Om elg og elgiakl på Varangerhalvøya Vadsø kommune ligger ute på Varangerhalvøya, et subarktisk område hvor ingen For 50-60 år siden ville g;ettet på at elgen kunne leve. Men nå lever den godt der, og helt siden r982 er det ;aktet elg i Vadsø. Dette viser, nok en gang, at elgen er utrolig tilpasningsdyktig, og sk;øtter vi stammen godt, er det alle muligheter For å beholde dette flotte tilskottet til faunaen i Vadsø i overskuelig framtid. Her er historien om elgstammen og elg;akta i Vadsø: Av Hans Hoogenrud om elgstammen I Rnnmark Sannsynligvis har det forekommet elg i Finnmark i mange tusen år. Helleristninger, bl.a. i Alta, viser at elgen var kjent auerede i steinalderen. Men som i landet for øvrig, har bestanden variert kraftig, og har tr0 lig vært fraværende i lange perioder. I seinere tid vet vi at det ble sett elg Pasvik i 1896. I jaktstatistikken kan vi lese at det ble skutt elg i Karasjok i 1906, i Polmak i 1915,Alta i 1916 og i Sør-Varanger i 1924. Her som mange andre steder i landet, ble det trolig skutt mye mer enn dette, mer eller mindre lovlig, Dette bidro sikkert til å forsinke bestandsutviklingen. Det har vi også erfart de seinere år, og så seint som på slutten av 197o-tallet, var ~uvjakta så omfattende, særlig i Vest-Finnmark, at en fant det nødvendig å frede elgbestanden i store deler av vestfylket. Etter siste krig begynte elgstammen så smått å vokse, og i 1961 ble det åpnet for elgjakt i fem kommuner, nemlig Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Karasjok og Kautokeino. Seinere er det også åpnet for elgjakt i Lebesby, Porsanger, Kvalsund og Alta. Og altså i 1982 ble det åpnet for elgjakt i Vadsø kommune ElgønpIJ Varangemalvøya Utover på 7o-taUet vokste elgstammen på Varangerhalvøya kraftig. Fra lokalt hold ble det hevdet at om høsten trakk elgen hele vegen fra Vadsø og Nesseby inn til Varangerbotn og østove.rgjennom GaUokområdet, gjennom Neiden og like opp i Pasvik. Om våren trakk den tilbake samme veg. Dette trekket stoppet opp etter hvert, muligens på grunn av omfattende bygging av reingjerder som sperret for trekket. Elgstammen etablerte seg derfor i nye vinterbeiteomåder, særlig i områdene ved Varangerbotn. I det hele tatt har reingjerdene hatt avgjørende betydning for elgens trekkmuligheter i store deler av Finnmark. Det gjelder over riksgrensa mellom Russland og Norge og mellom Finland og Norge foruten i og mellom de enkelte reinbeiteområdene i Finnmark. Dette har utvilsom skapt en del problemer for elgforvaltningen i hele fylket. Elgen pij "tundraen" Elgen slo segførst til i furuskogsområdene i Pasvik og Karasjok. Men et- Etelgjaktlag pd veiinn pd «tundraen» til elgjakt! Pd Varangerhalvøya hvor detikkefinnes barskog, har elgstammen utviklet seg de siste 30-40dra ogeri dag større enn noen gang i historisk tid. Foto: Jon J. Meli 47
, Formann i Vadsø viltnemnd i 1981, Kåre Andreassen, foran geviret til den første elgen som ble felt i Vadsø. Elgen hadde gdtt seg fast i et gjerde i 1978. I 1982 vart det åpna for elgjakt i Vadsø kammune. Foto: MDgne Skjdnes ter hvert viste det seg at elgen også kunne trives og leve godt utenom barskogen. På Varangerhalvøya, hvor det ikke finnes barskog, har elgstammen utviklet seg de siste30 40 år og er i dag større enn noen gang i historisk tid. Om vi kaller disse områdene for "tundra", vil vel ekspertene protestere. For tundra er flate, myrlendte og grusholdige områder med permafrost, altså tele hele året. Riktignok har vi ikke permafrost over hele Varangerhavøya, men den finnes på en del myrstrekninger her og der, og når en ser hvor naken vidda er, særlig utover mot Vardø og Dåtsfjord, synes jeg likevel uttrykket kan forsvares. I nærheten av Varangerbotn, i Luoftjokkdalen finnes et frodig, sumpig område. Der er det lite snø og godt vinterbeite, og der har det, siden 197D-taIIet, stått nærmere 100 elg om vinteren. Beiteplantene som særlig består av bjørk og flere vierarter, er etter hvert blitt ganske nedbeitet. Siden dette området tydeligvis er veldig viktig for elgstammen i området, er det gjort noen forsøk på å bedre beiteforholdene, men dette er, så vidt jeg veit, ikke fulgt opp de seinere år. Alt på slutten av 7D-tallet var det spørsmål om å regulere elgbestanden slik at dette viktige vinterbeiteområdet ikke skulle ble ødelagt. En var da Idar over at elgbestanden på Varangerhalvøya hadde vokst, og at den sto utover både i Vadsø og Vardø i sommerhalvåret og trakk inn mot Varangerbotn når snøen la seg. ElgJakt Vadsø? Spørsmålet om elgjakt i Vadsø, ble reist ved flere høve, men skepsisen var stor. Det ble hevdet at elgjakt ville utrydde elgbestanden, at det var synd å skyte de fine dyra osv. I mai 1981 vedtok imidlertid viltnemnda i Vadsø å søke Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk om å åpne adgang til elgjakt i Vadsø. Søknaden ble tilrådd av både Statens skoger og Viltkonsulenten i Finnmark. Direktoratet imøtekom søknaden, og i samråd med viltkonsulenten og Statens skoger ble det fastsatt en fellingskvote på fire dyr i Vadsø høsten 1982. Av disse ble to skutt. Mesteparten av utmarka i Vadsø er statsgrunn. I samråd med viltnemnda i Vadsø, delte Statens skoger ut to jaktfelt i 1982. Seinere har elgstammen vokst kraftig og fellingskvoten i 1999 var etter hvert økt til 34 dyr (se fellingsstatistikken bakerst i artikkelen.) AntaU jaktfelt er gradvis utvidet, og i 1999 var elgjaktområdet i Vadsø delt opp i ni jaktfelt. Dette viser at Vadsø viltnemnd fattet et riktig vedtak da de i 1981 vedtok å søke direktoratet om elgjakt. Slaktavaktar Elgens slaktevekter er i stor grad et svar på beiteforholdene. Og hvor- Sverre Paoel, leder av Fjelltjenesten i Statskog Finnmark, sierat Statskog er i en monopolsituasjon ndrdetgjelder elgforvaltninga i fylket, menat dehartonet ned dette «eierskapet» og heller oppmuntra kommunene, som har vi/tmyndigheten, til d ta lokalt ansvar, bl.a. gjennom driftsplanforvaltning. Foto: Jon J. Meli 48
Viltforvalter i Finnmark, Erik Karlsen, har gjennom mange drs innsamling av elgkjever i fylket, et godt datagrunnlag pd alderssammensetninga i elguttaket. Av bildet ser vi at han her haren halvannetdringforan seg. Foto:JonJ. Meli dan står det så til med slaktevektene i et så karrig område som på Varangerhalvøya? Den innsiktsfulle ville kanskje gjette at de ligger under gjennomsnittet, men de r tok de feil. Riktignok er slaktevektene for kalv som om lag som gjennomsnitt for landet. Men de eldre dyra er vesentlig tyngre enn gjennoms nittet. Eldre kuer (3 1/2 år og eldre) veier ca 190 kg i gjennomsnitt og eldre okser (3 1/2 år og eldre) veier i gjennomsnitt nesten 230 kg i gjennoms nitt. (Se fig. bakerst i artikkelen.) Eksempelvis ble det i 1983 skutt to okser på 360 kg (6 1/2 år gammel) en på 377 kg (81/2 år gammel). I 1984 ble det skutt en kalv på 104 kg, i 1986 tok de ei 21/2 års ku på 180 kg og i 1988 ei 11/2 års kvige på 160 kg. Men variasjonen er stor her som andre steder. Men uansett synes det som om beiteforholdene, særlig i sommerhalvå ret, er upåklagelige. Dette viser at elgen på "tundraen" ikke bare overlever, men overlever godt. Jalrtfeltene bli,. trukket ved loddtrekk/ng Fordelingen av jaktlagene på jaktfeltene foregår ved felles loddtrekking i hele Firmmark. Svært mange jegere møter opp til denne begivenheten, og har en ikke høve til det, kan en følge med i trekkinga i lokalradioen hvor det sendes direkte. Dette er reineste folkefesten! For å sikre jegerne i Firmmarkskommunene adgang til Elgens slaktevekter er i stor grad et svar på beiteforholdene. De eldre dyra har faktisk pd Varangerhalvøya ei høyere gjennomsnittsvekt enn for landet! Men variasjonen er stor her som andre steder ogdenne haluannetåringen ligger under gjennomsnittet. Foto:lon [, Meli 49
OM ELG OG ELGjAKT PÅ VARANGERHAlVØYA Finnmark ligger langt framme i godt hundemateriale til elgjakta. Statskog har gdtt foran og krevd at hvert elgjaktljlg skalhagodkjent ettersøkshund (forskriften sier tilgang til). Disse to prektige grdjlundene hører til Pedersens elgjaktlagi Vadsø. Foto:Jon J. Meli elgjakt er det innført en ordning som bestemmer at 60% av jaktlagene skal være innenbygdsboende jegere. Når disse er trukket ut, får de gjenværende innenbygdsboende fortsa tt være med i trekkinga. Dette sikrer finnmarkingene god adgang til elgjakt. Og Finnmarks elgjegere har visst å berede sitt bo. De har etter hvert skaffet seg et svært godt hundemateriell som de har lært seg å bruke. Statsskog har gjennom Fjelltjenesten innarbeidet gode kontrollrutiner hvor bl.a. alle felte dyr blir veid. Sjøl om en fortsatt kan peke en del uregelmessigheter i enkelte strøk av fylket, er jaktdisiplinen svært god hos de aller fleste. Vi har i tidligere utgaver av dette tidsskriftet beskrevet både jakt og jaktforhold i Finnmark. I 1996-utgaven hadde vår utmerkete redaktør en reportasje om et kurs for elgjaktledere som var meget godt besatt. Slike kurs er det holdt flere av, og min personlige erfaring er at elgjegerne i Finnmark er både lydhøre og lærenemme og har lojalt fulgt opp alle forordninger som har komme t fra mynd ighetene. Det tilligger derfor både komm unene, Statsskog og fylkesmannen å skjøtte elgstammen så godt at det forblir en varig ressurs både på Varangerhalvøya og resten av Finnmark. Vi ønsker alle lykke til! Gjennomsnittlig vekt på elg i Vadsø kommune 1982-1989 I'",.. Ol... Antall felte elger i Vadsø 1982-1999. I-..,..LI...,.-----------------,.,=--~~--..,. :1 ~.. i..l---------.,-----':c-------:..".--==-u-{h I: :===~~~---- ~~1~1*'~'_,~1_1_,_,~1_1~1_,_~lM1_1_ Il< " - 50
Hirkila Lappmarksbukse Den klassiske skogsbuksa du bare blir mer og mer glad i! Hvorfor er den så populær? Slitesterkt yttersjikt som tåler bålgnister HØyt skåret l ryggen. Vind- og vanntett (Gore-Tex Ltd.) Ypperlige pusteegenskaper Ekstra forsterket over knærne Sklnnforsterkninger på utsatte steder; rundt lommer og ankellavslutnlnger To dype lårlommer og to baklommer Ekstra god plass over lårene gir behagelig passform Mange størrelser å velge l Solide trykknapper på framlommene Skikkelige knapper for bukseseler Regulerlngsremmer rundt anklene. Seeland. Prøv våre jaktkjzr hosdin I1Z1'1IIeSte forhandler som du far oppgitt på telefon 90 04 40 18