøkes nærmere når reguleringsplanen starter opp. Stabilitet av fyllinger og fundamentering av bruer vurderes nærmere i reguleringsplanen. 9. Øygårdsvann og Fossvann 9.1. Grunnforhold Øygårdsvann Det er boret fra flåte i Øygårdsvann, i tillegg er det boret en del på land langs traseen. Boringene i Øygårdsvann viser i hovedsak bløte lag av antatt organisk materiale over morene og berg. Det er registrert inntil ca 14m dybde til berg. For vanndybder vises det til geologisk rapport. Boringene på land viser stor variasjon i dybde til berg. Det ble i hull 606 boret 41m uten at berg ble registrert mens det i hull 608 like i nærheten ble registret 5,4m til berg. Dette viser at det må antas en dyp løsmassefylt kløft i området vest for Øygårdsvann. Det er registrert antatt organisk materiale med inntil 7m tykkelse i området. Fossvann Ved Fossvann er det utført to totalsonderinger langs traseen, disse viser 1,1 m og 4,4 m til berg. Grunnundersøkelsene viser et bløtt topplag, antagelig bestående av organisk materiale da området er over marin grense, samt noe morene. Det er ikke grunnundersøkt ute i Fossvann, kun vanndybder er undersøkt, for resultater henvises det til geologisk rapport. Det antas at grunnforholdene i Fossvann er som i Øygårdsvann. 9.2. Fundamentering 9.2.1. Rød linje Siden det ikke er registrert berg i nivå med tunneltraseen i myrområdet vest for Øygardsvann må det forutsettes løsmassetunnel på deler av stekningen. Videre vurderinger av metode og supplerende grunnundersøkelser må utføres i forbindelse med reguleringsplan. 9.2.2. Grønn 2 linje Veglinjen Grønn 2 er forutsatt å krysse over Fossvann og Øygårdsvann i dagen. Det vil bli utfylling i Fossvann. Det forutsettes masseutskiftning ved fortrengning eller utgravning av humusholdige masser. Grunnundersøkelser og nærmere vurderinger av metode utføres i forbindelse med reguleringsplan.

12 10. Kryssing av dalen ved Rossevannsbekken 10.1. Grunnforhold Det kvartærgeologiske kartet over området viser tynn morene i dalen, tynt humus-/torvdekke og berg i området. Området befinner seg over marin grense. Tidligere grunnundersøkelser gjennomført i 2003 nord for prosjektområdet (der hvor turveien og bekken gjør en sving på figur 12 nedenfor) viser bergdybder på 3,6-5,8 m. Grunnboringene viser faste masser. Det må antas tilsvarende bergdybder i planområdet, løsmassene antas å være morene med et tynt humusdekke i topplaget. (Grunnundersøkelsene er ikke dokumentert i rapportform, men Statens vegvesen besitter grunnlagsdataene.) Figur 12: Samtlige veglinjer plottet på kvartærgeologisk kart (NGU) 10.2. Fundamentering Dette er et område der man antagelig kan sålefundamentere en bru, men dette må bekreftes med grunnundersøkelser. 11. Resterende bruer Resterende bruer i prosjektområdet, som ikke er omtalt i dette notatet, befinner seg over marin grense. Det antas at disse kan sålefundamenteres i morene eller direkte på berg. Dette må verifiseres med grunnundersøkelser i reguleringsfasen. Humusholdige masser i topplaget forutsettes fjernet.

