Midtun skoles Læreplan i Naturfag

Transkript

1 Midtun skoles Læreplan i Naturfag

2 Formål med faget Naturvitenskapen har vokst fram som en følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens, liv og livsformer og vår plass i naturen og i universet og er på den måten en del av vår kultur. Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, og at forskning og ny kunnskap i naturvitenskap og teknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen og for livsmiljøet. Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag. Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. I denne sammenhengen har samer og andre urfolk kunnskap om naturen som det er viktig å vise respekt for. Samtidig skal naturfag bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Dette er viktig for den enkeltes mulighet til å forstå ulike typer naturvitenskapelig og teknologisk informasjon. Dette skal gi den enkelte et grunnlag for deltakelse i demokratiske prosesser i samfunnet. Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, eksperimenter i laboratoriet og ekskursjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon. Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring i yrke og fritid. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Naturfag har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Hovedområdet forskerspiren er obligatorisk for alle. Årstrinn Hovedområder Mangfold i naturen Kropp og helse Fenomener og stoffer Teknologi og design Forskerspiren

3 I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk.

4 I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet.. Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET årstrinn: 328 timer Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne

5 sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon. Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig

6 motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver.

7 Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Signaliserer hvor det er naturlig å regne i naturfag. Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys 1.trinn - Filosofere og samtale rundt naturopplevelser - Observere gjennom lukt, syn, hørsel, smak og taktil sans. - Beskrive egne observasjoner gjennom tegning og muntlig framstilling. - Gjenkjenne faresymboler for farlige stoffer. 2.trinn -Filosofere og samtale rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen - observere gjennom lukt, syn, hørsel, smak og taktil sans. - Beskrive egne observasjoner gjennom tegning, skriving og muntlig framstilling. - Bli kjent med piktogrammet for farlig lys og la dem skrive ned argumenter for hvorfor noen lyskilder har dette symbolet. Kjenner de til slike lyskilder?

8 Mangfold i naturen gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig. bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper 1.trinn - gjenkjenne og beskrive bjørk, rogn, furu og gran. - gjenkjenne og beskrive løvetann, hvitveis, engkarse og snøklokker. - gjenkjenne og beskrive noen fugler som f. eks. skjære, kråke, kjøttmeis, spurv, trost. - gjenkjenne og beskrive noen dyrearter som f.eks stokkand, rev, hjort, ekorn og pinnsvin. 2.trinn - gjenkjenne og beskrive husdyr. - gjenkjenne og beskrive levesettet til dyr og fugler om vinteren. - gjenkjenne og beskrive noen matplanter. - vite at året er delt i fire årstider. - Skille de fire årstidene fra hverandre, og hvordan samene deler inn året. - Observere hva som skjer gjennom året. - formidle muntlig det som de har observert ute i naturen. - formidle muntlig det som de har observert ute i naturen.. Kropp og helse sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne 1.trinn - kunne sette navn på kroppens ytre deler. - noen av kroppens indre organer. 2.trinn - sanseorganer; øyet, øret, tunge, nese

9 - Lære å sette grenser i forhold til kroppen - Syn, hørsel, smak, lukt og taktil sans. Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at elevene skal kunne beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene 1.trinn - observere og beskrive vann i ulike former - sortere ulike naturmaterialer. 2.trinn - Beskrive hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre - kunne sette navn på og observere årstidene. - sette navn på og observere ulike deler av døgnet; dag, natt, morgen, kveld - Kunne beskrive årstidene.(se målet for "Mangfold i naturen") - Observere og beskrive månefasene - Vite hvordan samisk kultur deler inn året. - gjøre forsøk med vann - Gjøre forsøk med lys Teknologi og design Mål for opplæring er at eleven skal kunne lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker 1.trinn 2.trinn - Lage uro - Lage ballongbil - Lage kvernkall eller propell - Lage solovn. (Må gjøres i naturfagstimen)

