Ledninger langs offentlig veg

Region sør Veg- og transportavdelingen Forvaltningsseksjonen 11.12.2013 Ledninger langs offentlig veg Retningslinjer for administrering av egne og andres ledninger langs vegnettet i Region sør

Innhold 1. Formål og anvendelse......... "..................... ".".................. 2 2. Fellesbestemmelser... "........ "........ ".".............. "." "... 2 2.1 Hvilke ledninger og hvem må søke?"""""."."""""".".""""""."""""""""""""""""""""". 2 2.2 32 - Innenfor 3-meteren fra vegkant.. " """" """""."""""""""""" """".".""""""".""""" 2 2.3 29 og 30- Innenfor vegens byggegrense"""."""""."""."."."""""""""""""""""""""." 3 2.4 57 - Gravetillatelse..."...""..."......... "...""....." ""..."."... 3 2.5 Skisse over bestemmelsens anvendelsesområde ".""".""""""""""." """"""""""""""""". 4 3. Særbestemmelser".""... "... ".. ""........... "."... ""... "".. ""... ".... ".. "........ " 4 3.1 Trekkerør " " ""... " "... ".".. "...... ".. "."... "... ".""... """....... "..... ".".".... """. 4 3.2 Ledninger i luft"."""."."""".. "."""..... " ".".""... "."... "."... """... ""...... ""...... ".. 4 3.3 Fiberoptiske kabler""""... ".. ".".. """""""... "."".. """... " "..... "".. """".. "... "... " 5 3.4 Microtrenching.. "... " " "..... "............ ".".... "...... ""... "... ".".. ".. "... "... "."... "."" 5 4. Vilkår for tillatelsene... "... "... "... "... ".".. "... "....... ""... "... ".".. 5 4.1 «Hensynet til veginteressen». "... "... "... ".""... ""... """"... "... "......... 6 4.2 Ledninger utenfor vegens eiendomsområde""""""""."."""""""""""""""""" """"""""" 6 4.3 Ledningene ligger dels utenfor og dels innenfor vegområdet..".".".""""""""" """""""""". 6 5. Saksbehandling...... "........ ".. "................. "... "."... "."."". 6 5.1 Behandling av søknad".""""""."""""""""".""""".""."""."""""""""""."."""."""""""". 6 5.2 Vedtaket "".. ".".. "...... "..".."."......"....""""...........""""."............ "... ".. 8 5.3 Registrering................. 9 5.4 Kostnadsfordeling/priser... "... "."""."... "......... "..... "."."......... "... """." 9 6. Aktuelle lover, forskrifter og normaler" """"""""." """"""""""""""""".".""""".""""""""". 9 6.1 Vegloven.. ".. "..... "...."."."...... "... ".. "................. ""."......"... ".. 9 6.2 Annet lovverk og retningslinjer.". "... ".. "."... ".... "."..... "......... "".. " 11 Vedlegg til dokumentet: 1. Ærklæring - vilkår for tillatelse til å anbringe og ha ledn./inst. i offentlig veg 2. Avtale om fremmede installasjoner (gjelder bruer) 3. Ledningsforskrift 4. Veileder: Ledninger i riksveger 5. DnP Leggeanvisning - kabelrør Rev. nr. : Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: 01 18.08.2009 Jens G. Andersen Gunnar Lien - 02 30.09.2010 Tordis G. Vandeskog Gunnar Lien / v4 03 09.12.2013 lngelin Kruger Tore Kaurin ' /tjrf.(_ l

