Plan i natur og miljøfag for Nesoddtangen skole

Plan i natur og miljøfag for Nesoddtangen skole 1

Grunnleggende ferdigheter i naturfag: Lese: Læreboka. Faktabøker. Tabeller, bruksanvisninger, diagrammer. Sammenligne, oppsummere Skrive: Logg, Nysgjerrigpermetoden, fagtekster Muntlig: Samtale, filosofere, stille spørsmål, framføringer, sanger og dikt Regne: Telle, måle. Regneark IT: Bruke skriveprogram og regneark for å lage for eks diagrammer og logg. Søke etter bilder, fagstoff på internett. Bruke digitalkamera til fotografering og pc til bildebehandling. 2

Kompetansemål, hva og hvordan: 1.trinn s.. 5 2.trinn s.. 8 3.trinn s.11 4.trinn s.16 5.trinn s.19 6.trinn s.26 7.trinn s 30 3

Holdninger: Fra nysgjerrigper til forskerspire Respekt for naturen Kritisk tenkning Sosial kompetanse Eksperimentering Uteskole Glede Carpe Diem den døde mus pedagogikk 4

1.trinn Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Elevene skal kunne vise ansvar for naturen ved å ta vare på det som er i den (insekter, dyr, planter, trær o, s, v ). Muntlig: elevene skal samtale om menneskets plass i naturen og vårt ansvar for å forvalte den på best mulig måte. Elevene skal f, e k s: rydde opp etter seg og slukke bålet ved endt skogstur. Lære å behandle insekter og dyr ved nærstudier som skrukketrollterrarier og rumpetrollakvarier. Mangfold i naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter. Gjenkjenne dyreartene: katt, hund, kråke, skjære, mus, ugle, flaggermus, grevling, piggsvin, hare, elg, hakkespett, rev, ekorn, maur, marihøne, lus, skrukketroll og sommerfugl. Elevene skal kunne minst fire tresorter: bjørk, gran, furu og rogn. Muntlig: kunne navnet på ulike dyre og plantearter og forklare hva som er spesielt med disse. Regne: Likheter og ulikheter. Gjøre ulike speilingsoppgaver tilknyttet dyr og insekter. 5

Kunne navnet på noen blomster: løvetann, blåklokke, fiol, blåveis, hvitveis, hestehov, hårfrytle og starr. Lage bilder med de ulike tresortene ved å sortere de ulike bladene og nålene. Presse blomster og lage herbarier eller bilder av disse. Kunne begreper tilknyttet blomster: lukte, vokse, plante, blomst, blad, stengel og rot. Elevene kan så og følge med utviklingen fra frø til voksen plante. Regne: måle planten og studere veksten ved f, e k s å telle antall blader. Vite at insekter som f, eks fluer og bier har seks bein og at edderkopper har åtte bein. Sportegn: elevene skal kjenne igjen sportegnene på en kongle. Det vil si om det er en mus, ekorn eller flaggspett som har spist av den. Begynne å forstå at alt i naturen er ordnet i systemer. Begynne å orientere seg fram på en bestemmelsesnøkkel.(finnes i naturfag skapet) Lage plansje med bilde av dyret og konglen med sportegn ved siden av. 6

delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen. Kropp og helse beskrive og samtale om kroppen og bruke kroppen bevisst ved aktiviteter ute og inne. Kunne fortelle/forklare årets gang - vår, sommer, høst og vinter. - Kunne disse begrepene: hode, skulder, arm, albue, mage, kne, fot, øye, øre, hånd, finger, tå, hjerte, lunge, magesekk, blod, puste og fordøye. Sparke, kaste, hinke, hoppe etc. Klassen ringer inn sitt område i skogen og følger dette gjennom hele året eller følge et tre gjennom de fire årstidene. Læreren skriver ned elevenes observasjoner og tar bilder av plassen. Muntlig og skriftlig: Elevene tegner, skriver og samtaler om årets gang i naturen. Muntlig: samtale og fortelle om kroppen. Skriftlig: Tegne kroppen i naturstørrelse og sette på navnet på kroppsdelene. Telle antall fingre, tær o, s, v. Digitalt: Løpe 60 meter og ta tiden med digital stoppeklokke. Regne: måle både høyde og lengde ved hopp og kast. Bruke tegning og andre formingsaktivitet for å utrykke seg naturfag. Lese: Elevene går på ord og bokstavjakt i egne tekster skrevet på flippover eller tavlen. 7

Gjennom temaet gårdsdrift 2.trinn kunne forklare en side av Lese i ulik faglitteratur og bruke menneskets plass i naturen. litteraturen til å lære om gårdsdrift. Forskerspiren Kunne ordene: husdyr, gård, fjøs, stille spørsmål, samtale og stall, hønsehus, bonde, ku kalv, Bruke både tegning og skriving for å filosofere rundt sau, lam, hest, gris, geit, høne, utrykke seg. naturopplevelser og kalkun, føll, å kalve, å lamme, menneskets plass i naturen. meieri, melk, smør, ost, kartong, yste, kinne, slakteri, kjøtt, pølser og dyreskinn, matplante, potet, gulrot, kålrot, korn, havre, hvete, bygg og rug. Verdensrommet beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre. Kunne ordene: sola, jorda, månen, stjerne, planet, år, måned og døgn og forklare hvordan de disse beveger seg i forhold til hverandre til ulike tider. Gjøre elevforsøk som viser sola, jorda og månens bevegelser i forhold til hverandre. Finn forsøk i trinnkassen. 8

observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Elevene skal observere og vite hva som skjer med dyrene om vinteren. Ord å lære: grevling, piggsvin, frosk, hoggorm, kjøttmeis, flaggspett, rådyr, elg, ekorn, hi, pels, fjær, hare, røyskatt, rype, solsikkefrø, korn, fett, blåmeis, granmeis, dompap, pilfink og flaggspett. Ord å lære: år, måned, døgn, dag, natt, sommer og vinter. Vite hvordan vi kan hjelpe dyrene om vinteren.(foring) Reflektere og samtale om hva som skjer i naturen om vinteren. Elevene skal få høre ulike fuglelåter og gjennom samtale lære å høre forskjell og finne ut hvilke fugl den bestemte låten hører til. Lage fuglemat og legge ut. Bruk dyrene, fuglene og CD i naturfagskapet. Fenomener og stoffer sortere ulike stoffer etter lett observerbare kjennetegn og fortelle om kjennetegnene gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Elevene skal kunne fortelle om observasjonene men luft og vann. Gjennomføre forsøk som går ut på å sortere stoffer og snakke om hva som er lett observerbare kjennetegn. Lese om lys og luft og reflektere over dette. Elevene skal gjennomføre ulike forsøk knyttet til lysbrytning. 9

Teknologi og design lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget. lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget. Elevene skal kunne forklare hva som får et papirfly eller en luftballong til å fly og hva som får ulike gjenstander til å flyte og bevege seg i vann. - kunne forklare hvordan et speil og en lommelykt reflekterer lys. Elevene skal kunne lage f. eks: strikkbåt, seilbåt, papirfly, drager, raketter eller varmluftballong. Kunne begrepene: vind, luft, blåse og løfte Bruke resultater fra elevforsøkene i regning ved å sette resultater inn i tabeller og diagrammer. Dette kan også gjøres på data. Gjennomføre ulike forsøk knyttet til de ulike sansene. Kropp og helse Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. Lære ordene: sanser. å høre, å se, å lukte, å føle, å smake og lære begreper knyttet til disse.. Skrive hypoteser og rapporter knyttet til forsøkene. Forsøk finnes i trinnkassen. 10

3.trinn Forskerspiren bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Måle temperatur og nedbør ved å bruke både digitale og analoge måleinstrumenter. Kunne navnet på og kjennetegn på følgende markblomster: Sensommer: Prestekrage, rødkløver, sveve, blåklokke. Vår: hestehov, blåveis, hvitveis Kunne navn og kjennetegn på følgende trær: Bjørk, osp, rogn, selje. Vite at trær også er blomsterplanter Bruke temperaturmålere og regnmålere, finnes i naturfagskapet. Gå ut å plukke blomster. Sammenligne blomstene: Kronblader, blader, farger; likt og ulikt. Gå ut å se på trærne. Hva er spesielt? Barken, bladene, voksested. Samtale om at noen typer jord har mye næring, andre lite. Noen blomster blomstrer tidlig for å utnytte lyset før bladene kommer på trærne. Er planter og dyr avhengig av hverandre? Så frø. For eksempel karse eller bønne og følge utviklingen av plante. Oppskrift i trinnkassa. Vite at forskjellige planter har ulike krav til voksested Sammenligne blader, barnåler. Følge et tre gjennom hele året, For eksempel ei rogn ( Boka om herr Sorbus finnes på skolen!) 11

Dokumentere ved bilder, logg. F.eks ta bilde av samme tre for eksempel en gang i måneden og sammenligne. observere og notere hva som skjer med et tre eller en anne flerårig plante over tid Lære at det er forskjell på løvtrær og bartrær. Vite hvorfor løvtrærne feller bladene om høsten. Begreper: Bladfelling, knopp, grein, kvist, bartrær, løvtrær. Skogsjefen i Nesodden er hyggelig og stiller gjerne opp. Han heter Bjørn Skyrud bjorn.skyrud@nesodden.kommune.no fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er (husdyr) Gjøre elevene bevisst på det ansvaret som følger med dyrehold Gjøre elevene bevisste på at dyr også har følelser. Bli kjent med noen kjæledyr og husdyr: Hund, katt, kanin, papegøye. Ku, sau, geit, hest og gris Samtale om hva som er god behandling av dyr: Hvor mye mat skal dyr ha, hvor ofte? Hvilken temperatur trives de ulike dyra med? Kan man bare kvitte seg med dyr når man går lei? Hvor mye koster det å ha dyr? Gjøre elevene bevisste på at dyr føler glede, sorg, smerte og sinne. Dyr kan være redde, ensomme og føle savn. Alt dette betyr at vi skal behandle både kjæledyr og husdyr med omsorg og respekt. 12

Lære om arbeidsoppgavene til en veterinær Kropp og helse samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp og funksjonen til noen indre organer Vite at en veterinær primært arbeider med forebyggende helsevern for både kjæledyr og husdyr. Dagens veterinærer arbeider som regel enten som husdyrveterinærer eller som kjæledyrveterinærer) Få kjennskap til hva som menes med livsløp. Kunne fortelle om de ulike fasene i menneskets liv Vite hva skjelettet er og hvilken funksjon det har. Kunne navn på noen knokler: Kranium, hodeskalle, ryggrad, Samtale om og sammenligne en veterinærs arbeidsoppgaver i forhold til helsevern med en leges arbeid. Finne ut hvor mange veterinærer som er i Nesodden kommune og hva de jobber med. Skrive faktasetninger ut fra bilder og tekst Filmene og boka til Trond Viggo Torgersen er fortsatt gangbare og finnes på skolen Brukes som utgangspunkt for samtale. Bruke skjelettet (står på do!) for konkret å vise de ulike delene. Tegne og skrive Ulike oppgaver, se Cumulus lærerveiledning Bruke torsoene og vise konkret. 13

ribbein, brystbein, leggbein. (finnes i naturfagskapet) Kunne begrepene sener, muskler, nerver og ledd. Skrive og tegne Fordøyelsen: Vite hva fordøyelse er og lære om fordøyelsessystemets ulike deler. Fenomener og stoffer beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Kunne ordene Fordøyelse, spytt, spiserør, magesekk, tynntarm, tykktarm, endetarm, næringsstoffer, og vite hvor i kroppen disse organene er. Få kjennskap til sunn og usunn mat. Utvikle positive holdninger slik at de tar vare på naturen. Vise respekt og ansvar. Vite hvordan vi kan bruke ting om igjen. Lære å kildesortere Samtale, skrive og tegne. Sunn mat inneholder masse næringsstoffer, og disse trenger vi for at kroppen skal få energi. Energien bruker vi til å puste, gå, tenkealtså leve. Gjennom samtale, skriving og lesing finne ut hva som er laget av papp, kartong, metall, glass osv. Nettside med mye info: http://www.ung.no/tekstversjon/ art/?id=889&shw=miljo Follo Ren har mye bra opplegg: http://www.folloren.no/ Gå ut og lete etter nedbrytere. 14

Skrukketroll, finner man på fuktige steder for eksempel under steiner. gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Meitemark finner man i jorda. Se under barken på døde trær, der finnes insekter. Lete etter kjuker på døde eller døende trær Forstå at naturen er et stort kretsløp. Kjenne igjen noen av nedbryterne: Skrukketroll, meitemark, furubukk, Pattedyr som mus, jerv. Fugler: kråke og ravn Sopp: Kjuker Lage meitemark/ skrukketroll terrarier. Oppskrift i trinnkassa, utstyr i naturfagskapet. Fint å følge over tid, kan godt være i klasserommet gjennom hele vinteren. Tegne, lage næringsnett og næringskjeder (se i trinnkassa) beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Lære hva en meteorolog arbeider med: Han/ hun varsler været på bakgrunn av mange målinger Vite at man i gamle dager brukte værtegn til å varsle været. Samtale om bilder, værtegn og værmelding., Lage tankekart. Se værmeldingen på TV og på internett. Måle temperatur ute og inne, både med digitalt og analogt termometer. Måle nedbør( målere finnes i naturfagskapet) Lage diagram av målingene. 15

4.trinn Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Mangfold i naturen argumentere for forsvarlig framferd i naturen Kunne lage framføringer både digitalt og analogt Vite hva som er forsvarlig framferd i naturen. Bruke den naturvitenskaplige arbeidsmetoden Nysgjerrigpermetoden. (Oppskrift i trinnkassa.) når noe skal undersøkes. Godt nettsted: http://www.nysgjerrigper.no/ Presentere innsamlet data ved hjelp av bilder og tekst, presentert både ved hjelp av PC og som vanlig oppgave Uteskole. Forsvarlig framferd i naturen betyr å ta vare på den. Greiner/ trær skal ikke brekkes unødvendig. Vi rydder søppel og rester etter oss når vi er ute på tur. Vi røsker ikke opp planter med rot. Vi forstyrrer ikke fugler og dyr i hekke/ kalvesesong. I Norge er allemannsretten sentral, viktig å gjøre elevene oppmerksomme på regler for ferdsel på innmark, utmark og reglene for å tenne bål på Nesodden. 16

Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde. Kunne navnet på noen utdødde dyrearter: Geirfugl, urokse, hulebjørn, sabeltanntiger. mammut Dinosaurer som Tyrannosaurus Rex og Brachiosaurus, Stegosaurus. Nb Viktig at elevene ikke bare tenker på dinosaurer når vi snakker om utdødde dyr. Geirfuglen er for eksempel en alkefugl som døde ut her i nord for bare 150 år siden. Kropp og helse beskrive noen vanlige barnesykdommer og hva vaksinering er observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse Vite at vaksinering er frivillig i Norge, men at det beskytter mot en rekke farlige sykdommer. Vite hva som skjer i kroppen når man er sint, redd, glad. 17

Verdensrommet finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i norsk og samisk tradisjon Fenomener og stoffer gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger Teknologi og design planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idè til ferdig produkt beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet Kunne planetene i vårt solsystem: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun. Pluto regnes ikke lenger som en av planetene. Gjenkjenne disse stjernebildene: Karlsvogna, Store Bjørn, Orion, Kjenne til kometer, stjerneskudd og nordlys som fenomen Høre og lese myter og sagn fra både gresk, norrøn og samisk mytologi. Vite at vann blir til vanndamp ( gass) og is ( fast stoff) Elevene skal gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe de lurer på. Veldig mye bra på denne nettsiden: http://home.no.net/solsyst/ http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/nordlys/ http://kids.northern-lights.no/norsk/ Historiene ligger i trinnkassa Gjøre forsøk med fordamping og frysing av vann. Se trinnkassa. 18

Lage en hypotese og teste den ut 5.trinn ved å gjøre forsøk. Forskerspiren formulere spørsmål om noe han Trekke ut naturfaglig informasjon eller hun lurer på, lage en plan fra en tekst for å undersøke en selvformulert hypotese, Bruke den naturvitenskaplige gjennomføre undersøkelsen og arbeidsmetoden samtale om resultatet Nysgjerrigpermetoden. (Oppskrift i forklare hvorfor det er viktig å trinnkassa.) når noe skal undersøkes. lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og Finne fakta i læreboka og på nettet. forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster Arbeidsboka Forskerspiren har mange i ulike medier gode forsøk. Kunne planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. Beskrive noen kjennetegn hos meitemark og tusenbein. Godt nettsted: http://www.nysgjerrigper.no/ Gjøre forsøk for å bevise eller motbevise naturfaglige påstander Bruke en bestemmelsesnøkkel Bruk oppgavene i Forskerspiren som utgangspunkt. La elevene lage en hypotese og gjennomføre undersøkelsen 19

Mangfold i naturen beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk Beskrive noen planteetere, rovdyr og nedbrytere Spretthaler, skrukketroll, meitemark og snegler spiser planter. Løpebiller, skolopendere og saksedyr er rovdyr Bli kjent med bestemmelsesnøkler ( finnes i naturfagskapet) og hvordan de brukes Bakterier og sopp er de viktigste nedbryterne Ut fra denne finne bestemte kjennetegn på noen dyr. Edderkopper - Elevene skal lære at det finnes mange forskjellige edderkopper og at de har ulike levevis og levesteder. Lage meitemark/ skrukketrollterrarier Kompostere. Se http://www.folloren.no/ Uteskole. Fortelle hva som skjer når mennesker eller husdyr påvirker naturen. Lære om ulike typer kulturlandskap. Vite at vi i Norge har både tamrein og villrein. Vite at tamrein er viktig for samisk levesett og at også denne Lese fagtekster. Undersøke ute. Hva slags nett spinner edderkoppen? Lager alle edderkopper nett? Lese eventyret om Arakne ( se i trinnkassa) Lage tankekart Ha edderkopper i terrarier i klasserommet. Se oppgaver i forskerspiren. 20

Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre typen dyrehold påvirker naturen. Kjenne igjen, vite navn på og kunne beskrive følgende planter fra blomsterenga: Rødknapp, blåknapp, åkertistel, veitistel, tiriltunge og engtjæreblom. Beskrive og kjenne igjen noen sommerfugler og gresshopper: Sitronsommerfugl, neslesommerfugl, dagpåfugløye, admiral og sørgekåpe. Markgresshoppe og løvgresshoppe. Jordbrukslandskapet er i ferd med å gro igjen. Dermed forsvinner enga, en viktig biotop for mange planter og dyr. Motorisering påvirker landskap og drift Villreinen holder vesentlig til i Sør, Norge, tamreinen i våre tre nordligste fylker. Reindrift setter også spor etter seg, samene kaller dette området for meahcci Vite hvordan disse dyra utvikler seg fra egg til voksent individ. Kjenne igjen og beskrive disse amfibiene: Frosk, salamander og padde. Kjenne igjen og beskrive disse smådyra: Døgnfluelarve, ryggsvømmer, libellenymfe, vannedderkopp, vannløper, igle. Ut å plukke blomster: Presse planter og lage et herbarium. Utstyr i naturfagskapet. Lete etter sommerfugler, observere ute og inne. Gjøre forsøk i forskerspiren Gå ut å fange gresshopper, 21

Kjenne igjen og beskrive disse fiskene: Gjedde, abbor og ørekyt. gresshoppetelling. Kjenne igjen og beskrive disse fuglene: Grågås, stokkand, hettemåke Gi eksempel på en næringskjede og et næringsnett i ferskvann. Lese læreboka, finne faktastoff i oppslagsbøker. Sammenligne dyregrupper, for eksempel amfibier. fisk og fugler. Komme med eksempler på dyr. Komme frem til om det er levemåter som skiller dyregruppene. Ekskursjon til Skoklefalltjernet og lete etter smådyr i vannet. Klassifisere og sortere. Utstyr i naturfagskapet. Det er masse frosk i sumpa bak skolen! Kunne forklare hvordan hjertet arbeider og forklare hva som skjer når man puster. Fortelle om blodet og blodomløpet. Forklare hvordan nyrene fungerer. Dissekere fisk Bruke læreboka og arbeidsboka. Nettsted: http://www.zoologi.no/herpetil/index.htm Oppslagsbøker finnes i naturfagskapet. 22

Kropp og helse beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Teknologi og design Planlegge, bygge og testemekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og Kunne forklare hva som skjer når man blir forelsket. Forklare hvilke kroppslige forandringer som skjer under puberteten. Fortelle om befruktning, svangerskap og fødsel. Fortelle om heterofili og homofili. Brette og teste ut ulike papirfly. Beskrive hvordan fugler og fly kan holde seg oppe i lufta. Planlegge, bygge og teste en musefellebil. Beskrive hvordan bilen kan kjøre Planlegge, bygge og teste en flaskerakett. Hjerte, lunger og nyrer er tre sentrale organer i kroppen. Bruke læreboka/ lærerveiledningen, der er det mye bra stoff. Bruke torsoen (naturfagskapet) for å vise plassering i kroppen. Bruke kombinasjonen friluftsliv/ gym for å fokusere på fysisk helse og aktivitet. Bruke læreboka/ lærerveiledningen, der er det mye bra stoff. Nettsteder: http://www.bbc.co.uk/science/ humanbody/ http://www.samliv.net/tema/pubertet.htm Finne faktabøker på mediatek, bibliotek. Bøker om kroppen i naturfagskapet 23

prinsipper for mekaniske overføringer. Beskrive hva som skjer når raketten fyker opp i lufta. Stoffer og fenomener Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene. Formulere spørsmål om noe han hun lurer på lage plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de er dannet. Elevene skal gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger. Beskrive hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon. Fortelle om basiske og sure løsninger. Forklare hvordan man kan finne ut om noe er surt eller basisk. Fortelle litt om fargepigmenter og krystaller. Gjøre undersøkelser av bergarter og mineraler. Beskrive noen vanlige mineraler og bergarter Beskrive hvordan bergarter dannes. Fortelle om noen metallmineraler og malmer. I denne sekvensen er begrepene energi, friksjon og treghet viktige. Lage ulike papirfly. Oppskrift, maler i trinnkassa. Ha flykonkurranse ute. Hvilket fly flyr lengst? Hvorfor? Tegne og bygge musefellebil og rakett. Oppskrifter i lærerveiledningen og i trinnkassa. Tegne og konstruere, bruke rutepapir for å tegne utkast. Kjemi er læren om stoffenes oppbygging og egenskaper. Her brukes dagligdagse stoffer ( mel, sukker, salt osv) Kjemiske reaksjoner skjer ofte når noe varmes opp eller blir avkjølt. Bruk lærerveiledningen og læreboka. Forsøk i Forskerspiren og i trinnkassa Bruke Nysgjerrigpermetoden. 24

Gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og beskrive og forklare resultatene. Kunne beskrive magnetenes egenskaper. Gjøre forsøk med magneter Beskrive jordas magnetfelt. Beskrive hva en elektromagnet er og hvordan den virker. Ut og let etter stein! Nesodden består for det meste av grunnfjell. I gruvene på Spro finnes feltspat, kvarts og glimmer. Steilene har leirskifer og sandstein. Lag en steinsamling. Bruk læreboka og lærerveiledningen. Ressursperson på skolen: Torill Bogen Masse fine forsøk i Forskerspiren og i trinnkassa! Kunne bruke digitale hjelpemidler og elektroniske måleinstrumenter Rundt jorda er det magnetfelt. Når solvinden treffer, lages det lysglimt; Nordlys http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/nordlys/ Bruke kompass, samlingstyrer for gym vet hvor dette er! Bruk læreboka og arbeidsboka. Lage en elektromagnet ( oppskrift i forskerspiren. 25

