Studieplan BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon

Studieplan for BIM-tekniker med fordypningene Konstruksjon og Installasjon 2013-07-05 Innhold Kapittel 1: Generell informasjon... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.2 Forkortelser... 6 1.2 Inntakskrav... 7 1.3 Varighet... 7 1.4 Innhold... 8 Kapittel 2: Emner og delemner, felles for fordypningene... 9 2.1. Felles læringsutbyttebeskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon... 9 2.1.1 Kunnskap:... 9 2.1.1 Ferdigheter:... 9 2.1.3 Generell kompetanse:... 11 2.2 Emnebeskrivelser, felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon... 11 2.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering),... 11 2.2.1.a 3D-modellering... 12 2.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling... 14 2.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon... 15 2.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK... 16 2.2.1.e Standarder og byggesøknad... 17 2.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)... 19 2.2.2.a Struktur og databehandling... 19 2.2.2.b Backup og datasikring... 20 2.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling... 22 1

2.2.2.d Samhandling... 26 2.3. Hospitering... 27 Kapittel 3: Emner og delemner for fordypningen Konstruksjon... 28 3.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon... 28 3.1.1 Kunnskap:... 28 3.1.2 Ferdigheter:... 28 3.1.3 Generell kompetanse:... 29 3.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon... 29 3.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering)... 29 3.2.1.a 3D-modellering... 29 3.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling... 30 3.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon... 31 3.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK... 31 3.2.1.e Standarder og byggesøknad... 33 3.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)... 33 3.2.2.a Struktur og databehandling... 33 3.2.2.b Backup og datasikring... 33 3.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling... 34 3.2.2.d Samhandling... 35 Kapittel 4: Emner og delemner for fordypningen Installasjon... 36 4.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon36 4.1.1 Kunnskap:... 36 4.1.2 Ferdigheter:... 36 4.1.3 Generell kompetanse:... 37 4.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon... 38 4.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering)... 38 4.2.1.a 3D-modellering... 38 4.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling... 39 4.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon... 40 4.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK... 40 4.2.1.e Standarder og byggesøknad... 41 2

4.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt)... 42 4.2.2.a Struktur og databehandling... 42 4.2.2.b Backup og datasikring... 42 4.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling... 42 4.2.2.d Samhandling... 43 Kapittel 5: Vurdering Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 44 5.1 Hvorfor vurdering?... 44 5.2 Hva skal vurderes?... 44 5.3 Hvordan skal vurderingen skje?... 45 5.4 Spesielle forhold... 45 Kapittel 6: Emner og timefordeling i BIM-tekniker-utdanningen... 47 En oversikt felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon.. 47 6.1. Emner... 47 6.2 Delemner... 47... 48 Kapittel 7: Krav til datakunnskap... 49 Kapittel 8: Standpunktkarakter og eksamen... 51 8.1 Standpunktkarakterer... 51 8.2 Eksamen... 51 8.2.1 Prinsipper:... 51 8.2.2 Eksamen på BIM-tekniker:... 51 Eksamensform... 51 Tillegg A til studieplanen for BIM-tekniker... 53 Forslag til eksamensoppgave:... 53 3

Kapittel 1: Generell informasjon 1.1 Innledning Forklaring på forkortelse finnes nederst i dette avsnittet. BIM er en forkortelse for Bygnings-Informasjons-Modellering. En BIMtekniker har arbeidsoppgaver innenfor fagområdene 3D-modellering av bygningskonstruksjon/-installasjon og kvalitetssikring av digitale bygnings- /installasjonsmodeller. Dette er en samlet studieplan for BIM-teknikerstudiet med de to fordypningene BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (forkortet BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (forkortet BIM- I). De to fordypningenes særegne studieplanpunkter finnes i kapittel 3 og 4. BIM-Tekniker- fordypning Konstruksjon består typisk av fagarbeidere som tømrere, murere og betongarbeidere. BIM-Tekniker-fordypning Installasjon består typisk av fagarbeidere som elektrikere, rørleggere og ventilasjonsmontører. Utdanninga BIM-Tekniker-fordypning Konstruksjon og BIM-Teknikerfordypning Installasjon ved er ett-årige utdanningsløp som gir kompetanse i digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller for rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. Utdanningen gir 60 fagskolepoeng. (1 fagskolepoeng = 22 timer.) Utdanningen er lånekassegodkjent. 4

