side 5-1 5. BRUKERS ØKONOMI 5.1 BETALINGSSATSER - Betalingssatser for pleie- og 5.2 RUTINER VED INNLEGGELSE INSTITUSJON - Ved korttidsopphold - Ved langtidsopphold 5.3 REDUSERT OPPHOLDSBETALING / BET HJEMMETJENESTER - Redusert oppholdsbetaling - Redusert betaling for hjemmetjenester - Beregning av økonomisk situasjon 5.4 HJELPEVERGE - Saksbehandlingsprosedyre 5.5 DISPONERING AV KONTANTYTELSER FRA FOLKETRYGDEN - Saksbehandlingsprosedyre 5.6 VEDLEGG OG ORG. SKJEMA - Betalingssatser - Betalingsregler ved institusjonsopphold - "Melding om" skjema - Korttidsliste - Økonomiopplysninger skjema - Fullmaktsskjema institusjon - Fullmaktsskjema bruker
side 5-2 5.1 BETALINGSSATSER Hjemmehjelp Korttidsopphold på institusjon Dagplass/nattplass Trygghetsalarm Forskrifter om egenbetaling for hjemmetjenester, korttidsopphold og dagplass er fastsatt etter veiledende bestemmelser gitt av Sosialdepartementet. Det er husstandene samlede netto skattbare inntekt før særfradrag som legges til grunn for utregning av egenbetaling, og det er siste tilgjengelige ligning vi regner ut fra. Dersom inntekten er vesentlig endret, slik at det kan fastsettes annen inntekt enn det som framkommer av siste ligning, legges dette til grunn. Bruker plikter å gi melding til distriktet dersom inntekten endres. Det er også mulighet å søke redusert egenbetaling dersom man har stor forsørgelsesbyrde eller høye faste utgifter i henhold til fastsatte normer. BETALINGSSATSER FOR HJEMMEHJELP pr. 2002 Nettoinntekt pr. år Egenbetaling pr. besøk Maksimalt beløp pr. mnd. Inntil 2 G (102.720,-) kr. 25,- kr. 150,- 2-3 G kr. 150,- ingen maksimalbeløp 3-4 G kr. 200,- " 4-5 G kr. 250,- " over 5 G kr. 300,- " G = grunnbeløpet i folketrygden = 51.360,- pr. jan. 2002 Dette beløpet endres i mai måned hvert år. Våre satser endres i henhold til grunnbeløpet, men først ved påfølgende årsskifte. KORTTIDSOPPHOLD For de med inntekt under 2 G betales kr. 50,- pr. døgn, og for alle med nettoinntekt mellom 2 og 3 G betales kr 80,- pr. døgn. De med inntekt over 3 G betaler kr. 118 pr. døgn. Dersom korttidsoppholdet utgjør mer enn 60 døgn til sammen pr. kalenderår, krever kommunen tilleggsbetaling etter regler om langtidsopphold. DAGOPPHOLD/NATTOPPHOLD kr. 59,- pr. dag/natt for alle uavhengig av inntekt. TRYGGHETSALARM kr. 125,- pr. mnd for alle med nettoinntekt under 3 G. For alle med inntekt over 3 G betales kr. 180 pr. mnd.
