F Ø R E O R D. Samarbeidsforum i Sunnfjord 24.juni 2014. Mathias Råheim, leiar i SiS

F Ø R E O R D Sunnfjord har vist politisk vilje til å arbeide saman og skape ein felles plattform for verdiskaping i regionen. Når ein no går eit steg vidare og etablerer ein næringsstrategi for Sunnfjord, er det for å skape ein felles politikk for å styrke næringsutviklinga i regionen og sjå framover. Vi må vere offensive! Sunnfjord er ein vinnarregion! Suksessen i Sunnfjord er å ikkje konkurrere mot kvarandre. Tvert om. Regionen står samla for å utvikle dei næringane vi har i dag, byggje ein samla kapasitet for å stå endå sterkare overfor nye utfordringar og endra rammevilkår, og saman skape ein politikk som er endå betre lagt til rette for å nytte dei muligheiter vi ser i dag. Vi ynskjer å finne ei politisk kraft gjennom samarbeid og fokus på eigne fortrinn og som kompenserer det storbyane har i form av storleik og større kapitaltilgang. Utfordringane er store når det gjeld å skaffe nok nye arbeidsplassar, synleggjere kva regionen kan by på og legge til rette for bustader for alle som vil bu her. Det er gode bustader og ein mangfaldig arbeidsmarknad som gjer Sunnfjord attraktiv. Samstundes byggjer vi opp eit næringsliv sakte, men sikkert, tufta på stor grad av eigenkapital. Tilgangen til naturressursane gir oss særlege fortrinn. Potensiale for vidare foredling er stor. Politikken må likevel tuftast på ei berekraftig forvaltning. Vi står overfor ein revolusjon med omsyn til tilrettelegging av infrastruktur, først og fremst innan vegbygging. Det skapar auka fleksibilitet. Eit godt kommunalt tenestetilbod er òg viktig. Sterke kommunar med vilje til å ta ansvar for skule, helsetilbod og nærmiljø er nemleg avgjerande. Utfordringa er å tilby gode og tilpassa offentlege tenester. Dette gjer vi med å sjå over kommunegrensene og vere meir fleksible. Interkommunal strategisk næringsplan for Sunnfjord handlar om politikk og om å stå saman og spele kvarandre gode. Vi vil invitere dei private verksemdene våre, offentlege institusjonar, kunnskapsinstitusjonane og våre eigne lokalsamfunn til å bli betre og meir attraktive for næringslivet i Sunnfjord. Samstundes vil vi utfordre fylkeskommunen om å gje oss meir ansvar. Det gjeld både med omsyn auka midlar til oppfølging, partnarskap med SiS og at strategisk næringsplan får ei politisk handsaming i fylkestinget som ein regional delplan. Interkommunal strategisk næringsplan byggjer elles på Sogn og Fjordane fylkeskommune sin verdiskapingsplan, som har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. Verdiskapingsplanen peiker på attraktive arbeidsplassar og attraktiv busetjing som viktige premiss for verdiskaping. Dette er to særleg viktige dimensjonar òg for Sunnfjord og derfor avgjerande også i vår næringsplan. Planen er delt inn i to deler der vi først presenterer ein felles strategi for Sunnfjord. Dette utgjer hovuddelen. Her står alle fem kommune bak satsinga. I del to presenterer kvar kommune sine eigne strategiar. Desse strategiane står SiS bak, men kvar einskilde kommune er ansvarleg for oppfølging og realisering av eigne strategiar. Samarbeidsforum i Sunnfjord 24.juni 2014 Mathias Råheim, leiar i SiS Håkon Myrvang Olve Grotle Bengt Solheim Olsen Oddmund Klakegg 2

INNHALDSLISTE F Ø R E O R D... 2 INNHALDSLISTE... 3 1. NÆRINGSSTRATEGIAR - FØREMÅL... 4 2. SAMARBEID ER SUKSESS... 4 2.1. Korleis skal vi samarbeide?... 4 2.2. Korleis skal vi lukkast?... 5 2.3. Organiseringa av planarbeidet... 5 3. RELEVANTE PLANAR OG DOKUMENT... 6 4. VEKSTREGIONEN SUNNFJORD... 8 4.1. Næringslivet i Sunnfjord... 8 4.2. Arbeidsplassutvikling i Sunnfjord... 8 4.3. Utnytting av lokale fortrinn... 9 5. HOVUDMÅL FOR NÆRINGSUTVIKLING I SUNNFJORD... 11 6. TRE PRIORITERTE OMRÅDE FOR NÆRINGSUTVIKLING... 12 6.1. Læring og kunnskapsdeling... 12 6.1.1. Offentleg sektor og utdanning... 12 6.1.2. Privat næringsliv og utdanningsinstitusjonar... 12 6.2. Regional utviklingskapasitet... 13 6.2.1. Felles bu- og arbeidsmarknad kommunen sin plankapasitet... 13 6.2.2. Brei kontaktflate... 13 6.2.3. Reform av kommuneforvaltninga... 13 6.3. Nyskaping og konkurransekraft... 14 6.3.1. SMB utvikling... 14 6.3.1. Styrking av næringsmiljøa og fortrinn... 14 6.3.2. Sette innovasjonsarbeidet i system... 15 7. KOMMUNANE I SUNNFJORD... 16 7.1. Naustdal kommune... 17 7.2. Gaular kommune... 18 7.3. Førde kommune... 19 7.4. Flora kommune... 20 7.5. Jølster kommune... 21 8. VEGEN VIDARE... 22 3

