ÅRSREGNSKAP 2015 MED ANALYSE OG VEDLEGG RÅDMANNEN REVIDERT VERSJON - PRESENTASJON AV ÅRSREGNSKAP 2015 for GJØVIK KOMMUNE SAMT ØKONOMISK ANALYSE PR. 31.12.2015
1 Innhold Del 1 Hovedoversikter Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet...4 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet...4 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet...5 Økonomisk oversikt Drift...8 Økonomisk oversikt Investering...9 Balanseregnskapet pr. 31.12.15... 10 Del 2 noteopplysninger til regnskap Regnskapsprinsipper mv.... 12 Note nr. 1 Endring i arbeidskapital... 14 Note nr. 2 Ytelser til ledende personer og revisor... 15 Note nr. 3 Pensjonsforpliktelser... 15 Note nr. 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler)... 17 Note nr. 5 Aksjer og andeler i varig eie, deltakelse i interkommunale selskap... 18 Note nr. 6 Salg av finansielle anleggsmidler... 19 Note nr. 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån... 19 Note nr. 8 Renter sikring... 20 Note nr. 9 Kommunens garantiforpliktelser... 21 Note nr. 10 Andre vesentlige forpliktelser... 22 Note nr. 11 Finansielle omløpsmidler... 23 Note nr. 12 Avsetninger og bruk av avsetninger... 24 Note nr. 13 Strykninger... 24 Note nr. 14 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift, samt udekket investering... 24 Note nr. 15 Kapitalkonto... 25 Note nr. 16 Større investeringsprosjekter... 26 Note nr. 17 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer... 26 Note nr. 18 Selvkost... 27 Note nr. 19 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen... 28 Note nr. 20 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner... 28 Note nr. 21 Endringer i regnskapsprinsipp... 29 Note nr. 22 Interkommunalt samarbeid... 29 Note nr. 23 Fordringer og gjeld til kommunale selskap og kommunesamarbeid... 30 Note nr. 24 Finansielle anleggsmidler obligasjoner... 30
2 Del 3 økonomisk analyse Avviksanalyse... 32 Generelt... 32 Avviksanalyse skjema 1A... 32 Avviksanalyse av sektor for administrasjon, forvaltning og teknisk drift... 33 Avviksanalyse av sektor for oppvekst... 33 Avviksanalyse av sektor for helse og omsorg... 35 Avviksanalyse av NAV Gjøvik... 37 Avviksanalyse av sektor for samfunnsutvikling... 38 Fellesområdet... 39 Driftsregnskapet... 40 Investeringsregnskapet... 45 Balanseregnskapet... 47 Finansielle nøkkeltall... 48 Resultatgrad... 48 Utvikling i frie inntekter... 50 Utvikling i netto lånegjeld... 51 Likviditet... 52 Utvikling i ubundne reserver... 52 Samlet vurdering... 55 Vedlegg Vedlegg 1 Skatt og inntektsutjevning... 57 Vedlegg 2 Finansforvaltning pr. 31.12.15... 60 Vedlegg 3 Prosjektrapportering... 71 Vedlegg 4 Større investeringsprosjekter pr 31.12.2015... 75 Vedlegg 5 Nye prosjekter og vedtatte bevilgninger i 2015... 81 Vedlegg 6 Oversikt over avlagte sluttregnskap... 83 Vedlegg 7 Avtalerapportering pr. 31.12.... 83 Vedlegg 8 Årsoppgjørsdisposisjoner pr. 31.12.2015... 85
Del 1 Hovedoversikter 3
4 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1A - drift Note 2015 2015 2015 2014 Skatt på inntekt og formue -645 070 779,00-630 997 000,00-627 097 000,00-594 021 962,00 Ordinært rammetilskudd -750 245 015,00-750 914 000,00-750 914 000,00-757 425 969,00 Skatt på eiendom -91 290 228,89-90 938 000,00-90 938 000,00-88 331 348,42 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre generelle statstilskudd -9 524 123,00-10 846 000,00-10 846 000,00-10 081 823,00 Sum frie disponible inntekter -1 496 130 145,89-1 483 695 000,00-1 479 795 000,00-1 449 861 102,42 Renteinntekter og utbytte -22 594 979,97-20 042 000,00-20 042 000,00-23 002 045,15 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11-33 245 839,39-15 310 000,00-49 310 000,00-42 947 294,29 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 43 330 347,61 43 939 000,00 43 939 000,00 42 761 712,32 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 11 21 175 254,00 0,00 0,00 1 443 122,93 Avdrag på lån 7 56 569 967,00 56 570 000,00 56 570 000,00 51 356 704,00 Netto finansinnt./utg. 65 234 749,25 65 157 000,00 31 157 000,00 29 612 199,81 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 14 0,00 0,00 0,00 0,00 Til ubundne avsetninger 12 57 656 128,30 57 656 128,30 33 981 000,00 40 680 313,36 Til bundne avsetninger 12 617 131,70 0,00 0,00 5 892 982,55 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 14-16 275 128,30-16 275 128,30 0,00-26 680 313,36 Bruk av ubundne avsetninger 12-34 000 000,00-34 000 000,00 0,00-632 000,00 Bruk av bundne avsetninger 12 0,00 0,00 0,00 0,00 Netto avsetninger 7 998 131,70 7 381 000,00 33 981 000,00 19 260 982,55 Overført til investeringsregnskapet 0,00 1 500 000,00 1 500 000,00 4 204 669,42 Til fordeling drift -1 422 897 264,94-1 409 657 000,00-1 413 157 000,00-1 396 783 250,64 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 406 286 515,23 1 409 657 000,00 1 413 157 000,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 16 610 749,71 0,00 0,00 16 275 128,30 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap Regnskapsskjema 1B - drift Note 2015 2015 2015 2014 10 Adm., forvaltning og teknisk drift 196 946 887,31 205 878 545,72 170 820 000,00 201 992 674,50 20 Oppvekst 626 777 713,76 621 108 957,93 591 676 000,00 614 527 314,53 31 Helse og omsorg 531 018 573,66 522 861 251,76 485 270 000,00 539 949 748,18 33 NAV 62 573 845,48 61 977 166,04 60 223 000,00 62 573 761,07 50 Samfunnsutvikling 69 317 723,84 73 860 851,88 65 487 000,00 67 342 358,85 89 Fellesområdet -80 348 228,82-76 029 773,33 39 681 000,00-105 877 734,79 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 406 286 515,23 1 409 657 000,00 1 413 157 000,00 1 380 508 122,34
5 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap Rev.budsjett Oppr. budsjett Regnskap Regnskapsskjema 2A - investering Note 2015 2015 2015 2014 Investeringer i anleggsmidler 196 135 157,42 223 444 000 362 842 000 145 304 434 Utlån og forskutteringer 62 309 500,00 100 000 000 100 000 000 64 716 104 Kjøp av aksjer og andeler 4 989 831,00 600 000-12 542 524 Avdrag på lån 7 16 136 391,00 - - 17 660 991 Dekning av tidligere års udekket 5 155 484,31 - - 0 Avsetninger 12 30 753 654,65 - - 44 019 058 Årets finansieringsbehov 315 480 018,38 324 044 000 462 842 000 284 243 110 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 193 434 052,10 249 425 000 298 973 000 143 044 413 Inntekter fra salg av anleggsmidler 6 9 188 351,00 - - 34 080 886 Tilskudd til investeringer 17 28 707 826,00 - - 6 800 332 Kompensasjon for merverdiavgift 28 162 802,96 31 869 000 52 288 000 18 640 738 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 42 990 258,85 28 650 000 85 131 000 40 940 384 Andre inntekter 928 284,00 - - 1 870 636 Sum ekstern finansiering 303 411 574,91 309 944 000 436 392 000 245 377 388 Overført fra driftsregnskapet 19 6 069 784,11 - - 6 580 208 Bruk av avsetninger 12 5 998 659,36 14 100 000 26 450 000 27 130 030 Sum finansiering 315 480 018,38 324 044 000 462 842 000 279 087 626 Udekket 14 - - - -5 155 484 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Regnskap Rev.budsjett Oppr.budsj Regnskap Regnskapsskjema 2B - investering 2015 2015 2015 2014 SEKTOR FOR ADM., FORVALTING OG TEKNISK DRIFT 62 544 831 57 670 000 75 700 000 62 561 975 IKT 4 528 133 6 020 000 10 500 000 5 560 518 IKT-investeringer - 6 020 000 10 500 000 - IKT- Klientprosjekt 1 678 750 2 000 000 380 000 3 448 352 Fjernvarme 708 179 200 000 625 000 264 225 Regionnettverk - - - 1 304 817 Segmentering av nettverk- ensonemodell 494 209 1 000 000 2 500 000 - Nytt trådløst nett - hele kommunen 656 403 2 000 000 3 750 000 - Identitetshåndtering 41 545 200 000 1 875 000 - Sharepoint 170 675 400 000 950 000 - Bil IKT 189 000 - - - Datasenter infrastruktur 589 372 - - - SD anlegg Server - 220 000 - - Telefonoppgradering - - 420 000 543 124 Sentraladministrasjonen - 1 000 000 1 000 000 2 391 099 Omstilling/org.utvikling - 1 000 000 1 000 000 - Formidlingslån - - - 1 388 Smartboards - - - 891 600 AV-utstyr møterom - - - 539 887 Oppgradering av Visma Enterprise - - - 958 224
6 Regnskap Rev.budsjett Oppr.budsj Regnskap Regnskapsskjema 2B - investering 2015 2015 2015 2014 Eiendom 1 890 226 950 000 9 500 000 4 050 039 Salg av Eiendommer 58 230 - - 163 850 Oppgradering av tilfluktsrom - - - 673 341 Avsetning til ENØK-tiltak - - 2 000 000 862 500 Enøk-tiltak Haugtun Sykehjem - - 5 000 000 8 424 Avsetning til Universell utforming 161 443 100 000 500 000 186 657 Snertingdal Nærmiljøpark (Kjenset) 872 254 - - 1 594 554 Energimerking 2014 - - - 560 713 Avsetning økte byggekostnader - - 2 000 000 - Fjernvarme/tekniske tilpasninger 788 741 600 000 - - Skolevegen 12 9 558 250 000 - - Investeringsmidler Kirk. Fellesråd 500 000 500 000 500 000 500 000 Teknisk drift 55 626 472 49 200 000 54 200 000 50 060 321 Vann 12 227 157 16 100 000 16 500 000 15 012 053 Avløp 13 336 596 12 900 000 12 500 000 15 912 310 Opprusting av kom. Veger 6 392 642 6 000 000 6 000 000 13 797 417 Biler og maskiner Teknisk Service - - - 2 239 070 Biler og maskiner Teknisk Service 2 962 212 3 000 000 3 000 000 - Sykkelby 7 662 262 2 000 000 2 000 000 985 716 Forskudd gang/sykkelveg Snertingdal - - 5 000 000 - JJ 6870 Traktor stadion - - - 150 000 ATV-Friluftsliv - - - 131 300 Erstatningsrampe småbåthavn 129 172 - - 136 992 Tipplass Skarpsno 116 762 - - 5 100 Transportmidler Parkering - - - 276 091 Tilsynsbil Brann - - - 195 000 Ungdoms ol - lys på Gjøvik Stadion 4 462 150 2 000 000 2 000 000 - Utskifting Gatelys 3 658 195 2 000 000 2 000 000 - Mjøspromenaden 3 046 671 2 800 000 2 800 000 - Viken Planovergang 1 000 000 1 000 000 1 000 000 - Oppgradering parkeringsautomat CHIP 266 942 1 400 000 1 400 000 - Frikjøp parkeringsplasser - - - 1 132 776 Skiløypeundergang v/vardal Kirke - - - 86 496 Utstyr Oppmåling 186 711 - - - Brann kjøretøy 179 000 - - - SEKTOR FOR OPPVEKST 11 241 535 7 684 000 35 000 000 16 221 018 Skole 4 417 437 3 684 000 3 000 000 14 902 266 Snertingdal ungdomsskole - - - 352 677 Biri U-skole - - - 926 757 Lundstein skole - - - 445 265 Bjørnsveen Ungdomskole - - - 12 302 Lekestativer Blomhaug skole - - - 357 010 Fredheim skole - midl. tiltak 113 436 684 000-12 456 835 Avsetning rehab skolebygg 3 111 703 3 000 000 3 000 000 351 420 Aktivitetspark Vardal u-skole 508 428 - - - Klatrevegg Fredheim skole 281 765 - - - Uteanlegg Bjørnsveen skole 402 105 - - - Barnehage 6 824 098 4 000 000 32 000 000 1 318 752 Gjøvik Barnehage 5 948 581 4 000 000 32 000 000 1 318 752 Kjøkken Kråkjordet barnehage 300 000 - - - Kjøkken Marka Barnehage 238 933 - - - Lissomskogen Leketårn 187 547 - - - Grillhytte Kvartsveveien bhg 149 037 - - -
7 Regnskap Rev.budsjett Oppr.budsj Regnskap Regnskapsskjema 2B - investering 2015 2015 2015 2014 SEKTOR FOR HELSE OG OMSORG 42 358 706 43 962 000 96 050 000 9 417 300 Haugthun omsorgssenter sykesignal 782 991 - - - Kopperud avlastning og dagsenter - - - 161 731 Fremtid. inv./ Nordbyen omsorgssenter 35 636 909 33 000 000 87 500 000 6 949 463 Brannverntiltak Sn.dal/ Biri oms. senter 451 591 450 000-1 509 848 Innkjøp Hjelpemidler - - - 10 265 Brannsikkerhet for hjemmeboende - 400 000 150 000 - Anleggstilskudd boliger (APV 5 k-sak 70/13) 244 418 7 790 000 6 900 000 - Kjøp av hjelpemiddelbil - - - 469 250 Alarmanlegg Mustadhagen - - - 193 872 Forstudie Biri Omsorgsenter 1 856 2 000 1 500 000 122 871 Forsterket botiltak, k.sak 99/14 970 262 875 000 - - Investeringstilskudd Oppsahlveien 4 2 061 000 - - - Trygghetsalarmer 1 837 875 1 445 000 - - CarAdmin 174 604 - - - Bil forpleining 197 200 - - - SEKTOR FOR SAMFUNNSUTVIKLING 79 990 085 114 128 000 156 092 000 57 104 141 Kultur og fritid 74 921 216 77 562 000 78 692 000 28 253 324 Tingbygningen Hunn rehab. - - - 248 419 Gjøvik kultursenter T1,T2 og T3 122 364 - - 6 144 214 Campus Arena Gjøvik 63 499 674 69 672 000 67 472 000 18 442 086 Gjøvik kulturhus - rehab. saler/ fasade/tak -T4 9 321 961 3 200 000 5 200 000 412 638 Gjøvik gård - utviklingsplan 889 371 1 000 000 1 000 000 1 600 179 Gjøvik svømmehall - div. utbedringer 453 661 250 000-772 601 Kunst- og kulturskole strakstiltak 179 102 200 000-484 187 Kjøp av bil Idrett - - - 149 000 Komplettering av scene, fast adskillelse av arealer 24 788 140 000 1 420 000 - Ungdoms-ol utstyr "Bandy og Short track" 430 295 300 000 800 000 - Utskifting av teknisk utstyr Gjøvik Kino - 2 800 000 2 800 000 - Plan og utbygging 5 068 869 36 566 000 77 400 000 28 850 817 Vikenstranda -126 866 - - 8 384 334 Tilrettelegging av tomter (bolig/ industri) 962 438 29 166 000 45 000 000 2 716 806 Gjøvik Skysstasjon inkl. Ficherparken 4 083 283 - - 17 738 493 Utbygningsavtaler - 1 500 000 1 500 000 - Industriområde Bjugstad 150 014 5 900 000 5 900 000 11 184 Byutvikling - - 5 000 000 - Grunnerverv, byutvikling - - 20 000 000 - Sum investering i anleggsmidler 2015 196 135 157 223 444 000 362 842 000 145 304 434