side 5-3 BETALINGSREGLER VED INSTITUSJONSOPPHOLD Drammen kommune har fastsatt følgende betalingsregler for opphold i institusjon. - Korttidsopphold koster kr. 50 pr. døgn for alle med nettoinntekt under 2 G, og kr. 80 pr. døgn for de med inntekt mellom 2 og 3 G. De med inntekt over 3 G betaler kr. 118 pr. døgn - Dagopphold/nattopphold koster kr. 59,- pr dag/natt for alle uavhengig av inntekt. Når det gjelder periodevise opphold/korttidsopphold, utover 60 døgn pr. kalenderår krever kommunen tilleggsbetaling. For tiden 85% av inntekt utover minstepensjon. Langtidsopphold: Ved langtidsopphold vil brukeren få utbetalt full pensjon i inntaksmåneden og den etterfølgende måned. Deretter må det betales et vederlag som er fastsatt for langtidsopphold i forskrifter gitt av Sosialdepartementet. Brukeren vil få eget vedtak om dette. Det er ingen frimåned dersom man i kalenderåret har hatt korttidsopphold over 60 døgn. Inntektsgrunnlag og skatt: Brukeren vil få beregnet betalingssats etter nettoinntekt, og vederlagets størrelse vil bli justert dersom nettoinntekt endres. Betalingen for oppholdet i sykehjem er avhengig av størrelsen på egne nettoinntekter og kan ikke overstige de reelle oppholdsutgiftene. Betaling for oppholdet kan ikke tas fra formue. Inntekt av formue går imidlertid inn i beregningsgrunnlaget. Maksimumsbeløpet er følgende: Inntil 75% av grunnbeløpet i folketrygden minus et fribeløp på kr. 500 pr. mnd. Inntil 85% av øvrige inntekter etter at skatt er trukket. Spesielle hensyn. Dersom brukeren har ektefelle/barn som bor hjemme, skal det tas hensyn til dette når egenbetalingen fastsettes. I regelverket åpnes det for større fradrag ved spesielle omstendigheter. Eksempelvis kan brukeren få fradrag for nødvendige boutgifter dersom forutsetningen for oppholdet er at han/hun skal kunne flytte tilbake til hjemmet. Beboere i sykehjem skal i utgangspunktet disponere sine midler selv. Dersom beboeren ikke er i stand til å disponere midlene selv, skal ledelsen for sykehjemmet ta hånd om kontantutbetalingen fra folketrygden. Det er sykehjemmets lege som avgjør om midlene fra folketrygden skal disponeres av sykehjemmets ledelse. Avgjørelsen tas i samråd med pårørende eller verge og den som har ansvaret for sykepleie. Slik avgjørelse kan påklages til fylkeslegen av beboer, verge eller nærmeste pårørende.
side 5-4 5.2 RUTINER VED INNLEGGELSE INSTITUSJON Tildeles etter følgende lover og forskrifter Vedtak om korttidsopphold fattes etter Lov om helsetjenesten i kommunene (helsemessig/pleietrengende begrunnelse), eller etter Lov om sosiale tjenester (avlastning for omsorgsperson).vedtak om langtidsopphold fattes etter Lov om helsetjenesten i kommunene. Vedtaket om innleggelse fattes i virksomheten, men saksbehandlingen av vederlag for oppholdet gjøres sentralt i økonomitjenesten. Langtids- og korttidsopphold er betalingspliktig mens avlastningsopphold er gratis. Prosedyrens hensikt: Sikre lik saksbehandling. Ansvar: - for vedtaket - saksbehandler - for inn/utmelding - arbeidslaget/avdelingsleder som melder brukeren. - for melding til berørte parter - avdelingsleder eller merkantil - for fakturering for oppholdet - økonomitjenesten KORTTIDSOPPHOLD Det skal foreligge gode rutiner for inn og utskrivninger på institusjonen. Dette danner grunnlaget for inntektene. Når en bruker har et korttidsopphold som går over flere måneder skal innleggelsesdato stå helt til vedkommende skrives ut. LANGTIDSOPPHOLD Meldeskjema for langtid skal alltid benyttes og det er viktig at denne sendes trygdekontoret, folkeregisteret, ligningskontoret, kommunerevisjonen, hjelpemiddelteamet og økonomitjenesten straks avgjørelsen om langtidsplass er foretatt. Dette skjer i økonomitjenesten: Underretningsbrev om langtidsinnleggelse og oppgave skjema over inntektsforhold sendes til beboer/pårørende. Når inntektsopplysningsskjema kommer i retur, beregnes evt. egenandel av inntekter utover folketrygden. Vedtak om vederlag for betaling fattes i økonomitjensten. Trygdekontoret effektuerer automatisk trekk til oss fra utbetalingen fra folketrygden. Vedtak samt godkjenningsbrev sendes beboer/pårørende for underskrift og retur til økonomitjenesten påført bankkontonummer. Ved retur av godkjenningsbrev sendes melding til den aktuelle bank om opprettelse av fast oppdrag for trekk.
side 5-5 Ved alle forandringer vedr. beboers opphold inkl. dødsfall må man bruke meldeskjema Det er viktig å fylle ut alle aktuelle poster og sende dette straks til brørte parter (se over). Dødsmeldinger må sendes raskt, fordi plikten til å betale for oppholdet gjelder kun til og med den dagen institusjonsoppholdet opphører. Vi får overført fra trygdekontoret for hele mnd. og må i hvert enkelt tilfelle foreta tilbakebetaling.
