RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-10

FORORD Retningslinjer i klinisk praksis innen optometri gir optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig kvalitetsnorm gjør det enklere å utføre yrket og utvikle seg i takt med kolleger. Retningslinjene har ingen direkte rettslig status, de er å betrakte som råd og anbefalinger. Retningslinjene gjenspeiler det som er allment aksepterte faglige normer. Grensen for forsvarlighet avhenger av optikers dokumenterbare kompetanse. Optiker skal begrunne og dokumentere sine valg. Retningslinjene vil ikke overstyre lover, forskrifter eller andre offentlige bestemmelser. For autoriserte optikere vil prinsippet om forsvarlighet nedfelt i Lov om helsepersonell 4 gjelde som for andre helsepersonellgrupper. NOF har utarbeidet to ulike dokumenter som beskriver optometrisk praksis: Kompetansestandarder for norsk optometri Retningslinjer i klinisk optometri Kompetansestandarden beskriver kunnskapene og ferdighetene som er nødvendig for å utføre faget. Optiker skal alltid tilpasse sin anamnese, sine kliniske undersøkelser og utføre de prosedyrer som synes nødvendig, nyttig og forsvarlig ut fra den enkelte pasientens behov. I tilfeller der pasienten krever oppfølging utover optikerens fagområde og kompetanse, skal pasienten henvises til rette instans. Retningslinjene er ikke dekkende for alle fagfelt innen optometrien. Retningslinjene revideres og oppdateres i takt med fagets utvikling og profesjonens behov. Oslo, april 2005 Sist revidert: april 2008 (Kapittel 6 og 14) februar 2009 (Kapittel 15 og 16) april 2010 (Kapittel 8) juni 2010 (Kapittel 20) november 2011 (Kapittel 21) februar 2012 (Oppgradering forord, oppretting av noen skrivefeil, fargefeil) januar 2013 (Kapittel 22) 2

INNHOLD: 1 RUTINEUNDERSØKELSE... 8 1.1 Råd... 8 1.1.1 Anamnese... 8 1.1.2 Innledende undersøkelse... 8 1.1.3 Refraksjon... 9 1.1.4 Øyehelse... 9 1.1.5 Andre målinger...10 1.1.6 Journalføring...10 1.1.7 Henvisning til andre profesjoner...10 1.1.8 Konklusjon og oppsummering...11 1.2 Informasjon...11 1.3 Kilder...11 2 UNDERSØKELSE MED BRUK AV DIAGNOSTISKE MEDIKAMENTER.. 12 2.1 Råd...12 2.1.1 Generelt...12 2.1.2 Vurderinger før bruk av diagnostiske medikamenter:...12 2.1.3 Vurderinger ved bruk av diagnostika:...13 2.2 Informasjon...13 2.3 Kilder...14 3 TILPASSING AV KONTAKTLINSER... 15 3.1 Råd...15 3.1.1 Førstegangstilpassing av kontaktlinser:...15 3.1.2 Vurdering av kontaktlinsetilpassing...16 3.1.3 Tilpassing av tidligere eller eksisterende linsebruker....16 3.1.4 Utlevering av kontaktlinser til pasienten...17 3.1.5 Etter endt tilpassing:...17 3.1.6 Oppfølging og etterkontroller av pasienter som bruker kontaktlinser:...17 3.1.7 Øyehelse...18 3.1.8 Fargede linser uten styrke...18 3.2 Informasjon...18 3.3 Kilder...18 4 UNDERSØKELSE AV BARN... 19 4.1 Råd...19 4.1.1 Cykloplegi...19 4.1.2 Crowding...20 3

4.1.3 Kommunikasjon...20 4.2 Informasjon:...20 4.3 Kilder...20 5 UNDERSØKELSE AV PASIENTER SOM ARBEIDER VED DATASKJERM 21 5.1 Råd...21 5.2 Informasjon...22 5.3 Kilder...22 6 TRAFIKK OG SYN... 23 6.1 Råd...23 6.1.1 Tester...23 6.1.2 Standardisering av utstyr og undersøkelsesbetingelser...23 6.1.3 Synsrådgivning...24 6.1.4 Journalføring...24 6.1.5 Meldeplikt...24 6.2 Informasjon...25 6.3 Kilder...25 7 UNDERSØKELSE AV ELDRE PASIENTER... 27 7.1 Råd...27 7.1.1 Råd og informasjon til pasienten...27 7.2 Kilder...28 8 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED KATARAKT... 29 8.1 Råd...29 8.1.1 Pasienthistorie...29 8.1.2 Refraksjonsbestemmelse....29 8.1.3 Testing av nærvisus er anbefalt....29 8.1.4 Spaltelampeundersøkelse...29 8.1.5 Kliniske vurderinger...29 8.2 Informasjon...30 8.3 Kilder...30 4

9 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED RISIKO FOR PRIMÆRT ÅPENVINKLET GLAUKOM... 31 9.1 Råd...31 9.2 Informasjon...31 9.3 Kilder...32 10 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED DIABETES MELLITUS.... 33 10.1 Råd...33 10.2 Informasjon...33 10.3 Kilder...34 11 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED BEHOV FOR ØYEBLIKKELIG HJELP... 36 11.1 Råd...36 11.2 Kilder...37 12 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED SPESIELLE BEHOV... 38 12.1 Råd...38 12.1.1 Pasientrettigheter...38 12.1.2 Undersøkelse av pasient...38 12.2 Informasjon...39 12.3 Kilder...40 13 UNDERSØKELSE AV PASIENTER PÅ HJEMMEBESØK... 41 13.1 Råd...41 13.1.1 Pasienter på institusjoner...42 13.1.2 Anbefalt utstyr...42 13.2 Kilder...42 14 ANBEFALT HYPPIGHET AV SYNSUNDERSØKELSE... 43 14.1 Anbefalt hyppighet av synsundersøkelse...43 14.1.1 Kliniske indikasjoner for hyppigere innkallelse til synsundersøkelse...43 14.2 Anbefalt hyppighet av kontaktlinsekontroller...43 5

14.2.1 Indikasjoner for hyppigere kontroll av kontaktlinser...44 14.3 Kilder...44 15 JOURNAL- OG KARTOTEKFØRING... 45 15.1 Råd...45 15.2 Informasjon:...46 15.2.1 Arkiv...46 15.3 Kilder...47 16 HENVISNINGER... 48 16.1 Råd...48 16.1.1 Henvisningsplikt...48 16.1.2 Opplysningsplikt...50 16.2 Informasjon...50 16.3 Kilder...50 17 HELSEPERSONELLOVEN OG PASIENTRETTIGHETSLOVEN MED GENERELLE RÅD OM ADMINISTRASJON AV KLINIKKEN... 52 17.1 Råd...52 17.2 Informasjon...53 17.2.1 Definisjoner...53 17.2.2 Pasientrettigheter...53 17.2.3 Pasientsamtykke...54 17.2.4 Pasientsamtykke og barn...54 17.3 Kilder...54 18 PRODUKSJON, TILPASSING OG UTLEVERING AV OPTISKE HJELPEMIDLER... 55 18.1 Råd...55 18.2 Informasjon...56 18.2.1 Meldeplikt...56 18.2.2 Standarder...56 18.3 Kilder...57 19 BRILLESEDDEL OG REFUSJONSRETTIGHETER... 58 6

