Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksråvarer og RÅK-varer RAPPORT NR. 6 / 2015 13.02.2015
Rapport: Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger for sentrale norske landbruksvarer Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: 25.02.15 Ansvarlig: Bidragsytere: Lasse Erdal Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 6/2015 Markedsrapport 2014 1
Forord Markedsrapport 2014 gir en oversikt over hvor stor tilgangen har vært på viktige norske landbruksvarer. Tilgangen på varer beskrives gjennom norsk produksjon, og import og eksport. Landbruksdirektoratet presenterer hvordan markedssituasjonen har vært for kornvarer, melk- og meieriprodukter, kjøtt og egg, sentrale varer i grøntsektoren, samt bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Bakerst i rapporten gir vi en kort introduksjon til priser og prissystemer i norsk jordbruk, samt til import- og tollordninger for jordbruksvarene. Prissystemene i norsk jordbruk er for øvrig beskrevet mer detaljert i Markedsrapport 2012. Rapporten er utarbeidet som en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til jordbruksforhandlingene, med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidlene som er omfattet av jordbruksavtalen. Rapporten er også til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlingene og andre interesserte. Supplerende rapport er "Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014" (rapport nr. 1/2015) som også blir publisert i februar 2015. Vi viser for øvrig til vår nettside www.landbruksdirektoratet.no for statistikk og informasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt handel. Oslo, 12. februar 2015 2 Markedsrapport 2014
Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Sammendrag... 5 1 Kronekursens innvirkning på importen... 7 2 Korn, mel og kraftfôr... 8 2.1 Minste kornavling på 37 år i 2013 2014... 8 2.2 Godt kornår i 2014 2015 gir lavere import... 9 2.3 Målprisene på korn opp 5 øre i 2014 2015... 10 2.4 Forventer bedre hvetekvalitet i 2014 2015... 11 2.5 Svak nedgang i salg av matmel... 12 2.6 Svak økning i kraftfôrsalget... 12 2.7 Jevn økning i kraftfôrprisene... 14 3 Melk og meieriprodukter... 15 3.1 Liten nedgang i norsk produksjon av melk... 15 3.2 Økt import av meieriprodukter... 17 3.3 Målpris og pris til produsent økte... 18 4 Kjøtt og egg... 19 4.1 Forutsetninger for statistikken om kjøtt og egg... 19 4.2 Forbruk av kjøtt og kjøttprodukter øker... 20 4.3 Forbedring i markedssituasjonen for gris... 20 4.4 Mindre norsk storfekjøtt i 2014... 22 4.5 Godt år for norsk lammeproduksjon... 24 4.6 Nedgang i total tilførsel av kylling... 26 4.7 Fortsatt overkapasitet i eggsektoren... 27 Markedsrapport 2014 3
5 Poteter, grønnsaker, frukt og bær... 31 5.1 Rekordavling ga behov for markedsregulering av poteter... 32 5.2 Omsetningsvekst for norske agurker... 33 5.3 Tidenes tidligste start på grønnsakssesongen... 34 5.4 God smakskvalitet på sesongens frukt og bær... 35 6 Ferdigvarer RÅK-varer... 37 6.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris... 37 6.2 Moderat økning i import av RÅK-varer... 37 6.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2014... 44 6.4 Økt utbetaling av RÅK-tilskudd... 49 7 Prissystemer og tollvernet for jordbruket... 54 7.1 Prissystemer og priser i norsk jordbruk... 54 7.2 Import av landbruksvarer... 55 7.3 Utenlands bearbeiding... 56 Vedlegg: Prisuttak per 31.12.2014 for målprisvarene, storfe, lam, egg og kylling Oversikt over kategorier for RÅK-import og RÅK-eksport. 4 Markedsrapport 2014
Sammendrag Tidlig våronn i 2014 ga en god sesong for norsk grønnsak- og kornproduksjon. Produksjonen av melk gikk som forventet ned, mens produksjonen av kjøtt har holdt seg stabil. Samme år var det en bedring i markedsbalansen for svin, mens eggsektoren fortsatt er preget av overkapasitet. Valutaendringer i 2014 Høsten 2014 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. En svak krone fører til at varer som handles i utlandet blir dyrere. For importen av landbruksvarer er det systemer som gjør at den merkostnaden som en lav kronekurs medfører på mange viktige områder kompenseres. Kornavlingen tar seg opp i 2014 2015 Etter et dårlig kornår i 2013 2014, ser inneværende kornavling ut til å bli litt større enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Med en bedre avling er det ventet at importbehovet vil bli mindre enn året før, men på grunn av mye mathvete i klasse 3, og lite i klasse 2, vil det være behov for å supplere med importert korn i norsk matmel. Svak økning i kraftfôrsalg, men sterkere prisvekst enn året før Salget av kraftfôr for de ulike kraftfôrslagene økte i 2014, men sammenlignet med 2013 flatet økningen ut. Prisene på kraftfôr fortsatte å stige i 2014, og steg i gjennomsnitt med 5,1 prosent. Liten nedgang i norsk melkeproduksjon redusert produksjon av tørrmelk Melkeleveransene gikk ned med 16,4 mill. liter i 2014. Mengden anvendt melk som ble rapportert til prisutjevningsordningen gikk ned med 17,8. Størst reduksjon var det i anvendt melk til tørrmelk, mens anvendelsen av melk til ost økte sterkest. Redusert produksjon av tørrmelk skyldes redusert reguleringsbehov og redusert etterspørsel fra næringsmiddelindustrien. Økt produksjon av ost skyldes økt etterspørsel i dagligvaremarkedet. Tine er den største meieriaktøren i det norske markedet med 81 prosent av den anvendte melka. Prisene på norsk melk øker. Veid noteringspris for kalenderåret 2014 var 20 øre per liter høyere enn for 2013. Målpris ble oppnådd i sesongen 2013-2014. Importen av meieriprodukter gikk opp ca. 1 900 tonn til nesten 22 000 tonn i 2014. Det er ost og yoghurt som er de største importvarene. Uendret produksjon av kjøtt Den samlede norske produksjonen av kjøtt gikk ned med 314 tonn, tilsvarende 0,1 prosent fra 2013 til 2014. Engrossalget av de fire kjøttslagene gikk også marginalt ned med 200 tonn. Bedring i markedsbalansen for svin Etter flere år med overskudd i markedet for svin, var det i 2014 tilnærmet balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette har medført økte priser til produsent, og dermed bedre lønnsomhet i næringen. Markedsregulator forventer at målprisen vil bli oppnådd i inneværende avtaleår. Nedgang i både norsk produksjon og import av storfekjøtt Etter produksjonsøkning i 2013, gikk produksjonen av storfe igjen ned i 2014 med nesten 6 prosent sammenlignet med 2013. Nedgangen i antall dyr til slakt ble bare delvis oppveiet av økte slaktevekter. Markedsrapport 2014 5
Importen gikk også ned i 2014. Hovedårsaken var større import av såkalte "pistoler" og mindre import av hele/halve slakt. Rekordhøye slaktevekter på lam og lavere import Produksjonen av lam økte med 3,4 prosent fra 2013 til 2014. Økningen skyldes høyere slaktevekter på lam etter en sommer med svært gode beiteforhold de fleste steder i landet. Produksjonsøkning kombinert med lavere engrossalg ga et mindre importbehov av lammekjøtt. Nedgang i total tilførsel av kylling I 2014 var det overkapasitet i kyllingmarkedet grunnet lavere etterspørsel enn forventet. Den norske produksjonen var høy gjennom 1.halvår, men gikk ned gjennom 2. halvår, slik at produksjonen totalt økte med 2 prosent. Noe eksport og lav import gjorde at den totale tilførselen av kyllingkjøtt gikk noe ned. Eggsektoren fortsatt preget av overkapasitet Den storstilte omstruktureringen av eggsektoren har medført betydelig overkapasitet. Det har vært gjennomført førtidsslakting av verpehøner i 2013 og 2014 for å dempe tilførslene. Det forventes at det er behov for videre betydelig førtidsslakting i 2015. Rekordtidlig sesongstart for grøntsektoren, men lavt målprisuttak Våronna 2014 startet tidlig etterfulgt av en varm vekstperiode med stort vanningsbehov. Sesongen var preget av en tidlig sesongstart og god markedsdekning for de fleste grønnsakskulturene. For de fleste kulturene var det store avlinger og rikelig med varer på lager. Store potetavlinger ga behov for markedsregulering Som følge av gode potetavlinger i 2014, og stor import av matpotet gjennom sesongen, ble det søkt om markedsregulering av poteter og Omsetningsrådet godkjente at 5 000 tonn norske matpoteter av sorten Asterix ble anvendt til potetmel. Store avlinger og leveringspress gjør at det trolig ikke oppnås målpris for poteter i årets sesong. Et økende antall grønnsaker oppnådde ikke målpris Store avlinger, som ga leveringspress, kombinert med lave importpriser retningsgivende for prisfastsettelsen for flere produkter gjennom sesongen. Kun kepaløk, rosenkål og isbergsalat oppnådde målprisen. Totalt for poteter, grønnsaker og frukt ble det i første halvår av avtaleperioden tatt ut 46 mill. kroner mindre enn hva målprisene skulle tilsi. Lav økning i import av RÅK-varer en større mengde varer får utbetalt tilskudd Importen av RÅK-varer var relativt stabil i 2014, med en økning på moderate 0,3 prosent sammenlignet med året før. Totalt ble det importert 448 526 tonn til en verdi av 10,1 mrd. kroner. Blant varegruppene med størst relativ økning finner vi yoghurt, deiger og syltetøy. Større eksport Eksporten av norske RÅK-varer økte med vel 7 prosent i 2014. Likevel er eksportert mengde 41 prosent lavere enn for ti år siden. Totalt ble det eksportert 44 074 tonn til en verdi av 2 mrd. kroner. Mer ferdigvarer fikk tilskudd Mengden varer som mottok tilskudd økte med 5 prosent i 2014 sammenlignet med 2013. 96 183 tonn ferdigvarer mottok RÅK-tilskudd dette året, noe som er på nivå med 2012. Meieriråvarer er den råvaren som mottar størst andel av tilskuddet. Totalt ble det i 2014 utbetalt nesten 140 mill. kroner i prisnedskrivning til norsk RÅK-industri. 6 Markedsrapport 2014
1 Kronekursens innvirkning på importen Hovedtrekk Høsten 2014 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. En svak krone vil føre til at varer som handles i utlandet blir dyrere. For importen av sentrale landbruksvarer som korn og kjøtt, er det systemer som gjør at den merkostnaden som en lav kronekurs medfører, tas hensyn til gjennom tollfastsettelsen. Ifølge Norges Bank ble kronen i gjennomsnitt svekket mot året før med 7,2 og 6,9 prosent mot henholdsvis dollar og euro. Den kraftige svekkelsen av kronen kom først i årets to siste måneder, og ga derfor begrenset utslag for året i sin helhet. Høsten 2014 ble den norske kronen kraftig svekket mot flere valutaer, spesielt mot euro og dollar som er viktige valutaer i de markedene Norge importerer varer fra. Ifølge Norges Bank ble kronen i gjennomsnitt svekket mot året før med 7,2 og 6,9 prosent mot henholdsvis dollar og euro. Den kraftige svekkelsen av kronen kom først i årets to siste måneder, og ga derfor begrenset utslag for året i sin helhet. Kronekursen ble relativt svak som gjennomsnitt for 2014, men ikke unormalt svak dersom en ser kursutviklingen over noen år. Selv om kronen ble svekket i 2014, må en i vurderinger om valutakurser legge til grunn at kronen var meget sterk de 3 siste årene før 2014. En svak krone vil føre til at varer som handles i utlandet blir dyrere. For importen av sentrale landbruksvarer som korn og kjøtt, er det systemer som gjør at den merkostnaden som en lav kronekurs medfører, tas hensyn til gjennom tollfastsettelsen. For de store, viktige varene korn og kjøtt blir mye av kostnadene for valutaendringer hensyntatt ved fastsettelsen av tollsatsene. For korn er det kvoter for importen, og hver tredje måned fastsettes nye tollsatser. Tollsatsen skal dekke forskjellen mellom internasjonal og norsk pris. Når kronekursen faller og importen blir dyrere, vil dette kompenseres ved at tollsatsen blir satt ned, alt annet likt. Så lenge den norske prisen er høyere enn den internasjonale, skal ikke endringer i kronekursen gi høyere kostnader for importvarene. Det vil selvsagt alltid være en viss forsinkelse når det skjer raske valutaendringer, men det vil det være både når kronen svekker og styrker seg. Les mer om dette i Landbruksdirektoratets rapport "Omverden til norsk landbruk og matindustri 2014". For kjøtt blir mye importert gjennom administrative tollnedsettelser. Da settes tollsatsen som differansen mellom norsk og internasjonal pris, og hvor det tas hensyn til den gjeldende valutakursen. Det samme prinsippet gjelder for andre varer hvor tollen fastsettes administrativt. For varer med fast toll vil imidlertid en svak kronekurs umiddelbart medføre økte innkjøpskostnader for importerte varer. Dette vil ramme alle varer med fast tollsats, også de varene som ikke har toll. Markedsrapport 2014 7
2 Korn, mel og kraftfôr Hovedtrekk I 2013 2014 var det den minste kornavlingen i Norge på 37 år. Matkornandelen var derimot høy, og andelen matkorn lå derfor over gjennomsnittet for de siste fem årene. Til tross for høy matkornandel måtte vi importere mer matkorn enn året før. Dette kom av at det for stor del mathvete av enkelte hvetetyper. Derfor klarte ikke matmelmøllene å bruke all mathveten, og 58 250 tonn matkorn ble derfor nedskrevet til fôr. 2014 2015 er et godt kornår. Tidlig våronn og en varm sommer bidro til tidlig høsting og store avlinger som hovedsakelig var av god kvalitet. Med en høy kornavling med god kvalitet, er det ventet mindre import av matkorn og karbohydratråvarer enn i fjor. Salget av kraftfôr viste kun en liten økning i 2014 og flatet ut sammenliknet med 2013. Salget av svinefôr stabiliserte seg på en svak oppgang, i motsetning til nedgangen man så de to foregående årene. I 2014 har det vært sterkere prisøkning på kraftfôr enn i 2013. I gjennomsnitt har prisveksten vært på 5,1 prosent for de kraftfôrtypene Landbruksdirektoratet følger med på. I fjor var prisveksten på 4 prosent, drevet av lav prisvekst på drøvtyggerfôr. 2.1 Minste kornavling på 37 år i 2013 2014 I 2013 2014 var det den minste kornavlingen på 37 år. Våronna i 2013 ble sen mange steder på grunn av tele og mye regn. De vanskelige forholdene medførte at sådd areal var mindre i 2013 2014 enn de siste årene. Det ble sådd i overkant av 100 000 dekar mindre korn- og oljefrøarealer i 2013 2014 enn året før. På grunn av mye regn på våren var det mange som måtte vente lenge før de kunne sette i gang med våronn. Når regnet gav seg var det for mange for sent å så hvete, og enkelte måtte derfor så bygg i stedet. Til tross for sen våronn og mindre størrelse på det dyrkede arealet bidro en god sommer til at en stor andel av det relativt lille kvantumet med hvete holdt matkvalitet. I 2014 2015 var situasjonen derimot en helt annen. Gode forhold ga tidlig våronn, og en varm sommer ga gode utsikter for årets kornavling. Med tidlig våronn ble det tidlig høsting, og i store deler av landet var høstingen i gang allerede i begynnelsen av august. Mot midten av august kom imidlertid en del regn, som truet kvaliteten på kornet som fortsatt ikke var høstet. Utover høsten så det likevel ut til at det var blitt et godt kornår, sammenlignet med de siste fire årene. 8 Markedsrapport 2014