side 5-6 5.3 REDUSERT OPPHOLDSBETALING/EGENBETALING 5.3.1 - Søknad om redusert egenbetaling/dekning av boutgifter ved institusjonsopphold 5.3.2 - Beregning av søknader ved nedsettelse av egenbetaling hjemmetjenester 5.3.3 - Beregning av økonomisk situasjon ved nedsettelse av egenbetaling hjemmetjenester/institusjon 5.3.1 Søknad om redusert egenbetaling/dekning av boutgifter ved institusjonsopphold. Det kan søkes om redusert oppholdsbetaling:- 1. Til dekning av boutgifter i en overgangsperiode for å avvikle bolig når brukeren er innvilget langtidsplass. For personer med lav inntekt eller liten formue (under 30.000) kan boutgifter dekkes helt eller delvis inntil 3 mnd fra det tidspunkt trygd reduseres. Som boutgift regnes husleie, fyring, boligforsikring, kommunale avgifter, avdrag på boliglån (renter på lån er trukket fra før beregning av egenbetaling) Beløpet det kan søkes om, beregnes ut i fra brukerens inntekt utover minste lommepengesats (25% av grunnbeløpet i folketrygden) Regnestykket blir samlede boutgifter - minus samlede inntekter (utover lommepengesats) = tilskudd (hvis det ikke finnes formue) Formue inntil kr. 30.000 skal holdes utenfor. Formue utover kr. 30.000 kan brukeren bruke til dekning av boutgifter. Egen bolig regnes også som formue. 2. Til dekning av boutgifter under korttidsopphold over 60 døgn ( inkl. rehab) når målet er at brukeren skal tilbake til egen bolig. Tilskudd kan ytes fra det tidspunkt trygd reduseres og så lenge oppholdet varer. Formue holdes helt utenfor beregningen. Tilskudd beregnes ut i fra samlede inntekter utover minste lommepengesats. Minste lommepengesats holdes helt utenfor. Regnestykket blir: samlede boutgifter + nødvendige faste utgifter - minus samlede inntekter (utover lommepengesats) = tilskudd 3. Når hjemmeboende ektefelle/barn under 18 år eller elev i videregående skole, får økonomiske problemer fordi den andre ektefelle/forsørger er blitt langtidsbeboer i institusjon. Tilskudd beregnes ut fra ektefelles/de hjemmeboendes økonomiske situasjon. Ektefelles trygd endres når denne ene part innlegges institusjon, derfor må søknad om redusert oppholdsbetaling vente til ektefellens trygd er justert opp som enslig. Hvis
side 5-7 ektefelle/hjemmeboende barn sitter igjen med mindre enn 4.365 pr. mnd (minimumsnorm pr. 2000) når boutgifter er betalt, kan det søkes om redusert oppholdsbetaling. Tilskuddets størrelse utgjør differansen mellom beregnet beløp og minstenorm Regnestykket blir: hjemmeboendes samlede inntekt - minus samlede boutgifter = skal gi minst et beløp på kr. 4.365 pr. mnd. Tilskudd barn : 0 3 år kr. 2.100 (inkl. barnetrygd) 4 10 år kr. 2.400 (inkl. barnetrygd) 11-17 år kr. 2.800 (inkl. barnetrygd) Hvis ektefellen/eneforsørgeren som er i institusjon har større lommepengedel enn minstebeløpet, kan det vurderes medregnet som et tilskudd til hjemmeboende ektefelle/barn. Det kan også vurderes, dersom det er midler igjen av brukerens lommepengedel av trygden når brukerens behov er dekket, at hjemmeboende ektefelle bruker disse midlene til delvis dekning av sine boutgifter. Dette gjelder kun ektefelle som har felles bolig før den ene ble institusjonsbeboer. Betingelsene for dette er at institusjonen er enig at midlene kan frigjøres til ektefelle, og at det står tilstrekkelig midler til disposisjon for nødvendige personlige innkjøp. Det kan ikke ytes tilskudd/reduksjon i egenbetalingen på mer enn kr. 3500 pr. mnd* Alle inntekter f.eks. renteinntekter, pensjoner oa. legges til grunn ved beregning av inntekten, uten at det tas hensyn til uskiftet bo (skal ikke skjerme halvparten) * Begrensingen gjelder ikke når brukerne har forsørgelsesplikt overfor barn. Retningslinjer for behandling av søknader om redusert oppholdsbetaling/dekning av boutgifter ved institusjonsopphold Forskriftene om egenbetaling ved institusjonsopphold gir hjemmel for å søke om redusert oppholdsbetaling og det heter i kommentaren til 5 i forskriftene: " I slike tilfeller må vederlaget vurderes i forhold til familiens nødvendige utgifter og slik at hjemmeboende familiemedlemmer blir sikret et rimelig økonomisk grunnlag. Det må unngås at hjemmeboende familiemedlemmer kommer i økonomiske vanskeligheter fordi et av familiemedlemmene flytter til /legges inn i institusjon og må betale for seg der." Tidligere har det vært benyttet sosialkontorets norm ved beregning av hjemmeboende ektefelles økonomi. Ut fra kommentarene til forskriftene, og ellers i forhold til skjønnsmessig vurdering har vi valgt å legge til grunn en høyere norm. Dette fordi en alt for stram økonomisk ramme øker presset på ektefeller til å beholde en syk ektefelle hjemme av økonomiske hensyn. det er ikke riktig at den hjemmeboende ektefelle skal behøve å endre sitt levesett i alt for stor grad p.g.a sykdom i familien. Den hjemmeboende ektefelle må få beholde muligheten til å ha et verdig liv. Vår brukergruppe er i hovedsak eldre mennesker. De har ofte ekstra utgifter til lege/helse/transport. De er ofte mindre mobile og mindre ute blant andre mennesker. De bør ha økonomisk mulighet til å holde avis/tv og telefon.
side 5-8 Normen, dvs. det beløp som den hjemmeboende skal ha til disposisjon når samlede boutgifter er betalt, skal være 4.365 kr. pr. mnd. Normen er satt opp i samsvar med en undersøk foretatt av SIFO og bygger på følgende utgiftsrammer: Mat og drikke kr. 1.120 Klær og sko kr. 580 Helse og hygiene kr. 320 Ferie og fritid kr. 560 Fritid hushold kr. 840 Reise kr. 235 Andre. dagligvarer kr. 460 Møbler kr. 250 SUM kr. 4.365 Tilskudd til hjemmeboende barn: 0 3 år kr. 2.100 (inkl. barnetrygd) 4 10 år kr. 2.400 (inkl. barnetrygd) 11-17 år kr. 2.800 (inkl. barnetrygd)
side 5-9 5.3.2 Retningslinjer for behandling av søknader om nedsettelse av egenbetaling for hjemmetjenester I lov om sosiale tjenester 11-2 heter det : "Kommunen kan pålegge den som mottar tjenester etter denne loven å dekke kostnadene helt eller delvis. Kostnadsdekning som nevnt i første ledd kan bare kreves innenfor rammen av vedkommendes inntekter, og slik at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger." Drammen kommune har vedtatt et abonnementsystem for betaling av hjemmetjenester. Netto inntektsgrense som er fastsatt skulle for de fleste vedkommende bety at de har tilstrekkelig midler igjen til å dekke personlige behov. Det gis informasjon om at vedtaket om egenbetaling kan påklages, og det vil være nødvendig med en vurdering av søkerens totale økonomiske situasjon, som legges til grunn for vedtak om evt. fritak/nedsettelse av egenbetalingen. Reduksjon av egenbetaling for hjemmetjenester innvilges dersom den/de hjemmeboende har mindre penger til disposisjon til øvrige utgifter enn hva den vedtatte SIFO-minstenorm tilsier. Egenandelen reduseres tilsvarende differansen mellom beregnet beløp og minstenorm. Hvis den/de hjemmeboende har mere penger til disposisjon enn minstenormen, er vedkommende ikke berettiget til reduksjon.
