Hå kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Versjon 1.0 Godkjent: 14.11.2013 Planen gjelder fra 2013 til 2017 og skal revideres en gang i perioden. utarbeidet2013
Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag og anbefaling... 3 3 Statlige føringer... 5 4 Lokale føringer... 5 5 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen... 6 5.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge de siste 10 årene... 6 5.2 Rusmiddelsituasjonen i Hå kommune de siste 10 årene... 7 5.3 BrukerPlan... 9 5.4 Ungdata... 10 6 Forebyggende tiltak... 11 7 Referanser... 13 8 Vedlegg... 14 2
1 Innledning Rusforebygging handler i første rekke om et inkluderende samfunn; trygge bomiljø, arbeidsmuligheter og et godt arbeidsmiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, utjevning av sosiale helseforskjeller, tiltak som hindrer marginalisering og innsats for å forebygge frafall i skolen. Dette er et sosialpolitisk ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. I tillegg til befolkningsrettede tiltak, er det viktig å forebygge rusproblemer gjennom tidlig innsats. Samhandlingsreformen skal bidra til å sikre god folkehelse og gode helse- og velferdstjenester. Framtidens utfordringer må møtes gjennom tverrsektorielt samarbeid, satsing på tidlig innsats og forebygging som virker. Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan. I rundskriv Q-16/2007 «Forebyggende innsats for barn og unge» fremheves viktigheten av gode oppvekstmiljøer, der alle blir sett og hørt, og at en griper tidlig inn i en problemutvikling. I tillegg til opptrappingsplanen kommer Meld.St.30 som sier at regjeringen innenfor en helhetlig rusmiddelpolitikk særlig vil legge vekt på fem områder: Forebygging og tidlig innsats Samhandling tjenester som jobber sammen Økt kompetanse og bedre kvalitet Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall Innsats for pårørende og mot passiv drikking Denne Rusmiddelpolitiske handlingsplanen handler om det forebyggende arbeidet. Tjenestetilbudet til dem som har et rusmiddelproblem er dekket av Delplan for rusvern som er en del av Omsorgsplanen 2011-2015. Når det gjelder forebygging av tobakk, både røyk og snus, så er dette et viktig punkt for kommunen å ivareta ihht. folkehelseperspektivet selv om det ikke er nevnt i denne planen. 2 Sammendrag og anbefaling Bruk av rusmidler medfører helserisiko. Risikoen for mange typer skader, sykdom og avhengighet tiltar med økt bruk. Rusmiddelbruk kan også ha skadelige konsekvenser for andre personer enn brukerne, og for samfunnet generelt. Derfor er det viktig å begrense forbruket. Tiltak dekkes innunder eksisterende rammer i etatene: Mål Tiltak Organisering/Ansvar Kostnad NOK Koordinere kommunens tjenester innen rusområdet bedre. Begrense tilgang rusmidler 3 Ansette SLTkoordinator i 100% stilling. Holdningskampanje mot kjøp av alkohol til mindreårige Melde fra til politiet populære stoffomsetningsplasse Finansiering Etat for skole og kultur 300.000 50% er dekket av gjeldende Statlige kampanjer. 0 OK Foreldre, kommunalt ansatte, andre ansvarlige Hå borgere 0 OK
