Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde diagnosen Asperger Syndrom og Uspesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse fra 4-11 år. Manglende sosial kompetanse og «folkeskikk», kom hun lett i konflikter med jevnaldrende; både verbale og fysiske. Lett for å misforstå og å bli misforstått. Ville gjerne bestemme og ta oppmerksomheten i ulike situasjoner, vant med det hjemmefra. Bor med familien og går i vanlig klasse, med tilrettelagt undervisning 4 dager i uken og 1 dag arbeidstrening på gård. Begynte på avlastning i januar 2012 (160 døgn i året). Mor fortalte at familien var deprimerte pga. store utfordringer og problemer med Isabelles atferd, og foreldre ville flere ganger gi ansvaret over til Barnevernet. 1
Før Isabelle begynte på avlastning ble hun akuttinnlagt på BUP s observasjonspost, og fikk her en ny diagnose: Impressiv språkforstyrrelse (vansker med å forstå som det sies) Uspesifisert forstyrrelse av psykisk utvikling (umodenhet og regrediert atferd) Uspesifisert blandet atferds- og følelsesmessig forstyrrelse. (emosjonelt sent utviklet, og selvsentrert) Foreldre sa at dette oppholdet var til lite hjelp; en ny diagnose, og en atferd som var verre enn før innleggelsen, ifølge foreldre. Etter dette oppholdet var hun ikke blitt bedre ift. hennes utfordringer med tvang og kontroll. BUP anbefalte foreldre å søke avlastning. Utfordringer hjemme Regrediert atferd: Melk av tåteflaske, barnesete, babystemme, babyseng, bleier o.l. Daglige store og fysiske kamper: Stå opp og gå på skolen, kle seg til skolen, spise frokost, pusse tenner, legge seg, la seg ofte i 02 tiden etter foreldrene. Suicidale tendenser: Da Isabelle fikk vite om diagnosen sin, ville hun ikke leve lengre; forsøkt å skjære seg med kniv og drikke parafin. (Grunn til akuttinnleggelse på BUP i 6 uker, des-11/jan-12). Utagering: Måtte ofte holdes lenge, ofte etter å ha utagert for å oppnå noe, utsette noe eller nekte noe. Slo/kløp småsøsken, vekket småsøsken. Hallusinering: Hørte stemmer, som var skremmende selv om hun visste det var fantasi. 2
Tvangshandlinger: Måtte flere ganger om dagen ha bekreftelse på om hun hadde glemt/mistet noe (ut fra bad, inn/ut av bil/taxi, gå ut av døren, sjekket & samle på snytepapiret, samlet på medisinbeger, emballasje, og ble svært frustrert om hun hadde mistet en strikk). Overførte tvangen på personalet; de skulle gjøre ritual/rutiner for henne, spesielt på badet; sjekke i vasken, toalettet og til slutt bak døren, for å sjekke om hun hadde mistet/glemt. Plukket opp boss/ting fra gaten (steiner, tyggipapir, pinner, gamle ispinner etc.), puttet det i lommen, nektet å kaste det, fordi hun trodde det var hennes og ville ikke miste det. Lommene fulle og tunge av boss. Når en gikk tur så hun bare ned i bakken. «Er dette min?» Problemer på skole og hjem med tvang kom ikke videre i handlingen før hun hadde fått bekreftelse. Lærerne visste ikke hvordan de skulle forholde seg til henne og diagnosen. Kunne utagere verbalt om noen hadde lagt en bok på hennes pult, var borti stol/pult. Utfordring tvangshandlinger medførte Depressive symptomer: Mye dårlig samvittighet, uro og engstelse, panikktendenser, bekymret seg og grublet for mye. Engstelse for å være alene/uten mor, miste noe og glemme noe. Hovedutfordring: Vanlige gjøremål og aktiviteter var vanskelige å gjennomføre fordi hun hadde stor engstelse for å miste/glemme noe: Nektet å gå i bursdager/kino klarte ikke ha det gøy, redd for å glemme noe. Stå opp og gå på skolen Hadde gjerne bestemt seg dagen før, at hun ikke skulle gå på skolen neste dag. Engstelse for å gå inn og ut av bil/taxi. Vaske hender for hun var redd for å miste noe i vasken. Gå ut av døren, gå på tur, kjekke selvvalgte aktiviteter. Når hun snøt seg, så hun lenge på snytepapiret og sjekket om hun hadde mistet noe oppe i det. Da hun hadde snakket med mor og lagt på, måtte vi sjekke mobiltelefonen om mor hadde ringt. Facebook/Go Supermodell brukte hun lang tid på å avslutte og måtte flere ganger sjekke om hun hadde logget seg ut. 3
