Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa

w SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET Beredskapsplan Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa /

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ~ i SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET

Forord Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier av influensa som opptrer med varie rende mellomrom og som kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk, og sette store deler av samfunnet ut av funksjon. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Den raske luftbårne smittespredningen kan ikke forhindres, og viruset vil ramme alle aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Det er ikke mulig å stanse et pandemisk influen savirus ved forsterket grensekontroll eller karantenetiltak. Uten en klar strategi for hvordan en slik katastrofe skal håndteres, vil tiltakene måtte bli tilfeldige og usys tematiske. Denne beredskapsplanen legger til rette for en rask og samordnet reaksjon når det er sannsyn lig at en influensapandemi kan utvikle seg. Den omhandler ulike tenkte scenarier og faser for en influensa pandemi og skisserer hvilke intervensjonstiltak som kan være aktuelle så vel ved katastrofer av spanske sykens omfang (1918-19) som ved mindre ødeleggende pandemier som Asiasyken (1957-58) og Hong Kong-syken (1968-70). Beredskapsplanen har som mål å redusere sykelighet og død, ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter, opprettholde nødvendige tjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær og gi fortløpende, nødvendig informasjon til helsevesenet, det offentlige, publikum og massemediene. Det er viktig at rollene til de ulike institusjonene i den sentrale helseforvaltningen, i helsevesenet for øvrig og til enkelte andre etater er klare under de forskjellige faser av pandemiutviklingen. Det er også viktig at beslutninger og informasjon under pandemi er samordnet. Planen er fleksibel for å kunne brukes ved et verstefallsscenario så vel som ved en relativ mild pandemi. Oslo, januar 2001. /AC I <SUa^^, Tore Tønne helseminister

Innholdsfortegnelse 1 Innledning - sammenfatning 5 2 Målsetting 6 3 Viktige institusjoner: Hovedoppgaver og lovgrunnlag 7 4 Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser 12 4.1 Faseinndeling under pandemi 12 4.2 Definisjoner på de ulike fasene 12 4.3 Fase 0, nivå 0 - Interpandemisk periode 12 4.4 Fase 0, nivå 1 - Ny subtype av virus påvist hos menneske 13 4.5 Fase 0, nivå 2 - Bekreftet infeksjon hos flere mennesker 13 4.6 Fase 0, nivå 3 - Smitte mellom mennesker bekreftet 13 4.7 Fase 1 - Utbrudd bekreftet i to land utenom Norge 14 4.8 Fase 2 - Utbrudd bekreftet i Norge 14 4.9 Fase 3 - Første pandemibølge over i Norge 15 4.10 Fase 4 - Andre og følgende pandemibølger i Norge 16 4.11 Fase 5 - Postpandemisk periode (tilbake til vanlig influensaforekomst) 16 5 Forebygging og behandling 17 5.1 Vaksinasjon 17 5.1.1 Tilgang på influensavaksine i Norge ien pandemisituasjon 17 5. 1.2 Ulike strategierfor bruk av vaksinen 18 5.1.3 Prioritering og valg av vaksinasjonsstrategi 19 5.1.4 Organisering av vaksinasjon 21 5.2 Pneumokokkvaksine 21 5.3 Forebygging mcd antivirale medikamenter 21 5.4 Behandling mcd antivirale medikamenter 22 5.5 Beredskapslagre av antivirale medikamenter 22 5.5. 1 Profylakse 22 5.5.2 Behandling 22 5.5.3 Anbefaling om lagre 23 5.6 Hvordan redusere infeksjonens spredningshastighet 23 6 Andre beredskapsplaner og tiltak 24 6.1 Hvordan håndtere et stort antall syke og stor økning i antall dødsfall 24 6.1.1 Førstelinjetjenesten 24 6. 1.2 Spesialisthelsetjenesten 24 6.2 Informasjon 25 6.2.1 Statlignivå 25 6.2.2 Kommunalt nivå 26 6.2.3 Informasjonsinnhold 26 Vedlegg 1 Bakgrunn 27 VI. I Noen viktige hendelser i dette århundret 27 V1.2 Influensavirus 27 V1.3 Epidemiologisk bakgrunn 27 V1.3.1 Definisjoner 27 V1.3.2 Når kommer den? 28 V1.3.3 Hvilke virus kan forventes? 28 V1.3.4 Spredningsmønster og hastighet 28

4 V1.3.5 Årstid 29 V1.3.6 Pandemienes lengde 29 V1.4 Sykdommen 30 V1.4.1 Inkubasjonstid og smittsom periode 30 V1.4.2 Sykdomsinsidens 30 V1.4.3 Alder og kjønn 30 V1.4.4 Dødelighet på ulike geografiske nivåer 30 V1.5 Belastning på noen samfunnsfunksjoner 31 V1.5.1. 5.1 Konsekvenser for helsepersonell 31 V1.5.2 Sykehusinnleggelser 32 V1.5.3 Sykefravær, dødelighet og samfunnsøkonomiske konsekvenser 32 V1.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse 32 V1.6.1 Spredningsmønster 33 V1.6.2 Sykelighet og dødelighet 33 V1.6.3 Konsekvenser og forebyggende tiltak 34 Vedlegg 2 Lov- og referansegrunnlag 35 Vedlegg 3 Bibliografi 36 Tabellregister Tabell 5.1 Anslag over antall personer for de ulike vaksinasjonsstrategiene 19 Tabell VI. 1 De fire pandemiene og andre viktige hendelser i dette århundret 27 Tabell V1.2 Sykelighet og dødelighet under pandemiene i dette århundret 31 Tabell V 1.3 Framskriving av tallene for sykelighet og dødelighet fra tidligere pandemier til en ny pandemi i Norge i dag 33 Tabell V1.4.4 Skjematisk oppstilling av scenarier, konsekvenser og tiltak for å redusere sårbarhet... 34