1. Formål og anvendelse Dokumentet har til formål å trekke opp retningslinjer for hvordan Region sør skal saksbehandle og administrere egne og andres ledninger langs vegnettet og er utarbeidet for å sikre ensartet behandling av denne type saker i Region sør. Dokumentet erstatter tidligere interne regelverk av 30.09.2010. 2. Fellesbestemmelser Ingen har anledning til å ha ledninger inne på riks- eller fylkesvegens eiendomsområde uten at Statens vegvesen har gitt tillatelse til dette på forhånd. Dette følger av vegloven 32 og 57. Dersom det gjelder en kommunal veg, behandles søknaden av kommunen. Lovverket ligger vedlagt. 2.1 Hvilke ledninger og hvem må søke? Bestemmelsen gjelder for alle typer ledninger, for eksempel strømkabler, vann- og avløpsnett, telefoni- og fiberkabler, dreneringsledninger og fjernvarme. Alle ledningseiere som ønsker å legge ledninger på riks- og fylkesvegers eiendomsområde må søke Statens vegvesen om tillatelse. Dette gjelder uavhengig av om ledningseierne er privatpersoner, private selskaper eller offentlige etater. Kart må være vedlagt søknad. Dersom ledningen ikke vil være til skade for vegen, vedlikeholdet, trafikken eller føre til økte omkostninger for Statens vegvesen, skal man som hovedregel gi tillatelse. Hovedregelen er derfor at ledningseieren får tillatelse til å legge ledninger på vegens eiendomsområde. Ved eventuelt avslag, skal saklig begrunnelse gis. Ved nye anlegg skal Prosjektleder alltid ta kontakt med aktuelle aktører for å informere om muligheten til å legge rør mens arbeidet pågår. Avtalene som gjøres med de enkelte aktørene kan anses å være søknad. Søknaden/avtalen skal godkjennes av Plan- og forvaltning. Når det gjelder kabler over eksisterende bruer, skal eget avtaleskjema fylles ut, se vedlegg 2. Avtaleskjemaet fylles ut i fellesskap av installatør/bruvedlikeholdet. NB! Se også side 2 av avtalen, der en rekke betingelser fremgår. 2.2 32 Innenfor 3-meteren fra vegkant Innenfor 3 meter fra vegkant, har Statens vegvesen en særstilling som myndighetsutøver. Dette betyr at Statens vegvesen opptrer som forvaltningsmyndighet, og gir tillatelse eller avslår søknaden selv om det er en annen som faktisk eier grunnen som ledningen søkes lagt på. Eier av veggrunnen må også gi sitt samtykke.

2.3 29 og 30 Innenfor vegens byggegrense Langs all offentlig veg er det fastsatt en byggegrense. Byggegrensen er som hovedregel 50 meter for riksveg og fylkesveg. Mange fylkeskommuner har imidlertid gjort vedtak om 15 meter byggegrense eller andre byggegrenser på en del av fylkesvegnettet. Avstanden måles fra midten av vegen. I følge 30 er det ikke anledning til å plassere bygninger og større innretninger etc. innenfor byggegrensen uten å søke Statens vegvesen om tillatelse. Bestemmelsen gjelder også for nettstasjoner og andre byggverk m.v. i tilknytning til ledningsanlegg. Dette betyr at ledningseieren må søke om å få sette opp byggverk, for eksempel trafokiosker, dersom kiosken skal plasseres innenfor byggegrensen. Tillatelsen må innhentes uavhengig av om Statens vegvesen eller fylkeskommunen eier grunnen som kiosken skal plasseres på. Tillatelsen gis ofte under forutsetning av at ledningseieren må godta bestemte vilkår. 2.4 57 Gravetillatelse For å kunne legge ned ledningene, sette opp ledningsstolpene etc. som ledningseieren har søkt om etter 32, vil det nesten alltid være behov for å gjøre tiltak i selve grunnen. I følge vegloven 57 kan ingen grave, sprenge, ta bort masser, hogge trær eller gjøre andre inngrep på den offentlige vegens eiendomsområde uten at han har fått tillatelse til dette på forhånd. Ledningseieren må altså også søke om gravetillatelse etter vegloven 57. 57 gjelder uavhengig av om ledningene skal graves ned innenfor eller utenfor 3-meteren, så lenge gravingen skjer på vegens eiendomsområde. De tillatelsene som gis er derfor ofte en kombinert gravetillatelse etter 57 og tillatelse til å legge ledninger i veggrunnen etter 32. Entreprenør må ha godkjenning i henhold til den tiltaksklassen jobben som skal utføres er i, se Plan- og bygningsloven og Forskrift til Plan- og bygningsloven 12-15. Søknad om gravetillatelse og nedlegging av rør/kabler kan behandles under ett. Det vises for øvrig til «Veileder: Ledninger i riksveger» av 08.10.2013, se vedlegg 4.