DAK innen byggebransjen har forandret mye av måten å lage tegninger på. Gode 3D-modeller er viktige for å kunne overføre informasjon effektivt fra dem som prosjekterer til dem som skal utføre. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjon formidles mellom aktørene i tegneprosessen. BIM innebærer derfor en helhetlig tankegang der bygningene/installasjonene modelleres virtuelt på data, noe som gir muligheten til avansert utnyttelse av informasjonen i modellene. BIM er en realitet i byggebransjen. Det er et stort og økende behov for bygge-/installasjonstegninger og informasjon som er basert på en tredimensjonal modell. Utdanningen BIM-Tekniker- Konstruksjon/Installasjon har som hovedmål at studentene tilegner seg sterke ferdigheter i digital modellering, informasjonsberikelse av modeller og presentasjon for særlig rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- og ingeniørbransjen. BIM- og DAK-program brukes aktivt under utdanningen. Samtidig skal studentene også tilegne seg bygningsteknisk / installasjonsteknisk forståelse og lære å se sammenhengene mellom de digitale modellene og de påfølgende byggeprosessene. 5

Norske standarder og kunnskapssystemer vil spille en viktig rolle i å systematisere studentenes fagkunnskaper. Rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører jobber hovedsakelig med tidsavgrensete prosjekter. Prosjektarbeid er derfor en viktig del av utdannelsen. Opplæring av studentene foregår over ca seks uker og oppsummeres med et prosjektarbeid av ca. halvannen ukes varighet. Dette er en effektiv undervisnings- og opplæringsmetode som gjennomføres gjennom hele året. I tillegg (men ikke i stedet for) kan det gjennomføres langsiktige prosjekter som går gjennom hele året med en innleveringsfrist på våren. Et slikt langsiktig prosjekt kan for eksempel ha som tema Byggesøknad eller Prosjektering av installasjoner. Temaer for prosjektarbeid avtales med studentene i samarbeid om hva som er mest hensiktsmessig innenfor læreplanen. Prosjektet framføres av den enkelte student for klassen. Se kapittel 8 Vurdering. Ekskursjoner og foredrag av aktører fra næringslivet er en viktig del av utdanningen. Studentene har mulighet for hospitering i bedrifter to uker i løpet av det andre halvåret. Modulene BIM, PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt), gis standpunktkarakter, med bokstaver fra A-F. 1.1.2 Forkortelser 2D brukes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger. 3D-modellering er å tegne/modellere en bygning i alle tre dimensjoner. CAD = Computer Aided Drawing og er det engelske ordet for DAK 6

DAK = Data Assistert Konstruksjon. BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs kommuniseres) i et byggeprosjekt. PSI = Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt 1.2 Inntakskrav For å bli tatt inn på BIM-Tekniker, fordypning Konstruksjon kreves normalt fag- eller svennebrev i et byggfag (for eksempel tømrer, murer, betongarbeider). For å bli tatt inn på BIM-Tekniker, fordypning Installasjon kreves normalt fag- eller svennebrev i et teknisk fag (for eksempel elektriker, rørlegger eller ventilasjonsmontør). Om nødvendige grunnleggende IT-kunnskaper, se kapittel 7. 1.3 Varighet BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (BIM-I) er normalt 1-årige studium. 7