Annen problematferd: «Drama-Queen» m/ stort oppmerksomhetsbehov: Dominerende og overdrivende Kontrollerende/Bestemmende atferd utagerte når hun ikke fikk viljen sin; verbalt og/eller fysisk, «sjefen» i huset og gjorde som hun ville i starten hørte ikke på de voksne. Vant med å bestemme og ville også det på avlastningen. Store diskusjoner for den minste bagatell. Krav og oppgaver: Flink å avlede med å snakke om noe annet og skylde på andre. Mester i å utsette, unngå og oppnå ting. Manipulerende: «Splitt/Hersk» og spiller på dårlig samvittighet, flink å finne folks svake punkter. Utagering: Skydde ingen midler, selvskading, ødela inventar og fysisk vold mot personal. På overføringsmøtet mellom BUP og avlastningsboligen, anbefalte BUP å ikke gå ut alene m/ henne alene. Hva er gjort? Første året på avlastning har vi arbeidet «tvangen» og hennes kontrollerende/bestemmende atferd Eksponering for tvangshandlinger og angst: Personalet overså, ufarliggjorde og bagatelliserte det hun tidligere fikk bekreftet. Etter 3 mnd. Var det ikke et problem lengre. Siden har hun bare spurt en sjelden gang, og det er knapt et tema lenger. (Samme i hjem og på skole ). «Husregler»: Veldig basic; sengen skal stå rett vei, her er vi greie med hverandre og mobber ikke, stå fint opp og gjøre deg klar for skolen når nattevakt vekker deg (har egen nattevakt når Isabelle er på avl.), brus/snop kun i helger o.l. Miljøregler og TAM-prosedyrer for personalet. Positiv forsterkning: Først plikt, så hygge!!! Personalgruppen har vært flinke med å forsterke ønsket atferd. 4
Hva er gjort? Taxi til skolen: Vi fulgte henne i taxi og inn på skolen. Deretter kjørte vi bak henne i taxien for å trygge. Hun fikk belønning for å oppføre seg normalt. Etter ca. 3 mnd. tok hun taxi alene uten problemer. Medisinbeger - fading Grenser ved utagering og ellers: Være konsekvent, «stå på kravet», og «stå i situasjonen». I dag kan vi grensesette henne på vanlig måte, som hun reagerer adekvat på. Behandle henne aldersadekvat: Mest mulig som en 12-åring. Humor fikk beskjed om at hun ikke skjønte humor. ADL-trening etter hvert: Rydde rom, re sengen, vaske hender. Diskusjon/Reflkesjon: Hun har god refleksjonsevne og tenker masse, kanskje for mye. (foreldre betaler skatt og avl. er en gratis tjeneste for foreldre, derfor argumenterer hun sterkt at hun kan lage så mange smykker hun vil og hun vil selge smykkene videre til personalet og til andre tjent 700 NOK på en uke med å selge smykker i gaten). Nå arbeider vi mest med ADL-trening og «folkeskikk». Den senere tid Barnevernet, som veileder i hjemmet, var usikre på hvordan de skulle arbeide med Isabelle. De kom og observerte hvordan vi arbeidet med henne. Foretrekker å være hjemme fremfor avlastning, forsterker å få komme hjem. Modnet både fysisk og psykisk på det året hun har vært på avl. Liker typiske jenteting: skøyting, hobbyting, lage mat, kino, disco, singstar, pc-spill, bowling, dyr og cafè. I dag kan hun gjøre slike aktiviteter, og er mer harmonisk, rolig og kan kose seg på aktiviteter uten å bekymre seg for om hun har glemt/mistet noe. Hjemme og på skolen går det også bedre, men sliter fortsatt med venner og med sosial kompetanse. Film: «Hjerteknuser» 5