Begrense gravides rusmisbruk Utsette debutalder av tobakk og alkohol r og tidspunkter. Informasjon v/svangerskapsomsorg, hjemmebesøk og 8 mnd. Kontroll om alkoholens innvirkning på mor og barn Bevisstgjøring og styrking av foreldrerollen sier foreldre nei, begynner færre tidlig. Styrke sosial kompetanse og selvtillit hos ungdom Kommunen lager et fast årlig opplegg: Bør gå inn mot 4. klasse. Jordmor og helsesøster Informasjonsmøte på skolene av nye ungdomskoleforeldre. Kulturskole, Ungdomsråd, fritidsklubber Skolen med støtte av politi og SLT koordinator. Takles av dagens bemanning 0 OK I en. Tidlig innsats ungdomsskolen Obligatorisk mot 7. klasse. Natteravner av foreldre Tilbud om individuelle samtaler til foreldre/ familie med barn på ungdomskontrakt Frivillighetssentralen Familiesenteret 0 Tas innenfor eksisterende ramme Tiltak som anbefales vedtatt og som deretter må vedtas i en: Mål Tiltak Organisering/Ansvar Kostnad NOK årlig Koordinere kommunens tjenester innen rusområdet bedre. Fritidsaktivitete r for uorganisert ungdom/ lavterskel tilbud Tidlig innsats ungdomsskolen 4 Ansette SLTkoordinator i 100% stilling. Alkoholfrie arrangement Mekking som fritidsaktivitet Avsatte prosjektmidler til fritidsaktiviteter til uorganisert ungdom Individuelle samtaler basert på behov. Utdeling av brosjyrer Finansiering Etat for skole og kultur 300.000 50% mangler finansiering En lørdagsdisko i måneden Evt. støtte til frivillige lag/organisasjoner som ønsker å arrangere OKE 4-6 personer hos en gårdbruker eller lignende med interesse og mulighet for slik aktivitet. OKE Ha mulighet for å opprette tiltak rettet mot spesielle interesser. OKE Helsesøster, 0,5 stilling ekstra HSE 150.000 Ikke i 50.000 Ikke i 100.000 Ikke i 350.000 Ikke i I
Kompetanseheving av ansatte i skolen innen rus og gjenkjenning av ruspåvirket ungdom. Kompetanseheving av foreldre innen rus og gjenkjenning av ruspåvirket ungdom. Ungdomskontrakter ved lovbrudd ang. rus SLT koordinator. Ekstra kompetansemidler. OKE SLT koordinator. Ekstra kompetansemidler OKE Politi / Helse og sosial. Avslørt bruk av illegale rusmidler følges opp av en kontrakt og jevnlige kontroller. Urinprøvekostnad HSE 50.000 Ikke i 50.000 Ikke i 100.000 Ikke i Nye tiltak som foreslås inn i en. Forslag driftstiltak KNOK 2014 2015 2016 2017 Resterende 50% SLT koordinator 300 300 300 300 Alkoholfrie arrangement u/18 år 150 150 150 150 «mekking» fritidsgruppe 50 50 50 50 Fritidsaktivitet risikoutsatt ungdom 100 100 100 100 0,5 stilling skolehelsetjenesten 350 350 350 350 Kompetansemidler skolens ansatte 50 50 50 50 Kompetansemidler opplæring foreldre 50 50 50 50 Kontroll og oppfølging ungdomskontrakter 100 100 100 100 SUM 1150 1150 1150 1150 3 Statlige føringer Etter Alkoholloven 1-7 d, er alle norske kommuner pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Hå kommune har valgt å følge veilederen som tilrår å se alkohol- og narkotikapolitikken samlet og i en felles plan. Kommunene har ansvar for å overvåke bruken av rusmidler i befolkningen og regulere den gjennom alkoholpolitiske retningslinjer. Skjenkebevillings- og kontrollfunksjonen er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere alkoholmisbruk og alkoholrelaterte helseskader i befolkningen Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet har følgende målsetting og strategi for en rusmiddelpolitisk plan: Målsettingen er: «Å redusere det totale forbruket av rusmiddel» Det skal en oppnå ved denne strategien: «Kommunen skal føre en restriktiv alkoholpolitikk og drive et offensivt og samordnet, tverretatlig opplysnings- og holdningsskapende arbeid rettet mot barn, unge og deres foreldre» 4 Lokale føringer Kommuneplanen 2007-2022 har følgende delmål og strategier som gir føringer for en rusmiddelpolitisk plan: 5