1.4 Innhold BIM-tekniker inneholder emnene BIM og PSI (Prosess, samhandling og informasjonsflyt) Studieplanen inneholder en felles del som er lik for begge fordypninger BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon (BIM-K) og BIM-tekniker, fordypning Installasjon (BIM-I). Underveis presenteres de delene av studieplanen der de to fordypningene er ulike. Studieplanen er delt inn i emner og delemner for å kunne ivareta ulike gruppers behov for å bygge mindre deler av opplæringen sammen til en definert kompetanse (se kapittel 2.2, 3.2, 4.2 og 6). 8

Kapittel 2: Emner og delemner, felles for fordypningene 2.1. Felles læringsutbyttebeskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon 2.1.1 Kunnskap: En BIM-tekniker (fordypning Konstruksjon og fordypning Installasjon) skal ha: a) forståelse for hvorfor BIM bør brukes, i hvilke tilfelle BIM bør brukes, gevinstene med BIM, svakhetene med BIM samt noe innsikt i BIMteori, b) kunnskaper om samarbeid mellom ulike yrkesgrupper innen prosjektering og bygging, samt kunnskaper om oppbygging og innhold av BIM-manualer. 2.1.1 Ferdigheter: En BIM-tekniker skal kunne: a) flere ulike 3D-modelleringsprogrammer godt og se de sterke og svake sidene ved de ulike programmene, 9

b) sjekke de digitale modellenes konsistens i et modellsjekkingsprogram og bidra til å minske feil i bygnings-/installasjonsmodellene på et tidlig stadium i modelleringsprosessen, c) samarbeide med andre yrkesgrupper og vise respekt for fagenes egenart, samtidig kunne ta til seg kunnskaper og ferdigheter på tvers av fagfeltene, d) lage og bruke BIM-manualer for praktisk samarbeid, e) gjøre mengdeberegning av digitale modeller, f) kalkulere digitale modeller i et kalkulasjonsprogram, g) visualisere et bygg/installasjoner i et bygg for en oppdragsgiver/kunde, h) bruke nettbaserte kunnskapssystemer, i) dokumentere arbeidsprosessen etter faglige standarder, j) reflektere over sterke og svake sider ved arbeidet som gjøres, k) dele arbeid over nettet, l) sikre data, 10

m) gjøre enkel energiberegning ut fra et energiberegningsprogram, 2.1.3 Generell kompetanse: En BIM-tekniker skal ha kompetanse i: a) å koordinere modellering og prosjektering av bygg og installasjoner gjennom digitale modeller, b) modellering og kontroll av 3D-modeller i et samarbeid med andre 3Dmodellører og andre aktører i en prosjekterings-/byggeprosess på en løsningsorientert måte. 2.2 Emnebeskrivelser, felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon 2.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering), Felles beskrivelse for begge fordypninger 11

Årstimer Gjennomsnitt uketimer Fagskolepoeng 660 18 30 2.2.1.a 3D-modellering Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 280 7,5 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) ha en grunnleggende tegningsforståelse og lære å lese og tyde tegninger. b) vite bakgrunnen for de ulike programmene og identifisere programmenes sterke og svake sider. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) framstille, bruke og berike 3Dmodeller, framstille tegninger og tilhørende dokumentasjon. 12

b) høste informasjon, mengdelister og skjemaer ut fra modellen. c) kalkulere ut fra mengder høstet fra modellen. d) benytte underlag i ulike formater. e) målsette og framstille tegninger i riktig målestokk etter behov. f) framstille tegninger og dokumentasjon i forhold til en søknadsprosess. g) framstille perspektivtegninger og isometriske tegninger. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) flere ulike BIM- og DAK-program slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig. 13

2.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 190 5,5 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) Ha grunnleggende kunnskap om bruksområdene til IFC-standarden (Industry Foundation Classes) og andre felles digitale formater. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke IFC-standarden (Industry Foundation Classes) til utveksling av informasjon mellom ulike tegneformater. b) overføre filer fra DAK/BIM-programmer til andre programmer, med vekt på forarbeid/tilrettelegging i det programmet det eksporteres fra og etterarbeid/tilrettelegging i det programmet det importeres til. c) bruke ulike modellviewere/-sjekkere for å koordinere og kvalitetssikre. Generell kompetanse: 14

BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare som tar i bruk IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking. 2.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 50 1,5 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap i hvordan presentere et budskap på en effektiv, engasjerende og forståelig måte. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke program for bildebehandling, presentasjoner og animasjon. 15

b) ta hensyn til helhetsinntrykket ved oppbygging og ordning av tekst og figurer. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) å finne kreative løsninger ved utarbeidelse av prosjektillustrasjoner og -presentasjoner alene og i samarbeid. 2.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 70 2 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) kjenne til de ulike arbeidstegningene som er vanlige ved prosjekteringen av næringsbygg. 16

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) lage teknisk riktige og entydige tegninger, b) bygge opp tittelfelt og oppdatere ved statusendring og revisjon etc. c) framstille detaljtegninger. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) Bygningskroppens og de tekniske installasjonenes oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell. 2.2.1.e Standarder og byggesøknad Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 70 2 gjennomsnitt uketimer 17

Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) kunne identifisere kravene til tegningsgrunnlag i en søknadsprosess. b) vite hvordan framdriften er i en byggeprosess. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke oppslagsverk, aktuelle norske standarder og bransjenormer i tegninger og prosjekter. 18

Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) saksgangen i en byggesaksbehandling. 2.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer Gjennomsnitt uketimer 660 18 30 Fagskolepoeng 2.2.2.a Struktur og databehandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 165 4,5 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) Ha kunnskap om filhåndtering og navngivning. 19

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) identifisere de ulike filtypene som brukes i arbeid med BIM. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) ulike metoder for å komprimere og pakke ut mapper og filer. 2.2.2.b Backup og datasikring Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 110 3 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) kjenne til risikovurderinger i forhold til tap av data 20

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) kunne synkronisere data mellom forskjellige enheter. b) kunne foreta systemgjenoppretting. c) bruke antivirus og kjenne til fordeler og ulemper ved antivirusprogrammer. 21

d) lage en gjennomførbar backup-plan. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) passordbeskyttelse og kunne lage en gjennomførbar plan for å beskytte data. 2.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 220 6 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om tallbehandling relatert til de programmene og de problemstillingene som er aktuelle i en arbeidssituasjon. 22

b) ha kunnskap om plattformer og tekniske løsninger som ivaretar kommunikasjonsutveksling mellom byggeplass og digital modell. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke ulike tekstbehandlingsprogrammer og digitale ordbøker/oppslagsverk, b) bruke skjermbildebehandlingsprogrammer for å dokumentere arbeid, 23

c) lage interaktive dokumenter, d) bruke mailsystemer for å organisere, kommunisere og planlegge effektivt, e) bruke nettforum og formulere problemer, innhente kunnskap og dele kunnskap, f) bruke søkemotorer for effektive søketeknikker på nettet, g) bruke fjernhjelpsprogramvare for å dele skjermbilder samt fjernstyre maskiner og servere, 24

h) bruke ulike multimedia-presentasjonsprogrammer, i) bruke programmer for tallbehandling for å analysere informasjon og behandle lister fra modelleringsprogrammer, j) bruke 3-dimensjonale koordinatsystemer i programmene, k) bruke IFC-filer i kalkulasjonsprogrammer. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) kritisk og reflektert arbeid med dokumentasjon, tallbehandling og mengdeuttak. 25

2.2.2.d Samhandling Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Årstimer 165 4,5 gjennomsnitt uketimer Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) forstå oppbygging og hensikt med BIM manualer og styringsdokumenter i en samhandlingsprosess. Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) bruke servere/ modellservere for å samhandle. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) tilrettelegging av og bruk av effektive metoder for å utveksle filer mellom ulike programmer i hensiktsmessig format. 26