19.1 Brilleseddelen...58 19.2 Refusjonsrettigheter...58 19.3 Kilder...59 20 OPTOTEKNIKK... 60 20.1 Råd...60 20.1.1 Innfatningen...60 20.1.2 Brilleglass...62 20.1.3 Produksjon av briller...66 21 INFORMASJONSARBEID I FORBINDELSE MED REFRAKTIV KIRURGI 71 21.1 Råd...71 21.1.1 Pasientinformasjon...71 21.2 Informasjon...71 21.2.1 Anvendte metoder innen refraktiv kirurgi...71 21.3 Kilder...74 22 UNDERSØKELSE AV PASIENTER MED MISTANKE OM NETTHINNELØSNING... 76 22.1 Råd...76 22.1.1 Symptomer:...77 22.1.2 Funn:...77 22.2 Informasjon...77 22.2.1 Pasientinformasjon:...78 22.3 Kilder...79 7

1 Rutineundersøkelse Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. Form og innhold i en synsundersøkelse vil derfor bli bestemt av optikerens kompetanse og yrkesmessige skjønn. Anbefalte tester og metoder er gitt ut fra symptomer og pasientens evne til samarbeid. Nødvendig utstyr og krav til faglig kompetanse er gitt i Norges Optikerforbunds Kompetansestandard. Det vil være tilfeller der ikke alle undersøkelsene er nødvendig eller hensiktsmessig å utføre. Det er viktig at optikeren utfører undersøkelsen slik at den retter seg etter pasientens behov, men dersom noen av testene utelates, må optiker være forberedt på å begrunne sine valg. I tilfeller der pasienten krever oppfølging utenfor optikerens fagområde og kompetanse, er det viktig at optikeren er bevisst egen kompetanse og begrensning, og henviser til passende instans. Dette vil for eksempel være tilfeller hvor bruk av diagnostiske medikamenter eller avansert utstyr er indikert, optikeren mangler kompetanse eller utstyr for å gjennomføre undersøkelsen. 1.1 Råd En rutineundersøkelse bør innholde følgende: 1.1.1 Anamnese Anamnesen er viktig for å etablere et godt forhold mellom pasient og optiker. Tillit og fortrolighet gir gode arbeidsforhold for resten av synsundersøkelsen. Gjennom informasjon og tilbakemelding dannes et godt bilde av pasienten synssituasjon og synskrav. En anamnese bør innholde følgende: 1. Årsak til synsundersøkelsen 2. Siste undersøkelse hos optiker 3. Tidligere / nåværende korreksjon 4. Generell helse: 5. Okulær helse 6. Symptomer 7. Pasientens synskrav og behov 8. Oppsummering av pasientens synskrav og behov, symptomer og forventninger til resultatet av synsundersøkelsen 1.1.2 Innledende undersøkelse Funksjonsvurdering 1. Evaluering av fri og / eller habituell visus. Utføres på avstand og nær. Habituell visus angis sammen med brukt korreksjon. 2. Pd måles for avstand og nær 8

3. Pupillereaksjon evalueres for direkte og indirekte respons og eventuelt reaksjon ved akkommodasjon og konvergens. 4. Øyedominans angis avstand og nær 5. Perifert synsfelt undersøkes ved bruk av konfrontasjonstest eller tilsvarende test. Testen utføres monokulært. 6. Covertest benyttes for å vurdere okulomotorisk balanse (fori/tropi) på avstand og nær. 7. Motilitet og Hirshbergsrefleks benyttes for å vurdere øyebevegelser og okulomotorisk balanse. 8. Konvergensnærpunkt 9. Akkomodasjonsbredde. Testen utføres monokulært og binokulært. Andre undersøkelser 10. Akkomodasjons og vergensfleksibilitet 11. Fargesyn. 12. Stereosyn 13. Fysiologisk diplopi for å undersøke binokulær funksjon. 1.1.3 Refraksjon En objektiv vurdering av øynenes refraktive tilstand foretas ved retinoskopi eller tilsvarende. Bruk av cykloplegi kan være nødvendig for å få tilfredsstillende resultat, særlig hos barn. Der bruk av cykloplegi er nødvendig, men utøvende optiker selv ikke innehar kompetansen, må pasienten henvises til rett instans. Subjektiv refraksjon inkluderer monokulær refraksjon, samt en binokulær avbalansering. Addisjon gis ut fra akkomodative målinger, krysskort, alder og behov. Funnet korreksjon anbefales og prøves ut i prøvebrille. Evaluering av okulomotorisk balanse med funnet avstand- og nærkorreksjon gjennomføres både på avstand og nær. Relevante undersøkelser er forimåling, vergensmåling og måling av fysiologisk diplopi. 1.1.4 Øyehelse 1.1.4.1 Fremre segment Undersøkelse av øyets fremre segment og omliggende strukturer ved hjelp av spaltelampe. 1.1.4.2 Bakre segment Undersøkelse av det indre øyet ved hjelp av direkte/indirekte oftalmoskopi eller spaltelampe indirekte oftalmoskopi. Dilatering av pupillen (mydriasis) kan være nødvendig for å få tilfredsstillende innsyn til fundus. Der bruk av mydriasis er 9

nødvendig, men utøvende optiker selv ikke innehar kompetansen, skal pasienten henvises til rett instans. 1.1.5 Andre målinger 1.1.5.1 Intraokulært trykk Intraokulært trykk bør måles på pasienter over 40 år og ved mistanke om høyt trykk i øynene og/eller ved familiehistorie med glaukom. 1.1.5.2 Synsfeltscreening Utvidet synsfeltscreening bør foretas ved måling av høyt intraokulært trykk, mistanke om unormalt synsfelt og/eller mistenkelige funn på retina. Dersom utøvende optiker selv ikke har utstyr til å foreta screening eller kompetanse til å lese resultatene, bør pasienten henvises. Se også kapittel 9 Undersøkelse av pasienter med risiko for primært åpenvinklet glaukom 1.1.6 Journalføring Ved utførelsen av prosedyren skal det alltid føres journal. Journalen skal innholde følgende: 1. Pasientens navn, fødselsdato, adresse, 2. Resultat av undersøkelser som er foretatt 3. Spesifikasjon av utleverte synshjelpemidler 4. Eventuelt notat om henvisning av pasienten 5. Navn på optikeren som utførte synsundersøkelsen /utstederen av brilleseddel All relevant informasjon bør noteres. Dette inkluderer negative svar på spørsmålene som stilles i anamnesen. Se også kapittel 15 Journal- og kartotekføring 1.1.7 Henvisning til andre profesjoner Optikeren skal henvise pasienten til lege dersom pasienten har patologisk forstyrrelse av samsynet, øyesykdom eller andre sykdommer av betydning for synet. I tillegg anbefales henvisning av pasienter med redusert visus selv med beste korreksjon, dersom dette ikke er en tidligere utredet synsnedsettelse Se også kapittel 16 Henvisninger 10

