Saknr. 14/7655-2 Saksbehandler: Rune Hoff Svar - Innføring av EETS - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes uttalelse til høringen: Hedmark fylkeskommune viser til brev fra Vegdirektoratet datert 03.07.2014 vedrørende høring på forskrift som innfører EETS (European Electronic Toll Service). Hedmark fylkeskommune er positive til innføring av forskriften, da den mest sannsynlig vil bidra til å øke andelen av elektroniske passeringer i bomstasjoner og gjøre det enklere for trafikanter som bruker veger i flere land å betale bompenger. Innkreving via brikker er også mer effektivt og mindre kostbart enn å kreve inn betaling fra de som passerer uten brikke. Hedmark fylkeskommune stiller spørsmål ved om ikke reglene som regulerer hvem som kan bli utsteder av EETS-brikker bør harmoniseres. Forskriftens 2-6 slår fast at eksisterende bompengeselskaper ikke kan være EETS-utstedere, men det er kun disse selskapene som kan være utstedere av AutoPASS-brikker. 2-6 er formulert slik at det kan bidra til at dagens bompengeselskaper ved inntreden av eksterne EETS-utstedere mister kontroll over deler av sin egen kontantstrøm og inntekter som skal benyttes til å betjene lån for vegfinansiering, samtidig som de kan bli utsatt for en urettmessig diskriminering overfor utenlandske selskaper som ønsker å bli utstedere av EETS-brikker. Regelverket bør derfor harmoniseres slik at også eksisterende bompengeselskaper kan bli sertifisert som EETS-utstedere. Regjeringen har foreslått at det skal etableres noen få, store regionale bompengeselskap til erstatning for dagens mange og mindre selskap. For Hedmark fylkeskommune virker det naturlig at disse selskapene bør ha mulighet til å bli EETS-utstedere, det være seg separat eller gjennom et nasjonalt samarbeide de regionale selskapene imellom. Forslaget til forskrift legger opp til at bompengeselskapene skal dekke Vegdirektoratets kostnader med å implementere EETS-ordningen. Dersom dagens bompengeselskaper eller nye regionale bompengeselskaper ikke kan bli EETS-utstedere mener Hedmark fylkeskommune at det ikke er noe
grunnlag for å legge kostnader med å opprette og implementere EETS-ordningen på dagens bompengeselskaper og på brukerne av eksisterende bomvegprosjekter. Disse kostnadene bør dekkes av staten. Vedlegg: - Høringsbrev datert 3. Juli 2014 - Høringsnotat datert 3. Juli 2014 - Høringsuttalelse fra Vegfinans AS, datert 8. September 2014 - Uoffisiell omsetjing av kommisjonsavgjerd av 6. Oktober 2009 - Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/52/EF av 29. April 2004 Hamar, 10.09.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Svar - Innføring av EETS - høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Det foreslås at det innføres forskrift som implementerer de relevante kravene til kun en elektronisk brikke. Endringene vil gjelde tekniske og organisatoriske forhold knyttet til selve innkrevingssystemet, og vil ikke påvirke bompengeavgiften som sådan. Primært vil forskriftene gi føringer for bruk av utenlandske trafikantbetalingsbrikker i norske bomstasjoner, og vilkår for dette. Forskriftene vil ikke påvirke AutoPASS-brukere eller trafikanter uten brikke. Tanken er at en EETS-bruker kun skal måtte forholde seg til en aktør;eets-utstederen. Man blir en EETS bruker gjennom å tegne en avtale og motta en EETS-brikke fra en EETS-utsteder. Dette er det samme prinsipp som ligger til grunn for det norske AutoPASS-systemet, der brukerne bruker sin AutoPASS-brikke til betaling i alle norske trafikantbetalingsstasjoner. Saksopplysninger fakta Direktivets formål er å fastsette nødvendige betingelser for å sikre at de ulike landenes elektroniske trafikantbetalingssystemer kan virke sammen. Målet er at brukeren kan tegne en avtale og få en EETSbrikke som kan brukes som betalingsmiddel i alle europeiske trafikantbetalingsanlegg. EETS skal være uavhengig av landenes prinsipielle avgjørelse om hvilke kjøretøy som skal betale, størrelsen på trafikantbetalingssatsene og hvordan innkrevde midler skal anvendes. EETS skal utelukkende berøre måten avgiften blir krevd inn på. Det skal være mulig å inngå avtale uansett kjøretøyets registreringsland, avtalepartens nasjonalitet eller hvilket lands vegnett trafikantbetalingen kreves inn på. Plikter og rettigheter for myndigheter, bomselskaper og EETS-utstedere Potensielle EETS-utstedere skal registrere seg i landet hvor selskapet er etablert. Hvert lands myndigheter plikter å sette opp godkjenningsprosedyrer for selskap som ønsker å etablere seg som EETS-utsteder. Medlemslandene forplikter seg til å holde et nasjonalt elektronisk register med informasjon om trafikantbetalingssystemet, samt EETS-utstedere som opererer i sitt land. Alle bomselskap som omfattes av direktivet skal utarbeide en områdeerklæring der det fremgår generelle vilkår for avtale med EETS-utstedere. Bomselskaper må behandle EETS-utstedere på en ikkediskriminerende måte og for å kunne vurdere om en EETS-utstederes utstyr fungerer i et gitt trafikantbetalingssystem, skal bomselskapet samarbeide med EETS-utstederen om å gjennomføre en test av brikkens bruksegnethet. En EETS-utsteder plikter å gjøre avtale med samtlige bomselskaper i løpet av 24 måneder innen registrering. EETS-utsteder skal ha full geografisk dekning til enhver tid. Dersom en EETS-utsteder på et tidspunkt ikke har full dekning, skal det gis 6 måneders frist til å gjenopprette full dekning.