side 5-10 5.3.3 Framgangsmåte for beregning av økonomisk status ved nedsettelse av egenbetaling for hjemmetjenester og institusjonsopphold 1. Økonomiopplysningsskjema må være nøyaktig utfylt. Opplysningene må være korrekt dokumenterte. 2. Summen av faste utgifter trekkes fra summen av faste inntekter. 3. Hvis den hjelpetrengende har hjelpestønad til det formå det er søkt hjelp for skal hjelpestønaden plusses på inntekten. Dette gjelder både ved søknad om redusert oppholdsbetaling og ved beregning av redusert egenandel for hjemmetjenester. Etter Lov om sosiale tjenester 11-2 heter det: "Kommunen kan pålegge den som mottar tjenester etter denne lov å dekke kostnadene helt eller delvis. Kongen kan gi nærmere forskrift om slik egenbetaling. Kostnadsdekningen som nevnt i første ledd kan bare kreves innenfor rammen av vedkommendes inntekter, og slik at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger." - Innvilgelse av reduksjon bør begrunnes. - Avslag om reduksjon skal begrunnes. Minimumsnorm: pr. mnd (det du skal ha til disposisjon når sum faste utgifter er trukket fra sum inntekter). Enslig kr. 4.365 pr. mnd. Ektepar kr. 7.300 pr. mnd. Tillegg for hjemmeboende barn: 0 3 år kr. 2.100 (inkl. barnetrygd) 4 10 år kr. 2.400 (inkl. barnetrygd) 11-17 år kr. 2.800 (inkl. barnetrygd)
side 5-11 5.4 HJELPEVERGE Tildeles etter følgende lover og forskrifter: Lov om sosiale tjenester 4-2 a og Vergemålsloven 90 a først ledd - «En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge». Prosedyrens hensikt: Sikre lik saksbehandling. Ansvar: Saksbehandler. Aktuell risiko: Brukeren får ikke ivaretatt sine rettigheter Beskrivelse av tjenesten: Hvem trenger hjelpeverge? I hovedsak dreier det seg om personer som av psykiske årsaker i kortere eller lengre perioder ikke er i stand til å håndtere sin økonomi eller ivareta formaliteter som f. eks. salg av bolig, eller representere seg overfor offentlig myndighet. Personer som på grunn av fysiske helseproblemer rent praktisk ikke klarer dagliglivets gjøremål som betaling av regninger etc. har rett på råd og veiledning eller praktisk bistand og opplæring i medhold av Lov om sosiale tjenester 4-2 a. I noen tilfelle kan fysisk sykdom virke så sterkt inn på vedkommendes kapasitet til å ivareta økonomiske og rettslige anliggender at opprettelse av hjelpeverge kan være nødvendig. Disse må videre ha et behov. Det vil si at personene har økonomiske eller formelle anliggender som de ikke er i stand til å ivareta selv i sin alminnelighet eller i spesielle saker. Hjelpevergeordningen innebærer ingen umyndiggjøring av den hjelpetrengende. Hjelpevergen utøver således sitt verv som en fullmektig for den hjelpetrengende. Saksbehandlingsprosedyre: 1. Primærkontakt, avdelingsleder eller fagperson i distriktet observerer at vår bruker hjemme, i bofellesskap eller på institusjon ikke på en forsvarlig måte får ivaretatt sin økonomi og /eller sitt behov ivaretakelse av rettslige anliggender. 2. Den ansatte som observerer dette har ansvar for å bringe dette frem for rett saksbehandler i distriktet som har dette som sitt ansvarsområde. 3. Saksbehandler kartlegger saken sammen med primærkontakten.
side 5-12 4. Dersom dette resulterer i vurdering av behov for hjelpeverge, søker saksbehandler i slike saker Overformynderiet om oppnevnelse av hjelpeverge. Dette gjøres i samråd med vår bruker og eventuelt dennes pårørende. 5. Det brukes eget søknadsskjema som må fylles nøyaktig ut på bakgrunn av opplysninger som innhentes fra brukeren eller den/de brukeren vil ha med seg i søknadsprosedyren. 6. Brukeren skal gi sitt skriftlige samtykke på søknadsskjemaet. 7. Tilsynslegen på sykehjemmet eller primærlegen for den hjemmeboende skal avgi legeerklæring på skjemaet før det sendes til Overformynderiet. Unntaksvis er bruker ikke i stand til å samtykke i at det oppnevnes hjelpeverge. Dette skal legen ta stilling til og anmerke i søknadsskjemaet til Overformynderiet. 8. Når søknadsskjemaet er ferdig utfylt, tas kopi til brukermappen og originalen sendes Overformynderiet. 9. Overformynderiet behandler søknaden i eget møte etter å ha forberedt saken. 10. Hjelpevergen mottar så et "Oppnevnelsesbrev" fra Overformynderiet hvor hjelpevergens mandat er klart definert. Dette får virksomheten kopi av. Først når oppnevnelsesbrevet foreligger er hjelpevergesaken formelt i orden. Vi legger kopi i brukermappe og eventuelt legejournal, samt legge det inn i Gerica under «kontaktpersoner». Hjelpevergen skal alltid ha kopi av alle brev og vedtak. På meldingsskjema til økonomitjenesten skal hjelpevergens navn og adresse alltid være oppført. For øvrig vises til «utdrag av håndbok for overformynderiene, kapittel 4, s. 49-57. Det vises også til brosjyren «Orientering til hjelpeverger» og til skjemaet Søknad om hjelpeverge.
side 5-13 5.5 VEDTAK OM DISPONERING AV KONTANTYTELSEN FRA FOLKETRYGDEN VED LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON Tildeles etter følgende lov og forskrifter: Lov om helsetjenester i kommunen 1-3 og 6-8. Forskrift og rundskriv om disponering av kontantytelser fra folketrygden under opphold i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie. Prosedyrens hensikt: Sikre lik saksbehandling. Ansvar: Saksbehandler. Aktuell risiko: Manglende ivaretakelse av brukerens rett til å dekke sine personlige behov ved hjelp av sin trygd. Beskrivelse av tjenesten: Hovedregelen er at brukeren selv skal disponere sine midler. Dersom brukeren på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke selv er i stand til å disponere sine midler fra folketrygden, skal ledelsen ved institusjonen disponere kontantytelsen fra folketrygden (lommepengeandelen). Hvem som ikke selv er i stand til å disponere sine kontantytelser skal det i samråd med institusjonens tilsynslege fattes vedtak om. Ledelsen ved institusjonen kan også disponere kontantytelsene for brukere som er psykisk friske, men som av fysiske årsaker er ute av stand til å kunne disponere sine midler selv. Da må brukeren gi ledelsen fullmakt til å disponere midlene. Det er utarbeidet en egen blankett som benyttes til dette. Klageadgang: I følge forskrift 4-1 kan vedtak som ledelsen treffer i medhold av kommunehelsetjenesteloven 6-8 og vedtak som treffes i medhold av denne forskrift klages inn for fylkeslegen. Klagerett har pasient, nærmeste pårørende og verge/hjelpeverge. Forvaltningslovens regler om klage kommer her til anvendelse. Klagen skal sendes til den sonen som har fattet vedtaket. Klagefristen er 3 uker
side 5-14 Prosedyre: 1 I inntakssamtalen med pasient og pårørende redegjøres det for reglene ved disponering av kontantytelsen. Det skal sendes forhåndsvarsel om at vedtak om disponering av folketrygdens kontantmidler vil bli fattet. 2 Når pasienten ikke psykisk er i stand til å disponere kontantytelsen fra folketrygden skal det i samråd med sykehjemmets tilsynslege fattes vedtak om dette. Vedtaket fattes i omsorgstjenestens vedtaksorgan. K-blankett 701 155, 10-94 fra Sem & Stenersen Prokom A/S, Oslo benyttes. Det er omsorgsleder og tilsynslegen som underskriver blanketten. Originalen legges i pasientens mappe Kopi til pårørende. Kopi til pasient. 3 Det skal avklares om den pårørende er i stand til og villig til å påta seg å bli fullmaktshaver. Reglene for dette skal den pårørende informeres om i inntakssamtalen. Fullmaktsskjema utarbeidet til formålet benyttes. Det skal vurders om det bør kreves regnskapsførsel fra den som får fullmakt. Orginal til fullmaktshaver, kopi til journal, pasient og merkantil. 4 Når pasienten av fysiske årsaker ønsker at ledelsen ved institusjonen skal disponere midlene må pasienten gi ledelsen ved institusjonen fullmakt til dette. Eget fullmaktsskjema utarbeidet til formålet benyttes. Kopi til merkantil og kopi til pasients journal. 5 For pasienter som ikke selv disponerer sine midler skal ledelsen føre regnskap over hva pasientens midler er brukt til. Ved større disposisjoner f. eks innkjøp av TV etc er det naturlig at pårørende eller hjelpeverge / verge blir rådspurt. 6 Når beboer dør skal det sendes melding til skifteretten med opplysning hans/hennes formuesstilling. Meldingen skal opplyse størrelsen av trygdemidler som står på konto i bank eller som er overført til overformynderiet. Hadde pasienten bankbøker skal disse overlates til skifteretten. Har en person skriftlig fullmakt fra skifteretten kan eventuelle bankbøker overlates til denne
side 5-15 5.6 VEDLEGG OG ORG. SKJEMA 5.6.1 Betalingssatser 5.6.2 Betalingsregler ved institusjonsopphold 5.6.3 "Melding om" skjemaer 5.6.4 Korttidsliste 5.6.5 Økonomiopplysninger skjema 5.6.6 Fullmaktsskjema institusjon 5.6.7 Fullmaktsskjema bruker