Tabell 1: Norsk produksjon av korn, erter og oljefrø, de tre siste årene og fem-års gjennomsnitt. Tonn 2012 2013 2013 2014 2014 2015* 5-års gjennomsnitt Hvete, mat 173 369 171 432 208 000 131 283 Hvete, fôr 83 797 26 385 168 000 129 033 Rug, mat 2 853 11 700 32 000 8 889 Rug, fôr 1 814 537 5 000 9 716 Bygg 537 074 481 426 481 000 488 144 Havre 219 079 212 470 275 000 241 377 Rughvete 184 413 285 Korn totalt 1 018 171 904 364 1 169 000 1 008 728 Erter 1 869 963 2 000 3 673 Oljefrø 11 299 6 015 9 000 8 575 Protein totalt 13 167 6 977 11 000 12 248 Sum alt 1 031 338 911 341 1 180 000 1 020 976 * Prognose fra Norske felleskjøp per desember 2014 Som tabell 1 viser, er anslått produksjon av korn og proteinvekster i 2014 2015 høyere enn gjennomsnittet for de fem siste årene. Produksjonen av bygg er derimot ventet å være litt mindre enn gjennomsnittet. Andelen mathvete har gjennomsnittlig ligget på rundt 50 prosent de siste årene. I 2013 2014 var andelen 87 prosent, riktignok av en relativt liten totalproduksjon av hvete. I 2014 2015 er det ventet at mathveteandelen vil være på 55 prosent, men målt i tonn er mathveteproduksjonen større i år enn i fjor. 2.2 Godt kornår i 2014 2015 gir lavere import Den dårlige kornavlingen i 2013 2014 bidro til en økning i import av matkorn og karbohydratråvarer til fôr på 11 prosent. Til tross for at produksjonen av matkorn var 4 prosent høyere i 2013 2014 enn kornåret før, var bakekvaliteten på kornet ikke god nok for matmøllene, og behovet for suppleringsimport bidro til at importen av matkorn ble 30 prosent høyere enn året før. I 2014 2015 har en stor andel av hveten holdt matkvalitet, og det er derfor ventet at importen av matkorn vil bli halvparten så stor i inneværende kornår som i fjor. Til tross for at det ble produsert 120 000 tonn mindre fôrkorn i 2013 2014 enn året før, var ikke veksten i importen av karbohydratråvarer tilsvarende stor. Siden 58 250 tonn matkorn ble omdisponert til fôr i 2013 2014, ble det større tilgang på norsk fôrkorn enn Figur 1 viser. Bakgrunnen for nedskriving av mathvete til fôr er beskrevet i avsnitt 2.4. Med et godt kornår i 2014 2015 er det ventet at importen av karbohydratråvarer vil bli litt mindre enn den har vært de to siste årene. Markedsrapport 2014 9
2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 2005-2006 2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 1000 tonn Landbruksdirektoratet 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - Fôrkorn norsk Fôrkorn import (karbo) Matkorn norsk Matkorn import Figur 1: Tilgang til matkorn og fôrkorn/karbohydratråvarer, norsk og import. 2007/2008 2014/2015 *Prognose fra Norske Felleskjøp, desember 2014 2.3 Målprisene på korn opp 5 øre i 2014 2015 Målprisene på korn ble etter jordbruksoppgjøret 2013 økt med 5 øre per kg for både matkorn og fôrkorn. For avtaleåret 2014 2015 skal derfor gjennomsnittlig pris til produsent være kr 2,98 per kg for mathvete, kr 2,82 per kg for matrug og kr 2,33 per kg for havre. Målprisen på bygg ble kr 2,55 per kg, men siden samlet prisuttak for bygg var 1 øre over målpris i 2013 2014, innførte Landbruksdirektoratet styringspris på bygg. Styringsprisen ble da 1 øre under avtalt målpris, kr 2,54 per kg. Figur 2 viser utviklingen i målpriser på mat- og fôrkorn. 300 Målpriser matkorn 300 Målpriser fôrkorn 250 250 200 200 150 150 100 Mathvete Matrug 100 Bygg Havre 50 50 Fôrkorn 0 0 Figur 2: Utvikling i målpriser på mat- og fôrkorn, øre per kg T.o.m. 2006 2007 var målpris på fôrkorn et vektet gjennomsnitt av havre og bygg 10 Markedsrapport 2014
1000 tonn Landbruksdirektoratet For å oppnå målpris ved utgangen av avtaleåret, justerte markedsregulator Norske Felleskjøp sine basispriser på korn i oktober 2014. Per januar 2014 regner Felleskjøpet ikke med at det vil bli mulig å oppnå nøyaktig målprisen på oljefrø i markedet. Oljefrø ser ut til å bli overnotert med 1 øre per kg. 2.4 Forventer bedre hvetekvalitet i 2014 2015 I 2013 2014 var andelen matkorn av produsert norsk korn på 20 prosent. Ifølge prognosene for inneværende kornår, vil denne andelen holde seg stabil. Av hveten holdt 87 prosent av den produserte mengden matkvalitet. Den prognoserte andelen i inneværende kornår er på 55 prosent. Men målt i kvantum er det mer hvete av matkvalitet i 2014 2015 enn i 2013 2014. Etter nedgang i proteininnholdet i mathveten i 2013 2014, satte kornbransjen i gang tiltak for å øke dette nivået i 2014 2015. Tiltaket gikk ut på å heve grensen for proteininnhold i mathvete fra 10 prosent i 2013 2014 til 11,5 prosent i 2014 2015. Ut ifra de mengdene korn som kornmottakene har mottatt per januar 2015, ser dette ut til å ha hjulpet til med å heve proteininnholdet i kornet. Samtidig har værforholdene i inneværende kornår vært bedre enn i forrige kornår, hvilket også har vært med på å gi bedre proteininnhold. Som nevnt i avsnitt 2.2 ble en del av matkornet i 2013 2014 nedskrevet til fôr fordi matmelmøllene ikke klarte å bruke alt kornet. En viktig årsak til at matmelmøllene ikke klarer å ta i bruk all den norske mathveten, er den ensidige fordelingen mellom kvalitetsklasser. I 2013 2014 var det for mye korn av sortene i klasse 3 og 4, jf. figur 3. Spesielt den store dominansen av klasse 3 de siste årene har vært uheldig. Møllene trenger en god blanding av ulike kvaliteter, og særlig mer hvete i klasse 2, for å produsere mel av riktig bakekvalitet. 400 350 300 250 200 150 100 50-5 4 3 2 1 Figur 3: Norsk produksjon av mathvete fordelt på kvalitetsklasser * Levert korn ved kornmottakene per januar 2015. Kilde for sorter i kvalitetsklassene: Kornguiden 2014 2015, Felleskjøpet Agri Markedsrapport 2014 11
Matkornforbruk og salg, i tonn Andel norsk korn Landbruksdirektoratet 2.5 Svak nedgang i salg av matmel Som vist i Figur 4 har det vært en svak nedgang i forbruk av matkorn og salg av matmel og havregryn de siste ni årene, med unntak av i 2013. Det har på samme tid vært en svak økning i importen av brødog bakervarer gjennom RÅK-ordningen, varer som gir sterk konkurranse til norskprodusert matmel, jf. avsnitt 6.2.7. Norsk bakerbransje møter ikke bare konkurranse fra importvarer, men også fra andre matvarer. De siste årene har endringer i forbrukervaner bidratt til at forbruket av bakervarer per capita er svakt synkende. Norske forbrukere spiser mindre sukker og andre karbohydratholdige varer, og spiser i stedet mer frukt og grønnsaker og proteinholdige varer som fisk og kjøtt. 1 450 000 400 000 90 % 80 % 350 000 300 000 70 % 60 % 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Matkornforbruk, tonn Salg av matmel og havregryn Norskandel i produksjonen 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 4: Salg av matmel og havregryn, forbruk av matkorn og andel norsk i matmelproduksjonen, 2001 2014 2.6 Svak økning i kraftfôrsalget Salget av kraftfôr viste kun en liten økning i 2014 og flatet ut sammenliknet med 2013. Den beskjedne økningen i forbruk av drøvtyggerfôr var på linje med året før. Melkeproduksjonen gikk ned på årsbasis, men det er grunn til å tro at kraftfôr utgjorde en større andel av fôrrasjonen enn tidligere. Mangel på godt grovfôr vinteren 2013 2014 og signaler om dårlig fôrkvalitet i 2014 økte sannsynligvis forbruket av kraftfôr. Økt avdrått per melkeku, samt lengre framfôringstid og økt slaktevekt for okser har bidratt i samme retning. Salget av svinefôr stabiliserte seg på en svak oppgang, i motsetning til nedgangen man så de to foregående årene. Førtidsslakting ble avviklet, og slaktevektene begynte å øke igjen. Fôr til fjørfe økte med kun 1 prosent, sammenliknet med en økning på nær 8 prosent i 2012 og 2013. Produksjonen av slaktekylling avtok utover i året, men det var likevel en liten økning på årsbasis. Bestanden av verpehøns og kalkun økte noe, og kompenserte til dels for et mindre behov for fôr til slaktekyllinger i løpet av 2014. 1 Bakervaremarkedet 2014/2015, Flesland markedsinformasjoner AS, desember 2014 12 Markedsrapport 2014
Tusen tonn Landbruksdirektoratet 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200-2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drøvtygger Svin Fjørfe Annet fôr Figur 5: Salg av kraftfôr per dyreslag 2001 2014 Forbruket av kraftfôr for kornåret 2014 2015 er ventet å holde seg på nivå med forrige sesong. Det er estimert en nedgang i bruken av fôr til drøvtyggere, primært forårsaket av en grovfôrsituasjon som viste seg å bli svært god. Svinefôr vil øke noe sammenlignet med 2012 2013, mens salget av kraftfôr til fjørfe er ventet å øke med over 5 prosent. 2 2 Prognose fra Norske Felleskjøp, november 2014. Markedsrapport 2014 13
Kr/kg Landbruksdirektoratet 2.7 Jevn økning i kraftfôrprisene Som vist i figur 6, har kraftfôrprisene vært jevnt stigende de siste årene. Kraftfôrprisene faller normalt rundt september oktober, ved inngangen til ny kornavling, før de igjen stiger som følge av lagringskostnader. De siste årene har ikke prisfallet vært like sterkt som tidligere år. En medvirkende årsak kan være at det har vært et større importbehov, særlig av fôrhvete, de siste to årene som følge av dårlig norsk avling. Fôrhvete brukes særlig mye i svine- og fjørfefôr. Ved beregning av tollsatser tar Landbruksdirektoratet ikke hensyn til lagringskostnader, men skal kun utjevne forskjellene mellom prisen i utlandet og beregnede norske priser for avtaleåret. Prisene på importerte varer holder seg derfor relativt stabil gjennom året, sammenlignet med prisene på norske kraftfôrråvarer. 4,70 4,40 4,10 3,80 3,50 3,20 2,90 2,60 2,30 Drøv Energi Drøv Moderat Svin Moderat Fjørfe Verpefôr Fjørfe slaktekyllingfôr Figur 6: Prisutvikling på kraftfôr til drøvtyggere, slaktesvin, slaktekyllinger og verpehøns 2007 2014. Vektede månedspriser justert for rabatter og fraktkostnader. Fra 2013 til 2014 har prisveksten i gjennomsnitt ligget på mellom 4 til 6 prosent for alle fôrtypene i figur 6. Prisene på drøvtyggerfôr har økt med rundt 5 prosent. Året før var prisøkningen på 2-3 prosent. Prisen på fôr til slaktekylling er den eneste av prisene som har hatt svakere vekst i 2014 enn året før, men prisveksten har fortsatt vært relativt sterk, med en vekst på 4,4 prosent. Prisene på fôr til svin og verpehøner har økt med henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent. I 2013 var prisøkningen henholdsvis 5 og 4,8 prosent. 14 Markedsrapport 2014
3 Melk og meieriprodukter Hovedtrekk Melkeleveransene gikk ned med 16,4 mill. liter i 2014. Mengden anvendt melk som ble rapportert til prisutjevningsordningen gikk ned med 17,8 mill. liter. Størst reduksjon var det i anvendt melk til tørrmelk, mens anvendelsen av melk til ost økte sterkest. Redusert produksjon av tørrmelk skyldes i første rekke mindre reguleringsbehov. Økt produksjon av ost skyldes økt etterspørsel i dagligvaremarkedet. Anvendelsen av melk til ost for eksportmarkedet ble redusert med 11,7 prosent. Tine er den største meieriaktøren i det norske markedet med 81 prosent av den anvendte melka. Importen av meieriprodukter gikk opp ca. 1 900 tonn til nesten 22 000 tonn i 2014. Det er ost og yoghurt som er de største importvarene. Prisen på norsk melk øker. Veid noteringspris for kalenderåret 2014 var 20 øre per liter høyere enn for 2013. Målpris ble oppnådd i sesongen 2013-2014. Den ble ikke oppnådd i første halvår av avtaleåret 2014-2015. 3.1 Liten nedgang i norsk produksjon av melk Det var en nedgang i melkeproduksjonen i 2014 sammenlignet med 2013. Nedgangen var i tråd med prognoser ved inngangen til året. I 2014 ble det levert 1 509 mill. liter kumelk og 18,6 mill. liter geitemelk til meieri. Nedgangen i leveransene av kumelk var på 16 mill. liter, og nedgangen i leveransene av geitemelk var på 0,4 mill. liter. Mengden lokalt foredlet kumelk var 1,8 mill. liter i 2014, noe som utgjorde 1,2 promille av produsert kumelk. For geitemelk var denne andelen større, med en lokalt foredlet mengde på 0,8 mill. liter. Dette tilsvarte 4,5 prosent av all produsert geitemelk. I 2014 var det god balanse mellom tilgjengelig melkefett i produsert melk og i etterspørselen etter melkefett. Fettprosenten i kumelk var fortsatt høy (4,17 prosent). Det var ingen reguleringseksport av smør i 2014. Etterspørselen etter geitemelkprodukter var ca. 1,3 mill. liter lavere enn produksjonen. Omtrent 92 prosent av den norskproduserte melken ble anvendt i det norske markedet, mens resten ble eksportert. Anvendelsen av melk til produksjon av ost for eksportmarkedet ble redusert med 11,7 prosent i 2014 sammenlignet med 2013. Det har ikke har vært noen reguleringseksport av ost de siste årene. Reguleringslageret av tørrmelk ble ytterligere redusert i 2014. Markedsrapport 2014 15
