Møteinnkalling Utvalg: Varangerhalvøy a nasjonalparksty re - Ar beidsutvalget Møtested: E-post Dato: 29.10.2012 Tidspunkt : Nasjonalparkforvalter er tilgjengelig på telefon 78 95 03 00. Møtet gjennomføres i henhold til tidligere praksis. Side 1
Side 2
Saksliste Utvalgs - saksnr ST 21/2012 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Søknad om motorisert utfrakt av elg i Syltefjorddalen naturreservat i Båtsfjord kommune 2012/3630 Side 3
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEA HCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/3630-5 Saksbehandler: Paul A. Nilsen Lutnæs Dato: 25.10.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 21/2012 29.10.2012 Søknad om tillatelse til motorisert utfrakt av felt elg i Syltefjorddalen naturreservat i Båtsfjord kommune Vedlegg 1 Ny søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat - Båtsfjord kommune 2 Avslag på søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat - Varangerhalvøya nasjonalpark og Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Forvalters tilrådning Varangerhalvøya nasjonalparkstyre avslår deres søknad om motorisert utfrakt av felt elg i i traséen under kraftlinja i Syltefjorddalen naturreservat i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Søknaden Jaktleder Torfinn Vassvik søker i e-post 10. oktober 2012 om dispensasjon til å bruke motorisert kjøretøy (en ATV med store 6 hjul) til uttransport av elg i traséen under kraftlinja i Syltefjorddalen naturreservat. Begrunnelse for søknaden er at jaktlaget ønsker å frakte elgen hel ut av terrenget, av hensyn til kjøttets kvalitet og matsikkerheten. Søker mener også at belastningen på naturen vil bli mindre dersom elgen fraktes hel på en tur. Nasjonalparkstyret har tidligere i høst gitt Vassvik avslag på søknad om tillatelse til motorisert uttransport av felt elg i hele Syltefjorddalen naturreservat. Han søkte om tillatelse 24.09.12, og ble gjort kjent med avslaget i brev datert 01.10.12. Side 4
Naturmangfoldloven og verneforskrift Når det gjelder vurdering av saken i lys av naturmangfoldloven og verneforskrift, viser vi til vårt avslag datert 01.10.12. Vurderingene som ble gjort i forbindelse med avslaget er også gyldige for søknaden om å kjøre i traséen under kraftlinja i reservatet. Vurdering av saken De vurderingene som ble gjort i vårt avslag datert 01.10.12. er også gyldige for traséen under kraftlinja. Syltefjorddalen naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember 2006. Resolusjonen sier at i etterkant av den lokale høringen om vernet, anbefalte Fylkesmannen at muligheten for å søke om tillatelse til motorisert utfrakt av elg på barmark ble tatt ut av verneforskriften. Anbefalingen ble fulgt, og verneforskriften åpner ikke for motorferdsel i forbindelse med elgjakt. Side 5
Side 6 file://pdfkonverter/ephorte/pdfdocproc/ephorte/296325.html Side1 av 2 15.10.2012 Fra:Torfinn Vassvik[torfinn.vassvik@gmail.com]Dato:10.10.201214:08:39Til: Henriksen,Hanne Kopi: 04790869821Tittel: Re:Melding om vedtak- Varangerhalvøyanasjonalparkstyre Til HanneHenriksen Viser til deressvarpåvår søknadom dispensasjontil utfrakt av elg fra Syltefjordalennaturreservat, og søkermeddetteom dispensasjontil å bruketraseenunderkraftlinja til utfrakt av elg. Vi harstorforståelsefor argumentasjoneni deressvarpåvår søknad.vi harikke jaktetværti dette områdefør og kjennerikke til hvasomharværtpraktiserttidligerevedstorviltjakt der,og vi respekterersevfølgeligstyretsvurderingeri saken. Når vi nåsøkerom å få benyttetraseenunderkraftlinja er detfordi vi ønskerå frakteelgenhel ut av terenget,av hensyntil kjøttetskvalitet og farenfor at vi tilfører bakteriethvis vi måpartereelgenute i terenget.elva er ogsået hindermedtankepåmatsikkerhet. Vi tror ogsåat belastningenpånaturenvil bli mindreom vi frakterut elgenhel påentur. Kjøretøyetvi disponererer av typenatv medstore6 hjul. Avsluttningvisønskervi å presisereat vi er enigi før-var tankegangen,og vi ønskerå forlate Sykltefjordalennaturreservatslik områdetvar nårvi kom. Vi starterjaktatirsdag16 oktober. Serfram til svarfra Dere.Jegkanogsånåspå90869821. For jaktlaget Torfinn Vassvik Leder 2012/10/1Henriksen,Hanne<fmfihahe@fylkesmannen.no > Til jaktlagettil Torfinn Vassvik, Viser til deressøknadom dispensasjontil motorisertutfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat,varangerhalvøyanasjonalparkog Persfjorden- Syltefjordenlandskapsvernområde. Nasjonalparkstyretsvedtaker vedlagt.originaldokumentetblir tilsendtjaktlederpervanlig post. Med vennlighilsen Hanne Henriksen overingeniør/fungerendenasjonalparkforvalter miljøvernavdelingen
Side 7 file://pdfkonverter/ephorte/pdfdocproc/ephorte/296325.html Side2 av 2 15.10.2012 Fylkesmanneni Finnmark Telefon:78 95 04 10 http://nasjonalparkstyre.no/varangerhalvoya/ http://www.fylkesmannen.no/finnmark Tenk miljø - trengerdu å skriveut dennee-posten?
Torfinn Vassvik 9775 GAMVIK DERES REF: DERES DATO: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: VÅR DATO: HANNE HENRIKSEN 2012/3630 432.4 01.10.2012 AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON TIL UTFRAK T AV FELT ELG FRA SYLTEFJORDDA LEN NATURRESERVAT, VARAN GERHALVØYA NASJONALPARK OG PERSFJORDEN - SYLTEFJORDEN LANDSKA PSVERNOMRÅDE I JAKTFELT 1 SYLTEFJORDDA LEN I BÅTSFJORD KOMMUNE Vi viser til søknad fra jaktleder Torfinn Vassvik datert den 24. september 2012 angående søknad om dispensasjon fra verneforskriften til Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøya nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde i forbindelse med årets elgjakt. Søknaden ble behandlet av Varangerhalvøya nasjonalparkstyre ved arbeidsutvalget i møte den 1. oktober 2012 som arbeidsutvalgets sak 20/2012. Fullstendig saksgang er vedlagt. Nasjonalparksty rets vedtak Varangerhalvøy a nasjonalparksty re avslår med dette deres søknad om motorisert uttransport av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorde n landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Klagerett Nasjonalparkstyrets vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jamfør forvaltningslovens 28 og 29. Klagen skal være skriftlig og begrunnet og sendes via nasjonalparkstyret, jamfør forvaltningslovens 32. POSTADRESSE: VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE FYLKESMANNENI FINNMARK STATENS HUS 9815 VADSØ BESØKSADRESSE: DAMSVEIEN1 9800 VADSØ TELEFON: 78 95 03 00 DIREKTENUMMER:789 50 410 E-POST: FMFIPOSTMOTTAK@FYLKESMANNEN.NO WEB: HTTP://NASJONALPARKSTYRE.NO/VARANGERHALVOYA/ ORG.NR: Side 8
Med hilsen Hanne Henriksen for sekretariatet Kopi til: Statens naturoppsyn Tana Tana Bru 9845 Tana Vadsø kommune Postboks 614 9811 Vadsø Unjárgga gielda/nesseby kommune 9840 Varangerbotn Finnmarkseiendommen Postboks 133 9811 Vadsø Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 Vadsø Statens naturoppsyn Vadsø Damsveien 1 9815 Vadsø Båtsfjord kommune Hindberggt. 18 9990 Båtsfjord Vardø kommune Kirkeg. 4 9950 Vardø VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 2 Side 9
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEA HCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/3630-0 Saksbehandler: Hanne Henriksen Dato: 27.09.2012 Utvalg Utva lgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget 20/2012 01.10.2012 Søknad om dispensasjon til utfrakt av felt elg fra Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøy a nasjonalpark og Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde i jak tfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Vi viser til søknad fra jaktleder Torfinn Vassvik datert den 24. september 2012 angående søknad om dispensasjon fra verneforskriften til Syltefjorddalen naturreservat, Varangerhalvøya nasjonalpark og Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde i forbindelse med årets elgjakt. Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til uttransport av felt elg i Syltefjorddalen naturreservat Saksprotokoll i Varangerhalvøya nasjonalparksty re - Arbeidsutvalget - 01.10.2012 Behandling Innstilling til vedtak er enstemmig vedtatt. Vedtak Varangerhalvøya nasjonalparkstyre avslår med dette deres søknad om motorisert uttransport av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 3 Side 10
Forvalters tilrådning Varangerhalvøya nasjonalparkstyre avslår med dette deres søknad om motorisert uttransport av felt elg fra Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat i jaktfelt 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune Søknaden Jaktlaget i jaktfelt nummer 1 Syltefjorddalen i Båtsfjord kommune søker om dispensasjon for motorferdsel med ATV med seks hjul for uttransport av felt elg i deres jaktfelt. Jaktlaget planlegger å jakte i perioden 8. til 31. oktober 2012. Jaktlaget består av Torfinn Vassvik, Torstein Johnsrud, Torstein Vassvik, Geir Karlstad og Are Pedersen. Jaktlaget beklager sent innsendt søknad. Dette skyldes at de fikk tildelt jaktfeltet den 7. september. Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og vesentlig urørt naturområde, som er tilnærmet fritt for tekniske inngrep og sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner. Motorferdsel i nasjonalparken er i forbudt, jamfør 3 punkt 6.1 i vernebestemmelsene. I 3 punkt 6.3 d åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorisert uttransport av felt elg etter søknad. Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde Formålet med opprettelsen av Persfjorden - Syltefjorden landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og arktisk preget natur- og kulturlandskap med det biologiske mangfold som kjennetegner landskapet. Området har særegne geologiske formasjoner i steiltstående bergarter, og frodige dalbotner med forekomster av sjeldne plantearter som står i sterk kontrast til de nakne fjellplatåene. Den ville og særpregete næringskysten i nord er typisk for Øst-Finnmark, og står i skarp kontrast til det rolige, geologisk sett millioner av år gamle landskapet innover halvøya. VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 4 Side 1 1
Motorferdsel på barmark i landskapsvernområdet er i forbudt, jamfør 3 punkt 5.1 i vernebestemmelsene, med unntak av motorferdsel hjemlet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4, og bruk av åpen barmarksløype ved Vesterelva i Persfjorden. I 3 punkt 5.2 åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltegående elgtrekk eller annet lett terrengkjøretøy til uttransport av elgslakt. Syltefjorddalen naturreservat Formålet med fredningen av Syltefjorddalen naturreservat er å bevare et tilnærmet urørt elvenært lauvskogsområde samt en sidedal med kalkrasmark med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde og er egenartet i form av en frodig vier- og høgstaudeskog nær den arktiske skoggrensen, med en rekke arter som her har sin absolutte nordgrense eller ligger i utkanten av sitt utbredelsesområde. Reindalen har spesiell kalkvegetasjon med fastlands-europas eneste kjente primærlokalitet for varangervalmue. Motorferdsel i naturreservatet er i forbudt, jamfør 3 punkt 4 i vernebestemmelsene. I 5 åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til noen kjøreformål, men det åpnes ikke for motorisert uttransport av felt elg. Derfor må søknad om motorisert uttransport av felt elg fra naturreservatet behandles som en dispensasjon fra verneforskriften etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldloven I rundskrivet Forvaltning av verneforskrifter framgår det at forvaltningsmyndigheten særlig må vurdere konsekvensene av en dispensasjon. Dette fremgår også av naturmangfoldlovens 7 som sier at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven (heretter NML) trådde i kraft 1. juli 2009. I lovens 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. Virkninger av et tiltak skal vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet blir utsatt for, jamfør 10. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger et tiltak kan ha på naturmiljøet, skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML 11, jamfør 7, er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. Alle eksisterende verneforskrifter etter naturvernloven skal fortsatt gjelde, jamfør NML 77. Likevel gjelder NML 48 i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i gjeldende verneforskrifter. Dette innebærer at forvaltningsmyndigheten etter 48 i NML kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot formålet med vernet og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal blant annet særlig vurdere VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 5 Side 1 2
konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Vurdering av saken Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember 2006. Fredningen innebærer i alle verneområdene et særskilt forbud mot motorferdsel som gjelder uavhengig av motorferdselloven. I alle verneområdene er også vedhogst i utgangspunktet forbudt. Det søkes om bruk av ATV til utfrakt av felt elg fra de tre verneområdene i perioden 8. til 31. oktober 2011. Nasjonalparken ble opprettet fordi den er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer, kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange v- dalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Plantelivet er allikevel særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Mange arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås, dverggås og fjellmyrløper. Den nedre del av Syltefjorddalen har frodig og vital bjørke- og vierskog. Den største og mest sammenhengende skogen finnes i de sørvendte liene østover fra Falkefjellet og i dalbunnen der den veksler med sumpvierskog og blandingsskog av bjørk, vier og selje. Blåbær-skrubbærtypen er den dominerende bjørkeskogtypen langs dalsidene. Høgstaudebjørkeskoger finnes på mindre arealer langs nordsiden av dalen, vanligvis i overgangen mot den flate dalbunnen og i bekkedaler. De største og frodigste arealene av høgstaudeskogen finnes i dalbunnen. Høgstaudevegetasjonen er relativt artsfattig og typisk er mangelen på varmekjære arter. De vanligste artene er skogstorkenebb, kvitbladtistel, mjødurt og ballblom. Mer lokalt opptrer turt, vendelrot, kvann, enghumleblom og storveronika. Lokalt i bratte og solvendte bakker i reservatet forekommer det mindre arealer med mer lågurtpreget vegetasjon. Lifiol og teiebær er karakteristisk, men også arter som taggbregne og vanlig marinøkkel er registrert her. I dalbunnen er det store arealer med flommarkskog og sumpskog av vier. Grønnvier dominerer, men i en brem langs elva er det tette kratt med den mer krevende ullvieren. Dreneringsløp som hyppig oversvømmes, har et glissent feltsjikt med bl.a. soleiehov, krypsoleie, stor myrfiol, myrmjølke og polarkarse. Stabile elveører har et flekkvis feltsjikt med mange fjellplanter som fjellsyre, fjellmarikåpe, setermjelt og aksfrytle. På dolomittskifergrunn over tregrensa finnes flere steder artsrike reinroseheier Sekretariatet anser kunnskapsgrunnlaget om de berørte økosystemene, jamfør NML 8, for å være godt. Kunnskap er innhentet fra naturbase og artskart, samt fra Statens naturoppsyn. VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 6 Side 1 3
Vi vet, jamfør NML 8, at kjøring med motorisert kjøretøy vil medføre en del støy, som kan virke forstyrrende på dyre- og fugleliv. I tillegg vet vi at motorisert ferdsel på barmark vil kunne avsette kjørespor og skade vegetasjon, terreng og eventuelle kulturminner. Jaktfelt 1 i Syltefjorddalen har for elgjakta 2011 fått tildelt en kvote på tre dyr, to okser og én kalv. Dette vil gi maksimalt tre turer for utfrakt av felt elg i verneområdene. Fjellrev er en kritisk truet art som lever inne i nasjonalparken, og man må ta ekstra hensyn til denne ved gjennomføring av ulike tiltak. Den omsøkte kjøringen vurderes til å være lite problematisk for fjellreven. Når det gjelder andre dyr og fugler så har årets unger i den omsøkte perioden blitt såpass store at kortvarige forstyrrelser ikke vil være kritiske for deres overlevelse. Når man ser på felt elg data for jaktfeltet i perioden 1995 2010 (se kart under), ser man at de fleste dyrene er felt innenfor verneområdene og de aller fleste av disse i den nordlige delen av naturreservatet. I verneforskriften for naturreservatet er det ingen åpning for at nasjonalparkstyret kan gi tillatelse til motorferdsel for utfrakt av felt elg og denne delen av søknaden må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 i naturmangfoldloven. Skal det kunne gis en dispensasjon fra verneforskriften etter denne bestemmelsen er det et krav om at to vilkår skal oppfylles. Det omsøkte tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig og tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. Dette gjør at dispensasjon kun kan gis i de tilfeller der det omsøkte tiltaket vurderes til å ha en begrenset virkning på verneverdiene. I Syltefjorddalen naturreservat har det vært vurdert slik at ikke er nødvendig med motorisert ferdsel for utfrakt av felt elg i reservatet. Dette fordi reservatet er såpass smalt og at det i mer eller mindre hele sin lengde grenser mot vei og dermed er lett tilgjengelig for utfrakt av felt elg uten bruk av motorkjøretøy. Området er også såpass urørt og tilnærmet fritt for kjørespor, det finnes kun en trasé som krysser reservatet under kraftlinja, at det heller ikke er ønskelig å tillate kjøring i området slik at spor dannes av før-var hensyn, jamfør NML 9. I nasjonalparken og landskapsvernområdet åpner verneforskriften for at det kan gis tillatelse til uttransport av felt elg med motorkjøretøy. Allikevel ønsker vi ikke å gi en slik dispensasjon i denne delen av nasjonalparken og landskapsvernområdet. Områdene her er, på linje med reservatet, urørt når det kommer til kjørespor, og det finnes ikke etablerte kjørespor eller veier som går inn i området. Dette gjør at det ikke finnes en naturlig inngangsport til den omsøkte kjøringen i verneområdene. For nasjonalparken er også de fleste av de felte dyrene felt nært nasjonalparkgrensa og utfrakt av felte dyr bør kunne ordnes uten bruk av motorkjøretøyer. Den delen av landskapsvernområdet som ligger inne i jaktfeltet ligger slik til at det vil være svært vanskelig å komme til denne delen uten å krysse naturreservatet eller nasjonalparken først, noe som er en annen årsak til at det er lite hensiktsmessig å kun gi en tillatelse til motorisert utfrakt av felt elg her. Etter NML 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderer forvaltningsmyndigheten det slik at kjøring med lett motorkjøretøy, ATV eller elgtrekk, for å frakte ut felt elg fra naturreservatet vil være til potensiell skade for vegetasjon og terreng i denne delen av nasjonalparken, landskapsvernområdet og naturreservatet. Siden det ikke finnes kjørespor her fra før er det lite ønskelig å tillate aktivitet som ved gjentagende fremtidige tillatelser kan skape slike spor. Helhetsvurderingen er at den omsøkte kjøringen for å frakte ut felt elg vil være i strid med verneformålet til Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat. Presedensvirkningene av den omsøkte kjøringen er vurdert til å kunne føre til terrengskader VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 7 Side 1 4
og øvrig skade på vegetasjonen. Vilkårene for å kunne gi en tillatelse etter NML 48 er dermed ikke oppfylt og tillatelsen kan ikke innvilges. Vi har i vår vurdering av søknaden lagt vekt på NML 9 om førevar-prinsippet. NML 11 og 12 ansees for ikke å være relevante for saken. Figuren over viser kart over jaktfeltet avgrenset med rosa linje. Verneområdene er markert med rød skravur. Felt elg i jaktfeltet for årene 1995-2010 er markert med svarte trekanter. VARANGERHALVØYANASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGAÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 8 Side 1 5