2.3. Hospitering Felles beskrivelse for begge fordypninger, Konstruksjon og Installasjon Hospitering kan inngå i arbeid med tverrfaglige problemstillinger i forskjellige emner og delemner. Studentene har anledning til å hospitere på en arbeidsplass relatert til BIMutdanningen, gjerne hos en rådgiver-, entreprenør-, arkitekt- eller ingeniørbedrift i løpet av året, fortrinnsvis på våren, da studenten har mest å tilføre hospiteringsstedet. Denne hospiteringen er ikke obligatorisk, men sterkt anbefalt. Det hospiteres fortrinnsvis over en samlet periode på to uker. De av studentene som av forskjellige grunner ikke ønsker å hospitere skal gis skole- eller hjemmeoppgaver. Hospiteringen skal ikke karaktersettes, men evalueres både av hospiteringssted og student. Studieretningslærer besøker studenten minst én gang på hospiteringsstedet. Studenten oppsummerer hospiteringen gjennom en muntlig presentasjon for hele klassen. 27

Kapittel 3: Emner og delemner for fordypningen Konstruksjon 3.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon Læringsutbyttebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon er lik den felles læringsutbyttebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.1. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon gjelder i tillegg: 3.1.1 Kunnskap: En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal ha: a) innsikt i bygningskonstruksjoner og riktig bygging. 3.1.2 Ferdigheter: En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal kunne: a) utføre korrekt tegning/modellering av bygninger og i noen grad tekniske installasjoner, b) lage plan-, snitt-, fasade- og detaljetegninger. 28

3.1.3 Generell kompetanse: En BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon skal ha kompetanse i: a) å koordinere modellering og prosjektering av først og fremst bygg og noe tekniske installasjoner gjennom digitale modeller. 3.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon Emnebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon er lik den felles emnebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.2. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Konstruksjon gjelder i tillegg: 3.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) Spesielt for fordypning Konstruksjon 3.2.1.a 3D-modellering Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: 29

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) Modellere først og fremst bygninger og noe teknisk installasjon med flere ulike digitale modelleringsprogrammer. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) flere ulike BIM- og DAK-program, særlig for modellering av bygninger slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig. 3.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare, særlig innenfor modellering av bygninger, men også noe teknisk installasjon. Programvaren bør kunne bruke IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking. 30

3.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) lage illustrasjoner av bygninger og bakgrunn/forgrunn. Generell kompetanse: 3.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) kunne benytte egen fagkompetanse i modellering av grunnleggende konstruksjon av bygninger, med vekt på etasjeskiller, vegg- og takkonstruksjoner. 31

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: a) dimensjonere etter bjelkelagstabeller og andre tabeller og på den måten kunne foreta enkle statiske beregninger. b) framstille snitt-, bjelkelags-, bindingsverks- og takplantegninger. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: a) Bygningskroppens oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell. 32

3.2.1.e Standarder og byggesøknad Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 3.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Spesielt for fordypning Konstruksjon 3.2.2.a Struktur og databehandling Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 3.2.2.b Backup og datasikring Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: 33

Ferdigheter: Generell kompetanse: 3.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om programforståelse på norsk og engelsk, om byggfag på norsk og engelsk og om BIM-fagrelaterte artikler på norsk og engelsk. Ferdigheter: Generell kompetanse: 34

3.2.2.d Samhandling Spesielt for fordypning Konstruksjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 35

Kapittel 4: Emner og delemner for fordypningen Installasjon 4.1 Læringsutbyttebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon Læringsutbyttebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Installasjon er lik den felles læringsutbyttebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.1. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Installasjon gjelder i tillegg: 4.1.1 Kunnskap: En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal ha: a) innsikt i funksjonen til tekniske installasjoner og riktig montering av disse. 4.1.2 Ferdigheter: En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal kunne: a) utføre korrekt tegning/modellering av tekniske installasjoner og i noen grad bygninger, 36

b) lage plan-, snitt- og detaljetegninger. 4.1.3 Generell kompetanse: En BIM-tekniker, fordypning Installasjon skal ha kompetanse i: b) å koordinere modellering og prosjektering av først og fremst tekniske installasjoner og noe bygg gjennom digitale modeller. 37

