Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2

Innherred samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Alternativ 2 Delrapport Lokal luftkvalitet og spredning av støv 2012-05-22

01 2012.05.22 For kommentar oppdragsgiver KJB IWI SBTIM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2012-05-22 Side 2 av 27

Innhold 1 Innledning 6 2 Tiltaket 7 2.1 Beliggenhet 7 2.2 Planområdet 8 2.3 Alternativer 8 3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet 10 3.1 Utslippstillatelse og målt støvnedfall 10 3.2 Luftforurensning, lokal luftkvalitet og helse 12 4 Beregningsforutsetninger 14 4.1 Utslippsfaktorer for aktivitet i kalksteinsbrudd 14 4.2 Metode 16 5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet 17 5.1 Topografi og vind 19 6 Resultater - Maksimale verdier 20 6.1 Spredningskart 23 7 Avbøtende tiltak 24 8 Omfang og konsekvens 25 9 Referanser 27 2012-05-22 Side 3 av 27

Sammendrag Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100- årsperspektiv. Forskjellen mellom gjeldende reguleringsplan og en utvidelse av Verdalskalk sitt kalkbrudd i Tromsdalen er konsekvensutredet. I denne rapporten vurderes alternativ 2 hvor en del av området som i alternativ 1 er satt av til underjordisk drift omgjøres til dagbrudd og uttaket av stein økes til 8 millioner tonn per år. Rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra økt aktivitet i dagbrudd. Støvflukt fra trafikk er ikke utredet. Det er en forutsetning at transporten av stein til Hylla vil foregå på underjordiske transportbånd ved et uttak på 8 millioner tonn per år. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i forurensingsforskriften til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området med dagbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en økning i støvkonsentrasjonen for områdene rundt Verdalskalk i forhold til tidligere utredede alternativ 0 og alternativ 1. Men beregnede støvkonsentrasjoner vil være under helsefarlige konsentrasjoner. Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene. 2012-05-22 Side 4 av 27

For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv i et lite område på 50 µg/m 3, som er gjeldende grenseverdi i forurensingsforskriften. Beregnet årsmiddel er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Konsekvensen av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til ubetydelig til liten negativ på grunn av de økte utslippene til omgivelse. Avbøtende tiltak vil kunne redusere konsekvensen til ubetydelig sammenlignet med alternativ 0 og 1 på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. 2012-05-22 Side 5 av 27

1 Innledning Innherred samkommune skal utarbeide ny kommunedelplan for Tromsdalen i Verdal kommune, hovedformålet er å planfeste geografiske rammevilkår for framtidig utnyttelse av berggrunnsressursene kalkstein og fyllitt i et 100-årsperspektiv. Tidligere er forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan, alternativ 0, og maksimal utvidelse for kalkbruddet, alternativ 1, konsekvensutredet. I denne rapporten er alternativ 2 utredet. Alternativ 2 omfatter en endring fra underjordsdrift til dagbrudd for et område syd for dagens dagbrudd og reguleringsområde og et økt uttak til 8 millioner tonn per år. Grensene for reguleringsområdet er det samme som for alternativ 1. Denne rapporten er en delutredning til konsekvensutredningen for alternativ 2 og omfatter en vurderinger av luftforurensning og spredningsberegninger for støvflukt fra aktivitet i det utvidede dagbruddsområdet. Det er utført spredningsberegninger som funksjon av avstand fra utslippspunktene i nærområdet ved hjelp av programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. Modellen inkluderer terrengdata. Det er utført beregninger av maksimal døgnmiddelkonsentrasjon og årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv regnet som PM 10. Utslippspunktene er ulike aktiviteter i dagbruddet som sprenging, masseforflytning og aktiviteter i lagringshauger, knusing og sortering. Spredningsberegninger viser hvordan et utslipp til luft påvirkes av vind, terreng og bygninger og spres og fortynnes i atmosfæren. Spredningsberegningene utføres ved ulike meteorologiske og atmosfæriske forhold. Målet med denne spredningsberegningen er å påse og sikre at utslippet av støv fra aktiviteten i det utvidete kalksteinsbruddet dagbruddet ikke vil medføre at den lokale luftkvaliteten kommer over myndighetskravene for friluftsområder og nærmeste nabo og at naturens tålegrense ikke overskrides. 2012-05-22 Side 6 av 27

2 Tiltaket 2.1 BELIGGENHET Tromsdalen ligger ca. 20 km fra Verdalsøra og er en større sidedal i Verdalsføret. Oversiktskart som viser Tromsdalens beliggenhet i Verdalsregionen er vist i Figur 1. Figur 1: Oversiktskart. Tromsdalen markert med gul ring. 2012-05-22 Side 7 av 27

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd 2.2 PLANOMRÅDET Utredningsområdet omfatter Ramsåsen og Kaldvassmyra naturreservat i vest, ligger på innsiden av Kvindfjellet i nord, går over Bergugleberget og Bjølloberget i øst, og grenser mot Steikpannvola i sør. Området er vist i Figur 2. Figur 2: Utredningsområdet. 2.3 ALTERNATIVER I rapport 5113920-M01 ble alternativ 0 og 1 utredet. Alternativ 0 innebærer at dagens reguleringsplan beholdes, og at utviklingen fortsetter innenfor rammene som er vedtatt i gjeldende plan. Alternativ 1 innebærer full utnyttelse av ressursene innenfor område vist med gul skravur i Figur 4. Det skraverte området anses som maksimalt uttaksområde. Alternativ 2 innebærer full utnyttelse av ressursene i området som for alternativ 1, et uttak på 8 millioner tonn per dag og med mer dagbrudd enn for alternativ 2. Det etableres dagbrudd der nærmeste nabo til anlegget, Tromsdalen gård, ligger i dag. Se plan for uttak i Figur 3. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen 2012-05-22 Side 8 av 27

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd Figur 3: Alternativ 2. Forslag til framtidig driftstyper - eksisterende areal 580 daa, utvidelse av dagbrudd med ca. 1400 daa + områdene merket L og S. Areal for framtidig gruvedrift redusert tilsvarende. Figur 4 Alternativ 1 og 2 Gul skravur viser maksimal uttaksgrense av kalk og fylitt Figur 3 viser hvilke driftstyper som tenkes i de ulike områdene. Foreslått framtidig grense for kalkbruddet og fylittbruddet er å betrakte som maksimalt uttaksområde, Figur 4. Plassering av fylittuttakene er ikke endelig, men arealbehovet tilsvarer de to fylittuttaksområdene vist i Figur 3. I denne rapporten er det forskjellene mellom gjeldende reguleringsplan og alternativ 2 som konsekvensutredes. Resultatene fra tidligere utredning for alternativ 0 og 1 ligger også i denne rapporten. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen 2012-05-22 Side 9 av 27

3 Utslippstillatelse og krav til lokal luftkvalitet 3.1 UTSLIPPSTILLATELSE OG MÅLT STØVNEDFALL Tromsdalen kalksteinsbrudd har en utslippstillatelse fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag som setter grenseverdier for utslipp av støv som støvnedfall hos nærmeste eller mest berørte nabo. Tabell 1: Grenseverdi for støv gitt i utslippstillatelsen for Tromsdalen kalksteinsbrudd. Type aktivitet Grensesetting Grense Forutsetning Normal aktivitet. Nedfall av mineralsk støv i løpet av 30 dager 5 g mineralsk støv pr m 2 pr 30 dager Måles/beregnes ved nærmeste bolighus Utslippstillatelsen setter også krav til når på døgnet de ulike aktivitetene kan foregå. Dette er av hensyn til støy. Verdalskalk er pålagt å gjennomføre ulike målinger og deriblant støvnedfallsmålinger hos nærmeste nabo og så foreslå støvreduserende tiltak. Verdalskalk overvåker støvnedfallet fra kalksteinsbruddet hos nærmeste nabo, som er Tromsdalsgården, og resultatene presenteres i bedriftens årsrapport. Støvnedfall hos nærmeste nabo i Tromsdalen for 2010 er vist i Figur 5. Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel av støvnedfallet og er gitt som lyse søyler i figuren. Det er dette støvet det er utført spredningsberegninger for. 2012-05-22 Side 10 av 27

Figur 5: Gjennomsnittlig målt støvnedfall hos nærmeste nabo i 2010. Utslippstillatelsen gjelder mineralsk andel gitt som lyse søyler i diagrammet. Resultatene viser lave verdier for støvnedfall og spesielt for mineralsk andel som er den som forventes å komme fra aktiviteten i og rundt kalksteinsbruddet. I Verdalkalks årsrapport for 2010 beskrives støvsituasjon som bedre etter at et nytt grovknuseverk ble satt i drift i slutten av 2009. Målingene viser at støvbelastningene for naboene har blitt noe redusert etter at det nye anlegget kom i drift. Verdalskalk beskriver at det fremdeles er behov for ytterligere støvreduserende tiltak ved anlegget, ikke minst for å sikre godt arbeidsmiljø for de ansatte. 2012-05-22 Side 11 av 27

3.2 LUFTFORURENSNING, LOKAL LUFTKVALITET OG HELSE Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Trafikkmengden i Tromsdalen er ikke tilstrekkelig stor til at det er denne typen luftforurensning som skaper miljømessige utfordringer. Utslippet av støv i forbindelse med driften av kalksteinsbruddet er dominerende og er å regne som et industriutslipp. Luftforurensning generelt kan gi og forverre luftveislidelser, videre medføre økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Svevestøv har en kompleks og varierende sammensetning og stammer fra mange ulike kilder og kan bestå av både forbrennings- og slitasjepartikler fra veger. I Tromsdalen er svevestøvet først og fremst kalkstøv fra steinindustri. På grunn av den kjemiske sammensetningen ansees kalkstøv som mindre helseskadelig enn forbrenningspartikler fra eksos. Kalksteinen i Tromsdalen er svært ren og innholdet av helseskadelige mineraler, som f.eks krystallinsk silikat, er fraværende eller så lavt at støvet ikke vil være helseskadelig. Kalkstøv virker først og fremst uttørrende og dermed irriterende på slimhinner da det trekker til seg fuktighet, men vil ikke være helseskadelig i lave konsentrasjoner. Svevestøv kan gjøre folk syke, men det er uklart hvilken sammensetning av svevestøvet som er avgjørende for effektene. Folkehelseinstituttet jobber med å finne de helsefarlige forbindelsene i svevestøv. Slik kunnskap er viktig for utviklingen av målrettede tiltak for å redusere helseplager av svevestøv. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel 7 i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten 1998. Nasjonale mål er veiledende og de som Statens vegvesen vanligvis forholder seg til, men de er ikke juridisk bindende. Luftkvalitetskriterier er anbefalte verdier som er fastsatt ut fra en helsemessig vurdering. De er utarbeidet i et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet og folkehelseinstituttet. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. 2012-05-22 Side 12 av 27

Tabell 2 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Tabell 2: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Klifs og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3. PM 10 (µg/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig 50 35 Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Klifs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier 50 7 35 Bakgrunnskonsentrasjonen for området er hentet fra VLUFT 6.0 som er basert på NILUs rapport Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge, etter EUs nye luftkvalitetskriterier. NILU har foretatt en vurdering av luftforurensning i norske byer og tettsteder i Norge i 2000 etter EU s nye luftkvalitetsdirektiv (ref. [1]). Bakgrunnskonsentrasjonen for svevestøv for et område som Tromsdalen er 13 µg/m 3. Det er ikke lagt inn bakgrunnskonsentrasjon i beregningene da måleresultatene for nedfallsstøv viser lave andeler av mineralsk støv sammenlignet med den organiske andelen som samles opp i området. Det er endringer i støvflukt fra aktiviteten ved Verdalskalk ved en utvidelse av driften som skal vurderes i denne rapporten. 2012-05-22 Side 13 av 27

4 Beregningsforutsetninger 4.1 UTSLIPPSFAKTORER FOR AKTIVITET I KALKSTEINSBRUDD US EPA (Environmental Protection Agency) har utarbeidet en liste med gjennomsnittlige utslippsdata samt et formelverk for beregning av utslippsfaktorer for ulike typer industri og deriblant masseuttak og knusing av stein. Dataene for driftsutstyr i kalksteinsbruddet er hentet fra AP-42, kapittel 11-19 med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. Alle oppgitte data er støv som PM 10. Verdalskalk har oppgitt at uttaket av masse vil skje over en gjennomsnittsdag på 13 timer 5 dager i uken. I Tabell 3 er det satt opp utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempingstiltak bortsett fra for transport. Det er ikke funnet utslippsfaktorer med støvdemping for transport, men amerikanske undersøkelser beskriver en reduksjon i støvflukt på 70-90 % ved vanning av veger. Dette må da gjøres relativt ofte ved tørt vær. Utslippstallene justeres i modellen i forhold til forventet aktivitet i løpet av en gjennomsnittlig arbeidsdag. Det er benyttet utslippsfaktorer med støvdempingstiltak da Verdalskalk er pålagt dette i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Tabell 3: Utslippsfaktorer fra US EPA med støvdempende tiltak som vanning (støvdemping er krav i utslippstillatelsen) Aktivitet Utslippsfaktor støv Alternativ 2 Transport i dagbruddene 294 g/km Knusing 0,1 g/s Lasting av kalkstein 0,02 g/s Tømming av bil 0,003 g/s Arbeid i lagringshauger/masseforflytning 11,7 kg/ha dag 2012-05-22 Side 14 av 27

Knusing og sortering av kalkstein foregår i dag i innebygde anlegg. Utslippet av støv er derfor relativt lavt fra disse aktivitetene. For alternativ 2 vil all sortering foregå på Hylla og ikke i Tromsdalen. Dagen anlegg er vist i Figur 6. Figur 6: Innebygde anlegg for håndtering av kalkstein ved Verdalskalk. 2012-05-22 Side 15 av 27

4.2 METODE Spredningsberegningene er utført med programmet ISC-AERMOD View fra Lakes Environmental. AERMOD er en modell for stasjonære kilder utarbeidet av US EPA. Modellen inkluderer data som blant annet blandingshøyde, temperatur og temperaturprofil, atmosfærens turbulente egenskaper samt terrengdata. I denne modellen beregnes maksimale bakkekonsentrasjonsbidrag for ulike meteorologiske situasjoner lastet inn i modellen som egen meteorologifil basert på data levert av Det norske meteorologiske institutt (DNMI). De meteorologiske dataene behandles i en egen programdel, AERMET. Beregningene er gjort med terrengdata og landlige forhold. Terrengdataene er prosessert i en egen programdel, AERMAP. Beregningene er utført for et "worst case" mht. utslipp. Konsentrasjonene i omgivelsene blir beregnet i µg/m 3. Beregningene er gjort med støv som PM 10 som utslippsparameter. Det er gjort beregninger for døgnmidlede og årsmidlede bakkekonsentrasjoner. 2012-05-22 Side 16 av 27

5 Meteorologi og lokalklimasituasjon for planområdet De meteorologiske dataene er hentet fra Meteorologisk institutts database. Tidsseriene er fra den meteorologiske stasjonen på Værnes i Nord-Trøndelag fylke. Dataene som er hentet ut og bearbeidet for bruk i modellen foreligger fra januar 2010 til desember 2011. De meteorologiske dataene som er med som input til programmet er: temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning, skydekke, vindhastighet, skyhøyde, jordstråling og nedbørsmengder. Den meteorologiske stasjonen på Værnes ligger et stykke fra planområdet, men er den nærmeste meteorologiske stasjonen med fullt sett med nødvendige data for spredningsberegninger. Frekvensfordelingen av vind for de meteorologiske stasjonene på Værnes, Sul og Reppe i Verdal er vist i Figur 7 til Figur 9. Vinden følger Verdalsdalføret som gir hovedvindretningene for området. Tromsdalen er en sidedal og det forventes at vinden i hovedsak følger dalføret, men det kan også blåse over fjellet og vindretningene for Sul og Reppe vil gjelde for området. Værnes er en meteorologisk stasjon som registrerer vind fra alle kanter og med hovedvindretninger fra sydøst og vest. Dette er et vindmønster som kan benyttes for modelleringen av støvspredning for Tromsdalen og gi et brukbart bilde for forventede bakkekonsentrasjoner. Vinddata fra Vernes benyttes derfor uten retningsjustering. Den dominerende vindretningen for Værnes er vind fra vest, sydøst og øst, men i løpet av ett år vil det i området kunne blåse fra alle himmelretninger. Gjennomsnittlig vindhastighet for Værnes er 3,8 m/s. 2012-05-22 Side 17 av 27

Figur 7: Vindrose for Værnes. Frekvensfordeling av vind. Figur 8: Vindrose for Sul. Frekvensfordeling av vind. Middelvinden er 2,5 m/s. 2012-05-22 Side 18 av 27

Figur 9: Vindrose for Reppe. Frekvensfordeling av vind. Middelvind Verdal Reppe:4,0 m/s. 5.1 TOPOGRAFI OG VIND Kalksteinsbruddet ligger i en skråli. En utvidelse av området vil skje i samme type terreng og det forventes samme situasjon for støvflukt som for dagens anlegg. Det er aktivitetene som knusing, lasting og transport som i størst grad genererer støvutslippet. Vind vil også kunne ta med seg støv fra inaktive lagringshauger, men det er aktiviteten i anlegget som gir høyest utslippstall. Anlegget er skilt fra nærmeste nabo med en voll og vegetasjon. Se Figur 10. Figur 10: En voll og vegetasjon skjermer nærmeste nabo fra anlegget. 2012-05-22 Side 19 av 27

6 Resultater - Maksimale verdier Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra økt aktivitet i kalksteinsbruddet. Knuser og sorteringsanlegg står i dag plassert i dagens dagbrudd. Ved utvidelse vil knuseanlegget fortsatt stå i bruddet, men sorteringsanlegget vil bli flyttet til Hylla. Både sorteringsanlegget og knuseanlegget er bygget inn med støvreduserende tiltak. Verdalskalk jobber aktivt med støvdemping for all aktivitet i anlegget. Dette er i samsvar med bedriftens utslippstillatelse fra fylkesmannen. Det er beregnet maksimale døgnmiddelverdier og årsmiddelverdier. Den høyeste støvkonsentrasjonen vil være tett inntil støvende aktiviteter og anleggsmaskiner og det meste av støvet er tunge partikler som faller ned i kort avstand fra maskinene. Kun en liten andel vil være svevestøv som vil kunne fraktes med vinden. Gjennomsnittlig driftstid per døgn for anlegget er oppgitt av Verdalskalk til å kunne settes til 13 timer. Verdalskalk opplyser at utslippet av støv fra sprengning er svært liten og at det er fjerningen av massene og opplastingen på bil som støver mest. For alternativ 2 er det lagt inn aktivitet i nye masselagringshauger, interntransport i de nye dagbruddene samt nye punkter for uttak av masser. De beregnede maksimale konsentrasjonene for svevestøv for full aktivitet i alle dagbrudd ved anlegget er vist i Tabell 4 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Ved en gradvis utbygging av driften i område for område vil samtidig drift i anlegget bli noe lavere og dermed støvflukten noe lavere. Tabell 4:Maksimale konsentrasjoner av svevestøv for aktiviteter i kalksteinsbruddet. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Alternativ 2 Utslippskilde Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Maksimal årsmidlet konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m 3 ] Knusing, sortering, intern transportmassehåndtering alternativ 0 77 55 Knusing, massehåndtering og intern transport alternativ 1 89 64 Knusing, massehåndtering og intern transport alternativ 2 288 232 De økte aktiviteten i dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale støvkonsentrasjoner i luft over kravene i til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området for framtidig kalkbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuseanlegg og transportbånd og avtar med avstand til støvende aktivitet. 2012-05-22 Side 20 av 27

Det er vær og vind som medfører spredningen av støvet og det er vindstyrke og vindretning sammen med topografi som gjør at enkelte områder vil kunne få høyere støvkonsentrasjoner enn andre. Støvkonsentrasjonen hos Tromsdalgården, som er dagens nærmeste nabo og som vil ligge midt i nytt dagbrudd, Kvellolia, som trolig vil være nærmeste nabo for utvidelse etter alternativ 2, Kaldvassmyra og Ramsåsen er beregnet. Resultatene er vist i Tabell 5 og i spredningskartene i kapittel 6.1. Tabell 5:Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv for kalksteinsbruddet ved nærmeste nabo. Drift i 13 timer. Med støvdemping. Alternativ 2. Utslippskilde Nabo Nærmeste nabo: Maksimal døgnmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Nærmeste nabo: Maksimal årsmiddel konsentrasjon av svevestøv i luften [µg/m3] Knusing, sortering, massehåndtering, intern transport alternativ 0 Tromsdalen gård 20 10 Sveet 2 1 Kaldvassmyra 2 0,5 Ramsåsen 5 0,5 Knusing, massehåndtering, intern transport alternativ 1 Tromsdalen gård 20 20 Sveet 10 5 Kaldvassmyra 5 2 Ramsåsen 10 2 Knusing, massehåndtering, intern transport alternativ 2 Tromsdalen gård (i dagbruddet) 100 50 Sveet (i dagbruddet) 100 50 Kaldvassmyra 20 5 Ramsåsen 50 (lite område) ellers 20 10 Kvellolia gård 20 10 2012-05-22 Side 21 av 27

Beregningene viser at støvkonsentrasjonene hos Kvellolia gård og for sårbare områder rundt kalkbruddet vil være under kravet til lokal luftkvalitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin. Beregningene viser ingen støvkonsentrasjoner over helsefarlige nivåer for områdene rundt anlegget. I perioder med tørt vær og mye vind vil kalkstøvet kunne spres til skogen i området rundt. Verdalskalk er pålagt strenge utslippskrav og støvdempende tiltak i sin utslippstillatelse fra fylkesmannen og vil ikke kunne øke støvflukten fra anlegget med økende aktivitet i dagbruddet. Støvmålingene de siste årene viser at støvflukten fra anlegget har blitt redusert og at de innførte tiltakene hjelper på situasjonen. Ved økt uttak av stein og utvidelse av dagbruddene må anlegget for støvdemping bygges ut og Verdalskalk fortsette arbeidet med videre støvdemping. 2012-05-22 Side 22 av 27

Konsekvensutredning for Tromsdalen kalkdagbrudd 6.1 SPREDNINGSKART Det er gjort spredningsberegninger for samtidig aktivitet i kalkbruddene for alternativ 2. Hvordan støvet sprer seg i området fra kildene er vist i spredningskartene. Det er vist spredning midlet over et døgn og over et år. Skalaen for støvkonsentrasjon er forskjellig for hvert spredningskart. Kaldvassmyra er et vernet område og markert lysegrønn i kartene. Denne fargen har ingen sammenheng med beregnede støvkonsentrasjoner. På kartene er Ramsåsen, Kaldvassmyra, Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra markert med rød ring. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 11: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som døgnmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 2. Kaldvassmyra og Ramsåsen Stamnmyra, Piksteinmyra og Hoåsmyra Figur 12: Spredningskart for støv som PM10 for samtidig arbeid med ulike aktiviteter i kalkbrudd. Resultatet er vist som årsmiddel bakkekonsentrasjon i µg/m3. Alternativ 2. c:\jobbdokumenter\ku gråkallen og verdalskalk\tromsdalen\rapport\alternativ 2\rapport tromsdalen 2012-05-22 Side 23 av 27

7 Avbøtende tiltak Verdalskalk jobber hele tiden aktivt med å redusere støvflukt fra virksomheten. Dette gjøres for å beskytte miljøet, omgivelsene og naboer samt for å redusere belastningen for egne ansatte. Det er etablert systemer for fukting av lagringshauger og veger med vann for å hindre støvflukt. De største utfordringene i forhold til støvflukt har anlegget vinterstid de dagene det da ikke kan benyttes vann for støvdemping på grunn av fare for isdannelse. Forurensningsforskriften stiller krav til at kalkbrudd skal legges og driftes slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad skjermer aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer. Det er kjent at vegetasjonen fanger opp støvet i luften og det er viktig med en vegetasjonsbarriere mot bebyggelse og områder med mye ferdsel. Undersøkelser tyder på at vegetasjonen kan få noe vekstskade ved påvirkningen av kalkstøv, men vegetasjonsskjerming er likevel et viktig tiltak for støvdemping mot omgivelsene. Kalksteinsbruddet ligger i et område med mye skog og det er en naturlig skjerming mot omgivelsene. Men hvis uttaket av masse gjøres uten at det settes av vegetasjonsbarrierer mot bebyggelse og turområder, vil støvkonsentrasjonen i luften hos naboene kunne øke både som en konsekvens av at vegetasjonen da ikke vil fange opp støvet, og også fordi vinden da vil få bedre tak i støvet og transportere det i større grad. 2012-05-22 Side 24 av 27

8 Omfang og konsekvens Tiltakets omfang er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket (alternativet) vil medføre for det enkelte området. Det er gjort modellering av spredning av støvutslippet fra økt aktivitet til uttak av 8 millioner tonn stein per år i kalksteinsbruddet samt for utvidet andel dagbrudd i forhold til alternativ 1. Aktivitetene i både dagens og framtidige dagbrudd vil kunne gi maksimale bakkenære støvkonsentrasjoner i luft over kravene i forurensingsforskriften til lokal luftkvalitet. Områdene hvor grenseverdiene overskrides er innenfor området med dagbrudd og vil være mer et arbeidsmiljøproblem enn et problem for naturområder og naboer. Det er som forventet at støvkonsentrasjonene vil være høyest nærme anleggsmaskiner, knuser og sorteringsanlegg og avtar med avstand til støvende aktivitet. Verdalskalk overholder i dag kravene i utslippstillatelsen hos nærmeste nabo med god margin og vil også ved en utvidelse av aktiviteten måtte overholde de samme utslippsgrensene. Nærmeste nabo for alternativ 0 og 1 er Tromsdalen gård. For alternativ 2 omfatter nytt dagbrudd området hvor Tromsdalen gård ligger. Det er gjort beregninger for Kvellolia gård som ny nærmeste nabo. En utvidelse av aktiviteten ved Verdalskalk vil kunne gi en økning i støvkonsentrasjonen for områdene rundt Verdalskalk i forhold til tidligere utredede alternativ 0 og alternativ 1. Men beregnede støvkonsentrasjoner vil være under helsefarlige konsentrasjoner. Det forventes ingen skade på skogen som følge av kalkstøv, utover den skogen som står eller som vil stå som vegetasjonsskjerming i randsonen til dagbruddene. For det vernede området Kaldvassmyra er maksimal beregnet bakkekonsentrasjon for kalkstøv godt under kravet for lokal luftkvalitet. For Ramsåsen, som er vurdert vernet, er beregnet maksimal døgnmiddel bakkekonsentrasjon for kalkstøv i et lite område på 50 µg/m 3. Beregnet årsmiddel er godt under kravet for lokal luftkvalitet. Omfanget av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn/år, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til liten negativ til ubetydelig på grunn av de økte utslippene til omgivelsene. Avbøtende tiltak vil redusere konsekvensen til ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ----------- ------------ ------------ ------------ ------------ ------------ ------------ ----------- ---------- 2012-05-22 Side 25 av 27

Konsekvensen av alternativ 2, utvidelse til 8 millioner tonn per år og mer dagbrudd, for lokal luftkvalitet/luftforurensning vurderes til ubetydelig på grunn av kravet om støvdemping og at bedriften må overholde utslippstillatelsen. Luftforurensning/lokal luftkvalitet Utvidelse av kapasitet og mer dagbrudd Konsekvens 0 2012-05-22 Side 26 av 27

9 Referanser 1. FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 2. Luftkvalitetskriterier, Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=5631: 0:15,3152:1:0:0:::0:0 3. Meteorologiske data fra Meteorologisk Institutt for Værnes, fra met.no/e-klima. 4. Trafikktall fra trafikkutredningen 5. Foreløpig vurdering av luftforurensningen i Norge,etter EUs nye luftkvalitetsdirektiver. Steinar Larssen, Leif Otto Hagen og Dag Tønnesen, OR 46/2000, NILU 2000 6. US EPA: Evaluation of Fugitive Dust Emissions From Mining: Task 1 Report. 7. US EPA (Environmental Protection Agency) AP-42, kapittel 11-19 med vedlegg og henvisninger til andre deler av AP-42. 8. Best Practices for the Reduction of Air Emissions From Construction and Demolition Activities, Cheminfo Services Inc., Environment Canada Transboundary Issues Branch, 2005 9. Haul Road Workgroup Final Report Submission to EPA-OAQPS, Air Quality Modeling Group, C439-01, US EPA, 2012 2012-05-22 Side 27 av 27