Målsettingen er: Barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår. Det skal en oppnå ved denne strategien: Vil arbeide aktivt for å minske presset på barn og unge mht bruk av rusmidler. Målsettingen er: Satsa på førebyggjande helsevern blant barn og ungdom. Det skal en oppnå ved denne strategien: Oppdage barn og ungdom som viser teikn på problem eller uheldig utvikling så tidlig som råd, og syte for hjelp til desse. 5 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 5.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge de siste 10 årene Det har vist seg at antall personer med rusproblemer er betydelig større enn feltet psykisk syke, selv om det i dag er en bred oppfatning om at dette bildet er motsatt. Det er påvist en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. I en stor andel av voldstilfellene er enten utøver, offer eller begge parter alkoholpåvirket. Verdens helseorganisasjon har også pekt på alkohol og rus som en betydningsfull risikofaktor for vold. Alkohol: Alkohol er i omfang det rusmidlet som forårsaker mest skade. Målet for norsk alkoholpolitikk er å redusere de samfunnsmessige og individuelle skadene som bruk av alkohol kan medføre. Alkoholkonsumet i Norge har økt betraktelig de siste 10-15 årene. Det har økt spesielt blant kvinner og unge i aldersgruppen 15-20 år, selv om det de siste årene har skjedd en utjevning og en ser tegn på en viss nedgang i unge sitt forbruk. I tillegg ser en en økning blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år, hvor alkoholbruken nesten er doblet de siste tiårene. Endrede alkoholvaner i befolkningen påvirker også eldres forbruk. Økningen er en utfordring, og det er viktig å utvikle nye tiltak samtidig som en skal videreføre de tiltakene som virker. I følge de landsdekkende ungdomsundersøkelsene fra SIRUS har det store flertallet, ca. 80%, i aldersgruppen 15-20 år drukket alkohol det siste året. Det har ikke vært store endringer i denne andelen i perioden 1995-2008. Andelen er høy blant 15-16 åringer, 60%, til tross for at det her til lands er aldersgrense for kjøp av alkohol noe som betyr at det foregår betydelig langing. År 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Brennevin 2,67 3,25 3,29 3,43 3,4 3,36 3,19 3,22 Vin 13,61 16,61 16,95 17,51 17,94 18,35 18,51 19,25 Øl 66,4 67,2 67,88 67,83 68,68 66,3 64,94 63,37 Rusbrus 2,39 2,42 2,61 2,89 2,95 2,94 2,99 Totalt 82,68 89,45 90,54 91,38 92,91 90,96 89,58 88,83 Tabellen ovenfor viser omsetning alkoholholdige drikkevarer i vareliter pr. innbygger. Tallene er hentet fra SSB. 6
Nasjonal statistikk viser en markert økning i bruken av alkoholholdige drikkevarer fra 2000 til 2008, både totalt sett og på individnivå, mens en ser en utflating/nedgang i forbruket fra 2009. Tabellen nedenfor viser oversikt over dødsfall som skyldes bruk av alkohol, narkotika og medikamenter. Tallene er hentet fra SSB. Rogaland Alle fylker 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Alkohol og alkoholskader, i alt 23 30 24 26 25 22 19 31 30 17 24 33 Narkotika- og medikamentmisbruk, i alt 22 30 16 3 0 2 0 2 0 1 0 0 Overdosedødsfall 3 4 18 42 38 27 22 40 33 29 33 22 Alkohol og alkoholskader, i alt 392 371 398 357 401 309 315 314 344 331 373 352 Narkotika- og medikamentmisbruk, i alt 255 271 169 13 10 14 6 4 8 7 7 4 Overdosedødsfall 64 99 110 319 379 316 338 341 344 365 358 294 Narkotika: Bruken av illegale rusmiddel har økt gjennom 1990-tallet, toppet seg rundt tusenårsskiftet og har deretter gått noe tilbake. En regner med at det er mellom 8000 og 11500 injiserande rusmiddelavhengige i Norge og tallet på overdosedødsfall er redusert de siste årene. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heorin og ecstasy, sammenlignet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det blir sett med bekymring på omsetningen av nye rusmidler, bl.a. såkalte «legal highs», som også øker i Norge. Mer enn 100 nye syntetiske stoffer er identifisert i Europa de siste tre årene. Noen av disse stoffene er tatt inn på narkotikalisten i Norge, og dette er rusmidler som oftest omsettes via internett. Det er forbudt å innføre, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å se på som misbruk. Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika. Den nasjonale politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge. Den skal også medvirke til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusmiddelavhengige og den tar sikte på å redusere illegal bruk av legemiddel. Sammenlignet med andre europeiske land, er andel unge i Norge som har prøvd narkotiske stoffer lav. En undersøkelse fra 2011 viser at andel unge som oppga at de hadde brukt narkotika var 5%. Doping: Fra 01.07.13 er kjøp, besittelse og bruk av dopingmidler til ikke-medisinsk bruk omfattet av forbudet i legemiddelloven. Hensikten med kriminalisering er allmennpreventiv og å etablere sanksjonsmidler. Bruk av dopingmidler handler i all hovedsak om bruk av anabole androgene steroider (AAS) og testosteronpreparater. Også sentralstimulerende stoffer og veksthormoner blir brukt som dopingmidler. Disse stoffene har tradisjonelt vært brukt i prestasjonsfremmende hensikt i konkurranseidrett. De siste tiårene har problemene spredd seg til enkelte grupper utenfor den organiserte idretten, f.eks. kroppsbygger- og fitnessmiljøer, såkalte torpedoer, i motemiljøer og i enkelte ungdomsmiljøer. Bruken ses også i sammenheng med den generelle kroppsfikseringen i dagens samfunn. 5.2 Rusmiddelsituasjonen i Hå kommune de siste 10 årene Jærkommunene har de siste årene opplevd en kraftig befolkningsvekst. Med bl.a. god tilgang på offentlig kommunikasjon ser en også at personer med rusmiddelproblemer ikke har en tendens til å flytte inn til byene da en ser at det går an å opprettholde en god tilgang på rusmidler på tross av geografisk avstand, jfr. KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest). I tillegg ser en at dersom du har et rusproblem så er det vanskelig å flytte til byene i et ekstra vanskelig boligmarked, noe som også gjør at flere velger å flytte fra byene/mer sentrale strøk for å bosette seg i distriktene. Lensmannen i Hå sin vurdering rusmiddelsituasjonen i Hå, primært illegale rusmidler, er som følger: 7
Hå kommune har, på lik linje med sammenlignbare kommuner i Rogaland, store utfordringer i forhold til illegal rusmiddelbruk. Det gjenspeiler seg i et stadig økende antall narkotikasaker som politiet oppretter. Et stadig økende antall saker, betyr ikke nødvendigvis at Hå har et økende problem, men heller det faktum at politiet lokalt på Jæren (Klepp, Time og Hå) har valgt å satse særskilt på dette området og dermed "produserer" flere saker enn tidligere. Rent forebyggende vurderer vi dette som svært viktig! Dette arbeidet fremstår som et prioritert saksområde fra styrende myndigheter sentralt - og er videreført i en egen strategisk plan for Rogaland politidistrikt for perioden 2012-17 - hvor det blant annet heter: Organisert kriminalitet utgjør en betydelig samfunnstrussel. Denne typen kriminalitet kommer til uttrykk bl.a. gjennom narkotikakriminalitet m.m. - og