3.1.1 Reduksjon i anvendelse av norsk melk I 2014 ble det rapportert en anvendelse 3 på 1 528,2 mill. liter ku- og geitemelk til prisutjevningsordningen for melk. Dette er en nedgang på 17,8 mill. liter, tilsvarende 1,1 prosent, sammenlignet med i 2013. Hovedårsaken til reduksjonen er lavere leveranser av kumelk fra produsent til meieri, og mindre melkebehov i markedet i 2014 enn i 2013. Størst reduksjon i kvantum var det i anvendelsen av melk til tørrmelk, med en nedgang på 33,1 mill. liter. Anvendelsen av melk til modna oster i dagligvaremarkedet økte sterkest. Her var økningen på 17,1 mill. liter. Tabell 2: Anvendelse av norsk melk 2012 2014, fordelt på produktgruppe og marked, mill. liter Nr. Prisgrupper 2012 2013 2014* Endring 2013 2014 (mengde) 1 Sure smakssatte, dagligvare** 2 Ikke smakssatte, dagligvare** Endring 2013 2014 (prosent) 56,2 57,6 56,4-1,2-2,1 469,3 467,7 466,8-0,9-0,2 3 Søte smakssatte, dagligvare 28,4 29,0 30,8 1,7 6,0 4 Ferske oster, dagligvare 34,7 42,2 46,1 3,9 9,3 5 Modnede oster, dagligvare 544,6 535,0 552,1 17,1 3,2 6 Geitemelksprod., dagligvare 14,1 13,3 13,0-0,2-1,7 7 Tørrmelk 133,7 130,8 97,6-33,1-25,3 8 Flytende produkter, industri 37,3 31,7 33,3 1,5 4,9 9 Ferske oster, industri 0,1 0,1 0,1 0,0 21,4 10 Modnede oster, industri 105,0 99,4 108,6 9,2 9,3 11 Geitemelksprod., industri 2,5 2,3 2,8 0,4 18,4 12 Oster, geitemelk 127,1 136,7 120,6-16,1-11,7 merkevareeksp. Sum 1 553,0 1 545,8 1528,2-17,7-1,1 *Foreløpige tall for 2014 **Alle tallene for prisgruppe 1 og 2 i tabellen over er justert for flyttingen av naturell yoghurt og matyoghurt. Flyttingen av produktene fra prisgruppe 2 til prisgruppe 1 ble foretatt 01.07.2014. Tine er den største aktøren i det norske meierimarkedet. Tines andel av anvendt melk utgjorde 81 prosent av totalt anvendt melk i 2014. Det er tre mellomstore aktører i det norske markedet, Synnøve Finden, Q-meieriene og Normilk. Synnøve Finden produserer hovedsakelig ost, Q-meieriene produserer hovedsakelig drikkemelk og fersk ost, mens Normilk produserer melkepulver. Rørosmeieriet, Mondelez, Lillehammer Ysteri og 3 Med anvendelse av melk mener vi melken som inngår i produksjonen av meieriprodukter. Anvendelsen beregnes vha. salgstall, lagerkorreksjoner og omregningsfaktorer. 16 Markedsrapport 2014
Cheese Co er mindre aktører i det norske markedet, som også deltar i prisutjevningsordningen for melk. Det er ikke alltid samsvar mellom endringene i produksjonen og i forbruket. Årsaken til dette er at produksjonen blir målt i kvantum anvendt melk, mens forbruket er solgt ferdigvare. Endringer i produktenes resepter kan forskyve forholdet mellom kvantum melk til produksjonen og salget av ferdigvarene. Lagerendringer påvirker også forholdet mellom produksjon og salg. 3.1.1.1 Sterk reduksjon i produksjonen av tørrmelk, økning i osteproduksjonen Anvendelsen av melk til produksjon av konsummelk 4 i Norge sank med 0,1 prosent fra 2013 til 2014. Bruken av melk til sure smaksatte produkter i dagligvaremarkedet, hvor blant annet yoghurt inngår, sank med 2,1 prosent. Anvendelsen av melk til produksjonen av den søte smaksatte melken økte med 6,0 prosent. Samlet sett økte anvendelsen av melk til produksjon av ost med 1,7 prosent fra 2013 til 2014. Det har også vært en økt etterspørsel etter ost i denne perioden. Produksjonen av fersk ost økte med 9,3 prosent, mens produksjonen av modnet ost økte med 1,3 prosent. Lageret av ost økte med ca. 1 200 tonn i perioden. Anvendelsen av melk til produksjon av modnet ost til dagligvaremarkedet økte med 3,2 prosent fra 2013 til 2014. Bruken av melk til produksjon av modnet ost til industrimarkedet økte med 9,3 prosent, mens bruken av melk til produksjonen av ost til merkevareeksport sank med 11,7 prosent fra 2013 til 2014. I 2014 gikk bruken av melk til produksjon av tørrmelkprodukter ned med 25,3 prosent sammenlignet med i 2013. Produksjonen av tørrmelkprodukter var 10 276 tonn i 2014 mot ca. 14 100 tonn i 2013. Reduksjonen i tørrmelkproduksjonen skyldes i første rekke redusert reguleringsbehov. En annen årsak til nedgangen i tørrmelkproduksjonen er redusert etterspørsel etter tørrmelk fra næringsmiddelindustrien. Reguleringslageret 5 av skummetmelkpulver ble redusert med ca. 1 065 tonn til ca. 600 tonn. 3.2 Økt import av meieriprodukter Importen av meieriprodukter gikk opp fra 2013 til 2014. Totalt økte denne importen med nesten 1 900 tonn til en verdi av 120 mill. kroner. Det er yoghurt og ost som er de dominerende produktene. Yoghurt og syrnet melk hadde en importvekst på 1 190 tonn og nesten 40 mill. kroner. I 2014 var ca. 80 tonn yoghurt importert under ordningen for utenlands bearbeiding (UB). I 2013 utgjorde dette kun 14 tonn. Osteimporten er størst både i kvantum og verdi. Økningen i kvantum var på nesten 600 tonn, mens verdien av importen økte med vel 75 mill. kroner. UB utgjorde 2 220 tonn av importen i 2014, opp fra 2 025 tonn i 2013. 4 I kategorien konsummelk inngår drikkemelk, yoghurt, smakstilsatt melk og rømme (prisgruppe 1 3). 5 Reguleringslager er lager utover forretningsmessig lager. Markedsrapport 2014 17
Tabell 3: Import av meieriprodukter på tolltariffens kapittel 4 (inkl. import under ordningen for utenlands bearbeiding) Mengde (tonn) Verdi (mill. kr) Endring 2013 2014 Tollposisjon 2012 2013 2014 2012 2013 2014 Mengde Verdi Flytende melk 2 5 31 0 0 0 26 0 Pulver og konsentrert melk 641 646 725 19 22 27 78 5 Yoghurt og syrnet melk 5 277 6 765 7 952 54 101 140 1 186 39 Myse 276 367 356 11 18 18-10 1 Smør 2 049 405 432 60 13 14 27 1 Ost 11 387 11 632 12 214 581 618 695 583 76 Totalt meierivarer 04 19 632 19 820 21 710 726 772 895 1 890 123 Kilde: SSBs handelsstatistikk 3.3 Målpris og pris til produsent økte Pris til produsent har gått opp de siste årene. Tines produsenter fikk i 2013 betalt kr 4,91 per liter melk de leverte. Dette er opp 12 øre per liter fra 2012. I 2014 er veid noteringspris kr 5,12 per liter melk solgt som råvare fra Tine råvare. Dette er 20 øre per liter høyere enn i 2013. Målpris ble oppnådd i sesongen 2013-2014. Tabell 4: Utbetaling til Tines produsenter 2005, 2011 2014, kr/liter 2005 2011 2012 2013 2014 Målpris/styringspris 1. halvår 3,79/ 3,77 4,54/ - 4,73/ - 4,82/ - 5,05/ - 2. halvår 3,82/ - 4,66/ - 4,82/ - 5,05/ - 5,20/ - Noteringspris 1. halvår 3,72 4,53 4,73 4,82 5,06 4 2. halvår 3,82 4,66 4,82 5,05 4 5,19 Veid gj.sn. noteringspris 3,77 4,59 4,77 4,92 5,12 Tine råvare, kostnader per liter 1 0,23 0,27 0,24 0,28 Utbetalt fra Tine råvare 2 3,54 4,32 4,53 4,65 Utbetalt fra Tines industridel 3 0,10 0,42 0,26 0,26 Totalt utbetalt 3,64 4,74 4,79 4,91 1 Kilde: SLFs beregning ut fra regnskap for Tine råvare 2 Kilde: Tine råvares regnskap og årsrapporter 3 Kilde: Tines årsrapporter 4 Vektet gjennomsnitt av noteringspris i andre halvår 2013 og første halvår 2014 er lik målpris for avtaleåret 2013-2014 på kr 5,05 per liter. I 2014 sto Tines produsenter for 94,8 prosent av leveransene av ku- og geitemelk. De resterende 5,2 prosentene sto melkeprodusenter som leverer melk til Q-meieriene for. Tines produsenter hadde en reduksjon i sin andel på 0,1 prosent i forhold til året før. 18 Markedsrapport 2014
4 Kjøtt og egg Hovedtrekk Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og kylling gikk ned med 1 086 tonn, tilsvarende 0,3 prosent fra 2013 til 2014. Engrossalget av de fire kjøttslagene gikk også ned marginalt, med 0,05 prosent, tilsvarende 200 tonn. Markedsbalansen holdt seg dermed omtrent uendret fra året før. Forbedring i markedsbalansen på svin Etter tiltak med lavere slaktevekter frem til påske 2014 og en god grillsesong med godt salg av svinekjøtt, ble reguleringslageret av svinekjøtt tømt sommeren 2014. Det er forventet at en klarer å oppnå målpris på svinekjøtt inneværende avtaleår. Nedgang i storfeproduksjonen, mindre import I 2014 gikk den norske produksjonen av storfekjøtt igjen ned, etter at høy kuslakting ga økt produksjon i 2013. Den høye slaktingen i 2013 medførte at det ble lagt mye storfekjøtt på reguleringslager, som ble liggende utover våren 2014. Dette resulterte i en lavere import av storfekjøtt sammenlignet med 2013. Økning i norsk lammeproduksjon Gode beiteforhold ga rekordhøye slaktevekter på lam høsten 2014. Sammen med en svak økning i bestandsutviklingen resulterte dette i en produksjonsøkning på 3,4 prosent sammenlignet med 2013. Nedgang i total tilførsel av kylling I 2014 var det overkapasitet i kyllingmarkedet grunnet lavere etterspørsel enn forventet. Den norske produksjonen økte totalt med 2 prosent, mens høy eksport og lav import gjorde at den totale tilførselen til markedet gikk ned med 2 prosent. Eggsektoren fortsatt preget av overkapasitet Den storstilte omstrukturering av eggsektoren har medført betydelig overkapasitet. Det har vært gjennomført førtidsslakting av verpehøner i 2013 og 2014 for å dempe tilførslene. Det forventes at det er behov for videre betydelig førtidsslakting i 2015. 4.1 Forutsetninger for statistikken om kjøtt og egg Tall for norsk produksjon av kjøtt er hentet fra leveransestatistikken for slakt hos Landbruksdirektoratet, mens tilførsler til eggpakkerier blir innrapportert til Landbruksdirektoratet. Import- og eksporttall er fra SSBs handelsstatistikk. For egg og eggprodukter refererer tallene til handel på tolltariffens posisjon 04.07 og 04.08, samt 35.02. For kjøtt refererer tallene til handel under tolltariffens kapittel 2 med mindre annet er oppgitt, og omfatter import og eksport av råvarer og reine kjøttvarer som er saltet, tørket eller røkt. Tallene inkluderer ikke lever og stort sett ikke slakteavfall. Det blir også importert bearbeidet kjøtt og kjøttvarer under tolltariffens posisjon 16.01 og 16.02. I beregningen av norskprodusert andel av tilførslene for hvert kjøttslag, er norsk produksjon justert for eksport, og mengden er satt i forhold til de totale tilførslene. Markedsrapport 2014 19
Tall for engrossalg av egg og kjøtt fra de firbeinte dyreslagene, er hentet fra markedsregulator Norturas prognoser, med foreløpige registrerte tall for 2014 og prognose for 2015. En liten andel av slaktet som er registrert som norsk produksjon av gris, lam og storfe, blir returnert til produsentene for privat konsum eller videreforedling og salg gjennom gårdsbutikk og andre alternative salgskanaler. Dette salget er ikke fanget opp i tallene for engrossalg som er gjengitt. Det finnes også noe direktesalg av egg. Omsetning og forbruk av egg og kjøtt kan dermed være noe større enn det som kommer til uttrykk gjennom tallene for engrossalg. 4.2 Forbruk av kjøtt og kjøttprodukter øker Helsedirektoratet anslår at det gjennomsnittlige forbruket av kjøtt og biprodukter (innmat) per innbygger i Norge var på 77,7 kg i 2014 6. Kjøttforbruket ser dermed ut til å ha økt med 1,3 kg fra 2013 7. I 1989 lå det gjennomsnittlige årlige forbruket av kjøtt per person på om lag 53 kg, mens det var på 73,5 kg i 2005. Foreløpige registrerte tall for 2014 viser at det samlede engrossalget av svin, lam, storfe og kylling var på om lag 338 402 tonn 8. Dette tilsvarer en nedgang på ca. 200 tonn, tilsvarende 0,05 prosent, fra 2013. Tallene for engrossalget refererer til slakt med bein, og er dermed høyere enn det reelle forbruket av kjøtt fra disse fire kjøttslagene. Salget av svin økte i 2014, mens salget av både storfe og lam gikk ned. 9 Lam er en liten vare sammenlignet med de andre kjøttslagene, og salgsøkningen påvirker derfor i liten grad de samlede forbrukstallene. 4.3 Forbedring i markedssituasjonen for gris 4.3.1 Forventer å kunne oppnå målprisen på svinekjøtt Målprisen på kr 31,64 per kg for svinekjøtt ble videreført fra avtaleåret 2013 2014 til avtaleåret 2014 2015. Les mer om målprissystemet under kapittel 7. I avtaleåret 2013 2014 endte den akkumulerte noteringsprisen for svinekjøtt på kr 29,61 per kg, kr 2,03 under målpris. Hovedårsaken til at målprisen ikke ble nådd var et stort overskudd av gris. I løpet av 2014 har det store overskuddet blitt redusert, og markedsregulator forventer at målprisen blir oppnådd i inneværende avtaleår. 6 Helsedirektoratet (2015): "Utviklingen i norsk kosthold 2014". http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-inorsk-kosthold-2014-langversjon/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-2014-langversjon.pdf 7 Foreløpige registrerte tall for alle typer kjøtt, inkluderer ikke grensehandel. Grensehandel påvirker markedet for kjøttvarer enkelte steder i landet, og gjør det dermed vanskelig å beregne kjøttforbruk per innbygger. 8 Tall for storfe, svin og lam er fra Nortura. Tall for kylling er registrerte tall og prognose fra Landbruksdirektoratet. 9 Totalmarked kjøtt og egg (2015): Markedsprognose kjøtt og egg per januar 2015. http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html 20 Markedsrapport 2014