8 Økonomisk oversikt Drift Regnskap Rev. Budsjett Oppr.budsjet Regnskap Økonomisk oversikt - drift Note 2015 2015 2015 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger 69 993 496 68 007 000 68 344 000 67 010 292 Andre salgs- og leieinntekter 207 801 064 194 614 000 194 703 000 196 008 630 Overføringer med krav til motytelse 384 131 676 216 798 100 162 106 100 356 722 114 Rammetilskudd 750 245 015 750 914 000 750 914 000 758 225 969 Andre statlige overføringer 16 090 334 13 246 000 62 546 000 13 886 198 Andre overføringer 6 455 520 4 632 000 4 632 000 6 586 153 Skatt på inntekt og formue 645 070 779 630 997 000 627 097 000 594 021 962 Eiendomsskatt 91 290 229 90 938 000 90 938 000 88 331 348 Andre direkte og indirekte skatter 297 115 276 000 276 000 293 941 Sum driftsinntekter 2 171 375 228 1 970 422 100 1 961 556 100 2 081 086 609 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 107 500 825 1 021 179 041 999 164 900 1 056 967 433 Sosiale utgifter 296 478 056 303 175 657 258 901 800 285 525 125 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 435 924 196 428 771 700 428 890 700 431 627 586 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 236 628 123 217 722 000 221 156 000 235 603 327 Overføringer 143 236 178 94 184 202 156 000 200 173 109 079 Avskrivninger 73 456 351 74 964 228 23 535 000 74 022 058 Fordelte utgifter -163 542 896-162 676 500-162 595 500-158 948 754 Sum driftsutgifter 2 129 680 832 1 977 320 328 1 925 053 100 2 097 905 854 Brutto driftsresultat 41 694 397-6 898 228 36 503 000-16 819 246 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 24 058 128 20 242 000 20 242 000 24 705 579 Gevinst på finansielle instrumenter 11 33 245 839 15 310 000 49 310 000 42 947 294 Mottatte avdrag på utlån 534 257 520 000 520 000 436 374 Sum eksterne finansinntekter 57 838 225 36 072 000 70 072 000 68 089 247 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 8 44 389 704 44 920 000 44 920 000 43 857 126 Tap på finansielle instrumenter 11 21 175 254 0 0 1 443 123 Avdrag på lån 7 59 823 050 59 823 000 59 823 000 54 610 693 Utlån 911 281 390 000 390 000 711 666 Sum eksterne finansutgifter 126 299 289 105 133 000 105 133 000 100 622 608 Resultat eksterne finanstransaksjoner -68 461 064-69 061 000-35 061 000-32 533 361 Motpost avskrivninger 73 456 351 74 969 228 23 540 000 74 022 058 Netto driftsresultat 46 689 683-990 000 24 982 000 24 669 451 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 14 16 275 128 16 275 128 0 26 680 313 Bruk av disposisjonsfond 12 34 500 000 34 175 000 0 7 349 665 Bruk av bundne fond 12 16 629 182 9 936 000 10 739 000 29 792 925 Sum bruk av avsetninger 67 404 310 60 386 128 10 739 000 63 822 904 Overført til investeringsregnskapet 20 6 069 784 1 500 000 1 500 000 6 580 208 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 14 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 12 66 714 948 57 656 128 33 981 000 43 325 788 Avsatt til bundne fond 12 24 698 511 240 000 240 000 22 311 230 Sum avsetninger 97 483 243 59 396 128 35 721 000 72 217 227 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 14 16 610 750 0 0 16 275 128
9 Økonomisk oversikt Investering Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap Økonomisk oversikt - investering Note 2015 2015 2015 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 9 188 351 0 0 686 886 Andre salgsinntekter 928 284 0 0 1 667 904 Overføringer med krav til motytelse 1 790 458 28 650 000 85 131 000 14 717 053 Kompensasjon for merverdiavgift 28 162 803 31 869 000 52 288 000 18 640 738 Statlige overføringer 6 573 826 0 0 0 Andre overføringer 22 134 000 0 0 6 800 332 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 202 733 Sum inntekter 68 777 722 60 519 000 137 419 000 42 715 645 Utgifter Lønnsutgifter 165 900 0 0 340 010 Sosiale utgifter 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 164 041 708 222 944 000 362 342 000 124 555 449 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 52 770 0 0 1 114 079 Overføringer 31 723 803 500 000 500 000 19 140 738 Renteutgifter og omkostninger 150 976 0 0 154 159 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 196 135 157 223 444 000 362 842 000 145 304 434 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 7 16 136 391 0 0 17 660 991 Utlån 62 309 500 100 000 000 100 000 000 64 716 104 Kjøp av aksjer og andeler 4 989 831 600 000 0 12 542 524 Dekning av tidligere års udekket 5 155 484 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 12 5 522 591 0 0 33 394 000 Avsatt til bundne investeringsfond 12 25 231 064 0 0 10 625 058 Sum finansieringstransaksjoner 119 344 861 100 600 000 100 000 000 138 938 677 Finansieringsbehov 246 702 296 263 525 000 325 423 000 241 527 465 Dekket slik: Bruk av lån 193 434 052 249 425 000 298 973 000 143 044 413 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 33 394 000 Mottatte avdrag på utlån 41 199 801 0 0 26 223 331 Overført fra driftsbudsjettet 20 6 069 784 0 0 6 580 208 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 12 3 340 452 8 200 000 20 550 000 2 453 731 Bruk av bundne driftsfond 12 400 000 0 0 500 000 Bruk av ubundne investeringsfond 12 189 111 0 0 22 402 958 Bruk av bundne investeringsfond 12 2 069 096 5 900 000 5 900 000 1 773 341 Sum finansiering 246 702 296 263 525 000 325 423 000 236 371 982 Udekket/udisponert 14 0 0 0-5 155 484
10 Balanseregnskapet pr. 31.12.15 Regnskap Regnskap Økonomisk oversikt - balanse Note 2015 2014 EIENDELER Anleggsmidler 4 645 125 485 4 323 062 343 Herav: Faste eiendommer og anlegg 4 1 759 403 753 1 629 917 075 Utstyr, maskiner og transportmidler 4 61 991 664 65 597 975 Utlån 403 179 268 382 268 029 Aksjer og andeler 11 312 425 852 307 436 021 Pensjonsmidler 3 2 108 124 948 1 937 843 243 Omløpsmidler 1 459 936 893 1 408 383 101 Herav: Kortsiktige fordringer 145 195 776 181 336 489 Konserninterne kortsiktige fordringer 23 484 158 - Premieavvik 3 159 396 278 153 572 614 Aksjer og andeler 5,6 362 651 987 265 748 641 Sertifikater 80 382 431 53 388 125 Obligasjoner 11 516 464 814 568 545 991 Kasse, postgiro, bankinnskudd 195 361 449 185 791 241 SUM EIENDELER 6 105 062 378 5 731 445 444 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 1 508 107 735 1 309 478 929 Herav: Disposisjonsfond 12 290 373 656 261 499 159 Bundne driftsfond 12 260 479 771 252 810 442 Ubundne investeringsfond 12 471 859 222 466 525 742 Bundne investeringsfond 12 74 831 522 51 669 555 Regnskapsmessig mindreforbruk 14 16 610 750 16 275 128 Udekket i inv.regnskap 14 - -5 155 484 Kapitalkonto 15 406 562 656 278 464 229 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 21 14 238 000 14 238 000 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 21-26 847 842-26 847 842 Langsiktig gjeld 4 342 520 998 4 091 990 335 Herav: Pensjonsforpliktelser 3 2 579 811 386 2 502 950 982 Andre lån 7 1 762 709 612 1 589 039 353 Kortsiktig gjeld 254 433 645 329 976 179 Herav: Annen kortsiktig gjeld 254 433 645 329 976 179 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 6 105 062 378 5 731 445 444 MEMORIAKONTI Memoriakonto 105 172 217 48 776 278 Herav: Ubrukte lånemidler 7 103 642 142 48 776 278 Andre Memoriakonti 1 530 075 - Motkonto for memoriakontiene -105 172 217-48 776 278
11 Del 2 noteopplysninger til regnskapet
12 Regnskapsprinsipper mv. Anvendelse av regnskapsprinsipper og vurderingsregler Gjøvik kommune fører sitt regnskap i henhold til de kommunale regnskapsprinsipper i Kommuneloven, regnskapsforskriftene og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper Kommuneregnskapet er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelige i året, og anvendelsen av disse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet i året enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som en memoriapost. I den grad vesentlige utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Ved lånefinansiering av investeringer er ikke renteutgiftene lagt til anskaffelseskost i samsvar med anbefalt løsning i KRS nr. 2. Regnskapet er avlagt i henhold til god kommunal regnskapsskikk, herunder kommunale regnskapsstandarder (KRS) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS). Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, skal virkning av endringer i regnskapsprinsipp føres mot egne egenkapital-kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn, eller det er obligasjoner som holdes til forfall. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr. kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Låneavdrag betales samme år som de utgiftsføres iht. presisering. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.
13 Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-3/14, fra 24. februar 2014. Kommunal virksomhet utenfor kommuneregnskapet Annen kommunal virksomhet er definert som interkommunale selskaper hvor Gjøvik er deleier i, samt selskaper hvor Gjøvik kommune er eneste eier: 966 144 297 GLT-avfall IKS 999 129 005 Gjøvik Krisesenter IKS 976 112 555 Gjøvikregionen Helse- og Miljøtilsyn IKS 982 796 253 Mjøslab IKS 990 808 767 Støttesenter mot Incest og Seksuell Overgrep IKS (SMISO) 987 769 386 Innlandet Revisjon IKS 930 267 724 AS Industribygg 928 954 765 Gjøvik Ridesenter AS 959 352 976 Gjøvik Olympiske Anlegg AS
14 Note nr. 1 Endring i arbeidskapital Alle tall i oversikten er oppgitt i hele tusen kroner. Del 1 Bevilgningsregnskapet Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler 2015 2014 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -2 171 375-2 081 087 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -68 778-42 513 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner -292 472-270 954 Sum anskaffelse av midler -2 532 625-2 394 553 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 056 224 2 023 884 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 195 984 145 150 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 209 886 195 696 Sum anvendelse av midler 2 462 094 2 364 730 Anskaffelse - anvendelse av midler -70 530-29 823 Endring i ubrukte lånemidler -54 866 48 644 Endring i arbeidskapital 125 396-18 821 Del 2 Balansen Regnskap Regnskap Omløpsmidler 2015 2014 Endring kortsiktige fordringer -35 657 68 235 Endring aksjer og andeler 96 904-27 414 Premieavvik 5 824 32 993 Endring sertifikater 26 994-87 574 Endring obligasjoner -52 082 104 520 Endring betalingsmidler 9 570-16 152 Endring omløpsmidler 51 553 74 608 Kortsiktig gjeld Endring annen kortsiktig gjeld -75 543 95 129 Endring arbeidskapital 127 096-20 522 Avviket på 1,7 mill. kroner skyldes korrigering av feilføring 2014, vedrørende avtale om momsjusteringsrett med Vikenstranda AS.
15 Note nr. 2 Ytelser til ledende personer og revisor Godtgjørelse til ledende personer Regnskap Regnskap Regnskap 2015 2014 2013 Rådmann 1 118 192 719 231 487 469 Konstituert rådmann - 238 500 463 125 Ordfører 864 082 837 167 815 333 Kommunens revisor er Innlandet revisjon IKS. Ytelse til revisor i hele tusen kroner utgjør: Regnskap Regnskap Regnskap 2015 2014 2013 Honorar for regnskapsrevisjon 729 741 717 Honorar for forvaltningsrevisjon 40 305 656 Honorar andre tjenester 235 371 311 Sum revisjonshonorar 1 004 1 417 1 684 Note nr. 3 Pensjonsforpliktelser Gjøvik kommune har kollektive pensjonsordninger (tjenestepensjonsordninger) for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle- og barnepensjon. De ansatte som er i kommunens tjeneste ved 62 år har også rett til AFP etter bestemte regler. AFP er ikke fullt forsikringsmessig dekket og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFP-pensjoner. Finansiering av AFP utgjøre 50% egenandel og 50% utjevningsordning. Etter 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik. Fra og med 2014 fordeler Gjøvik kommune premieavviket over 7 år, som siden 2011 har vært fordelt over 10 år og før det igjen 15 år. Estimatavvik fra før 2011 er balanseført fullt ut i 2011.
