ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1
Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia vulgaris) Russekål (Bunias orientalis) Hagepastinakk (Pastinaca sativa) Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) Krushøymole ( Rumex crispus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) 2
Hva gjør artene problematiske? Fortrenger det naturlig biomangfoldet Kan skape errosjon Kan være giftige 3
Biologisk ørken Èn art over store områder Andre arter forsvinner( sopp, insekter, bløtdyr, mm) Nye arter kommer inn (sopp insekter, bløtdyr osv) 4
Konkurransefortrinn Vokser fort Skygger ut andre Starter vegetering tidlig Mange spiredyktige frø Små frø Kaster frø Tett rotsystem Giftstoffer skilles ut fra røttene 5
Oppdragsgivers problemstillinger Bekjempe / ikke bekjempe a) Har vi kunnskapen b) Har vi økonomien c) Har vi teknikken d) Er det politisk vilje 6
Bekjempelses strategi Føre vàr, eller Målet helliger midlet Bruk av plantevernmidler i tråd med lover og forskrifter Selektive midler Fluroksypyr (Starane 180) MCPA (mcpa salt) Mekoprop-P (Duplosan meko) Totalbekjempelsesmidler Glyfosat (Roundup) Svimidler Glyfosinat (Finale) Dikvat ( Reeglone) 7
Problemstillinger ved bruk av plantevernmidler Flyktig i jordmasser Farlig for fisk Tar med seg ønskede arter 8
Maskinell bekjempelse Slått med grasklipper Slått med grastrimmer Jordarbeiding Manuell bekjempelse Spade Luking 9
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 10
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Ettårig, høyde 1,5 2 meter Vokser på fuktige områder eks. langs elvekanter Kaster frø 4 6 meter Fortrenger naturlige springfrø. Foretrekkes av humler ( andre som ikke blir bestøvet?) Skaper erosjon 11
Bekjempes hver 3 uke i perioden juli - september Luking der det er få Grastrimmer på større arealer Sannsynlig svært ømfintlig for plantevernmidler 12
Vedlegg A2 ARBEIDSBEKSRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ ARBEIDSBESKRIVELSE: Kjempespringfrø bekjempes like før blomsting eller tidlig i blomstringen. Det er for sent å bekjempe forekomter som er i ferd med å sette frø. Elvestrekningene gåes nøyaktig opp og alle individer bekjempes. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fra land må man gå i elva (vadere eller våtdrakt). Det gjøres en nøye undersøkelse 200-300 meter nedstrøms registrerte forekomster for å bekjempe evt. forekomster som har spredd seg videre. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter oppsøkes bare i uke 30. I uke 30 gjøres ett større ettersøk av forekomster nedstrøms registrerte forekomster (se tidspunkter og tiltak). Dette gjelder: Tidspunkter for tiltak: Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 4 ganger med 3 ukers intervaller: uke 27 (begynnelsen av juli) uke 30 (slutten av juli) uke 33 (midten av august) uke 36/37 (begynnelsen/midten av september) 13
Kjempespringfrø bekjempes på følgende måte: Forekomster og deler av forekomster med få individer lukes. Dette står spesifisert i vedlagte oversikt (tiltakstype 6 i vedlagte oversikter). Store og tette forekomster slås med grastrimmer (tiltakstype 3 i vedlagte oversikter). Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene skal bli liggende på stedet. For å begrense spredningen bør plantematerialet i minst mulig grad havne i elva. Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø puttes disse i tett sekk på stedet (grip rundt frøene) for senere å bli fraktet til forbrenning. Dersom man får frø eller jord som kan inneholde frø på seg er det viktig at man fjerner dette fra kropp og maskiner og putter plantemateriale i tett sekk for senere destruksjon. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. Rapportering: Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført og datoer for hver lokalitet lages fortløpende (se vedlagt skjema som benyttes). Dersom det oppdages nye forekomster eller utvidelser av eksisterende skal disse tegnes inn på kart og beskrives (dato oppdaget, mengde, utviklingsstadium). 14
Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) 15
Kjempebjørnekjeks (Heraclum mantegazzianum) 2-3 flerårig, høyde 1,5 4,5 meter Vokser på fuktige og tørre områder eks. langs elvekanter og vegkanter Sørger for seg selv ved lite vann Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Legger til rette for erosjon, visner tidlig. Gir forbrenningslignende skader på bar hud 16
Bekjempes hver 3 4 uke i perioden mai august/september Spas opp Grastrimmer og fult verneutstyr på større sammenhengende arealer Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting Erosjons problemer. Plante dekkvekster Så gras Termisk bekjempelse!? 17
Vedlegg A1 ARBEIDSBESKRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS / TROMSØPALME ARBEIDSBESKRIVELSE: Tiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle formeringsdyktige frø. Rotkutting*, mai - juni: Alle bestander der det sannsynligvis finnes planter, oppsøkes og bekjempes første gang innen uke 25. I utgangspunktet skal alle de plantene som ventes å kunne blomstre i 2006, rotkuttes innen denne datoen. Arten skal ettersøkes og bekjempes innenfor, i kanten av og 10-30 meter (mest nedstrøms) utenfor hver enkelt forekomst som er avgrenset på kart. I tilfeller der andre har ansvar for deler av bestandene, er dette spesielt bemerket i bestandsoversiktene med uthevet skrift i kommentarrubrikken. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter, oppsøkes ikke i mai juni, men kontrolleres bare i juli (se kontroll og rotkutting i juli). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Roten kuttes med spade e.l. under vekstpunktet, ca 15 cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I bestander med få planter rotkuttes alle plantene. I tette bestander kan man begrense seg til å rotkutte de plantene som skal blomstre samme år (de kraftigste individene), slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre, kan utkonkurrere flest mulige av de små. 18