politiet skal forebygge og bekjempe dette ved å hindre rekruttering til kriminelle nettverk og/eller narkotikamiljø. Med dette som bakteppe jobber vi offensivt opp mot narkotikamisbruk - med særlig blikk på yngre misbrukere. En egen strategisk analyse fra 2013 for politiet på Jæren (Klepp, Time og Hå) sier følgende: Narkotika Jæren har hatt en økt innsats mot narkotika, det ble i 2010 opprettet et nark/vinning gruppe. Antallet narkotikasaker har steget fra 291 i 2011 til 400 saker i 2012. Antallet narkotikasaker har variert sterkt i driftsenhet Jæren, det er flere årsaker til dette i forhold til prioriteringer internt og i narkotikamiljøet. Økningen fra 2011 til 2012 er på 37 % og økningen av saken har fortsatt inn i 2013 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 NARKOTIKA 358 339 251 230 237 287 291 400 Totalsum 358 339 251 230 237 287 291 400 Fig 11: Viser antallet narkotiksaker i Jæren i perioden 2005 2012. Kilde Strasak. Narkotikasaker blir som regel anmeldt av politiet på grunnlag av aktivitet rettet mot miljøer og enkeltpersoner som bruker narkotika. Antallet narkotiksaker gir derfor ikke det totale bilde av narkotikasituasjonen på Jæren. Dersom en vurderer antallet narkotika anmeldelse i forhold til kommune viser det betydelig variasjoner fra år til år Kommune 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hå lmk 181 157 99 94 105 109 50 125 Klepp lmk 86 76 62 48 62 95 108 116 Time lmk 91 106 90 88 70 83 133 159 Totalsum 358 339 251 230 237 287 291 400 Fig 12: Viser antallet narkotikasaker i forhold til kommune i perioden 2005 2012. Kilde Strasak. Årlig kartlegging av personer med rusproblem og deres bruk av helse og velferdstjeneste 8
Viser at det totalt sett er flere i Time som vurderes å ha et rusproblem, med 122 personer i 2012. Dette utgjør en prosent av den voksne befolkningen og Time ligger dermed langt over både Stavanger 0,75 % og Sandnes 0,64 %. Tallet i Hå i 2012 var 0,7 % og Klepp året før 0,63 %. Av de ti kommunene i Rogaland som var med i årets undersøkelse så topper Hå statistikken over personer mellom 18 24 år som bruker kommunale helse og velferdstjenester og som vurderes og ha et rusproblem. 25,3 % av brukerne i Hå er i denne aldersgruppen. I Time er tallet 18,9. Klepp var ikke med i undersøkelsen i år men hadde i fjor en prosent på 21, 5 prosent. Til sammenligning er Sandnes og Stavanger nede på 14 % i årets oversikt. Kilde Jærbladet 25.3.2012 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 703 NARKOTIKA ($ 162,2.LEDD) 4 1 5 12 6 7 7 6 704 NARKOTIKA ($ 162,1.LEDD) 130 103 100 92 76 101 107 140 708 NARKOTIKA ($ 162,3.LEDD) 1 1 710 DOPINGMIDLER ($ 162B,1.LEDD) 7 6 9 3 5 10 8 4 7101 NARKOTIKA, BRUK ($ 31,2.LEDD) 141 159 81 64 85 109 79 156 7102 NARKOTIKA, BESITTELSE ($ 31,2.LEDD) 74 66 55 58 64 54 85 92 712 DOPINGMIDLER ($ 162B,2.LEDD) 1 713 DOPINGMIDLER, UAKTSOM ($ 162B,3.LEDD) 1 1 1 1 1 1 7199 NARKOTIKA, DIVERSE 1 3 1 2 1 1 Totalsum 358 339 251 230 237 286 289 399 Fig 13: Viser fordelingen av narkotiksaker i driftsenhet Jæren i perioden 2005-2012 Kilde Strasak. Narkotikalovbrudd som registreres som brudd på straffelovens 162 2 og 3 ledd regnes som grove narkotikaforbrytelser. Sakstallet har økt siden 2005 men har siden 2009 hvert forholdsvis stabilt. Det høye sakstallet i 2008 skyldes delvis at det ble registret flere saker i samme etterforskningen mot et utvalg personer. Pr. 5.9.2013 er det registrert 69 narkotikasaker i Hå - mot 81 på tilsvarende tid i fjor (...som igjen har