I 2014 var summen av norskprodusert svinekjøtt, kvoteimport og administrativ import ca. 1 720 tonn større enn forbruket. Produksjonen ble redusert gjennom markedsregulering med slakting av gris på lavere vekter fra nyttår og frem til påske. Trolig var effekten av dette tiltaket omtrent 1 500 tonn. Reguleringslageret ble gradvis tømt gjennom første halvår. Etter en varm sommer med en god grillsesong, ble lageret av svinekjøtt tømt i juli. Det som lå på lager ved utgangen av året var kun skåret vare (ikke hele/halve slakt), jf. liten tabell. Som følge av utsikter til bedring i markedet ble omsetningsavgiften satt ned med 10 øre til kr 2,00 per kg ved inngangen til 2014. Fra 1. juli ble den ytterligere satt ned 50 øre til kr 1,50. Høyere priser og lavere omsetningsavgift har bedret den fra før pressede lønnsomheten til svineprodusentene. Svinekjøtt på reguleringslager i 2014. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Uke 1 1 791 Uke 15 1 497 Uke 30 372 Uke 39 409 Uke 52 196 Det ble også høsten 2014 knapt med ribbe, som følge av at dagligvarehandelen etterspør mer enn norsk svineproduksjon kan tilby. I 2014 var det heller ikke igjen hele/halve slakt igjen på reguleringslager til å skjære ut ribbe til julesesongen, slik det har vært de to siste årene. For å dekke etterspørselen, ble tollsatsen på sideflesk med bein satt ned i 10 uker før jul. Imidlertid var det fokus på norsk ribbe i dagligvarehandelen, noe som kanskje bidro til å dempe etterspørselen etter utenlandsk vare. Totalt ble det importert rundt 1 600 tonn ribbe (sideflesk med bein) under administrativ tollnedsettelse, 100 tonn mindre enn i 2013. Dette var femte år på rad med administrativ tollnedsettelse på sideflesk i førjulstida. Tabell 5: Produksjon og handel av svinekjøtt 2006 og 2012 2014. Tonn 2006 2012 2013 2014 Norsk produksjon 116 329 131 559 127 369 129 300 + Import 2 187 2 033 4 423 4 279 - Eksport 5 770 5 568 6 789 5 418 = Totalt tilført 112 745 128 024 125 003 128 161 Norskprodusert andel 98 % 98 % 98 % 97 % Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2014, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstall for 2014 er estimat. Den norske produksjonen av svinekjøtt økte med ca. 1,5 prosent i 2014, og endte på omlag 129 300 tonn, jf. tabell 5. 4.3.2 Mindre eksport gjennom markedsreguleringen i 2014 I 2014 ble det eksportert om lag 5 418 tonn svinekjøtt, en nedgang på 20 prosent fra 2013 og 2,7 prosent fra 2012. Om lag 68 prosent av eksporten var ordinært ubearbeidet svinekjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.03, hvorav ca. 2 200 tonn ble eksportert som en del av markedsreguleringen. Til sammenligning var reguleringseksporten av svinekjøtt på om lag 6 800 tonn i 2013 og 2 700 tonn i 2012. Landbruksdirektoratet anslår at om lag 2 570 tonn ubearbeidet svinekjøtt ble eksportert for utenlands bearbeiding (UB) i 2014. Kjøttet som blir eksportert gjennom UB-ordningen, blir gjeninnført til Norge som saltet/speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10, eller som pølser og andre kjøttprodukter under posisjon 16.01 02. Markedsrapport 2014 21
Det ble også importert 4 279 tonn svinekjøtt, en liten nedgang fra 2013. Ca. 2 840 tonn, tilsvarende 67 prosent, var ordinært ubearbeidet kjøtt under tolltariffens posisjon 02.03. Av dette kvantumet ble 587 tonn importert innenfor den tollfrie EU-kvoten på 600 tonn, tilsvarende en utnyttelsesgrad på 98 prosent. Innenfor WTO-kvoten på 1 381 tonn ble det importert kun 3,7 tonn svinekjøtt i 2014. De resterende 33 prosent av importen var saltet og speket kjøtt under tolltariffens posisjon 02.10. Dette kvantumet omfatter blant annet 396 tonn skinke innenfor EU-kvoten på 400 tonn, samt vel 335 tonn saltet/speket kjøtt importert til ordinær toll. Landbruksdirektoratet anslår at vel 700 tonn var svinekjøtt gjeninnført under UB-ordningen. Resten av kjøttet som ble eksportert til UB, ble importert under posisjon 16.01 02. 4.3.3 Forventer kun et lite overskudd i 2015 Norturas prognose fra januar 2015 viser at produksjonen av svinekjøtt vil øke med 2,4 prosent i år, som følge av høyere slaktevekter. Engrossalget er ventet å øke med 1 prosent. Overskuddet i 2015 prognoseres til å ende på rundt 750 tonn (inkl. import innenfor fastsatte kvoter). 4.4 Mindre norsk storfekjøtt i 2014 4.4.1 Norsk produksjon av storfekjøtt gikk igjen nedover Den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen (PGE) på storfe var kr 55,20 i 1. halvår 2014, og ble økt til kr 55,50 per kg i 2. halvår 2014. Prisuttaket endte henholdsvis 32 øre og 6 øre under den planlagte gjennomsnittlige engrosprisen i 1. og 2. halvår. Les om planlagt gjennomsnittlig engrospris i avsnitt 7.2. Etter en økning i storfeproduksjonen i 2013, gikk produksjonen ned med 6 prosent til 78 800 tonn i 2014, jf. tabell 6. Det ble slaktet mindre av alle typer storfe i 2014, men størst var nedgangen på ku. Den store nedgangen på ku skyldes en høy kuslakting i 2013. Nedgangen i antall slakt ble delvis oppveiet av høyere gjennomsnittlige slaktevekter, som økte for alle storfetyper i 2014. Økningen i slaktevekter kan tilskrives innføringen av et nytt kvalitetstilskudd fra 1.1.2014 (se faktaboks). Nytt kvalitetstilskudd på storfe fra 1.1.2014 I jordbruksavtalen for 2013 2014 ble det bestemt å etablere et kvalitetstilskudd for storfe. Formålet med tilskuddet er å stimulere til økt produksjon gjennom flere dyr og økte slaktevekter per dyr. Tilskuddet kan gis til produsent på all storfeslakt med kvalitet O eller bedre, med unntak av slaktekategorien ku. Kvalitetstilskuddet beregnes utfra antall kg slakt som omsettes multiplisert med en sats fastsatt i medhold til jordbruksavtalen. Satsen ble fastsatt til kr 3,70 per kg fra 1.1.2014. 22 Markedsrapport 2014
Tabell 6: Produksjon og handel av storfe i 2006 og 2012 2014. Tonn 2006 2012 2013 2014 Norsk produksjon 83 507 77 968 83 610 78 800 + Import 4 516 17 594 13 905 11 556 - Eksport 1 838 213 158 275 = Totalt tilført 90 307 95 348 97 356 90 081 Norskprodusert andel 95 % 82 % 86 % 87 % Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2014, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstall for 2014 er estimat. En stor økning i storfeslaktingen kombinert med en nedgang i engrossalget siste del av 2013 sammenlignet med året før, resulterte i at reguleringslageret på storfe fylte seg opp, jf. liten tabell. Prognoser og registrerte tall fra Nortura viser at det samlede underskuddet av storfekjøtt i det norske markedet i 2013 var på om lag 7 900 tonn, etter import innenfor kvoter og ensidige innrømmelser. Siste halvdel av 2014 var det ikke noe storfekjøtt på reguleringslager. Ifølge Nortura sank engrossalget av storfekjøtt med 2,9 prosent i 2014, en sterkere nedgang enn året før. Til tross for storfekjøtt på reguleringslager ble det utover våren behov for import utenfor kvoter for å dekke norsk etterspørsel. I første omgang ble tollsatsene satt ned på bakparter og "pistoler". Dette fordi etterspørselen etter edlere stykningsdeler, som biffer og fileter, var høyere enn norsk produksjon kunne tilby, samt at det var et overskudd av sorteringskjøtt. For å supplere det norske markedet uten at lageret skulle fylles opp ytterligere, ble tollen administrativt satt ned kun på bakparter/"pistoler". Utover sommeren ble lageret av norsk storfekjøtt tømt, og tollen ble satt ned også på hele/halve og kvarte slakt. Tollen ble administrert ned helt til årets slutt, med unntak av fem uker i oktober/november da norsk produksjon kunne dekke opp om etterspørselen. Storfekjøtt på reguleringslager i 2014. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Uke 1 2 176 Uke 15 1 315 Uke 30 50 Uke 39 0 Uke 52 0 4.4.2 Nedgangen i storfeimport fortsatte i 2014 I 2014 sank importen av storfekjøtt med nærmere 17 prosent, og nedgangen fra 2013 fortsatte. Totalt ble det importert om lag 11 550 tonn. Av dette var om lag 5 500 tonn, tilsvarende 48 prosent, importert under administrative tollnedsettelser. Av importen under administrative tollnedsettelser utgjorde andelen hele/halve slakt samt kvarte skrotter 47 prosent, mens andelen "pistoler" utgjorde 53 prosent. I tillegg ble det importert nesten 100 tonn storfekjøtt innenfor ordningen utenlands bearbeiding (UB). Av dette ble 89 prosent importert under tolltariffens posisjon 16.02 (eksempelvis kjøttboller). WTO-kvoten på 1 084 10 tonn ble så og si fullt utnyttet, mens det ble importert ca. 895 tonn innenfor den tollfrie EU-kvoten på 900 tonn. Utnyttelsesgraden for EU-kvoten var dermed 99 prosent. Innenfor importkvoten på 500 tonn fra Namibia og Botswanas ble det importert 492 tonn storfe, som tilsvarer 10 Utbeinet kjøtt oppjustert med omregningsfaktor Markedsrapport 2014 23
98 prosent utnyttelse. Utover denne kvoten har Namibia og Botswana et tak for tollfri eksport til Norge på 2 700 tonn, og i 2014 ble denne ordningen fullt utnyttet. Tilsvarende har Swaziland et indikativt tolltak på 500 tonn storfekjøtt, og Norge importerte så og si alt på denne ordningen i 2014. I 2014 importerte Norge 410 tonn biffer og fileter innenfor GSP-kvoten 11 til en tollsats på 107,11 kr per kg. Dette tilsvarer en utnyttelsesgrad på 82 prosent. Det ble også eksportert 275 tonn storfe i 2013, en økning på over 115 tonn fra året før. Av det eksporterte kvantumet var 85 prosent ordinært ubearbeidet storfekjøtt under tolltariffens 02.01 og 02.02. Landbruksdirektoratet anslår at ca. 63 tonn storfekjøtt ble eksportert for utenlands bearbeiding. 4.4.3 Forventer en liten økning i produksjonen i 2015 I 2014 sank produksjonen av storfe med 6 prosent, til ca. 78 500 tonn. Prognoser fra Nortura i januar 2015 viser at produksjonen vil øke med i overkant av 1 000 tonn 12. Antallet storfe fortsetter å gå ned, men nedgangen vil trolig delvis motvirkes av høyere slaktevekter for kvige og okse. Slaktevektene på både kvige og okse økte i 2014. Innføringen av et nytt kvalitetstilskudd på okseslakt 1. januar 2014, kan ha bidratt til økte slaktevekter på okse. Prognosene viser økte slaktevekter også i 2015. I 2015 ventes det en svak oppgang i forbruket av storfekjøtt, men en noe større økning av tilførslene vil ikke kunne dekke etterspørselen. Det ventes derfor et underskudd på rundt 7 600 tonn etter import innenfor ordinære kvoter. 4.5 Godt år for norsk lammeproduksjon 4.5.1 Rekordhøye slaktevekter Nortura fastsatte planlagt gjennomsnittlig engrospris (se kap. 7.1) for 1. halvår 2014 til kr 68,00 per kg, opp kr 1,80 fra 2. halvår 2013. Prisuttaket for 1. halvår 2014 endte 16 øre under planlagt gjennomsnittlig engrospris. For 2. halvår 2014 ble planlagt gjennomsnittlig engrospris fastsatt til kr 68,70, mens prisuttaket endte 4 øre under denne prisen. Ved beiteslipp på forsommeren var antallet lam 0,5 prosent høyere enn på samme tidspunkt i 2013. Et varmt og godt sommervær og gode beiteforhold førte til at slaktevektene på lam ble rekordhøye i 2014. Dette ga en produksjon som var rundt 780 tonn høyere enn i 2013. Engrossalget gikk ned med 1,4 prosent fra 2013 til 2014. Som tabell 7 viser, ble det produsert om lag 24 200 tonn lammekjøtt i Norge i 2014. Produksjonen fortsatte dermed Lammekjøtt på reguleringslager i 2014. Sum av hele/halve slakt og stykningsdeler, tonn Uke Mengde Uke 1 0 Uke 15 0 Uke 30 0 Uke 39 0 Uke 52 278 11 Importkvote på 500 kg biffer og fileter gjennom ordningen Generalized System of Preferences (GSP), der den tidligere tollsatsen for såkalte GSP-land er beholdt. Opprettet med virkning fra 1.1.2013. 12 Totalmarked kjøtt og egg: Markedsprognose kjøtt og egg per januar 2015: http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html 24 Markedsrapport 2014
økningen fra 2013, og gikk opp med ca. 3,4 prosent. De siste årene har selvforsyningsgraden på norsk kjøtt av sau og lam hatt en nedadgående tendens. En god norsk beitesesong sommeren/høsten 2014 førte imidlertid til økt norskprodusert andel lammekjøtt i 2014, jf. tabell 7. Den høye slaktingen medførte at en god del lam ble lagt på reguleringslager og vil dermed forsyne det norske markedet litt utover vinteren. Se liten tabell over. Tabell 7: Produksjon og handel av lammekjøtt i 2006 og 2012 2014, tonn 2006 2012 2013 2014 Norsk produksjon 25 147 22 776 23 414 24 200 + Import 468 2 680 3 218 2 394 - Eksport 88 61 70 99 = Totalt tilført 25 527 25 396 26 561 26 495 Norskprodusert andel 98 % 89 % 88 % 91 % Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2014, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstall for 2014 er estimat. I 2015 er det forventet at en liten nedgang i produksjonen som følge av lavere slaktevekter. Importbehovet prognoseres til å bli i underkant av 1 200 tonn etter import innenfor kvoter og ordninger 12. 4.5.2 Importen av lam til nedsatt toll gikk ned i 2014 For å supplere det norske markedet, blir det importert lam innenfor kvoter og ensidige innrømmelser (tollfri import fra Botswana/Namibia), samt til administrativt nedsatt toll i perioder der norsk produksjon og kvoter/innrømmelser ikke klarer å dekke opp for etterspørselen. I 2014 ble det importert om lag 2 400 tonn lammekjøtt til Norge, en nedgang på ca. 820 tonn fra 2013. Så å si all importen var ordinært ubearbeidet kjøtt, jf. tolltariffens posisjon 02.04, kun en liten andel ble importert under tolltariffens posisjon 02.10 (speket og saltet kjøtt). Det ble importert mest hele/halve slakt, en vare som blir importert både under administrative tollnedsettelser og innenfor kvote til Island. Innenfor kvoten på 600 tonn lammekjøtt fra Island, ble det importert 598 tonn, mens det ble importert 188 10 tonn innenfor WTO-kvoten på 206 tonn. Namibia, Botswana og Swaziland kan eksportere opp til 400 tonn lammekjøtt tollfritt til Norge per år. I 2014 var importen innenfor denne ordningen på 59 tonn. I tillegg ble det importert ca. 178 tonn til ordinær tollsats og GSP-toll. I 2014 var det en underdekning på rundt 1 255 tonn lam etter import innenfor kvoter og andre ordninger. Dette medførte at tollen på hele/halve slakt av lam ble, som i 2013, administrativt satt ned fra og med starten av mars og ut august. Det ble importert ca. 1 455 tonn lam under administrative tollnedsettelser, mot ca. 2 070 tonn i 2013. 90 prosent av denne importen kommer fra Storbritannia. Etter en god norsk lammehøst, med høye slaktevekter ble det ikke behov for å sette ned tollsatsen for å sikre råstoff til pinnekjøtt senhøsten 2014, slik det er blitt gjort de siste årene. Eksporten av lam har gått oppover de siste årene. I 2014 ble det eksportert om lag 99 tonn lammekjøtt, en økning på 29 tonn fra 2013. 95 prosent av eksporten var ordinært, ubearbeidet kjøtt under Markedsrapport 2014 25