4.2 Emnebeskrivelse for BIM-tekniker, fordypning Installasjon Emnebeskrivelsen for BIM-tekniker, fordypning Installasjon er lik den felles emnebeskrivelsen som er presentert i pkt 2.2. Spesielt for BIM-tekniker, fordypning Installasjon gjelder i tillegg: 4.2.1 BIM (Bygnings-Informasjons-Modellering) Spesielt for fordypning Installasjon 4.2.1.a 3D-modellering Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: b) Modellere først og fremst teknisk installasjon og noe bygninger med flere ulike digitale modelleringsprogrammer. 38

Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) flere ulike BIM- og DAK-program, særlig for modellering av teknisk installasjon slik at han/hun kan modellere raskt, effektivt og nøyaktig. 4.2.1.b IFC-bearbeiding og modellutveksling Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: c) allsidig og effektiv anvendelse av profesjonell programvare, særlig innenfor modellering av teknisk installasjon, men også noe bygninger. Programvaren bør kunne bruke IFC og andre felles digitale format til kvalitetssikring og modellsjekking. 39

4.2.1.c Animasjon, bildebehandling og presentasjon Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: b) lage illustrasjoner av tekniske anlegg i et bygg. Generell kompetanse: 4.2.1.d Konstruksjon/installasjon med DAK Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: BIM-teknikeren skal: b) kunne benytte egen fagkompetanse i modellering av grunnleggende installasjon i bygninger, med vekt på funksjonalitet og montering. 40

Ferdigheter: BIM-teknikeren skal kunne: c) dimensjonere enkle installasjoner, d) framstille prosjekterings- og arbeidstegninger, som plan, snitt og detaljetegninger. Generell kompetanse: BIM-teknikeren skal ha kompetanse i: b) bygningsinstallasjonenes oppbygging og forskjellige bruksområder slik at han/hun kan samarbeide effektivt og riktig med andre yrkesgrupper i en felles digital modell. 4.2.1.e Standarder og byggesøknad Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 41

4.2.2 Emnet PSI (Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt) Spesielt for fordypning Installasjon 4.2.2.a Struktur og databehandling Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 4.2.2.b Backup og datasikring Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 4.2.2.c Digital kommunikasjon og digital tallbehandling Spesielt for fordypning Installasjon 42

Kunnskap: BIM-teknikeren skal: a) ha kunnskap om programforståelse på norsk og engelsk, om installasjonsfag på norsk og engelsk og om BIM-fagrelaterte artikler. Ferdigheter: Generell kompetanse: 4.2.2.d Samhandling Spesielt for fordypning Installasjon Kunnskap: Ferdigheter: Generell kompetanse: 43

Kapittel 5: Vurdering Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 5.1 Hvorfor vurdering? Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at det blir et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de læringsutbyttebeskrivelser som er formulert i studieplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. å informere studenten, foresatte, lærer og opplæringssted om arbeidet for å oppnå kunnskap, ferdigheter og kompetanse, å veilede, motivere og utvikle studenten, å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis, å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilket læringsutbytte studenten har oppnådd. 5.2 Hva skal vurderes? Det er studentens læringsutbytte som skal vurderes, slik den er beskrevet i studieplanen. Vurderingen av studenten skal vise i hvilken grad han/hun har nådd målene i studieplanene. 44

5.3 Hvordan skal vurderingen skje? Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere studenten og læreren i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at studenten fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i karakterer på oppgaver og prosjekter, samt avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Det benyttes karakterskalaen A-F der E er laveste ståkarakter. 5.4 Spesielle forhold I løpet av skoleåret skal alle studenter gjennomføre flere prosjektarbeider. Tema og problemstillinger for prosjektarbeid bør velges innenfor studieplanens rammer. Temaer kan for eksempel være: Eneboligprosjekt Byggprosjekt med å tegne et hus etter normer og standarder IFC-prosjekt: Overfør filer fra 3D-programmer til modellsjekkingsprogrammer. Prosjektoppgave med å tegne skjelettet av et hus Selvvalgt prosjekt innenfor studieplanens omfang 45

