MILJØRAPPORT 2015
Innhold Miljørapport 2015 Direktøren har ordet... 3 1. Om Renovasjonsetaten... 5 2. Visjon, politikk og mål... 7 2.1. Overordnede mål og resultater... 7 2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter... 8 3. Kvalitets- og miljøstyring... 10 3.1 Kontroll av styringssystemer... 10 4. Avfallshåndtering... 13 4.1 Avfallshierarkiet... 13 4.2 Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter... 14 4.3 Avfallsreduksjon... 16 4.4 Ombruk... 16 4.5 Materialgjenvinning... 17 4.6 Energiutnyttelse... 18 4.7 Deponering... 18 4.8 Klimaregnskap for avfallhåndtering av matavfall og plastemballasje... 19 5. RENs tjenestetilbud... 22 5.1 Levering av avfall... 22 6. Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter... 27 6.1 Klimagassutslipp fra deponigass... 27 6.2 Utslipp til vann og grunn fra sigevann... 29 6.3 Lukt... 30 6.4 Utslipp av farlig avfall til vann og grunn... 30 6.5 Utslipp fra kjøretøy... 31 6.6 Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene... 32 6.7 Støy... 32 6.8 Visuell forurensning... 32 6.9 Håndtering av egenprodusert avfall... 33 6.10 Energibruk... 33 6.11 Innkjøp... 35
Direktøren har ordet Oslo kommune Renovasjonsetaten (REN) er en viktig bidragsyter i arbeidet for at Oslo skal bli en bærekraftig hovedstad. Oslo har satt ambisiøse miljømål, og et av dem er å bli Europas miljøhovedstad. REN skal bidra til å realisere dette målet. Etaten har utviklet et helhetlig system for kretsløpsbasert avfallshåndtering, og har lagt frem et forslag til ny avfalsstrategi for Oslo kommune for ytterligere å forbedre og utvikle avfallshåndteringen. Avfall er en ressurs som skal utnyttes med vekt på ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning, i prioritert rekkefølge. Vi i REN jobber etter dette hver eneste dag. REN er sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001. Målet er å forbedre oss kontinuerlig, og bidra til et mer bærekraftig samfunn. Etaten skal resertifiseres etter ny ISO-standard i 2016. I denne miljørapporten finner du blant annet oversikt over RENs ressursbruk når det gjelder avfall, energi og transport, og beskrivelser av hva som er gjennomført av forbedringer i 2015. En viktig del av RENs kontinuerlige forbedringer er vårt kvalitets- og miljøstyringssystem. Systemet gjennomgås jevnlig ved med tanke på forbedringer og behovet for endringer. Risikostyring er et viktig verktøy for virksomhetsstyring. REN gjennomfører systematisk risikovurderinger på områdene mål/strategier, prosjekter og prosesser. Forbedring og videreutvikling av ombrukstilbudet er en av RENs prioriteringer. I 2012 vedtok etaten en handlingsplan for ombruk som inneholder tiltak på kort og lang sikt for å øke ombruksandelen fra RENs anlegg. I samarbeid med European Recycling Platform (ERP Norway) og Norsk Ombruk har REN etablert en ombruksløsning for hvitevarer på Haraldrud gjenbruksstasjon i 2015. Dette er et godt eksempel på innovasjon og nytenkning som bidrar til at vi kan kan nå våre miljø- og ombruksmål. Etaten jobber også med å redusere støy fra egne anlegg og aktiviteter i REN. For innsamling av husholdningsavfall gjelder dette for biler, utstyr og aktiviteter knyttet til selve innsamlingen. Både i anskaffelsesprosessen av nye oppsamlingsenheter og i driften har etaten fokus på støyreduserende tiltak. REN blir stadig bedre. Og vi vil videre. Derfor tester vi ut nye tjenester for innbyggerne, banker på flere og flere dører for å tilrettelegge bedre, og spør brukerne våre om de er fornøyd med den jobben vi gjør. Slagordet vårt er «Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb». Det er sammen med innbyggerne vi lykkes og hvis innbyggerne gjør sin del av jobben, så skal vi sørge for å gjøre vår del. Oslo, 18. februar 2016 Pål A. Sommernes Direktør
1 Om Renovasjonsetaten
1. Om Renovasjonsetaten Renovasjonsetaten (REN) er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter anbud. På gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, returpunkter og miljøstasjoner kan Oslo kommunes innbyggere levere sortert avfall som ikke omfattes av henteordningen. Næringsdrivende med mindre mengder avfall kan levere på samme betingelser som husholdningene mot betaling. REN er en viktig bidragsyter i arbeidet for en bærekraftig utvikling med helhetlig system for kretsløpsbasert avfallshåndtering, og etaten arbeider for å finne ressurs- og miljømessige gode løsninger på avfallshåndteringen i Oslo. Avfall er en ressurs som skal utnyttes med vekt på ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. REN setter kundene i fokus. Etaten drives i tråd med etiske regler for ansatte i Oslo kommune, verdier og gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Figur 1: Oslo har et kretsløpsbasert avfallssystem 5 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
2 Visjon, politikk og mål