10 Kompetansemål i naturfag etter 4. årstrinn Forskerspiren bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det man har observert bruke måleinstrumenter, systematisere data, vurdere om resultatene er rimelige, og presentere dem med eller uten digitale hjelpemidler skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene 3.trinn - Innhente og systematisere data om nedbør - bruke diagram for å vise nedbør for en tidsperiode - kunne bruke måleinstrumenter til undersøkelser i meteorologi 4.trinn - Innhente og systematisere data om trekkfugler - innhente og systematisere data om stjernehimmelen, om barnesykdommer og om dinosaurer. - bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner om stoffer på ulike måter. Mangfold i naturen samtale om og sammenligne livssyklusen til noen plante- og dyrearter observere, registrere og beskrive endringene som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid beskrive leveviset til noen utdødde dyregrupper ved å samle og systematisere informasjon fra ulike kilder fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd og skille mellom meninger undersøke biologisk nedbryting og beskrive et kretsløp i naturen praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig

11 beskrive hva som kan gjøres for å ta vare på naturen i nærområdet, og argumentere for omsorgsfull framferd i naturen 3.trinn - kjenne til livssyklusen til en plante, et insekt, en fisk, og en fugl. Bruke Nesttunvassdraget aktivt i dette arbeidet. - finne alderen på et grantre. - observere lauvfelling og knoppskyting og frø på et tre gjennom året. - vite hvordan og hvorfor vi kildesorterer - bli bevisst ansvaret som følger med dyrehold. - kjenne til en veterinærs arbeidsoppgaver. - bli bevisst på at dyr også har følelser. - bli kjent med noen kjæledyr og husdyr. - vite at vi også holder dyr for å produsere mat. 4.trinn - Vite hva næringskjede og næringsnett er. - vite hva kompostering er kjenne til nedbrytere og deres funksjon - lære navn på noen dinosaurer - få kjennskap til utvalgte dinosaurers utseende og levemåte. - Vite hva miljøvern er, og at freding av naturområder er en type miljøvern. - Vite hva en nasjonalpark er. - Vite at sjeldne dyre-/ og plantearter fredes. - Bruke Nesttunvassdraget aktivt i dette arbeidet. Kropp og helse beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp beskrive form og funksjon til fordøyelsessystemet beskrive skjelettet og muskler og gjøre rede for hvordan kroppen kan bevege seg forklare hvorfor vi vaksinerer mot noen sykdommer, og bruke informasjon fra brosjyrer og digitale tekster til å beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, og samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse 3.trinn - vite hva som menes med livsløp. - kjenne til ulike faser av et menneskes liv. 4.trinn - kjenne til symptomene på noen av de vanligste barnesykdommene. - Kjenne til vaksinering. - Forstå viktigheten av riktig mat og

12 regelmessig døgnrytme. - Kunne tolke kroppens signaler - Kunne enkel førstehjelp og at kroppen reagerer når vi skader oss - kjenne til skjelettets oppbygning. - kunne navn på noen knokler. - kjenne til skjelettets oppgaver. - vite hva fordøyelse er. - kjenne til og vite hva som skjer i fordøyelsessystemets ulike deler. - sunn og usunn mat. - Vite at det er sammenheng mellom fysisk og psykisk helse - Kjenne til ulike følelsesmessige opplevelser Fenomener og stoffer lage en digital sammensatt tekst om noen av planetene i vårt solsystem ved å finne informasjon og oppgi kilder gjenkjenne og utpeke noen stjernebilder, og gjengi og samtale om myter og sagn knyttet til stjernehimmelen og nordlys i samisk og norsk tradisjon gjennomføre forsøk som viser at stoffer og stoffblandinger kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger utforske fenomener knyttet til luft og lyd, beskrive observasjonene og foreslå forklaringer registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk 3.trinn - vite hva lyd er og hvordan den brer seg - vite hvordan vi oppfatter lyd - vite at luft er en samling med gasser - kjenne til noen av luftens egenskaper og at luft er viktig for planter og dyr -vite om en meteorologs arbeidsoppgaver -vite hva temperatur er og hvordan vi måler den -kjenne til vannets kretsløp -kunne måle vind, temperatur og nedbør 4.trinn Vite noe om planetene i vårt solsystem - Vite hva en galakse er - Gjenkjenne utvalgte stjernebilder Vite hva stjerneskudd, kometer og nordlys er Kunne noen myter og sagn knyttet til stjernehimmelen - Kjenne til vannets egenskaper