1.1.8 Konklusjon og oppsummering Ved konklusjon og oppsummering av resultatene er det viktig å sammenligne funnet korreksjon med pasienten symptomer slik at pasientens synsmessige behov blir oppfylt. Informer pasient om problemstillinger, mulige løsninger og synshjelpemidler. Brilleseddel skal utleveres og man avtaler gjerne videre oppfølging. Se kapitel 17 for anbefalt oppfølging Optikeren som utsteder en attest eller brilleseddel skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attesten/brilleseddelen skal være korrekt og kun inneholde opplysninger som er nødvendig for formålet. 1.2 Informasjon Optikerens arbeid er regulert av lov om Helsepersonell mv,. Optikeren kan i sin virksomhet delegere bestemte oppgaver til annet personell dersom det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonell kontroll og tilsyn. Dette gjelder for eksempel ved bruk av medhjelpere til opplæring i kontaktlinsebruk og synstrening. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensyn til opplæring. 1.3 Kilder Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter 11

2 Undersøkelse med bruk av diagnostiske medikamenter Optikeren plikter å vise varsomhet og nøyaktighet ved bruk av diagnostiske medikamenter. Bruk av diagnostika må alltid baseres på en individuell vurdering av hvert enkelt tilfelle. 2.1 Råd 2.1.1 Generelt 1. Optikeren skal alltid handle etter de gjeldene lovene som kontrollerer bruk av medikamenter i optometrisk praksis. 2. Optikere i Norge har ikke lov til å benytte diagnostiske medikamenter ved undersøkelse av barn under 5 år. 3. Pasienten skal alltid gi samtykke ved bruk av diagnostiske medikamenter. Det er viktig at hensikten og virkningen av medikamentet forklares før bruk, slik at pasienten har mulighet til å gi et informert samtykke. 4. Pasienten skal alltid gis informasjon om de vanlige virkningene forårsaket av cycloplegi/mydriasis. Informasjonen bør gis skriftlig sammen med dosering og navn på medikament, samt et kontaktnummer eller adresse dersom uventede bivirkninger skulle oppstå. 5. Bruk av diagnostike medikamenter skal alltid journalføres både med hensyn til medikamenttype, dosering og eventuelt bivirkninger. 2.1.2 Vurderinger før bruk av diagnostiske medikamenter: 1. Klinisk indikasjon 2. Mulig negative reaksjoner, a. Bivirkninger, forutsigbare skjer hos alle i varierende grad b. Idiosynkratiske, uforutsigbare, involverer ikke immunsystemet. Dette er en uvanlig, individuell reaksjon spesifikk for den enkelte person. c. Allergiske, ofte uforutsigbare, involverer immunsystemet, 3. Kontraindikasjoner 4. Interaksjon med annen medisin 5. Pasientfaktorer: a. Alder b. Generell helse c. Irisfarge d. Psykologi e. Graviditet og amming f. Risiko/nyttevurdering 12

2.1.3 Vurderinger ved bruk av diagnostika: 1. Det anbefales å benytte endoseforpakninger der dette foreligger som et alternativ 2. Observer pasienten en periode etter drypping med tanke på bivirkninger 3. Vask hendene før og etter drypping 4. Dersom flasketuten berører pasienten skal flasken ikke benyttes på andre pasienter 5. Oppbevar medikamentene adskilt og les alltid to ganger på forpakningen for å sikre mot feil medikamentbruk 6. Vurder alltid kammervinkelen før bruk av mydriatika og mål gjerne IOP før og etter utdrypping. En trykkstigning på mer enn 6-8 mmhg regnes som suspekt. 7. Lokalanestetika skal ikke brukes som smertestillende etter skade, pasienten skal henvises til øyelege for behandling. 8. Bruk medikamentene som anbefalt av produsenten For pasientens beste, plikter optikeren å vedlikeholde og opprettholde et hensiktsmessig kunnskapsnivå. Kunnskap om medikamenter og deres virkemåte bør opprettholdes gjennom systematisk og jevnlig etterutdanning. 2.2 Informasjon Bivirkninger, anbefalt bruk og dosering er beskrevet i Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok. Optikere i Norge som bruker diagnostiske medikamenter er pålagt å ha EpiPenn i beredskap i tilfelle anafylaktisk sjokk. Denne finnes også i en juniorutgave. I slike tilfeller kontaktes lege/ambulanse umiddelbart. Helsepersonelloven forsvarlighetsprinsipp vil kunne begrense den enkelte optikers rett til bruk av legemidler og gjelder i tillegg til forskriften som regulerer rekvireringsrett. Optikeren skal aldri benytte diagnostiske medikamenter med mindre han/hun har tilstrekkelig kompetanse og vurderer dette som forsvarlig og hensiktismessig. Dette gjelder også de med kompetansebevis og særlig ved eventuelle endringer på listen over medikamenter optikere kan rekvirere. Optikeren har kun lov til å bruke og rekvirere de varianter av et legemiddel som er beskrevet på listen fra legemiddelverket. Denne listen kan endres. Optikeren er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert. Bivirkninger ved bruk av medikamenter skal rapporteres. Bivirkninger som er meldepliktige er dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt alvorlige følger, samt nye eller uventede bivirkninger. Mistanke om bivirkning er 13

tilstrekkelig for å melde fra. Meldeskjema finnes på internettsidene til Statens legemiddelverk, og sendes utfylt til RELIS (Produsentuavhengig legemiddelinformasjon) i din helseregion. Skader ved bruk av medisinsk utstyr meldes til sosial og helsedirektoratet. I Norge er helsepersonelloven førende for alt helsepersonell. Sosial og helsedirektoratet har delegert ansvaret for spesialistgodkjenning til Norges Optikerforbund. Helsepersonelloven 11 og forskrift til denne 2-10 omfatter rekvireringsretten. Optikere med autorisasjon eller lisens, som har opplæring i bruk av diagnostiske medikamenter enten i sin grunnutdanning eller i form av tilleggsutdanning bekreftet ved utstedelse av bevis fra Norges Optikerforbund, kan rekvirere øyedråper til diagnostisk bruk. Statens legemiddelverk fastsetter hvilke øyedråper som omfattes av denne bestemmelsen. 2.3 Kilder Lov om helsepersonell Lov om legemidler Felleskatalogen Norsk Legemiddelhåndbok Statens Legemiddelverk: http://www.legemiddelverket.no Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek: http://www.lovdata.no/for/sf/hd/xd-199810427-0455.html http://www.lovdata.no/for/sf/hd/xd-20031217-1725.html www.shdir.no Skjema for melding om bivirkninger ved bruk av legemidler: http://www.legemiddelverket.no/bivirk/skjema/human-2005-b.pdf Skjema for Melding om feil, skade, uhell eller svikt i medisinsk utstyr: http://www.shdir.no/index.db2?id=10109 14