sammenheng med politiets produksjon - og ikke at det dermed er mindre bruk). Det som imidlertid bekymrer oss spesielt - er det faktum at politiet på Jæren hittil i år, har avdekket hele 19 såkalte 2. ledd-saker. Dette er saker hvor betydelige mengder narkotika er involvert - og blir karakterisert som alvorlig narkotikakriminalitet. Av disse sakene er 5 relatert til Hå. 5.3 BrukerPlan BrukerPlan er et verktøy for å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. De kartlagte er innbyggere i kommune som mottar tjenester fra kommunens helse, omsorgs- og/eller velferdstjenester, og som blir vurdert av fagpersoner i vedkommende tjeneste til å ha et rusmiddelmisbruk. Kartleggingen er gjennomført i flere kommuner tilknyttet Helse Stavanger, deriblant Hå kommune, i 2010, 2011 og 2012. Det er KORFOR (Regionalt Kompetansesenter for rusmiddelforskning i helse Vest) som står for gjennomføringen. Det at kommunen deltar i denne kartleggingen gjør at en får et bilde av omfang og utfordringer, samtidig som det sier noe om hvor tiltak må iverksettes. 9
Det er viktig å se langtidseffekt når det gjelder resultatene fra kartleggingen. En ser at kommunen har en større andel av psykisk psyke som ruser seg. I Norge er ikke utfordringen at vi ikke har tjenester, men at tjenestene ikke klarer å «holde» fast i brukerne. I BrukerPlan blir brukerne delt inn i tre grupper: grønt som definerer de det etter forholdene går bra med, gult de som er midt i mellom og rødt de det går ganske dårlig med. I tillegg opereres det med blodrødt for de som betegnes å være i krisetilstand. For mer beskrivelse se vedlegg 1. Noen nøkkeltall fra registreringen: Antall/år 2012 2011 2010 Brukere 88 79 64 Kønnsfordeling 66(75%)M / 22(25%)K 61(77,2%)M / 18(22,8%)K 50(78,1%)M / 14(21,9%)K Kun rusmisbrukere 27 30 Kun psykiatrisk lidelse 1 4 Samtidig psykiatrisk lidelse og rusmisbruk 60 45 M=menn, K=kvinner Antall brukere har økt med 37,5 % i perioden, fra 64 til 88 personer. Forklaring på at kommunen kommer dårlig ut kan bl.a. være sterk tilflytting. Det er en overvekt av menn i brukergruppen, selv om andelen kvinner har økt i perioden. 25 % (25 %) av brukerne i Hå er under 25 år. Andelen brukere under 25 år er høy i alle jærkommunene. 29,5 % (25,3 %) av brukerne i Hå har barn. Hå kommune har en positiv utvikling når det gjelder «funksjonsvurdering rusing». På rød sone har kommunen en nedgang fra 29,1% i 2011 til 20,4% i 2012 mens en på gul sone har en endring fra 41,8% i 2011 til 33% i 2012 og på grønn sone en positiv utvikling fa 29,1% i 2011 til 46,6% i 2012. 5.4 Ungdata UngData er en kvalitetssikret spørreundersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregårnde opplæring. Undersøkelsene er gjennomført i kommunen i 2010 og 2013. Se vedlegg 2 for oversikt når det gjelder rusmidler. Noen nøkkeltall fra registreringen (tall i parantes er resultat fra forrige kartlegging) for kommunen: Gjennomført i 8.-10. klasse og VG1-VG2 Svarprosenten totalt i kommunen var 84% (85%) i ungdomsskolen og 59% i den videregående skolen Tallene kan være noe misvisende og gir ikke et fullstendig bilde for kommunen da den ikke omhandler ungdommer som bor i kommunen som går på videregående skoler i andre kommuner. Det er kun en videregående skole i kommunen, og det er Tryggheim videregående skole. Lite omfang av rusbruk blant ungdommer i kommunen Ungdomsskole Vgs. Hå Norge Hå Norge Drukket seg beruset 11 16 20 55 Kan skaffe hasj 25 21 30 41 Brukt hasj/narkotika 4 4 1 10 Tallene er oppgitt i % Nedgang blant ungdomsskoleelever når det gjelder spørsmålet «hender det du drikker noen form for alkohol i 2013 vs. 2010. 10