16 Årets netto pensjonskostnad 2014 2015 SPK KLP SUM SPK KLP SUM Årets pensjonsopptjening, nåverdi 24 709 92 385 117 094 21 804 96 873 118 677 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 14 932 78 839 93 771 13 779 83 574 97 353 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -12 012-70 866-82 878-12 803-78 133-90 936 Netto pensjonskostnad (eksl. adm.) 27 629 100 358 127 987 22 780 102 314 125 094 Premieinnbetaling eksl. adm. kost. 27 373 141 575 168 948 27 750 120 346 148 096 Årets premieavvik 256-41 217-40 961-4 970-18 032-23 002 Balanse 31.12. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 412 950 2 020 167 2 433 117 380 056 2 141 466 2 521 522 Estimert pensjonsmidler 301 826 1 636 017 1 937 843 321 000 1 787 125 2 108 125 Netto pensjonsforpliktelse 111 124 384 150 495 274 59 056 354 341 413 397 Arbeidsgiveravgift 15 668 54 165 69 834 8 327 49 962 58 289 Årets premieavvik 256-41 217-40 961-4 970-18 032-23 002 Premieavvik tidligere år 3 808-97 441-93 633 3 633-120 330-116 697 Akkumulert premieavvik 4 064-138 658-134 594-1 337-138 362-139 699 Arbeidsgiveravgift 573-19 551-18 978-188 -19 509-19 697 Beregningsforutsetninger Forventet avkastning på pensjonsmidler (F 13-5 bokstav F) Diskonteringsrente (F 13-5 bokstav E) Forventet årlig lønnsvekst (F 13-5 bokstab B) Forventet årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen Forholdstallet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014 2015 SPK KLP SPK KLP 4,35 % 4,65 % 4,35 % 4,65 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,97 % 2,20 % 1,0 1,0 1,0 1,0 Spesifikasjon av estimatavvik Estimert 31.12.14 Ny beregning 01.01.15 Årets estimatavvik (01.01.15) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik 31.12.15 Brutto estimatavvik Amortisert premieavvik i år Netto balanseført estimatavvik Pensjonsmidler SPK Pensjonsforpl. SPK Pensjonsmidler KLP Pensjonsforpl. KLP 280 447 344 473 1 636 017 2 020 167 301 826 412 950 1 651 544 2 023 917-21 379-68 477-15 527 3 750 - - -21 379-68 477 15 527-3 750 - - - - -47 098-11 777 431-18 328-46 667-30 106
17 Note nr. 4 Varige driftsmidler (anleggsmidler) Tall i hele tusen kroner. Bokført verdi pr. 31.12.2015 Adm.bygg, sykehjem, brannstasjon, lagerbygg Skoler, barne-hager, idrettshaller, veger, ledningsnett og lignende Brannbiler, p-plasser, tekniske anlegg EDB utstyr, kontormaskiner Anlegg, maskiner, inventar og utstyr Tomter og kunstverk Avskrivningstid 5 ÅR 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR Ikke avskr. Sum Bokført verdi 01.01.15 21 819 33 891 82 470 1 156 620 335 186 74 915 1 704 901 Tilgang i året 6 268 7 056 5 665 125 811 46 808 1 140 192 748 Avgang i året - 577-2 669-3 215 6 461 Delsalg i året - - - - - - - Årets ordinære avskrivinger 5 998 5 838 9 358 38 821 9 049-69 064 Årets nedskrivinger - - - 623 78 28 729 Årets reverserte nedskrivinger - - - - - - Bokført verdi pr. 31.12.2015 22 089 34 532 78 777 1 240 318 372 867 72 812 1 821 395 Endring i anleggmidler som påvirker kapitalkonto Anlegg, maskiner, inventar og utstyr EDB utstyr, kontormaskiner Skoler, barne-hager, idrettshaller, veger, ledningsnett og lignende Brannbiler, p-plasser, tekniske anlegg Adm.bygg, sykehjem, brannstasjon, lagerbygg Tomter og kunstverk Avskrivningstid 5 ÅR 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR Ikke avskr. Sum Kostpris v/tilgang i året 6 268 7 056 5 665 125 811 46 808 1 140 192 748 Salgssum v/avgang i året - 577-2 669-2 199 5 445 Delsalg v/avgang i året - - - - - 1 016 1 016 Årets ordinære avskrivinger 5 998 5 838 9 358 38 821 9 049-69 064 Årets nedskrivinger - - - 623 78 28 729 Årets reverserte nedskrivinger - - - - - - - Endring kapitalkonto 270 641-3 693 83 698 37 681-2 103 116 494 Avgang i året (Bokført verdi) - 577-2 669-3 216 6 462 Salgssum v/salg - 440-5 650-3 240 9 330 Negativt verdiavvik v/salg - 161 - - - - 161 Postitivt verdiavvik v/salg - 24-2 981-24 3 029
18 Note nr. 5 Aksjer og andeler i varig eie, deltakelse i interkommunale selskap Tall i hele kroner. Selskaper Eierandel i selskapet Bokført verdi 31.12.2015 Endring fra forrige år Bokført verdi 31.12.2014 Eidsiva Energi Holding AS 3,31 % 176 284 991-176 284 991 AS Industribygg 100,00 % 17 857 000-17 857 000 AS Gjøvik Rådhus - obligasjonsinnskudd 100,00 % 14 000 000-14 000 000 Gjøvik Olympiske Anlegg AS (GOA) 100,00 % 3 350 000-3 350 000 Hovdetoppen AS 40,00 % 600 000 600 000 - Gjøvik ridesenter AS 100,00 % 500 000-500 000 Totenprodukter AS 28,89 % 500 000-500 000 Oplandske Bioenerig AS 0,27 % 102 000-102 000 AS Gjøvik gågate 78 200-78 200 Norsk Bane AS 0,48 % 51 500-51 500 ATS Gjøvik og Toten AS 50,00 % 50 000-50 000 Snertingdal idrettslag AS 37 500-37 500 Madshus skifest 34,00 % 29 000-29 000 Norsk Bane AS (Regionrådet for Gjøvikegionen) 0,25 % 27 500-27 500 AS Snertingdal Auto 20,80 % 26 000-26 000 Opplandske dampskibsselskap AS / Skibladner 6,90 % 25 000-25 000 AS Snertingdalshallen 27,63 % 15 000-15 000 Øvrige aksjeselskap 9 004-9 004 Sum aksjeselskap 213 542 695 600 000 212 942 695 Innlandet Revisjon IKS 16,09 % 313 400-313 400 GLT Avfall IKS 42,03 % - - - Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS 40,40 % - - - Mjøslab IKS 50,00 % - - - Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (SMISO) 32,66 % - - - Krisesenteret i Gjøvik IKS - - - Sum interkommunale selskap 313 400 600 000 313 400 Biblioteksentralen 0,63 % Mjøsen skog BA 373 750-373 750 Studentsamskipnaden 115 986-115 986 Sameiet Gjøvik kino - andelskapital 19 500 000-19 500 000 Egenkapitalinnskudd KLP 50 219 061 4 389 831 45 829 230 KUF fondet 8 360 960-8 360 960 Anleggsobligasjoner i.f.m. finansforvaltningen 20 000 000-20 000 000 Sum øvrige selskap og andeler 98 569 757 4 389 831 94 179 926 Sum aksjer og andeler 312 425 852 4 989 831 307 436 021 Selskap som ikke er ført i balansen Org nr Eierandel i selskapet Driftsinntekter 2014 Resultat før skatt 2014 Mjøsmuseet AS 987 828 293 50,00 % 26 775 106 GLT Avfall IKS 966 144 297 42,03 % 55 200 894 Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn IKS 976 112 555 40,40 % Mjøslab IKS 982 796 253 50,00 % - - Støttesenter mot Incest og Seksuelle Overgrep Oppland IKS (SMISO) 990 808 767 32,66 % 2 902 62 Krisesenteret i Gjøvik IKS 999 129 005 20,00 % 5 608 106 Kommunen hefter ubegrenset for en andel av forpliktelsene til interkommunale selskap tilsvarende kommunens eierandel i selskapet, jfr. IKS-loven 3.
19 Note nr. 6 Salg av finansielle anleggsmidler Ikke noe salg av finansielle anleggsmidler i 2015. Note nr. 7 Langsiktig gjeld og avdrag på lån Tall i hele mill. kroner Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : Lån til selvkostområdene i kommunen Startlån og formidlingslån Ubrukte lånemidler Lånegjeld på kommunens øvrige tjenesteområder Kommunens totalte langsiktige gjeld Låneavdragsfond Kommunens netto lånegjeld (mill. kr.) Regnskap Regnskap 2015 2014 317 302 476 392 103 49 867 846 1 763 1 589 36 36 1 727 1 553 Ca. 45 % av lånegjelden er sikret gjennom fastrenteavtaler eller ulike rentesikringsinstrument. Selvkostområdene utgjør her vann, avløp og renovasjon. Kommunen beregner minste tillatte avdrag jf. Kommuneloven (koml.) 50 nr.7, ved å beregne minste tillatte avdrag på lån etter forenklet formel. Avskrivningene beregnes som sum langsiktig gjeld dividert på sum anleggsmidler (jf. Koml 50 nr. 1 og 2) multiplisert med årets avskrivninger i driftsregnskapet. Denne forenklede formelen gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivninger (kapitalslitet) på lånefinansierte anleggsmidler. Tall i hele tusen kroner Regnskap Rev. Budsjett Regnskap Avdrag ført i regnskapet 2015 2015 2014 Avdrag utgiftsført i driftsregnskapet 59 823 59 823 54 610 Avdrag utgiftsført i investeringsregnskapet 16 136-17 660 Sum utgiftsførte avdrag/budsjett 75 959 59 823 72 270 Beregnet minste lovlige avdrag 49 284 50 202 Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 59,8 mill. kr. i driftsregnskapet. Minste lovlige avdrag etter KL 50 nr. 7 utgjør 49,2 mill. kr.
20 Note nr. 8 Renter sikring Gjøvik kommune benytter rentebytteavtaler til å sikre stabile renteutgifter. Rentebytteavtalen føres til anskaffelseskost/historisk verdi da de benyttes til sikringsbokføring. Bruk av rentebytteavtaler er forankret i kommunens finansreglement punkt 10 e). FORFALL RENTEBYTTEAVTALER Mill. kr. 2017 198 2018 63 2019 100 2020 200 2021 100 2022 100 Formålet med sikringen er å redusere den netto virkning endringer i markedsrentene (NIBOR) har på kommunens fremtidige rentebetalinger på eksisterende gjeld. Den sikrede risikoen er variabiliteten i fremtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i NIBORrenten - vurdert i forhold til kommunens samlede renteeksponering (jfr. Finansreglementet). Sikringsobjekt vil være en portefølje bestående av alle kommunens lån med flytende rente - utenom eventuelle lån som i henhold til annen sikringsdokumentasjon er knyttet til selvkostinvesteringer. Som lån med flytende rente regnes p.t. lån, NIBOR-lån og lån hvor det er avtalt fast rente for en periode som er 12 mnd. eller kortere. Låneporteføljen er dynamisk. Nye lån som oppfyller vilkårene for å inngå i porteføljen, legges til porteføljen fortløpende. Kommunen vurderer sikringsforholdets effektivitet ved inngåelse av hver ny sikring og på hver balansedag ved å sammenligne de vesentligste vilkårene for sikringsinstrumentet med de vesentligste vilkårene for sikringsobjektet. De kritiske vilkårene består av nominelt beløp, løpetid, samt rentebasis. Sikringsforholdet anses videre som effektivt så lenge det ikke skjer noen vesentlig forandring av de kritiske vilkårene for enten sikringsinstrumentet eller sikringsobjektet. Ved eventuell restrukturering av sikringsinstrumentet, vil endringer i snittløpetiden og markedsverdien på den nye porteføljen av rentebytteavtaler bli vurdert i forhold til situasjon før endringer. Dersom disse endringene er innen +/- 10 %, vil sikringsforholdet fortsatt betraktes som effektivt siden restruktureringen ikke utgjør en vesentlig endring i sikringsinstrumentet (jfr. KRS 11 vedlegg A pkt. 3.5.5 Endring av sikringsinstrument).
21 Note nr. 9 Kommunens garantiforpliktelser Garanti gitt til Garantibeløp Garantien utløper Aksjeselskaper 58 425 se spesifikasjonen Boligstiftelser 178 350 se spesifikasjonen Lag og foreninger 424 se spesifikasjonen Private barnehager/ andelsbarnehager 13 784 se spesifikasjonen Sum 250 983 Spesifikasjon Garantibeløp Garantien utløper AS Industribygg 49 100 DnB NOR Bank ASA 26 963 2023 DnB NOR Bank ASA 8 662 2022 DnB NOR Bank ASA 8 624 2022 Kommunal Landspensjonskasse 4 851 2023 Snertingdalhallen A/S 325 Kommunal Landspensjonskasse 325 2022 Arbeids- og treningssenteret for Gjøvik/Toten AS 9 000 DnB NOR Bank ASA 9 000 2023 Gjøvik boligstiftelse 178 350 Nordea 7 468 2022 Nordea 51 485 2044 Nordea 12 783 2043 Nordea 2 612 2043 Kommunalbanken Norge 55 924 2044 Husbanken 12 244 2031 Husbanken 3 976 2030 Husbanken 4 277 2030 Husbanken 2 890 2035 Husbanken 4 010 2035 Husbanken 2 869 2035 Husbanken 5 982 2031 Husbanken 5 330 2034 Husbanken 6 500 2031 Lag og foreninger 424 DnB 424 2017 Private barnehager 13 784 Husbanken 6 557 2034 Husbanken 1 829 2031 Husbanken 5 025 2033 Husbanken 373 2020 Totalt garantibeløp alle garantier 250 983
22 Gjøvik kommune har i tillegg en eierandel på 42,43 % i GLT Avfall IKS. Kommunens andel av GLT Avfall sin langsiktige gjeld pr. 31.12.2015 utgjør kr. 19.872.188,-. Det ble i kommunestyret 13.02.14 vedtatt at Gjøvik kommune stiller garanti for utbetalte spillemidler, inntil kr. 6,5 mill. kroner, knyttet til bygging av flerbrukshall på Biri i regi av Biri IL (K-sak 8/14). Note nr. 10 Andre vesentlige forpliktelser Oversikten viser vesentlige forpliktelser for Gjøvik kommune i form av langsiktige leieavtaler. Alle avtalene gjelder husleie. Type avtale Årlig driftsutgift Avtalen utløper Leiekontrakter 2015 2015 Båthavna 229 126 29.02.2016 Gjøvik felleskjøkken og vaskeri 1 277 639 01.01.2017 Gjøvik rådhus 11 532 270 31.12.2042 Kallerudbygg II 532 302 31.12.2024 Kallerudbygg III 1 856 997 31.12.2024 Lissomskogen 1 030 473 31.07.2016 Snertingdal legesenter og helsestasjon 476 208 31.12.2023 Øverby bufferbarnehage 728 844 10.06.2016 Sum 17 663 859 Oversikten er verken uttømmende eller fullstendig. Gjøvik kommune har blant annet i tillegg flere leasingavtaler av transport- og kontormidler. Kommunen har gjennom mange år mottatt tilskudd fra Husbanken til byggeprosjekter. Husbanken har vanligvis satt som vilkår for tildelingen av slike tilskudd, at bygget blir nyttet til opprinnelig formål i et vist antall år. Dersom bygget blir tatt i bruk til annet formål før tidsfristen er ute, kan Husbanken kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Gjøvik kommune mottar tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for bl.a. integrering/bosetting og norskopplæring. IMDi har gjennom Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger konkludert at kommunenes estimerte utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten. Hvis kommunen ikke bruker tilskuddet til øremerket formål eller har lavere utgifter enn antatt skal midlene føres tilbake til IMDi. Gjøvik kommune har satt ubrukte midler til bundne driftsfond, hvor en andel opp til ca. 6,8 mill. kroner kan tilbakeføres. Da det ikke foreligger et sikkert estimat for beløp for tilbakeføring, er ubrukte midler i balansen bokført til øremerket fond fremfor kortsiktig gjeld.