tolltariffens posisjon 02.04, mens resten ble eksportert under tolltariffens posisjon 02.10 (speket eller saltet kjøtt). 4.6 Nedgang i total tilførsel av kylling 4.6.1 Høy produksjonskapasitet, men nedgang i produksjonen gjennom 2. halvår I 2014 har det vært overkapasitet i kyllingmarkedet. Forventinger om høy vekst i etterspørselen førte til mange nyetableringer i 2013. Men da etterspørselsveksten i 2014 ikke økte i samme tempo som i 2013, måtte mange produsenter redusere sine innsett av slaktekylling. Lagerbeholdningen ved inngangen til 2014 var også høyere enn den har vært de siste årene, og har holdt seg høy gjennom året. I tillegg har høyere produktivitet økt tilførselen til markedet; verpeprosenten i rugeeggflokkene har gått opp og rugeriene har hatt få problemer med sykdommer. Etterspørselen etter kylling økte fra 2012 til første halvdel av 2014. Veksten stagnerte imidlertid gjennom andre halvår av 2014. Tall fra dagligvarehandelen innsamlet av Nielsen viser at salget av fersk og frossen kyllingfilet, som drar mye av etterspørselen etter kylling, gikk ned med 3 prosent gjennom andre halvdel av 2014 sammenliknet med samme periode året før. Sannsynligvis har medieoppmerksomheten rundt antibiotikaresistens i norsk kylling forårsaket noe av nedgangen. Man så imidlertid tegn til nedgang i kyllingproduksjonen allerede i juli, selv om den negative medieoppmerksomheten begynte rundt september. Det kan derfor hende at mye av nedgangen skyldes at markedet tilpasser seg etter den spesielt høye veksten de to foregående årene. Det samlede produksjonstallet for kylling i 2014 endte på 93 580 tonn. Det vil si at produksjonen for hele året økte med 2 prosent, noe som er en mye lavere vekst enn de to foregående årene. Til sammenlikning vokste produksjonen med 8 prosent fra 2011 til 2012, og med over 15 prosent fra 2012 til 2013. Historiske produksjonstall viser imidlertid at det ikke er uvanlig med svingninger i produksjonen av kylling. Fra og med 1. januar 2015 ble konsesjonsgrensen for kyllingprodusenter doblet fra 140 000 til 280 000 kyllinger. På grunn av situasjonen i markedet er det usikkert om dette vil få noen umiddelbar virkning på produksjonen. Tabell 8: Produksjon og handel av kylling i 2006 og 2012 2014, tonn 2006 2012 2013 2014 Norsk produksjon 52 938 79 587 91 810 93 589 + Import 217 1 415 1 022 306 - Eksport 350 791 724 3 760 = Totalt tilført 52 804 80 211 92 107 90 136 Norskprodusert andel 100 % 98 % 99 % 100 % Faktiske tall for eksport/import per 31. desember 2014, jf. SSBs handelsstatistikk. Tall for norsk produksjon er hentet fra leveransestatistikken jf. innmeldt slakt til Landbruksdirektoratet. Produksjonstall for 2014 er estimat. 4.6.2 Økt eksport og redusert import ga nedgang i total tilførsel Selv om den norske kyllingproduksjonen totalt sett økte i 2014, gjorde en lav import og rekordhøy eksport av kylling at det totalt ble tilført rundt 2 000 tonn færre kylling til det norske markedet i 2014 enn i 2013. Importen av kylling under kapittel 2 i tolltariffen gikk ned med 700 tonn fra 2013 til 2014. 26 Markedsrapport 2014
Av den tollfrie EU-kvoten på 800 tonn ble i underkant av 300 tonn utnyttet, mens kun 33 tonn ble importert under WTO-kvoten på 221 tonn. Det vil si at kun 33 prosent av EU-kvoten ble utnyttet, mens 15 prosent av WTO-kvoten ble utnyttet. Til sammenlikning var utnyttelsesgraden rundt 98 prosent for begge kvotene i 2013. I tillegg til importen under kapittel 2 i tolltariffen, importerer vi bearbeidede varer under kapittel 16, hvorav mesteparten er varer som er gjeninnført til Norge gjennom ordningen for utenlands bearbeiding (UB). I 2014 eksporterte vi rundt 377 tonn til UB under kapittel 2 i tolltariffen, mens rundt 594 tonn ble importert gjennom UB. 13 Varer under UB utgjør den viktigste eksportgruppen målt i verdi for kylling, og mesteparten av disse varene eksporteres til Danmark. Den største eksportøkningen i 2014 gjaldt imidlertid varer utenom UB. Norges totale eksport økte med over 3 000 tonn fra 2013 til 2014, slik at den totale eksportmengden endte på 3 760 tonn. Målt i mengde utgjorde eksport til UB kun 10 prosent av dette. Hovedgrunnen til økningen var en ubalanse i stykningsdeler i det norske markedet, fordi etterspørselen etter kyllingfileter var mye høyere enn etterspørselen etter andre stykningsdeler som lår og vinger. I tillegg til disse varene eksporteres noe slakteavfall. 689 tonn med kyllingkjøtt ble eksportert til Gabon, som dermed var landet vi eksporterte mest til i mengde. Mye av økningen i eksport gikk også til Spania og Storbritannia. 4.6.3 Noteringsprisen gikk ned fra januar 2015 Referanseprisen på kylling for avtaleåret 2014 2015 er på 30,36 kr per kg. Ved utgangen av 2014 var den akkumulerte noteringsprisen kr 30,90 per kg, altså 54 øre over referanseprisen. Fra januar 2015 gikk imidlertid noteringsprisen ned med over en krone sammenliknet med siste uke i 2014, på grunn av reduserte produksjonskostnader. 4.7 Fortsatt overkapasitet i eggsektoren Produksjonen av egg har økt i mange år grunnet stor etterspørsel. Det ble en storstilt omstrukturering av eggsektoren som følge av forbudet mot hold av høns i uinnredede bur fra 2012. Ved oppstart eller ombygging har mange produsenter økt til maks tillat kapasitet. 14 Konsekvensen ble overkapasitet som sektoren fortsatt sliter med. Fra 2013 til 2014 økte tilførslene (dvs. innleverte egg til pakkeri) med 1,6 prosent. For å dempe overskuddet har det vært gjennomført betydelige markedsregulerende tiltak i form av førtidsslakting av verpehøns, som vist i Tabell 9. Dette innebærer at tilførslene har blitt mindre enn det kapasiteten tilsier. På grunn av stor overkapasitet ga Omsetningsrådet tillatelse til å ta ut opp til 2 000 tonn egg ved førtidsslakting i 2014, men hvor bare 1 124 tonn ble utnyttet. Det vil også bli gjennomført betydelig førtidsslakting i 2015. Engrossalget har også økt i 2014, men ikke tilstrekkelig til å ta hele produksjonskapasiteten. Det er en krevende markedssituasjon, med perioder med overdekning og underdekning. Underdekningen, som bare er en beregning av et tidsroms tilførsler og engrossalg, kan oppstå da effekten av førtidsslaktingen kommer i "bulker". Lager er ikke med i denne beregningen. 13 Årsaken til at importen gjennom UB er større enn eksporten, er at de bearbeidede varene tilsettes nye produkter, som blant annet hvetemel og fettstoffer. 14 Konsesjonsfri grense er 7 500 høns. Markedsrapport 2014 27
Tonn Landbruksdirektoratet Tabell 9: Tilførsler og engrossalg av egg 2010-2014, tonn Tilførsler eggpakkerier Engrossalg Beregnet reduserte mengder produsert pga. førtidsslakt Differeranse tilførsler og engrossalg 2010 55 060 54 731 1 925 328 2011 55 075 56 471 1 001-1 396 2012 58 095 58 191-95 2013 59 491 58 972 1 163 519 2014 60 454 60 587 1 124-134 Kilde: Leveranseregistreringer til Landbruksdirektoratet. Engrossalg oppgitt av Totalmarked kjøtt og egg. Engrossalget er en beregning med utgangspunkt i tilførslene, og justerer for +import/-eksport av skallegg (ferske hønseegg) og +/- lagerendringer av egg og eggprodukter m.m. For å få et totalbilde på tilgjengelig mengde egg og eggprodukter i markedet må man i tillegg til differansen vist i tabellen, også ta hensyn til lagrene av egg og eggprodukter. De siste årene har det periodevis vært mye skallegg på reguleringslager som følge av overskuddet. 15 I januar 2015 har igjen lageret av skallegg økt raskt, og var per uke 4 på 604 tonn. I tillegg til reguleringslager av skallegg, har Nortura som markedsregulator også et reguleringslager av eggprodukter. Dette har i 2014 også vært betydelig. 1200 1000 800 2010 2011 2012 2013 2014 600 400 200 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 Figur 7: Reguleringslager av skallegg i 2010-2014 Kilde: Totalmarked kjøtt og egg 15 Fra april 2013 blir reguleringslageret beregnet på en annen måte enn tidligere, noe som har redusert størrelsen sammenlignet med tidligere beregning. Dette har sin bakgrunn i endringer i bestemmelsen om mottaksplikten til markedsregulator. 28 Markedsrapport 2014
Nortura, markedsregulator, sine markedsandeler var i 2011 på 71,9 prosent, men gikk tilbake de neste årene. I 2014 økte deres andeler igjen, og utgjorde 69,5 prosent av totale tilførsler til pakkeriene. 4.7.1 Liten ordinær handel med egg Det er relativt liten ordinær import og eksport av skallegg og eggprodukter. Det meste av mengdene kan tilskrives varestrømmer under ordningen for utenlands bearbeiding (UB). Tabell 10: Import og eksport av egg og eggprodukter 2010-2014, kg Import 2010 2011 2012 2013 2014 Ferske hønseegg (skallegg) 70 461 1 401 054 1 187 472 220 832 329 610 Eggeplomme, tørket 4 12 35 Eggeplommer, ellers 210 30 Helegg, tørket 39 746 7 950 18 340 26 361 Helegg, ellers 59 687 196 656 114 155 28 830 42 603 Eggalbumin (eggehvite), tørket 56 660 82 887 64 316 73 398 76 088 Eggalbumin (eggehvite), ellers 10 123 16 20 Eksport 2010 2011 2012 2013 2014 Ferske hønseegg (skallegg) 326 390 92 112 296 110 68 519 110 142 Eggeplommer, ellers 30 Helegg, tørket 74 250 47 206 9 000 110 835 Helegg, ellers 600 130 903 7 955 120 Eggalbumin (eggehvite), tørket 19 457 2 695 7 907 12 256 853 Eggalbumin (eggehvite), ellers 853 893 1 014 286 1 081 527 1 230 870 1 102 592 Kilde: SSBs handelsstatistikk Det var behov for økt import av skallegg i 2011 og 2012 for å dekke opp i spesielle perioder med underskudd på egg mens eggsektoren var i omstilling. Det ble også importert noe mindre mengder egg i 2013 og 2014, da det var overskuddsproblematikk sett året under ett, jf. Tabell 10. Det er en tollfri EU-kvote på 290 tonn for import av hønseegg til klekking og til konsum. Det ble tatt ut 62 prosent av kvoten i 2014, mens den ikke ble benyttet i 2013. Det er også en WTO-kvote på 1 295 tonn til redusert toll. Det har blitt tatt ut hhv. 17 prosent og 12 prosent av kvoten i 2013 og 2014. Det har ikke vært administrative tollnedsettelser på hønseegg siden 2007. Gjennom UB sendes skallegg ut som eller eggråvare og tas inn som bearbeidede eggprodukter. All eksporten av skallegg i 2014 gikk til UB. Dette ble gjeninnført som heleggmasse. 91 prosent av importen av heleggmasse var gjennom ordningen UB i 2014, mot 99 prosent i 2013. Fram t.o.m. 1. halvår 2013 ble overskudd av egg eksportert som et markedsreguleringstiltak. Det var da reguleringseksport av skallegg, heleggpulver og eggehvite. Reguleringseksport av heleggpulver og eggehvite har vært benyttet hvert år, mens reguleringseksport av skallegg har vært benyttet sjeldnere. I perioder har reguleringseksporten utgjort en betydelig del av total eksport. For å oppfylle forpliktelser i hht. WTO-avtalen ble blant annet egg tatt ut av markedsreguleringssystemet og over i volummodellen fra og med avtaleåret 2013 2014, og det skal ikke benyttes reguleringseksport av egg som markedsregulerende tiltak. Markedsrapport 2014 29
Med volummodellen har aktørene isteden mulighet til å få priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter. Dette kompenseres med en fastsatt sats for salg av eggeplomme og/eller eggehvite både innenlands og utenlands. 4.7.2 Produsentpris og engrospris Produsent- og engrosprisene på egg fra ulike driftsformer og spesialiteter er differensiert på bakgrunn av ulike driftskostnader og ulik preferanse i markedet. Sterk overkapasitet har gjort at både produsentprisen og engrosprisen ble satt ned i 2013 og 1. halvår 2014, men økte igjen i 2. halvår 2014. Produsentprisen til markedsregulator Nortura ble satt ned med 32 øre per kg på alle eggvarianter fra 1. januar 2014, og fra 30. juni 2014 ble produsentprisen satt opp igjen med 72 øre per kg. Egg har, som nevnt tidligere, gått ut av målprissystemet og over i volummodellen, der markedsregulator fastsetter planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE) for et halvår om gangen. Prisnoteringen omfatter alle egg av klasse A, dvs. forbrukerkvalitet, med unntak av økologiske egg. PGE ble satt til kr 18,10 for 1. halvår 2014, en nedgang på 10 øre fra 2. halvår 2013. Akkumulert pris for perioden lå 7 øre under PGE. PGE for 2. halvår 2014 ble satt opp med 70 øre til kr 18,80 per kg. Akkumulert pris for perioden ble 4 øre under PGE. Omsetningsavgiften på egg var 80 øre per kg i hele 2013, men økte til kr 1,00 per kg fra 1. januar 2014. Fra 1. januar 2015 er satsen satt ned til 80 øre per kg. Ved endringer i markedssituasjonen kan satsen endres i løpet av året. 30 Markedsrapport 2014
5 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Hovedtrekk Sesongen 2014 var preget av en tidlig sesongstart, med god markedsdekning for flere kulturer tidligere enn normalt. Det er kun kepaløk, rosenkål og isbergsalat som så langt ser ut til å nå målpris, og flere kulturer som tradisjonelt har oppnådd målprisen har så langt i sesongen ikke klart det. Totalt for poteter, grønnsaker og frukt ble det i første halvår av avtaleperioden tatt ut 43 mill. kroner mindre i markedet enn hva målprisene skulle tilsi. Gode avlinger, kombinert med lave importpriser, er hovedårsaken til at målprisene ikke ble nådd. Stor potetavling ga behov for markedsregulering av poteter, og stort leveringspress gjennom hele høsten ga lave priser. En god frukt- og bærsesong ga høyere avlinger, men skapte også noen utfordringer knyttet til rask modning og begrenset holdbarhet. I første halvdel av avtaleåret 2014 2015 ble målpris kun oppnådd for kepaløk, rosenkål og isbergsalat (tabell 11). Et økende antall av grønnsakene oppnådde ikke målpris, blant dem veksthusproduktene tomat og agurk 16. Landbruksdirektoratet har beregnet hvor mye av jordbruksavtalens midler som ser ut til å bli oppnådd i markedet i avtaleåret 2014 2015. Forutsetningene er at situasjonen ved årsskiftet vil holde seg for hele avtaleåret. For noen varer vil situasjonen bli verre utover vinteren, mens det for andre varer kan bli en bedring når ny sesong starter utover våren. For poteter tilsier prisuttaket ved årsskiftet at det vil bli om lag 3,1 mill. kroner mindre uttak i markedet enn hva målprisen skulle tilsi. Selv om omsetningen av poteter har økt, har det på grunn av store avlinger vært vanskelig å oppnå gode priser. For grønnsaker samlet tyder situasjonen ved årsskiftet på at 40,3 mill. kroner i avtaleåret 2014 2015 ikke blir tatt ut i markedet. Summen har økt kraftig fra forrige avtaleår. Vekshusvarene tomat og agurk har store avvik og hadde henholdsvis et underuttak på 10,2 mill. kroner og 12,5 mill. kroner. Epler oppnådde en pris i markedet som var 1,5 mill. kroner mindre enn hva målprisen skulle tilsi. Samlet for grønnsaker og frukt ser det ut til å bli et underuttak i markedet på 40,3 mill. kroner i forhold til målprisene. Totalt for poteter, grønnsaker og frukt tilsier prisuttaket i første halvår at det for avtaleperioden vil bli tatt ut 43,4 mill. kroner lavere enn hva målprisene skulle tilsi. 16 Les om målpriser i avsnitt 7.1 Markedsrapport 2014 31