2.5 Skisse over bestemmelsens anvendelsesområde Vegloven 32 gjelder 3 meter fra vegkant, eventuelt for et større område dersom dette er særskilt bestemt. 3- metersregelen i 32 gjelder uavhengig av om Statens vegvesen eller fylkeskommunen er eier av grunnen eller ikke. Vegloven 57 gjelder tiltak inne på vegens eiendomsområde, altså innenfor det arealet som tilhører vegen. 3. Særbestemmelser 3.1 Trekkerør Statens Vegvesen skal alltid legge ned ekstra trekkerør ved nye anlegg, både til eget bruk og til bruk for andre. Statens Vegvesen bør bruke oransje rør, og de øvrige aktører bør ha egne farger/merking av sine rør. Alle ekstra trekkerør skal tolkes og plugges i hver ende, dette må dokumenteres. Under skjøting og legging av rør er det viktig at det ikke kommer jord og sand inn, da dette vil føre til stor friksjon og kan umuliggjøre trekking av kabler. Rørene skal være rene og tolking av rør avdekker om et rør er i god nok tilstand for å blåse kabel i. Tolkingen foregår ved at en kule eller en avlang sylinder avrundet i begge ender trekkes fysisk gjennom ferdig lagte kabelrør, for å rense det og sjekke om det ligger noe i veien inne i rørene. Deretter må rørendene tettes/plugges i hver ende. Når eksterne trekkerør skal krysse veg (graves), skal ekstra trekkerør legges. Ved inntrekning av fiber, skal 110 mm rør subbes m/3x40 mm. Høyspentkabel bør legges i egen grøft. DNP leggeanvisning må følges av alle som legger trekkerør, se vedlegg 4. 3.2 Ledninger i luft Aktør er selv ansvarlig for å innhente tillatelser fra berørte grunneiere til montasje av eget anlegg, hvis slik tillatelse ikke foreligger. Dette gjelder både nye og bestående masterekker. Tillatelser fra grunneier, stolpeeier samt

undertegnet fellesføringsavtale skal foreligge før tillatelse gis. All ny montasje i eksisterende stolper skal utføres i henhold til gjeldende forskrift. Det kreves ikke ny søknad når ledninger/kabler i etablerte fellesføringsanlegg skal skiftes ut. Dette gjelder en-til-en utskifting. Aktør har plikt til å varsle SVV, før forannevnte arbeider igangsettes. 3.3 Fiberoptiske kabler Det er som hovedregel ikke aktuelt at andre aktører kan benytte våre fiberkabler. Dette er av sikkerhetsmessige årsaker, da fibrene i tunnelene er tilknyttet VTS for alarm og styringer. Dersom allikevel Statens vegvesen Region sør leier ut ledige kapasitet i sitt fiberoptiske nettverk, er dette rent unntaksvis og først etter søknad om fravik til Forvaltningsseksjonen. Ved slik innvilgelse vil Ecomforskriften komme til anvendelse. SVV kan bruke / leie inn fiberkabler fra andre. 3.4 Microtrenching Som et utgangspunkt skal microtrenching fresing av spor i asfalten tillates, men hvert enkelt tilfelle skal vurderes. Overdekningen skal være minimum 15cm og fugen bør ikke legges langs hjulsporet på veger med høy ÅDT. I grøften må overdekningen være stor nok til å ta høyde for eventuell senere grøfterensk. Traséen må registreres i NVDB som alle andre kabler. 4. Vilkår for tillatelsene Det er et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at forvaltningsmyndigheten kan sette vilkår. Det er en forutsetning at vilkårene er saklige og at de ikke er uforholdsmessig tyngende. Hovedregelen er at Statens vegvesen setter vilkår for tillatelse gitt etter Veglovens 32. Ledningseierne gis en midlertidig tillatelse til å la ledningene ligge inne på vegens eiendomsområde, og dersom hensynet til vegen tilsier at de må flyttes, er ledningseieren forpliktet til å flytte ledningene for egen kostnad. Å sette vilkår om flytte- og kostnadsansvar, har vært vanlig praksis i lang tid, også forut for dagens veglov. De samme vilkårene brukes også der ledningene legges på vegens eiendomsområde, men utenfor 3-meteren. Som vilkår skal man også stille krav til asfaltkvalitet og ferdigstillelsesrapport. HB018 må følges. Noen ganger kan ledningseieren vise til at han har en særrett. En slik særrett kan være et unntak fra hovedregelen om flytte- og kostnadsansvar og må dokumenteres. Nye avtaler om særrett skal ikke gis.