23 Note nr. 11 Finansielle omløpsmidler Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er verdsatt til virkelig verdi pr. 31.12. i.h.t. finansreglementet. Markedsverdi skal normalt være lik bokført verdi. Dersom markedsverdien har endret seg i perioden etter 31.12 vises endringen som forskjell mellom markedsverdi og bokført verdi. Dette forholdet blir eventuelt bokført i neste års regnskap hvis endringen blir stående. Bokført verdi viser markedsverdi pr. 31.12. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom bokført verdi per 01.01 og 31.12 i regnskapsåret. Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Beholdning pr. 31.12. er fordelt på følgende aktivaklasser: Aktivaklasse Anskaffelseskost Bokført verdi pr 31.12.15 Resultatført verdiendring Salg/ kjøp Pengemarked 153 505 000 158 620 535 1 434 864 15 000 000 Obligasjoner 171 120 668 297 794 752-204 500-33 290 725 Aksje, norske 35 499 000 71 349 793 4 135 089-12 740 000 Aksjer, vekstmarkeder 15 000 000 16 298 600 3 017 280-41 335 384 Aksjer, global 65 000 000 70 344 454 2 575 275 50 000 000 Konvertible obligasjoner 19 900 000 31 455 926 5 560 060-16 605 325 High Yield 42 484 241 48 175 520-1 862 456-5 000 000 Pantesikrede banklån 43 982 782 72 309 251 5 776 568 14 786 240 Hedgefond 64 592 419 93 847 655 7 175 255 44 021 973 Private Equity 8 189 847 18 782 512 3 101 837 - Sum 619 273 957 878 978 998 30 709 272 14 836 779 Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi pr 01.01. i regnskapsåret, salg/kjøp i løpet av året og UB bokført verdi per 31.12. Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Renteinntekter på anleggsobligasjoner og bankinnskudd kraftfond er inntektsført med kr 3,0 mill. kr. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Forskjellen mellom anskaffelseskost og markedsverdi viser den urealiserte avkastning kommunen har oppnådd hittil på plasseringen. Vedrørende finansiell markedsrisiko vises det til eget avsnitt om finansforvaltning i del 3. Kommunens eksponering i markedet og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er kommentert i vedlegg 2. Investeringene er i tråd med kommunestyret vedtatte finansreglement.
24 Note nr. 12 Avsetninger og bruk av avsetninger Bruk av Bruk av fond i Beholdning fond i driftsregnskaperegnskapet investerings- Beholdning 01.01. Avsetninger 31.12. Tall i hele tusen kroner 2015 2015 2015 2015 2015 Disposisjonsfond 261 499 66 715 34 500 3 340 290 374 Bundne driftsfond 252 810 24 699 16 629 400 260 480 Ubundne investeringsfond 466 526 5 522 189 471 859 Bundne investeringsfond 51 670 25 231 2 069 74 832 Sum 1 032 505 122 167 51 129 5 998 1 097 545 Se vedlegg 8 Årsoppgjørsdisposisjoner pr. 31.12.2015 for spesifikasjon av fondene. Note nr. 13 Strykninger Det er ikke gjennomført strykninger i driftsregnskapet for 2015. Note nr. 14 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk drift, samt udekket investering Driftsregnskapet Tall i hele tusen kroner Budsjett Regnskap Regnskap Regnskapsmessig mindreforbruk 2015 2015 2014 Tidligere opparbeidet mindreforbruk 0 0 16 275 Årets disponering av mindreforbruk 16 275 16 275 Nytt mindreforbruk i regnskapsåret 0 16 610 Totalt mindreforbruk til disponering 16 610 16 275 Investeringsregnskapet Tall i hele tusen kroner Budsjett Regnskap Regnskap Regnskapsmessig merforbruk 2015 2015 2014 Udekket 0 0-5 155 Dekning av tidligere års udekket 0 5 155 0 Totalt udekket til inndekning 5 155-5 155
25 Note nr. 15 Kapitalkonto Kapitalkonto 01.01.2015 Balanse - 01.01.2015 Balanse 278 464 229,45 (underskudd i kapital) (kapital) Debetposteringer i året: Kreditposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg 5 884 999,87 Aktivering av fast eiendom og anlegg 179 096 963,79 Nedskrivninger fast eiendom 990 054,63 Korrigering tidligere år fast eiendom/anlegg * 9 532 759,40 Avskriving av fast eiendom og anlegg 56 746 130,00 Oppskriving av fast eiendom Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 576 780,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 13 766 452,59 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 12 317 845,00 Kjøp av aksjer og andeler 4 989 831,00 Salg av aksjer og andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler 0,00 Utlån formidlings/startlån 62 309 500,00 Avdrag på formidlings/startlån 41 189 800,85 Utlån sosial lån 911 280,89 Avdrag på sosial lån 534 257,08 Utlån egne midler 0,00 Avdrag på utlånte egne midler 10 000,00 Utlån * 0,00 Avskrivning sosial utlån 455 316,44 Oppskriving utlån 81 429,99 Avskrevet andre utlån 201 597,00 Avdrag på eksterne lån 76 159 733,00 Bruk av midler fra eksterne lån 193 434 052,10 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) 170 281 705,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) 76 860 404,17 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Aga pensjonsforpliktelse 0,00 Vikenstranda 170 008,00 Estimatavvik pensjonforpliktelse 0,00 Reversing nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 31.12.2015 Balanse 406 562 655,97 31.12.2015 Balanse Kapitalkonto (underskudd i kapital) * Korrigering av tidligere års feil. Beløpet ble dobbelt aktivert i 2014.
26 Note nr. 16 Større investeringsprosjekter Regnskap per 31.12.2015 Siste Prosjektregn- Regnskap Prosjektregn- Investering i anleggsmidler Totalramme Kommunal andel Vann 16 100 000 16 100 000 12 227 157 12 227 157 * Avløp 12 900 000 12 900 000 13 336 596 13 336 596 * Opprusting av kommunale veger 6 000 000 6 000 000 6 392 642 6 392 642 * Inv.anlegg, biler og maskiner Teknisk 3 000 000 3 000 000 2 962 212 2 962 212 * Sykkelbyen Gjøvik 24 773 416 9 078 365 985 716 7 662 262 8 647 978 Ungdoms ol - lys på Gjøvik Stadion 8 288 000 3 500 000 4 462 150 4 462 150 Utskifting Gatelys 6 000 000 6 000 000 3 658 195 3 658 195 Mjøspromenaden 5 161 000 2 800 000 3 046 671 3 046 671 Viken Planovergang 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Fredheim skole - midl. tiltak 21 680 915 21 680 915 21 321 211 113 436 21 434 647 Avsetning rehab skolebygg 3 000 000 3 000 000 351 420 3 111 703 3 463 123 * Gjøvik Barnehage 53 500 000 53 500 000 1 686 757 5 948 581 7 635 338 Nordbyen omsorgssenter 138 000 000 109 200 000 9 172 074 35 636 909 44 808 983 Investeringstilskudd Oppsahlvn 4 2 061 000 2 061 000 2 061 000 2 061 000 Gjøvik kulturhus - rehab. saler/ fasade/ tak -T4 15 893 000 15 893 000 690 522 9 321 961 10 012 483 Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik 84 700 000 37 800 000 22 329 427 63 499 674 85 829 101 Gjøvik Skysstasjon inkl. Ficherparken 36 050 000 32 150 000 33 116 450 4 083 283 37 199 733 Sum 178 524 432 268 178 008 * Løpende bevilgninger Note nr. 17 Vesentlige overføringer mottatt til finansiering av investeringer Tall i hele tusen kroner Regnskap Klausul om Overføring fra Prosjekt 2015 tilbakebetaling Statens Vegvesen 10146 - Sykkelbyen Gjøvik 5 695 Nei Oppland Fylke 12451 - Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik 11 360 Nei Sparebanken Hedmark 12451 - Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik 1 500 Nei Industribygg AS 12451 - Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik 1 250 Nei Sopp 12451 - Kallerudhallen/Campus Arena Gjøvik 2 000 Nei FK Gjøvik Lyn 15145 - Ungdoms OL / Lys Gjøvik Stadion 1 654 Nei Oppland Fylke - Spillemidler 13302 - Jernbaneparken 2 550 Nei
27 Note nr. 18 Selvkost SELVKOSTKALKYLE VANN AVLØP RENOVASJON FEIER SUM A. Direkte driftskostnader 21 709 835 30 330 655 27 503 046 4 429 317 83 972 852 B. Henførbare indirekte driftskostnader 2 375 000 2 334 000 669 000 140 000 5 518 000 C. Kalkulatoriske rentekostnader 2 838 304 3 346 620 7 099 0 6 192 023 D. Kalkulatoriske avskrivninger 6 803 830 7 520 646 182 961 21 703 14 529 140 E. Andre Inntekter - - - - - - F. Gebyrgrunnlag (A+B+C+D) 33 726 968 43 531 921 28 362 106 4 591 020 110 212 015 - G. Gebyrinntekter 33 938 845 43 943 121 28 148 417 5 223 054 111 253 437 - H. Årets finansielle resultat (G-F) 211 877 411 200-213 689 632 034 1 041 422 - I. Avsetning til selvkostfond og dekning av fremført underskudd 211 877 411 200-632 034 1 255 111 J. Bruk av selvkostfond og fremføring av underskudd - - 213 689-213 689 - K. Kontrollsum ( subsidiering) (H- I+J) - - - - - - L. Saldo selvkostfond per 1.1. i rapporteringsåret 11 046 880 12 316 613 2 660 337 1 003 999 27 027 829 M. Alternativkostnad ved bundet kapital på selvkostfond eller fremføring av underskudd 216 365 242 931 49 538 25 608 534 442 N.Saldo selvkostfond per 31.12. i rapporteringsåret (L+M+I-J) 11 475 121 12 970 744 2 496 187 1 661 642 28 603 693 Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F)*100 101 % 101 % 99 % 114 % P. Årets selvkostgrad i % (G/(F+I- J)*100 100 % 100 % 100 % 100 % Tall i 1000 kroner Over- (+)/Underskud (+)/Underskud (+)/Underskud (+)/Underskud (+)/Underskud d (-) Over- d (-) Over- d (-) Over- d (-) Over- Utvikling i selvkostresultatet 2011 2012 2013 2014 2015 Vann -1 505 3 547 2 542-2 799 212 Avløp -2 678 957 3 179-3 413 411 Renovasjon -1 182-764 -635-1 488-214 Feier 291 152-285 314 632 Tall i 1000 kroner Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) Positiv (+)/Negativ(-) d (-) Positiv (+)/Negativ(-) Utgående balanse i fond 2011 2012 2013 2014 2015 Vann 7 188 10 698 13 520 11 047 11 475 Avløp 10 849 11 869 15 363 12 317 12 971 Renovasjon 5 242 4 594 4 059 2 660 2 496 Feier 763 935 668 1 004 1 662
28 Note nr. 19 Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Det er ingen kjente usikre forpliktelser eller hendelser etter balansedagen. Note nr. 20 Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har i løpet av regnskapsåret økt med 250,5 mill. kroner, 179,5 mill. kr året før. 76,8 mill. kr. av økningen i langsiktig gjeld skyldes økning i kommunens pensjonsforpliktelser. Akkumulert premieavvik har netto økt 5,8 mill. kr. til 159,4 mill. kr. Dette er midler som skal utgiftsføres i løpet av de neste 7 til 15 årene. Overføringer mellom drifts- og investeringsregnskap Det er i driftsregnskapet overført 6 mill. kroner til investeringsregnskapet, hvorav fordelingen er 0, i regnskapsskjema 1A og 6 mill. i regnskapsskjema 1B, dvs. finansiert av tjenesteområdenes budsjettrammer. Strøm Gjøvik kommune er sammen med resten av Gjøvikregionen, Ringsaker og Hadeland kjøper av strøm i felleskap på el-børsen. Rent fysisk skjer kjøpet ved at Ringsaker kommune står oppført mot el-børsen og er kunden på vegne av felleskapet. Til å gjennomføre selve forvaltningen på børsten benyttes Bergen Energi AS. Bergen Energi AS inngår strømkontrakter på vegne av Gjøvik kommune, gjennom Ringsakers kundeforhold. Det forutsetter at Gjøvik kommune, for sin andel stiller en garanti (sikkerhet) for fysisk og finansiell handel av kraft til Ringsaker kommune. Pr. 31.12.2015 utgjør sikkerheten totalt kr. 8.320.000. Det vil fra 2016 bli endringer i strømkjøpet fra Bergen Energi AS, hver kommune vil få et kundeforhold til Bergen Energi AS og inngåelse av strømkontraktene vil ikke gå gjennom Ringsaker kommune lenger.
29 Note nr. 21 Endringer i regnskapsprinsipp Som følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkonti for endring av regnskapsprinsipp. Endringer gjort etter 2007 er ført direkte mot kontoer for endring av regnskapsprinsipp. Konto for endring av regnskapsprinsipp består pr. 31.12.2015 av følgende poster: Utbetalte feriepenger Tilskudd til ressurskrevende brukere Sum bokført mot endring av regnskapsprinsipp (alle tall i hele tusen) År Utgift Inntekt 1993 26 848-2008 - 14 238 26 848 14 238 Dette framkommer i balansen på følgende kontoer Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum 31.12.2015 31.12.2015-14 238-14 238 26 848 26 848 12 610 12 610 Avvikling av likviditetsreserven i 2009 ble ført mot det ordinære kapitalfondet med kr. 9 293 746, ref. K-sak 108/09. Note nr. 22 Interkommunalt samarbeid Interkommunale tiltak 2015 Felles innkjøpsfunksjon i Gjøvikregionen Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvikregionen kompetansesamarbeid (Samhandlingsreformen) Fylkeskommunalt vold- og voldtektsmottak Samarbeid IKT Gjøvikregionen Vertskommune Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Gjøvik Overføring fra Gjøvik kommune 1 852 385 5 286 749 407 234 279 997 1 671 178 716 800 10 214 343 Overføring fra Østre Toten kommune 1 070 157 2 601 961 209 569 137 805 1 024 592 477 600 5 521 684 Overføring fra Vestre Toten kommune 990 178 2 312 854 186 284 122 494 954 959 450 400 5 017 169 Overføring fra Søndre Land kommune 675 889 885 536 81 754 53 759 641 613 331 300 2 669 851 Overføring fra Nordre Land kommune 715 317 945 313 95 465 62 774 681 403 347 900 2 848 172 Overføring fra Gran kommune 1 569 533 127 458 1 696 991 Overføring fra Lunner kommune 1 032 554 83 851 1 116 405 Overføring fra Nord-Aurdal kommune 60 222 60 222 Overføring fra Sør-Aurdal kommune 28 817 28 817 Overføring fra Etnedal kommune 13 058 13 058 Overføring fra Øystre Slidre kommune 29 795 29 795 Overføring fra Vestre Slidre kommune 20 304 20 304 Overføring fra Vang kommune 15 079 15 079 SUM Overføring fra Oppland fylke 4 230 000 4 230 000 Sum 5 303 926 14 634 500 980 306 1 035 413 4 973 745 6 554 000 33 481 890 Felles innkjøpsfunksjon selger tjenester til Forsikringsordningen for kommunene i Sør- Oppland (FOKSO), dette utgjør kr 345.200,- for 2015.