Mål opp og tegn egen leilighet / hus med planer, representative snitt, veggoppriss, himlingsplan. Tegn en kjent bygning med planer, representative snitt, fasader, og måling langs akser Visualiseringsprosjekt: Bruk et program til å lage presentasjoner for skjerm og utskrift/plansjer. Samarbeidsprosjekt mellom enkelte studenter, klassene eller næringslivet. Mengder og kalkulasjon Energiberegningsprosjekt Hvert prosjekt gis en lengre faglig vurdering og to karakterer fra A til F basert på hvert emne, BIM og PSI. Karakterene i prosjektene danner til sammen standpunktkarakterer i de to emnene BIM og PSI. 46

Kapittel 6: Emner og timefordeling i BIMtekniker-utdanningen En oversikt felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 6.1. Emner Emner Årstimer Gjennomsnitt uketimer Fagskolepoeng BIM 660 18 30 PSI 660 18 30 Til sammen 1320 36 60 6.2 Delemner Emner Delemner Årstimer gjennomsnitt uketimer BIM 3d-modellering 280 7,5 IFC-bearbeiding og modellutveksling Animasjon, bildebehandling og presentasjon Konstruksjon/Installasjon med DAK 190 5,5 50 1,5 70 2 Standarder og byggesøknad 70 2 Til sammen 660 18 PSI Struktur og databehandling 165 4,5 Backup og datasikring 110 3 DKT - Digital Kommunikasjon og digital Tallbehandling 220 6 Samhandling 165 4,5 Til sammen 660 18 47

Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Gjennomsnitt uketimer er kun veiledende og skal ikke være til hinder for prosjekteller temaundervisning der enkelte fag over en periode kan ta større deler av timeplanen. Delemnet DKT - Digital Kommunikasjon og Digital Tallbehandling: Ledelsen på FiO i samråd med BIM-lærerne kan kalle inn norsk- engelskog matematikklærere om det synes å være et behov for dette. 48

Kapittel 7: Krav til datakunnskap Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon BIM-studiet er et krevende studium som i all hovedsak utføres med digitale verktøy. Søkere bør ha følgende datakunnskap: 7.1 Operativsystemer: Du bør kjenne til hvilket operativsystem du har og de grunnleggende funksjonene i operativsystemet. Du bør kunne installere og avinstaller programmer og vite hvor programfilene ligger på datamaskinen din. 7.2 Mappe- og filstruktur, internett: Du bør kunne flytte mapper og filer fra en harddisk til en annen. Du bør kunne endre navn på mapper og filer. Du bør kunne åpne mapper, filer og programmer som ikke ligger på skrivebordet. 7.3 Tekstbehandlingsprogram/regneprogram: Du bør kjenne til filformatene doc, docx, xls, xlsx og pdf. Du bør ha grunnleggende kjennskap til et tekstbehandlingsprogram og et regnearkprogram. Om lærerne vurderer at denne kunnskapen er mangelfull, kan studenten pålegges å oppdatere seg for egen regning og innen en satt tidsfrist. Det kreves ingen forhåndskunnskap i DAK/BIM-programmer. Dette skal studenten skal lære gjennom utdannelsen. 49

Merk: Det er IKKE godt nok grunnlag å søke på BIM-tekniker-studiet å være eller å ha vært teknisk tegner/dak-operatør eller høgskoleutdanning. Søkeren MÅ ha fagbrev/svennebrev i et byggfag-/vvs-fag eller elektrofag (eller tilsvarende realkompetanse). 50