4.1 «Hensynet til veginteressen» Ledningseiers flytteplikt og kostnadsansvar kommer inn der flytting av ledningene må skje av «hensynet til veginteressen». Flytting av ledningene pga. vegutvidelse, endring av trasé, vegvedlikehold, bygging av gangog sykkelveg etc. er klart innenfor hensynet til veginteressen. 4.2 Ledninger utenfor vegens eiendomsområde Dersom ledninger som i sin helhet ligger utenfor vegens eiendomsområde må flyttes som følge av vegen, eller dersom Statens vegvesens fremføring av ny veg i ny trase medfører at vi kommer i berøring med eksisterende ledninger, må Statens vegvesen betale for flytting av disse ledningene. Et unntak er større innretninger som gjelder og inkluderer ledninger, og som ligger utenfor vegens eiendomsområde, men som beviselig er ulovlig anlagt innenfor byggegrensen jf. veglovens 37. Selv om Statens vegvesen skal betale for flyttingen, er ikke dette ensbetydende med at Statens vegvesen skal erstatte det nye ledningsanlegget fullt ut. Her vil nedskrivingstiden for ledningene og eventuell standardheving/oppgradering spille inn. 4.3 Ledningene ligger dels utenfor og dels innenfor vegområdet Dersom ledningsanlegget ligger dels utenfor og dels innenfor vegområdet, vil en naturlig deling være at veganlegget tar de forholdsmessige kostnadene for flyttingen av den del av ledningsstrekket som ligger utenfor vegområdet, og ledningseieren den delen som ligger innenfor. 5. Saksbehandling Alle søknader om fremføring av ledninger langs eller over veg (kryssing) skal skje skriftlig og behandles i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Ledningseier skal søke Statens vegvesen om tillatelse for alle typer tiltak, enten det er utbedringer/vedlikehold (utskifting av master eller kabler), eller framføring av nye ledninger i eksisterende master. 5.1 Behandling av søknad Ved behandling av søknader om nye installasjoner skal følgende retningslinjer legges til grunn: Vegbelysningsanlegg; Anlegg som eies eller driftes av Statens vegvesen: Opphenging av ledninger i tillegg til den som fører frem strøm til lyspunktet, tillates ikke. Unntaksvis kan en