1. NÆRINGSSTRATEGIAR - FØREMÅL Interkommunal strategisk næringsplan for Sunnfjord skal fokusere på å utvikle tydelege strategiske mål og ha særleg merksemd på dei lokale fortinna våre. Sunnfjord har vekst i både folketal, etableringar og arbeidsplassar, men kan likevel utvikle regionen til å verte meir attraktiv og synleg. Planen styrker ikkje berre regionen, men supplerer og utviklar kvar einskild kommune sine utviklingsstrategiar for eit meir attraktivt næringsliv med ei særleg merksemd på lokale fortrinn. Arbeidet med planen starta opp som ei vidareføring av planstrategiarbeidet i Sunnfjord. Alle planutvala i kommunane Førde, Naustdal, Jølster, Gaular og Flora, vedtok planprogrammet for den interkommunale næringsplanen 24. mai 2013. Det har vore gjennomført medverknadsmøte i alle planutvala. Næringskonferansen «Klar tale» var eit initiativ frå rådmannsgruppa i SIS, og vart gjennomført 18. september 2013 i Gaular. Konferansen la eit godt grunnlag for næringslivet til å spele inn eigne meiningar og medverke til planen. I oktober 2013 vart det gjennomført verkstad med alle næringsforeiningane i Sunnfjord. Sogn Fjordane fylkeskommune har òg delteke i planprosessen. Strategisk næringsplan er ein felles strategi for dei fem kommunane i Sunnfjord. Det er likevel opp til kvar kommune å sørgje for at planen vert følgt opp i samsvar med dei tiltak som vert skissert avslutningsvis i planen. Interkommunal strategisk næringsplan er ein politisk strategi og prioriterer ikkje mellom ulike næringar. Med næringspolitikk forstår vi offentlig politikk som har til føremål å fremje økonomisk aktivitet i regionen, inkludert styrke næringslivet si verdiskaping, produktivitet, lønsemd og konkurranseevne. Den legg til grunn at eit sterkt næringsliv tener heile samfunnet både fordi dette skaper sysselsetting, busetnad og vekst, og fordi den bidreg til auka inntekter gjennom skattar og avgifter. Interkommunal strategisk næringsplan har følgjeleg som føremål å syne politiske strategiar for korleis regionen samla skal arbeide vidare innan næringsutvikling. Næringsplanen skal syne langsiktige strategiske mål for å utvikle Sunnfjord som ein sterk verdiskapingsregion. Skal vi kunne følgje opp strategisk næringsplan, er det likevel avgjerande at næringslivet deltek og får eit eigarskap til planen. Ei av dei viktigaste utfordringane i Sunnfjord er samferdsle. SiS har presentert sine prioriteringar innan samferdsle i andre samanhengar og tek derfor ikkje dette opp som tema i denne planen. 2. SAMARBEID ER SUKSESS 2.1. Korleis skal vi samarbeide? Suksessen for å kunne realisere store satsingar er samarbeid. Strategien som her vert presentert stiller alle fem kommunane seg bak. Samarbeidsforum i Sunnfjord (SiS) er den sentrale arenaen der ordførarane og rådmennene møtes og opptrer i samsvar med dei fullmakter dei har. SiS er basert på konsensus, det vil seie at ein gjer vedtak som alle sluttar opp om. Det set krav til å identifisere saker og utspel som høver for felles avgjersle. I tillegg er ein oppteken av å «spele kvarandre gode». Det handlar om å støtte kvarandre. Konsensusprinsippet er avgjerande å ta med seg vidare. Samarbeidet i Sunnfjord kan likevel ikkje tuftast på SiS aleine. Det er avgjerande at dei folkevalde i kvar kommune òg deltek i strategisk viktige drøftingar og tar felles avgjersle. I praksis betyr det at formannskapa og/eller planutvala møtes ein til to gonger i året og drøftar utfordringar og løysingar på strategisk viktige saker. For å skape naudsynt regional kapasitet og institusjonell styrke i samarbeidet, må òg næringsaktørar, forskings- og utviklingsmiljøa og det sivile samfunn delta i partnarskapen. Dette blir gjort både gjennom etablering av felles arenaer (seminar og konferansar) og meir konkrete partnarskapsavtalar. I tillegg er det naudsynt med tett kontakt og samarbeid med fylkeskommunen, statlege etatar, departement og direktorat. I planen vil vi i denne 4

omgang utfordre fylkeskommunen med omsyn til næringsstøtte og tiltaksapparatet elles. 2.2. Korleis skal vi lukkast? Nedanfor viser vi meir konkret til korleis vi ser føre oss vi skal kunne lukkast med interkommunal strategisk næringsplan for Sunnfjord. Marknadsføring og omdømmebygging har blitt stadig viktigare. Realisering av næringsplanen vil m.a. vere god omdømmebygging. Det sentrale er nyskaping og vekst i regionen. 2.3. Organiseringa av planarbeidet Ordførarane og medlemmene i SiS skal saman med næringsutviklingsselskapa Sunnfjord Næringsutvikling og Fram Flora bruke den strategiske planen som eit verktøy for å syne fram regionen og fremje regionen sine næringsinteresser. Fram Flora og SNU skal spele ei viktig rolle i kontakten med næringslivet og drive utviklingsprosessar saman med næringsorganisasjonane Det er òg naudsynt at næringsaktørane spelar på lag og deltek i arbeidet med å realisere planen. Kvar enkelt kommune har ansvar for å følgje opp planen. Det vil seie at den må leggjast til grunn når andre planar skal utarbeidast, når saker om næringsutvikling skal handsamast, og når ein planlegg lange utviklingstrekk for kommunen sin. Planen skal vere med å sikre eit godt samarbeid gjennom partnarskap med næringsliv, offentlege sektor, kompetanseinstitusjonar og det sivile samfunn. Partnarskap med fylkeskommunen er avgjerande for å auke det regionale handlingsrommet gjennom betre tilpassa næringspolitikk. Næringsplanen skal òg vere med å sikre gode og fleksible offentlege tenester mellom kommunane. Det må utarbeidast eit handlingsprogram som konkret tek føre seg korleis ein skal gjennomføre strategiane, tidsfeste når dei ulike strategiane skal gjennomførast, og syne korleis ein skal finansiere større tiltak. Gjennom SiS, SNU og Fram Flora bør SiS kommunane marknadsføre seg og dei satsingar og tiltak som ein har felles. Følgjande har delteke i planarbeidet. Prosjekteigar; Kommunane i SIS Prosessansvarleg; Rådmann Øyvind Bang-Olsen og sekretær for SiS Trond Ueland Styringsgruppe; Ordførarane frå kvar av dei fem SIS kommunane. Prosjektgruppe; Rådmennene i dei fem SIS kommunane. Ressursgruppe; kvar kommune, fylkeskommunen, Fram Flora og Sunnfjord Næringsutvikling. Prosjektleiing/organisering; Fram Flora, Sunnfjord Næringsutvikling og Norconsult AS Frå Norconsult: Lina M Ørnehaug og Aslaug Aalen 5

3. RELEVANTE PLANAR OG DOKUMENT Det er ei rekkje planar, retningsliner og dokument som er relevante for arbeidet med interkommunal næringsplan for Sunnfjord. Nokre av dei viktigaste dokumenta er det vist til under. Utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet Ein gjennomgang av fylket sine mogelegheiter for større deltaking i petroleumsverksemd, kva hovudstrategiar som bør fylgjast, og kva som skal til for å organisere opp og kvalifisere fylket sitt næringsliv for nye oppgåver innanfor petroleumsverksemd. Strategi for breiband i Sogn og Fjordane, vedteken av fylkestinget 2012. Strategien vert lagt til grunn for satsinga på utbygging av breiband i fylket. Regional transportplan og breibandstrategien er førande dokument for satsinga på kommunikasjon og infrastruktur i fylket. Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan for Sunnfjord har desse tema vore trekt fram av mange som føresetnad for utvikling av næringslivet. Strategisk næringsplan for Sunnfjord har utarbeidd lokale strategiar for kvar av dei fem kommunane, og her er det tatt inn strategiar knytt til infrastruktur, der dette er føremålstenleg. Det blir elles vist til fylkeskommunen sitt arbeid. Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020. Meld.St.39 (2012-2013) Stortingsmeldinga har eit overordna mål for den nasjonale næringspolitikken fram mot 2020 om størst mogeleg samla verdiskaping i norsk økonomi og arbeid til alle. Eit av delmåla handlar om eit sterkt næringsliv innafor klynger og område med stort verdiskapingspotensial der landet har særlege fortrinn. Det vert lagt vekt på potensialet som ligg i maritime næringar, energi, miljø, reiseliv og marine næringar. Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane 2014 2025 Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare gjennom ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Målet er ein netto årleg arbeidsplassvekst på 100. Planen peiker på attraktive arbeidsplassar og attraktiv busetjing som viktige premiss for verdiskaping. Grunnen er at ein konkurrerer om kvar folk skal velje å busetje seg og om kvar dei utfordrande arbeidsplassane vert etablerte. Regional transportplan Sogn og Fjordane 2014-2023 (RTP) RTP for Sogn og Fjordane vart vedteken hausten 2013. Planen legg føringar og prioriteringar for infrastruktur og samferdsle i fylket. Reiselivsplan for Sogn og Fjordane 2010 2025. Planen sin visjon er at Sogn og Fjordane skal bli ein av dei fremste regionane i verda for berekraftige, naturbaserte opplevingar med høg kvalitet i møte med engasjerte menneske og unik

fjordnatur. Dette skal styrke grunnlaget for lønsam, heilårleg næringsverksemd, trivsel og busetnad i heile fylket 7

4. VEKSTREGIONEN SUNNFJORD Næringslivet og regionen må tole raske endringar. Utfordringa for Sunnfjord er å arbeide for å utvikle ein robust næringsstruktur, skape endringsvilje og være attraktiv for nye satsingar. Mesteparten av folketalsveksten i fylket dei siste åra har skjedd i regionen Sunnfjord. Sunnfjord var i 2013 den regionen med best lønsemd i næringslivet i Noreg1. Regionen er inne i ein periode med vekst både i folketal, etableringar og arbeidsplassar. Både Førde og Flora er mellom dei 20 beste kommunane i Nærings NM 2013. Sunnfjord har ein styrke i kombinasjonen av små lokalsamfunn og bystrukturar. Det er korte avstandar til eit variert tilbod av service, tenester og kulturtilbod. Operagarden er eit symbol for optimismen i Sunnfjord. Ein liten gard i Gaular er åstad for kulturopplevingar i verdsklasse. Slike satsingar skapar framtidstru og byggjer identitet i Sunnfjord. Kultur er eit viktig satsingsområde i heile regionen og bidreg til regional identitetsbygging. Kysten av Sunnfjord har eit stort potensiale for hamneaktivitet og sjøbasert transport. 30 prosent av den norske oljeproduksjonen ligg utanfor Florø i nordre del av Nordsjøen. Matproduksjon er grunnlag for mange arbeidsplassar i primærnæring og foredling både på sjø og land. Sunnfjord er ein viktig landbruksregion og har ei havbruksnæring i vekst. Fornybar energi og verdifulle mineraler er ressursar regionen er rik på. 4.1. Næringslivet i Sunnfjord Sogn og Fjordane har den lågaste arbeidsløysa i landet, og mangel på kvalifisert arbeidskraft hemmar vekst. I dette bildet er arbeidsinnvandrarane ein avgjerande ressurs, dei utgjorde nærare 10 prosent av sysselsettinga i fylket i 2010. Arbeidsinnvandrarane fører også til stabilisering av folketalet i lokalsamfunna. Samarbeidet i regionen er sterkt og er eit konkurransefortrinn. Partnarskap mellom kommunane og næringsaktørar, forsking og «Med næringspolitikk forstår vi offentlig politikk som har til føremål å fremje økonomisk aktivitet i regionen, inkludert styrke næringslivet si verdiskaping, produktivitet, lønsemd og konkurranseevne» utdanningsinstitusjonar er premissar for verdiskaping og utvikling. 4.2. Arbeidsplassutvikling i Sunnfjord Veksten i Sunnfjord fordeler seg ulikt mellom offentleg og privat sektor. Det er ei viktig utfordring å skape større rom for vekst i private verksemder og samstundes halde fokus på utvikling av nye offentlege arbeidsplassar. 1 NHOs NæringsNM 2013, Telemarksforskning 8 Figur 2. Arbeidsplassutvikling i dei fem Sunnfjordkommunane.Telemarksforskning

Figur 3. Arbeidsplassutvikling i Sunnfjord samanlikna med Noreg.Telemarksforskning Sunnfjord har ein felles bu- og arbeidsmarknad, med høg intern arbeidsmarknadsintegrasjon. Arbeidsmarknadsintegrasjon er eit mål på pendlarmuligheitene og seier noko om forholdet mellom innpendling og utpendling mellom kommunane i regionen. Sunnfjord kom på tredjeplass av regionane på Vestlandet i 2012, og har ligge høgt i fleire år. Det betyr at arbeidsmarknaden i Sunnfjord er godt integrert, arbeidstakarane har valfridom med omsyn til geografi, og bedriftene får eit breiare rekrutteringsgrunnlag. Dette gjer regionen mindre sårbar for endringar. Ytterlegare arbeidsmarknadsintegrasjon må til og realisering av gul stripe langs E39, Førdepakken, Kystveg, RV57 og tiltak langs RV5 er regionen sine satsingar på samferdsel. 4.3. Utnytting av lokale fortrinn Havbruk og marine næringar Sunnfjord har ein spreidd næringsstruktur med stor produksjon og sal av fisk og marine produkt. Desse næringane er basert på verksemd som har trong for areal og transport i grensa mellom hav og land. Sjølv om årsverk på anlegg og i fiskeflåten isolert sett er små, er verdiskapinga stor, særleg når ein tek med relaterte næringar. Det er ei utfordring å sikre tilgang på gode areal med, spesielt syner dette seg vanskeleg for havbruksnæringa. Det er press på desse areala langs kysten og i strandsona. Gode planar for lokalisering må sjå over kommunegrensene. Samarbeidet i Sunnfjord skal sikre areal til havbruksaktivitetar i næringa i samarbeid med næringa. Sunnfjord bør sikre industrien og næringa relevant utdanning. Landbruk Størstedelen av verdiskapinga i Sunnfjord kjem frå mjølkeproduksjon. Førebels er frukt og bær av mindre omfang i vår region. Regionen har viktig næringsmiddelindustri knytt til landbruket. Skogbruk i Sunnfjord har eit potensial, som CO2-lager, som byggjemateriale og som biobrensel. Vi ynskjer å få betre utnytting av muligheita innan reiseliv og gardsturisme, fornybar energi i tilknyting til landbrukseigedommar og få fram fleire aktørar/nettverk innan «gardsmat». Landbruket er ein del av vår nyskapingspolitikk, og vi vil styrke samarbeidet mellom landbrukskontora, særleg gjeld dette kapasitet til nyskaping. Vi trur at nettverk og samarbeid aktørar seg imellom for å drive produktutvikling og marknadstiltak må støttast. Petroleum Nordre del av Nordsjøen er eit viktig produksjons- og leiteområde for petroleum. Mange nasjonale- og internasjonale energiselskap finn investeringar i dette området viktig med omsyn til energitryggleik, infrastruktur, forsyningslinjer mv. Vi ønskjer å synleggjere våre fortrinn i høve lokalisering av ny aktivitet knytt til produksjonsløyve og styrke relasjonen til aktørar som allereie har sine verksemder her. Storleik på drifts- og investeringar i oljenæringane vil variere med prisar og endringar av rammevilkår. Men næringa har likevel særs lang tidshorisont i Nordsjøen. Det er også nær samanheng og koplingar mellom mekanisk industri og petroleum. Tiltak som styrkar samarbeidet mellom aktørar, marknadsfører regionen og bidreg til kompetanse gjennom utdanning er verkemiddel for å hente ut meir av verdiskapinga denne næringa representer. Fornybar energi og mineral Figur 4. Intern arbeidsmarknadsintegrasjon i regionane på Vestlandet i 2012 og 2000. (målar pendling mellom kommunar i same region). Kjelde: Knut S. Vareide, Telemarksforskning. 9

Sunnfjord har allereie i dag stor produksjon av energi. Potensialet for utnytting av energikjelder frå vind, vatn og bølgjer er endå større. Investeringar i desse næringane treng særleg merksemd på mogeleg finansieringskjelder og ivaretaking av regionen sine interesser ovanfor sentrale styresmakter. Venta vekst i denne næringa vil også bety mykje for bygg- og anlegg og andre verksemder som leverer varer og tenester til energisektoren. Mineralnæringane har eit tilsvarande potensiale. Sunnfjord skal utvikle eit samferdslesystem som sikrar auke i arbeidsmarknadsintegrasjon, effektiv varetransport og framtidsretta tettstadsutvikling (felles regional planstrategi i Sunnfjord, 2013) For å få til dette vil Sunnfjord gjennom SIS samla stille seg bak satsing på: Gjennomføring av Førdepakken og oppgradering av E39 til naboregionane og tilknyting til og oppgradering av rv 5, for å sikre effektiv og trygg transport i regionen og mellom regionar Utbetring av Fv 57 (Dale Storhaug) for å knyte saman Sunnfjord til HAFS regionen.etablering av ein kystveg som bind saman Flora med naboregionar langs kysten med ferjefri kryssing av Førdefjorden for å auke arbeidsmarknadsintegrasjonen kring Flora som næringsmotor «Sunnfjord skal utvikle eit samferdslesystem som sikrar auka arbeidsmarknadsintegrasjon, effektiv varetransport og framtidsretta tettstadsutvikling» Inngå partnerskap med fylkeskommunen for å gjennomføre konseptvalstudie for vidareutvikling av transportsystemet i Sunnfjord og tilstøtande regionar for å definere kva tiltak som bidreg mest til regionforstørring, reisetidsreduksjonar, folketalsutvikling og næringsutvikling Etablering av gode gang og sykkelvegar, først i tettstadane og sidan mellom tettstadane får å redusere bilbruken og auke den fysiske aktiviteten i befolkninga. Betre kapasitet og dekning for fiber og mobil 10

5. HOVUDMÅL FOR NÆRINGSUTVIKLING I SUNNFJORD Basert på utfordringsbiletet til Sunnfjord, og ambisjonane som er forankra gjennom planprosessen, legg ein til grunn følgjande mål for næringsutviklinga i Sunnfjord: Sunnfjord skal skape nye arbeidsplassar minst på linje med nasjonal vekst, og ta plassen sin som ein sterk verdiskapande region på Vestlandet. Sunnfjord må bli meir synleg som vekstregion på Vestlandet. Det må vere tydeleg for alle kva Sunnfjord står for i samfunns- og næringsutviklinga framover. Apneseth 11

6. TRE PRIORITERTE OMRÅDE FOR NÆRINGSUTVIKLING For at Sunnfjord skal nå målet om næringsvekst og ha evne til å posisjonere seg som ein sterk verdiskapingsregion, har vi prioritert tre område som skal danne grunnlaget for vidare utvikling. Fokusområda er sektorovergripande og relevante for Sunnfjord. Dei tre prioriterte områda er tufta på grunnlag av dei utfordringane Sunnfjordregionen ser for vidare utvikling av næringslivet. Målet er å utvikle og auke verdiskapinga i næringslivet i Sunnfjord. Dei tre prioriterte områda er læring og kunnskapsdeling, regional utviklingskapasitet, og nyskaping og konkurransekraft 6.1. Læring og kunnskapsdeling Læring og kunnskapsdeling er ein premiss for at næringslivet i regionen skal utvikle seg. Nasjonale prøver viser at Sogn og Fjordane ligg i toppsjiktet i Noreg, noko som bidreg til å skape auka utdanningsinteresse hos born. På sikt vil mangel på arbeidskraft og relevant kompetanse auke dersom ikkje utdanningsinstitusjonane og næringslivet samarbeider. Gode utdanningsinstitusjonar og gode bedriftsinterne læringsmiljø er ein sentral føresetnad for å trekke til seg og halde på kvalifisert arbeidskraft. For å utvikle ein kunnskapsrik region, treng ein samarbeid mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlege styresmakter. Det er naudsynt med dialog som fordrar kunnskapsflyt og lære- og innovasjonsprosessar. Fylkeskommunen utfordrar Sunnfjord til å ta ei aktiv rolle i å utvikle kunnskapsintensive arbeidsplassar og vere kunnskapsregionen i Sogn- og Fjordane. 6.1.1. Offentleg sektor og utdanning Vi har eit godt og etablert fag- og høgskulemiljø i Sogn og Fjordane. Mange av utdanningane er retta mot offentleg sektor slik som helsefag. Her vil særleg sentralsjukehuset i Førde vere ein viktig samarbeidspart. Enkeltverksemder og enkeltkommunar kan sjølv ha for lite rom for å investere i forsking, kompetanseutvikling og innovasjon. Difor er det nødvendig at ein samarbeider om forsking- og utvikling og at ein best mogeleg nyttar tilgjengelege verkemiddel. 6.1.2. Privat næringsliv og utdanningsinstitusjonar Det er eit sterkt behov for å etablere fleire utdanningar retta mot privat tenesteyting. I Sunnfjord har vi gode døme på dette; Sub-sea studiet i Florø er eit tre-årleg ingeniørstudie som er retta direkte mot å supplere arbeidskraft til olje- og gass verksemdene. I tillegg har ingeniørstudiet for elektro energi, elkraft og miljø blitt etablert i Førde. Studiet er viktig for vidare satsing på elkraft i Sogn og Fjordane. Ein kan tenkje seg liknande satsing innan andre naturressursar som til dømes mineral, landbruk og havbruk. Hovudmål for læring- og kunnskapsdeling Vi skal gjere Sunnfjord til ein av landets beste regionar for kunnskapsrelaterte verksemder. Strategiar for å nå mål om lærings- og kunnskapsdeling 12

Skape heilskapleg utdanningsløp frå barnehage til høgskule Styrke ordninga med ungt entreprenørskap Nå målet om å etablere permanente høgskulebaserte studieplassar innan el-kraft, undervassteknologi (subsea) og bygg og anlegg. Arbeide for å trygge eksisterande studieplassar og skape nye som er tilpassa regionale behov i samarbeid med næringslivet Det må sikrast tilstrekkeleg forskingsaktivitet for å oppretthalde kompetanse innan FoU. Marknadsføre Sunnfjord for personar med høg kompetanse og høg utdanning Styrke samarbeid med næringslivet og dei vidaregåande skulane Utvikle fleire utdannings- og forskingsprogram for næringslivet Utvikle ulike typar praksisplassar og traineeordningar Vere aktivt med å forvalte dei næringsretta fylkeskommunale verkemidla. Arbeide for å etablere utdanningskapasitet til marine næringar i Sunnfjord 6.2. Regional utviklingskapasitet Vi ynskjer å byggje regional utviklingskapasitet slik at vi kan vere i forkant av omstillingar når offentleg sektor og næringslivet endrar seg. Sunnfjordregionen ser over kommunegrensene og samarbeider der det er naudsynt. Samarbeidsforum i Sunnfjord (SiS) skal kunne initiere samarbeidsavtalar og ta initiativ overfor institusjonar og næringsliv om sentrale utfordringar og tiltak. Næringsorganisasjonane (Fram Flora og SNU) skal spele ei viktig rolle i kontakten med næringslivet og drive utviklingsprosessar saman med næringsorganisasjonane. Med bakgrunn i Sunnfjord sine nærings- og kunnskapsmiljø, inviterer vi fylkeskommunen til eit partnarskap om å forvalte regionale utviklingstiltak. regionale utviklingskapasiteten. Barnehage, skule og kulturtilboda er basisfunksjonar i ein velfungerande region. 6.2.2. Brei kontaktflate Etablering av brei kontaktflate mot næringsliv og utstrakt myndigheitskontakt på regionalt og sentralt nivå er avgjerande for å kunne hevde våre interesser. Som region bør vi også delta i internasjonale prosjekt og synleggjere regionen våre sine fortrinn på messer og arrangement. Den breie næringspolitikken handlar om å gjere seg synleg for viktige bedrifter, institusjonar og statlege verksemder. 6.2.1. Felles bu- og arbeidsmarknad kommunen sin plankapasitet Gode bustadtilhøve og ein mangfaldig arbeidsmarknad er avgjerande for å skape attraktivitet. Sunnfjordregionen må legge til rette for eit felles bu- og arbeidsområde. Behovet for arbeidskraft er stort, og det er difor naudsynt å hente inn rett kompetanse til verksemdene. Det er avgjerande at kommunane har god kapasitet til å planlegge og utvikle bustadfelt og næringsareal. Kommunane speler eit viktig rolle som del av den 13 6.2.3. Reform av kommuneforvaltninga Sentrale mynde har varsla ei ny kommunereform. Kommunane vil truleg bli utfordra til å slå seg saman slik at ein har ein organisasjon som også kan overta oppgåver andre regionale forvaltningsorgan i dag utøver. Samarbeidsforum i Sunnfjord ynskjer å spele ei aktivt og konstruktiv rolle i arbeidet

Hovudmål for regional utviklingskapasitet Regionen skal ha ein felles og godt utvikla politikk for endring og omstilling Strategiar for å nå mål om utviding av Sunnfjord sin regionale utviklingskapasitet Arbeide for ei berekraftig næringsutvikling Fram Flora og SNU har jamleg kontakt med næringsforeiningane og kan hjelpe næringsverksemdene når store og ressurskrevjande prosjekt skal gjennomførast. Styrke sekretariatet til Samarbeidsforum i Sunnfjord for å møte initiativ frå næringslivet og auke kapasitet for næringslivs- og myndigheitskontakt Vi må sikre eit sterkt felles næringsapparat i Sunnfjord. Samarbeidsforumet i Sunnfjord ønskjer å spele ei aktiv og konstruktivt rolle i arbeidet med kommunereforma Synleggjere offentleg sektor sin kompetanse som tilretteleggar for næringslivet i Sunnfjord Kommunen skal framheve og utvikle attraktive nærings- og buområde Byggje opp under satsing på kvalitet og breidde i tenestetilbod og skape attraktive tettstader Delta i internasjonale prosjekt, arrangement og messer Arrangere konferansar og møte for å samle næringsliv, offentleg forvaltning og FoU Synleggjere regionen sine fortrinn for etablering av større industri- og næringssatsingar og lokalisering av offentlege arbeidsplassar 6.3. Nyskaping og konkurransekraft 6.3.1. SMB utvikling helse kultur og media I Sunnfjord har vi hatt suksess med satsingar på små- og mellomstore bedrifter. Desse erfaringane må ein byggje vidare på. Nyskaping er sentralt for å sikre eksisterande posisjon til bedriftene. Samarbeid mellom ulike næringar gjennom faste erfaringsmøte, vil styrke nyskapingsarbeidet hos den enkelte. Det trengs auka tilgang på investeringskapital i form av nye investeringsfond til nyskaping og nyetablering. 6.3.1. Styrking av næringsmiljøa og fortrinn Eit næringsmiljø er ei samling av bedrifter som samhandlar i heile verdikjeda og byggjer nettverk på tvers. Næringsmiljø er prega av høgare verdiskaping, høgare produktivitet, høgare vekst enn bedrifter som fungerer «aleine». I Sunnfjord har velfungerande næringsmiljø som er viktig å byggje vidare på. forvaltning og offentleg tenesteyting finans, jus og IKT olje og energi marine og maritime næringar skule, forsking og utdanning anlegg og bygg reiseliv, opplevings- og service næringar næringsmiddelindustri landbruk og matproduksjon mineralindustri Ein aktiv næringspolitikk ovanfor viktige næringsmiljø vil vere å byggje nettverk, samle bedrifter for kunnskapsbygging og innrette økonomiske verkemiddel mot tiltak dei prioriter. Døme på nettverksarbeid er Arenaprosjekt Energiregion Sogn og Fjordane 14

og «Maritimt Nettverk». Vi må også sjå at nye næringsmiljø kan utviklast. Fornybar energi og mineralnæringar er døme på områder der denne regionen har naturgitte føremoner og ressursar. Næringspolitisk arbeid for desse næringane vil være å etablere kontakt med nasjonale mynde for løyver og rammevilkår, organisere nettverk og bidra til kunnskapsutvikling. 6.3.2. Sette innovasjonsarbeidet i system Ei av utfordringane i Sunnfjord er at dei fleste aktørane er små eller mellomstore. Ein overbygning som hjelper bedriftene til å gå saman om felles prosjekt, vil styrke næringa og vere med på å sikre aktørane ein felles plan til større satsingar. Vi vil styrke grunnlaget for nyskaping gjennom etablering av næringshagar, vidareutvikle industriinkubatoren i Florø og etablere program for felles læring for små- og mellomstore bedrifter. I eit regionalt innovasjonssystem inngår også satsing på «gründeretableringar» og ressursar til idéutvikling for prosjekt med potensiale. Sunnfjord treng også målretta næringsretta innovasjon i spissa teknologiske miljø, slik som ein ser etablert rundt universitet og høgskular. Kunnskapsdeling og kunnskapsspreiing står sentralt i ein region som ynskjer å utvikle seg og ta vare på etablerte næringsklynger. Mål for nyskaping og konkurransekraft Vi skal skape rom for å bygge innovasjonskraft i viktige næringsmiljø og styrke evna til nyskaping i Sunnfjord. Strategiar for å nå mål om nyskaping og konkurransekraft Næringsselskapa (Fram Flora og SNU) er avgjerande og skal spele ei viktig rolle både i kontakten med næringslivet og å drive utviklingsprosessar saman med næringsorganisasjonane Utvikle og gjennomføre vekstprogram for små og mellomstore bedrifter. Etablere Campus Førde på høgskulen som eit kompetansesenter Landbruk og leverandørtenester knytt til landbruk er viktig for Sunnfjord. Vi må sikre ei god rekruttering og nyskaping gjennom utdanning og best mogeleg rådgjeving til næringa. Vi må sikre realiseringskapasitet gjennom nettverk og samarbeid mellom finansielle miljø, bankar og investormiljø. Utvikle eit regionalt innovasjonssystem Sunnfjord kommunane skal arbeide aktivt for å realisere potensialet innan forny bar energi. Vi skal aktivt søke å få myndighets godkjenning av energi prosjekter for Sunnfjordprosjekt og arbeide for å synleggjere næringsmiljøet knytt til energi. Arbeide for å lokalisering av petroleumsbaserte arbeidsplassar til Florø samt framheve regionen sine føremoner i samband med anlegg for ilandføring og etablering av driftsfunksjonar i tilknyting til offshore installasjonar. Arbeid for å utvikle eit heilskaplege driftsog kompetansemiljø til framveksande mineralnæring Utvikle og skape fleire arbeidsplassar innan kulturfeltet ved å synleggjer dette også som eit næringsmiljø 15

7. KOMMUNANE I SUNNFJORD Samarbeid om næringsutvikling mellom kommunane i Sunnfjord er grunnlaget for å skape vekst, robustheit og for å etablere seg som ein tydeleg verdiskapingsregion. Samarbeidet aukar konkurransekrafta og attraktiviteten til Sunnfjord, og er eit fortrinn som denne regionen vil utvikle vidare. Den strategiske næringsplanen er forankra i alle kommunane, det er på grunnlag av felles utfordringar dei tre prioriterte områda i planen har kome opp. Dei tre prioriterte områda er den felles overbygninga i næringsplanen og som skal styrke næringsutviklinga for heile regionen. I tillegg må næringsplanen vere relevant og aktuell for kvar enkelt kommune. Derfor er det i det følgjande presenterte eigne konkrete strategiar innafor fokusområda i dei fem kommunane, basert på lokale utfordringar og fortrinn. «Samarbeid aukar konkurransekrafta og attraktiviteten til Sunnfjord» 16

7.1. Naustdal kommune Folketal (2013:K3): 2742 innbyggjarar Areal: 369,8 km² Naustdal kommune ligg sentralt plassert med nærleik til både Førde og Flora, og er såleis ein viktig bu-kommune i Sunnfjord, der svært mange pendlar til arbeid i Førde eller Flora. Naustdal er ein tradisjonell landbrukskommune, men som i svært mange vestlandskommunar har talet på landbrukseigedomar i drift gått nedover, dette gjeld særskilt mjølkeprodusentar. Landbruket er likevel ei viktig næring i kommunen, som gjev eit viktig bidrag til å halde busetjing i grendene oppe. Kommunen har også fleire vellukka bedrifter innan bygg og anlegg. Kulturbasert næringsliv og reiseliv er òg eit viktig satsingsområde. Særskilt innan reiseliv veks det fram stadig fleire aktørar. I 2012 utarbeidde kommunen ein kommunedelplan for kultur, med særleg merksemd på samtidskunst og næring. Denne planen syner korleis Naustdal som samfunnsutviklar skal fremje ei dynamisk utvikling ved å legge til rette for nyskaping og større mangfald. Naustdal kommune har hatt låg vekst innanfor næringsutvikling over lengre tid, og få bedrifter har arbeidsplassar for fleire enn 10 tilsette. Offentleg sektor er den største arbeidsgivaren i kommunen. Kommunen arbeider med etablering av gruvedrift i Engebøfjellet, som inneheld ein av verdas største førekomstar av mineralet rutil. Dersom gruvedrift her blir ein realitet, kan prosjektet med ei driftstid på 50 år gje om lag 170 direkte og like mange indirekte nye arbeidsplassar til Naustdal og regionen. Prosjektet krev ein god del ny kompetanse, og ei sentral utfordring for heile regionen er å kunne tilby både kompetent arbeidskraft og ha nok konkurransekraft til vinne oppdrag i prosjektet. Strategiar for næringsutvikling i Naustdal kommune: Førebu gruvedrift i Engebøfjellet slik at dette blir ein arbeidsplass som skapar positive ringverknader både direkte og indirekte i næringslivet. Bidra til kunnskapsdeling og koordinering av reiselivsaktørane i kommunen Bruke fortrinna om samtidskunst og satsing på kultur og idrett for å styrkje omdøme og for å skape ein attraktiv stad for både bustad- og bedriftsetablering. Utvikle attraktive næringsareal knytt til aksen Førde-Florø Vidareutvikle Naustdal som ein attraktiv bustadkommune for Sunnfjord. Arbeide aktivt med utvikling av reiselivsbasert næring, mellom anna med fundament i den nasjonale lakseelva Nausta. Arbeide tett saman med Naustdal Næringsforum-NNF om å utvikle næringslivet i Naustdal, og bygge oppunder NNF som organisasjon. Fortsetje, og vidareutvikle satsinga på bustadbygging som næringsveg. 17

7.2. Gaular kommune Folketal (2013:K3): 2929 innbyggjarar Areal: 581,9 km² Gaular ligg sentralt plassert med kort veg til omkringliggande senter, inkludert Bergen. E39 går i dag gjennom kommunesenteret Sande. I tillegg har vi flyplassen på Bringeland med nærare 90 000 reisande i året. Næringslivet i Gaular består av mange små og mellomstore bedrifter. Dei to store bedriftene Airlift og Maritime Montering samt fleire store transportbedrifter er å finne her. Landbruk, både jordbruk og skogbruk, er ei stor og viktig næring og likeeins offentleg sektor. Gaular har fleire små kulturaktørar og er oppteken av å nytte kultur og kulturhistorie som ein del av næringsutviklinga i kommunen, spesielt innanfor reiseliv. Eit særleg godt døme er Åmot Operagard. Mange av innbyggjarane pendlar til omkringliggande senter. Gaular kommune arbeider med å få breibandsdekning i heile kommunen. Dette er naudsynt for å utvikle Gaular som ein attraktiv stad å bu, for tilreisande og for næringslivsetableringar. Strategiar for å lukkast i Gaular kommune: Halde fram med å gjere kommunen attraktiv for busetjing. Bygge opp og vidareutvikle næringsområda våre Arbeide for ei positiv utvikling for landbruket i kommunen Legge til rette for gode rammevilkår for innovasjon og knoppskyting i eksisterande bedrifter og for nyetableringar Arbeide vidare med utbygging av digital infrastruktur i kommunen Utvikle Sande, Bygstad og Viksdalen gjennom heilskapleg planlegging Samarbeide med og nytte Gaular Næringsforum aktivt Utnytte potensialet som ligg i Nasjonal Turistveg Gaularfjellet og det verna Gaularvassdraget, ved å legge til rette for gode opplevingar innan mat, kultur og naturbaserte aktivitetar. Arbeidsplassutviklinga i kommunen har hatt ein nedgang grunna to store konkursar. Utan desse ville det ha vore ein markant vekst. Gaular har hatt ein stor folketalsvekst dei siste åra. I 2012 hadde kommunen prosentvis størst vekst i fylket og låg på 3.plass når det gjeld vekst i antal personar. 18

7.3. Førde kommune Folketal (2013:K3): 12 678 innbyggjarar Areal: 586 km² Førde speler ei viktig rolle som fylkessenter og er ein moderne handels- og serviceby med eit variert og rikt næringsliv. Førde har ei rekkje finans- og servicebedrifter, og arbeidsmarknaden er stor når det gjeld sektorar som it, bygg og anlegg, media, hotell og restaurant. Førde Sentralsjukehus er den største arbeidsplassen i kommunen med sine vel 1400 arbeidsplassar. Ved utgangen av 2012 hadde Førde kommune totalt 9 157 arbeidsplassar. Av desse var 5 498 arbeidsplassar i private verksemder. Om lag ein tredjedel av dei sysselsette pendlar inn til Førde. Ei viktig utfordring er å halde på den sterke vekstkrafta Førde har hatt dei siste tiåra. Førde er ein kulturby og ein internasjonal kulturaktør, mellom anna kjent for den årlege Folkemusikkfestivalen. Førde har òg den største kinoen i fylket, profesjonelt teater, kunstmuseum, konsertar, utstillingar og bibliotek. Utfordringa til Førde er å nytte betre dei fortrinn byen har som eit naturleg senter mellom Bergen og Ålesund. Førde er òg eit skulesenter med 1000 elevar i vidaregåande skule og knappe tusen studentar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Førde har òg vist seg å vere store nok til etablering og utvikling av kunnskapsbedrifter. Eit døme er Lotteri- og stiftelses-tilsynet. Det er ei utfordring å utvikle forsking- og utdanningsmiljøa i regionen og rette merksemda meir mot verdiskaping. Strategiar for å lukkast i Førde kommune: Vidareutvikle teknologiklynga på Øyrane Forsterke rolla som regional handels- og tenestesenter gjennom vidare utvikling Saman med Høgskulen i Sogn og Fjordane vidareutvikle Campus Førde på Vie basert på helse og utdanning Det er òg avgjerande å sikre og utvikle elkraft linja og nytt tilbod om bygg- og anlegglinje ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Etablere Sunnfjord Næringspark på Moskog Landbruket skal framleis vere ein bærebjelke for næringslivet m.a. gjennom regionalt slakteri og ein betydeleg underleverandørindustri til landbruket (vedlikehald, sal av maskiner, reinhaldsprodukt, m.m.) Utvikle potensiale for verdiskaping innan fornybar energi Sikre eit sterkt sentralsjuksehus i Førde 19

7.4. Flora kommune Folketal (2013:K3): 11 776 innbyggjarar Areal: 692,1 km² Satsinga i Flora er primært retta mot dei marine og maritime næringane (inkludert olje og gass). Desse er dei viktigaste ressursbaserte noverande og framtidige næringsaktørane i kommunen. Vidare er underskogen av leverandørar og andre næringar svært viktige aktørar. Subsea-utdanninga har utvikla seg til ei attraktiv ingeniørutdanning, som tilfredsstiller dei behov som næringa har. Etablering av offentlege arbeidsplassar er ein føresetnad for vidare vekst. I tillegg ønskjer ein å sikre ei dynamisk sentrumsutvikling, forankra i kystkulturen, noko som gjer Flora til ein attraktiv stad å bu og å drive næring. I dette ligg òg satsing på kulturbaserte næringar. Det skal vidare leggjast til rette for framtidige næringsetableringar innan fornybar energi og mineral. Det er viktig at det vert jobba fram arealplanar som er tilrettelagde for næringsutvikling både på sjø og land. Til dømes er tilrettelegging av hamner og innsegling som sikrar marknadstilgang for marine og maritime aktørar naudsynt for vidare utvikling i denne bransjen. Strategiar for å lukkast med næringsutvikling i Flora: Styrke samarbeid mellom skule og næringsliv for å utvikle utdanning som er relevant for næringslivet og gjere Flora til ein attraktiv stad for studentane å etablere seg. Etablere eit strategisk rekrutteringsforum Sikre eit varig høgskuletilbod innan subsea Etablere kompetansesenter innan redning, beredskap og oljevern Gjennom kommuneplanen sin arealdel gje tilgang til areal i strandsona Utvikle strategi og handlingsplan for vekst og utvikling av handels- og servicenæringane Vidareutvikle nettverket av verksemder for å sikre kunnskapsdeling og framstå meir robust 20

7.5. Jølster kommune Folketal (2013:K3) 3095 innbyggjarar Areal: 670,9 km² Jølster kommune har sterke landbrukstradisjonar. Landbruket er den største næringa. I tillegg er bygg, anlegg og varehandel viktige næringar i kommunen. Kommunen har eit fortrinn med si sentrale plassering i fylket, både E39 og Rv 5 går gjennom kommunesenteret Skei. I 2013 er Tollpost under etablering med ny terminal på Skei, og kommunen jobbar for å få fleire etableringar innan logistikkbransjen til området. Jølster har også fortrinn innan reiseliv gjennom storslått natur og rike kunstnartradisjonar. Kommunen har ein del verksemder innafor denne bransjen, men vidare utvikling er nødvendig. Kommunen er også vinterdestinasjon med Jølster skisenter og tilhøyrande hytteområde, som er under utvikling på Vassenden. Jølster har relativt få arbeidsplassar i næringslivet om ein ser på folketalet. Den største arbeidsplassen er Jølster kommune. Folketalet har hatt ein auke dei siste åra, særleg i vest, på grunn av nærleiken til arbeidsmarknaden i Førde. Jølster er ein attraktiv bukommune, men vil også satse på auka næringsutvikling gjennom etableringar på Skei og tilrettelegging av næringsområdet på Moskog i samarbeid med Førde kommune. Strategiar for å lukkast med næringsutvikling i Jølster: Satse på fleire etableringar av logistikkverksemder og relatert verksemd på Skei. Vidareutvikle eit attraktivt næringsområde på Moskog i samarbeid med Førde. Satse på innovasjon i landbruket Vidareutvikle natur- og kulturbasert reiseliv med utgangspunkt i lokale fortrinn Arbeide for å samle små og mellomstore bedrifter for å komme i posisjon til større kontraktar. Bygge opp under Jølster næringsforum som ein samlande arena for næringslivet i kommunen. 21

8. VEGEN VIDARE For at den interkommunale strategiske næringsplanen skal vere eit levande og dynamisk dokument, er det naudsynt å følgje opp planen vidare. Ordførarane og medlemmene i SiS skal saman med næringsutviklingsselskapa Sunnfjord Næringsutvikling og Fram Flora bruke den strategiske planen som eit verktøy for å syne fram regionen og fremje regionen sine næringsinteresser. Fram Flora og SNU skal spele ei viktig rolle i kontakten med næringslivet og drive utviklingsprosessar saman med næringsorganisasjonane Det er òg naudsynt at næringsaktørane spelar på lag og deltek i arbeidet med å realisere planen. Kvar enkelt kommune har ansvar for å følgje opp planen. Det vil seie at den må leggjast til grunn når andre planar skal utarbeidast, når saker om næringsutvikling skal handsamast, og når ein planlegg lange utviklingstrekk for kommunen sin. Planen skal vere med å sikre det gode samarbeidet i Sunnfjord gjennom partnarskap med næringsliv, offentlege sektor, kompetanseinstitusjonar og det sivile samfunn. Partnarskap med fylkeskommunen er avgjerande for å auke det regionale handlingsrommet gjennom betre tilpassa næringspolitikk. Næringsplanen skal òg vere med å sikre gode og fleksible offentlege tenester mellom kommunane. Det må utarbeidast eit handlingsprogram som konkret tek føre seg korleis ein skal gjennomføre strategiane, tidsfeste når dei ulike strategiane skal gjennomførast, og syne korleis ein skal finansiere større tiltak. 22

KJELDER: Kommuneplanar for Flora, Førde, Gaular, Jølster og Naustdal Mangfold av vinnere. Næringspolitikken mot 2020. Meld.St.39 (2012-2013) Regional plan for verdiskaping, Sogn og Fjordande fylkeskommune (2014) Regional transportplan Sogn og Fjordane 2014-2023 (RTP) Strategi for breiband i Sogn og Fjordane, vedteken av fylkestinget 2012. Regional innovasjon og næringsutvikling, Gundersen og Onsager, NIBR Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet: Telemarksforskning, Knut Vareide 2011/ 2013 Næringsbarometeret for Sogn og Fjordane Utviklingsanalyse av petroleumsindustrien i Sogn og Fjordane2013 SSB: 2013/2014 Samarbeidsforum i Sunnfjord (SiS) Kontakt leiar Mathias Råheim, ordførar i Gaular, mathias.raheim@gaular.kommune.no, eller sekretær for SiS, Trond Ueland, trond.ueland@forde.kommune.no 23

24