2. Visjon, politikk og mål Oslo kommunes visjon for miljøarbeid Fra Byøkologisk program 2011-2026: Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. RENs visjon «Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering». Miljøpolitikk Oslo kommune skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. REN skal være en pådriver i miljøarbeidet og skal fremstå miljøbevisst ved å forestå den beste avfallshåndteringen for Oslo: REN skal overholde gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. REN skal aktivt arbeide for å forhindre eventuelle negative miljøpåvirkninger som følge av etatens virksomhet. REN skal alltid prioritere avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning ved utarbeidelser av nye eller forbedrede løsninger for avfallshåndtering i Oslo. RENs øvrige mål for etaten må koordineres opp mot miljømål og miljøtiltak. 2.1 Overordnede mål og resultater 2015 RENs overordnede mål er styrt av Oslo kommune ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS). Overordnede føringer og miljømål for Oslo kommune er å finne i: Avfallsplan 2006-2009 Oslo kommune har som mål å ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. Byøkologisk program 2011-2026 Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk. Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning. Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune, Bystyremelding 3/2003. Handlingsplan for miljø og klima 2013-2016, byrådssak 1020/13. Sak Mål 2015 Resultat 2015 Ombrukstonnasje ut fra egne anlegg 914 870 Materialgjenvinning av husholdningsavfallet 42 % 38 % Farlig avfall i avfallsstrømmer der det ikke skal forekomme 0,28 % 0,14 % Antall klager (i % av antall tømminger i innsamlingen) 0,05 % 0,03 % Tabell 1: Overordnede mål og resultater 2015 7 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
2.2 RENs miljømål og prioriterte miljøaspekter REN har kartlagt virksomhetens reelle og potensielle påvirkning på miljøet. Miljøaspektene er prioritert etter hvor vesentlig påvirkning de har eller kan ha på miljøet. Hvert år blir det utført spesielle tiltak for prioriterte miljøaspekter. Miljøaspekt Mål Delmål Tiltak Resultat/ status Klimagassutslipp Ikke øke klimagassutslipp Anskaffe to store renovasjonsbiler Klimagassutslipp Redusere klimagassutslipp ved bruk av el-sykler CO2-nøytrale transporttjenester (eksterne og interne) Vurdere å anskaffe elsykler til bruk ved korte tjenestereiser Overføres til RENs sykkelstrategi og vil ivaretas gjennom arbeidet med strategien Støy Redusere støy Det vurderes å flytte oppstart for innsamling av avfall fra husholdningene fra kl 5 til 6 I løpet av 2015: Vurdere oppstartstidspunkt og skiftordning i forbindelse med nye renovasjonskontrakter Tiltak utgår pga endret avgjørelse om utførelse av oppdrag for Osloskolene Arbeid er igangsatt Arbeid er igangsatt Effektmåling skal utføres i 2017 Utslipp til luft Reduksjon av transportbehov/utslipp av CO2 ved varmpressing av isopor Delmål: Redusere volumet med 6-8 ganger ved «riving og skruing» av isoporen inn i container Vurdere mer støysvake påbygg/heis/biler i forbindelse med nye renovasjonskontrakter Tiltak er igangsatt, krever mer utredning og overføres videre til 2016 Delmål 2: Varmpressing av isopor til blokker, og nedkorting av transportavstand Utslipp til luft fra kjøretøy Bytte ut alle tjenestebiler med el-biler innen 2015 Anskaffe el-biler Utført Utslipp til luft fra kjøretøy Minimere kjøring ved avfallsinnsamling Flåtestyringssystem for å optimalisere innsamlingsruter og minimere kjøring skal vurderes innført i forbindelse med nye innsamlingskontrakter (i løpet 2014-2015) Flåtestyrings-system tas i bruk ved oppstart av nye renovasjonskontrakter i oktober 2016 Tabell 2: Prioriterte miljøaspekter, interne miljømål, delmål og resultater, 2015 8 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
3 Kvalitets- og miljøstyring
3. Kvalitets- og miljøstyring System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap RENs styringssystem, «System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap», er sertifisert i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 14001. 3.1 Kontroll av styringssystemer Revisjoner REN ble sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001 for fjerde gang 6.3.2013 av Teknologisk Institutt Sertifisering AS. Det ble gjennomført ni interne revisjoner i 2015 fordelt på temaene kvalitet, miljø, HMS og beredskap. Observasjoner fra revisjonene er registrert i etatens system for hendelsesrapportering og forbedringsforslag (fportal) og blir saksbehandlet der. Interne revisjoner er et viktig bidrag til å sikre kontinuerlig forbedring i REN. Ledelsens gjennomgåelse Ledelsen gjennomgår regelmessig systemet for kvalitets- og miljøstyring. Gjennomgangen omfatter vurdering av muligheter for forbedring og behovet for endringer av systemet. Det identifiseres også eventuelle forbedringspotensialer i etaten. Det ble holdt to møter i 2015, i mars og november. Ledelsens gjennomgåelse foretar årlig en gjennomgang av RENs miljøaspekter og forbedringstiltak relatert til disse. Deltakerne på ledelsens gjennomgåelse er direktør, ledelsens representant, kvalitetsleder, HMS rådgiver, avdelingsdirektører og kvalitetskoordinatorer fra hver avdeling. Risikostyring Risikostyring i REN bidrar til at etaten når sine mål på alle nivåer. Risikovurderinger gjennomføres på områdene mål/strategi, prosjekter og prosesser. Konsekvensene vurderes i forhold til mennesker, regelverk, miljø, drift/tjenester og omdømme. Beredskapsøvelser Det er gjennomført elleve beredskapsøvelser i driftsavdelingen i REN med hovedfokus på brannsikring. I tillegg ble ledelsens reviderte beredskapsplan testet i november. Ledelsens beredskapsplan er utarbeidet etter mal fra Beredskapsetaten. 10 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Ombrukshyller på Løren minigjenbruksstasjon Renovasjonsetaten startet i 2015, i samarbeid med Ruter, Bymiljøetaten og Bydel Sagene, et prøveprosjekt med kildesortering i Iladalen park. Prosjektet har i første omgang en varighet på ett år. Mobil minigjenbruksstasjon Gamle Oslo Øyafestivalen Ombrukshyller på Skolestua
4 Avfallshåndtering
4. Avfallshåndtering 4.1 Avfallshierarkiet Oslo skal ha et helhetlig kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer. Lage mindre avfall Avfallsreduksjon Bruke ting om igjen Ombruk Lage nytt av brukt Materialgjennvinning Brenne Energiutnyttelse Deponering Legge på fylling Figur 2: Avfallshierarkiet 13 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
4.2 Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter Figurene viser innsamlet og mottatt avfall fordelt på de største og viktigste fraksjonene, i tillegg til hvordan fraksjonene fordeler seg på behandlingsmåtene i avfallshierarkiet. Husholdning Avfallshierarki Ombruk 2 % Husholdningsavfall Matavfall/plast 18 925 tonn Papir 31 300 tonn Materialgjenvinning 38 % Hageavfall 15 378 tonn Glass/metall 14 100 tonn Energigjenvinning 57 % Restavfall 100 372 tonn Brennbart (inkl. trevirke) 26 453 tonn Deponering 3 % Ikke brennbart 7 237 tonn Annet 11 427 tonn Næring Avfallshierarki Næringsavfall Papir 3 214 tonn Materialgjenvinning 32 % Hageavfall 6 591 tonn Restavfall 14 795 tonn Energigjenvinning 58 % Brennbart 6 606 tonn Deponering 10 % Ikke brennbart 3 742 tonn Annet 2 113 tonn Figur 3: Husholdningsavfall og næringsavfall 14 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Oversikt over fraksjoner og behandlingsmåter I 2015 ble det registrert 64 fraksjoner for innsamlet og mottatt avfall. Elleve fraksjoner er definert som farlig avfall. En av disse består av cirka 30 fraksjoner, som er samlet til én i RENs system. EE-avfall består av ni fraksjoner, hageavfall består av syv fraksjoner. Miljø-aspekt Ombruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Annet farlig avfall Asbest/eternitt Asfalt Betong/tegl/stein Blyakkumulatorer Brennbart avfall Dekk EE-avfall Gips Glass Gulvbelegg m/ ftlater Hageavfall Hestemøkk Ikke brennbart avfall Juletrær Kaffekapsler av aluminium Klorparafin vinduer Løsmasse: jord, leire, sand, stein, grus Maling Matavfall Metaller Ombruksvarer Paller Papp og papir PCB - ruter Plast, blandet Plast, emballasje Plast, isopor hvit Privet Restavfall Springfærmadrasser Sykler Tekstiler Trevirke, blandet Trevirke, impregnert CCA Vinduer med planglass Deponering Tabell 3: Oversikt over behandlingsmåter på de ulike fraksjoner 15 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
4.3 Avfallsreduksjon Økt kunnskap, endre holdninger og skape nye vaner hos Oslos kommunes befolkning bidrar til at målsettingen om at mest mulig avfall skal behandles høyest mulig i avfallshierarkiet kan nås. Skolestua er etatens opplæringstilbud innenfor kildesortering og avfallshåndtering. I 2015 var det besøksrekord med over 7 000 besøkende. Skoleelever i fjerde klasse utgjør den største gruppen. I tillegg var det blant annet besøk fra videregående skoler, grupper fra voksenopplæringen, attførings bedrift, pensjonistgrupper, vaktmesterutdanning og hjemmehjelpsutdanning for voksne. Tall fra siste avfallsanalyse viser at cirka 35,6 prosent av restavfallet er matavfall. Ved å kompostere matavfallet kan man bytte til en mindre restavfallsbeholder og redusere renovasjonsgebyret. REN gir tilskudd på 20 prosent av kjøpesummen til kjøp av en kompostbeholder. I 2015 fikk 23 husholdninger tilskudd. 4.4 Ombruk Forbedring og videreutvikling av ombrukstilbudet er en prioritering for REN. I 2012 vedtok etaten en handlingsplan for ombruk som inneholder tiltak på kort og lang sikt for å øke ombruksandelen fra REN sine anlegg. I 2015 er følgende aktiviteter gjennomført: REN har tjenestetilbud for ombruk på Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjon i samarbeid med Frete, Maritastiftelsen, Nyttig arbeid og ILAS om henting av ombruksartikler. Tjenestetilbudet driftes i samarbeid med Karea Varbas AS som har arbeidspraksis i REN. Innbyggerne kan levere og ta ut ombruksartikler ved RENs åtte minigjenbruksstasjoner og to mobile minigjenbruksstasjoner. Tekstiler mottas i regi av UFF og Frete på alle gjenbruks- og minigjenbruksstasjoner, og ved mange returpunkter rundt i byen. REN har et utvidet tjenestetilbud for tekstiler til ombruk og materialgjenvinning på Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner. Ordningen er et prøveprosjekt i samarbeid med U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) der målet er å øke graden av både ombruk og materialgjenvinning av alle tekstiler som leveres til gjenbruksstasjonene. REN har innsamlingsavtale og avtale om transport, mottak og behandling av kasserte EE-produkter med European Recycling Platform (ERP Norway). ERP har sammen med Norsk Ombruk jobbet frem en ombruksløsning for hvitevarer, som ble etablert på Haraldrud gjenbruksstasjon i oktober 2015. REN har returavtale på europaller. En stor andel av pallene som kommer inn brukes om igjen i driften av gjenbruksstasjonene, slik at forbruket av nye paller går ned. Grønmo gjenbruksstasjon mottar restlopper fra loppemarkedene i Oslo etter avtale. Restloppene sorteres og inngår i nedstrømsavtalene til gjenbruksstasjonen. I 2015 hadde REN en ombruksvirksomhet på 870 tonn i 2015 fra sine anlegg, mot 666 tonn i 2014 og 550 tonn i 2013. 16 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
4.5 Materialgjenvinning Oslo kommune har som mål å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall til 50 prosent innen 2018. Materialgjenvinningsgraden ble 38 prosent i 2015. Kildesortering av matavfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje, papir, papp og drikkekartong bidrar til økt materialgjenvinningsgrad. Husholdningene sorterer matavfall i grønne poser og plastemballasje i blå poser. RENs avfallsanalyse viser at 38,2 prosent av matavfallet ble sortert ut i grønne poser i 2015. Andelen plastemballasje som ble sortert til blå poser var 30 prosent i 2015. For å nå målet om materialgjenvinning har REN kontinuerlig fokus på å øke andelen som går til materialgjenvinning fra RENs mottak. Det sorteres i 40 forskjellige avfallstyper til materialgjenvinning. Figur 4: Materialgjenvinning av husholdningsavfallet 2009-2015 17 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Kompostering av hageavfall REN komposterer alt hageavfall som leveres av husholdnings- og næringskunder, og produserer ulike typer jordprodukter under merkevaren «Oslokompost». Hageavfallet består av kvist, løv, gress, trær og røtter. Avfallet blir kvernet og kompostert i madrassform, der komposten sidevendes i en aerob prosess 1-2 ganger per måned. Dette er en naturlig kompostering som gir en varmegang på opptil 70 grader. Varmegangen sørger for rask nedbryting og hageavfallet er ferdig omdannet til kompost etter cirka ett år. Denne komposten er uten ugress, skadedyr eller plantesykdommer. Den ferdige hagekomposten siktes fra 0-20 mm og blandes til produksjon av ulike jordblandinger. REN gjennomfører årlig innsamling av juletrær og hageavfall fra kolonihager, og dette komposteres sammen med øvrig hageavfall. REN deltar i et prosjekt kalt God jord i regi av Avfall Norge. Prosjektet skal gjennomføres over to år omfatter blant annet: Kartlegging av det norske markedet for bruken av torv og andre jordprodukter. Forbrukerkampanje - spre kunnskap om miljø- og produktfordelene ved bruk av kompostbaserte jordprodukter. Kompostportal - etablere en nasjonal portal som viser publikum hvor kompostbaserte jordprodukter kan kjøpes. Etablere normer for produktinformasjon og kvalitet. I løpet av vekstsesongen 2015 gjennomførte REN et planteforsøk med tomatplanter for å prøve ut ulike muligheter for å erstatte torv i Oslokompost-produktet Tigerjord. Dette har dannet grunnlag for videre vurdering av muligheten for å erstatte torv med VAV-humus (som i dag er et avfallsprodukt fra Vann- og avløpsetaten). 4.6 Energiutnyttelse REN leverer restavfall til energigjenvinning til forbrenningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud i Oslo. Restavfall er det som er igjen etter at de blå og grønne posene er sortert ut. Forbrenning av avfall med energiutnyttelse er en samfunnsøkonomisk og miljømessig gunstig behandlingsmåte når de ovenstående nivåene i avfallshierarkiet ikke er mulig eller hensiktsmessige. Energien som produseres benyttes til fjernvarme i Oslos fjernvarmesystem som stadig bygges ut. Noe av energien leveres også som elektrisk kraft til kraftnettet sammen med elektrisitet produsert av deponigass fra Grønmo. 4.7 Deponering Deponering er det laveste nivået i avfallshierarkiet og målsetningen er at minst mulig avfall går til deponering. Deponering av ordinært avfall på Grønmo ble avviklet i 2007. I 2009 ble det innført forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Avfall som leveres til RENs ulike mottak, og som ikke kan behandles på andre måter, leveres til deponier i andre kommuner. 18 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
4.8 Klimaregnskap for avfallhåndtering av matavfall og plastemballasje Kildesortering av matavfall og plastemballasje gir reduserte klimautslipp ved at energigjenvinning erstattes med materialgjenvinning. Fraksjon Mengde avfall i tonn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Matavfall 1 864 6 533 11 192 12 612 14 010 15 923 Plastemballasje 512 2 125 3 237 2 548 1 901 2 125 Fraksjon CO2 ekvivalenter i tonn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Matavfall 280 980 1 679 1 892 2 101 2 388 Plastemballasje 1 178 4 887 7 446 5 861 4 372 4 888 Tabell 4: Mengde avfall omregnet til besparelser i CO2 utslipp Mengde matavfall til biogassproduksjon øker for hvert år og fører til reduksjon i CO2 utslipp. Dette er illustrert i tabell 4. Miljøeffekten er tatt ut i nye plastprodukter, klima- og miljøvennlig biogjødsel, innspart jomfruelig olje og miljøvennlig biodrivstoff til kjøretøy for transportsektoren. 19 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Haraldrud gjenbruksstajon Hageavfall hentet hjemme hos husstander i bydel Bjerke Bagsy på Miniøya Juletreinnsamling
5 RENs tjenestetilbud
5. RENs tjenestetilbud Utvikling av kommunens renovasjonstjenester pågår kontinuerlig og gjør at det blir stadig enklere for innbyggerne å levere fra seg avfall til materialgjenvinning og gjenstander til ombruk. Innhenting av matavfall, plastemballasje, restavfall, papir og papp fra husholdningene i Oslo kommune ivaretas gjennom kontraktfestede avtaler med private transportører. Hushold Næring Sum REN Innsamling av avfall 147 509 17 568 165 077 Gjenbruksstasjoner eks. hageavfall 42 943 11 716 54 659 Minigjenbruksstasjoner inkl. mobile minigjenbruksstasjoner 2 710 2 710 Hageavfall 15 378 6 580 21 958 Farlig avfall 3 437 110 3 547 Returpunkter 9 888 9 888 Diverse andre tjenester 3 328 1 089 4 417 225 192 37 063 262 255 Tabell 5: REN tjenester fordelt på husholdningsavfall og næringsavfall 5.1 Levering av avfall REN tilrettelegger for kildesortering av grovavfall fra husholdningene gjennom ulike mottaksanlegg. Grovavfall er avfall som på grunn av type, form, vekt eller størrelse ikke kan legges i vanlig avfallsbeholder ved boligen. Oslo kommunes innbyggere kan levere grovavfall, hageavfall og farlig avfall til RENs anlegg. GJENBRUKSSTASJONER Grønmo gjenbruksstasjon, Sørliveien 1 Haraldrud gjenbruksstasjon, Brobekkveien 87 Smestad gjenbruksstasjon, Ullernchausseen 26 MOTTAK FOR FARLIG AVFALL Haraldrudveien 24 MINIGJENBRUKSSTASJONER Bentsehjørnet minigjenbruksstasjon, Bentsebrugata 11c Colosseum minigjenbruksstasjon: Fridtjof Nansens vei 2 Fredensborg minigjenbruksstasjon, Maridalsveien 10 Grefsen hageavfallsmottak og minigjenbruksstasjon, Kapellveien 118 Kampen nærmiljøstasjon, Sons gate 2 Løren minigjenbruksstasjon, Vekslerveien 3 Pilestredet park minigjenbruksstasjon, Pilestredet park 7 Sofienbergparken nærmiljøstasjon, Helgesens gate 56-58 Mobil minigjenbruksstasjon Bydel Frogner Mobil minigjenbruksstasjon Bydel Gamle Oslo HAGEAVFALLSMOTTAK Bygdøy hageavfallsmottak, Christian Frederiks vei Grønmo hageavfallsmottak, Sørliveien 1 Haraldrud hageavfallsmottak, Brobekkveien 87 HOVEDKONTOR Haraldrudveien 20 Figur 5: RENs anlegg i Oslo 22 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Gjenbruksstasjoner På Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner kan husholdninger og mindre næringsdrivende levere grovavfall. Her blir avfallet sortert i 51 ulike avfallstyper. Smestad gjenbruksstasjon ble åpnet for prøvedrift 19. desember 2015. Figur 6: Utvikling av besøk og tonn ved gjenbruksstasjonene, husholdning og næring Figur 7: Behandlingsmåter på bringesteder 23 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Minigjenbruksstasjoner Minigjenbruksstasjonene er et nærmiljøtilbud i bydelene til kunder som ikke har tilgang til bil. Her kan privatpersoner levere mindre mengder grovavfall og farlig avfall. Minigjenbruksstasjonene har også en ombruksordning, hvor brukbare gjenstander kan leveres og tas ut til bruk hos en ny eier. Det er i alt åtte minigjenbruksstasjoner og to mobile minigjenbruksstasjoner i Oslo, som er lokalisert på følgende steder: Grefsen Bentsehjørnet Fredensborg Pilestredet Park Sofienbergparken Kampen Løren Colosseum Oslo vest (mobil minigjenbruksstasjon) Gamle Oslo (mobil minigjenbruksstasjon) Hageavfallsmottak I 2015 hadde REN fem mottakssteder for park og hageavfall; Grønmo (for næringskunder), Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjon, Grefsen og Bygdøy hageavfallsmottak. På Smestad gjenbruksstasjon som åpnet på slutten av året, er det også tilrettelagt for mottak av mindre mengder hageavfall. I januar hvert år henter REN juletrær på ulike stoppesteder i byen. Etaten har også en ordning for innsamling av hageavfall fra kolonihager. Hageavfallet komposteres og blir til Oslokompost i ulike kvaliteter. Kompost- og jordprodukter selges på RENs mottak. 24 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Farlig avfall Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall er en vid betegnelse og favner over en mengde avfallstyper med svært ulik form og forskjellige egenskaper. Farlig avfall kan leveres til RENs gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, miljøstasjoner og til den årlige bydelsvise innsamlingen av farlig avfall. Borettslag kan søke om låsbare kasser for innsamling av farlig avfall. Kassene administreres av vaktmester og plasseres ut og hentes inn av REN. Miljøstasjoner for farlig avfall er plassert på bensinstasjoner og i borettslag i byen. Det er totalt 39 miljøstasjoner. Næringskunder kan levere farlig avfall til mottak for farlig avfall i Haraldrudveien 24. Tonn 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 8: Utvikling i innhentet farlig avfall fra husholdningene og antall miljøstasjoner *Inkludert impregnert trevirke, asbest og PCB-vinduer. Antall 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Miljøstasjoner Miljøstasjon minigjen.stasjoner Miljøstasjon Haraldrud gjenbruk Miljøstasjon Grønmo gjenbruk Båtforeningen i Oslo Bydelsinnsamling Borettslaginnsamling Antall miljøstasjoner 25 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6 Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter
6. Miljøpåvirkninger fra RENs aktiviteter RENs påvirkning på ytre miljø er kartlagt i egen oversikt over miljøaspekter som revideres hvert år (tabell 2). 6.1 Klimagassutslipp fra deponigass Deponiet på Grønmo var Oslo kommunes deponi fra 1969-2006. Området eies av Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og forvaltes av REN. Det er deponert rundt 7 millioner m3 avfall i 15-25 meters dybde og deponiet har en utstrekning på cirka 530 mål. Inne i deponiet foregår det biologiske og kjemiske prosesser som bryter ned avfallet. I disse prosessene produseres deponigass og sigevann, som samles opp og håndteres slik at det ikke oppstår fare for utslipp. Figuren nedenfor beskriver de ulike prosessene som påvirker deponiet: Nedbør Kraftlinje Transpirasjon Gasspumpestasjon Avrenning av overvann Gassemisjon Fordampning Toppdekke El-generator Avskjærende overvannsgrøft Overvann Vertikal gassbrønn Avfall Horisontal gassbrønn Grunnvannsbrønn Drenslag for sigevann Grunnvannsbrønn (referansebrønn) Grunnvann Infiltrasjon av sigevann til grunnvann Sigevannsledning Forbehandling Oslofjorden Bekkelaget renseanlegg Figur 9: Oversikt over prosesser som påvirker et avfallsdeponi Avslutning av deponiet Bystyret vedtok i sak 444/04 av 13.10.2004 avvikling av deponiet på Grønmo. Deponiet stengte 19. juli 2009, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus satte samme år krav til avslutning og etterdrift av deponiene. REN fikk i januar 2014 i oppdrag av byrådsavdeling for miljø- og samferdsel å gjennomføre prosjekt for avslutning av deponiene på Grønmo, i henhold til krav fra Fylkesmannen. I tillegg skal det legges til rette for økt uttak av deponigass og tilpasning til reguleringsplanforslag. Kontrakt med generalentreprenør ble inngått august 2015 og anleggsarbeidene startet oktober 2015. Etter at Fylkesmannen har godkjent deponiavslutningen, skal ansvaret for etterdrift av Grønmo overtas av EBY. 27 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Deponigass Avfallet som er deponert på Grønmo brytes ned av bakterier. Denne prosessen danner deponigass, hvor hovedkomponenten er metan. Metan har 21 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2. Deponigassen inneholder også en liten mengde H2S-gass, som lukter sterkt råttent. Nedbrutt avfall slutter å produsere gass, derfor minker gassmengden med 5-11 prosent per år. Deponigassanlegget på Grønmo sikrer at mest mulig gass fra deponiet samles opp og forbrennes. Gassen ledes til Energigjenvinningsetaten (EGE) på Klemetsrud hvor den brennes av i gassmotorer og omdannes til strøm og fjernvarme. Ved driftsstans i gassmotorene til EGE brennes deponigassen i fakkel. I 2015 ble det tatt ut cirka 4 500 000 Nm³ deponigass bestående gjennomsnittlig av 39 prosent metan. Cirka 2 000 000 Nm³ av deponigassen ble sendt til EGE for energigjenvinning, og fra denne ble det produsert cirka 2,9 GWh strøm og 4,1 GWh fjernvarme. På grunn av ombyggings arbeider i renseanlegget til EGE og service på gassmotorene ble cirka 2 500 000 Nm³ deponigass brent i fakkel på Grønmo. Samlet klimaeffekt av oppsamling, forbrenning og energiutnyttelse av deponigassen for 2015 tilsvarer omtrent 26 000 tonn CO2-ekvivalenter. Driftsresultatet for de siste 10 årene er vist på figur 10. Nm³/år og kwh/år 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Uttak deponigass (Nm³/år) Strømproduksjon (kwh/år) Fjernvarme (kwh/år) Figur 10: Gassuttak (Nm3/år) og strømproduksjon (kwh) fra Grønmo 2006-2015 Diffuse gassutslipp Et velfungerende deponigassanlegg kan fange opp 50-70 prosent av den produserte gassen. Resten vil kunne trenge opp gjennom deponioverflaten på ulike måter. I oktober 2014 ble det gjennomført en kartlegging av emisjon av deponigass fra alle deponiområder på Grønmo. Konklusjonen var at utslipp fra deponioverflaten er svært lav. Det er ikke gjort en ny kartlegging i 2015, men utslipp følges opp med jevnlige kontrollmålinger. 28 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6.2 Utslipp til vann og grunn fra sigevann Overvann og grunnvann For raskt å oppdage, hindre og forebygge eventuelle lekkasjer av sigevann til overvann og grunnvann på deponiet på Grønmo, har REN etablert et omfattende overvåkningsprogram. Dette inkluderer prøvetaking og analyser av sigevann, bekker og grunnvann oppstrøms og nedstrøms i deponiet, samt kontroll og vedlikehold av anleggene. Det er siden 2004 registrert forhøyede verdier i en grunnvannsbrønn (GV8) vest for deponiet. Flere tiltak har vært utført for å hindre lekkasje av sigevann til dette området. Analyser av grunnvannet herfra viser en bedring, men at lekkasjen ikke er helt stoppet. Ytterligere tiltak er planlagt i 2016, i forbindelse med deponiavslutningen. I 2005 ble to nye grunnvannsbrønner etablert for å følge med på eventuell spredning av forurensninger fra GV8. Kun mindre mengder av enkelte parametere har nådd disse brønnene. Sigevann I 2015 ble det produsert cirka 526 000 m³ sigevann. Dette er større mengde enn i 2014 til tross for mindre nedbør. En av årsakene kan være at sigevann bygde seg opp i deponiet i 2014 og aktivt ble pumpet ut i 2015. På figur 11 ser man utviklingen i sigevannsmengder, lokal nedbør og forholdet mellom disse for de siste ti årene. m 3 sigevann 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 mm nedbør 1000 900 800 700 600 500 Mengde sigevann (m 3 ) Nedbør gj.sn. Mengde SV/nedbør gj.sn. Ljabru + Lambertseter 300 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 400 Figur 11: Sigevannsmengder sammenlignet med lokal nedbør Behandlingen av sigevannet fra Grønmo er basert på lokal forbehandling og overføring til avløpsrenseanlegget på Bekkelaget gjennom målestasjon D (utslippspunkt D3). En liten del av sigevannet slippes imidlertid urenset på avløpsnettet gjennom målestasjon C (utslippspunkt CI), i 2015 utgjorde dette cirka 10 prosent. Tabell 6 viser noen av komponentene som finnes i sigevannet, grenseverdier satt av Vann- og avløpsetaten (VAV) og verdier målt i 2014. Verdiene overstiger grenseverdiene for total nitrogen og ammonium for begge utslippspunktene i 2015. REN betaler en tilleggsavgift for de forhøyde verdiene av nitrogen til VAV. Også grenseverdien for bisfenol A og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er overskredet i utslipps punkt C1. Som ledd i deponiavslutningen vil alt sigevannet fra utslippspunkt C1 i fremtiden pumpes over i sigevannsdammene og gjennomgå lokal rensing på linje med det øvrige sigevannet. Dette tiltaket er planlagt utført høsten 2016. 