enkeltlysmast som ikke er plassert i ytterkurve, benyttes dersom annet ledningsanlegg skal krysse vegen i luftspenn. (Godtgjørelse kan kreves.) Anlegg som eies av kommune, velforening eller lignende: Behandles etter samme regler som for ledningsanlegg eid av netteier eller andre aktører i markedet, se under. Andre ledningsanlegg; Nye ledningsanlegg langs veg: Alle nye stolper/master skal plasseres utenfor sikkerhetsavstanden for den aktuelle vegen. I spesielle tilfeller kan kravet fravikes, men da skal masten utformes som påkjøringsvennlig eller sikres med rekkverk langs vegen. Ved plassering av påkjøringsvennlig mast i ytterkurve, tas spesielle forholdsregler for å unngå at masta kan falle inn i vegen ved påkjøring. Nye ledningsanlegg som krysser vegen: Kryssing over vegen skal mest mulig unngås. Dersom kryssing tillates skal lengden av kryssingsspennet ikke overstige 40 m. Stolpene skal likevel plasseres utenfor sikkerhetsavstanden. Ledningsanlegget skal krysse mest mulig vinkelrett på vegen. Høyden til laveste ledning fra bar veg skal være minst 6 m. Ved framføring av ledninger til den enkelte eiendom langs vegen, må antall kryssinger av vegen minimaliseres. Der det er mulig og uten for store ulemper for vegen, kreves at kryssingen utføres ved boring eller graving. Boring velges der dette er fysisk mulig. Det vises for øvrig til "Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger og elektriske ledningsanlegg". Nyetableringer utløser ikke krav om høydeheving på eksisterende anlegg. Nye ledninger som krysser vegen i eksisterende ledningsanlegg: Kryssing over vegen skal mest mulig unngås. For øvrig gjelder de samme kravene som for nye ledningsanlegg som krysser vegen. Eksisterende ledningsanlegg som står på vegens eiendomsområde: Statens vegvesen kan kreve at ledningen legges ned i bakken, at stolpene flyttes eller at stolpene gjøres påkjøringsvennlige. Ledningseier må bære kostnadene med dette arbeidet. Statens vegvesen går inn for at ledninger i størst mulig grad skal ned i bakken. Hvis tiltakshaver ikke går med på dette bør Statens vegvesen kreve flytting av stolper utenfor sikkerhetsavstanden. Eksisterende ledningsanlegg som står utenfor vegens eiendomsgrense, men innenfor sikkerhetssonen: Statens vegvesen må gjennomføre en TS-inspeksjon. I forbindelse med gjennomføringen av TS-tiltakene som følger av denne inspeksjonen kan det kreves at ledningen legges ned i bakken, at stolpene flyttes utenfor sikkerhetssonen eller at stolpene gjøres påkjøringsvennlige, eventuelt at det settes opp rekkverk. Slike tiltak vil Statens vegvesen i utgangspunktet måtte bære kostnadene med. Slike tiltak kan gjennomføres uavhengig av om ledningseier skal gjøre tiltak på linja eller ikke. Det er vegen (og endring av denne) som utløser kravet om endring/flytting. Der det er flere aktører, må vi kreve at disse koordinerer fremføringen. Det er også nødvendig å stille krav om at ledninger som ikke er i bruk, blir fjernet.