30 Note nr. 23 Fordringer og gjeld til kommunale selskap og kommunesamarbeid 31.12.2015 31.12.2014 Kortsiktige poster Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld GLT Avfall IKS 2 466 054 2 723 531 Mjøslab IKS 21 133 39 177 Innlandet Revisjon IKS 484 158 Sum 484 158 2 487 187-2 762 708 Langsiktige poster Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Innlandet Revisjon IKS 313 400 Sum 313 400 - - - Note nr. 24 Finansielle anleggsmidler obligasjoner Debitorkategori (utsteder) Norske banker Gjenstående løpetid Anskaffelses kost Balanseført pålydende Balanseført over-/ underkurs Resultatført over-/ underkurs Ligningskurs pr. 31.12.15 Den norske Bank ASA 11/16 FRN 0 år 10 000 000 10 000 000 101,16 Den norske Bank ASA 12/18 FRN 2 år 10 000 000 10 000 000 102,06 Sum 20 000 000 20 000 000 - - Anskaffelseskost viser historisk kostpris for investeringen. Gjenværende løpetid viser hvor lang tid det er igjen til obligasjonen blir innfridd. Over/underkurs som kommunen fikk ved anskaffelsen er ført som fordring eller kortsiktig gjeld og dette resultatføres med et likt beløp hvert år fordelt over gjenværende løpetid på obligasjonen. Når obligasjonen innfris ved forfall vil over/underkurs være ført i sin helhet over driftsregnskapet.
31 Del 3 økonomisk analyse
Aksetittel 32 Avviksanalyse Sentrale økonomistørrelser i drifts- og investerings- og balanseregnskapet kommenteres og avviksanalyse gjennomgås her. Med utgangspunkt i regnskapsoppstillingene foran belyses kommunens økonomiske stilling ved analyse av noen sentrale nøkkeltall. Generelt Årets regnskap viser et positivt regnskapsmessig resultat på kr. 16 610 750 for Gjøvik kommune. Dette er en forbedring på 15,6 mill.kr. i forhold til status ved 2.tertial 2015. Årsprognose Progn i % av oppr.bud. Avvik ift. reg.bud Avvik i % reg.bud. Endring Prognoseavvik 10 Adm., forvaltning og teknisk drift 200 0,1 % 8 932 4,3 % 8 732 4,2 % 20 Oppvekst -3 500-0,6 % -5 669-0,9 % -2 169 1,5 % 31 Helse og omsorg -7 400-1,5 % -8 157-1,6 % -757 3,1 % 33 NAV -5 450-8,3 % -597-1,0 % 4 853 7,3 % 50 Samfunnsutvikling 3 400 5,5 % 4 543 6,2 % 1 143 0,7 % 89 Felles-området - skjema 1A 8 794 0,6 % 13 238 0,9 % 4 444 0,3 % 89 Felles-området - skjema 1B 5 000 10,9 % 4 318-5,7 % -682-16,6 % Sum 1 044 0,1 % 16 611 0,2 % 15 565 1,1 % Regnskapsmessig resultat vs. prognose pr. 2.tertial 15 000 10 000 5 000 - -5 000-10 000 10 Adm., forvaltni ng og teknisk drift 20 Oppvekst 31 Helse og omsorg 33 NAV 50 Samfunn sutvikling 89 Fellesområdet - skjema 1A 89 Fellesområdet - skjema 1B Årsprognose 200-3 500-7 400-5 450 3 400 8 794 5 000 Avvik ift. reg.bud 8 932-5 669-8 157-597 4 543 13 238 4 318 Regnskapsmessig resultat vs. prognose pr. 2.tertial Avviksanalyse skjema 1A Skjema 1A inneholder kommunens frie disponible inntekter, netto finansutgifter og kommunestyrets fondsbruk og avsetninger. Totalt endte skjema 1A med et positivt avvik på 13,2 mill. kr. eller 0,9 % i forhold til justert budsjett. Dette skyldes i hovedsak en bedre skatteinngang enn forventet. Skatteinngangen er omtalt under kapitlet driftsinntekter. Netto finansutgifter er noenlunde i balanse, mens avviket ellers knytter seg til avsetning av øremerkede midler og ikke nødvendig overføring til finansiering av investeringsregnskapet.
33 Avviksanalyse av sektor for administrasjon, forvaltning og teknisk drift Sektoren har totalt et mindreforbruk på 8,9 mill. kr., 4,3 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 8,7 mill. kr. bedre enn anslått ved 2. tertial 2015. Sektor for administrasjon, forvaltning og teknisk drift Regnskap 2015 Reg. budsjett En del av sektorens mindreforbruk skyldes blant annet utbetaling av bonus fra forsikringsselskap, utbetaling av sluttoppgjør fra forsikringer, mindreforbruk strøm, mannskaper som er disponert til gjennomføring av investeringsprosjekter og ikke drift, merinntekter fra salg av tjenester fra brannvesen, sen iverksettelse ny bedriftshelseavtale (BHT), og mindre utbetaling til velferdstiltak enn budsjettert. Til sammen utgjør dette i overkant av 7 mill. kr for sektoren som helhet. Det er også en god del mindre negative avvik og en stor svikt i parkeringsinntekter (500) som forventes å videreføres, men som ikke er hensyntatt i budsjettet for 2016. Som følge av svangerskap og sykdom har det oppstått vakanser hvor det ikke er tatt inn vikarer. Dette velges fordi manglende forutsigbarhet mht. når den som skal erstattes er tilbake i jobb, vurderes opp i mot merarbeid med å lære opp vikarer i til dels spesialiserte oppgaver. Dette samt usikkerheten rundt nedbemanning og konsekvensene for den enkelte avdeling, er viktige faktorer for å forklare innsparinger som følge av vakanser i 2015. Vakanser innenfor nær sagt alle avdelinger har ført til etterslep i oppgaver og at utviklingstiltak ikke er gjennomført slik det er behov for. Oppr. budsjett Regnskap Sektoren har i løpet av året gjennomført sin del av den «administrative nedbemanningen» som ble vedtatt i styringsdokumentet for 2015. Dette får helårsvirkning fra 2016. 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 Politisk 8 884 9 140 9 064 8 516 256 2,8 % Rådmannen 16 938 17 443 14 283 16 279 505 2,9 % Eiendom 31 359 34 721 19 995 33 660 3 362 9,7 % Forvaltning og drift 34 729 34 995 30 936 34 147 266 0,8 % Økonomi 32 472 33 365 32 608 33 173 893 2,7 % HR 12 529 13 824 14 028 13 699 1 295 9,4 % Teknisk drift 60 036 62 390 49 906 62 519 2 354 3,8 % Totalt for sektoren 196 947 205 879 170 820 201 993 8 932 4,3 % i %
34 Avviksanalyse av sektor for oppvekst Sektoren har totalt et merforbruk på -5,7 mill. kr., -0,9 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 2,2 mill. kr. verre enn anslått ved 2. tertial 2015. Sektor for oppvekst Regnskap 2015 Reg. budsjett Den viktigste årsaken til merforbruket innen sektoren skyldes tilskudd til private barnehager. Behovet for ekstra inndekking av finansiering til private barnehager ble varslet i statusrapportene i både 1. og 2. tertial. 2 forskriftsendringer ang. redusert foreldrebetaling ble innført i 2015, en fra 1. mai (6 %) og en fra 1. august (20 timer gratis). Veksten i barnehagetilbudet i Gjøvik har de siste 6 årene vært i private barnehager med ca. 100 plasser. De kommunale plassene har vært omtrent uendret. Forholdet mellom private og kommunale plasser er nå på hhv 56 % private og 44 % kommunale mot 52 % private og 48 % kommunale for 6 år siden. Denne endringen har stor innvirkning på tilskuddsbeløpet til private barnehager. Økt ressursbruk innen barnevern kommer som følge av opprydding og omorganisering innen tjenesten. Dette kan også sees mot redusert utgifter til tiltak, bl.a. fosterhjem Som tidligere varslet er det også en inntektssvikt innen skolefritidsordningen på til sammen 1,4 mill. kr. Oppr. budsjett Regnskap For sektoren er det også større refusjoner enn lønnsutgifter. Dette knytter seg ikke kun til sykefravær og vakanser, men også andre ulike tilskuddsordninger hvor vikarer ikke er benyttet. 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 Skole 338 954 341 648 322 645 339 061 2 694 0,8 % Barnevern 56 790 53 276 52 182 47 524-3 515-6,6 % Barn og familie 30 217 32 347 30 337 29 960 2 130 6,6 % Barnehage 200 817 193 839 186 512 197 983-6 978-3,6 % Totalt for sektoren 626 778 621 109 591 676 614 527-5 669-0,9 % i %
35 Avviksanalyse av sektor for helse og omsorg Sektoren har totalt et merforbruk på -8,2 mill. kr., -1,6 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 0,7 mill. kr. verre enn anslått ved 2. tertial 2015. Sektor for helse og omsorg Regnskap 2015 Reg. budsjett Det er en utfordring å drifte sektorens tjenester i økonomisk balanse. Merforbruket knytter seg i all hovedsak til enkeltbrukere som trenger ekstra ressurser, i noen tilfeller 2 til 1 bemanning døgnet rundt. Det har vært et stort og økende behov for plasser med heldøgnsomsorg til pasienter med utfordrende demensproblematikk, og det har ikke vært stor nok kapasitet til å ivareta alle med omfattende hjelpebehov på ett omsorgssenter. Alle omsorgssentrene har til tider gitt helsehjelp til disse, noe som har utløst behov for bruk av ekstra ressurser på grunn av den enkelte pasients hjelpebehov samt sikkerheten for medpasienter og personell. Problematikken utløser også behov for tettere opplæring og veiledning av personale. Disse utfordringene, samt mange utskrivningsklare pasienter fra Sykehuset Innlandet, har også resultert i 547 overbeleggsdøgn utover planlagt kapasitet. Haugtun sykehjem har gjennom året redusert nattjenesten med 1,9 årsverk, noe som har ført til økt behov for innleie av fastvakter hos enkelte svært dårlige medisinske pasienter. Økende rekrutteringsutfordringer av sykepleiere på natt har medført mer overtid, ekstravakter og kostnadskrevende vaktforskyvninger. I tillegg har det vært brukt vikarbyrå i sommerferieavviklingen i distriktene. Oppr. budsjett Regnskap 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 Administrasjon 3 485 3 647 2 187 3 825 163 4,5 % Tilrettelagte tjenester 147 094 147 958 139 569 141 253 865 0,6 % Hjemmetjenester 160 598 158 309 148 856 158 059-2 289-1,4 % Sykehjemstjenester 136 105 121 867 113 412 128 093-14 238-11,7 % Helsetjenester 53 119 53 752 51 791 51 262 633 1,2 % Forpleining 16 388 16 669 14 751 16 630 281 1,7 % Utviklingssenter for sykehjem 1 014 1 014 1 000 1 024-0 0,0 % Fellesoppgaver 338 11 013 10 416-9 871 10 675 96,9 % Utskrivningsklare pasienter 4 017 - - 37 764-4 017 Felles drift omsorgssentre 8 862 8 633 3 288 11 912-229 -2,7 % Totalt for sektoren 531 019 522 861 485 270 539 950-8 157-1,6 % i %
36 Vikarbudsjettet er i de store tjenestene overskredet også med bakgrunn i stor satsning på utvikling og kompetanse i sektoren jfr. kompetanseplanen. Eksempler er hverdagsrehabilitering, ernæringsscreening, dokumentasjon, periodevis oppdatering av spesiell fagkompetanse i f.t brukere med komplekse lidelser og omlegging av driften i forbindelse med nye trygghetsalarmer. Det positive avviket innenfor tilrettelagte tjenester er hovedsakelig relatert til en forsinket oppstart av enkelttiltak pga. rekrutteringsutfordringer første halvår 2015, og tilbakebetaling fra et samarbeidsprosjekt vedrørende enkeltbruker der brukerens behov endret seg. Merinntekter i forhold til budsjettert på ressurskrevende tjenester utgjør kr 5,6 mill. Det har vært lavere aktivitet innenfor BPA-ordningene. I tillegg har en stor ordning med mange årsverk blitt avviklet. Det er gjennom året både tilkommet nye vedtak, og det har vært økning i timer i eksisterende ordninger. Pr 31.12.15 er 16 ordninger organisert som BPA. Det er lavere antall enn tidligere. Med rettighetsfestingen av BPA ble det varslet økt etterspørsel av tjenester organisert som BPA, men tildeling og koordinering har ikke opplevd sterk økning i etterspørsel.
37 Avviksanalyse av NAV Gjøvik Sektoren har totalt et merforbruk på -0,6 mill. kr., -1,0 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 4,9 mill. kr. bedre enn anslått ved 2. tertial 2015. NAV GJØVIK Regnskap 2015 Reg. budsjett Merforbruket knytter seg hovedsakelig til utbetaling av sosialhjelp. Det er registrert høyere husleieutgifter i kommunen, og det er en økning i antallet som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Sammenlignet med 2014 har NAV Gjøvik noe færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2015. Antallet sosialhjelpsmottakere under 25 år er redusert med 16 % fra 2013 2015. En reell økning i antall bosatte flyktninger og familiegjenforeninger medfører en vesentlig merinntekt i 2015 forut for en tilsvarende utgiftsøkning fra og med 2016. Dette skyldes at det er bosatt flere flyktninger i tråd med kommunestyrets vedtak, og mange av dem kom på slutten av året. Statlig tilskudd gis likevel for hele året. Rådmannen ser fortsatt med bekymring på sosialhjelpsutgiftene for 2016, da merforbruket skal dekkes innenfor eksisterende rammer. Oppr. budsjett Regnskap 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 NAV Gjøvik administrasjon 13 733 15 182 14 252 16 043 1 450 9,5 % NAV tilskuddsordninger 5 986 5 896 5 809 3 910-90 -1,5 % Sosiale tjenester 45 366 33 445 33 343 44 768-11 921-35,6 % Rusforebyggende tjenester 1 423 1 565 1 470 1 809 142 9,0 % Arbeidskvalifiserende tjenester 3 744 4 329 4 120 4 057 585 13,5 % IMDI tilskudd -40 572-33 375-33 375-34 094 7 197-21,6 % Flyktningetjenester 12 173 11 171 11 097 8 473-1 002-9,0 % Introduksjonsordningen 15 351 15 092 14 835 13 557-259 -1,7 % NAV Gjøvik drift 5 370 8 672 8 672 4 050 3 302 38,1 % Totalt for sektoren 62 574 61 977 60 223 62 574-597 -1,0 % i %
38 Avviksanalyse av sektor for samfunnsutvikling Sektoren har totalt et mindreforbruk på 4,5 mill. kr., + 6,2 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 1,1 mill. kr. bedre enn anslått ved 2. tertial 2015. Sektor for samfunnsutvikling Regnskap 2015 Reg. budsjett Gjøvik har hatt en god kinohøst, det og godt utleiebelegg på kulturhuset har medført merinntekter på totalt 4,2 mill. kr mens merutgiftene kun har utgjort 2,5 mill. kr., dvs. en netto gevinst på 1,7 mill. kr. Sektoren har betydelige problemer med å rekruttere nødvendig kompetanse og har derfor gjennom året slitt med vakanse i ledige stillinger og som følge av sykefravær. Dette igjen resulterer i inntektssvikt og økte rekrutteringsutgifter. Det gir en netto gevinst på 3,2 mill. kr for 2015. Kulturs støttekontaktaktivitet har tidligere hatt et merforbruk på ca. 0,5 mill. kr, men på grunn av engangsinntekter i 2015 går området tilnærmet i balanse for 2015. Oppr. budsjett Regnskap 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 Samfunnsutvikling 1 190 1 946 2 086 1 525 756 38,8 % Næringsutvikling 4 929 5 975 5 975 3 002 1 046 17,5 % Utbygging 811 794 579 214-17 -2,1 % Arealplan 6 270 6 309 4 451 5 929 39 0,6 % Kultur 49 964 52 418 46 264 51 066 2 455 4,7 % Landbruk/naturforvaltning 4 927 5 172 4 941 5 350 245 4,7 % Øvrig samfunnsplanlegging 1 226 1 246 1 191 256 20 1,6 % Totalt for sektoren 69 317 73 860 65 487 67 343 4 543 6,2 % i %
39 Fellesområdet Bevilgningsområdet har totalt et mindreforbruk på 4,5 mill. kr., + 5,7 % av netto budsjettramme. Resultatet ble 0,7 mill. kr bedre enn forventet ved 2. tertial 2015, dette etter rammejusteringer vedtatt i kommunestyresak 118/15. Fellesområdet (kun skjema 1B) Regnskap 2015 Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 i % Lønnsvekstreserve - 1 811 8 967-1 811 Pensjonsavsetning -10 230-4 412 50 543-28 421 5 818 Andre reserver 168 1 020 3 400 193 852 Diverse fellesposter -70 286-74 449-23 229-77 650-4 163 Totalt for fellesområdet (skjema 1B) -80 348-76 030 39 681-105 878 4 318 5,7 % Bevilgningsområdet dekker i hovedsak motpost for avskrivninger samt noen andre mindre poster hvor tilsvarende motpost finnes hos hvert enkelt tjenesteområde. Dette for å synliggjære kapitalslitet på anleggsmidler hos brukerne. Det ble tatt utgangspunkt i en forventet årslønnsvekst på 3,25 % for 2015 med et overheng på om lag 1,7 %. Erfaringsmessig kommer Gjøvik kommune ut noe høyere enn landssnitt på grunn av sammensetningen av lønnsmassen og det blir lagt inn noe økt reserve for dette. Avsetning til lønnsoppgjøret for 2015 ble mindre enn behovet og ble derfor justert med 6 mill. kr. på slutten av året. Gjenstående avsetning utgjør et avvik på 0,09 % av dette. Beregnet lønnsvekst for kommunesektoren ble av Teknisk beregningsutvalg beregnet til 3,2 %. For Gjøvik kommune er dette beregnet til om lag 3,85 %. Det totale mindreforbruk til pensjon ble på ca. 5,8 mill. kr. ift. budsjett. Det er overført om lag 4,3 mill.kr. i egenkapitalinnskudd til KLP for å opprettholde fremtidig vekst i avkastning. Kommens pensjonskostnad og premieavvik er beskrevet i note 3. Noten viser et akkumulert premieavvik på om lag 159,4 mill. kr. Dette er den likviditetsmessige belastningen kommunen allerede har tatt, men som ennå ikke er bokført som en utgift i regnskapet. Det er på kommunens fordringer konstatert tap på om lag 0,5 mill. kr. Status pr 31.12.15 er en restanse på 1,4 % på kommunens økonomiske krav. Den har i gjennomsnitt ligget på 2,2 % de siste 10 årene. Rådmannen har derfor foretatt en ny vurdering av eksisterende tapsavsetning. Denne har vært for lav og det er gjennomført en ekstra tapsavsetning på ca. 2,4 mill. kr.
40 Driftsregnskapet Driftsregnskapet for 2015 legges fram med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 16.610.749,71. Driftsinntekter Sum driftsinntekter utgjør 2 171,4 mill. kr. Dette er 201,0 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Hoveddelen skyldes at refusjon sykelønn og tilhørende vikarutgifter ikke budsjettjusteres gjennom året, men fremkommer som avvik i regnskapet. Dette er et budsjett-/ regnskapsprinsipp som har vært fastholdt i Gjøvik kommune gjennom mange år, ut fra en vurdering av at dette gir de budsjettansvarlige best oversikt og grunnlag for god økonomistyring. Ikke budsjettert refusjon sykelønn utgjør 67,5 mill. kr. Det ble 14,1 mill. kr høyere skatteinngang enn budsjettert, og det utgjorde en vekst på 8,6 % i forhold til fjorårets skatteinngang. Skatteinngangen på landsbasis ble på 6,0 % for kommunene. I statsbudsjettet for 2015 var skatteanslaget på 5,6 %, men det ble redusert til 4,6 % i revidert nasjonalbudsjett. Desember viste isolert en vekst på 60 % sammenliknet med desember 2014 som følge av forskuddsskatt. Utenom dette, er det ingen klare årsaker til at skatteanslaget har vært for lavt. Gjøvik kommune fikk en lavere inntektsutjevning enn budsjettert, men avviket på -12,7 mill. blir dekket opp av den økte bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Netto avvik på rammetilskuddet er derfor kun -0,7 mill. kr. Se vedlegg 1 for oppsett på skatteinngang og inntektsutjevning. Andre ikke-budsjetterte inntekter utgjør overføringer som forbrukes eller avsettes til bundne fond iht. angitte kriterier, og som kommunen ofte rapporterer særskilt tilbake til giver. Driftsutgifter Sum driftsutgifter utgjør ca. 2,1 mrd. kr. Regnskapstallene er 152,4 mill. kr høyere enn revidert budsjett. Bak dette tallet skjuler det seg også en mengde store og små avvik. Størstedelen har sin årsak i samme forhold som kommentert ovenfor, nemlig vikarutgifter som ikke budsjettjusteres i.f.t. sykelønnsfusjoner gjennom året og derfor framkommer som avvik. Også ikke budsjettert, men betalt merverdiavgift i driftsregnskapet på over 38,1 mill. kr framkommer som avvik, men denne har en tilsvarende motpost blant driftsinntektene. I tillegg kommer forbruk som er finansiert med tidligere avsatte fondsmidler, eller ikke budsjetterte overføringer fra andre. Kommunens netto lønnsutgifter utgjør cirka 61,5 % av brutto driftsinntekter og kommunen prioriterer god løpende kontroll av lønnsutgiftene. Netto merforbruk er på omlag kr 12 mill. og dette utgjør et avvik på -0,9 %. Årsakene til dette er sammensatte, men noe kan forklares med vikarer i arbeidsgiverperioden.
41 Kommunens netto lønnsutgifter i hele tusen kroner Regnskap 2015 Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap 2014 Avvik 31.12.15 Avvik 31.12.15 i % Vekst i.f.t. 2014 010 FAST LØNN 847 380 858 817 842 318 811 718 11 437 1,3 % 4,4 % 020 LØNN TIL VIKARER 94 940 34 799 31 937 93 010-60 141 2,1 % 030 LØNN TIL EKSTRAHJELP 23 137 6 080 5 879 20 167-17 057 14,7 % 040 OVERTIDSLØNN 10 800 5 069 2 746 10 133-5 731 6,6 % 050 ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSER 48 667 38 681 39 182 45 362-9 986-25,8 % 7,3 % 070 LØNN VEDLIKEHOLD/VEDLIKEHOLD NYBYGG OG NY 15 972 16 890 16 874 16 438 918 5,4 % -2,8 % 075 LØNN RENHOLD 23 661 23 956 23 868 22 258 295 1,2 % 6,3 % 080 GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE 4 494 4 438 4 458 4 285-56 -1,3 % 4,9 % 089 TREKKPLIKTIG/OPPGAVEPLIKTIG, IKKE ARBEIDS 21 088 17 730 17 730 17 805-3 358-18,9 % 18,4 % 090 PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIKR 135 701 144 705 107 438 131 119 9 004 6,2 % 3,5 % 099 ARBEIDSGIVERAVGIFT 160 777 158 470 151 464 154 406-2 307-1,5 % 4,1 % 160 UTGIFTER OG GODTGJØRELSER FOR REISER 3 343 3 508 3 514 3 258 165 4,7 % 2,6 % 165 ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER 14 019 11 212 10 659 12 535-2 807-25,0 % 11,8 % 710 SYKELØNNSREFUSJON -67 532 - - -63 397 67 532 6,5 % Sum totalt 1 336 447 1 324 355 1 258 067 1 279 097-12 092-0,9 % 4,5 % Brutto driftsresultat Sum driftsinntekter fratrukket sum driftsutgifter gir et brutto driftsresultat på 41,7 mill. kr. Dette er en forbedring på 58,5 mill. kroner i forhold til 2014, og er i tillegg 48,6 mill. kr bedre enn revidert budsjett. Forskjellen mellom opprinnelig og revidert budsjett skyldes i hovedsak at avskrivinger av anleggsmidler som inngår som en utgift i sum driftsutgifter, og som nulles i netto driftsresultatet, budsjettjusteres ved regnskapsmessig belastning av avskrivingene. Inntekts- og utgiftsveksten er ulik fra år til år. Er utgiftsveksten større enn inntektsveksten over tid vil Gjøvik kommune få stadig større utfordringer med å komme i budsjettbalanse hvert år. Totalt har kommunens netto driftsutgifter økt med 1,5 % i forhold til 2014, mens driftsinntektene har økt med 4,3 %. 2/3-deler av inntektsveksten dekker veksten på 4,5 % i netto lønnsutgifter. Grunnen til at de totale driftsutgiftene ikke har samme vekst skyldes fjorårets endringer i samhandlingsreformen og reduksjon av kommunens overføringer til staten. Resultat eksterne finanstransaksjoner Resultat eksterne finanstransaksjoner utgjør -68,5 mill. kr. Dette er 0,6 mill. kr. bedre enn revidert budsjett, og 35,9 mill. dårligere enn fjorårets regnskap. Inntektssvikten er dekket inn med bruk av finansbufferfond på 34 mill. kr i 2015. Gjenstående finansbuffer er 16,1 mill. kr. Regnskapet for renteutgifter og låneomkostninger viser et mindreforbruk på 0,5 mill. kr. ift. rev. budsjett. Kommunens lån nedbetales i tråd med vedtatt budsjett.
42 Særskilt om status for finansforvaltningen Gjøvik kommunes finansstrategi ble vedtatt av kommunestyret i juni 2002. Kommunens finansforvaltning er innrettet i tråd med de prinsipper som sist ble revidert gjennom k-sak 119/15 Revidert finansreglement for Gjøvik kommune, vedtatt den 17.12.2015. Det 12. hele året med forvaltning i tråd med modellen er nå gjennomført. Det har gjennom året vært fokusert løpende på den makroøkonomiske utviklingen globalt, og utviklingen i finansmarkedene og kommunens risikoeksponering, herunder allokering av porteføljen. Kommunens langsiktige finansielle aktiva utgjorde pr. 31.12.15 999,6 mill. kr. Kommunen oppnådde i 2015 en verdijustert absolutt avkastning på +15,1 mill. kr, tilsvarende +1,5 %. Til sammenligning ble resultatet for 2014 36,6 mill. kr tilsvarende +4,0 % på tidsvektet basis. Det var opprinnelig budsjettert med en nominell avkastning for 2015 på 5,0 %, tilsvarende 49,3 mill. kr. Avkastningen er om lag 0,5 % lavere enn innskuddsrente i bank, da gjennomsnittlig effektiv innskuddsrente iht. kommunens bankavtale var 2,0 %. Målet i finansreglementet er å skape en meravkastning på 0,5-1,0 % utover gjennomsnittlig innlånsrente for låneporteføljen med omlag 2,6 % i snittrente. Målsatt og oppnådd avkastning For 2015 gav de ulike aktivaklassene noe lavere avkastning enn det hovedscenarioet som kommunens rådgiver Griff Kapital as hadde utarbeidet for året. Både Obligasjoner (lav risiko) og Alternative investeringer (medium risiko -High Yield, hedge, konvertible obligasjoner), gav marginal avkastning, hhv +0,1 % og +0,2 %. For Obligasjoner var det ventet +2-3 %, mens for alternative investeringer i området +5-7 %. For aksjeinvesteringene oppnådde kommunen 6,0 % avkastning, mens forventningene ved inngangen til året var 8-10 % innenfor de ulike geografiske områdene. Innenfor aksjemandatet oppnådde kommunen 6,0 % meravkastning relativt til indeks, mens for porteføljen totalt oppnådde kommunen 1,3 % bedre avkastning enn relevante indekser.
43 2015 var preget av stor volatilitet i alle finansmarkeder. Kredittrisikopåslagene økte både for Investment Grade og High Yield rentepapirer, så det forklarer i hovedsak svak avkastning på renteporteføljen. Denne uroen så vi både globalt og i Norge. Den generelle oljeprisnedgangen gjennom hele 2015, forklarer også mye av uroen som preget markedene. Usikkerhet rundt robustheten i kinesisk økonomi, er en annen forklaringsfaktor. Samtidig fryktet markedene at det var slutt på statlige stimulanser, og at USA spesielt skulle starte en serie med renteøkninger. 2015 bar preg av at forskjellene i veksttakt kom tydeligere frem enn tidligere, og spesielt utviklingsøkonomiene i verden trakk i negativ retning. Dette påvirket også de store industrilandene som etter hvert hadde oppnådd et visst vekstmomentum. Kommunens finansielle omløpsmidler skal i regnskapet verdsettes til markedsverdi pr. 31.12, noe som innebærer at markedsmessige svingninger slår fullt ut i resultatene. Grafen under viser utviklingen gjennom 2015 og frem til februar 2016 for ulike aktiva-klasser. Pr utgangen av februar 2016 var avkastningen for porteføljen totalt -1,8 %, tilsvarende -18 mill. kr. Vi forventer at 2016 blir nok et utfordrende finansår med store svingninger, men at verdensøkonomien drar nytte av lav oljepris, lave renter og god likviditet. Akkumulert avkastning fra 1.1.2014 Kommunens finansstrategi og reglement kan karakteriseres som konservativt og forsiktig. Det å begrense tap i vanskelige perioder skal veie tyngre enn å få med seg ekstra gevinster i oppgangsperioder et såkalt nedsidefokus. Pr årsskiftet var fordelingen mellom aktivaklassene som følgende:
44 Fordeling mellom aktivaklassene Bufferfondet utgjorde ved årets begynnelse 42,1 mill. kr. Som en tommelfingerregel er anbefalt størrelse på bufferfondet halvparten av aksjeplasseringene, eller ideelt sett 2 standardavvik. For Gjøvik utgjorde dette ved årsskiftet om lag 70-80 mill. kr, så bufferfondet er ikke på ønsket nivå. Stresstesten som hovedsakelig tar utgangspunkt i i Finanstilsynets stresstest II for skade og livsforsikringsselskaper, gir et verdifall på 64 mill. kr. Samlet for perioden 2004-15 har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 170 mill. kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 2,0 % bedre årlig avkastning enn gjennomsnittlig bankrente og ca. 1,3 % høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente. Dersom man ser resultatene for de senere årene under ett, i lys av omfanget og alvoret i den globale kredittkrisen som oppsto i verdens finansmarkeder i 2008, og usikkerheten knyttet til flere lands gjeldssituasjon i kjølvannet av finanskrisen, må det kunne sies at kommunens finansforvaltning har gitt et tilfredsstillende resultat. Netto driftsresultat Netto driftsresultat utgjør 46,7 mill. kr. Det er 47,7 mill. kr. bedre enn revidert budsjett, og 22,0 mill. mer enn regnskap 2014. Resultatgrad før pålagte avsetninger viser 2,2 %, mens det etter bundne avsetninger viser 1,8 %. Det vil si at det er brukt mindre av bundne fond enn det har blitt avsatt til fond. Se kommentarer til nøkkeltallet resultatgrad lenger bak. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2015 Det er foretatt avsetninger og bruk av tidligere avsetninger av bevilgninger knyttet opp til statstilskudd, selvkostberegninger av tjenester og andre tidsforskyvninger mellom bevilgning og disponering. Etter bruk av avsetninger på til sammen 68,0 mill. kr og årets
45 avsetninger på 98,1 mill. kr, synliggjøres et regnskapsmessig mindreforbruk på ca. 16,6 mill. kr. Dette er etter at det bl.a. er brukt 34 mill. kr. av finansforvaltningens bufferfond. De største avsetningene er til inflasjonsjustering av kraftfond på 27,1 mill. kr og i forbindelse med disponering av mindreforbruk 2014 på 16,3 mill. kr. Det er også avsatt 14,3 mill. kr til generelt disposisjonsfond i tråd med budsjett. Fullstendig oversikt over fondsdisponeringer følger som vedlegg 8 (årsoppgjørsdisposisjoner). Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet for 2015 legges fram i balanse. Det ble sist vedtatt en rebudsjettering i kommunestyret 17.12.2015. Investeringsprosjektene er kommentert lenger ned. De større investeringsprosjektene har gjerne et eget sluttregnskap og sluttrapport. Sum inntekter er 8,3 mill. kr. høyere enn budsjettert. En av årsakene til dette er at det er solgt flere eiendommer og tomter enn budsjettert i 2015. Den andre årsaken er ubudsjetterte refusjoner og statlige overføringer for avsluttede prosjekter. Sum utgifter er 27,4 mill. kr. mindre enn regulert budsjett og 166,7 mill. kr. mindre enn opprinnelig budsjett. Sum finansieringstransaksjoner utgjør 119,3 mill. kr. Av dette utgjør 5,5 mill. kr avsetning til ubundne investeringsfond, og 25,2 mill. kr avsetning til bundne investeringsfond. For øvrig er det mottatt 41,2 mill. kr. i avdrag på formidlingslån, og det er lånt ut 62,3 mill. kr i formidlingslån til etablering etc. i 2015. Investeringsregnskapet i 2014 hadde en underdekning på 5,2 mill. kr. som er finansiert i investeringsregnskapet for 2015. Sum finansieringsbehov utgjør dermed 246,7 mill. kr. Dette er finansiert ved opptak av lån på 193,4 mill. kr, mottatte avdrag på utlån med 41,2 mill. kr, samt overført fra driftsregnskapet og bruk av fond på til sammen 12,1 mill. kr. Investeringsprosjekter Alle investeringer er oppgitt i regnskapsskjema 2B, enten særskilt eller sammen i en rammebevilgning, slik som eksempelvis VAR-området. I tabellen under er skjema 2B gjengitt per sektor. Videre kommenteres enkelte forhold her, mens selve prosjektoppfølgingen kan leses mer detaljert i vedleggene fra 3 til 6.
46 Sektor for Administrasjon, forvaltning og teknisk drift: IKT har et positivt avvik grunnet tidsforskyvninger av prosjekter. Eiendom har et negativt avvik if.t. revidert budsjett, som forklares ved at Snertingdal Nærmiljøpark har spesifikke eksterne tilskudd utover kommunens vedtatte bevilgning. Teknisk drift har et negativt avvik på 6,4 mill. kr, dette skyldes i hovedsak at flere prosjekter skulle vært budsjettert med eksterne bidrag. Det har også vært noen investeringer som dekkes over driftsbudsjettet. Sektor for oppvekst: Avviket på skole skyldes investeringer som dekkes over driftsbudsjettet, det samme gjelder deler av avviket på barnehage. I tillegg er Gjøvik barnehage noe tidsforskjøvet i forhold til rebudsjettert beløp. Sektor for helse og omsorg: Helse og omsorg har et positivt avvik på 1,6 mill. kr, dette skyldes i hovedsak tidsforskyvning på prosjektene boliganlegg Alf Prøysensveg og Nordbyen. I tillegg er investeringstilskuddet til Oppsahlveien ikke budsjettert. Sektor for samfunnsutvikling: Kultur har et positivt avvik på 2,6 mill. kr, som skyldes en feil i budsjettet på Kallerudhallen. Rebudsjettert beløp skulle vært 62,4 mill. kr, noe som gir et avvik på ca. 7,0 mill. kr. Samtidig var det investeringer på slutten av året på kulturhuset, prosjekt T4. I forhold til rebudsjettert beløp førte dette til et avvik på ca. 3,3 mill. kr. Resten av avviket på kultur skyldes andre tidsforskyvninger på mindre prosjekter. Plan og utbygging har et positivt avvik på 31,4 mill. kr, som for det meste skyldes tidsforskyvning på tilrettelegging av bolig- og næringstomter, samt tomtekjøp på Bjugstad. Det har også vært avsluttende arbeider på skysstasjonsprosjektet som ikke er budsjettert.
47 Balanseregnskapet Balanseregnskapet viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31.desember 2015. Balanseverdiene har i sum økt med hele 373,6 mill. kr. eller 6,5 % endring i 2015. Anleggsmidlene har totalt økt med 322,1 mill. kr eller 7,4 %, hvor økning pensjonsmidler utgjør 170,3 mill. kr eller 8,8 % økning. Utlån viser en netto økning på 20,9 mill. kr. (5,5 %) hvorav startlån viser en netto økning på 21,0 mill. kr og sosiale utlån er netto redusert med 0,5 mill. kr. Av strategiske investeringer som er gjort i 2015 gjelder dette egenkapitalinnskudd i KLP (4,4 mill. kr.) og kjøp av aksjer i Hovdetoppen AS (0,6 mill. kr). For øvrig er realaktiva økt med netto 125,9 mill. kr. etter avskrivinger og aktivering av investeringer. Omløpsmidlene er totalt økt med 51,6 mill. kr eller 3,7 %. Herav er verdien av bokførte aksjer, andeler og obligasjoner 44,8 mill. kr høyere enn i 2014. Kassebeholdningen er økt med 9,6 mill. kr eller 5,2 % i forhold til 2014. Samtidig er det plassert 80,4 mill. kr. i kortsiktige plasseringer av overskytende driftslikviditet, som er 27 mill. kr. mer enn ved utgangen av 2014. Kommunens kortsiktige fordringer er redusert med 19,9 %, eller 36,1 mill. kr. Passivasiden av balanseregnskapet, egenkapital og gjeld har økt tilsvarende som eiendelssiden. Kortsiktig gjeld er redusert med 75,5 mill. kr eller -22,9 %. Dette skyldes mange forhold, heriblant leverandørgjeld og skyldig arbeidsgiveravgift, men den største årsaken er at avsetning av ubetalte avdrag for 2014 ble betalt i 2015. Avsatte feriepenger inkl. arbeidsgiveravgift har til sammen økt med 5,5 mill. kr til 129,1 mill. kr for utbetaling i 2016. Den langsiktige gjelden er økt med 250,5 mill. kr eller 6,1 %. Av dette utgjør pensjonsforpliktelser samt arbeidsgiveravgift 76,9 mill. kr. Netto pensjonsforpliktelse, dvs. pensjonsforpliktelse fratrukket pensjonsmidler, utgjør 471,7 mill. kr. mot tidligere 565,1 mill. kr. i 2014. Årsaken til reduksjonen henger delvis sammen med at 2015 var et mellomoppgjør i.f.t. tariffavtalen. Årets låneopptak til kommunens investeringer i 2015 utgjør 150 mill. kr. Egenkapitalen er økt med 198,6 mill. kr eller 15,2 %. Totalt sett er driftsfondene styrket med 36,5 mill. kr mens investeringsfondene er styrket med 3,3 mill. kr. Årets regnskapsmessige mindreforbruk på 16,6 mill. kr. fremkommer som egen post i egenkapitalen. Kapitalkontoen er økt med 128,1 mill.kr. i tråd med regnskapsnote 15.
48 Finansielle nøkkeltall Det er valgt å belyse kommunens økonomiske stilling ved analyse av følgende nøkkeltall: Resultatgrad / netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter Utvikling i frie inntekter Utvikling i netto lånegjeld + gjeldsgrad Likviditet / utvikling i arbeidskapital, kasselikviditet og balanselikviditet Utvikling i disposisjonsfond Nøkkeltallene indikerer om kommunens samlede økonomi utvikler seg i riktig retning, samt sier noe om hvilke finansielle måltall kommunen ønsker de kommende årene. Nøkkeltallene er satt opp i en tidsserie fra 2015 og tidligere, som er regnskaps- og KOSTRAtall, mens 2016 og senere er prognoser i gjeldende økonomiplan. Resultatgrad Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter viser hvor stor andel av kommunens tilgjengelige driftsinntekter som står igjen etter at driftsutgifter og netto renter og avdrag er dekket. Nøkkeltallet kalles for resultatgrad og er det viktigste nøkkeltallet i kommuneøkonomien. Nøkkeltallet må ikke forveksles med begrepet regnskapsmessig resultat, som er resultatet etter fondsbruk og avsetninger. REGNSKAP ØKONOMIPLAN Resultatgrad 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gjøvik kommune 5,7 % 3,8 % 0,0 % 5,2 % 3,8 % 1,3 % 2,2 % 1,3 % 1,9 % 2,2 % 2,3 % Reell resultatgrad 1,1 % 0,3 % -1,8 % 3,6 % 1,8 % 0,8 % -0,8 % 0,0 % 0,6 % 0,9 % 1,0 % KOSTRA gruppe 13 2,8 % 2,3 % 1,8 % 3,0 % 2,6 % 1,3 % 2,9 % Oppgitt tall for KOSTRA gruppe 13 er konserntall. Tilsvarende konserntall for Gjøvik, dvs. kommuneregnskap inklusiv IKS, er 2,4 %. Historiske tall for Gjøvik er konserntall. Et godt netto driftsresultat vil kunne føre til at de andre nøkkeltallene også oppfyller målene, men kan ikke sees isolert i forhold til sunn økonomi. Dette skyldes blant annet at avkastningen fra investerte midler føres i driften og vil påvirke indikatoren. Gjøvik kommune har tidligere valgt en handlingsregel om at deler av avkastningen fra kraftfondet skal tilbakeføres kraftfondet for å opprettholde realverdien (inflasjonsjustering). Gjøvik kommune har derfor tidligere valgt å korrigere resultatgraden for denne og pålagte avsetninger og fondsbruk i tråd med selvkostprinsippet innen vann, avløp og renovasjonstjenesten. Etter korrigering kalles indikatoren for reell resultatgrad. Momskompensasjon fra investeringer ble tidligere inntektsført i driftsregnskapet og var med på å blåse opp resultatet til kommunen. Først i 2014 ble momskompensasjon fra investeringer bokført 100 % i investeringsregnskapet. For å sammenligne tidligere års resultatgrader er det nødvendig å korrigere for momskompensasjon for investeringer. «Reell resultatgrad» er i tillegg i 2015 korrigert med bruk av bufferfond finans med 34 mill. kr. Dette forklarer hvordan en tilsynelatende god resultatgrad går fra 2,2 % til negative 0,8 %. Man må tilbake til 2011 for å finne forrige negative resultatgrad.
49 7,0 % 6,0 % 5,0 % 5,7 % 5,2 % 4,0 % 3,8 % 3,6 % 3,8 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 1,8 % 2,2 % 1,1 % 1,3 % 0,8 % 0,3 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-0,8 % -1,8 % Gjøvik kommune Reell resultatgrad Resultatgrad KOSTRA gruppe 13 Figuren over viser forskjellige resultatgrader 2009-2015. Netto driftsresultat kan være lavt, eller negativt i en kortere periode dersom kommunen har avsetninger fra tidligere år. En sunn kommuneøkonomi tilsa tidligere en gjennomsnittlig resultatgrad på minimum 3 %, men på grunn av endringer i momskompensasjonsordningen for investeringer er kravet fra 2014 satt til 1,75 %. For å kunne vurdere kommunens resultat i.f.t. kravet og andre kommuner, må det tas hensyn til hvor store frie reserver kommunen har.