3 Tilpassing av kontaktlinser Ved tilpassing av kontaktlinser tillegges optikeren ansvar utover den generelle synsundersøkelsen. Optikeren må utføre tilleggsundersøkelser for å avgjøre pasientens egnethet, og samtidig informere og råde pasienten om kontaktlinsebruk. Innenfor kontaktlinsefeltet finnes det flere spesialområder, for eksempel Ortho keratologi og keratokonustilpassing, og det er viktig at optikeren er bevisst sin kompetanse og egen begrensning. 3.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende foretas: 3.1.1 Førstegangstilpassing av kontaktlinser: 1. Anamnese vektlagt ekstra informasjon som: a. Motivasjon, behov og forventninger til kontaktlinsebruk b. Allergi og systemiske sykdommer c. Tidligere bruk av kontaktlinser d. I hva slags miljø (eks. støv, forurensing, tørrhet) linsene vil bli brukt 2. Pasientinformasjon Informasjonen må være tilstrekkelig slik at pasienten kan ta et informert valg. Følgende bør inngå ved pasientinformasjonen: a. Fordeler og ulemper ved bruk av kontaktlinser b. Tilgjengelige kontaktlinsetyper og deres egenskaper. c. Hvilke kontaktlinser som anbefales og hvorfor de anbefales. d. Generell hygiene e. Kostnader forbundet med kontaktlinsebruk. f. Viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser. Fornying av kontaktlinser må kun skje etter anvisning fra optiker. g. Det er pasientens ansvar å komme til kontroll. Dersom pasienten ikke kommer til kontroll og det kan dokumenteres at slik informasjon er gitt, fritas optiker for det faglige ansvar. 3. Detaljert undersøkelse av øyets ytre og fremre segment inkludert keratometermåling og spaltelampeundersøkelse fluorescein. Følgende strukturer bør undersøkes: a. Ytre øyelokk inkludert øyelokksrand og cilier b. Conjunctiva inkludert øyelokk. 15

c. Limbus. d. Cornea. e. Tårefilmen og dens kvalitet. 4. Vurdering av pasientens evne til bruk, håndtering og rengjøring av kontaktlinser. Dersom optikeren vurderer pasienten til ikke å være kompetent til å følge instrukser om trygg linsebruk, vil det være til pasientens beste å ikke tilpasse linser. 5. Ved tilpassing av for eksempel terapeutiske linser til pasienter med spesielle øyetilstander, bør dette utføres i samarbeid med pasientens øyelege. 6. Hvis pasienten ikke anbefales å begynne med kontaktlinser, noteres dette i journalen med begrunnelse. 3.1.2 Vurdering av kontaktlinsetilpassing Kontaktlinsen skal alltid vurderes på øyet, vurderingen av tilpassing bør foretas ved bruk spaltelampe og etter anbefalinger fra kontaktlinseleverandør. Følgende punkter bør vurderes: 1. Bevegelse ved alle blikkretninger og ved blunk, samt push-up 2. Sentrering 3. Kantløft, samt lens-fluting ved myke linser 4. Linsematerialets egenskaper med hensyn på fukting av tårer og evt. belegg 5. Ved tilpassing av harde linser bør man benytte fluorescein 6. Overrefraksjon Subjektiv refraksjon inkludert monokulær og binokulær visus, eventuell restastigmatisme bør også måles. 3.1.3 Tilpassing av tidligere eller eksisterende linsebruker. Når pasienten er en tidligere eller eksisterende linsebruker anbefales følgende, uavhengig om pasienten har vært tilpasset et annet sted eller i samme praksis tidligere. 1. Rutineundersøkelse inkludert de tester som anamnese og annen informasjon indikerer. 2. Ved endring av linsetype bør de samme vurderingen som ved 1. gangstilpassing av kontaklinser foretas. 3. Det vil være viktig å repetere ulike aspektene og forhåndsregler som gjelder ved linsebruk. 16

3.1.4 Utlevering av kontaktlinser til pasienten Etter forberedende undersøkelser må optikeren forsikre seg om at pasienten har blitt tilpasset den best egnede kontaktlinsetypen med hensyn på optimalt syn og ønsket bruk. Optikeren plikter å informere om riktig og trygg bruk av kontaktlinser og bør anbefale rengjøringsmetoder og foreslå en fast etterkontrollrutine. Optiker bør forsikre seg om følgende før utlevering av linser: 1. Kontaktlinsen skal kontrolleres mot oppgitte mål (dersom dette er mulig). Få optikere har i dag utstyr for verifisering og dette er heller ikke hensiktsmessig med dagens myke linser. En forsikring om at pakningsvedlegg og forpakningens parametere stemmer med bestillingen må da være tilstrekkelig. 2. Pasienten skal instrueres i, og selv demonstrere ferdigheter i påsetting og avtakning av kontaktlinsen. Dette skal gjøres på begge øyne. 3. Pasienten skal ha informasjon om, og demonstrasjon av hånd- og kontaklinsehygiene, inkludert kontaktlinserengjøringssystem og oppbevaring. 4. Pasienten skal informeres om bæretid (dag/uke) og linsens forventede varighet. 5. Pasienten skal informeres om viktigheten av kontroll av øynene ved bruk av kontaktlinser. 6. Pasienten skal informeres om viktigheten av å ta kontakt med en autorisert optiker eller lege hvis det skulle oppstå komplikasjoner eller ubehag ved linsebruk. 7. Pasienten skal informeres om viktigheten av å rådføre seg med en autorisert optiker før det gjøres endringer i rengjøringssystem eller bæretid. 8. Pasienten skal informeres om viktigheten av å ha og benytte avlastningsbrille. 3.1.5 Etter endt tilpassing: 1. Pasienten bør motta en linseseddel med fullstendige opplysninger om de tilpassede linsene og datoen for siste kontaktlinseundersøkelse. Når en kontaktlinsetilpassing ansees for å være avsluttet vil variere, men optiker skal føle seg trygg på at pasienten er tilvent og velfungerende med kontaktlinsene. 2. Pasienten bør også få med seg skriftlig informasjon om riktig bruk av kontaktlinser. NOF har brosjyren: Riktig bruk av kontaktlinser. 3. Det er anbefales at optikeren har faste innkallingsrutiner for sine linsepasienter. Dette styrker brukerens etterlevelse av rådene for trygg kontaktlinsebruk og forebygger komplikasjoner. 3.1.6 Oppfølging og etterkontroller av pasienter som bruker kontaktlinser: Det anbefales en kontroll av okulær helse hos kontaktlinsepasienter minimum en gang i året. Enkelte typer kontaktlinsebruk fordrer hyppigere kontroller. Ved okulære endringer skal det iverksettes tiltak for å redusere disse. 17