Administrative og økonomiske konsekvenser Det legges opp til at Vegdirektoratet gis myndighet til å gjennomføre registreringen av norske selskap som ønsker å bli EETS-utstedere, under dette faller også plikten til å holde et EETS-register. Vegdirektoratet skal forhandle med og eventuelt akseptere EETS-utstedere på vegne av alle bomselskap. Dersom en EETS-utsteder ønsker å operere i Norge vil det kunne påløpe visse kostnader for å etablere samvirke mellom EETS-utsteder og bompengeselskapene. I stor grad beror kostnadsbildet på hvordan EETS-utstederen tilpasser seg det norske systemet. Vegdirektoratet utarbeider en felles områdeerklæring på vegne av bompengeselskapene. Når EETStjenesten kommer i drift og blir tilgjengelig for et stort antall brukere, vil dette kunne bidra positivt til å redusere kostnadene til drift av bomstasjoner. Det anslås at kostnader ved opprettelse av EETS-registeret vil beløpe seg til maksimalt kr. 1 mill., mens kostnadene til implementering maksimalt blir kr. 10 millioner. Det understrekes imidlertid at disse estimatene er usikre. Prop 39S (2012-2013) forutsetter at eventuelle kostnader dekkes av bompengeselskapene og at forskriften derfor ikke vil medføre behov for statlige midler. Vurderinger Fylkesrådet stiller seg positive til forskriften, da denne vil bidra til å øke andelen elektroniske passeringer i bomstasjonene og forenkle betalingen av bompenger for trafikanter som kjører gjennom flere land. Fylkesrådet stiller spørsmålstegn til at bompengeselskapene ikke blir involvert i arbeidet med å registrere, forhandle med og akseptere EETS-utstedere, samt utarbeide områdeerklæring og å følge EETS-utstederne opp. Gjennom den varslede omorganiseringen av bompengebransjen i Norge vil de Regionale bompengeselskapene ha mer enn god nok kompetanse til å kunne utføre de oppgavene. Vegdirektoratet antyder at kostnaden ved opprettelse av EETS-register er maksimalt 1 mill. kr og at kostnadene ved implementering blir maksimalt kr. 10 millioner. Fylkesrådet synes det er urimelig at bompengeselskapene blir pålagt å dekke disse kostnadene når de ikke blir involvert i arbeidet. Dette er midler som kan påvirke bompengeselskapenes kostnadsnivå, kontantstrøm og sikkerhet for å få inn utestående krav. Ikke minst er det midler som brukerne av dagens bompengeprosjekter har betalt inn til nedbetaling av disse. Fylkesrådet stiller også spørsmål om hvorfor forskriften i 2-6 fastslår at et bompengeselskap ikke kan være EETS-utsteder. Det vil være viktig for norske bompengeselskaper å kunne posisjonere seg for en slik rolle slik at man får like konkurransevilkår med utenlandske selskap som er interessert i å tilby EETS-tjenester på det norske markedet. Konklusjon Hedmark fylkeskommune er positive til innføring av forskriften, da den mest sannsynlig vil bidra til å øke andelen av elektroniske passeringer i bomstasjoner og gjøre det enklere for trafikanter som bruker veger i flere land å betale bompenger. Innkreving via brikker er også mer effektivt og mindre kostbart enn å kreve inn betaling fra de som passerer uten brikke.
Hedmark fylkeskommune stiller spørsmål ved om ikke reglene som regulerer hvem som kan bli utsteder av EETS-brikker bør harmoniseres. Forskriftens 2-6 slår fast at eksisterende bompengeselskaper ikke kan være EETS-utstedere, men det er kun disse selskapene som kan være utstedere av AutoPASS-brikker. 2-6 er formulert slik at det kan bidra til at dagens bompengeselskaper ved inntreden av eksterne EETS-utstedere mister kontroll over deler av sin egen kontantstrøm og inntekter som skal benyttes til å betjene lån for vegfinansiering, samtidig som de kan bli utsatt for en urettmessig diskriminering overfor utenlandske selskaper som ønsker å bli utstedere av EETS-brikker. Regelverket bør derfor harmoniseres slik at også eksisterende bompengeselskaper kan bli sertifisert som EETS-utstedere. Regjeringen har foreslått at det skal etableres noen få, store regionale bompengeselskap til erstatning for dagens mange og mindre selskap. For Hedmark fylkeskommune virker det naturlig at disse selskapene bør ha mulighet til å bli EETS-utstedere, det være seg separat eller gjennom et nasjonalt samarbeide de regionale selskapene imellom. Forslaget til forskrift legger opp til at bompengeselskapene skal dekke Vegdirektoratets kostnader med å implementere EETS-ordningen. Dersom dagens bompengeselskaper eller nye regionale bompengeselskaper ikke kan bli EETS-utstedere mener Hedmark fylkeskommune at det ikke er noe grunnlag for å legge kostnader med å opprette og implementere EETS-ordningen på dagens bompengeselskaper og på brukerne av eksisterende bomvegprosjekter. Disse kostnadene bør dekkes av staten.