13 12. Videre arbeider Det bør gjøres en beregning av stabiliteten til den store utfyllingen som planlegges i Vigebukta. Dette er en vurdering som må gjøres uansett, det vil være fornuftig å gjennomføre dette før reguleringsplanen starter opp for å kunne vite at det er gjennomførbart. I tillegg vil det kunne spare tid i reguleringsfasen da eventuelle behov for videre undersøkelser vil bli avdekket tidlig. I Grontmijs rapport står det at det ble fylt ut ca 45.000 m3 sprengstein i et område ytterst i Vigebukta i 2007. I 2008 ble det fylt ut ytterligere 100.000 m3 i forlengelse av den tidligere utfyllingen. Det må undersøkes om det ytterligere er utfylt masser i området. Det bør settes av nok tid og ressurser til grundige grunnundersøkelser i reguleringsfasen. Det er ved kryssområdene det er flest geotekniske problemstillinger i prosjektet. Dette er i relativt tettbygde områder, der det vil være spesielt problematisk om det reguleres for lite grunn til stabilitetsforbedrende tiltak. Det kan være mye å spare på å gjennomføre tilstrekkelig med grunnundersøkelser tidlig. I kvikkleireområder er det spesielt viktig å gjøre grundige utredninger i reguleringsplanen med tanke på områdestabilitet. Det er mange bruer i prosjektområdet, det må grunnundersøkes for samtlige bruer i reguleringsplanfasen for å vurdere fundamenteringsmetode nærmere. Det må i tillegg gjøres en grundig geoteknisk vurdering av hele prosjektområdet. Bebygde områder over tunneltraseen må undersøkes med tanke på muligheten for grunnvannssenkning etter tunneldriving og medfølgende setninger.

14 13. Referanser - Statens vegvesen (2015): Datarapport Vollevann-Narviga. Sveisnr 2013038140-227 - Statens vegvesen (2015): Datarapport Brukryssing over Otra. Sveisnr 20130381400-228 - Statens vegvesen (2015): Datarapport Kryssing Rv9. Sveisnr 20130381400-229 - Statens vegvesen (2015): Datarapprt Øygårdsvann. Sveisnr 20130381400-230 - GeoPhysix (2014): Kartlegging av vanndybder, løsmasser og bergdybder i forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og E39 i Søgne. Tidligere utgitte rapporter: Vigebukta/Narviga - Statens vegvesen (03.10.1963): Rapport og grunnundersøkelse for Vigebukten, Innfartsveg til Kristiansand Østervegen v/ Varodden. - Statens vegvesen (02.11.2004): E18 Narviga. Kristiansand kommune, Vest-Agder. Grunnundersøkelser. Datarapport for anbud. Sveisnr 2004004203-023. - Grontmij (23.02.2012): Kristiansand Containerhavn Vurdering af opfyldning i Vigebukta. - Multiconsult (20.12.2007): Utfylling Vigeboen Ringodden, Grunnundersøkelser, Datarapport og stabilitetsvurdering, rapportnr. 311428-1. - Multiconsult (26.06.2008): Vigeboen Ringodden utfylling i sjøen, Trinnvis oppbygging av fylling, Notat RIG 03 - Multiconsult (25.01.2010): Vigeboen Ringodden, utfylling i sjøen, Stabilitetsberegninger, Notat G-06 - Multiconsult (03.05.2010): Vigeboen Ringodden, utfylling i sjøen, Stabilitetsberegninger, Notat G-07 - Multiconsult (12.08.2010): Vigeboen-Ringodden. Kristiansand, Utfyllinger i sjøen. Stabilitet, Tilsvar til SINTEF s notat av 1. og 2. juni 2010, Notat 311428nG08 - Multiconsult (03.09.2010): Vigebukta, Kristiansand, Omlegging av vannledninger, Geotekniske grunnundersøkelser, Datarapport, rapportnr. 312271-1 - Multiconsult (27.09.2010): Vigebukta Omlegging av vannledninger og nytt vegkryss, Geotekniske vurderinger Stabilitet og setninger, Notat RIG 01 - Sintef (12.05.2009): Vurdering av stabilitet av fylling og overdumpet vannledning ved Vigeboen-Ringodden, Kristiansand, Rapportnr. SBF IN 09408

15 - Sintef (01.06.2010): Vigeboen Ringodden. Utfylling i sjøen Stabilitetsberegninger, Vurdering av Notat G-06 - Sintef (02.06.2010): Vigeboen Ringodden. Utfylling i sjøen Stabilitetsberegninger, Vurdering av Notat G-07 Vollevann - Statens vegvesen (14.05.1985): E18 Vollevatn-Oddemarka. Orienterende grunnundersøkelser. Rapportnr. K121A-1 - GeoPhysix (2014): Kartlegging av vanndybder, løsmasser og bergdybder i forbindelse med ringveg E18-E39 gjennom Kristiansand og E39 i Søgne. Bjørndalen - Veglaboratoriet (04.05.1988): E18 Kristiansand Bjørndalssletta. Grunnundersøkelser. Rapportnr K-121B-3 - Veglaboratoriet (27.10.1989): E18Gamle Vigevei Øvre ringvei. Fotgjengerundergang v/gamle vigevei og vollebekken kulvert. Geotekniske vurderinger. Rapportnr K121A-4. - Statens vegvesen (feb 2001): E18 Kristiansand Bjørndalssletta. Grunnundersøkelser. Rapportnr K-121B-7 - Statens vegvesen (aug 2001): E18 Kristiansand. Forbindelse til Høgskolen i Agder (HIA). Grunnundersøkelser. Rapportnr K-121E-1 - Statens vegvesen (aug 2001): HIA-Ny adkomstveg fra Bjørndalssletta. A0-1333 Bjørndalen GS-bru. Geoteknisk datarapport for tilbud. Rapportnr K-121E-2 - Statens vegvesen (nov 2001): E18 Kristiansand Bjørndalssletta. Grunnforsterkning med kalk-sementpeler. Erfaringsrapport. Rapportnr K-121B-8 - Statens vegvesen (05.06.2003): E18 Kristiansand Bjørndalssletta. Geoteknisk datarapport for tilbud. Rapportnr K-121B-9 - Multiconsult (17.08.2005): Bjørndal gårdene Kristiansand. Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport. Oppdragsnr 211638-1. - Multiconsult (26.03.2009): Bjørndalen Kristiansand. Grunnundersøkelser. Geoteknisk datarapport. Oppdragsnr 311890-1. Rapporter på østsiden av Otra (Sødal): - Multiconsult (ukjent årstall): Ringlebekklia. Oppdragsnr 210830 - Noteby (12.09.1986): Veiomlegging Sødal terrasse. Grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Oppdragsnr 34020-1

16 - Noteby (16.10.1986): Reguleringsplan Sødal Industriområde. Grunnundersøklser. Geoteknisk vurdering. Oppdragsnr 34024-1. Rapporter på vestsiden av Otra (Eg-området): - Noteby (07.03.1975): Vest-Agder Sentralsykehus Eg. Orienterende grunnundersøkelser. Geoteknisk vurdering. Oppdragsnr 15046. - Noteby (14.09.1978): Vest-Agder Sentralsykehus, Kristiansand. Sammenstillende stabilitetsvurdering av tomteområdet på Eg. Oppdragsnr 15046-1. - Noteby (16.01.1986): Vest-Agder sentralsykehus nybygg Eg (1985). Fjellkontrollboringer. Oppdragsnr 15673-3. - Noteby (05.03.1986): Vest-Agder sentralsykehus Nybygg Eg. Grunnundersøkelser, geotekniske data og fjellforhold. Datarapport 1. entreprise. Oppdragsnr 15673-4. - Noteby (20.12.1996): Vest-Agder Fylkeskommune. Vest-Agder Sentralsykehus Eg. Stabilitet mot Otra. Grunnforhold og vurdering. Oppdragsnr 34512-1. - Multiconsult (06.06.2001): Lindrende enhet. Vest-Agder Sentralsykehus Grunnundersøkelser. Oppdragsnr 600117. - Multiconsult (12.12.2001): Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Vest-Agder Sentralsykehus. Grunnundersøkelser. Oppdragsnr 600090. - Multiconsult (10.09.2003): Sørlandet sykehus HF Kristiansand. Parkeringshus. Grunnundersøkelser. Dtarapport. Oppdragsnr 310137. - Multiconsult (18.12.2008): Sykehuset på Eg, Kristiansand. Stabilitet av skråning mot Otra. Utført kontroll 2007/2008. Resultater og konklusjon. Oppdragsnr 311582. - Multiconsult (03.02.2011): Trollhaugen barnehage. Supplerende geotekniske vurderinger, Notat RIG2 Oppdragsnr 312233 - NGU (23.12.2011): Georadarmålinger for løsmassekartlegging i Kristiansand kommune i 2010. NGU Rapport 2011.060. - Rambøll (15.09.2014): Områdestabilitet Eg sykehusområder Fase 1. Oppdragsnr 1350005219-1. Håndbøker og standarder: -Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-1+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. -Norsk Standard (2008): NS-EN 1997-2+NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. -Statens vegvesen (1997): Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210

17 -Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok R211 -Statens vegvesen (2009): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220, utgave av mai 2010 -Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200

Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen