Søknad Søknadsår 2013 Vår arkivsak: Støtteordning Prosjektnamn VestMarin SatsMarint! Mange arter - stort potensiale Kort beskriving Sats Marint er en årlig samling for alle aktører innen forskning og utvikling av marine oppdrettsarter og vil bli arrangert 12 13 februar i Bergen. Konferansen omfatter alle deler av den marine næringen inkludert alger, skjell og fisk. Den omfatter både faglige og næringspolitiske problemstillinger av både lokal og nasjonal interesse. Prosjektbeskriving Konferanse om marint oppdrett med fokus på lønnsomhet, kommersialisering, produksjonsformer, arter og siste nyheter om muligheter vil bli gjennomført for 14. gang. Samler næringsaktører, forskning og forvaltning for faglig oppdatering og nettverksbygging. Fagseminar med fokus på a) alternative råstoffer til fôrindustrien, IMTA. Det vil bli presentasjoner som omtaler marint oppdrett i Sør Europa og hva man kan lære av dette. Fremtiden for marint oppdrett vil bli diskutert i paneldebatt ledet av Gustav Erik Blålid fra Norsk Fiskeoppdrett. Kontaktopplysningar Funksjon Namn Adresse Poststad Mobil Søkjar/prosjekteigar Norsk Sjømatsenter Bontelabo 2 5003 BERGEN 91558644 Kontaktperson Grethe Adoff Bontelabo 2 5003 BERGEN 91558644 Prosjektleiar Grethe Adoff Bontelabo 2 5003 BERGEN 91558644 Motteke offentleg støtte tidlegare: Ja Sats Marint 2013 Støtte til forprosjekt tang og tare Nye produsjonsformer og arter AquaNor 2013 Spesifikasjon Bakgrunn Marine arter er en potenisell stor næring i Norgen og et viktig supplement til oppdrett av laks og ørret. Det har vært brukt store midler på både marin fisk og skalldyr, både privat og offentlig de siste årene og en har en stor kunnskaps og erfaringsbase til å videreutvikle oppdrettsnæringen til å
innbefatte andre arter enn laks og ørret. Norge er verdensledende på produksjon og FoU innen oppdrett av torsk, kveite og rensefisk til tross for at næringen i dag sliter med lønnsomhet. Vi har utviklet teknologi og kunnskap som en viktig basis for den marine oppdrettsnæringen. Dette innbefatter marine arter som torsk, kveite, piggvar og steinbit i tillegg til skalldyr som blant blåskjell, østers og kamsskjell. Til tross for at denne næringen har slitt med lønnsomhet, ser vi nye muligheter som oppdrett av kråkeboller, tunikater og rensefisk, micro- og macro alger, men også nye produksjonsformer som er viktige for å videreutvikle denne næringen. I tillegg til produksjon av mat, har vi kunnskap og teknologi til produksjon av råvarer til fiskeoljer og vi utvikler teknologi og kunnskap både til hele produksjonslinjen og mer spesialisert produksjonsteknologi til avlsarbeid, resirkulasjonsteknologi og produksjon av levendefôr. I de siste årene har mange av torskebedriftene måttet avvikle produksjonen sin, men vi har sett at kunnskapen har bidratt til å utvikle nye arter som bergylt og rognkjeks som er bygget på erfaringer fra torsk og kveite. Takket være denne kunnskapen har det vært mulig å etablere en kommersiell yngel produksjon avdisse artene. På litt sikt kan man få nytt utviklingsbehov for videre kommersialisering av torsk og kveite. For å kunne opprettholde og formidle kunnskapen fra produksjon og forsking er nettverkene som Sats Marint viktige for å utveklse erfaringer mellom aktører og mellom næringsutøvere og forskningen. Det er mange felles problemstillinger mellom de marine artene og mellom teknologiske løsninger som gjelder skalldyr og oppdrett. SatsMarint nettverket bidrar til å muliggjøre denne utveksling av erfaringer og støtte til samarbeidet som gjør det mulig å bringe næringen videre. Prosjektmål Videreutvikle en møteplass for kunnskapsutveksling om nye oppdrettsformer som bidrar til å øke interessen for ny næringsutvikling regionalt og nasjonalt. Fremskaffe og presentere resultater frå forskning og produksjonsteknisk kunnskap på tvers av artene. Finne gode synergier mellom laksenæringen og marinfisknæringen som kan bidra til samarbeid og videreutvikling av næringen Forankring Prosjektet organiseres i næringen gjennom en styringsgruppe med representanter fra alle deler av næringen, forskningsinstitusjonene, forvaltningen og de største bedriftene. Valg av tema gjøres også i nær kontakt med styringsgruppen som ivaretar både faglig og kommersielt grunnlag. Prosjektorganisering Prosjektet er organisert gjennom en styringsgruppe som kommer med innspill til de grunnleggende aktivitetene i prosjektet, en programgruppe som kommer med konkrete forslag til foredrag og foredragsholdere. Norsk Sjømatsenter har sekretariatsoppgavene i prosjektet. Samarbeidspartnarar Konferansen gjennomføres i samarbeid med NCE aquaculture i Bodø. Styringsgruppen består av: Trude Nordli (FHL), Gunvor Øie (Sintef), Sunniva Wannebo Kui (NCE Aquaculture), Jørgen Borthen, Unni Austefjord (Norsk Sjømatsenter), Håkon Otterå, (Havforskningsinstituttet), Erlend Waatevik (Skretting), Kristin Hamre (NIFES), Synnøve Helland, (Nofima), Joachim Stoss (Stolt Sea Farm Turbot), Kristin Hamre (NIFES), Asbjørn Drengstig (Norwegian Lobster Farm), Johan Johansen (Gifas), Oddvar Ottesen (UiN) Aktivitetar
Prosjektbeskriving Følgende aktiviteter vil være innkludert i konferansen: 12 februar: Fag seminar med presentasjoner av forskningsprosjekter fra universiteter og forskningsinstitutsjoner fra hele landet. Fagseminaret deles inn i 2-3 hovedsesjoner: 1. Alternative råstoffkilder i oppdrett: Her ønsker vi presentasjoner om blant annet oppdrett av Industriell produksjon av tunikater, mikroalger-hans Klevdal (eller Kjell Inge Reitan), mikroorganismer (bakterier og/eller gjær)-margaret Øverland -andre organismer? 2. Nye produksjonsformer basert på IMTA i Norge: Konkrete erfaringer og fremtidig potensiale-aleksander Handå, -Planer med Ocean n Forrest-Bellona/Lerøy, -Andre prosjekter evt fra utlandet 3. Resultater fra marine oppdrettsprosjekter: Resultater fra prosjekter som er med å bidra til å stryke nye oppdrettsarter som CODE prosjektet, Leppeprod, rognkjeks, kråkeboller etc. hvor det skjer FoU arbeid som har nye og interessante resultater Anleggsbesøk: Besøk til kveiteyngelanlegget til Nordic Seafarm på Askøy. Anlegget har hatt meget gode produksjonsresultater det siste året og er positive til å ta imot besøk og diskutere muligheter. Middagsarrangement Fisketorget : Festmiddagen på Fisketorget i fjor var en stor suksess og vi vil gjerne fortsette denne tradisjonen. I forbindelse med middagsarrangementet vil produsentene med deres produkter bli presentert. Faktaark: I fjor startet vi arbeidet med faktaark med status på oppdrett av de forskjellige fisk og skaldyrartene som inneholdt informasjon om produksjonsbiologiske og næringsstatus. Disse var meget populære og vi ønsker både å oppdatere og disse med siste nyheter for næringen. Faktaarkene blir også brukt i andre sammenheng for å kunne gi en oppdatert statusoversikt over de forskjellige artene. 13. feb.: Hovedkonferansen med følgende problemstillinger: Hva begrenser mulighetene for den marine oppdrettsnæringen i Norge? Her vil nye trender og erfaringer bli presentert fra Norge og Europa. Styringsgruppen har besluttet at tema for hovedkonferansen er mulighetene for marine oppdrettsnæringen sammenlignet med andre land som har hatt suksess på området i Sør Europa. 