1 Innledning - sammenfatning Influensapandemier er de store, verdensomspen nende epidemier av influensa som opptrer med varierende mellomrom og som kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsa ker til akutte krisetilstander. Dette er bakgrunnen for den beredskapsplanen som foreligger. Hvis Norge i dag skulle bli rammet av en influensa pandemi kan den i verste fall bli like alvorlig som spanskesyken og føre til to millioner influensasyke i løpet av et halvt års tid og i underkant av 30 000 dødsfall. I beste fall vil en ny pandemi ikke bli mer alvorlig enn en vanlig influensasesong som under russerinfluensaen i 1977. Mer sannsynlig vil en ny pandemi ha en karakter som asiasyken i 1957-59 eller Hong Kong-syken i 1968-70. Hele samfunnet vil bli rammet og mange samfunnsfunksjoner stoppe opp. Helsevesenet vil bli overbelastet og konsekvensene for landets øko nomi betydelige. Når første bølge av pandemien treffer oss, vil en nyformulert influensavaksine neppe være ferdig utviklet og tilgjengelig for alle som ønsker den, og medikamenter mot influensa vil bare i liten grad kunne dempe virkningen av sykdommen. «Hønsevirusepisoden» i Hong Kong høsten og julen 1997, der seks døde av de i alt 18 som sikkert var smittet av fugleinfluensavirus, viste at en pan demisk influensatrussel kan oppstå uten forvarsel. En influensapandemi krever en egen plan på grunn av de spesielle utfordringene som helsevesen og myndighetene vil stå overfor både når pandemi truer og når befolkningen angripes av sykdommen. Den raske luftbårne smittespredningen kan ikke forhindres, og viruset vil ramme alle aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Det er ikke mulig å stanse et pande misk influensavirus ved forsterket grensekontroll eller karantenetiltak. WHO har en spesiell bered skap for influensa og anbefaler at hvert enkelt land utarbeider egne beredskapsplaner. Den foreliggende beredskapsplan er fastsatt av Sosial og helsedepartementet på bakgrunn av et planutkast utferdiget av Statens institutt for folke helse og Statens helsetilsyn sammen med en arbeidsgruppe bestående av eksperter fra helse vesenet. Den foreliggende beredskapsplanen inne holder også departementets endringer som for en stor del bygger på uttalelsene fra høringsrunden. Beredskapsplanen skal ta sikte på å (1) redusere sykelighet og død, (2) ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter, (3) opprettholde nødven dige tjenester i et samfunn med meget høyt syke fravær og (4) gi fortløpende, nødvendig informa sjon til helsevesenet, det offentlige, publikum og massemediene. Uten en klar strategi for hvordan en slik katastrofe skal håndteres, vil tiltakene måtte bli tilfeldige og usystematiske. Den foreliggende beredskapspla nen legger til rette for en rask og samordnet reak sjon når det er sannsynlig at en influensapandemi kan utvikle seg. Den drøfter ulike tenkte scenarier og faser for en influensapandemi og skisserer hvilke intervensjonstiltak som kan være aktuelle så vel ved katastrofer av spanskesykens omfang som ved mindre ødeleggende pandemier som Asiasyken i 1957-58 og Hong Kong-syken i 1968-70. Rollene til de ulike institusjonene i den sentrale helsefor valtningen, i helsevesenet for øvrig og til enkelte andre etater under de forskjellige faser av pandemi utviklingen er beskrevet. Beredskapsplanen legger opp til å samordne viktige beslutninger og informa sjon under pandemi. Planen må være så fleksibel at den kan brukes så vel ved et verstefallsscenario som ved en relativt mild pandemi. Mange av bered skapstiltakene som foreslås og anbefalingene om tilpassing til lokale planer som gis, kan med fordel også benyttes under de årlige influensautbruddene og eventuelt ved andre smittevernkriser. Beredskapsplanen legger opp til å benytte eksiste rende kriseplaner, nettverk og organisasjoner der disse eksisterer og søke dem tilpasset situasjonen ved en influensapandemi der det er mangler. Pla nen forutsetter en rekke tiltak som er tilpasset opp gaver som de forskjellige organisasjonene allerede har, men av spesielle tiltak fremheves: - det utpekes en bredt sammensatt rådgivende nasjonal komite for beredskap mot pandemisk influensa - departementet må etter råd fra fagmiljøene foreta prioritering av hvem som først skal tilbys vaksine og medikamenter som det forventes å være begrenset tilgang på under en pandemi - det må søkes å iverksette tiltak som sikrer leve ranser av influensavaksine under en pandemi Etter en innledning blir planens målsetting presen tert i kapittel 2. 1 kapittel 3 blir hovedoppgavene til noen viktige institusjoner og hvilket lovgrunnlag disse oppgavene bygger på, beskrevet sammen med oppgavene for en rådgivende «Pandemikomite». I kapittel 4 blir oppgavefordelingen til de ulike institusjonene og organene ved forskjellige

6 faser av en pandemi presisert. Kapittel 5 utgjør en mer inngående beskrivelse av mulige strategier for forebygging og behandling. Dette kapitlet inklude rer en drøftelse av ulike vaksinasjonsstrategier og av beredskapslagre og bruk av antivirale medika menter. Kapittel 6 angir forholdet til andre rele vante beredskapsplaner og tiltak. Beredskapsplanen inneholder tre vedlegg. I ved legg 1 gis en kort epidemiologisk introduksjon til pandemiene i dette århundret, en mer omfattende oversikt over ulike epidemiologiske karakteristika ved pandemiene i dette århundret. I tillegg gis en beskrivelse av den belastning helsevesen og ulike samfunnsfunksjoner kan utsettes for under en pan demi. Til slutt i vedlegg 1 presenteres en risiko og sårbarhetsanalyse hvor blant annet forskjellige scenarier for sykelighet og dødelighet ved en ny pandemi blir diskutert. I vedlegg 2 presenteres relevante lover og forskrifter og andre dokumenter som kan være aktuelle under en influensapandemi i Norge. Vedlegg 3 inneholder en bibliografi og referanser fra de ulike kapitlene. 2 Målsetting Målsettingen med denne beredskapsplanen er å legge til rette for at man under en influensa pandemi kan: - redusere sykelighet og død - pleie og behandle syke og døende hjemme og på sykehus - opprettholde nødvendige samsunnstjenester - gi fortløpende, nødvendig informasjon til helse vesenet, det offentlige, publikum og massemediene

3 Viktige institusjoner: Hovedoppgaver og lovgrunnlag Flere av institusjonenes oppgaver er beskrevet mer detaljert i kapittel 4. Der oppgavene er basert på lover eller annet regelverk er dette beskrevet. Sosial- og helsedepartementet (SHD) SHD har det overordnede ansvaret for landets helsetjeneste, herunder smittevernet og forskrifter om organisering, samarbeidsoppgaver, utgiftsfor deling og smittevernberedskap, jf. smittevernloven 7-11. Etter smittevernloven 7-12 kan Kongen, når et utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom truer folkehelsen, gi bestemmelser for å trygge folke helsen, og for at det kan settes inn tiltak til vern av befolkningen. Om nødvendig kan Kongen gjøre avvik fra gjeldende lovgivning. Et slikt tiltak kan være å utvide arbeidstakeres egenmeldingsperiode i folketrygdloven 8-24 for å lette arbeidet for legene under en pandemi. Etter 4-3 kan Kongen gi forskrifter om karantenetiltak. Dersom Kongen har bestemt at fullmaktsbestem melsene i [ny] lov om helsemessig og sosial bered skap av 23.6.00 gjelder, kan departementet benytte disse, blant annet rekvisisjon av annens eiendom eller utstyr, tjenesteplikt og beordring for helseper sonell, pålegge samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner med videre. SHD har det overordnede ansvar for planlegging, iverksettelse og sentral koordinering av tiltak under en influensapandemi, og for kontakt med andre departementer. Departementet kan delegere disse oppgavene. Organiseringen av dette er for ankret i SHDs kriseplan. SHD har ansvar for å bestemme om et beredskaps lager for antivirale medikamenter skal opprettes. Influensa er ikke en allmennfarlig smittsom syk dom etter forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. En rekke av smittevernlovens bestem melser om smitteverntiltak gjelder bare ved all mennfarlig smittsom sykdom eller ved alvorlig utbrudd av slik sykdom. Det kan bli aktuelt for departementet å inkludere influensa og influensa liknende sykdom i nevnte forskrift med hjemmel i smittevernloven 1-3. Med hjemmel i smittevernloven 3-1 kan SHD i forskrift fastsette plikt for befolkningen til å gjennomgå undersøkelser for å forebygge smitt som sykdom eller motvirke at den blir overført. Tilsvarende forskrift kan fastsettes for arbeidsta kere og personer under utdanning ( 3-2). Med hjemmel i smittevernloven 3-8 kan SHD fastsette et nasjonalt vaksinasjonsprogram. Etter samme paragraf kan SHD, når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, i forskrift pålegge vaksinasjon og gi uvaksinerte begrensninger i bevegelsesfri heten. SHD kan også gi forskrift om hvordan de ovennevnte tiltakene etter smittevernloven kapittel 3 skal gjennomføres. SHD har den endelige avgjø relsen om prioriteringen av hvem som skal tilbys tilgjengelig influensavaksine under en pandemi. Med hjemmel i smittevernloven 4-2 kan SHD gi forskrift om forbud mot arbeid eller å delta i under visning når det er fare for overføring av allmenn farlig smittsom sykdom. Med hjemmel i smittevernloven 4-7 kan SHD gi forskrift med bestemmelser om tiltak for å mot virke sykehusinfeksjoner. Med hjemmel i smittevernloven 4-10 kan depar tementet i forskrift fastsette nærmere plikter for andre myndigheter. Med hjemmel i smittevernloven 5-4 kan SHD gi forskrift om krav til de fysiske og faglige forhol dene ved sykehus og andre institusjoner. Med hjemmel i smittevernloven 6-2 kan SHD bestemme at tiltak etter loven skal være gratis. Med hjemmel i smittevernloven 7-11 kan depar tementet i forskrift gi bestemmelser om samar beid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner og fylkeskommuner skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og sykehusloven i forbindelse med smittsomme sykdommer. Pandemikomiteen Sosial- og helsedepartementet oppnevner «SHDs nasjonale rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa», heretter kalt «Pandemiko miteen» og utpeker medlemmene av den. Pandemikomiteen skal være et rådgivende organ for departementet i forbindelse med forbere delsene før, men også tiltak under og etter utbrudd av pandemisk influensa i landet. Pandemikomiteen er høringsinstans for revisjon av denne planen. Ved