29 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Komponent Enhet Grenseverdi D3 C1 ph 6-10 7,8 7,1 Ammonium mg/l 60 63 90 Total nitrogen mg/l 60 71 89 Klorid mg/l 2 500 305 190 Bisfenol A μg/l 16 <0,03 28,0 Polyaromatiske hydrokarboner (sum PAH 16) μg/l 1 0,2 1,9 PFOS μg/l 2,5 0,1 0,1 PFOA μg/l 2,5 0,3 0,2 Arsen μg/l 1 000 1,6 0,8 Bly μg/l 50 2,4 2,1 Jern μg/l 15 5,2 20,7 Nikkel μg/l 50 39,9 16,9 Tabell 6: Analyseresultater for sigevann fra utslippspunkt D3 (renset lokalt) og C1 (urenset). Sigevann fra begge utslippspunktene overføres til avløpsrenseanlegget på Bekkelaget. 6.3 Lukt For å forbygge lukt og brann fra komposteringsprosessen, har det blitt uført mer intensiv vending en gang per måned der luft blir tilført. Det blir tatt hensyn til vindretning mot bebyggelse og arbeidet har blitt stoppet når vindretningen har endret seg. Det har forekommet noen få klager fra naboer på lukt. Det har vært noen mindre tilløp til ulmebrann som har blitt slukket ved eget mannskap samt en større brann i april 2015 der brannvesenet bisto i slokningsarbeidet. 6.4 Utslipp av farlig avfall til vann og grunn Håndtering av store mengder maling og spillolje kan forårsake utslipp av olje eller malingrester til grunn. For å hindre utslipp av farlig avfall til grunn, har REN etablerte rutiner som skal sikre at det benyttes tett emballasje til farlig avfall. Farlig avfall håndteres forsiktig slik at ikke emballasjen går i stykker. Ved eventuelle mindre lekkasjer av farlig avfall benyttes det raskt absorpsjonsmiddel for å ta opp spill. Logistikksenteret for farlig avfall på Haraldrud er tilknyttet en tett tank slik at alt spill inne i bygget vil gå til tanken og ikke til avløpsnettet. Det er rutiner for at store deler av håndtering av farlig avfall skal foregå innendørs. REN har ikke hatt større utslipp til vann eller grunn i 2015. REN mottok i 2015 tillatelse fra Fylkesmannen til årlig å motta opp til 15 tonn farlig avfall per kunde. 30 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6.5 Utslipp fra kjøretøy Renovasjonsbiler Ved inngåelse av eksisterende kontrakter for henting av restavfall og papir var drivstoff et underpunkt i tildelingskriteriet miljø som ble vektet høyt. De fleste renovasjonsbilene går nå på biogass. Ettersom gasstanken ikke kan tilpasses mindre renovasjonsbiler, er det gitt dispensasjon for disse. Bruk av biogass som drivstoff reduserer utslipp av karbondioksid (CO2), gir mindre støy og skaper et bedre bymiljø. Egen bilpark REN har 51 mindre kjøretøy som administreres av Leaseplan/Auto lease biladministrasjonssystem gjennom Oslo kommunes samkjøpsavtale. Alle personbiler som benyttes i tjenesteproduksjonen er byttet ut med el-biler. Etaten har nå totalt 31 el-biler. De gjenværende kjøretøy som går på fossilt drivstoff er tyngre kjøretøy som vare- og lastebiler. I tillegg eier REN 44 anleggsmaskiner hvorav 33 er dieseldrevet og elleve er elektrisk drevet. De nyeste maskinene har renseteknologi (Ad Blue) som gjør at selv store maskiner har lite utslipp av partikler til luft. Utslipp egen bilpark Energibærer Forbruk mengde drivstoff (liter) CO2-utslipp kg CO2 Kjørte kilometer CO2-utslipp kg per kjørte km 2014 2015 2014 2015 2014 2015 2014 2015 Autolease biladmin.-system 197 157 159 500 276 800 204272 0,71 0,78 Elbil (kwh) 17 695 35 573 1 911 3 842 87 961 177863 0,02 0,02 Bensin Bioetanol E85 85% etanol og 15 % bensin Diesel 199 045 187 800 530 057 500 111 Biodiesel - B30 30% biodiesel og 70% diesel Biodiesel - B100 100% biodiesel SUM 199 045 187 800 729 125 663 454 364 761 382 135 0,73 0,80 Tabell 7: CO2-utslipp egen bilpark i 2014-2015 Innkjøpte transporttjenester REN har transportavtaler for innhenting av avfall fra husholdningene, innsamling av glass/metall fra returpunkter, transport av avfall fra gjenbruksstasjoner og privat. Utslipp innkjøpte transporttjenester 2011 2012 2013 2014 2015 Kjørte kilometer 1 548 482 1 554 209 1 341 565 1 548 550 1 767 914 Totalt CO2-utslipp kg 626 634 684 189 677 072 698 371 782 084 CO2-utslipp per kjørte km 0,40 0,44 0,50 0,45 0,44 Tabell 8: CO2-utslipp innkjøpte transporttjenester i 2011-2015 Kjøp av transporttjenester inkluderer bruk av 66 gassbiler og 54 dieselbiler. I kontraktene med RENs underleverandører stilles det krav om at renovasjonsbilene har beste tilgjengelige teknologi slik at utslippene og miljøbelastningen i forbindelse med driften reduseres. 31 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6.6 Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene Søl av kjemikalier og annet farlig avfall kan forurense grunn- og overvann på gjenbruksstasjonene. REN har gode instrukser i beredskapsplanen ved slike hendelser, og søl blir raskt fjernet med oppsugingsmasse og håndtert som farlig avfall. REN har prosedyre for å sikre kontrollmålinger av overvann, tømming av sandfang og olje-/ slamavskiller ved Haraldrud gjenbruksstasjon, og at dette blir foretatt i henhold til krav fra VAV. På Grønmo gjenbruksstasjon blir eventuelle utslipp ivaretatt av deponioppsamlingssystemet, da mottaket ligger oppå det avsluttede deponiet. 