Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark



Like dokumenter
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En guide for samtaler med pårørende

Med Barnespor i Hjertet

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

La din stemme høres!

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Hva skal vi snakke om?

Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Talentutviklingsprogrammet

Møteplass for mestring

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

Vil du være med i en undersøkelse?

Undring provoserer ikke til vold

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Kapittel 11 Setninger

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Elevens stemme. Forsker Thomas Nordahl, NOVA København,

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Christensen Etikk, lykke og arkitektur

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Å bli presset litt ut av sporet

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Troens Liv Barnehage

Ordenes makt. Første kapittel

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Beboerundersøkelsen resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

PEDAGOGISK PLAN FOR SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER Gruppe Lillebjørn

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN

Muskelsyke i skolen Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

«DET GJENNOMSYRER JO HELE LIVET»

Selvhjelp prinsippene

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Fladbyseter barnehage

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger Inger Lise Skog Hansen

Årsplan for Trollebo 2015/2016

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 9 i Her bor vi 1

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Psykoedukative grupper for personer med Asperger syndrom

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Kurs i Arbeidslivskompetanse for personer med Asperger syndrom

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Vi sitter i samme bil. Kine Grøtt. E: Kine-sg@hotmail.com T:

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Transkript:

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og metode Tema

Regler for gruppesamtale Det er like viktig å lytte som å snakke Ofte snakker vi etter tur alle sammen, en runde Vi avbryter ikke når andre snakker Når mange har mye de vil si, må vi ha taletid. Det betyr for eksempel at hver og en får snkke i tre minutter Ingen er nødt til å snakke

Grupperegler forts. Vi respekterer andres uttalelser om seg selv. Vi respekterer andres følelser, kunnskap og opplevelser. Selv om vi har samme diagnose, er vi svært forskjellige. Taushetsplikt = Personlige opplysninger om andre i gruppa snakker vi ikke om.(det er lov til å fortelle foreldre eller andre om hva vi driver med i gruppa).

Erfaringer fra samtalegruppa Gruppa har vært virksom i 11 år og noen har vært med hele tiden Formidling av deltakernes egne opplevelser Betydningen av å ha et sosialt fellesskap Betydningen av å ha et sted å lære

Individuelle mål for gruppa Treffe likesinnede, bli kjent og få venner Sosialt nettverk Dele erfaringer, vansker og interesser Lære av andre

Individuelle mål forts. Kommunikasjon og sosial kompetanse Lære regler og ta sosiale hensyn Bevissthet om egne ressurser og vansker Kunnskap om rettigheter og muligheter Forebygge psykiske vansker

Faglige mål Samtalegruppe som metode Lære om AS ved deltakelse og ledelse av gruppesamtalene/samlingene Lære om hvordan ulike personer med AS opplever og forstår bestemte situasjoner Utvikle forståelse for adekvat tilrettelegging og behandling Utvikle/benytte egnet evalueringsverktøy

Betydningen av et sosialt felleskap (opprinnelige mål) Mulighet til å treffe andre med AS Mulighet for utvidet sosialt nettverk, bli kjent, få venner Dele erfaringer, vansker og interesser Mulighet til å lære av andre

Å få muligheten til å treffe andre med diagnosen Asperger syndrom Vi som er her føler at vi er så like. Derfor forstår vi hverandre. Da blir du mer og mer trygg på folk. Det tar mer enn et år! Å være i gruppa = opplæring i å bli trygg. Det trenger vi alle sammen. Likheten kan gjøre at funksjonshemmingen blir borte!

Forts. Har takket nei til gruppeterapi, men går hos psykolog en gang i måneden. Det er fokus på angst, depresjon osv. Men det er litt annerledes for oss med AS-diagnose. Å bearbeide andres ting i sånne grupper. man kan bli sliten. Det er en med Asperger syndrom for sårbar til!

Forts. I sånne grupper (terapigrupper) kan man også oppleve aggresjon fra andre. Men aldri i denne gruppa! Det er toleranse. Ville mistet energi i en terapigruppa med fokus på angst og depresjon. I denne gruppa får jeg energi!

Å føle felleskap med andre Faste arrangementer, sosiale begivenheter Flere viser ansvar for gruppa (bakst, artikler mv.) Det er hyggelig. Hører hjemme her. Blir positivt møtt. Trygt

Forts. Noen spør etter meg hvis jeg ikke kommer. Det er veldig viktig! Tilhørighet, og at de andre har noe av det samme. Samtidig som vi er veldig forskjellige personligheter. Asperger er ikke hele meg!

Bli kjent, få venner, få utvidet sosialt nettverk Hva betyr gruppemedlemmene for den enkelte - bare deltaker eller også venn/kamerat? Ja, det er det for meg - ikke vennene mine. Men jeg tenker på folk og hva de har sagt. Tør ikke ta kontakt. Vi som har AS har ikke så lett for å treffe folk, bare på jobb.. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle de andre i gruppa - har bare én kamerat ellers.

Forts. Har ikke initiativ, det er vanskelig Praktisk organisering og ta valg er vanskelig En kan jo bare velge for seg selv, f.eks. hvor man skal ut å spise

Forts. Likevel en utvikling mot mer sosial deltakelse: Det har vært en voldsom utvikling for meg siden jeg begynte. traff nesten ikke folk (før).

Forts. Jeg gikk på noen kulturarrangementer. Hadde ikke gjort det hvis jeg ikke hadde blitt kjent med noen (i gruppa) som jeg visste kom til å være der også.

A dele erfaringer og interesser, lære av andre At ting ordner seg - også litt psykologisk (gjennom å være i gruppa). Jeg kan sette mer ord på tingene - jeg er blitt mer bevisst på hvor langt jeg kan komme

Betydningen av å ha et sted å lære Det som har skjedd med meg, som har vært viktig, er at jeg har lært meg selv å kjenne på en helt annen måte. Da vet du litt om hva du skal gjøre for å få en lettere hverdag. Jeg har satt de erfaringene i riktig boks : jeg reagerer sånn og sånn fordi jeg har AS, ikke fordi jeg er en sånn og sånn person. Ting blir lettere for meg selv.

Hvorfor viktig med samtalegruppe? Noen av svarene Gruppa er en trygg verden Viktig i forhold til ensomhet Har med sårbarhet å gjøre, vi reagerer på ting andre takler fint Gruppen gir inspirasjon til å jobbe med seg selv

Forts. Det skjer noe i hodet også etter jeg har gått fra gruppa Lov til å ikke fokusere på negative ting, ta opp vanskelige ting, ikke bli sett på som diagnosen Et sted man kan lære å snakke om ting

Forts. Blir et annet menneske, takler ting bedre enn før Får og gir positive tilbakemeldinger Nye muligheter til å forholde seg til hverandre på, det skjer endringer over tid i gruppa

En god møteplass Noen refleksjoner knyttet til spørsmål om overgang til selvhjelpsgruppe En gruppe hvor det er fagpersoner, der blir det struktur. Ting har lett for å flyte ut, noen må være ansvarlig ellers blir det koseklubb. det blir ikke helt det samme. Færre ville komme, ting vil flyte ut, ville få mindre ut av det.

Forts. Dette er forsterket likemannsarbeid Hver gang det kommer nye, gjennomgår vi reglene. Dette gir trygghet,

Våre refleksjoner Samarbeid med andre i hjelpeapparatet Sosial behandling trenger tid Psykoedukative grupper korte kurs Treffsteder