8 truende pandemi skal Pandemikomiteen gi oppda terte anbefalinger til departementet. Under en pan demi skal komiteen møtes når situasjonen er endret i en slik grad at det er behov for å komme med oppdaterte anbefalinger. Pandemikomiteen skal derimot ikke være en operativ enhet som sitter fast sammen under en pandemi, mange av medlem mene vil være opptatte med å hanskes med virk ningene av influensa ved sine arbeidssteder. For målet med Pandemikomiteen er også å etablere gode samarbeidsprosedyrer mellom aktørene som er departementets rådgivere ved en pandemi Pandemikomiteens medlemmer skal som sådan ikke gi informasjon til offentligheten, herunder mediene, men skal gi faglige råd til de myndigheter som i følge denne planen skal gi publikumsinfor masjon og uttale seg til mediene. Det foreslås følgende sammensetning av Pandemi komiteen: Leder for Pandemikomiteen er helsedirektøren eller dennes representant, sekretariatet er ved Statens institutt for folkehelse. Helsedirektøren innkaller til møte. SHD skal være representert med observatør. Videre består Pandemikomiteen av representanter for følgende etater og sektorer: Statens legemid delverk, fylkeshelsetjenesten og kommune helsetjenesten. Blant disse skal representanter for medisinsk mikrobiologiske laboratorier på fylkes og regionnivå, infeksjonsmedisinske avdelinger og universitetene være representert. Alle helseregio ner skal være representert. En person kan gjerne representere flere av etatene og sektorene over. Pandemikomiteen står fritt til å søke råd hos andre etater og sektorer som for eksempel Forsvarets overkommando/sanitetsstaben, Direktoratet for sivil beredskap, fylkeslegene og Kommunenes sentralforbund. Statens helsetilsyn og Statens institutt for folke helse har hver to medlemmer i Pandemikomiteen. Disse vil fungere som et arbeidsutvalg for Pande mikomiteen. Faste rådgivere for arbeidsutvalget er en representant fra hvert av de to WHO National Influenza Centres i Norge. Den brede sammensetningen av komiteen skal sikre at samordnede råd gis til departementet. Ved truende pandemi vil Pandemikomiteen kunne holde utvidete konsultasjoner, med bla. arbeids takerorganisasjoner og Norsk presseforbund, Norges Røde Kors, Norsk folkehjelp, Frelses arméen, Kvinners frivillige beredskap. Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) Helsetilsynet skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med lov og forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, jf. smitte vernloven 7-10. I forbindelse med en influensapandemi skal Helse tilsynet gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter lov medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket, jf. smitte vernloven 7-10. Når det er nødvendig for en for svarlig og effektiv gjennomføring av lovens tiltak, eller når den virksomheten helsetjenesten etter loven er ansvarlig for er utilstrekkelig, uheldig eller uforsvarlig, kan Helsetilsynet bestemme at kom muner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tje nester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer. Helsetilsynet skal føre tilsyn med at det foreligger beredskapsplaner på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som ivaretar de spesielle beho vene som oppstår ved en influensapandemi. Helse tilsynet skal vedlikeholde beredskapsplanen for egen institusjon og denne skal være forankret i SHDs kriseplan. Helsetilsynet skal påse at helsetjenesten har for svarlig tilgang til nødvendige legemidler. Helsetilsynet vil være en sentral rådgiver for depar tementet vedrørende smittevernberedskap, institu sjonsberedskap, personellberedskap, materiell beredskap og legemiddelberedskap. Med mindre departementet bestemmer noe annet, skal Helsetilsynet gi publikumsinformasjon og uttale seg til mediene om spørsmål som gjelder de ansvarsområdene som er nevnt over. Dette inklude rer også å gi kvalitetssikret informasjon til fylkes kommunale og kommunale myndigheter innenfor disse områdene, slik at disse nivåene kan gi kor rekt, direkte publikumsinformasjon (jf. etatens eksisternede kriseinformasjonsplan). Helsetilsynet kan, når det finnes hensiktsmessig, endre meldingsplikten for influensa og influensalik nende sykdom, samt meldingsplikt for bivirkninger ved forebygging og behandling av sykdommen, jf. smittevernloven 2-3 fjerde ledd. Fylkeslegene er de sentrale helsemyndighetenes representant i fylkene og er faglig og administrativt underlagt Statens helsetilsyn. Fylkeslegene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens hel setilsyn orientert om forholdene i fylket, jf. smitte

9 vernloven 7-4 og tilsynsloven. Pålegg om hen holdsvis helsehjelp og øyeblikkelig (hjelp) behand ling er regulert av kommunehelsetjenesteloven og sykehusloven, jf. kapittel 6.1.1 og 6.1.2 i denne pla nen. Helsetilsynet skal i samarbeid med fylkesle gene føre tilsyn med at tiltakene i planen settes i verk etter hvert som de aktuelle fasene inntrer. Helsetilsynet skal i samarbeid med fylkeslegene også føre tilsyn med at kommunenes smittevern planer inneholder beredskapsplaner som inklude rer tiltak ved influensapandemi. Helsetilsynet kan med hjemmel i smittevernloven 3-7 pålegge et laboratorium eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkelser når det er påkrevd av hensyn til smittevernet. Helsetilsynet kan med hjemmel i smittevernloven 3-8 påby vaksinering straks et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom opptrer, når det er nødvendig for at ikke folkehelsen skal bli vesentlig skadelidende. Helsetilsynet kan med hjemmel i smittevernloven 4-1 ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smitt som sykdom og når det er avgjørende å sette i verk tiltak, raskt treffe vedtak om blant annet møtefor bud, stengning av virksomheter og begrensning i kommunikasjon. Helsetilsynet kan med hjemmel i smittevernloven 4-6 vedta forskrift om gravferd og liktransport ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Helsetilsynet kan med hjemmel i smittevernloven 4-8 ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smitt som sykdom pålegge ethvert innenlandsk masse medium å ta inn meldinger. Helsetilsynet og Folkehelsa har ulik kompetanse og ulike oppgaver, men for begge institusjoner gjelder at de utøver rådgivning. Når utbrudd av pandemisk influensa truer, vil de to institusjonene fortsatt ha ansvar for de oppgavene de har utenom en slik krise, men i følge «Felles notat om samar beid på smittevernområdet mellom Folkehelsa og Helsetilsynet» datert 21. desember 1998, vil det være påkrevet med samråd. Dette innebærer et tett samarbeid for å sikre at det gis klare og entydige råd til helsetjenesten og andre. Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) Folkehelsa skal overvåke den nasjonale og interna sjonale epidemiologiske situasjonen og sikre nød vendig vaksineforsyning og forsvarlig vaksinebe redskap, jf. smittevernloven 7-9. Folkehelsa skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kom munale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Dette gjelder også informasjon gjennom mediene om de samme fagområdene. Det er vesentlig at grenseflatene mellom Folkehelsas og Helsetilsy nets informasjonsansvar er klarest mulig, og over holdes. Informasjonsansvaret skal i størst mulig grad følge oppgaveansvaret. Instituttet skal gi sak kyndig bistand blant annet når det gjelder laborato rieundersøkelser og om forebyggende tiltak under en influensapandemi, jf. smittevernloven 7-9. Under en influensapandemi vil Folkehelsa rette sin rådgivning mer mot sentrale etater, samt departe mentet, enn mot den lokale helsetjenesten. En viktig oppgave for Folkehelsa er å overvåke og informere om den nasjonale og internasjonale epi demiologiske situasjon, herunder ha kontakt med landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier. Det vil være nær kontakt med WHO og Norges to WHOs National Influenza Centres når det gjelder informasjon om den internasjonale influensasitua sjonen. Folkehelsa vil samordne alle tilgjengelige opplysninger. Videre har Folkehelsa som oppgave å sikre nødvendig vaksineforsyning, herunder pro duksjon, innkjøp og utsending og å gi råd om smit teverntiltak mot influensa, herunder vaksinasjon. Ifølge meldingsforskriften 2-2 skal Folkehelsa overvåke utilsiktede hendelser etter vaksinasjon. Folkehelsa skal sikre tilgang til nye stammer av influensavirus fra WHO for vaksineproduksjon og fremstilling av diagnostiske reagenser. I samarbeid med WHOs influensasentre skal Folkehelsa sikre tilgang til reagenser for spesialdiagnostikk fra WHO, delta i innsamling og karakterisering av influensavirusstammer og utføre immunstatus undersøkelser. Videre skal Folkehelsa bistå landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier vedrørende laboratoriediagnostikk av influensavirusinfeksjon. Folkehelsa skal vedlikeholde beredskapsplan, her under kriseinformasjonsplan, for egen institusjon og denne skal være forankret i SHDs kriseplan. Statens legemiddelverk (SLV) SLV skal sørge for riktig bruk av effektive og sikre legemidler. SLV skal være forberedt på raskt å kunne gi generelt eller spesielt godkjenningsfritak eller markedsføringstillatelse for spesielle vaksiner og antivirale medikamenter. SLV skal sørge for kvalitetssikring av aktuelle produkter. SLV vurde rer kvalitet, preklinisk sikkerhet og effekt, samt klinisk sikkerhet og effekt, av aktuelle legemidler og godkjenner indikasjoner for bruk.