13 Teknologi og design - Kjenne til jerns egenskaper - Kjenne til hvordan matvarer forandrer egenskaper ved ytre påvirkning planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt med tekst og illustrasjoner beskrive konstruksjoner og diskutere hvorfor noen konstruksjoner er mer stabile og tåler større belastning enn andre gjenkjenne og beskrive bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet 3.trinn - lage tårn av blomsterpinner og strikk - presentere sitt produkt og forklare arbeidsprosessen 4.trinn - bygge bro av papir og splittbinders - bokstativ (plastknekking) - presentere sitt produkt og forklare arbeidsprosessen Kompetansemål i naturfag etter 7. årstrinn Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage en plan og gjennomføre undersøkelser samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater 5. trinn 6. trinn 7.trinn - Innføre nysgjerrigpermetoden - Anvende nysgjerrigpermetoden. For eksempel nysgjerrigperkonkurransen Anvende nysgjerrigpermetoden gruppevis eller enkeltvis ( For eksempel nysgjerrigper eller lego- league.

14 Mangfold i naturen planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene med tekst og illustrasjon undersøke og diskutere noen faktorer som kan påvirke frøspiring og vekst hos planter beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk fortelle om hvordan noen planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutere om bruken er bærekraftig 5. trinn 6.trinn 7.trinn - undersøke og beskrive noen sopper og moser - undersøke og beskrive noen planter. - Bruke eksterne aktører som Statens naturoppsyn og naturvernforbundet til feltarbeid ifm Nesttunvassdraget - konsekvenser av mennesker og dyrs påvirkning av naturen - konsekvenser av menneskers og husdyrs påvirkning på plante- og dyreliv på fjellet - planlegge og gjennomføre undersøkelser i en dam eller en innsjø - når de ulike organer hos mennesket blir tatt opp, blir de også sammenlignet med virveldyrenes organer - kunne navnet på og oppgavene til de ulike plantedelene - forklare funksjonen til bladene - beskrive skjelettet til noen virveldyr - når de ulike organer hos mennesket blir tatt opp, blir de også sammenlignet med virveldyrenes organer - beskrive hva som skjer når et frø spirer - beskrive hva som skjer når en plante pollineres - fortelle hva som gjør at - dette målet må sees i sammenheng med målet "beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk" - når de ulike organer hos mennesket blir tatt opp, blir de også sammenlignet med virveldyrenes organer - fortelle om fordøyelsesorganene til noen dyr

15 - bruke en bestemmelsesnøkkel kjennetegn til meitemark og tusenbein - beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere - beskrive ulike edderkopper - beskrive noen sommerfugler og gresshopper - beskrive kjennetegn til amfibier - beskrive og undersøke neon små dyr som lever i dammer og innsjøer - fortelle om næringskjeder i ferskvann - beskrive noen fisker som lever i ferskvann - beskrive noen rovfugler, andefugler og vadefugler som holder til ved ferskvann - fortelle hvordan reinen brukes i samisk tradisjon insektene besøker forskjellige blomsterplanter - beskrive hva som gjør av noen planter tilhører sammen familien - fortelle om og kunne navnene på noen av dyrene og plantene som lever i barskogen - beskrive hva som kjennetegner en barskog - beskrive kjennetegn ved noen varmekjære trær - beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen - beskrive de norske krypdyrene - kunne fortelle om Linnè, Darwin og Flemming - beskrive hvordan planter som lever på fjellet er tilpasset et værhardt klima - forklare hva lav er - navnet på noen lav og fjellplanter - beskrive hvordan noen fugler og andre dyr klarer seg på fjellet om vinteren - sammenligne hvordan dyrene løser problemene med snø og kulde med hva vi mennesker kan gjøre for å beskytte oss i dårlig vær - beskrive spor og sportegne til noen dyr - navnet på noen av dyrene og plantene som lever i strandkanten - forklare hva tang og tare er - fortelle hvordan dyrene i tang- og tareskogen, lever - forklare hva en næringsskjede i havet består av - forklare hvorfor noen fuglearter oppsøker fuglefjell om våren og sommeren - navnet på noen fugler som lever i fuglefjellet Kropp og helse beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering beskrive i hovedtrekk hjerte- og lungesystemet og hvilken funksjon det har i kroppen forklare hvordan kroppen selv beskytter seg mot sykdom, og hvordan man forebygger og behandler infeksjonssykdommer