Økning i antall som svarer «nei» på spørsmålet «får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine» fra 69% i 2010 til 77% i 2013. Alkoholforbruk i nettverket som bruker alkohol ukentlig eller oftere er redusert for «mor» og «nære venner» men har økt for «far» fra 2010 til 2013 6 Forebyggende tiltak Det forebyggende arbeidsom gjøres innen rusområdet gjennomføres innen flere etater og avdelinger. Skolen er en viktig arena i forebyggingsområdet og også det arbeidet som gjøres innen kultur og fritid i dag. Folkehelsesentralen driver forebygging gjennom å inspirere enkelte til å legge om sin livsstil. Skolehelsetjenesten driver forebygging, deler av familiesenteret som lavterskeltilbud kan også defineres inn under forebygging. Fremover er det viktig å tenke møteplasser allerede i utbygging av nye store områder som Stokkelandsmarka. Det å kunne sette inn rett tiltak til rett tid er en utfordring innenfor rusfeltet. Det krever at fagpersonell i kommunen har oppdatert informasjon om den lokale russituasjonen. Ikke minst krever det at rapportering, samarbeid og samhandling internt i kommunen sikres. Aktuelle områder for det allmennforebyggende arbeidet er bl.a. familien og skolen og skolen blir en sentral arena. Følgende faktorer er viktige i skolebasert forebygging: Å nå målgruppen før de har hatt sin debut med bruk av rusmidler Å nytte foreldrene som ressurs i arbeidet Strategier: Styrke tverrfaglig samarbeid og retningslinjer som gjør at en kan identifisere risikofaktorer på et tidlig tidspunkt. Bruke virksomme tiltak og metoder som gjør at de berørte får rett og rask hjelp på tvers av tjenesteområdene. Styrke kunnskap og kompetanse om forebygging av rusproblem Primærforebygging handler om å utvikle tiltak som retter seg mot hele eller store deler av befolkningen. Det er to hovedtilnærminger i arbeidet med å forebygge fremveksten av rusrelaterte problem: Etterspørselsreduserende tiltak o Når tilgangen øker blir det viktigste virkemidlet tiltak for å redusere etterspørselen. Tiltak kan være informasjon og holdningsskapende arbeid. Begrense tilgangen på rusmidler o Tilnærmingen tar utgangspunkt i ulike former for kontroll. Dette kan være politiet sine virkemidler, men er også viktige lokale kontrollfunksjoner som kommunens ansvar til f.eks. regler for salg og skjenking. 11
Ut fra dette er det laget en tabell av de tiltak som forventes å bidra til og begrense det skadelige rusmiddelforbruket i kommunen. Mål Tiltak Organisering/Ansvar Kostnad Finansiering NOK Koordinere kommunens tjenester innen rusområdet bedre. Ansette SLTkoordinator i 100% stilling. Etat for skole og kultur 600.000 50% er dekket i en Begrense tilgang rusmidler Holdningskampanje mot kjøp av alkohol til mindreårige Melde fra til politiet populære stoffomsetningsplasser og tidspunkter. Statlige kampanjer. 0 OK Foreldre, kommunalt ansatte, andre ansvarlige Hå borgere 0 OK Begrense gravides rusmisbruk Informasjon v/svangerskapsomsorg, hjemmebesøk og 8 mnd. kontroll om alkoholens innvirkning på mor og barn Jordmor og helsesøster Takles av dagens bemanning I en. Utsette debutalder av tobakk og alkohol Bevisstgjøring og styrking av foreldrerollen sier foreldre nei, begynner færre tidlig. Styrke sosial kompetanse og selvtillit hos ungdom Kommunen lager et fast årlig opplegg: Informasjonsmøte på skolene av nye ungdomskoleforeldre. Kulturskole, Ungdomsråd, fritidsklubber Skolen med støtte av politi og SLT koordinator. 