10 SLV skal vedlikeholde beredskapsplan, herunder kriseinformasjonsplan, for egen institusjon og denne skal være forankret i SHDs kriseplan. National Influenza Centres (WHO) WHO har bygget opp over hundre National Influ enza Centres spredt over hele verden, hvorav to i Norge. De er for tiden knyttet til henholdsvis Dr. scient. Olav Hungnes, avdeling for virologi, Statens institutt for folkehelse, for Sørøst-, Midt- og Nord- Norge, og professor Lars R. Haaheim, Gades insti tutt, avdeling for mikrobiologi og immunologi, Universitetet i Bergen, for Vestlandsfylkene. Sentralt i dette arbeidet står innsamling av influ ensastammer tidligst mulig under utbrudd og snarest mulig oversending av stammer til WHO Collaborating Centres samt ukentlig rapportering gjennom influensasesongen til WHO, Genéve, om den epidemiologiske situasjon i landet. WHOs nasjonale influensasentre har ingen for mell plass i den offentlige helseforvaltningen i Norge, men vil være viktige rådgivere både i interpandemisk fase og særlig under en influen sapandemi. Sentrene vil orientere helsemyndig heter om den internasjonale epidemiologiske situasjon og andre viktige forhold vedrørende influensa. De vil sannsynligvis være de første som får informasjon fra WHO om nye influensavirus med pandemisk potensiale. Sammen med Folke helsa utarbeides rapporter om befolkningens immunstatus. Fykesmannen Fylkesmannens samordningsansvar i fred regule res i Retningslinjer for regionalt samordningsan svar ved kriser og katastrofer i fred, fastsatt ved kgl. res. av 12.12.1997. Retningslinjene avgrenser fylkesmannens ansvar i forhold til den offentlig organiserte redningstjenesten, som er regulert ved kgl. res. av 4. juli 1980, og politiets generelle ansvar som er regulert i politilovens 2 nr. 4 og 27 tredje ledd. Fylkesmannens ansvar for samordning i fred omfatter: - tilsyn med kommuners, fylkeskommuners og regionale statlige organers kriseplanlegging før en krise inntreffer - etablering av gjensidig informasjon mellom fyl kesmann, politimester, regional statsforvaltning, fylkeskommune og berørte kommuner når en krise har oppstått - sammenkalling av fylkesberedskapsrådet for å skape enighet om hvilke tiltak som bør iverkset tes. Ved en uenighet mellom aktørene skal fyl kesmannen aktivt bidra til å oppnå en felles løs ning. - å legge saker der det ikke er enighet om hvilke tiltak som bør iverksettes eller hjemmelsgrunnlaget er uklart, fram for Justisdepartementet - videreformidling av ekstra ressurser til kommu nene samt avklaring av spørsmål fra kommu nene, fylkeskommunene og den regionale stats forvaltningen. Fylkesmannen har ansvar for å ta initiativ til avkla ring av hvem som skal ha ansvaret for krisehåndte ringen i situasjoner der politiet eller andre etater ikke aksjonerer. Dersom ikke avklaring oppnås på fylkesnivå, retter fylkesmannen henvendelse til Justisdepartementet. Under en pandemisk influensa kan det være aktu elt å etablere fylkesmannens samordningsfunksjon dersom pandemien medfører alvorlige forstyr relser for flere viktige samfunnsfunksjoner, som går utover det som regnes som normalbelastning i fredstid, og krever felles krisehåndtering av flere ansvarlige instanser for å løse krisen. Fylkeskommunen Fylkeskommunens rolle er knyttet til spesialisthel setjenesten og vil gjelde personer som trenger inn leggelse i sykehus eller institusjon eller har behov for ytelser fra poliklinikk, ambulansetjeneste eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i fylkes kommunal regi. Dette vil gjelde blant annet utred ning og behandling, jf. smittevernloven 7-3. Under en pandemi vil spesialhelsetjeneste innen infeksjonsmedisin og medisinsk mikrobiologi spille en særlig viktig rolle. Dette omfatter for infeksjons medisin å behandle et stort antall pasienter og for medisinsk mikrobiologi å analysere et stort antall mikrobiologiske prøver fra sykehus og fra primær helsetjenesten, både som ledd i diagnostikk og i overvåking av infeksjonssykdommer regionalt og nasjonalt. Spesialhelsetjenesten innen infeksjons medisin og medisinsk mikrobiologi skal dessuten fungere som rådgivere for fylkes- og kommune helsetjenesten. Det samme vil gjelde for regionsykehusenes virk somhet, som i tillegg til at de vanligvis er fylkes sykehus, også utfører enkelte oppgaver for andre fylker i regionen. Ekspertise, for eksempel ved regionsykehusene, kan også benyttes som råd givere for statlige etater. Fylkeskommunen skal ha beredskapsplaner som sikrer spesialistbehandling, herunder sykehusbe handling av pasienter og videre sikrer tilgang til mikrobiologiske undersøkelser. Beredskapspla nene skal være samordnet med kommunale, helse regionale og statlige etaters planer og være forank ret i SHDs kriseplan. Se kapittel 6.1.2 for momenter i en slik beredskapsplan.