5.2 Vedtaket Tillatelsen med vilkår, gis som enkeltvedtak og man må følge forvaltningslovens saksbehandlingsregler og prinsipper. Dette betyr blant annet at vedtaket skal fattes på bakgrunn av en forsvarlig saksbehandling, og vilkårene som stilles må være saklige og ikke uforholdsmessig tyngende. Vilkårene om flytteplikt og kostnadsansvar blir ansett å være både saklige og forholdsmessige. Statens vegvesen skal også fatte enkeltvedtak etter forvaltningslovens saksbehandlingsregler dersom ledningene som ligger i vegområdet må flyttes av hensyn til veginteressen. Dette vil da være et vedtak som sier at ledningseieren må flytte ledningen og at han må betale flyttekostnadene. Dersom ledningene som flyttes, legges ned igjen innenfor vegområdet, skal man også da formelt sett gi tillatelse etter 32 og 57, og på vilkår om flytteplikt og kostnadsansvar. Dette betyr også at Statens vegvesen skal sende forhåndsvarsel om at vi vil fatte vedtak om flytting av ledningene. Når vegmyndigheten treffer et enkeltvedtak, skal partene gis melding om vedtaket. Følgende tekst skal stå i alle svarbrev fra Statens vegvesen Region sør der tillatelser gis: «Vilkår for tillatelse til å anbringe og ha ledninger m.m. i og ved offentlig veg: Tillatelsen er midlertidig og gis i samsvar med Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg av 8.oktober 2013. Tillatelsen gis også etter de prinsipper og det som for øvrig fremkommer av Vegdirektoratets NA-rundskriv nr 90/10 av 14. februar 1990, NA-rundskriv nr 09/10 av 9. juni 2009 samt det som ellers til enhver tid fremkommer av alminnelige vilkår for å ha slike innretninger i og ved offentlig veg. Dette innebærer bl.a. at ledningseier er forpliktet til for egen regning (alle kostnader og ulemper) å foreta de endringer med ledningsanlegget eventuelt fjerne det som Statens vegvesen til enhver tid måtte finne nødvendig. Eksempler på forhold som kan utløse slik plikt er vedlikeholdshensyn, trafikksikkerhetshensyn, ombygging og omlegging av vegen m.v.» Dersom man har andre vilkår knyttet til innvilgelsen, må dette også med i vedtaket, se kap.4. Ledningseierne har anledning til å klage på vedtaket. Vegdirektoratet er klageinstans for riksvegene og fylkeskommunen er klageinstans for fylkesvegene. Klagen sendes via Forvaltningsseksjonen. Dersom ledningseier ikke får medhold i klagen, kan han ta ut stevning. I meldingen skal det gis opplysninger om klagereglene. For slike klager gjelder spesielle saksbehandlingsregler. I forbindelse med tillatelse til å anbringe og ha ledning mm i og ved offentlig vei, er det tre former for enkeltvedtak det kan være aktuelt å klage på: Avslag på søknad om tillatelse Vilkår for tillatelsen som er gitt Krav om fjerning, endring eller flytting av ledningene mm.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet frem til partene. For den som ikke har mottatt melding om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Dersom klagefristen er oversittet, er utgangspunktet at klagen skal avvises. Men før avvisningsvedtak fattes, må vegmyndigheten undersøke om det er spesielle grunner til at fristen er oversittet. 5.3 Registrering Rør, stolper og ledninger skal måles inn og sendes for registrering i NVDB, med egenskaper i henhold til Datakatalogen. Ledningseier har ansvar for dette inklusive kostnaden ved dette arbeidet. Saksbehandler registrerer vedtaket i NVDB, med henvisning til Sveisnummeret til enkeltvedtaket. 5.4 Kostnadsfordeling/priser Aktør betaler ikke etableringsavgift eller andre kostnader knyttet til inngåelse av avtale i forbindelse med eksisterende og etablerte fellesføringer i luft. Der Statens vegvesen legger ned trekkerør for ledningseier ved nye anlegg, skal det foretas en forholdsmessig fordeling av grøftekostnadene og konsulentutgiften. Der ledningseier legger kabler i våre ledige eksisterende trekkerør vil det bli en forholdsmessig fordeling av grøftekostnaden, rørkostnaden og konsulentutgiften. Der ledningseier legger trekkerør i/ved våre eksisterende veger, bærer han hele kostnaden selv. Der ledningseier legger ekstra trekkerør etter pålegg fra SVV, betaler SVV for det ekstra trekkerøret og en forholdsmessig del av gravkostnaden. Ledningseieren er selv ansvarlig for ledningsanleggets vedlikehold og skader på det som følge av vegvesenets ordinære virksomhet, samt ansvarlig for skader som anlegget påfører tredjemann. 6. Aktuelle lover, forskrifter og normaler 6.1 Vegloven Hjemmelsgrunnlaget for vårt arbeid finnes i vegloven. De viktigste bestemmelsene gjengis under: 1a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og

samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyre maktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. 32. Elektrisk eller annen kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning, vass-, kloakk- eller annen leidning eller renne av alle slag, løypestreng, taubane eller privat skinnegang eller feste for leidning m.m. som nemnt, må ikkje utan særskilt løyve leggast over, under, langs eller nærare offentlig veg enn 3 meter frå vegkant, målt vassrett. Dersom omsynet til trygg ferdsel, vegvedlikehaldet eller moglig seinare utbetring av vegen tilseier det, kan vegstyremakta for særskilt fastsatte strekningar sette ein større avstand, men ikkje større enn til byggegrensa for vedkomande veg. Desse reglane gjeld også dersom det i anna lov er gitt høve til å føre leidning eller renne over, under eller langs eigedomsområdet for offentlig veg. Løyve etter første ledd gir regionvegkontoret for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen for kommunale vegar. Departementet gir nærare føresegner om utgiftsdeling og sakshandsaming i samband med løyve etter denne paragrafen og 30. 34. Når byggverk eller anna innretning som nemnt i 30 eller 32 heilt eller delvis ligg eller er plassert i strid med denne lova eller med føresegner gitt med heimel i lova, må byggverket eller innretninga ikkje utan særskilt løyve på nokon måte endrast slik at byggverket eller innretninga vert meir i strid med lova. Byggverket eller innretninga må heller ikkje utan slikt løyve takast i bruk til vesentlig anna føremål enn før. Løyve etter første ledd gir regionvegkontoret for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen for kommunale vegar. 35. Blir byggverk eller anna innretning som nemnt i 30, 32 eller 33 rive ned eller øydelagt ved brann eller på annan måte, anten heilt ut eller i så stor mon at reparasjon vil bli ei vesentleg oppattnying, må oppattbygging berre gjennomførast i samsvar med føresegnene i 29, 30, 32 og 33. 36. Blir byggverk eller anna innretning som nemnt i 30 eller 32 plassert eller endra i strid med det som er fastsatt i eller med heimel i denne lova, kan innretninga takast bort, flyttast eller endrast. Den ansvarlege lyt då bere kostnaden, dersom han ikkje sjølv syte for å ta bort, flytte eller endre innretninga innan ein fastsett frist. Regionvegkontoret tar avgjerd etter første ledd for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. 37. Eldre byggverk eller anna innretning som nemnt i 30, 32 eller 33 kan mot vederlag fastsett ved skjønn krevjast borttatt eller flytt til slik avstand frå veg eller vegkryss som følgjer av føresegnene i 29, 32 eller 33. Innretning plassert i strid med dei føresegnene som gjeld før lova blir sett i kraft, er for så vidt underlagde reglane i 36.