Tabell 11: Akkumulerte priser avtaleåret 2014 2015, per 31.desember 2014, øre per kg eller angitt enhet Vareslag Målpris Oppnådd pris Avvik Potet 404 398-6 Kepaløk 639 640 1 Purre 1739 1453-286 Hvitkål 599 504-95 Rosenkål 1365 1398 33 Blomkål, 1 000 stk. 820 733-87 Gulrot 826 822-4 Knollselleri 1606 1507-99 Isbergsalat, 1 000 stk. 838 845 7 Agurk 746 709-37 Tomat 1769 1596-173 Eple 1458 1428-30 5.1 Rekordavling ga behov for markedsregulering av poteter Våronna 2014 startet tidlig etterfulgt av en varm vekstperiode med stort vanningsbehov. Den varme, og til dels tørre, sommeren førte til noe redusert varekvalitet i flere området, men avlingene var jevnt over høye over hele landet. Som følge av gode potetavlinger i 2014, og stor import av matpotet gjennom sesongen, ble det søkt om markedsregulering av poteter. Omsetningsrådet godkjente at 5 000 tonn norske matpoteter av sorten Asterix ble anvendt til potetmel, og inntil 11,2 mill. kroner ble stilt til disposisjon for å dekke kostnader knyttet til gjennomføring av tiltaket. Mye poteter både til konsum og industri skapte stort leveringspress høsten 2014, og det store utbudet skapte et prispress, slik at målpris ikke ble nådd. Det ble omsatt om lag 48 000 tonn norske matpoteter i konsummarkedet i 2014, noe som er omtrent på nivå med 2013. Importen av tidligpoteter starter stadig tidligere, noe som skapte utfordringer med avtagende salg av lagringspoteter på våren. Dette var også med på å dempe interessen for norske tidligpoteter. Etter flere år med stadig økende import, var det i 2014 en nedgang i andelen import av ordinære poteter. Det var en nedgang i importen av poteter på 15 prosent fra 2013 til 2014, samtidig som importverdien gikk ned med 9 prosent. Det varme sommerværet ga en lavere etterspørsel etter poteter enn normalt, slik at totalomsetningen av poteter gikk ned i 2014. Det har i Norge vært en satsning på å øke omsetningen av norske poteter, særlig gjennom utvikling av pakninger og profilering. Produksjonen av norske småpoteter, eller populært kalt delikatessepoteter, kom godt i gang i 2014. Det var stor etterspørsel etter de norske småpotetene, som i all hovedsak var av sorten folva. Lagerbeholdningen av poteter var vesentlig høyere enn de foregående årene. Per 1. januar 2015 var det 24 prosent mer på lager enn året før, som også var et år med mye potet på lager. 32 Markedsrapport 2014
5.2 Omsetningsvekst for norske agurker I jordbruksoppgjøret 2014 ble det foretatt en teknisk endring i noteringsgrunnlaget for slangeagurk. Noteringsgrunnlaget ble endret fra 28 stk. filmet og pakket i 10 kilos kasse, til 14 stk. filmet og pakket i 5 kilos kasse. Målprisen ble justert som følge av dette. Det er helårsproduksjon av både agurker og spesialtomater i Norge, men andelen norskprodusert vare er lav om vinteren, i perioden uten tollbeskyttelse. Det produseres i all hovedsak avtalte mengder til avtalte priser i denne perioden. I 2014 ble det omsatt om lag 15 000 tonn norske agurker, en oppgang på rundt 1 000 tonn fra året før. Til tross for god etterspørsel etter norske agurker, er lave importpriser styrende for den norske prisfastsettelsen, og produsentene klarte ikke å oppnå målprisen. De norske agurkene hadde god kvalitet gjennom hele sesongen, og periodevis var den norske produksjonen ikke stor nok til å dekke etterspørselen. Figur 8: Prisutvikling og omsetning av agurk i 2014 Samtidig som omsetningen av norske agurker økte i 2014, økte også importen med 300 tonn. Verdien av importen gikk imidlertid ned med kr 600 000, noe som gjenspeiler de lave prisene som var med på å presse den norske noteringsprisen under målpris. Hovedsesongen for norske tomater er i perioden med tollbeskyttelse, fra 10. mai til 15. oktober. Det var i denne perioden god etterspørsel etter norske tomater og utvalget var godt, med både runde-, cherry-, plomme-, perle- og coctailtomater tilgjengelig. Russlands importforbud skapte et stort prispress, og lave importpriser gjorde det ikke mulig å oppnå målprisen for norske tomater. Det var mye tomater med begrenset holdbarhet som man måtte finne alternative omsetningskanaler for. Situasjonen roet seg imidlertid så snart EU innførte økonomiske støttetiltak. Også i 2014 økte importen, og til tross for perioder med svært lave priser i Europa økte importverdien. En økning i importverdien tyder på at det stadig importeres mer spesialtomater, noe som også gjenspeiles i de norske forbrukertrendene. Markedsrapport 2014 33
5.3 Tidenes tidligste start på grønnsakssesongen Aldri har så mange forskjellige grønnsaker kommet på markedet så tidlig på året som i sesongen 2014. Tidligst ute var Rogaland, men også andre landsdeler hadde en tidlig sesongstart. I tillegg til en tidlig oppstart på sesongen, var det også en tidlig markedsdekning av de ulike kulturene. 5.3.1 Målprisoppnåelse for isbergsalat Tidlig sesongstart for den norske isbergsalaten, kombinert med lav tilgang og høye priser på importvaren, bidro til at isbergsalat klarte å ta ut en pris over målpris. I tillegg til at den norske isbergsesongen startet tidlig, var det markedsdekning allerede i begynnelsen av juni. Kvaliteten var god på det som ble omsatt i butikkene. På grunn av kvalitetsutfordringer knyttet til varmt vær og skadedyr, var det periodevis stor utsortering, og mye vare måtte destrueres. 5.3.2 God tilgang på løkvekster Kvaliteten på den norske løken var god gjennom hele høsten, men lagrene var store, noe som særlig ga utfordringer for småløken, som også er sterkest utsatt for konkurranse fra billig import. Store løkavlinger ga rom for tilbud om lave priser, og til tross for at kepaløk tar ut målpris, har prisen periodevis vært lav. God tilgang på løk med god kvalitet de to siste sesongene har bidratt til at importen har gått kraftig ned. I 2014 ble det importert 3 000 tonn mindre gul kepaløk enn året før. Ved årsskiftet var det godt med løk på lager, og man kan forvente norsk løk frem mot ny sesong. Vårløk har blitt et populært produkt og den norske sesongen strekker seg fra juli til november. Utenfor norsk sesong forsynes markedet med import, hovedsakelig fra Spania og Tyskland. I 2014 ble det omsatt i om lag 830 tonn norsk vårløk. I tillegg ble det importert 830 tonn til verdi på mer enn 32 mill. kroner. De siste årene har det vært store utfordringer knyttet til purre, ved at flere store produsenter uten leveringsavtaler har tilbudt markedet purre til svært lave priser. Slik var det også i 2014, og avviket til målpris var stort gjennom hele sesongen. Kvaliteten på sesongens purre var god, men en del av den billige varen som ble omsatt i markedet var av ujevn kvalitet knyttet til størrelse. Ved årsskiftet var det mer enn dobbelt så mye purre på lager som året før, og det kan bli en utfordring å få omsatt alt før den tollfrie perioden starter fra 20. februar. 5.3.3 Kvalitetsutfordringer for kålvekstene Sesongens kålvekster hadde periodevis store problemer med skadeinsektet kålmøll. Til tross for kvalitetsutfordringer og stor utsortering, særlig for rosenkål, var det godt med både hvitkål og rosenkål på lager per 1. januar. Den norske tidligkålen kom tidlig på markedet og måtte vike plass for allerede importert tildligkål som ennå ikke var solgt. Store avlinger kombinert med billig import var med på å holde prisen lav, slik at målpris ikke ble nådd. Kålmøll er et vanlig skadeinsekt, men det varierer mye hvor sterkt angrepet er. Kålmøll forekommer i nesten alle land, og de spres med vinden over lange avstander. 34 Markedsrapport 2014
De norske kålprodusentene ønsket å holde en fastpris gjennom fårikålsesongen, som var forventet å vare i fire uker. Stor variasjon rundt de ulike kjedenes kampanjeperioder bidro imidlertid til at denne perioden ble uønsket lang. I tillegg var det svært vanskelig å øke prisen etter kampanjeperioden. Blomkålsesongen startet tidlig og tilførslene ble fort dekkende for markedet. Kvaliteten var god, men utover i sesongen var det periodevis store problemer med kålmøll. Det var imidlertid en større produksjon enn forbruk, noe som førte til perioder med utfordringer knyttet til pris, og det var ikke mulig å oppnå målpris. Omsetningen av norsk blomkål i 2014 var på rundt 7,4 mill. stk., en økning på 400 000 stk. fra året før. Sesongens rosenkålavling var preget av store utfordringer med møll, sopp og lus, og utsorteringen var stor. Den rosenkålen som ble omsatt i butikkene var imidlertid av fin kvalitet. Til tross for økt importen og lave importpriser oppnådde rosenkål en pris over målpris. 5.3.4 Økt utvalg av rotgrønnsakene Norske rotgrønnsaker fortsetter å øke i popularitet. Stadig flere fargevarianter presenteres, og det har vært en økning i omsetningen av både tradisjonelle og nye varianter av rotgrønnsaker. I motsetning til i fjor var årets buntegulrot god på smak, og det ble tidlig oppnådd vekt på rundt en kilo. Det var god kvalitet gjennom hele sesongen, men en del røtter hadde en så god vekstsesong at de ble for store og måtte sorteres ut av konsummarkedet. Utvalget av gulrot øker, og markedet ble tilbudt både gule, lilla og regnbuegulrot, i tillegg til de tradisjonelle gulrøttene. Også utvalget av snacksgulrot økte 2014. For første gang på flere år, har ikke gulrot klart å ta ut målpris. Lave importpriser har påvirket den norske prisfastsettelsen, og trolig blir ikke målpris nådd i avtaleåret. Økningen i produksjonen av norsk knollselleri vedvarte i 2014, og med en økning i lagerbeholdningen per 1. januar på 60 prosent fra året før, vil det være norsk knollselleri tilgjengelig frem mot ny norsk sesong. Kålrot hadde også en tidlig sesongstart i 2014, og det var god dekning tidlig i sesongen. Kvaliteten var gjennomgående god, men en del kålrot med lav vekt ble omsatt billig og ga relativt lave priser. Det var en økning i lagerbeholdningen ved årsskiftet, noe som gir forventninger om en lengre sesong utover våren 2015. 5.4 God smakskvalitet på sesongens frukt og bær Etterspørselen etter norsk frukt og bær er god, og for kulturer som plommer og moreller har utfordringen vært å produsere nok frukt av god kvalitet. Sesongen 2014 var samlet sett ett godt år, men med en del variasjoner mellom de ulike distriktene. Den norske morellsesongen var rekordhøy med en avling på nær 600 tonn. Plommeavlingen var lav, mens det for epler var den høyeste avlingen siden 2008. Fruktblomstringen startet tidlig, og allerede i begynnelsen av mai blomstret epletrærne. Noen kalde netter i begynnelsen av mai medførte imidlertid en del skader og redusert avling, spesielt for plommer og moreller. Den tidlige våren ble etterfulgt av en varm sommer og høstingen startet 2-3 uker tidligere enn normalt. Det varme og tørre sommerværet ga en meget god smakskvalitet på årets avling. Markedsrapport 2014 35
5.4.1 Gode epleavlinger, men lav prisoppnåelse Årets eplehøst var bra på Vestlandet, og spesielt i Hardanger var det gode epleavlinger, mens det på Østlandet var en dårligere avling. Det ble i alt levert 7 850 tonn epler i sesongen 2014, en økning på om lag 1 000 tonn fra 2013. Til tross for en moderat epleavling og at markedet kunne omsatt en større andel norske epler, ble 160 tonn konsumepler regulert til fabrikk. Dette er en følge av strenge krav til størrelser og pakningstyper i konsummarkedet. I jordbruksoppgjøret 2014 2015 ble epler gitt en prisøkning, men produsentene oppnådde ikke denne prisøkningen i markedet, og prisen ble på 30 øre under målprisen. Også i år ble det avsatt ett parti epler til salg før jul, i år av sorten elstar. Til tross for liten interesse for norske pærer, ble sesongens avling mer en doblet fra i fjor. Også årets sesong var relativt kort, men det ble omsatt 250 tonn pærer i konsummarkedet i 2014, mot 120 tonn i 2013 sesongen. Tollkvoten på 250 tonn ble fullt ut utnyttet. 5.4.2 Rekordår for norske moreller Det ble et særdeles godt år for moreller, med en omsetning på 583 tonn. Dette er en økning på over 100 tonn fra året før. Planting av flere morelltrær, kombinert med en vår og sommer som var god for de norske morellene var årsaken til økningen. Kvaliteten var gjennomgående god og norske forbrukere etterspør stadig mer bær. Det norske plommearealet har økt de siste årene, og man har ventet lenge på en tilsvarende økning i produksjonen. Sesongen 2014 ga 1 143 tonn plommer, en liten nedgang fra året før. Kraftig vind ga vindskader på en del plommetrær, og utsorteringen ble større enn normalt. Totalt sett var det for lite norske plommer, og produsentene klarte ikke å dekke etterspørselen. 5.4.3 Utfordrende jordbærsesong Jordbær som var for røde, for små og for modne ga store utfordringer i den norske jordbærsesongen. Det fine sommerværet ga rekordtidlig modning, og det var rett og slett ikke nok bærplukkere tilgjengelig. Den norske produksjonen av jordbær fordeler seg over tre markeder. Det omsettes årlig om lag 4 000 tonn gjennom etablerte grossister, om lag 4 000 tonn via direkteleveranser og salg langs veiene, i tillegg produseres det rundt 600 tonn til industri. 2014 sesongen for jordbær var kort, men åpning for import av jordbærplanter i 2015 gir muligheter for å forlenge den norske jordbærsesongen fremover. Store bringebæravlinger og et salg som ikke klarte å holde tritt med tilførslene, førte til at en del av sesongens bringebær måtte fryses. Sommervarmen bidro til tidlig modning og sesongen startet to uker tidligere enn normalt. 36 Markedsrapport 2014