11 Fylkeskommunene skal være i stand til å gi publi kumsinformasjon om den aktuelle situasjonen i spesialisthelsetjensten i eget fylke. Helsetilsynet har ansvaret for slik informasjon på nasjonalt plan. Kommunen Kommunehelsetjenesten skal yte nødvendig helse tjeneste for alle som bor eller oppholder seg i kom munen, jf. kommunehelsetjenesteloven 1-1. Ved influensapandemi skal kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen er sikret nød vendige forebyggende tiltak - herunder vaksina sjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie, jf. smittevernloven 7-1. Kommunen eller den smittevernansvarlige kommunelegen skal videre ha oversikt over de infeksjonsepidemiolo giske forholdene i kommunen, gi råd og informa sjon til befolkningen og gjennomføre forebyggings tiltak, som vaksinasjon, jf. smittevernloven 7-1 og 7-2. Særlig for å ivareta forebyggingsoppgaven tilfredsstillende, må kommunene gi utstrakt publi kumsinformasjon på dette området, og det må fore ligge kommunale planer for dette. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme syk dommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens hel setjeneste, jf. smittevernloven 7-2. Den kommu nale smittevernplanen skal inneholde beredskaps planer som inkluderer tiltak ved influensapandemi, se kapittel 6.1.1 for momenter i en slik beredskaps plan. Beredskapsplanene skal være samordnet med fylkeskommunale, helseregionale og statlige eta ters planer og være forankret i SHDs kriseplan. Kommunehelsetjenesten skal tilby SHDs vaksina sjonsprogram, jf. smittevernloven 3-8. Under alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom må uvaksinerte ta nødvendige forholdsregler etter kommunelegens nærmere bestemmelse. Kommunestyret kan når det er nødvendig for å forebygge allmennfarlig smittsom sykdom, vedta tiltak om blant annet møteforbud, stengning av virksomheter og begrensning i kommunikasjoner, jf. smittevernloven 4-1. Kommunestyret kan med hjemmel i smittevernlo ven 4-6 vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Kommunelegen skal sammen med Folkehelsa peke ut leger og grupper av leger som skal foreta summariske meldinger av influensaliknende syk dom til Meldingssystem for smittsomme sykdom mer (MSIS). Den kommunale sosial- og omsorgstjeneste har ansvaret for å forebygge sosiale problemer, jf. sosialtjenesteloven 4-1. Dette omfatter en rekke tjenester, som praktisk bistand, avlastningstiltak, heldøgns omsorgstjenester m. fl., jf. sosialtjeneste loven 4-2. En influensapandemi vil få store konse kvenser for pleie- og omsorgssektoren med dens ansvar for hjemmeboende eldre, funksjonshem mede og syke. Dødelighet, sykelighet og priorite ringsproblemer vil øke. Pandemien vil ramme faste brukere av tjenestene, og vil dessuten føre til nye brukere og vil ramme personalet. Sivilforsvaret Sivilforsvaret disponerer store hjelpestyrker som kan benyttes blant annet ved massevaksina sjon, i transportoppgaver og i omsorgsoppgaver. Etter sivilforsvarsloven 1-1 annet ledd kan Kongen bestemme at Sivilforsvaret kan benyttes til oppgaver som ikke er forårsaket av krig. I hen hold til St. meld. nr. 24 (1992-93) Om det fram tidige sivile beredskap vil Sivilforsvarets ressurser i økende grad også kunne utnyttes i fredstid. Forsvaret Forsvaret kan, på basis av konkret forespørsel fra sivile myndigheter, bidra med ressurser til det sivile samfunn ved kriser i fredstid. Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene disponerer store og viktige ressurser som bør utnyttes under en influ ensapandemi, særlig i pleie- og omsorgsoppgaver og ved massevaksinasjon. For å få utnyttet disse tilleggsressursene på en god og effektiv måte, må arbeidet til en viss grad være organisert på for hånd. Representanter for de største frivillige orga nisasjonene er medlemmer i ulike beredskaps utvalg som har planer for ulike typer beredskaps situasjoner. Kommunene bør i sin influensapande miplanlegging ta kontakt med de frivillige organisasjonene slik at deres ressurser blir sett i den totale beredskapssammenhengen. Aktuelle organisasjoner er blant annet Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Frelsesarméen og Kvinners Frivillige Beredskap. Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kom munehelsetjenesten plikt til å gjennomgå opplæ ring i smittevernarbeid. Ved alvorlig utbrudd av all mennfarlig smittsom sykdom kan dette personellet pålegges smittevernoppgaver av kommunestyret, jf. smittevernloven 4-9.

4 Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser Institusjonenes oppgaver fortsetter inn i de etter følgende faser hvis ikke annet er anført. Som hovedprinsipp gjelder: «Den som har ansvaretfor en tjeneste, har også ansvaretfor nødvendige beredskapsforberedelser ogfor den utøvende tjeneste, herunderfinansiering, under krig og ved kriser og katastrofer ifredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med virksomhet også føre tilsyn med virksomhetens beredskap.» Ot. prp. nr. 89 (1998-99) Om lov om helse messig og sosial beredskap 4.1 Faseinndeling under pandemi Det er hensiktsmessig for planleggingen å inndele utviklingen av en influensapandemi i seks faser: Fase 0, nivå 0: Interpandemisk periode nivå 1: Ny subtype av virus påvist hos menneske nivå 2: Bekreftet infeksjon hos flere mennesker nivå 3: Smitte mellom mennesker bekreftet Fase 1 Utbrudd bekreftet ito land utenom Norge Fase 2 Utbrudd bekreftet i Norge Fase 3 Første pandemibølge over i Norge Fase 4 Fase 5 Andre og følgende pandemibølger i Norge Postpandemisk periode (tilbake til vanlig influensaforekomst) 4.2 Definisjoner på de ulike fasene Fase 0, nivå 0 - Interpandemisk periode Normal influensaaktivitet. Fase 0, nivå 1-Ny subtype av virus påvist hos menneske Ved første rapport om isolasjon av ny subtype av influensavirus fra en person og uten at det finnes klare holdepunkter for spredning av dette viruset eller av utbrudd. Fase 0, nivå 2- Bekreftet infeksjon hosflere mennesker Når det er bekreftet at to eller flere mennesker er blitt infisert av en ny subtype av virus med mulig epidemisk potensiale, men hvor virusets evne til spredning mellom mennesker fortsatt er uklar. Fase 0, nivå 3 - Smitte mellom mennesker bekreftet Når det er bekreftet at en ny subtype av virus smitter fra menneske til menneske. Fase 1 - Utbrudd bekreftet i to land utenom Norge Når WHO har stadfestet utbrudd med en ny sub type av virus i minst et annet land enn i det landet det først ble påvist og at denne subtypen sprer seg. Fase 2- Utbrudd bekreftet i Norge Når Folkehelsa stadfester tilfeller med en ny sub type av virus i Norge eller påvisning i Norge av ny subtype av virus som har forårsaket utbrudd i utlandet. Fase 3 - Første pandemibølge over i Norge Når Folkehelsa stadfester at spredning av ny sub type av virus har stoppet opp i landet og sykdoms aktiviteten er normalisert, men hvor det fortsatt forekommer utbrudd i andre deler av verden. Fase 4 -Andre ogfølgende pandemibølger i Norge Når Folkehelsa stadfester nytt/nye utbrudd med den nye subtypen av virus i Norge. Fase 5 - Postpandemisk periode (tilbake til vanlig influensaforekomst) Når influensaaktiviteten går tilbake til normale interpandemiske nivåer og immuniteten i befolk ningen er utbredt. Overgangen mellom fasene er ikke alltid helt skarpe. En mulig pandemi kan stoppe opp i en tid lig fase og gå tilbake til fase 0, den kan også hoppe over en fase eller et nivå under fase 0. 1 bedøm melsen av overgangen til et høyere nivå i fase 0 må det også tas hensyn til hvor alvorlig syke de bekref tede tilfellene er og - etter en helhetsvurdering - hvor berettiget mistanken er om viruset har epide misk potensiale. Dersom en mulig pandemi stopper opp på et nivå under fase 0, vil Folkehelsa etter råd fra WHO og i samråd med Helsetilsynet avgjøre når beredskapen skal trappes ned til Fase 0, nivå 0 igjen. Det er ikke mulig å forutsi hvor lang tid det tar fra fase 0 til fase 2. Basert på tidligere erfaringer kan det ta 1/2-1 år. Bedre influensaovervåking i dag tilsier tidligere varsling, mens økt internasjonal rei sevirksomhet kan bety raskere spredning. Spred ningshastigheten har ikke minst betydning for mulighetene til å produsere vaksine. 4.3 Fase 0, nivå 0- Interpandemisk periode Normal influensaaktivitet Mellom pandemiene vil institusjonene utføre alle sine vanlige gjøremål. Spesielle oppgaver i forhold til influensapandemi vil være:

13 Sosial- og helsedepartementet skal - fastsette en oppdatert nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa - opprette og løpende supplere en Pandemi komite Pandemikomiteen skal - minst én gang årlig og senest ved utgangen av mai ved sitt arbeidsutvalg utarbeide en rapport om nødvendigheten av å endre Influensapande miplanen på bakgrunn av siste årets hendelser. Denne rapporten skal sendes til SHD Folkehelsa skal - sikre nødvendig vaksineberedskap (herunder spesielt beredskap for pandemi) 4.4 Fase 0, nivå 1 -Ny subtype av virus påvist hos menneske Fase 0, nivå 1 inntrer når første rapport om isola sjon av ny subtype av influensavirus fra en person uten at det finnes klare holdepunkter for spredning av dette viruset eller av utbrudd. WHO vil primært informere WHOs influensasentre og helsemyndig hetene i alle land. Tiltakene som er listet opp nedenfor kommer i til legg til det som er oppgitt for de ulike institusjo nene i kapittel 3 og i fase 0, nivå 0. Helsetilsynet skal - gjennomgå beredskapsplanen for å vurdere om den er oppdatert - i samarbeid med Folkehelsa orientere Pandemi komiteens medlemmer Folkehelsa skal - samle tilgjengelig informasjon og - i samråd med Helsetilsynet - eventuelt sende ut informa sjon til helsevesenet og publikum om situasjo nen - gjennomgå beredskapsplanen for å vurdere om den er oppdatert - i samarbeid med Helsetilsynet orientere Pande mikomiteens medlemmer 4.5 Fase 0, nivå 2 - Bekreftet infeksjon hos flere mennesker Når det er bekreftet at to eller flere mennesker er blitt infisert av en ny subtype av virus med mulig epidemisk potensiale, men hvor virusets evne til spredning mellom mennesker fortsatt er uklar. Tiltakene som er listet opp nedenfor kommer i til legg til det som er oppgitt for tidligere faser. Helsetilsynet skal - vurdere å kontakte produsenter og andre med tanke på tilgang på antiinfektiva og andre nød vendige legemidler - vurdere å kontakte SLV for å diskutere mulighe tene for godkjenning av nye antiviralia og even tuelt andre antiinfektiva Folkehelsa skal - kontakte de vaksineprodusenter det foreligger kontrakt med om deres mulighet til å levere vak sine, evt. vurdere også å kontakte andre vaksine produsenter - vurdere å kontakte WHO (og evt. andre leveran dører) med tanke på leveranser av «seed virus» til eventuell egenproduksjon av ny vaksine, jf. 5.1.1 - vurdere å kontakte SLV for å diskutere mulig hetene for godkjenning av nye vaksiner 4.6 Fase 0, nivå 3 - Smitte mellom mennesker bekreftet Når det er bekreftet at en ny subtype av virus smit ter fra menneske til menneske. Tiltakene som er listet opp nedenfor kommer i til legg til det som er oppgitt for tidligere faser. Pandemikomiteen skal - møte for å drøfte situasjonen, gjennomgå bered skapsplanen og komme med anbefalinger til SHD om eventuelle endringer av planen, her under en oppdatert helseberedskapsstrategi og om nødvendig foreslå videre utredninger og for beredende tiltak. Helsetilsynet skal - gi ut nødvendig informasjon til helsevesenet og publikum innenfor eget ansvarsområde i samråd med Folkehelsa - kontakte produsenter og andre med tanke på til gang på antiinfektiva og andre nødvendige lege midler og etterstrebe nødvendige beredskapsla gre av disse - kontakte SLV for å diskutere mulighetene for godkjenning av nye antiviralia og eventuelt andre antiinfektiva - forberede forskrift i henhold til smittevernloven 2-3 om meldingsplikt av smittsomme sykdom mer - innhente informasjon om helseberedskapen i landet og be de ulike institusjonene i helsevese net gjennomgå og aktivisere sine egne bered skapsplaner dersom de ikke allerede har gjort det

14 Folkehelsa skal - gi ut nødvendig informasjon til helsevesenet og publikum innenfor eget ansvarsområde i samråd med Helsetilsynet - iverksette første fase av eventuell egenproduk sjon av ny vaksine, jf. 5.1.1. - vurdere å iverksette ukentlig rapportering av resultater av klinisk og virologisk* overvåkning av influensa, jf. meldingsforskriften 4-4 - i samarbeid med landets medisinske mikrobiolo giske laboratorier øke den diagnostiske bered skap for influensavirus-* og andre aktuelle infek sjoner ved pandemi - rapportere om kliniske og epidemiologiske trekk ved den nye influensa i utlandet * * utføres i samarbeid med WHOs influensasentre Fylkeskommunen og kommunen skal - gå gjennom og eventuelt oppdatere egne bered skapsplaner, jf. kapittel 6.1.1. og 6.1.2. 4.7 Fase 1 - Utbrudd bekreftet ito land utenom Norge Når WHO har stadfestet utbrudd med en ny sub type av virus i minst ett annet land enn i det landet det først ble påvist og at denne subtypen sprer seg. Tiltakene som er listet opp nedenfor kommer i til legg til det som er oppgitt for tidligere faser. Sosial- og helsedepartementet skal - sikre at det blir gitt adekvat og samordnet infor masjon til helsevesen og publikum om pandemi ens utvikling - sikre at det blir iverksatt adekvate tiltak, her under foreløpige prioriteringer om bruk av vak siner (inkludert pneumokokkvaksine) og antivi rale midler - vurdere ut fra foreløpige rapporter om sykelighet og dødelighet om influensa med den nye subtypen av virus skal defineres som en allmennfarlig smitt som sykdom i henhold til smittevernloven 1-3. En rekke mulige tiltak etter smittevernloven betinger at sykdommen er definert som allmenn farlig smittsom sykdom og enkelte tiltak betinger også at det er et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Pandemikomiteen skal møtes dersom det kommer til nye opplysninger som nødvendiggjør endringer i beredskapsplanen Helsetilsynet skal - foreta ytterligere skritt for å sikre helsetjenesten tilgang til legemidler - i samarbeid med fylkeslegene vurdere å iverk sette tiltak for å øke behandlingskapasiteten i kommunehelsetjenesten og sykehusene, jf. smittevernloven 7-10 tredje ledd - vurdere å endre meldingsplikten, særlig for influensa og influensaliknende sykdom, jf. smit tevernloven 2-3 - vurdere å pålegge laboratorier kartleggings undersøkelser, jf. smittevernloven 3-7 - forberede eventuelt vedtak eller pålegg med hjemmel i smittevernloven dersom dette finnes nødvendig - gjennom fylkeslegene peke på de oppgavene og den myndighet som er tillagt kommunene Folkehelsa skal - starte eventuell egenproduksjon av vaksine mot det nye viruset så snart det er praktisk mulig, jf. 5.1.1. - eventuelt importere ytterligere vaksine mot det nye viruset - vurdere klinisk og epidemiologisk informasjon med tanke på fremtidig belastning på helse vesenet og andre deler av samfunnet - iverksette ukentlig rapportering av resultater av klinisk og virologisk* overvåkning av influensa * utføres i samarbeid med WHOs influensasentre Statens legemiddelverk skal - vurdere godkjenning av nye vaksiner - vurdere søknader om markedsføringstillatelse eller godkjenningsfritak for eventuelle nye vak siner mot influensa eller pneumokokker, antivi rale midler og andre aktuelle antiinfektiva - analysere nye legemidler og eventuelt foreta produksjonspartifrigjøring («batch release») for norskprodusert vaksine Fylkeskommunen og kommunen skal - klargjøre gjennomføring av sine beredskaps planer, jf. kapittel 6.1.1. og 6.1.2. - prioritere virologiske undersøkelser av pasien ter som har influensaliknende symptomer 4.8 Fase 2 - Utbrudd bekreftet i Norge Når Folkehelsa stadfester utbrudd med en ny subtype av virus i Norge eller påvisning i Norge av ny subtype av virus som har forårsaket utbrudd i utlandet. Tiltakene som er listet opp nedenfor kommer i til legg til det som er oppgitt for tidligere faser. Sosial- og helsedepartementet skal - holde seg løpende orientert og vurdere om det skal iverksettes spesielle kriseplaner for hele eller deler av samfunnet eller tas i bruk hjemler for rekvisisjon, beordring og andre beredskaps tiltak - ta endelige avgjørelser om prioriteringer og bruk av tilgjengelig vaksine og antivirale midler