Kontroll og rotkutting*, juli: Alle bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre (omfatter i alle fall alle planter med påbegynt stengeldannelse). I tillegg ettersøkes kjempebjørnekjeks langs bekkestrengen (opp til flommvannstandsnivå) i hele vassdrag nedstrøms kjente forekomster for å se om det har etablert seg planter som tidligere ikke er oppdaget eller som nylig har etablert seg. Kikkert kan være egnet redskap der det er vanskelig å komme til, f.eks. Lysakerelva. Nyoppdagete forekomster bekjempes. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg deles stengelen opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en tett sekk og leveres til forbrenning på Klemetsrud eller Brobekk. Kontroll og rotkutting*, august: Bestandene oppsøkes tredje gang i siste halvdel av august for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig tidligere og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en sekk og leveres til forbrenning på Klemetsrud eller Brobekk. * Rotkutting = tiltakstype 2 (se vedlagte oversikter) Tiltakene i juli og august er mindre omfattende enn tiltakene i mai og juni. 19
Slått**: Slått gjennomføres i store bestander som samtidig er spesielt tette, samt i bestander som ikke er mulige å grave opp. Forekomster som er rotkuttet tidligere, skal ikke slås. Plantene skal slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig (i slutten av mai eller juni), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene spirer igjen for å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til slått. ** Slått = tiltakstype 3 (se vedlagte oversikter) Rapportering: Nyoppdagete forekomster skal rapporteres til Friluftsetaten snarest og i løpet en uke, i den grad det ikke fremgår av beskrivelsen at dette er forekomster som skal bekjempes. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført og datoer for hver lokalitet lages fortløpende (se vedlagt skjema som brukes). Dersom det oppdages nye forekomster eller utvidelser av eksisterende, skal disse tegnes inn på kart og beskrives (dato oppdaget, mengde, utviklingsstadium). Rapportene leveres Friluftsetaten så fort de er utarbeidet, senest innen 31. oktober 2006. 20
FORSIKTIGHETSREGLER: Man kan få store solforbrenningsskader av å få plantesaft på huden. Skal man arbeide med planten, er det derfor viktig å beskytte seg godt og ta følgende hensyn: Heldekkende/rel. tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og solbriller Unngå å få plantesaft i ansiktet (når plantene begynner å bli store) Skyll rikelig med rent vann ved plantesaft på huden (vann må være tilgjengelig) Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet På grunn av faren for solforbrenningsskader, bør man antakelig avstå fra rotkutting i høyvokste bestander på solrike dager. Små planter er lettest å håndtere. Hvis det oppstår 1. grads solforbrenning (rød hud), må man unngå direkte sollys på det aktuelle hudpartiet i noen dager. Det fins også salver/kremer som hemmer forbrenningsgraden, men kontakt lege eller apotek før bruk! Man må være spesielt forsiktig med bruk av graveredskaper der det kan være kabler. Klær og utstyr må være rene for frø og jord som potensielt kan inneholde frø etter behandling av den enkelte bestand. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. 21
Kanada gullris (Solidago canadensis) 22
Kanada gullris (Solidago canadensis) Flerårig staude, høyde 30 150 cm Vokser på fuktige og tørre områder Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Danner store sammenhengende flater 23
Bekjempelse av Kanada gullris Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer før blomstersetting Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting 24
Parkslirekne (Fallopia japonica) 25
Parkslirekne (Fallopia japonica) Flerårig staude Spres med rotbiter Vokser på fuktige og tørre områder Fortrenger alt annet planteliv med rotutbredelse 26
Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer gjentatte klippinger Klipping i kombinasjon med bruk av plantevernmidler Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter fra juni 27
Andre arter Reguleres godt med slått Slåttetidspunkt Rett før, eller i starten av blomstringa Nedholdende slått 3 4 ganger pr sesong Utstyr Rotorklippere Trimmere Slagklippere Pris nivå Kr 1,00 2,50 pr år Kapasitet 750 2500 kvm pr time 28
Utfordringer framover Nye arter Mer av de artene vi har fått inn i vår fauna Økt transport av ugrasinfiserte masser Behov for å tenke nytt, tradisjonell kunnskap brukt på nye måter Politisk vilje Større behov for handling Økonomi Øremerkede midler 29
Linker; www.artsdatabanken.no www.dirnat.no www.ski.no www.friluftsetaten.oslo.kommune.no www.parkoglandskap.no Takk for meg! 30