6.trinn Forskerspiren bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Mangfold i naturen beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene Kunne kjenne igjen vannlilje, takrør, strutseving, ormetegl, bekkeblom, torvmose, furumose, etasjemose, sigdmose, bjørnemose, kantarel, fåresopp, steinsopp, piggsopp, røyksopp, begerlav, kvistlav, islandslav, kvitkrull og reinlav. Kunne identifisere rev, rådyr, hjort, elg, hare, mus. Kunne begrep som stengel, rot, blad, kronblad, støvbærer, frøbelg. Kunne gjøre rede for funksjonen til de enkelte delene. Undersøke forskjellige vekstforhold. Praktisere bruken av digitale termometere, kamera, PC og annet. Lete opp planter osv, finne navnene vha oppslagsverk el. lærer. Tegne plantene, soppene osv. Telle kronblad, støvbærere osv. V.h.a. PC lage statistikk over planter osv klassen finner i løpet av noen ekskursjoner. Bruke bestemmelsesnøkkel og slå opp plantene man finner under ekskursjon. Nettside til de aller fleste arter planter og dyr: http://www.miljolare.no/data/ut/art/ Lete opp planter. Telle kronblad, støvbærer osv. Finne ut av form på stilk(rund, firkantet osv), bladsetting (motsatt, kransstilt osv Dette står i innledningen i Floraen ), antall kronblad osv. Lære engelske navn på blomst og plantedeler, samt latinske navn på noen blomster. 26

undersøke og beskrive faktorer som påvirker vekst hos planter Vite hva som skiller virveldyr fra andre dyregrupper. Forstå at virveldyra er avhengig av musklene som får skjelettet til å fungere for eksempel slik at dyra kan stå oppreist. Lage lukket økosystem i vinballong. Gi like potteplanter forskjellig mengde vann, luft og lys, og sammenligne resultatene. Måle tiden på planters levetid uten lys og/eller vann. beskrive kjennetegn ved virveldyr. Kropp og helse beskrive skjelettet og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg Verdensrommet Beskrive solsystemet vårt og naturvitenskapens teorier for hvordan jorda har blitt til. Lære hvordan skjelettet og musklene fungerer sammen. Skal kunne beskrive vårt solsystem og forklaringer på jordas opprinnelse. Skal kunne forklare årsaker til dag/natt, årstider og månefaser. Studere bilder/tegninger av virveldyr. Tegne noen skjelletter. Sammenligne virveldyr med andre dyregrupper, for eksempel amfibier. Komme med eksempler på virveldyr. Komme frem til om det er levemåter som skiller virveldyra fra andre dyregrupper. http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2228 Studere tegninger/bilder. Tegne skjelett og muskler. Finne frem til og studere animasjoner på Internet. Gjør forsøk som heter Pupillerefleksen. Ligger i kasse i naturfagskapet. http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/iktpraksisprosjekt/12/index.htm Tegne/lage modeller av sola og planetene samt posisjoneringen av disse i riktig målestokk. Man 27

kan for eksempel bruke fotballbanen som arena. Regne på forminskninger. Bruk skolens modell av sol/måne/jordklode. (I utstyrsskapet finnes det i de oransje kassene en filmsnutt på DVD. Denne er ment for læreren) http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud /fuv/alfsigurdognedal/start-sida.htm Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen Fenomener og stoffer Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss for uønsket lyd. Skal kunne forklare hvordan lyd oppfattes og forplanter seg(lydbølger). Hva forsterker/minsker lyden. Skal kunne vite hvilke energikilder menneskene har benyttet seg av opp gjennom tidene. Lage modell som består av sola, jordkloden og månen. Skal kunne bevege disse i forhold til hverandre slik det skjer i virkeligheten. Sola bør være en lyskilde. Elevene bør også tegne modeller der vi har hhv vinter, vår, sommer og høst i Norge. De bør også tegne mod oversikter som viser ny og ne(månen). Repetere de engelske ordene for årstidene og planeter. Bruk skolens modell av sol/måne/jordklode. Gjøre forsøk inne og ute med utgangspunkt i oppgavene i læreboka. Produsere mange forskjellige lyder. Dempe lyder. Ta opp lyder digitalt. Sette sammen forskjellige lyder digitalt. Lage lyder til små filmsnutter(digitalt) Skrive dikt 28