Etterkontroll av linsebrukere bør inneholde: 1. Anamnese inkludert: a. Hvor godt kontaktlinsene tilfredsstiller synsbehov og forventninger til kontaktlinsebruk b. Bæretid c. Bruk av rengjøringssystem og bytte av kontaktlinsetui d. Endringer i generell helse / medikamentbruk e. Endringer i arbeidssituasjon / studiesituasjon / hobbyer f. Komplikasjoner forbundet med kontaktlinsebruk 2. Vurdering av kontaktlinsene på øyet 3. Overrefraksjon 4. Undersøkelse av øyets fremre segment uten linse, for å oppdage eventuelle negative effekter av linsebruk. Her bør det inkluderes bruk av fluorescein eller lignende. 5. Keratometermål når det er nødvendig for å identifisere eventuelle endringer. 6. Opplyse om viktigheten av etterkontroller ved fornyelse av linser, og gi råd om rutiner og hygiene. Det anbefales maksimum et år mellom hver kontroll for linsebrukere. 7. Det bør foretas regelmessig synsundersøkelse inkluderert undersøkelse av det indre øyet og eventuelt måling av intraokulært trykk og synsfelt. 3.1.7 Øyehelse Ved undersøkelse av en kontaktlinsebruker skal optikeren forsikre seg om at også generell øyehelse blir undersøkt jevnlig. Optikeren må være klar over sitt ansvar for pasientens totale øyehelse og refraktive situasjon. Hvis slik rutineundersøkelse ikke er innlemmet i linsekontrollen, bør pasienten opplyses om dette og få råd om når og hvor ofte han bør til rutinemessig synsundersøkelse. 3.1.8 Fargede linser uten styrke Fargede kontaktlinser i plano styrke skal behandles på lik linje med kontaktlinser som korrigerer for refraktive feil. 3.2 Informasjon 3.3 Kilder 18

4 Undersøkelse av barn Ved undersøkelse av et barn plikter optikeren å bruke tester som er tilpasset barnets alder og tilegne seg så mye informasjon som mulig om barnets syn, visus, okulomotorisk balanse, refraktiv status og øyehelse. 4.1 Råd En nøyaktig undersøkelse av barnets syn, visus, okulomotorisk balanse, refraktiv status og øyehelse utføres for fastlå normal utvikling av barnets syn. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som er forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for en rutineundersøkelse bør følgende vurderes: 1. Anamnese som tar spesielt hensyn til tilstander som disponerer barnet for synsproblemer, for eksempel familiehistorie med refraktive feil og/eller skjeling, fødselsproblemer, unormal eller forsinket utvikling. 2. Bruk av tester som er tilpasset barnets alder, ved undersøkelse av barnets syn og visus. For eksempel: Peketest Sheridan Gardiner/ LH test, MassVAT test-lea symboler 3. Test av barnets okulomotoriske balanse ved bruke av objektive og/eller subjektive metoder. For eksempel: Covertest med prismestav 4. Måling av stereoskopisk syn, for indirekte å avdekke anisometropi, amblyopi eller skjeling. 5. Refraktiv status vil ofte kun bli bestemt ved objektive metoder hos små barn. 6. Fundusundersøkelse hos små barn kan være vanskelig å få til, men bør utføres for å kunne fastslå normal okulær utvikling. 7. Undersøkelse av fargesynet bør foretas så snart det er klinisk mulig å gjennomføre. 4.1.1 Cykloplegi Bruk av cycloplegi bør vurderes av følgende grunner: 1. For å oppnå en eksakt måling av barnets refraktive tilstand, særlig viktig ved tegn på amblyopi og /eller skjeling. 2. For å oppnå best mulig innsyn til fundus. 3. Det skal ved slik undersøkelse alltid informeres om bivirkninger, spesielt redusert nærsyn og lysskyhet. En må alltid sørge for at det er blitt gitt et informert samtykke etter gjeldene regler. 19

4.1.2 Crowding Der det er mulig bør visus måles ved bruk av en linje med tegn eller bokstaver for å indusere crowding. Crowding fenomenet er særlig fremtrendende hos barn med amblyopi. Det vil si at et barn som blir presentert enkeltbokstaver oppnår en høyere visus i forhold til om bokstavene blir presentert på en linje. 4.1.3 Kommunikasjon Der det er mulig bør personen som er med barnet til undersøkelsen ha kunnskap om barnets bakgrunn og symptomer. Optikeren bør være nøye med å forklare testene og hensikten med dem til barnet og den ledsagende voksne. Det er viktig at barnets foreldre eller omsorgsperson får nøyaktig informasjon om utfallet av undersøkelsen. For å sikre seg dette, bør ledsagende person være tilstede gjennom hele undersøkelsen. Det er viktig å oppnå tillit mellom optiker og barnet slik at barnet skal føler seg vel, både i undersøkelsesrommet og med optikeren. Dette vil være med på å sikre gyldige/riktige resultater. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess i arbeid med barn, da tester gjerne må repeteres og flere undersøkelser kan være nødvendig. 4.2 Informasjon: Optikere i Norge har ikke tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter på barn under 5 år. Foreldre eller andre med foreldreansvar rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år, og opp til 18 år når pasienten ikke har samtykkekompetanse. Når barnet er fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Se kapittel 17 Helsepersonelloven og Pasientrettighetsloven med generelle råd om administrasjon av klinikken 4.3 Kilder 20

5 Undersøkelse av pasienter som arbeider ved dataskjerm 5.1 Råd Optiker plikter å utføre en fullstendig synsundersøkelse også i de tilfellene hvor pasienten kun skal ha arbeidsplassbriller. Optikeren har også plikt til å informere om de rettighetene pasienten har i følge arbeidsmiljøloven. Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende vurderes: 1. Dataskjermarbeidsplasser er synskrevende og plager som ikke er merkbare ved andre arbeidsoppgaver kan dukke opp. Astenopisymptomer er vanlig ved skjermarbeid. Rundt fylte 40 år er det i tillegg et økende behov for arbeidsplass briller på grunn av presbyopi. Symptomer assosiert med skjermarbeid kan være mange. De viktigste er; rødhet, tørrhet med følelse av sand i øynene og lyssensitivitet. Graden av ubehag varierer med tiden tilbrakt foran skjermen, reflekser fra overflater og bakgrunnsbelysning. 2. Det er viktig å vurdere arbeidsplassen som en helhet ved tilpassing av briller og ikke bare de synsmessige behov. Lysforhold og den generelle ergonomiske situasjonen, som arbeidsstilling og møblering, bør også tas med i en vurdering. 3. Arbeidsplassens utstyr skal være justerbart og kunne tilpasses den enkeltes arbeidsoppgaver, slik at synsproblemer og belastningsskader unngås. Anbefalte mål er at skjermen bør plasseres 90 på synsretningen og 15-20 under øyehøyde. Det bør være mulighet for underarmsstøtte og variasjon i arbeidsstillingen. Målene på arbeidsplassen bør være tatt før en eventuell brilleordinasjon, det er klart å foretrekke at optiker gjør et bedriftsbesøk. Pasienten selv, ergoterapeuter eller bedriftslege kan også ta målene og notere i et eget skjema, gjerne i samarbeid med optiker, men vær oppmerksom på feilmålinger og begrepsforvirring. NOF s har skjema for oppmåling av arbeidsplassen.. 4. En nøyaktig vurdering av pasientens arbeidsplass må ligge til grunn for anbefalingen av type glassløsning. Studier viser at progressive glass designet spesielt for dataarbeidsplasser fungerer bedre enn progressive glass som forsøker å ha klart syn over større områder (>2m). Enstyrke glass er et godt alternativ foran skjerm på de arbeidsplassene som ikke krevere godt syn på flere avstander, og særlig for de tidlig presbyope. De nye designene har flere variasjonsmuligheter og mange av disse tilbyr mer fleksibilitet og har vist seg å være gode når en trenger klart syn på flere avstander (lese-data). 21