50 Utvikling i frie inntekter Kommunens frie inntekter er de inntekter som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter, dvs. skatt på inntekt og formue samt rammetilskudd fra staten. Frie inntekter i kr.pr.innbygger REGNSKAP ØKONOMIPLAN 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gjøvik kommune 31 600 33 234 39 596 42 576 44 229 44 985 46 339 47 675 49 177 50 677 52 022 KOSTRA gruppe 13 31 602 33 158 40 692 43 664 45 373 46 496 47 668 Gjøvik kommune: 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 -Skatteinntekter (mill.kr.) 645,1 594,0 598,4 564,6 534,9 578,2 532,3 Årlig skattevekst i % (før inntektsutjevning) - Gjøvik kommune 8,6-0,7 6,0 5,6-7,5 8,6 8,5 (4,5) - Lillehammer kommune 5,2 1,6 5,3 6,9-6,9 7,9 7,7 (1,0) - Hamar kommune 9,0 0,4 5,6 7,9-5,9 5,8 8,5 (0,5) - Landsgjennomsnittet 6,0 1,9 5,7 6,9-3,2 6,7 5,9 (0,6) Skatteinntekt pr.innb. inkl. inntektsutjevning - Gjøvik kommune 24 947 23 747 23 598 22 582 21 409 22 497 21 222 5,1 % 0,6 % 4,5 % 5,5 % -4,8 % 6,0 % 0,6 % - Lillehammer kommune 25 175 24 047 23 861 22 738 21 507 22 856 21 520 4,7 % 0,8 % 4,9 % 5,7 % -5,9 % 6,2 % 0,2 % - Hamar kommune 25 241 23 871 23 713 22 691 21 497 22 705 21 485 5,7 % 0,7 % 4,5 % 5,6 % -5,3 % 5,7 % 0,2 % - Landsgjennomsnittet 26 443 25 226 25 027 23 981 22 754 23 814 22 603 4,8 % 0,8 % 4,4 % 5,4 % -4,5 % 5,4 % -0,7 % * 2009-tall i parantes: vekst når andel selskapsskatt inkluderes i tallene fra 2008. De korrigerte skattetallene for Gjøvik viser en skatteinngang på 81,1 % av landsgjennomsnitt mot 79,4 % i 2014, hensyntatt inntektsutjevnende tilskudd ligger Gjøvik på 94,3 % av landssnitt mot 94,1 % i 2014. Tabellen viser tilsvarende verdier for Lillehammer, Hamar og Ringsaker kommune. Skatt og Skatt pr. innb. % av landssnitt inntektsutjevning pr. innb. i % av landssnitt 2015 2014 2015 2014 Gjøvik 81,1 79,4 94,3 94,1 Lillehammer 91,1 91,6 95,2 95,3 Hamar 91,7 89,2 95,5 94,6 Ringsaker 76,5 75,7 94,1 94,0
51 Utvikling i netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatt avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegraden, eller netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter var 56,7 % for Gjøvik kommune i 2015. Korrigeres det for ubrukte lånemidler, dvs. gjennomførte låneopptak, er lånegraden på 59,1 %. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Netto lånegjeld i kroner per innbygger - Gjøvik kommune 33 655 34 344 36 787 38 048 38 519 41 099 44 500 46 900 47 200 47 000 - KOSTRA gruppe 13 37 416 38 358 40 590 43 042 44 922 48 305 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter - Gjøvik kommune 58,6 56,6 56,6 56,1 55,6 56,7 65,7 67,4 66,3 64,8 - KOSTRA gruppe 13 66,7 64,9 64,8 65,9 67,4 70,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter REGNSKAP - Gjøvik kommune 173,4 185,9 189,4 194,5 196,6 200,5 - KOSTRA gruppe 13 181,5 191,0 193,9 200,9 209,3 208,7 ØKONOMIPLAN Tabellen ovenfor viser utviklingen i netto lånegjeld fordelt per innbygger og i forhold til brutto driftsinntekter sammenlignet mellom tidsperioder og sammenlignbare kommuner i KOSTRA (gruppe 13). Det er kommuneregnskapstall som her vises. Tilsvarende konserntall for netto lånegjeld er ifølge ureviderte KOSTRA-tall 57,9 % for Gjøvik og 85,5 % for gruppe 13-kommunene. Tilsvarende tall i kroner per innbygger er 41 993 kr mot 60 322 kr. Diagrammet under viser at på tross av en vekst i netto lånegjeld målt i kroner, har Gjøvik kommune de siste årene hatt en relativt jevn utvikling målt i forhold til sine driftsinntekter, også i forhold til sammenlignbare kommuner i KOSTRA-gruppe 13.
52 Likviditet Arbeidskapitalen defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Premieavviket er her trukket ut fra arbeidskapitalen. Balanselikviditeten gir uttrykk for om likviditeten generelt sett er god eller dårlig. Den bør være større enn 2 for å kunne anses som god. Kasselikviditeten er også et mål på i hvilken grad kommunen evner å finansiere sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. Kommunens likviditetsmessige stilling anses som god når den er større enn 1. Likviditet 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter (korrigert for premieavvik) - Gjøvik kommune 46,7 % 47,3 % 47,2 % 48,6 % 44,4 % 48,2 % - KOSTRA gruppe 13 19,2 % 17,9 % 15,7 % 15,1 % 14,8 % 17,1 % Balanselikviditet - Med finansportefølje 4,7 5,3 5,2 5,7 4,3 5,7 - Uten finansportefølje 1,4 1,6 1,8 1,6 1,3 1,8 Kasselikviditet REGNSKAP - Med finansportefølje 1,1 1,3 1,4 0,9 0,6 0,8 - Uten finansportefølje 0,7 0,6 0,9 0,3 0,2 0,4 Kommunens likviditet har de senere år vært tilfredsstillende som følge av realisasjon av store verdier fra kraftsektoren i perioden 2001-2003. Kommunen har ikke benyttet kassekreditt på flere år. Et alvorlig forhold som bidrar til systematisk svekkelse av likviditeten, er kommunens forskuttering av pensjonsutgiftene. Det årlige premieavviket vil få betydelig likviditetsmessig konsekvens over tid og utgjør nå 159,4 mill. kr. Utvikling i ubundne reserver Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Ved ulike kommunale vedtak om avsetninger og disponering av overskudd vil midlene bli avsatt til ulike fond. Frie midler som er udisponert av tidligere vedtak føres til et generelt disposisjonsfond. Tabellen under viser forholdet mellom kommunens samtlige disposisjonsfond og brutto driftsinntekter. Med unntak av Gjøviks regnskapstall for 2015 er det konserntall som er oppgitt. Ureviderte KOSTRA-tall for 2015 viser at konserntall for Gjøvik viser 13,0 % disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Det tilsier at disposisjonsfond hovedsakelig befinner seg i kommuneregnskapet fremfor de interkommunale selskapene.
53 Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gjøvik kommune 7,5 7,0 7,8 11,3 12,6 13,4 14,0 15,7 17,2 20,7 - uten kraftfond 3,2 5,9 3,2 5,1 5,8 6,9 KOSTRA gruppe 13 6,0 6,4 7,2 7,2 7,5 7,6 Tabellen under viser historiske tall for ubundne driftsfond, også kalt for disposisjonsfond, målt i antall millioner kroner. Alle føringer ut og inn fra fond er vist i eget vedlegg om årsoppgjørsdisposisjoner. Økonomisk buffer (i antall mill. kroner) REGNSKAP ØKONOMIPLAN 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ubundne driftsfond 129,3 123,4 149,3 228,0 261,5 290,4 Herav: REGNSKAP Generelt disposisjonsfond 1,7 1,9 10,2 21,1 22,3 37,2 Bufferfond finans 36,4 13,5 23,5 42,1 43,3 16,1 Inflasjonsjustering finans 29,0 49,0 57,8 72,1 89,7 121,5 Bufferfond pensjon 16,0 29,8 29,8 Investering nye omsorgsentra 10,0 10,0 10,0 Øvrige fond 62,2 59,0 57,8 66,7 66,4 75,8 Resterende beløp fordeles på i underkant av 60 ulike fond til ulike formål og disponeringer. Den største endringen i.f.t. øvrige fond er knyttet til flyktninger (6,2 mill. kr). Økonomireglementets kapittel 5.3 beskriver muligheten for overføring av tjenestenes mindre- og merforbruk mellom år. Dette gjennomføres først ved behandling av årsregnskapet. Det er ikke til hinder for å disponere midlene annerledes, men kommunestyret er da nødt å gjennomføre nye vedtak og vurdere evt. konsekvenser i hvert enkelt tilfelle. Generelt disposisjonsfond Det har i tidligere vært lagt opp til en gradvis oppbygging av disposisjonsfond, noe kommunen i enkelte år med gode regnskapsmessige resultat har klart å følge opp. Imidlertid har det også flere ganger vært nødvendig å bruke av fondet for å balansere regnskapsresultatene. I samsvar med budsjett ble det i 2015 avsatt 14,3 mill. kr. til ordinært disposisjonsfond. Det ble også avsatt 1,3 mill. kr. som følge av overskuddsdisponering fra 2014-resultatet. Bruken utgjorde aksjekjøp fra Hovdetoppen AS på 0,6 mill. kr. Bufferfond finansforvaltning Jfr. gjeldende finansreglement er det behov for å bygge opp et bufferfond i størrelsesorden minimum 2 standardavvik i.f.t. eksisterende finansportefølje for å redusere konsekvensene av risiko for markedssvingninger. Ett standardavvik utgjør cirka 37,5 mill. kr. Følgende oppstilling viser resultatet av kommunens finansforvaltning fra oppstart i 2004 og frem til og med 2015:
54 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Avkastning 4,9 % 8,1 % 6,8 % 5,1 % -0,4 % 10,9 % 7,7 % -0,6 % 5,5 % 5,5 % 4,0 % 1,5 % Budsjett 5,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 6,0 % 6,5 % 5,0 % 5,0 % 4,0 % 4,0 % 5,0 % 5,0 % Snitt lånerente 4,0 % 4,5 % 4,5 % 4,7 % 3,2 % 3,4 % 3,6 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,6 % Meravk. vs lånerente 4,1 % 2,3 % 0,6 % -5,1 % 7,7 % 4,2 % -4,2 % 2,3 % 2,6 % 1,2 % -1,1 % Gj. sn. eff. bankrente 2,0 % 2,0 % 2,7 % 4,8 % 5,9 % 2,2 % 2,7 % 3,1 % 2,4 % 2,3 % 2,1 % 2,0 % Meravk. vs bankinnsk 2,9 % 6,0 % 4,0 % 0,3 % -6,3 % 8,7 % 5,0 % -3,7 % 3,1 % 3,2 % 1,9 % -0,5 % Meravk. mill kr vs bank 20,3 42,0 28,0 2,1-44,1 60,9 39,5-46,3 26,3 28,7 18,0-5,2 Samlet for perioden 2004-15 har finansforvaltningen bidratt med en meravkastning på 170,2 mill. kr. Dette tilsvarer i snitt siden 2005 ca. 2,0 % bedre årlig avkastning enn gjennomsnittlig bankrente og ca. 1,3 % høyere årlig avkastning enn gjennomsnittlig innlånsrente.
55 Samlet vurdering Kommunens handlefrihet har blitt svekket de senere år. Dette skyldes til dels sterk vekst i etterspørsel etter tjenester innen barnevern, sosialhjelp og helse og omsorg, manglende finansiering innen barnehager, vekst i reallønn og pensjonskostnader. Viktige krav til nøkkeltall i økonomiforvaltningen er: Netto driftsresultat av brutto driftsinntekter er over 1,75 % Netto lånegjeld er under 65 % av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond er over 5 % av brutto driftsinntekter Kommunen dekker driftsutgifter av ordinære driftsinntekter fremfor fondsmidler Hvis disse kravene ikke er oppfylt er det en sterk indikasjon på at kommunen er i et økonomisk uføre. For Gjøvik kommune er det den daglige driften som er utfordringen. Selv om Gjøvik kommune har noen reserver å ta av vil ikke en reell resultatgrad på -0,8 % være bærekraftig over tid. Dersom handlefriheten skal forbedres, må det enten skje en reduksjon i driftsutgifter eller en økning i inntektsposter. Stram økonomisk styring og budsjettdisiplin i administrasjonen må fortsatt ha fokus fremover for å sikre effektiv drift og fortsatt gode tjenester. Kommunens forholdsvis lave lånegjeld er det sterkeste kortet for å sikre en framtidig bærekraftig økonomisk utvikling, men med tanke på vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov kreves det fortsatt gode og fornuftige prioriteringer. Klarer Gjøvik kommune å opprettholde sin gjeldsvekst i takt med generell inntektsvekst vil kommunen ved et framtidig økt rentenivå ha en forbedret økonomisk situasjon, under den forutsetning at finansporteføljen samtidig gir forventet økt avkastning. Pensjon, eller regnskapsreglene hvor kommunen kan utsette deler av pensjonsutgiftene, gir et feilaktig økonomisk bilde av nåsituasjonen og øker utfordringene for å få fremtidige budsjetter i balanse. Rådmannen mener det er nødvendig å forbedre handlefriheten og netto driftsresultat slik at kommunen er økonomisk bærekraftig på sikt. Dette krever reduserte driftsutgifter og innstramming i tjenestetilbudet.
56 Vedlegg
57 Vedlegg 1 Skatt og inntektsutjevning
58
59
60 Vedlegg 2 Finansforvaltning pr. 31.12.15
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71 Vedlegg 3 Prosjektrapportering
72 Kommentarer/Noter Oversikten ovenfor viser prosjekter under gjennomføring i Gjøvik kommune, sett opp mot prosjektets totalramme. Totalramme må ikke forveksles med budsjettramme, totalrammen gjelder for hele prosjektets levetid. Note 1 Generell kommentar Bevilgningen er kun en bevilgningsavsetning og/eller samlebetegnelse for flere prosjekter. Prosjektene står oppført i oversikten, men det foreligger ingen prognose i forhold til budsjett eller prosjektets totale kostnadsramme eller fremdriftsplan. Note 2 Årlige bevilgninger Enkelte prosjekter har løpende bevilgninger, prosjektets totalramme viser derfor kun årets bevilgning, og har heller ikke noe prosjektregnskap for tidligere år. Forbruket ut over bevilget sum på Opprustning av kommunale veger dekkes av eksterne midler.