Skal kunne sette navn på aktuelle om lyd. I naturfagskapet ligger en rekke forsøk i værforhold, ta temperatur og måle de oransje kassene. Prøv Smell et blad, Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og lokalt. nedbør samt fremstille dette skriftlig og vha digitale hjelpemidler. Snurrelyd, Håndflateorgel eller Høre med tenna. Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Lage og prøve ut et vannhjul i bekk. Besøke E-verket. Skaffe oversikt over Nesoddens og Norges kraftforbruk og Norges kraftproduksjon(vann, vind, gass osv) Foreta strømmålinger hjemme i for eksempel en uke. Skaffe oversikt over i hvilken grad den enkelte energiproduksjon forurenser. Skal kunne bruke digitale verktøy i fremstilling av resultater fra undersøkelser. Bruke målebeger for nedbørmålinger. Bruke termometer. Sjekke skylaget/sol nedbør osv. Lage collager og framstille resultater i Microsoft Excels grafsystem. I skapet ligger det digitale termometere med diverse funksjoner. 29

Undersøke forskjellige vekstforhold. 7.trinn Forskerspiren Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Mangfoldet i naturen undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring hos planter. Forklare funksjonen til de viktigste organene. Kropp og helse Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler. Lære om konsekvenser i forhold til bruk av alkohol, narkotika og tobakk (ANT). Elevene skal lære om de tre fasene, og at temperaturer og overganger mellom fasene er forskjellig for forskjellige stoffer. Skal lære om partikkelmodellen. Lære om hvordan absolutt alt er bygd opp av atomer og molekyler. Skal kunne kjenne igjen tegninger/figurer av kjente molekyler som vann og karbondioksid. Lære navnet på ca 10 grunnstoff. Skal kunne bruke Microsoft Excel og grafsystemet i denne ved fremstilling av innsamlede målinger, tellinger osv. Lage lukket økosystem i glassballong. (Finnes i naturfagsskapet) Gi like potteplanter forskjellig mengde vann, luft og lys, og sammenligne resultatene. Måle tiden på planters levetid uten lys og/eller vann. 30

Fenomener og stoffer Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen. Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. Tegne og planlegge strømkretser, og deretter koble sammen elektrisk krets der lyspære inngår. Lære om hvordan man gjennom tidene i forbindelse med vann- og vindkraft har brukt tannhjul, drivreim, skovhjul og overføringskraft og sammenhengen mellom disse. Skaffe resultater fra forskning(norsk helseråd, Helse- og sosialdepartementet, Norsk tobakkskaderåd, AKAN osv). Fremstille resultatene grafisk eller på veggplakater. Ut fra ervervet kunnskap skal elevene skrive et essay om konsekvenser som følge av bruk av rusmidler. Gjør forsøk med is/vann/damp. Smeltet et gitt volum is og mål hvor mye vann dette gir. Lag youghurtis. Dette er gøy! Gjør også forsøk som heter Egg i flaske, Flaske og lufttrykk, Galileos karaffel, Kan binders flyte, Vannets kretsløp på vinduet, Luft klemmer ned vann (morsomme forsøk) Opplegg finnes i kasser i naturfagskapet. Modell med vannets kretsløp finnes også i skapet. Oppskrift ligger i kasse i naturfagskapene. Tegne og/eller forme enkle molekyler som vann og karbondioksid. Tegne og/eller forme ladde molekyler(ioner). Bruk byggesett med atomer og molekyler som finnes i naturfagsskap. 31

Teknologi og design Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra ide til ferdig fremstilt produkt. Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Tegne og planlegge strømkretser. Ved hjelp av komponenter sette sammen strømkretser. Prøve (og feile) med ledninger, batteri, lyspærer, motstander osv. Seriekoblinger og parallelle koblinger. Stor rød koffert med utstyr finnes i naturfagsskap. Skrive forklaring på hvordan kretsene virker. Ev. bruke elektromotor med overføring til tannhjul/aksel/hjul på lekebil elevene lager. Gjør forsøk som heter Trafikklys og Beltebil (Robolego), Musefellebil, Elektronisk jakkemerke. Oppskrift finnes i kasse i naturfagskapet. Prøv også forsøket Orlandos oppdrag, som du finner samme sted. Lage vannhjul. Prøve dette i bekk. Besøke Teknisk museum. Finne lokale historiske minnesmerker/rester av ev fabrikker der man benyttet vannkraft/vindkraft (Fyrstikkfabrikken på Fjellstrand og sagbruk) 32