6 Ferdigvarer RÅK-varer Hovedtrekk Den internasjonale konkurransen for norsk RÅK-industri fortsetter å øke. I 2014 ble det importert 449 000 tonn RÅK-varer til en verdi av 10,1 mrd. kroner, en moderat økning sammenlignet med 2013. Innenfor de fleste varegruppene er minst halvparten av all import gjort av et mindre antall. Eksporten av norske RÅK-varer økte både i mengde og verdi i 2014. Totalt ble det eksportert 44 000 tonn varer til en verdi av 2 mrd. kroner. Verdiøkningen skyldes en sterk økning i eksportverdien av andre næringsmidler. Den norske RÅK-industrien er en vesentlig avtager av norskproduserte jordbruksråvarer. I 2014 økte kvantumet ferdigvarer som mottok tilskudd med 5 prosent. Dette skyldes at nye aktører begynte å søke om tilskudd dette året. Totalt ble det utbetalt 140 mill. kroner til 96 000 tonn ferdigvarer. 6.1 RÅK-ordningen skal jevne ut forskjeller i råvarepris Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) skal legge til rette for frihandel med industrielt bearbeidede jordbruksvarer samtidig som en skjermer handel med råvarer. Tilskudd og toll er virkemidler som skal utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Ferdigvarer i RÅK-ordningen er eksponert for internasjonal konkurranse, og det har vært en sterk økning i importen de siste ti årene. For noen varegrupper har importen tatt markedsandeler fra norskproduserte varer, mens for andre har totalmarkedet økt og importen dermed ikke nødvendigvis ført til redusert innenlands produksjon. Flere norske produsenter av RÅK-varer er etablert med produksjonsanlegg utenfor Norge. Flytting av en varelinje påvirker handelsstatistikken ved at importen øker uten at markedet nødvendigvis forsynes med nye typer varer. Importen får negativ virkning for avtak av norske råvarer. RÅK-industriens avtak av råvarer (2013): 14 prosent av norsk melkeproduksjon 71 prosent av norsk matkorn 19 prosent av norsk bær- og fruktproduksjon 10 prosent av norsk eggproduksjon 5 prosent av norsk potetproduksjon 1 prosent av norsk kjøttproduksjon Kilde: NILF Videre beskriver vi markedssituasjon for sentrale RÅK-varer. I avsnitt 6.2 er importutviklingen for RÅK-varer og markedsposisjonen for norske RÅK-varer beskrevet. I avsnitt 5.3 er eksportutviklingen for norskproduserte RÅK-varer beskrevet, mens avsnitt 6.4 viser utbetalingen av tilskudd til norske RÅK-varer. 6.2 Moderat økning i import av RÅK-varer Importen av RÅK-varer økte både i volum og verdi fra 2013 til 2014. Økningen er på 0,3 prosent i mengde, noe som historisk sett er en moderat økning. Verdien har for samme periode økt med 10 prosent, noe av verdiøkningen skyldes at euroen var sterkere mot norsk krone i 2014 enn i 2013. I statistikken som presenteres er ikke grensehandelen inkludert. Ifølge SSB omfattet denne nesten 14 mrd. kroner fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014. RÅK-varer utgjør en betydelig del av dette 17. 17 SSB: Grensehandel,3.kvartal 2014 Markedsrapport 2014 37
Tabell 12: Importutvikling for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005, 2013 og 2014 (tonn) Mengde (tonn) 2005 2013 2014 Endring % 2013/14 Endring % 2005/14 Yoghurt 650 4 377 4 926 13 % 658 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 2 999 3 087 3 336 8 % 11 % Osteerstatninger* - - 1 813 - - Barnemat og morsmelkerstatning 1 218 3 542 3 588 1 % 195 % Sukkervarer 21 091 23 297 24 680 6 % 17 % Sjokolade 15 343 22 044 20 370-8 % 33 % Sjokolademasse 3 799 3 581 4 569 28 % 20 % Iskrem 2 447 2 604 2 640 1 % 8 % Deiger 2 700 7 139 8 190 15 % 203 % Pasta og lignende 13 084 23 519 25 261 7 % 93 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 14 788 8 574 9 615 12 % -35 % Knekkebrød 7 080 10 851 10 745-1 % 52 % Kjeks 11 770 13 097 12 855-2 % 9 % Kake 6 634 8 738 8 541-2 % 29 % Pizza 7 749 7 989 8 425 5 % 9 % Brødvarer 32 475 49 160 48 050-2 % 48 % Øvrig bakverk 18 722 26 981 29 260 8 % 56 % Syltetøy/pulp 3 318 2 250 2 718 21 % -18 % Sauser 19 350 28 866 29 501 2 % 52 % Supper 1 141 1 903 1 922 1 % 68 % Andre næringsmidler 11 621 22 315 24 287 9 % 109 % Modifisert stivelse 15 858 4 844 4 281 0-73 % Mineralvann 32 270 98 562 91 710-7 % 184 % Øl 20 949 21 271 23 290 9 % 11 % Sum utvalg** 267 055 398 592 402 758 1 % 51 % Andre RÅK-varer 33 110 48 530 45 767-6 % 38 % Sum RÅK-varer 300 166 447 122 448 526 0,3 % 49 % Fiskefôr*** - 375 451 362 834-3 % - Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for 2014. ** Osteerstatninger er ikke inkludert. *** I 2005 hadde ikke fiskefôr eget varenummer, derfor har vi ikke statistikk på import av fiskefôr i 2005. 38 Markedsrapport 2014
Tabell 13: Importutvikling for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005, 2013 og 2014 (1000 kroner) Verdi (1000 kr) 2005 2013 2014 Endring % 2013/14 Endring % 2005/14 Yoghurt 5 987 57 716 85 932 49 % 1335 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 48 842 84 233 87 090 3 % 78 % Osteerstatninger* - 0 67 804 - - Barnemat og 27 791 morsmelkerstatning 129 024 138 698 7 % 399 % Sukkervarer 664 939 936 717 1 001 557 7 % 51 % Sjokolade 631 488 1 008 091 1 036 572 3 % 64 % Sjokolademasse 77 659 78 272 118 209 51 % 52 % Iskrem 59 607 83 574 96 587 16 % 62 % Deiger 53 931 138 789 167 914 21 % 211 % Pasta og lignende 131 210 288 605 334 661 16 % 155 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 218 478 242 921 280 290 15 % 28 % Knekkebrød 94 276 225 297 231 109 3 % 145 % Kjeks 225 657 336 981 347 147 3 % 54 % Kake 184 836 286 880 293 747 2 % 59 % Pizza 169 801 199 045 223 682 12 % 32 % Brødvarer 403 404 697 714 725 620 4 % 80 % Øvrig bakverk 405 399 669 804 755 425 13 % 86 % Syltetøy/pulp 48 172 59 812 73 238 22 % 52 % Sauser 334 940 694 985 747 847 8 % 123 % Supper 30 590 59 194 64 782 9 % 112 % Andre næringsmidler 59 190 969 743 1 133 524 17 % 1815 % Modifisert stivelse 69 391 45 695 37 120-19 % -47 % Mineralvann 190 934 864 587 963 636 11 % 405 % Øl 96 640 210 119 260 038 24 % 169 % Sum utvalg ** 4 233 161 8 367 797 9 272 229 11 % 119 % Andre RÅK-varer 473 027 891 810 874 916-2 % 85 % Sum RÅK-varer 4 706 189 9 259 607 10 147 145 10 % 116 % Fiskefôr*** - 2 486 793 2 587 096 4 % - Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for 2014. ** Osteerstatninger er ikke inkludert. *** I 2005 hadde ikke fiskefôr eget varenummer, derfor har vi ikke statistikk på import av fiskefôr i 2005. Markedsrapport 2014 39
I 2014 ble det importert ca. 449 000 tonn RÅK-varer til mat til en verdi av ca. 10,1 mrd. kroner. 89 prosent av importen kommer fra EU-land, dette er det samme som i 2013. Sverige er det landet som forsyner Norge med størst mengde RÅK-varer, ca. 117 000 tonn, eller 26 prosent av alle importerte RÅK-varer, har opprinnelse i vårt naboland. Importen fra Sverige er redusert med 11 prosent i 2014. Verdien av import fra vårt naboland var 2,3 mrd. kroner. Totalt er det ca. 3 031 bedrifter som importerer RÅK-varer til Norge og de ti største av disse står for ca. 37 prosent av importen. Flere av de største importørene innenfor ulike varegrupper er også av de største produsentene av samme vare innenlands. Det er importen av sjokolademasse som øker mest, fulgt av syltetøy/pulp, deiger, andre kornprodukter og yoghurt. Importen av "Andre RÅK-varer" er redusert med 6 prosent i mengde og 2 prosent i verdi i 2014 sammenlignet med 2013. Den største nedgangen er for varenummer 15.17.9091 som omfatter lettmargarin. Osteerstatninger er ost der melkefettet er tatt ut og helt eller delvis erstattet med planteoljer. Denne varen ble skilt ut med eget varenummer fra 2014, og det er derfor ikke registrert noen import av ferdigvaren tidligere. For å gi et mer fullstendig bilde av konkurransesituasjonen har vi sett på importutviklingen for noen sentrale varegrupper. 6.2.1 Import av yoghurt fortsetter å vokse Totalt ble det importert 4 926 tonn smaksatt yoghurt 18 til en verdi av ca. 86 mill. kroner. Dette er en økning på 13 prosent i mengde og 49 prosent i verdi, sammenlignet med 2013. Det er yoghurt med innhold av frukt eller bær som står for 80 prosent av importen. 63 prosent av denne importen har opprinnelse fra Polen og Tsjekkia. Figuren under viser utviklingen av importert frukt- og smaksatt yoghurt for perioden 2006-2014. 18 Import under varenummer 04.03.1030/1091 40 Markedsrapport 2014
Tonn Landbruksdirektoratet 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 Import 04031091 Import 04031030 Norsk yoghurt 10000 5000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Figur 9: Det norske dagligvaremarkedet for fruktyoghurt. Kilde: Nielsen Varenummer 04.03.1091 "yoghurt med smaksstoff eller kakao", 04.03.1030 "yoghurt med frukt, nøtter eller bær" Som vi ser av figuren har det norske dagligvaremarkedet for fruktyoghurt vokst mye de siste årene. Importen har i denne perioden fått høyere markedsandeler. Totalt ble det omsatt 42 800 tonn fruktyoghurt i Norge i 2014, noe som var en økning på 7 prosent fra 2012, og en økning på 0,7 prosent fra 2013. Importen utgjorde ca. 11,5 prosent av totalmarkedet i 2014. Markedet for yoghurt er omtalt nærmere i Landbruksdirektoratets rapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014. 6.2.2 Økt import av sukkervarer og sjokolademasse, men redusert import av sjokolade Det ble importert 24 680 tonn sukkervarer i 2014. Dette inkluderer også sukkerfrie varer klassifisert på varenummer 21.06.9041-9044. Importen har hatt en økning på 6 prosent sammenlignet med 2013. Verdien på importen økte imidlertid med 7 prosent til 1 mrd. kroner. Dette er den høyeste verdien av importerte sukkervarer noen gang. Det er "sukkervarer, ellers" 19 med 16 485 tonn som står for ca. 67 prosent av den totale importerte mengden sukkervarer. Importøkningen kommer samtidig med en liten nedgang i mengden sukkervarer det utbetales tilskudd til. Dette kan indikere at sukkervarer produsert på norske jordbruksråvarer tapte markedsandeler også i 2014. Den samlede importen av sjokolade var i 2014 på 20 370 tonn. Dette er en nedgang på 8 prosent sammenlignet med 2013. Verdien av denne importen er på 1,04 mrd. kroner, noe som er en økning på 3 prosent fra fjoråret. Det har vært nedgang i alle varenumrene i denne varegruppen. 60 prosent av importens mengde og verdi for sjokolade kommer under varenummer 18.06.9010 "annen sjokolade, herunder sukkervarer med innhold av kakao". 19 Varenummer 17.04.9099 Markedsrapport 2014 41
Produksjonen av sjokolade i Norge var på ca. 27 780 tonn i 2014 og eksporten var på 3 757 tonn, dette indikerer at totalmarkedet for sjokolade i Norge utgjør 44 389 tonn, dermed utgjør importen ca. 46 prosent av totalmarkedet i 2014. Da både importert mengde og mengde som får utbetalt tilskudd er redusert, kan dette peke mot at markedet for sjokolade ble redusert i 2014. Det ble importert 4 569 tonn sjokolademasse til en verdi av 118 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 28 prosent i mengde og 51 prosent i verdi sammenlignet med 2013. Sjokolademasse er halvfabrikata som inngår i norsk næringsmiddelindustri. Importen på dette varenummeret har historisk sett stor variasjon fra år til år. 6.2.3 Økt import av sorbet, stabile tall for iskrem Det ble importert 2 640 tonn spise-is til en verdi av 97 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 1 prosent i mengde sammenlignet med 2013. Mens mengden iskrem som blir importert har hatt en beskjeden økning de siste ti årene, har verdien av importen økt mer. Fra 2005 til 2014 har importverdien steget med 62 prosent. Dette indikerer at det har vært en vridning i importen mot dyrere iskremvarianter i perioden. Det er iskrem med innhold av sjokolade på varenummer 21.05.0010, som er største varegruppe innenfor iskrem, med 51 prosent av importert mengde. Samtidig er det sorbeter som står for all importøkning for spise-is. Det har blitt importert 71 prosent mer av denne typen is i 2014 enn i 2013. 6.2.4 Liten økning i importen av saus til Norge Importen av saus til Norge økte med 2 prosent i 2014. Totalt ble det importert 29 501 tonn til en verdi av 750 mill. kroner. Importen har vært sterkt økende de siste ti årene, med en 50 prosents økning i mengde og en mer enn dobling av verdien. Det er populært å importere saus, til sammen var det nesten 600 ulike aktører som importerte dette til Norge i 2014. De ti største står for 63 prosent av importert mengde. Kvantumet saus det har blitt utbetalt tilskudd til har også økt i 2014. Noe av økningen skyldes at majones ble tilskuddsberettiget, men selv om vi korrigerer for dette har salget av norskprodusert saus økt. 42 Markedsrapport 2014