0 OK Bør gå inn mot 4. klasse. Obligatorisk mot 7. klasse. Natteravner av foreldre Frivillighetssentralen Fritidsaktiviteter for uorganisert ungdom/ lavterskel tilbud Alkoholfrie arrangement Mekking som fritidsaktivitet En lørdagsdisko i måneden 150.000 Ikke i 4-6 personer hos en gårdbruker eller lignende med interesse og mulighet for slik aktivitet. 50.000 Ikke i Avsatte prosjektmidler Ha mulighet for å opprette 100.000 Ikke i 12
til fritidsaktiviteter til uorganisert ungdom tiltak rettet mot spesielle interesser. Tidlig innsats ungdomsskolen Individuelle samtaler basert på behov. Utdeling av brosjyrer Kompetanseheving av ansatte i skolen innen rus og gjenkjenning av ruspåvirket ungdom. Kompetanseheving av foreldre innen rus og gjenkjenning av ruspåvirket ungdom. Helsesøster, 0,5 stilling ekstra Skolene. Ekstra kompetansemidler Skolene. Ekstra kompetansemidler 350.000 Ikke i 50.000 Ikke i 50.000 Ikke i Ungdomskontrakter ved lovbrudd ang. rus Tilbud om individuelle samtaler til foreldre/ familie Politi / Helse og sosial. Avslørt bruk av illegale rusmidler følges opp av en kontrakt og jevnlige kontroller. Urinprøvekostnad 100.000 Ikke i Familiesenteret 0 Tas innenfor eksisterende ramme Boforhold Dekkes innunder den boligsosiale planen Aktivitetslisten (verktøykassen med fritidstiltak/aktiviteter) som lages i forhold til fritidsaktiviteter for uorganisert ungdom/lavterskel tilbud må også distribueres til NAV med tanke på informasjon ut til aktuelle brukere. Det anbefales en oppstart av samtlige aktiviteter som krever ekstra ressurser fra 2014, aktiviteter som har finansiering bør starte umiddelbart. Målemetode: Den beste målemetode for å se om tiltakene virker er BrukerPlan undersøkelsen og Ungdata undersøkelsen. 7 Referanser Kommuneplan for Hå kommune Omsorgsplan 2011-2015 Plan for rusvern delplan til omsorgsplan 2011-2015 Meld.St.30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) LOV 2011-06-24 nr 30: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 13
8 Vedlegg Vedlegg 1: Resultat fra BrukerPlan I BrukerPlan blir brukerens funksjonsnivå evaluert etter grønt, gult eller rødt på 8 funksjonsområder; Rusing, Økonomi, Psykisk helse, Fysisk helse, Bolig, Sosial adferd, Nettverk og Arbeid/aktivitet. Ut fra svarene i kartleggingen beregnes en samlet vurdering for brukeren, som fordeles videre etter fargekategorier hvor rødt er mest alvorlig og sier noe om størst behov for tiltak etter følgende poengskåre: Grønt: færre enn 150 poeng Gult: mellom 150 og 240 poeng Rødt: mellom 240 og 375 poeng «Blodrødt»: over 375 poeng og betegnes som krisetilstand Grafene nedenfor resultat for Hå kommune når det gjelder rusprofil og funksjonsvurdering. 2012 2012 2011 14
2011 Vedlegg 2: Resultat fra kartleggingen Ungdata Kartleggingen kartlegger den lokale oppvekstsituasjonen; livskvalitet, handlinger og holdninger i forhold til disse 6 hovedtemaene; 1) ressurser, 2) skole og framtid, 3) fritid, 4) helse og trivsel, 5) tobakk og rusmidler og 6) adferdsproblemer, vold og risiko. Resultatene gir kunnskapsgrunnlag for lokalt undomsarbeid o Synliggjør problemområder o Iverksette tiltak og evaluere forebyggende arbeid o Politisk planarbeid og interkommunalt samarbeid o Fremme dialog med ungdom, foreldre, skole og andre aktører i forebyggende arbeid Grafene nedenfor viser resultat fra kartleggingen i ungdomsskolen til punktet som gjelder rusmidler. 15
16
17