5.2 Informasjon Gjennom arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pålagt å dekke utgifter knyttet til synsundersøkelser samt spesielle synskorrigerende hjelpemidler for arbeidstakere som jevnlig og under en betydelig del av sitt arbeid, utfører arbeid ved dataskjerm. Hva arbeidsgiver dekker, altså hvor stort beløp, er ofte avtalt på forhånd mellom arbeidsgiver og optiker, ellers forventes det at det dekkes et minimum for å kunne ordinere en hensiktsmessig brille. Standard progressive glass vil etter regelverket ikke tilfredsstille krav til refusjon etter disse regler. 5.3 Kilder 1. Forskrift til arbeidsmiljøloven foretatt av Direktoratet for Arbeidstilsynet 15.desember 1994, paragraf 1. 2. Veiledning til forskriften paragraf 11. 3. NOF s brosjyremateriell, Syn på arbeidsplassen, om syn og synsmiljø ved dataskjermer. 22

6 Trafikk og syn (Opprettet januar 2008, revidert 31.01.08 og 09.04.08) Optikere fikk i 1992 rett til å attestere på synsdelen av helseerklæringen ved søknad om førerkort. I forbindelse med den nye Helsepersonelloven fikk optikere fra 2001 plikt til å melde fra om tilstander der kravene til syn i den aktuelle førerkortklasse ikke lenger oppfylles. 6.1 Råd I tillegg til den generelle anamnesen ved rutineundersøkelse, bør anamnesen vektlegge ekstra informasjon som; Om vedkommende har førerkort, kjører han bil/motorkjøretøy, hvilken klasse, yrkessjåfør Om han selv oppfatter at han har synsproblem og om det har vært forandring siste tiden Har pasienten synsforstyrrelser, dobbeltsyn, svimmelhet eller foreligger det andre tilstander som kan ha innvirkning på kjøreadferden Bruk av medisiner og deres eventuelle effekt på kjøreferdigheten er et forhold mellom pasient og lege. Dersom optiker skulle få mistanke om at pasientens bruk av medisiner eller narkotiske stoffer er av en slik art at det kan føre til alvorlig skade på person eller eiendom, skal politiet varsles. Blendingsplager, mørkesyn Hvilke optisk korrigering brukes, briller eller kontaktlinser ved kjøring. Det bør under anamnesen vurderes om pasienten virker nøktern og ansvarsbevisst; har en realistisk oppfatning av sine evner som bilfører. 6.1.1 Tester Fri visus, monokulært og binokulært Beste habituelle og korrigert visus, monokulært og binokulært Konfrontasjonstest/Synsfelt Enkel samsynstest spesielt med tanke på diplopi Vurdering av øyets fremre og bakre segment Generelle optometriske undersøkelser tilpasset etter behov 6.1.2 Standardisering av utstyr og undersøkelsesbetingelser Belysning tilpasses oppgaven. Belysningskravene er satt i NS-EN ISO 8596 (normal rombelysning 500 lux) Avstand mellom pasient og synsprøvetavle må tilpasses det tavlen er beregnet for. Projektorene må monteres forskriftsmessig 23

Synsprøvetavle fortrinnsvis anbefales en Snellen synsprøvetavle (EU godkjent) eller en Log Mar-tavle En standardisert tavle skal benyttes, og visus skal oppgis som Snellen desimal. (Se NS-EN ISO 8596 og NS-EN ISO 8597 for krav til utførelse) 6.1.3 Synsrådgivning Ved lavgradig styrke, der visuskravet oppfylles ukorrigert, kan det likevel vurderes å gi fullkorreksjon. Optikeren skal gi hensiktsmessig veiledning i forhold til valg av innfatning og brilleglass. Optikeren bør også anbefale å fornye brilleglassene dersom disse er slitte og kan gi plager med lysblending pga riper ol. Ved bruk av kontaktlinser ved bilkjøring forutsettes det at disse tolereres godt. Som dokumentasjon på god toleranse ved dispensasjonssøknad til Fylkesmannen, godtas attest fra spesialist i kontaktlinsetilpasning eller øyelege om at kontaktlinsene har vært brukt omtrent daglig i minst et år. Kontaktlinsebrukerne bør dessuten informeres om mulig tørrhet ved bilkjøring og alltid anbefales å ha en reservebrille liggende i bilen, forutsatt at synskravene tilfredsstilles med disse. 6.1.4 Journalføring Sørg for at journalen dekker de punktene som er gjort. Ikke glem å notere hvilke vurderinger som er gjort og hvilke råd som er gitt. Journalfør også at melding er sendt Fylkesmannen dersom dette blir resultatet. Trenger vedkommende korrigering så konkluder med dette. 6.1.5 Meldeplikt Optikeren plikter å oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet dersom det etter en synsundersøkelse kommer fram at pasienten ikke har tilfredsstillende syn etter førerkortforskriften. I denne forbindelse skal optikeren opplyse om innholdet i førerkortforskriften. Optikeren skal samtidig sende melding til Fylkesmannen, jamfør lov om helsepersonell 34, om at slik oppfordring er gitt. Denne type melding er unntatt fra taushetsplikten. Førerkortinnehaver skal levere inn førerkortet til politiet. 24

Dersom synsnedsettelsen antas å være kortvarig, skal det ikke sendes melding til Fylkesmannen. Hva som er å anse som kortvarig må vurderes konkret. Selv en antatt ikke-varig helsemessig tilstand kan tilsi at vilkåret for å gi opplysninger kan anses oppfylt. Det kan være en tilstand som varer noen uker. Det skal merkes med kode 01 i felt 12 på baksiden av førerkortet dersom pasienten plikter å bruke briller eller kontaktlinser ved bilkjøring for å tilfredsstille synskravene. Hvis pasienten ikke tilfredsstiller synskravet uten korreksjon og det ikke er avmerket i sertifikatet at han må bruke briller under kjøring, skal det sendes melding til Fylkesmannen, slik at førerkortet blir rettet opp. Dersom kode 01 står helt nederst på førerkortet i felt 12 betyr det at korreksjon er nødvendig i alle klasser. Men om 01 plasseres i felt 12 bak aktuell førerkortklasse gjelder korreksjonskravet kun for denne klassen. (Det er vanskelig for optikeren å forholde seg til et regelverk som ikke er oppdatert på dette området. NOF vil derfor kontakte SHDir for å få laget en ny forskrift.) 6.2 Informasjon Synskrav for førerkort: se Forskrift for førerkort; www.lovdata.no Skjema som brukes ved utfylling av helseerklæring: NA0202 eller skjema som inneholder minst samme opplysninger. Hele personnummeret skal påføres. Førerkortattesten skal ikke være eldre enn 6 mnd. Dersom det er grunn til å anta at helsetilstanden er endret, kan ny attest kreves etter kortere tid. Fra fylte 70 år er legeattest obligatorisk for fortsatt bibeholdelse av førerkortet. Intervallet mellom legeundersøkelsen bestemmes av lege. 6.3 Kilder Vegtrafikkloven Forskrift om førerkort Helsekrav til førerkort en veiledning (www.shdir.no) http://www.fylkesmannen.no 25