6.7 Støy REN arbeider kontinuerlig med å redusere støy fra egne anlegg og aktiviteter. For innsamling av husholdningsavfall gjelder dette for biler, utstyr og aktiviteter knyttet til selve innsamlingen. Både i anskaffelsesprosessen av nye oppsamlingsenheter og i driften har etaten fokus på støyreduserende tiltak. Etaten har mottatt klager i forbindelse med tidlig oppstart og har gjort tilpasninger på ruteopplegget der det har vært mulig. REN overholder krav som er stilt i Forskrift om begrensing av støy (tillegg til helseforskriftene, Oslo kommune). Det er kontinuerlig fokus på å redusere støy fra de vesentligste støykildene i virksomheten som hageavfallskvern, containerhjul, transport av containere og kjøring av maskiner på anleggene. I 2015 mottok REN ingen klager på støy fra mottaksanleggene. 6.8 Visuell forurensning Ordningen med behovsstyrt tømming av returpunkter for glass- og metallemballasje er videreført, og ytterligere 100 nivåmålere er installert. Disse gir varsel før returpunktet blir fullt, på denne måten unngår man ansamling av flasker ved siden av returpunktet. Valg av plassering av nivåmålerne gjøres med tanke på å redusere unødig kjøring, og å redusere klager på fulle returpunkter eller forsøpling. REN gjennomfører jevnlige kontroller av biler og oppsamlingsutstyr, og har rutiner for å rapportere avvik til leverandørene. Samarbeid mellom fem av avfallsaktørene i nærområdet på Haraldrud om rutinemessig opprydding langs veiene rundt området (Haraldrudveien, Brobekkveien, Persveien), er videreført. Kirkens bymisjon ved Lønn som fortjent rydder hver uke langs begge sider av veien, og feier fortau hver måned. I 2015 har det vært fokus på rydding og orden på baksiden av logistikksenteret for farlig avfall samt området rundt administrasjonsbygget, slik at det fremstår ryddig og oversiktlig. Grønmo gjenbruksstasjon har gjennomgått en oppgradering som også gir seg utslag i det visuelle uttrykket. Det utføres jevnlige ryddeaksjoner ved Grønmo avfallsanlegg. I 2015 har REN gjort tiltak for å gjøre containere på gjenbruksstasjonene penere. 32 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6.9 Håndtering av egenprodusert avfall REN kildesorterer plastemballasje, matavfall, glass og metallemballasje. Det sorteres i tillegg ut papir, papp og kartong for materialgjenvinning. Brukte batterier, EE-avfall, defekte og brukte lysstoffrør og startere leveres til leverandøren. Restavfall går til energigjenvinning. 6.10 Energibruk REN bruker elektrisitet og fjernvarme til oppvarming og benytter energioppfølgingsverktøyet Hafslund Online. Energibærer Forbruk av parafin/fyringsolje, liter 2011 2012 2013 2014 2015 Olje, parafin 43 210 38 140 44 498 0 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 0 0 0 0 0 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 0 0 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0 0 0 SUM 43 210 38 140 44 498 0 0 Energibærer Energiforbruk kwh 2011 2012 2013 2014 2015 Olje, parafin 300 000 386 000 333 735 0 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 1 978 215 2 187 734 1 675 170 2 413 600 2 496 515 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 667 320 1 228 200 1 559 966 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0 0 0 SUM 2 278 215 2 573 734 2 676 225 3 641 800 4 056 481 Energibærer CO2 utslipp 2011 2012 2013 2014 2015 Olje, parafin 114 939 101 452 118 365 0 0 Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 213 647 236 275 180 918 260 669 245 368 Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0 0 0 Fjernvarme 0 0 0 0 0 Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0 0 0 SUM 328 586 337 728 299 283 260 669 245 368 Tabell 9: Strømforbruk 2011-2015 33 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Energiforbruket har gått noe opp fra 2014 til 2015. Dette skyldes at REN overtok Brobekkveien 101 i desember 2014. Arealet i Brobekkveien 101 er på 4000 m². Forbruket for fjernvarme er noe usikkert på grunn av feil på målingene til Hafslund. 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Energiforbruk kwh Figur 12: Energiforbruk kwh Spesifikt energiforbruk 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Oppvarmet areal (m2 areal over 15 C) 5 902 5 902 5 902 15 951 15 581 16 605 SUM energiforbruk 2 675 762 1 978 215 2 187 734 1 675 170 2 413 600 2 496 515 Spesifikt energiforbruk (kwh/m2*år) 453 335 371 105 155 150 Tabell 10: Spesifikt energiforbruk 34 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
6.11 Innkjøp Innkjøp og miljøkriterier REN kjøper varer og tjenester for cirka 700 millioner kroner årlig, og følger lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter konkurranse. Ved inngåelse av eksisterende renovasjonskontrakter var miljø ett av tre tildelingskriterier. Dette gjør at flesteparten av de nye renovasjonsbilene går på biogass. REN har krav om leverandørers miljø- og kvalitetspolitikk i sine konkurransegrunnlag. Miljøkrav hos leverandører og bransjeavtaler REN stiller som krav til sine leverandører at etatens miljøpolitikk skal følges. Det stilles krav til at RENs leverandører håndterer avfallet miljømessig riktig og i samsvar med krav til avfallsbehandling. REN er kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at det stilles krav til våre norske vareleverandører om medlemskap i Grønt Punkt eller tilsvarende returpunktordning. Hvis en norsk leverandør, produsent eller importør benytter emballasje skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning. Alternativt kan forpliktelsen oppfylles gjennom egen returordning med system for sluttbehandling som gjør at emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. 35 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2015
Renovasjonsetaten Haraldrudveien 20 0581 Oslo renovasjonsetaten.no