15 - vurdere å lage forskrift om påbudt vaksinering av utsatte grupper, jf. smittevernloven 3-8, andre ledd, forutsatt at influensa er definert som allmennfarlig smittsom sykdom - vurdere å lette legers arbeid ved å utvide arbeidstakeres egenmeldingsperiode for syk melding utover tre dager, dvs. gjøre unntak fra hovedregelen i folketrygdloven 8-24. Et slikt vedtak kan fattes av Kongen ved utbrudd av all mennfarlig smittsom sykdom som truer folke helsen, jf. smittevernloven 7-12 - sikre at det opprettes en sentral for samling av all relevant informasjon med tanke på daglig produksjon av en offisiell bulletin om situasjo nen - sikre at det opprettes tilgjengelig informasjons sentraler for publikum og presse - vurdere ågi andre forskrifter og pålegg etter smittevernloven kapittel 4 og 5 som beskrevet i planens kapittel 3 Pandemikomiteen skal - ha møter ved behov. Helsetilsynet skal - i samarbeid med Folkehelsa holde SHD løpende orientert, samt fremme eventuelle anbefalinger - i samarbeid med Folkehelsa forestå den daglige håndteringen av pandemien - etablere meldingssystem for dødsfall som skyl des influensa - gjennom fylkeslegene ta initiativ til å opprette lokale tilgjengelige informasjonssentraler for publikum og presse - vurdere om det er nødvendig å påby vaksinering med en gang for at ikke folkehelsen skal bli skadelidende, jf. smittevernloven 3-8 - vurdere å treffe vedtak etter smittevernloven kapittel 4 og 5 som beskrevet i planens kapittel 3 - pålegge kommuner og fylkeskommuner å iverk sette sine beredskapsplaner Folkehelsa skal i samarbeid med Helsetilsynet holde SHD løpende orientert, samt fremme eventuelle anbefalinger i samarbeid med Helsetilsynet forestå den dag lige håndteringen av pandemien gi råd om vaksinasjon som skal sikre at priori terte grupper tilbys vaksinasjon øke overvåkingen av influensaviruset *, særlig i forbindelse med alvorlige/fatale tilfelle av syk dom øke overvåkingen av den epidemiologiske situa sjon, spesielt med hensyn til andre virus/bakterier i forbindelse med alvorlige/fatale tilfelle av sykdom øke bistand til virologisk diagnostikk i samarbeid med region- og fylkeslaboratoriene i mcdisinsk mikrobiologi, herunder undersøkelse av resistens hos virus * - økt bistand til bakteriologisk overvåkning og diagnostikk, spesielt med tanke på overvåkning av antibiotikaresistens * utføres i samarbeid med WHOs influensasentre Fylkeskommunen skal - sikre diagnostikk, forebygging, behandling og pleie i henhold til egne planer jf. kapittel 10.1.2.1 Kommunen skal - sikre forebygging, behandling og pleie i hen hold til egne planer jf. kapittel 10.1.1.1 - vurdere å treffe beslutninger i kommune styret etter smittevernloven kapittel 4 og 5 som beskrevet i planens kapittel 3 ved allmennfarlig smittsom sykdom 4.9 Fase 3 - Første pandemibølge over i Norge Når Folkehelsa stadfester at spredning av ny sub type av virus har stoppet opp i landet og sykdoms aktiviteten er normalisert, men hvor det fortsatt forekommer utbrudd i andre deler avverden. Sosial- og helsedepartementet skal - motta og vurdere foreløpige rapporter om pan demien fra pandemikomiteen, Helsetilsynet og Folkehelsa. Pandemikomiteen skal - raskt samle sammen erfaringene fra første bølge av pandemien - møte for å vurdere de erfaringene som er gjort og komme med anbefalinger om eventuelle nye og endrede tiltak - drøfte situasjonen, gjennomgå beredskapspla nen og komme med anbefalinger til SHD om nødvendige videre utredninger og forberedende tiltak Helsetilsynet skal - utarbeide en foreløpig rapport om eget ansvars område av pandemien, dens virkninger og spesi elt vurdere erfaringer som bør føre til revisjon av egne beredskapsplaner for å forberede neste bølge av pandemien Folkehelsa skal - utarbeide en foreløpig rapport om eget ansvars område av pandemien, dens virkninger og spesi elt vurdere erfaringer som bør føre til revisjon av egne beredskapsplaner for å forberede neste bølge av pandemien

16 4.10 Fase 4 - Andre op følgende pandemibølger i Norge Når Folkehelsa stadfester nytt/nye utbrudd med den ny subtypen av virus i Norge. Alle aktørene skal - iverksette relevante tiltak som under fase 2 med de revisjoner som ble foretatt under fase 3 4.1 1 Fase 5 - Postpandemisk periode (tilbake til vanlig influensaforekomst) Når influensaaktiviteten går tilbake til normale interpandemiske nivåer og immuniteten i befolk ningen er utbredt. Sosial- og helsedepartementet skal - erklære at pandemien er over - motta og vurdere endelige rapporter om pande mien fra Pandemikomiteen, Helsetilsynet og Folkehelsa. - påse at aktuelle etater og fagmiljøer forbereder overgang til normaldrift og evaluerer og eventu elt reviderer sine beredskapsplaner Pandemikomiteen skal - lage en endelig rapport om erfaringene fra hele pandemien - foreslå endringer i beredskapsiplanen Helsetilsynet skal - utarbeide en endelig rapport om eget ansvars område av pandemien, dens virkninger og spesi elt vurdere erfaringer som bør føre til revisjon av egne beredskapsplaner Folkehelsa skal - utarbeide en endelig rapport om eget ansvars område av pandemien, dens virkninger og spesi elt vurdere erfaringer som bør føre til revisjon av egne beredskapsplaner Statens legemiddelverk skal - gjennomgå og eventuelt oppdatere egne bered skapsplaner Fylkeskommunen og kommunen skal - gjennomgå og eventuelt oppdatere egne bered skapsplaner