16 samle informasjon og tallmateriale og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler 5. trinn 6.trinn 7.trinn - forklare hva som skjer når vi puster - forklare hvordan hjertet arbeider - fortelle litt om blodet og blodomløpet - forklare hvordan nyrene fungerer - Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. - forklare hva som skjer når noen blir forelsket - fortelle om heterofili og homofili - forklare hvilke kroppslige forandringer som skjer under puberteten fortelle om befruktning, svangeskap og fødsel - beskrive hvordan skjelettet er bygd opp - beskrive hvordan musklene får kroppen til å bevege seg - beskrive skjellettet til noen virveldyr - fortelle om noen av oppgavene til hjernen - beskrive hva som skjer fra når et sanseorgan registrerer noe, til vi forstår det vi ser, hører, lukter eller kjenner - beskrive hvordan øyet er bygget opp og fortelle hvordan vi kan se - fortelle hva synsbedrag er - forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsessystemet -diskutere med medelever hvordan de kan gjøre egne selvstendige valg -fortelle hvilke farer, helseskader og problemer rusmidlene alkohol og tobakk kan gi - forklare hvilke farer og helseskader en som misbruker narkotika utsetter seg for Fenomener og stoffer bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår beskrive hvordan noen mineraler og bergarter har blitt dannet, og undersøke noen typer som finnes i nærområdet gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene

17 beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem 5. trinn 6.trinn 7.trinn - beskrive hvordan jorden beveger seg i forhold til solen - beskrive hvordan naturvitenskapen mener jorden er blitt til - beskrive planetene og andre himmellegemer i solsystemet - beskrive hvordan det blir dag, natt og forskjellige årstider på jorden - beskrive de forskjellige månefasene - fortelle hva mørketid og midnattssol kommer av. (Eventuellt tverrfaglig samarbeid med K&H til å lage animasjonsfilm) - gjøre undersøkelser av mineraler og bergarter - beskrive noen vanlige mineraler og bergarter - fortelle om noen metallmineraler og malmer - - beskrive hvordan bergarter dannes - gjennomføre forsøk med stoffer og stoffblandinger - fortelle litt om fargepigmenter og krystaller - beskrive hva som beskriver en kjemisk reaksjon - forklare hvordan vi kan finne ut om noe er surt eller basisk fortelle litt om basiske og sure løsninger - gjennomføre forsøk med magneter - beskrive magnetenes egenskaper - beskrive jordas magnetfelt - beskrive hva en elektromagnet er, og hvordan den virker - gjøre forsøk med lyd - forklare hva som skjer når vi lager lyd -.beskrive hvordan vi kan høre og forstå lyder - forklare hva støy er og hvordan vi kan skjerme oss mot den - beskrive hva ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd -lese og forstå et værkart med værsymboler -forstå forskjellige uttrykk som brukes i værmeldingene -beskrive hvordan vind og nedbør oppstår -gjøre værmålinger og presentere resultatene med og uten digital hjelpemidler - beskrive stoffenes tre faser: fast form, væske og gass - forklare hva som skjer når et stoff går over til en annen fase bruke partikkelmodellen til å beskrive egenskaper ved faste stoffer, væsker og gasser -navnet på ulike næringsstoffer som finnes i mat -fortelle hvilke oppgaver -de ulike næringsstoffene har forklare hvordan et stoff er bygd opp, ved å bruke begrepene atom og molekyl - koble enkle elektriske kretser og forklare hvordan det gjøres - koble elektriske kretser for lage enkle gjenstander som bruker elektrisk strøm - bygge og teste elektriske produkter som bruker magneter og elektrisitet