Kapittel 8: Standpunktkarakter og eksamen Felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon 8.1 Standpunktkarakterer Det gis standpunktkarakterer A-F i de to emnene, BIM og PSI. Resultatet av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterene. 8.2 Eksamen 8.2.1 Prinsipper: Studentene skal ha én samlet eksamen i emnene BIM og PSI Eksamensoppgaven skal som hovedregel utarbeides lokalt. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med retningslinjene i punkt 8.2.2. 8.2.2 Eksamen på BIM-tekniker: Alle studentene skal opp til én samlet eksamen i emnene BIM og PSI. Eksamensform Det gis én prosjekteksamen på slutten av året, ca halvannen uke lang. Eksamensoppgaven skal hente stoff fra begge moduler, BIM og PSI. Alle hjelpemidler er tillatt, også at studentene hjelper hverandre. 51

Studentene gjennomfører og leverer imidlertid sin egen eksamensbesvarelse. Produktet skal være studentens eget, noe studenten skal vise under framføring på slutten av eksamensperioden. Eksamensprosjektet leveres både digitalt og på papir i egen perm. Eksamensprosjektet framføres med bruk av et presentasjonsprogram av den enkelte student for lærer og sensor. Eksaminasjon skal skje i en saklig og vennlig tone. Se for øvrig tillegg A: Forslag til eksamensoppgave (Fagskolens BIMeksamen for BIM-K 2011) 52

Tillegg A til studieplanen for BIM-tekniker (felles for begge fordypninger Konstruksjon og Installasjon) Forslag til eksamensoppgave: Eksamen 2011-1BIM-K Eksamensperiode: Mandag 23.mai onsdag 1.juni, fremføring 8.-10.juni. Det er satt opp åtte ulike temaer for BIM-K. Det ligger også en del tegningssett som du skal bruke som underlag, valgfritt hvilke. Velg kun et av temaene som overskrift på rapporten og ha et hovedfokus på temaet du har valgt. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet du har valgt. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Temaer du kan velge mellom: 1. Samarbeid og informasjonsflyt 2. BIM-manual 3. Modellsjekking 4. Energiproblematikk/analyse 5. Mengder/kalkulasjon 6. Fagmodellering 7. Byggesak 8. Visualisering/presentasjon Det skal leveres to papirrapporter. Rapporten skal inneholde: 1. Forside med bilde av det ferdige resultatet, tittel, problemstilling, navn, dato, klasse. 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan med en kort prosjektbeskrivelse 5. Bearbeidete logger med bilder og evt. fotografier. 53

6. Oppsummering av prosjektet; reflektér over valg du har gjort underveis, svake sider og sterke sider ved løsningene du har brukt, hva kunne ha vært gjort annerledes. 7. Kildehenvisning / Takk til 8. Egenvurdering (svar på pkt A-J under) 9. Som vedlegg: Tegninger som PDF og papir (kontraktsbrettet). Tidsfrister: Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert på papir og på Fronter) Tidsfrist: Mandag 23.mai kl.15:00 Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og på Fronter. Rapport leveres i PDF og på papir. Modellfilene leveres i eget format (fx PLN, RVT, SMC osv) inni en zippa pakke: ditt navn Eksamen 1BIM-K 2011. Tidsfrist: Onsdag 1.juni kl 13:00 Framføring skjer 8.-10.juni fra kl.08:00. Du får en minimumstid på 5 minutter og en maksimumstid på 20 minutter, så forbered deg godt! Rekkefølgen på framføring blir trukket tirsdag 7.juni og lagt ut på Fronter under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. Vurderingskriterier: A. Skriftlig planlegging, plan for backup B. Dokumentasjon og refleksjoner i en rapport med egenvurdering C. Bruk av Byggforsk, standarder osv D. Tegninger/lister med målsetting/teksting E. Struktur og en ryddig modell F. Kontroll og sammenstilling av arbeidet G. Mengder og/eller kalkulasjon H. Samarbeid og hjelp til andre I. Framføringa J. Levering innen tidsfrister Lykke til! BIM-tekniker 54