5 Forebygging og behandling De viktigste tiltakene for forebygging av influensa er vaksinasjon og profylaktisk behandling med medisiner mot influensavirus. På grunn av de spe sielle forholdene ved en influensapandemi forven tes behovet for vaksine så vel som for medikamen ter langt å overstige tilbudet. Prioritering av vak sine og medikamenter for spesielle befolknings grupper blir en viktig del av beredskapsarbeidet. Det må også tas i betraktning hvordan smitteover føring kan begrenses. 5.1 Vaksinasjon Vaksinasjon med en riktig sammensatt influensav aksine kan minske effekten av sykdommen, særlig i de befolkningsgruppene som har størst risiko for alvorlig sykdom og død forårsaket av influensa. I perioden mellom pandemiene anbefales disse risi kogruppene å la seg vaksinere hver høst før influ ensasesongen. Disse anbefalingene publiseres i MSIS-rapport. Folkehelsas «Veiledning om vaksi nasjon 1998» inneholder også råd om bruk av influ ensavaksine. Under ordinære, ikkepandemiske forhold vil vaksi nen gi beskyttelse mot influensa etter en ukes tid. Hos yngre personer angis vaksinen å gi ca. 80 % beskyttelse, hos eldre noe dårligere (50-60 %). Beskyttelsen synes imidlertid å være noe bedre mot alvorlig sykdom og død enn mot infeksjon. Ved en pandemi vil hele eller store deler av befolk ningen mangle immunitet mot det aktuelle viruset. Dette kan føre til at beskyttelse kan inntre senere eller kreve to doser vaksine. Erfaringene fra bruk av vaksine i en interpandemisk fase kan ikke uten videre overføres til vaksinebruk under en pandemi. Ved begrenset tilgang på vaksine må denne forde les til prioriterte grupper. Publikum må få opplyst hvorfor vaksine ikke blir allment tilgjengelig. Vak sinasjon bør om mulig gjennomføres før pande mien starter. Hvis det av en eller annen grunn ikke lar seg gjennomføre (på grunn av manglende vak sine), bør først og fremst personer som ikke ennå har gjennomgått influensa i de prioriterte grup pene tilbys vaksine. I dag produseres vaksinene ved at virus dyrkes på befruktede hønseegg og så inaktiveres. Når nye produksjonsmåter tas i bruk, vil det kunne medføre helt andre beredskapsstrategier med hensyn på vaksinasjon. 5.1.1 Tilgang på influensavaksine i Norge i en pandemisituasjon Folkehelsa har siden det ble opprettet i 1929 blant annet har hatt hovedansvaret for å forsyne landet med vaksiner, sera og spesifikke immunglobulin preparater til humant bruk i Norge. Dette forsy ningsbehovet har vært dekket dels ved egenpro duksjon og dels ved import. Per i dag dekkes forsy ningen kun ved import. Folkehelsa har diskutert muligheten for kjøp av influensavaksine i en pande misituasjon med de vaksineprodusentene som har influensavaksine på det norske markedet. Produ sentene er i utgangspunktet positive til å inngå avtale om leveranse av influensavaksine til Norge i en pandemisituasjon, forutsatt at de har en avtale om å levere influensavaksine til Norge for den aktu elle sesongen. Ingen av dem kan imidlertid garan tere at en slik avtale vil være bindende i en krisesi tuasjon, fordi myndighetene i produksjonslandet eller eventuelt sentrale EU-myndigheter vil kunne gripe inn og nekte salg av vaksine til andre land før eget behov er dekket. «Eget behov» kan i en pande misituasjon bli vurdert som så stort at det neppe vil bli noe særlig vaksine til annet salg. Det må vurde res om det er mulig å inngå internasjonale avtaler for å sikre leveranse til Norge. Stortinget besluttet i 1990 å oppføre et nytt bygg bla. for å få akseptable lokaler for produksjon av vaksiner ved Folkehelsa, herunder bl.a. influensa vaksine. Begrunnelsen for beslutningen var i hovedsak beredskapsmessige hensyn. Det forelig ger planer for å starte produksjon av influensavak sine ved Folkehelsa i løpet av overskuelig framtid. Før rutineproduksjon kommer i gang, vil Folke helsa i løpet av ca. ett år kunne ha klar til sammen ca. 1 million doser monovalent influensavaksine av vanlig styrke. Vaksinedosene vil bli ferdigprodu sert og tilgjengelig i puljer. Utover dette må det beregnes noe tid til klinisk utprøving og godkjen ning av legemiddelmyndighetene ( 2-12 måneder avhengig av hvilke føringer som blir gitt). Når Folkehelsa har en rutineproduksjon av influ ensavaksine igang, vil denne produksjonen kunne gjøres på kortere tid (6-8 mnd). Som eksempel vil en million doser tilsvare én dose til alle personer i de medisinske risikogruppene eller to doser til en snevrere definert høyrisikopo pulasjon, eventuelt en begrenset høyrisikopopula sjon pluss sentrale personer i samfunnsviktige funksjoner.

18 Dersom Folkehelsa skal settes i stand til å produ sere influensavaksine for å møte en eventuell pan demisituasjon, er det en forutsetning at virksomhe ten subsidieres med statlige midler. En aktuell pro blemstilling i denne sammenheng er om Norges EØS-rettslige forpliktelser vil være til hinder for en slik løsning. Det er etter EØS-avtalen anledning til å gi statsstøtte som kan virke til å løse krisesituasjo ner av betydning for folkehelsen. Det må imidlertid utredes nærmere om de aktuelle tiltak i denne sammenheng er av en slik karakter at de ikke strider mot EØS-avtalen. Det kan eventuelt utredes hvordan tiltakene kan tilpasses slik at det ikke skapes en slik situasjon. Det kan i den sammen heng vurderes måter å tilpasse støtten på slik at støt ten verken vrir eller truer med å vri konkurransen. Dersom en anser at støtten må være av en slik karakter at en anser at vilkåret om at konkurranse vris eller truer med å vris er oppfylt, må støtten være av en slik karakter at den ikke påvirker konkurransen mer enn hva som er absolutt nødvendig for å oppnå målsettingen om å kunne møte en krisesituasjon. 5.1.2 Ulike strategier for bruk av vaksinen Tilgjengelig influensavaksine må benyttes for å nå Influensapandemiplanens målsettinger, hvorav den viktigste er å redusere sykelighet og død. Vaksinasjon kan skje etter fire ulike hovedstrate gier. Disse strategiene er satt opp for å synliggjøre de ulike valgmulighetene en vil stå overfor. Der som influensavaksine blir tilgjengelig under en pandemi, vil en sannsynligvis ikke velge bare én av strategiene, men deler av flere. Strategi 1: Ikke vaksinere noen, ingen vaksine tilgjengelig Denne situasjonen oppstår dersom det ikke er mulig å skaffe vaksine ved import eller egenpro duksjon. Strategi 2: Vaksinasjon av personer som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner Vaksinasjon av personer med viktige samfunns funksjoner skal dels bidra til å redusere sykelighet og død (indirekte) og dels bidra til opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner. Følgende perso ner kan det være nødvendig å vaksinere for å opp rettholde funksjoner som sikrer liv og helse: - helsepersonell, i første rekke leger, sykepleiere og bioingeniører som arbeider i primærhelsetje nesten i kommunene og ved mottaksavdelinger, medisinske avdelinger, barneavdelinger og medisinsk mikrobiologiske avdelinger i sykehus - ambulansepersonell - personell i vaksine- og legemiddelproduksjon og forsyning (fra fabrikk til apotek) - nøkkelpersonell i landets ledelse - nøkkelpersonell i strømforsyningen, vannforsy ningen, offentlig transport og telekommunika sjonen - personell i brannvesen og politi I tillegg kan følgende nøkkelpersonell som utfører viktige tjenester for samfunn og næringsliv være aktuelle å tilby vaksinasjon: - renovasjonspersonell - personell i kommunenes tekniske etater - personell i begravelsesbyråer - forsvarets og sivilforsvarets personell - nøkkelpersonell og sikkerhetspersonell i indus trien, herunder offshorevirksomheten Strategi 3: Vaksinasjon av grupper med økt risiko for komplikasjoner ved influensa Her er siktemålet å gi direkte beskyttelse til perso ner som av erfaring er mer utsatt for komplikasjo ner, herunder død, i forbindelse med influensa. Dette er stort sett de samme gruppene som anbefa les influensavaksine foran hver sesong. Under en influensapandemi kan det vise seg at andre grupper også er særlig utsatt for komplika sjoner, for eksempel små barn og gravide kvinner. Opplysninger fra land som allerede er rammet og fra immunstatusundersøkelser, kan gi holdepunk ter for hvilke andre grupper som eventuelt bør inkluderes i denne strategien. For tiden er de anbefalte gruppene som følger: - voksne og barn med alvorlige luftveissykdom mer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet - voksne og barn med kroniske hjerte-/karsyk dommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt - voksne og barn med sykdommer eller medisine ring som gir nedsatt infeksjonsresistens - personer over 65 år - beboere på aldershjem, sykehjem og pleiehjem Strategi 4: Vaksinasjon av alle Dersom vaksinetilgangen er übegrenset kan vaksi nen - i den grad det offentlige og private helsevese net har kapasitet - tilbys hele befolkningen. Helseve senets primæroppgave vil likevel være å først tilby vaksine til personer nevnt under strategi 2 og 3. I tillegg til disse fire hovedstrategiene er det to andre strategier å foreta vaksinasjon etter. Disse strategiene vil delvis overlappe gruppene nevnt under strategi 2. Strategi 5: Vaksinasjon av personer som kan overføre influensa til personer med høy risikofor komplikasjoner Etter som vaksinen ikke gir full beskyttelse hos alle vaksinerte i risikogruppene, kan man ytterligere redusere smitterisikoen for risikogruppene ved å