Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/545-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Eldres råd Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Dokumenter i saken: S Fremtidig legevaktordning i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Bakgrunn Med bakgrunn i henvendelse fra legene i Midtre Gauldal, legger Rådmannen frem utredning av fremtidig legevaktordning. De ønsker å gå inn i et interkommunalt samarbeid med kommunene i Trondheimsområdet om legevaktordningen. Faktiske opplysninger Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder - diagnostisering og behandling av akuttmedisinske tilstander - sørge for henvisning ved behov - vurdere, gi råd og veilede ved henvendelse om øyeblikkelig hjelp Legevakta skal sikre alle som oppholder seg i kommunen trygg behandling for tilstander som krever rask behandling av lege i situasjoner og på tider der fastlegen ikke kan benyttes. Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i Sør-Trøndelag har valgt å samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med å rekruttere leger til distriktene er en av årsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er sårbar og fører til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer også i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles også større krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil.
Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Dagens legevaktsituasjon i Midtre Gauldal kommune. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen, med legekontor på Støren, Støren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktsordning lokalisert til Støren legesenter, og det er for tiden en 6 - delt vaktturnus. Legen er alene på vakt. Vakt på hverdager starter kl 15:30 og varer til kl 08:00 neste morgen. (16,5 timer). Helgevakt starter fredag kl 15:30 og varer til påfølgende mandag kl 08.00 (64,5 timer). Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppfølging av kronisk syke samt å drive forebyggende helsearbeid. Dette har medført en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har også bidratt til at antallet legevaktshenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er øyeblikkelig hjelp. For noen år siden var det atskillig flere henvendelser på en vanlig hverdagsvakt. I dag har vi 0-5 pas. pr. vakt. Statistikk Konsultasjoner Konsultasjonstyper registreres på ulike koder, og ved å hente ut konsultasjon legevakt (ved oppmøte på kontoret) og sykebesøk legevakt, ser vi en utvikling der henvendelsene har gått gradvis ned hvert år siden 2004 og fram til 2010. Rapport for 2011 foreligger ikke ennå. Gjennomsnitt antall konsultasjoner på legevakt pr.døgn. Konsultasjonene omfatter både oppmøte på legekontoret og sykebesøk. Telefonkonsultasjoner ikke medregnet. 2004 9,4 2005 8,8 2006 7,0 2007 8,0 2008 8,6 2009 6,5 2010 5,9 Rapport for 2010 er foreløpig for 3.kvartal og antallet på 5,9 er framskrevet til for hele året basert på at antall konsultasjoner ligger på samme nivå også i 4.kvartal. Tallene gjelder for hele døgnet, og det er ikke er registrert når på døgnet henvendelsen skjedde. Det skilles ikke mellom hverdag/ helg/ høytider, og det er derfor ikke mulig å skille ut antall konsultasjoner på legevakt for kveld/ natt/ helg- og høytid. Midtre Gauldal er et relativt stort legevaktdistrikt når det gjelder geografi, men med et lite befolkningsgrunnlag. Kommunen er klemt inn mellom store vaktdistrikter, og det er derfor en utfordring å finne eventuelle samarbeidspartnere om legevaktsordningen. Kommunen benytter AMK i Orkdal som tar i mot henvendelser og foretar prioriteringer. Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten er en viktig samarbeidspartner for legevakttjenesten. 2
Moderne ambulansekjøretøy med avansert medisinsk utstyr, personell med høy kompetanse (fagbrev) samt trening i akuttmedisinske situasjoner er viktig på et skadested. I Midtre-Gauldal bor det ca 6100 innbyggere fordelt på et areal på 1860 km2, og er i geografisk utstrekning den tredje største kommunen i Sør-Trøndelag etter Oppdal og Røros. Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS driver ambulansetjenestene i kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros. Ved Støren Ambulanse er det 7 personer ansatt i 100 % stilling. Ambulansen har i gjennomsnitt ca 2 oppdrag i døgnet og kjører en distanse på ca 74 000 km i året. Sentrale og lokale utviklingstrekk Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet bør organiseres i 60 80 legevaktdisrikt som hver omfatter ca. 30000 100000 innbyggere. Dette er nødvendig for å tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa nærmest sier at Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskjøretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. I denne rapporten blir morgendagens legevakt beskrevet. Slik som legevaktsordningen drives i Midtre Gauldal i dag, vil en ikke kunne oppfylle de kravene som vil stilles framover. Flere av nabokommunene har tatt hensyn til dette, og utreder mulighet for ytterligere samarbeid mellom kommuner. Kommunal legevakt skal være et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk nødhjelpstilbud, samtidig som det også skal være en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har økt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Vi har i dag større vaktregioner i alle nabokommuner som dekker store geografiske områder. Rapporten... er hjelpa nærmast! Forslag til Nasjonal handlingsplan for legevakt inneholder følgende retningslinjer: Landet bør organiserast i mellom 60 og 80 legevaktdistrikt, typisk med mellom 30 000 og 100 000 innbyggarar innan eit rimeleg areal. Ordningar av ein slik storleik vil vere tilstrekkeleg store til å tilfredsstille foreslåtte forskriftskrav og moderne krav til medisinsk og organisatorisk kvalitet. Legevaktdistriktet skal ha godt utstyrt legevaktstasjon i eigne lokale med legar i