1. Hva begrenser mulighetene for den marine oppdrettsnæringen i Norge? Hva er det som gjør at land som Spania, Hellas, Frankrike har fått til en langsiktig satsing på kommersiell produksjon av flere marine arter. Vi ønsker å invitere representanter for europeisk akvakultur som kan bidra til hjelp og knytte kontakter innen den norske marinfisk næringen. Vi vil se nærmere på trender og nyheter som preger den europeiske oppdrettsnæringen. Foredrag vil blant annet innkludere: Gir klimaendringene nye oppdrettsmuligheter? Informasjon om marine klekkerier i sør Europa Hva kan vi lære fra Sør Europa? - Victor Øiestad, Marin oppdrett i Hellas - Lara Barazi, CEO Kefalonia Fisheries, Greece eller John Sweetamnn Bjørn Myrseth, Marine Farms Finn Christian Skjennum, Technology development
2. Gode historier. Korte inlegg om suksesshistorier som kan vise til resultater. (Kveite, rensefisk, torsk) Fremtiden for marint oppdrett Panledebatt ledet av Gustav Erik Blaalid fra Norsk Fiskeoppdrett Innledere fra store lakseselskap, økonomiske forståsegpåere forskningsrådet, politikere (Vestlandsrådet?), som kan si noe om hva som er mulighetene og hva som trengs for at det skal bli en ny viktig næring ennen marin fisk med langsiktig satsing både regionalt og nasjonalt. Hva vil GCE ene gjøre for utvikling av en marin oppdrettsnæring Forslag til innledere som deltar i debatten: Frank Asche, UiS Nisje arter eller storskala produksjon? Hva skal til for å få laksenæringen til å satse på marine arter? (Alf Helge Årskog eller Harald Sveier eller paul Birger Torgnes) Forskningsbehov? (Sintef, Ulf Winther) Politisk langsiktig villighet til å satse på utvikling av andre oppdrettsarter enn laks? (Monica Mæland invitert) Behov for langsiktig finansiering av forskning norske og EU midler (Kjell Naas, Forskningsrådet invitert) Målgrupper Oppdrettere av torsk, kveite, rensefisk, skalldyr Lakseoppdrettere med interesse for oppdrett av rensefisk Utstyrsleverandører og fôrprodusenter Forskningen Forvaltningen Veterinær og vaksine produsenter Studenter - Invitasjon til studenter og skoleelever for deltagelse til redusert pris. Lokale aktører i marinfisk næringen. Resultat Innsatsfaktorer: Samle marinfisk næringen til felles møte og utveksling av erfaring. Aktiviteter: Foredrag ihht program, møteplass for forskning og næring, Produkter / tjenester: Tilgang på presentasjoner, faktaark med produksjonsstatus, postere Effektar Bruker effekt: Tilgang på ny viten, kontakt skapende for bedrifter og forkning, arena for ideutveksling og etablering av nye oppdrettsmuligheter. Synergier mellomg forskning og næring. Samfunnseffekt: Skape interesse og ny viten om oppdrett av marine arter, bidra til interesse for næringsutvikling, mellommennesklig faglig kontakt og inspirasjon.
Tids- og kostnadsplan Tidsplan 1 november 2012 til 1 mars 2013 Budsjettplan Tittel 2013 2014 2015 2016 2017 SUM Dagpakker 168 000 168 000 Eksterne kostnader (buss, teknisk) Gjennomføring konferansen 60 000 60 000 52 500 52 500 Markedsføring 40 000 40 000 Middagsarrangement 102 000 102 000 Oppfølging etter konferansen Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring 75 000 75 000 150 000 112 000 262 000 Regnskap og rapportering 60 000 60 000 Reiser / honorar 150 000 150 000 Utarbeiding og opparbeing faktaark 35 000 35 000 SUM 1 004 500 Finansieringsplan Tittel 2013 2014 2015 2016 2017 SUM Egenandel (ink. NCE aquaculture) 629 500 629 500 Forskningsrådet 75 000 75 000 Innovasjon Norge 100 000 100 000 Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 200 000 200 000 SUM 1 004 500
Geografi 1200-Hordaland Vedlegg Dokumentnamn Filstorleik Dato SatsMarintProgramforslag nov 2013.docx 16 762 15.11.2013