6.2.5 Mer import av nektar og jus I 2014 ble det importert 91 710 tonn mineralvann til en verdi av 963 mill. kroner. Dette var en nedgang på 7 prosent i mengde, mens importverdien i samme tidsrom økte med 11 prosent. Nedgangen i mengde skyldes at en norsk produsent av mineralvann bygde om produksjonsanlegget i 2013. I byggeperioden ble en større del av produksjonen importert, og importert mengde i 2013 er derfor høyere enn normalt. Samtidig har det også vært en økning på import under varenummer 22.02.9099. Det meste av mengden under dette varenummeret utgjøres av ulike typer nektar og noen typer jus tilsatt fruktkjøtt. Importen på varenummeret har økt med 33 prosent siden 2013. Totalt ble det importert 5 856 tonn til en verdi av nesten 50 mill. kroner. 6.2.6 Økt import av syltetøy Importen av syltetøy økte i 2014. Dette er en motsatt utvikling enn tidligere, ettersom det var nedgang i importen av syltetøy i både 2012 og 2013. Det ble importert 2 718 tonn syltetøy i 2014 til en verdi av 73,2 mill. kroner. Dette er en økning på rundt 20 prosent både i mengde og verdi. Import under ordningen utenlands bearbeiding (UB) utgjør en stor andel av den totale syltetøyimporten. Innenfor denne ordningen sendes norske bær ut for bearbeiding, før syltetøy returneres for salg i det norske markedet. Importen av syltetøy innenfor UB-ordningen var 1 646 tonn til en verdi av 41,7 mill. kroner. Dette er en økning i både mengde og verdi sammenlignet med 2013. Av den totale importen utgjør syltetøy importert under UB-ordningen ca. 61 prosent av mengden. Dette er tilsvarende andel som i 2013. 6.2.7 Stabil import av bakervarer, og redusert import av brød Totalt ble det i 2014 importert 116 708 tonn brød og bakervarer til Norge, en økning på i underkant av 1 prosent. Verdien av importen utgjorde 2,5 mrd. kroner. Pizza og særlig "øvrig bakverk" hadde vekst i importen i 2014, mens det var nedgang for de andre typene bakervarer. For brødvarer er det nedgang i importen for første gang siden 2009. For fjerde år på rad er det importøkning i mengden pizza som ble importert til Norge. Denne økningen skyldes at det ble importert mer vegetar-pizza til landet. Totalt ble det importert 2 104 tonn pizza uten kjøtt, enn økning på nesten 25 prosent. Verdien av vegetarpizzaen var 50 mill. kroner, noe som var 22 prosent av den totale pizzaimporten. Markedsrapport 2014 43
Tonn Landbruksdirektoratet En gruppert oversikt over utviklingen siste fem år kan du se i figuren under. 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 - Brødvarer Kjeks og kaker Snacks og saltkjeks Knekkebrød Pizza og pizzabunner Øvrig bakverk Deiger 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 10: Importen av ulike grupper bakervarer siste fem år. Tall i tonn Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk Ifølge Flesland markedsinformasjoners rapport om bakervarer for 2014/2015 er totalmarkedet for bakervarer i Norge i 2014 beregnet til å være ca. 372 000 tonn eller 12,2 mrd. kroner. 20 Importen utgjør dermed 31 prosent av mengden og 20 prosent av verdien. Det vil være noe feilmargin i disse tallene, siden importtallene også inkluderer forskjellige typer snacks. 6.3 Økt eksport av RÅK-varer i 2014 Eksporten av RÅK-varer har hatt en positiv utvikling med en økning på 7,4 prosent i mengde og 21,4 prosent i verdi i 2014, sammenlignet med 2013. Selv om mengden eksporterte RÅK-varer er høyere enn i 2013 er den fremdeles lav historisk sett. Som vi ser av tabellen er eksportert mengde av RÅKvarer redusert med 41 prosent siden 2005. 20 Salg fra bakeribransjen 44 Markedsrapport 2014
Tabell 14: Eksportutvikling for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005, 2013 og 2014 (tonn) Mengde (tonn) 2005 2013 2014 Endring % 2013/14 Endring % 2005/14 Yoghurt 0 0 0 0 % 0 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 0 58 6-90 % 1482 % Osteerstatninger* - - 26 - - Barnemat og morsmelkerstatning 64 185 24-87 % -63 % Sukkervarer 5 112 1 031 1 241 20 % -76 % Sjokolade 6 318 3 827 3 757-2 % -41 % Sjokolademasse 138 2 410 1 689-30 % 1127 % Iskrem 2 797 172 154-11 % -94 % Deiger 8 12 0-98 % -98 % Pasta og lignende 266 164 73-56 % -73 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 230 251 292 17 % 27 % Knekkebrød 439 419 335-20 % -24 % Kjeks 160 204 160-22 % 0 % Kake 512 424 436 3 % -15 % Pizza 2 271 2 468 2 324-6 % 2 % Brødvarer 484 1 398 1 272-9 % 163 % Øvrig bakverk 5 306 3 111 3 984 28 % -25 % Syltetøy/pulp 178 103 79-24 % -56 % Sauser 3 548 959 543-43 % -85 % Supper 1 111 1 040 1 149 11 % 3 % Andre næringsmidler 2 508 5 715 7 796 36 % 211 % Modifisert stivelse 32 6 64 9 101 % Mineralvann 35 770 10 808 11 336 5 % -68 % Øl 3 228 1 501 1 620 8 % -50 % Sum utvalg ** 70 481 36 266 38 335 6 % -46 % Andre RÅK-varer 3 614 4 769 5 739 20 % 59 % Sum RÅK-varer 74 095 41 035 44 074 7,4 % -41 % Fiskefôr*** - 1 302 842-35 % - Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for 2014. ** Osteerstatninger er ikke inkludert. *** I 2005 hadde ikke fiskefôr eget varenummer, derfor har vi ikke statistikk på eksport av fiskefôr i 2005. Markedsrapport 2014 45
Tabell 15: Eksportutvikling for sentrale ferdigvarer innenfor RÅK-ordningen i 2005, 2013 og 2014 (1000 kroner) Verdi (1000 kr) 2005 2013 2014 Endring % 2013/14 Endring % 2005/14 Yoghurt 0 0 20 0 % 0 % Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet 29 1 061 171-84 % 489 % Osteerstatninger* - 0 113 - - Barnemat og morsmelkerstatning 1 105 6 217 829-87 % -25 % Sukkervarer 117 836 60 392 74 416 23 % -37 % Sjokolade 219 225 164 728 168 048 2 % -23 % Sjokolademasse 3 262 55 614 46 100-17 % 1313 % Iskrem 49 585 3 456 3 099-10 % -94 % Deiger 181 229 9-96 % -95 % Pasta og lignende 7 757 8 423 6 218-26 % -20 % Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter 4 298 8 960 8 431-6 % 96 % Knekkebrød 12 315 15 338 17 387 13 % 41 % Kjeks 4 104 8 164 4 755-42 % 16 % Kake 12 545 13 691 14 707 7 % 17 % Pizza 32 122 47 686 47 778 0 % 49 % Brødvarer 6 559 25 354 22 119-13 % 237 % Øvrig bakverk 102 976 78 892 109 162 38 % 6 % Syltetøy/pulp 2 722 2 254 2 100-7 % -23 % Sauser 47 371 24 274 21 097-13 % -55 % Supper 42 435 53 183 58 699 10 % 38 % Andre næringsmidler 26 115 906 071 1 168 602 29 % 4375 % Modifisert stivelse 305 163 492 2 61 % Mineralvann 85 722 46 551 40 281-13 % -53 % Øl 13 432 19 604 21 944 12 % 63 % Sum utvalg ** 792 001 1 550 305 1 836 464 18 % 132 % Andre RÅK-varer 69 982 130 371 203 428 56 % 191 % Sum RÅK-varer 861 983 1 680 677 2 039 892 21,4 % 137 % Fiskefôr*** - 8 357 6 365-24 % - Kilde: SSBs offisielle handelsstatistikk * Denne varen har fått eget varenummer i tolltariffen fra 1. januar 2014, 19019091. Siden vi ikke har tall for import og eksport av osteerstatninger før 1. januar 2014, presenteres det kun statistikk for 2014. ** Osteerstatninger er ikke inkludert. *** I 2005 hadde ikke fiskefôr eget varenummer, derfor har vi ikke statistikk på eksport av fiskefôr i 2005. 46 Markedsrapport 2014
Det ble eksportert 44 100 tonn RÅK-varer fra Norge i 2014 til en verdi av ca. 2 mrd. kroner. Verdien av eksporten steg med 21,4 prosent i 2014 sammenlignet med 2013. Denne økningen skyldes økning av eksportverdien for varenummer 21.06.9098 (se avsnitt 6.3.2). EU er største importør av norsk produserte RÅK-varer. 84 prosent av norsk eksporterte RÅKvare havner i et EU-land. Av verdien er det 62 prosent som forklares med eksport til EU. Sverige er det enkeltlandet som importerer den største andelen av norskproduserte RÅK-varer. Totalt havner 54 prosent av eksporten i vårt naboland, noe som er en nedgang på 6,4 prosent fra 2013. Utenfor EU er det USA, med ca. 3 000 tonn, som importerer mest norske RÅK-varer. Dette utgjør 6,8 prosent av all eksport i 2014. Øvrig bakverk, sukkervarer, mineralvann og øl, er eksempler på viktige varegrupper det har vært eksportert mer av i 2014. Mens sjokolade, pizza og brødvarer har det blitt eksportert mindre av i 2014. Pizza er en betydelig varegruppe der eksporten har gått tilbake i 2014 sammenlignet med 2013. Pizza er likevel en av de få varegruppene som har hatt en eksportøkning siden 2005. 6.3.1 Økt eksport av sukkervarer, men redusert eksport av sjokolade Det ble eksportert 1 241 tonn sukkervarer til en verdi av rundt 74,4 mill. kroner i 2014. Dette er en økning på 20 prosent i mengde og 23 prosent i verdi sammenlignet med 2013. Det er en økning i eksporten på alle varenumrene under posisjon 17.04, utenom på varenummer 17.04.9091. Det eksporteres mest av "sukkervarer, ellers" på varenummer 17.04.9099 og "pastiller, sukkertøy og drops" på varenummer 17.04.9092. Eksporten av sjokolade ble redusert med 2 prosent i mengde sammenlignet med 2013. Totalt ble det eksportert 3 757 tonn til en verdi av 168 mill. kroner i 2014, noe som utgjør en økning i verdien på 2 prosent. 69 prosent av den norskproduserte sjokoladen som eksporteres går til Sverige. Sjokolademasse hadde en nedgang i eksportert mengde og verdi i 2014. Det ble eksportert 1 689 tonn sjokolademasse til en verdi av ca. 46 mill. kroner. Dette utgjør en reduksjon på 30 prosent i mengde og 17 prosent i verdi sammenlignet med 2014. Mye av denne sjokolademassen kommer tilbake til Norge i form av ferdig støpt sjokolade. Grensehandelen er ikke en del av statistikken. I følge Norske sjokoladefabrikkers forening har det tidligere blitt gjort undersøkelser som har vist at grensehandelen av sukkervarer og sjokolade utgjør nesten 8 prosent av totalforbruket i Norge. 21 21 http://www.sjokoladeforeningen.no/index.php?content=6 Markedsrapport 2014 47
6.3.2 Stor verdiøkning for eksport av andre næringsmidler I 2014 ble det eksportert "andre næringsmidler" på varenummer 21.06 22 for ca. 1,2 mrd. kroner, noe som er en økning i verdi på 29 prosent fra 2013. Totalt ble det eksportert ca. 7 800 tonn varer innenfor denne gruppen, dette er økning på ca. 36 prosent fra 2013. I denne gruppen er det varenummer 21.06.9098 som har hatt økning i eksportert mengde og verdi, alle andre varenumre i gruppen har hatt nedgang. Varenummer 21.06.9098 "tilberedte næringsmidler, andre" står for ca. 98 prosent av eksportert mengde, og for 99 prosent av den totale verdien i 2014. Økningen i verdi på dette varenummeret skyldes i stor grad omklassifisering av en vare i 2013 fra varenummer 38.24.9001 til varenummer 21.06.9098. Denne varen inneholder ikke norske landbruksråvarer. Mens økningen i mengde i 2014 skyldes en ny aktør, som har eksportert varer under dette varenummeret. Det ble eksportert "tilberedte næringsmidler, andre" på varenummer 21.06.9098 til 67 forskjellige land i 2014. De to viktigste mottakerlandene for norsk eksport var Sverige og USA, med ca. 59 prosent av eksportert mengden. Eksporten til Japan har derimot høyest verdi med 37 prosent av totalverdien for 2014. Eksporten til USA har nest størst verdi med 22 prosent av verdien i 2014. 6.3.3 Økt eksport av øvrig bakverk I gruppen Øvrig bakverk er det varenummer 19.05.9098 "bakeverk ellers" som står for mesteparten av økningen av eksportert mengde og verdi i 2014. Dette varenummeret står for 79 prosent av eksportert mengde i 2014, og 70 prosent av eksportens verdi. Eksporten av øvrig bakverk har økt med 60 prosent i mengde, og verdien har økt med 78 prosent i 2014. Det er 28 aktører som eksporterer under dette varenummeret, og de tre største aktørene står for 94 prosent av eksportert mengde. 35 prosent av eksportens mengde går til Sverige og Danmark. 6.3.4 Økt eksport av både mineralvann og øl Det var en liten økning i eksporten av mineralvann fra Norge i 2014. Totalt ble det eksportert 11 336 tonn mineralvann, noe som er på nivå med eksporten i 2012. Det er alkoholfritt øl som står for økningen, eksporten av denne varen ble nesten doblet fra 2013 til 2014. Som baseåret 2005 viser, har eksporten vært høyere tidligere. Fallet i eksport kan forklares av at det ble innført kvote på mineralvann til EU i 2007. Det har også vært en økning på 8 prosent i mengde i eksporten av øl fra Norge. Økningen skyldes mer eksport av øl med en alkoholprosent mellom 3,75 og 4,75 volumprosent alkohol. Totalt ble det eksportert øl for 22 mill. kroner i 2014. Selv om det kun ble eksportert halvparten så mye øl fra Norge i fjor som i 2005, var verdien av eksporten over dobbelt så stor. Dette tyder på at det er mer av dyrere øltyper som blir eksportert. 22 Følgende varenumre er tatt ut: 21.06.1001/9041/9043/9044, 21.06.1000/1001/9090/9093 48 Markedsrapport 2014
6.4 Økt utbetaling av RÅK-tilskudd På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Tabell 16: Utbetalinger i PNS-ordningen for ulike tollposisjoner Tollpos. Varebetegnelse Mengde (kg) Beløp (kroner) 2012 2013 2014 2012 2013 2014 17.04 Sukkervarer 5 087 620 2 994 934 2 794 419 1 845 601 1 371 629 1 585 859 18.06 Sjokolade 29 950 960 29 383 642 27 776 254 19 921 599 25 507 548 12 659 930 19.01 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekst. 7 758 486 7 174 639 7 746 974 8 655 552 7 334 059 7 332 716 19.02 Pasta 3 074 597 2 818 026 2 971 784 682 453 858 839 1 973 345 19.05 Brød, kaker og annet bakverk 30 313 542 29 224 252 32 552 262 84 911 543 97 217 413 100 119 847 21.03 Sauser og preparater for tillaging av sauser 2 035 895 1 516 675 3 148 944 1 359 266 1 357 760 1 608 118 21.04 Supper og buljonger 4 978 200 4 734 336 4 580 747 11 325 509 9 366 193 10 926 657 21.05 Spiseis 12 209 066 12 265 500 13 348 579 91 342 135 833 366 326 21.06 Tilberedte næringsmidl. forøvrig 1 000 147 1 322 589 1 263 996 1 039 910 2 433 278 3 313 779 Sum totalt 96 408 513 91 434 594 96 183 959 129 832 774 145 582 552 139 886 577 Tabellen ovenfor viser en økning i total mengde som har mottatt tilskudd fra 2013 til 2014 på ca. 4 750 tonn, eller omlag 5 prosent. Sammenlignet med 2012 er imidlertid mengden varer som mottar tilskudd relativt stabilt. Videre viser tabellen en reduksjon i totalt utbetalt beløp fra 2013 til 2014 på nesten 5,7 mill. kroner. Endringer i tilskuddssatsene gjør at beløpene ikke er helt sammenlignbare. Sammenlignet med 2013 er økningen i utbetalingene til brødvarer på posisjon 19.05, som er størst. I 2014 ble det utbetalt tilskudd til ca. 3 350 tonn mer slike varer. Bakgrunnen for denne økningen er at produsenter av lomper har begynt å søke om tilskudd. Relativt sett er det derimot en større økning i utbetalingene til sauser på posisjon 21.03. I 2014 ble det utbetalt tilskudd til mer enn dobbelt så mye slike varer enn i 2013. Markedsrapport 2014 49