tilstadevakt saman med anna helsepersonell. Nklm kjem med forslag om krav til grunnkompetanse for legar og anna helsepersonell som arbeider i legevakt.. Dei aller fleste legevaktdistrikta er i dag etter Nklm si meining for små til å gje kvalitetsmessige gode nok medisinske tenester i framtida. Dei kan óg vere for små til å møte framtidas krav til offentlege organisasjonar, stabile og akseptable vaktordningar og kompetente administrative og faglege støttefunksjonar. Nklm har kalla den nye legevaktordninga for VISJON LEGEVAKT 2015, med tanke på at det i eit 5-6 års perspektiv skal skje vesentlege endringar i organiseringa av legevakt i Norge. Men vi håpar at planen i seg sjølv vil vere eit sterkt signal om endring allereie frå starten av. Mange av forslaga kan gjennomførast umiddelbart av kommunane og legevaktene. Ingen legevaktlege skal arbeide aleine, verken inne på legevakta, i sjukebesøk eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og anna relevant 3
utstyr, registrert som utrykningskøyretøy) med sjåfør med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebesøk. Det antydes fra statlig nye forskrifter i løpet av 2012 om legevakttjenesten, hvor innholdet i denne rapporten blir vektlagt. Vurdering I vurderingen er det lagt vekt på medisinsk-faglig kompetanse og kvalitet, trygghet for pasientene, arbeidsmiljø og rekruttering. Dagens legevaktsordning har så langt gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medfører stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det oppleves lite attraktivt å gå hyppige vakter i små vaktdistrikt fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordinær arbeidstid, og fordi legen jobber alene på vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet både for lege og pasienter. Større vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Det er få kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. For Midtre Gauldal vil Melhus og Trondheimsregionen være en naturlig samarbeidspartner for legevakttjenesten. Midtre Gauldal har allerede en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet. I dag er det etablert samarbeid om legevakta i kommunene Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik. Legene inngår i legevaktssamarbeidet i Trondheimsområdet, og alle henvendelser går dit. Dette omfatter: - Bemannet legevakt for pasientbehandling - Ambulerende legevakt i utstyrt og bemannet ambulanse - Legevaktsentral (telefontjeneste) (LVS - AMK) - Administrasjon og kvalitetssikring - Samarbeidsutvalg - Godt fagmiljø og faglig oppdatering - Avansert medisinsk utstyr og tilgjengelige laboratorietjenester - Tilstrekkelig mengde akuttmedisinske situasjoner - Hjelpepersonell på vakt Dette betyr også sikkerhet både for lege og pasient og trygg arbeidsplass Tidsrom - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. I vurderingen legges vekt på følgende kriterier: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr/ 4
laboratorietjenester, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller som brukes ved medisinske nødssituasjoner, har gjennomgått en betydelig medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Økonomiske konsekvenser Kostnader: Kostnadsmessig vil ikke en ny ordning med legevaktsamarbeid bli dyrere enn dagens ordning, og vil ligge på rundt 1 mill. kr. pr. år, som er omtrent samme nivå som i dag. På sikt vil dagens ordning bli betydelig mer kostbar, da vi må ansette hjelpepersonell (ca. 3 4 årsverk) og ha utrykningskjøretøy med utstyr og sjåfør tilgjengelig. Tils. 4-5 årsverk til en kostnad av ca. 2,5 mill. kr. Oppsummering og anbefaling Med bakgrunn i en slik vurdering søker Midtre Gauldal kommune om å bli med i legevaktsamarbeidet i Trondheimsområdet, ut fra følgende begrunnelse: 1. Medisinskfaglig kompetanse og kvalitetssikring For å ha tilstrekkelig ressurstilgang, bemanning og kompetanse, må legevakta være av et visst omfang. Dette er viktig for å ha tilgjengelig medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, hjelpepersonell, administrasjon og journalsystem, samt at en må ha en viss mengde akuttmedisinske situasjoner så helsepersonellet er godt nok trent for å kunne ta hånd om de akuttmedisinske situasjonene som kan oppstå på vakt. 2. Trygghet for pasientene I andre større legevaktdistrikt er det ikke registrert noen negative hendelser på grunn av lange avstander. Det gir trygghet å være nært et sykehus når en akuttmedisinsk tilstand oppstår. Ambulansetjenesten både utrykningsbilene med base på Støren og Norsk luftambulanse med base på Tiller og som brukes ved medisinske nødsituasjoner, har gjennomgått en betydelig 5
medisinsk oppgradering og er helsevesenets forlengede arm i distriktene. Ambulansepersonellet er også godt trent på akuttmedisinske situasjoner. 3. Arbeidsmiljøet for legene Godt og trygt arbeidsmiljø for legevaktlege og hjelpepersonell er viktig. Det anbefales ikke at legevaktlege skal arbeide alene. Det finnes en del tilfeller av trusler og vold på vakt, og dette utgjør en sikkerhetsrisiko både for lege og andre pasienter. 4. Rekruttering og stabilisering av leger Ved å delta i et større legevaktsamarbeid vil legene både bli en del av et større fagmiljø, noe som er positivt, og de vil få mindre vaktbelastning. Erfaringer viser at det kan være problemer med rekruttering i mindre legevaktdistrikt med stor vaktbelastning, som kommer i tillegg til 100 % stilling. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune søker om å bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsområdet (Trondheim, Melhus, Klæbu og Malvik). - Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene: - hverdager 15.30 08.00 - lørdag, søndag og helligdager hele døgnet - julaften og nyttårsaften (hvis utenom helg), og onsdag før påske: 12.00 08.00 Resterende del av døgnet sørger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele døgnet. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) 6