18 - (se teknologi og design) - fortelle om vær og klima i Norge - fortelle hvordan folk gjennom tidene har utnyttet energien i vann til å gjøre forskjellige arbeid - forklare hva som skjer når energien i vann blir omdannet til elektrisk energi (teknologi og design) - fortelle hvordan ulike energikilder ble brukt før og nå - forklare hvordan kull, olje og gass dannes - beskrive hvilke konsekvenser vårt energiforbruk har for miljøet Teknologi og design planlegge, bygge og teste mekaniske leker og forklare prinsipper for mekaniske overføringer planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling 5. trinn 6.trinn 7.trinn - planlegge, bygge og teste musefellebil - - beskrive bevegelser og prinsipper for mekaniske overføringer - planlegge, bygge og teste en lystavle (fylkesoversikt). - beskrive prosessen - planlegge, bygge og teste en katapult - planlegge, bygge og teste et stødighetsspill - beskrive bevegelser og prinsipper for mekaniske overføringer - Beskrive et produkts livssløp i forhold til bærekraftig utvikling. - planlegge, bygge og teste en propelldrevet bil - planlegge, bygge og teste en mekanisk leke - beskrive bevegelser og prinsipper for mekaniske overføringer - Planlegge, designe og programmere en legorobot. ( Lego league) - planlegge, bygge og teste tyverialarm. - beskrive prosessen - gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføringer av bevegelse til å utnytte

19 energi i vind og vann Nysgjerrigpermetoden 1 dette lurer jeg på Det er lov til å lure på alt mulig! En nysgjerrig forsker setter spørsmålstegn ved alt. Skriv ned spørsmålet du lurer på, og som du vil ha svar på. Det å stille gode spørsmål er helt avgjørende for det videre forskningsarbeidet. Bruk derfor litt tid på dette punktet. Velg gjerne spørsmål hvor svar kan finnes på hjemstedet. 2 hvorfor er det slik? Nå skal du prøve å svare på spørsmålet ditt: Hva kan årsaken være? Kan det være fordi? Dette blir kalt å sette opp en hypotese eller et forslag til forklaring. Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. Ofte kan man tenke seg flere mulige forklaringer (hypoteser). 3 legg en plan for undersøkelsen Tiden er kommet for å legge en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig(e) hypotesen(e) er, samtidig som du lærer mer om emnet. Du kan godt stille spørsmålene: Hvor kan jeg finne ut noe om dette? Hvordan kan jeg gjøre undersøkelser? Hvem kan jeg spørre? Du kan ta bilder, intervjue noen som vet mye om emnet, søke på Internett, besøke et museum, dra på ekskursjon eller gjøre egne forsøk og observasjoner (å observere betyr å følge med og legge merke til). 4 ut for å hente opplysninger Du skal samle opplysninger som har å gjøre med hypotesen din både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de

20 som kan tyde på det motsatte! Du observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. Kanskje får du nye ideer til hvordan du kan finne ut mer, eller til nye hypoteser; du arbeider som en forsker! 5 dette har jeg funnet ut Etter undersøkelsen må du oppsummere det du har funnet ut og se om hypotesen du har satt opp under punkt 2 stemmer. Er det derimot slik at du ikke kommer noen vei, at alle forslagene til forklaring virker like dårlige, må du gå tilbake til punkt 2. Forsøk å sette opp nye hypoteser og gjennomfør nye undersøkelser. Resultatene du kommer fram til kan føre til nye spørsmål som bringer deg nærmere svaret du jakter på. Klarer du å vise at en eller flere av hypotesene ikke stemmer, er dette et vel så viktig resultat som å bekrefte hypoteser. Forskning vil alltid føre deg fremover på et vis! 6 fortell til andre Når undersøkelsen er gjennomført, er tiden kommet for å fortelle andre hva du har funnet ut og hvordan du har arbeidet. Skriv, tegn, eller bruk andre måter for å presentere arbeidet. Et slikt arbeid kan gjerne presenteres ved å lage en brosjyre, skrive et avisinnlegg, eller kanskje som et forslag til kommunestyret. Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere resultatene sine.

21 Bruk av forskerkroken og teknologi og design. Det er i den siste læreplanen et større krav i å jobbe eksperimentelt. Trinnene har mulighet til å få hjelp til dette arbeidet. I tillegg er det en del nettsider som gir gode praktiske tips til hvordan du som lærer kan sikre at elevene får bruke denne arbeidsmetoden. Tips til nettsider: Naturfag.no Miljolaere.no skoleipraksis.no kartiskolen.no Nysgjerrigper.no Nysgjerrigpermetoden.no Viten.no