Lov om helsepersonell www.lovdata.no Bruun, S. (2006). Optikere og førerkort for motorkjøretøy. Optikeren 4/06 Lewandowski, I. (2001). Meldeplikt i førerkortsaker. Optikeren 6/01 s. 4-7 Stensholt, E. B. (2001) Førerkortforskrifter og fylkeslegenes retningslinjer ved dispensasjonssaker. Optikeren 6/01 s.19-22. 26

7 Undersøkelse av eldre pasienter Ved undersøkelse av eldre mennesker plikter optikeren å utføre tester som avdekker pasientens behov for oppfølging av synsfeil og øyenhelse. Optikeren må bruke sin kompetanse og yrkesmessige skjønn for best å følge opp pasienten, uansett eventuelle kommunikasjonsproblemer eller problemer relatert til fysiske eller mentale handikap 7.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene bør det vurderes å inkludere følgende: 1. Undersøkelse av øyets brytende medier. 2. Indirekte og direkte oftalmoskopi. Undersøkelse av netthinnen i pupilldillatasjon er foretrukket prosedyre for optiker med godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Det skal ved slik undersøkelse alltid informeres om bivirkninger, spesielt redusert lesesyn, lysskyhet og mulige problemer med bilkjøring. 3. Undersøkelse av det sentrale synsfelt ved redusert visus, for eksempel ved bruk av Amsler chart og/eller fargesynstest. 4. Tonometri. Dersom det intraokulære trykket er høyt, i grenseland eller monokulær forskjell er 4 mmhg eller mer bør målingene gjentas. Dato og tid på dagen for målingene bør noteres. Dersom det mistenkes glaukom skal pasienten henvises til fastlege. Se kapittel 9 Undersøkelse av pasienter med risiko for primært åpenvinklet glaukom 5. Perimetri. 6. Dersom optikeren har tilgjengelig utstyr, anbefales det å utføre sentral synsfeltsmåling fortrinnsvis med autoperimeter med terskelkontroll. Optiker bør vurdere å repetere synsfeltmålingene for å oppnå et reproduserbart resultat. 7. Gi råd angående belysning og ergonomi. 7.1.1 Råd og informasjon til pasienten Rådene som gis etter avsluttet undersøkelse bør bli gitt skriftlig til pasienter som kan ha problemer med hukommelse og/eller forståelse. Optikeren bør vurdere å ha ferdige innformasjonsfoldere om typisk aldersrelaterte tilstander til utdeling. Det bør noteres i pasientens journal om slik innformasjon er blitt gitt. Se kapittel 15 Journal- og kartotekføring 27

Ved utstedelse av en brilleseddel til en pasient som forventes å måtte gjennomgå en kataraktoperasjon innen rimelig tid, må optiker være nøye med å forklare fordeler og ulemper ved å anskaffe seg synshjelpemidler før eventuell operasjon. I mange tilfeller vil en eldre pasient ønske forsikringer om normal synsfunksjon og fravær av øyesykdommer/sykdommer. Det er viktig å huske at det er legen/øyelegen som har mulighet til å friskmelde/stille diagnose. Dersom en pasient har en diagnose som berører synet, bør adekvat informasjon bli gitt, gjerne fra optiker. Informasjonen bør innholde en forklaring av årsaken og effekten tilstanden kan ha på synet, samt en forklaring om fordeler og ulemper ved ulike synshjelpemidler. I de tilfellene der en grundigere undersøkelse, svaksynthjelpemidler, spesial belysning eller lignende er å anbefale, skal tilleggskostnader diskuteres med pasienten eller omsorgspersonen på forhånd. Optiker bør holde seg oppdatert om ulike sosiale rettigheter og tilbud, blant annet om muligheten for svaksynthjelpemidler og utredning hos hjelpemiddelsentralen. Optiker skal være klar over at pasienten vil trenge ulike former for hjelp ved en synssvekkelse, og sørge for hensiktsmessige henvisninger. 7.2 Kilder NOFs medlemssider med liste over hjelpemiddelsentraler NOFs medlemssider sider med oversikt over hva trygdesystemet dekker Blindeforbundets hjemmeside 28

8 Undersøkelse av pasienter med katarakt Katarakt er lokale eller diffuse fordunklinger i øyelinsen. Når visus blir redusert eller pasienten opplever funksjonsnedsettelse er katarakten klinisk signifikant. Ved undersøkelse av pasienter bør optiker utføre nødvendige tester for å avdekke katarakt. Ved avdekking av behandlingstrengende katarakt skal pasienten henvises til øyelege. Se punkt 8.1.5. 8.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlig ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende inkluderes: 8.1.1 Pasienthistorie Pasienten bør spørres spesielt om vanskeligheter ved synskrevende oppgaver som for eksempel bilkjøring, lesing av liten skrift, problemer med blending eller redusert belysning. Generell helsehistorikk bør inneholde informasjon om relaterte helsetilstander som kan ha betydning for utvikling av katarakten, prognose og egnethet for kirurgi, 8.1.2 Refraksjonsbestemmelse. Ved uttalt katarakt kan autorefraktor kan gi feilverdier og retinoskopi kan være vanskelig ved svekket rød refleks. Keratometri kan gi veiledning om astigmatismeforhold. Subjektiv testing med store sprang mellom prøvelinsene er å anbefale, det samme er stort sprang i krysscylinderen (±1,0) som benyttes. 8.1.3 Testing av nærvisus er anbefalt. Dette kan fange opp myopiserende katarakt. 8.1.4 Spaltelampeundersøkelse Foretrukket prosedyre for undersøkelse av linsen er spaltelampeundersøkelse. Bruk av diagnostika (mydriatika) er anbefalt. Kataraktens type (kjerne, kortikal eller bakre skall) og omfang kan vurderes og graderes med numeriske verdier, eller i henhold til anerkjente graderingssystem (for eksempel LOCS). 8.1.5 Kliniske vurderinger Økt nær tillegg og hensiktsmessig belysning kan gi bedre lesekomfort. Visusbedring med ny korreksjon må vurderes med hensyn til hva pasienten er best tjent med; ny brille eller henvisning til operasjon. Pasienter bør henvises 29

før katarakten gir dårlig innsyn til fundus. Juvenile og sekundære katarakter bør i regelen henvises. 8.2 Informasjon Katarakt er en hyppig tilstand i befolkningen og hovedårsak til blindhet i verden. Blant de som kommer til optiker for synsundersøkelse har rundt 11 % katarakt. Årlig utføres det 40 000 kataraktoperasjoner i Norge. Den mest vanlige form for katarakt (aldersrelatert) debuterer etter 60 70 års alder i Norge, i tillegg finnes medfødte og sekundære former. Vanlige symptomer er nedsatt visus, blending, monokulært dobbeltsyn, rask refraksjonsendring (myopisering), anisometropi, nedsatt fargesyn. Risikofaktorer for å utvikle katarakt er blant annet diabetes, UV-eksponering og annen form for oksidativt stress, røyking, bruk av steroider og genetisk predisposisjon. 8.3 Kilder American Optometric Association (1995) Care of the Adult Patient with cataract Lokalisert på: www.aoa.org/documents/cpg-8.pdf 16.06.08 Bruun S (2006) Når bør katarakt henvises?, Optikeren 4, side 34-35 Norsk Oftalmologisk forening: Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, 2. revisjon november 2002; Lokalisert på www.sop.no/id/50726.0 23.03.10 Sundling V, Gulbrandsen P, Bragadottir R, Bakketeig LS., Jervell J, Straand J (2007) Optometric practice in Norway: a cross-sectional nationwide study Acta Ophthalmologica Scandinavica 85 (6), side 671 676 30

9 Undersøkelse av pasienter med risiko for primært åpenvinklet glaukom Ved undersøkelse av en pasient som har en eller flere risikofaktorer for primært åpenvinklet glaukom, plikter optikeren å utføre nødvendige tester for tidlig å avdekke mistanke om glaukom. Ved mistanke om glaukom skal pasienten henvises til lege. 9.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov. I tillegg til de generelle retningslinjene for rutineundersøkelse bør følgende inkluderes: 1. Undersøkelse av papillen Dette gjøres ved indirekte og direkte oftalmoskopi. Bruk av spaltelampe indirekte oftalmoskopi eller fundusfotografering er anbefalt undersøkelsesmetode. 2. Tonometri Dersom det intraokulære trykket er høyt ( 21mmHg), i grenseland eller det er vesentlig monokulær forskjell ( 4mmHg) bør målingene gjentas. Dato, tidspunkt og metode for målingene bør noteres. 3. Perimetri, sentral synsfeltsmåling, fortrinnsvis autoperimetri med terskelkontroll bør utføres. Optiker bør vurdere å repetere synsfeltmålingene for å oppnå et reproduserbart resultat. Non-contact applanasjonstonometer er tilstrekkelig ved screening. Ved forhøyet trykk anbefales det eventuelt å følge opp med måling med kontakttonometer. Corneatykkelse kan påvirke resultatet. Dersom en pasient ikke vil gjennomføre undersøkelsen(e) etter å ha mottatt begrunnelsen for hvorfor tonometri og/eller perimetri bør foretas, skal optikeren notere dette i journalen. 9.2 Informasjon De fleste av pasientene som har risikofaktorer for åpenvinklet glaukom vil fanges opp i den innledende fasen av synsundersøkelsen. Forekomsten av åpenvinklet glaukom blant pasienter over 50 år er ca. 1,5 %. Det er antatt at omtrent halvparten av glaukomtilfellene er udiagnostisert og at rundt halvparten av pasientene med diagnostisert glaukom har normalt trykk; 10-21mmHg. Risikofaktorer Forskning har vist at risikoen for primært åpenvinklet glaukom øker for hvert tiår etter fylte 40 år. Risikoen er også høyere hos pasienter med okulær 31

hypertensjon, familiehistorie i første ledd og hos pasienter fra visse etniske grupper; afrikansk opprinnelse er særlig utsatt. I tillegg har pasienter med papilleendringer som kjennetegner glaukom, høy myopi, tynn corneatykkelse, perifere synsfelt utfall og pseudoexfoliasjon økt risiko for å utvikle glaukom. Systemiske sykdommer som diabetes, hypertensjon og lavt stoffskifte regnes som risikofaktorer. De kliniske referansene for å stille diagnosen åpen vinkel glaukom endrer seg stadig, og det er ingen absolutte kriterier som skiller en normal papille fra en unormal, eller et normalt intraokulart trykk og/eller synfelt fra et unormalt. 9.3 Kilder Terminology and Guidelines for Glaucoma- European Glaucoma Society Norsk Glaukom Forening, Vestbyveien 23c, 0976 Oslo, 22254846, www.uloba.no/glaucom.htm Norsk Oftalmologisk Forening, Kvalitetshåndboken; Åpenvinkelglaukom. Vedtatt: 2002. 32

10 Undersøkelse av pasienter med diabetes mellitus. Ved undersøkelse av en pasient med diabetes mellitus plikter optikeren å ta spesielle hensyn for å avdekke eventuelle okulære endringer, som kan ha sammenheng med sykdommen. 10.1 Råd Det er optikerens ansvar å utføre de prosedyrene som synes forsvarlige ut fra pasientens kliniske behov, men i tillegg til de generelle retningslinjene bør det vurderes å inkludere følgende: 1. Spaltelampemikroskopiundersøkelse av forkammer og linsen. 2. Indirekte og direkte oftalmoskopi, gjerne med rød-fritt lys (grønt filter), som kan gjøre det lettere å oppdage blødninger og mikroaneurismer. Bruk av spaltelampe indirekte oftalmoskopi eller fundusfotografering er anbefalt undersøkelsesmetode. 3. Undersøkelse av netthinnen i pupilledillatasjon er foretruket prosedyre for optiker med godkjenning for bruk av diagnostiske medikamenter. Det skal ved slik undersøkelse alltid informeres om bivirkninger, spesielt redusert lesesyn, lysskyhet og mulige problemer med bilkjøring. 4. Undersøke forhold forbundet med primært åpenvinklet glaukom. 5. Ved ikke-akutte funn: Alle funn rapporteres til fastlegen eller den instans som har det overordnede ansvaret for pasientens medisinske oppfølging innen en uke. 6. Ved akutte funn: Pasienten henvises direkte til fastlegen eller annen passende instans, for eksempel legevakt, innen 24 timer. I tilfeller der pasienten følges opp av ulike helseinstanser for sin diabetes, for eksempel øyelege, fastlege og diabetes spesialist, bør optiker klargjøre hvem som har det overordnede ansvaret for oppfølgingen og spesielt hvem som har ansvaret for screening av diabetes retinopati. Dersom denne oppfølgingen synes mangelfull bør, optiker henvise pasienten for regelmessig oppfølging av øyehelsen. 10.2 Informasjon I Norge er det 90 000-120 000 mennesker diagnostisert med diabetes, men studier viser at antallet kan være det dobbelte. Forekomst hos personer under 30 år er 0,3 %, mens hos de over 30 år er forekomsten 3,4 %. Risikoen for å få diabetes øker med alder og blant personer over 70 år har rundt 8,0 % diabetes. 33