Regionvegkontoret tar avgjerd etter første ledd for riksvegar og fylkesvegar, og kommunen tar slik avgjerd for kommunale vegar. 57. Det er forbode å skade offentlig veg eller å skade eller ta bort innretning som høyrer til offentlig veg. På eigedomsområdet til offentlig veg er det forbode utan løyve frå vegstyremakta 1) å grave, sprenge, ta bort masser, hogge tre eller gjere anna inngrep, 2) å sette reklameinnretning eller anna innretning, å legge tømmer, ved, stein, torv, byggemateriale eller anna på annan stad enn der det er laga særskilt offentleg opplagsplass til slik bruk. 3) å kaste eller legge søppel, ugras e.l, eller å leide inn kloakkvatn eller drensvatn. Heilt nær offentlig veg er det utan løyve av vegstyremakta forbode å legge søppel e.l. på ein slik måte at det kan verke skjemmande eller sjenerande for dei vegfarande eller for drifta av vegen. Det er forbode å la dyr beite på inngjerda offentlig veg eller å tjore dyr slik at dei kan kome inn på eigedomsområdet til offentlig veg. 6.2 Annet lovverk og retningslinjer Vi må også ta hensyn til bl.a. følgende: Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, vedtatt av Samferdselsdepartementet 8.oktober 2013 med hjemmel i lov 21.juni 1963 nr. 23 veglov 32 tredje ledd. Veileder: Ledninger i riksveger. (Vegdirektoratet 8.oktober 2013). Veileder til ny forskrift, se over. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 20. desember 2005 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161. Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg, utgitt av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, fastsatt av Produkt- og Elektrisitetstilsynet (nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) 6. november 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2.

Bestemmelser om forholdet mellom offentlige veger og elektriske ledningsanlegg, vedtatt ved Arbeidsdepartementets rundskriv til fylkesmennene av 5. desember 1935 med endringer av november 1940 og november 1964. Her angis bl.a. regler for søknad, krav til planlegging og utførelse samt kostnadsansvar. Men dette er ingen forskrift og vil dermed ikke være hjemmelsgrunnlag for å gi en privat ledningseier et pålegg e. likn. Vegdirektoratets NA-rundskriv nr 90/10 av 14. februar 1990: Flytting av ledninger ved offentlig veg juridisk grunnlag for utgiftsfordeling mellom ledningseier og vegmyndighet forhandlinger. Vegdirektoratets NA-rundskriv nr 09/10 av 9. juni 2009: Tiltak på stolper/master i sikkerhetssonen for å redusere risikoen for alvorlige trafikkulykker (tre, stål m.m.) Rekkverksnormalene inneholder bl.a. bestemmelser for hvordan vi skal forholde oss med hensyn til sidehinder innenfor vegens sikkerhetsavstand.

Statens vegvesen Region sør Veg- og transportavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-sor@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen