DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FREMTIDENS BY

BR DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NR. 9 DESEMBER 2013 FREMTIDENS BY 4BYGG FOR FREM- TIDEN Silurveien 2 går foran som et grønt eksempel FOTO: MIR LES MER PÅ WEB Prestisjeprosjekt: 23 energibrønner skal varme Selvaags nye bygg på Ullern utenfor Oslo Les om BYUTVIKLING: Karenslyst allé 49 53 løfter Skøyen som bydel RENOVERING: Høgskolen i Bergen gir elevene moderne lokaler BREEAM-SERTIFISERING: Norges første BREEAM-sertifi serte undervisningsbygg

2 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Byene har store utfordringer, men også store muligheter. Klimautfordringene, befolkningsveksten og lokal forurensing må møtes med smarte vinn-vinn-løsninger. VI ANBEFALER Framtidens smarte byer Øystein Aarvig Prosjektleder Fremtidens Byer. FOTO: PRIVAT Avansert teknologi er nødvendig, men vel så viktig er det å organisere og samarbeide på en god og effektiv måte. Virkningene av klimaendringene blir mer og mer åpenbare, mens tidsvinduet for å kutte klimagassutslippene skrumper. FNs klimapanel vil i 2014 komme med to nye delrapporter med råd om hva vi må gjøre for å unngå mer enn to graders temperaturøkning innen 2100. Klimavennlige løsninger Over halvparten av jordens befolkning bor nå i byer. I Norge er andelen 80 %, og den øker stadig. Spesielt de største byene venter stor befolkningsvekst. Vi har utfordringer når det gjelder å huse nye byboere, og kriminalitet og sosiale og økonomiske ulikheter må bekjempes. Likevel er byene en del av løsningen. Større byer gir kraft og muligheter til å løse utfordringene i fellesskap. Høy befolkningstetthet gir for eksempel bedre grunnlag for kollektivtrafikk, og det er ikke tilfeldig at bilandelen blant Oslos befolkning er lavere enn i andre norske byer. For å løse utfordringene knyttet til byutviklingen, må vi tenke og jobbe smartere. Avansert teknologi er nødvendig, men vel så viktig er det å organisere og samarbeide på en god og effektiv måte. Forenkling på en slik måte at våre byer og nærmiljøer forringes er lite effektivt. Å effektivisere slik at vi oppnår klimavennlige, attraktive og økonomiske løsninger er smart. Og heldigvis er det ofte slik at klimavennlige tiltak også er bra for helse og trivsel i nærmiljøet. Som regel er det også bra for økonomien, i hvert fall i et framtidspers pektiv. Tilpasset transportssystem Byplanlegging dreier seg om mange nivåer, fra det overordnede ned til den minste detalj. Arealdisponering kombinert med transportløsninger legger premissene for byens utvikling. Hvor arealer til ny bebyggelse eller fortetting legges og fordelingen mellom boliger og næringsarealer osv. har avgjørende betydning for reisebehovet mellom ulike deler av byen. På samme måte har utformingen av transportsystem stor betydning for hvordan den enkelte reiser. I den andre enden av skalaen har vi detaljutformingen av offentlige arealer og den enkelte bolig og arbeidsplass. Er gode utearealer tilknyttet boligen, er det lagt til rette for kildesortering på en enkel måte og er det lett å styre energibruken i huset? Slike og mange andre spørsmål er viktige for den enkelte, og samlet får løsningene stor samfunnsmessig betydning. Og mellom disse ytterpunktene finnes en lang rekke forhold som bidrar til å gjøre byen mer eller mindre bærekraftig. Byene er også forskjellige, og det som er riktig å gjøre i Bergen er ikke nødvendigvis riktig medisin i Trondheim eller Stavanger. «Framtidens byer» Å samarbeide på tvers av sektorer, mellom ulike forvaltningsnivåer og med høy grad av medvirkning er smart. Programmet «Framtidens byer» er basert på bredt samarbeid. Vi ser at dette gir resultater, selv om forbedringspotensialet fortsatt er stort. Etter nyttår overføres «Framtidens byer» fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men programmets mål og rammer endres ikke. Mer spenning knytter det seg til hva som vil skje etter 2014, når «Framtidens byer» er avsluttet. Den økende oppmerksomheten på bypolitikk, samling av plan- og bygningsloven i ett departement samt store utfordringer knyttet til byutvikling tilsier absolutt ikke at satsingen blir mindre. Her ligger det mange muligheter! Jesper Graff Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: EMMA WIRENHED Jeg anbefaler spesielt saken på Karenlyst allé, Haukåsen friluftsbarnehage og Silurveien 2 Jeg ønsker alle Mediaplanets samarbeidspartnere et godt nytt år og lykke til i 2014. Vennlig hilsen, Jesper Graff Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS BY 9 UTGAVE, DESEMBER 2013 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Jesper Graff Telefon: 22 59 30 00 E-post: redaksjonen@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Distribusjon: Finansavisen Trykkeri: Amedia Trykk /Nr 1 Trykk Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Siter oss gjerne. Husk kilder. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Aktivitetsstyrt utendørsbelysning Spar store mengder energi på utendørs belysning. Uten at det går utover sikkerheten. Som det første selskap i verden har norske Comlight utviklet en patentert løsning som kan sette en effektiv stopper for energisløsingen fra belyste veier og offentlige plasser. Uten at det går utover sikkerheten. Vi har kalt det Aktivitetsstyrt Utendørsbelysning, en sensorstyring av lyset som aktiveres automatisk i det øyeblikk det registreres aktivitet i området. Systemet gjør det mulig å spare store mengder energi som går til utendørs belysning! WWW.COMLIGHT.NO

STØTTE TIL UTVIKLING AV EKSISTERENDE EIENDOM OG NYE BYGG Ta energismarte valg når du skal utvikle eksisterende eiendom eller bygge nytt. Du kan skape varige verdier gjennom lavere energikostnader, forbedret omdømme og økt konkurransekraft. Enova gir deg og din virksomhet økonomisk støtte og råd til å velge grønne, framtidsrettede energiløsninger. Les mer og søk på www.enova.no/stotte eller ring Enova Svarer på 08049 Husk å søke før dere begynner! Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Fra 1. januar 2014 stiller Strålevernforskriften krav til at alle utleieboliger, skoler og barnehager måles og dokumenteres for radongass. Med ny norsk teknologi tar en selv kontroll over måling og rapportering. CANARY er batteridrevne digitale måleinstrumenter og systemer for måling av radongass. Med CANARY kan en selv overvåke og måle radon, og raskt se effekten av egne tiltak som lufting og ventilering. CANARY har egne rapporteringsløsninger for dokumentasjon av radonnivået. CANARY leveres også som et system (CANARY pro) der radonhistorikk kan lastes opp trådløst til PC. Programvaren gir mulighet til å vise kurver for variasjon over tid, og til å kalkulere radonnivået i egendefinerte tidsperioder som arbeidstid og skoletid. Det har aldri vært enklere å måle radon! Canary er utviklet av det norske firmaet Corentium AS, med støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Canary produseres i Norge CORENTIUM AS www.corentium.com info@corentium.com tel 480 30 383

4 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Med utbyggingen av Karenslyst allé 49 53 på Skøyen, er det siste hullet i tanngarden fylt. Men utfordringene var store for å gjøre bygget optimalt på den spesielle tomten. 1FRA INDUSTRI TIL HANDLE- GATE HANDLEGATEN ER NÅ KOMPLETT BYUTVIKLING SKØYEN Opprinnelig var Skøyen et industriområde der den første industrietableringen kom etter at Drammensbanen hadde åpnet i 1872. Området er blitt kalt NEBB-området etter bedriften Norsk Elektrisk & Brown Boveri, som ble en av Norges største bedrifter blant annet ved å produsere elektriske lokomotiver og utstyr til vannkraftproduksjon. Det er lenge siden industrien forsvant fra Skøyen, men fortsatt finnes det spor av gammel industri og fortsatt er jernbanestasjonen viktig for bydelen. Gradvis forandring På slutten av 1990-tallet ble de første kontorlokalene på Skøyen renovert, og noe senere ble det også satset på boliger. Det førte til at bydelen fikk et mer levende miljø ikke bare i kontortiden, men også på kveldstid og i helgene. Veien gjennom det tidligere industriområdet heter Karenslyst allé, og fikk sitt navn etter fritidseiendommen Karenslyst som Johan Heinrich Maschmann lot bygge til sin kone Karen ved Messehallen på Sjølyst. I den første delen av denne gaten, nærmest Bygdøylokket, har det vært butikker, kontorer og aktivitet i flere år, mens den andre halvdelen av gaten i retning Skøyen stasjon har fremstått som mindre levende. Men med det siste tilskuddet til gaten, nemlig oppføringen av Karenslyst allé 49 53, er gaten nå blitt en komplett handlegate fra Bygdøylokket til jernbanestasjonen. Tidligere var denne tomten en lite spennende parkeringsplass inntil jernbanelinjen, men nå fremstår området som mye mer komplett. Det har hatt mye å si for miljøet på Skøyen, forteller Marianne Tvenge i Fram Eiendom. Spesiell tomt Fram Eiendom har stått for det meste av eiendomsutviklingen i Karenslyst allé de siste årene, og det siste prosjektet ble tegnet av Arcasa arkitekter. Det var særlig tomten som ga spesielle utfordringer. Den er nemlig 150 meter lang, men bare 10 meter bred på midten. Så det å få til et bygg med god arkitektur på en så spesiell tomt, var ingen enkel oppgave, understreker Tvenge. Midtbygget hadde også en høydebegrensning på bare fire etasjer, mens punktbygget i den ene enden som markerer jernbanestasjonen har tolv etasjer og bygget i den andre enden åtte. Ønsket å skape liv For oss var det viktig å få til en arkitektur som passet til området og som kunne være med på å heve denne litt kjedelige delen av Karenslyst allé, for vi ønsket å skape liv, sier hun. Det har de lyktes med. De tre bygningene danner en sammenhengende vegg på 150 meter. Denne er utstyrt med en arkade som overdekker deler av fortauet, og en rekke butikkinnganger er etablert langs denne fasaden. Og si den fortauet er delvis overdekket, trekker mange av butikkene varene si ne ut i gaterommet, noe som bidrar til å skape nettopp stemning, liv og røre. Fullt utleid Hele det 20 000 kvadratmeter store bygget, som sto ferdig for rundt et år siden, er nå fullt utleid. De største leietakerne i kontorlokalene er IT-selskapet Tieto og oljeselskapet RWE Dea. I butikklokalene har de blant annet fått inn Marschmanns Matmarked, som har vært veldig populært. Vi har lagt ned mye energi i å finne en riktig leietakermiks når det kommer til butikkene for å gjøre handlegaten komplett med dagligvarer, jernvare, Vinmonopol, post, bank og andre ting som folk trenger, forklarer hun. Tidligere var jo området nærmest som et hull i en tanngard. Nå er det fylt av et fantastisk bygg, og vi har skapt en bydel som lever også om kvelden og i helgene, avslutter Tvenge fornøyd. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 2013 5 SKAPER LIV. «Tidligere var denne tomten en lite spennende parkeringsplass inntil jernbanen» Marianne Tvenge i Fram Eiendom. ALLE FOTO: ARCASA

6 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON PROSJEKT «KOBLING». Arbeidstittelen på prosjektet har vært «Kobling». Kobling mellom fortid og nåtid, kobling av by og nabolag og kobling av tre skoler til én. 2 GAMMELT BLIR NYTT FOTO: ARK FOTO: MIR Spørsmål: Hvordan kan et stort område med NSBs gamle verkstedhaller gjøres om til en moderne skole? Svar: Ved å renovere de gamle byggene og integrere dem godt med de nye, får Høgskolen i Bergen nå en topp moderne campus. Nye og moderne lokaler for studenter i Bergen Høsten 2014 vil studenter ved Høgskolen i Bergen få nye og moderne skolelokaler. Nærhet til sentrum og en stor og flat tomt var viktig ved valget av Kronstad som beliggenhet for den nye skolen. Her vil utdanning innen områder som er svært viktige for Norge i fremtiden samles. Dette gjelder helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning, sier Lars Hoberg Avdelingsdirektør Byggherreavdelingen. FOTO: TROND ISAKSEN Lars Hoberg, som er avdelingsdirektør ved Byggherreavdelingen i Statsbygg. 4500 studenter og 500 ansatte vil også få muligheten til å ta bybanen til en holdeplass rett ved skolen. Vellykket grep Kronstad er et område hvor det har skjedd lite nytt de seneste årene. Skoleområdet vil bidra til byutvikling i et område som har ligget litt nede. Nå blir også området åpnet for omliggende områder, blant annet med nye ferdselsveier. En ny åpen plass og en kultursal vil også komme byens befolkning til gode. Prosjektet er på hele 51 000 kvadratmeter og har en kostnadsramme på over 2,6 milliarder kroner. Fire gamle verkstedhaller er blitt fullrenoverte. Disse sto ferdig like etter at Bergensbanen åpnet. Det har vært et møysommelig arbeid å renovere disse gamle hallene, men resultatet er blitt svært godt. De glir også veldig bra inn sammen med de nye byggene. Dette synes jeg har vært et svært vellykket grep, sier Hoberg. Lavt energiforbruk Statsbygg har også satset på klimavennlige løsninger. Statsbygg har fokus på miljøvennlige og energieffektive bygg, og er stolte over å ha det første bygget som kombinerer stor brønnpark, kuldelager og indirekte adiabatisk forkjøling. I det nye høgskolebygget på Kronstad er det installert 81 brønner, hver på 220 meter, tre kjølemaskiner/varmepumper og fire svære kuldelagringstanker på til sammen 250 kubikkmeter. I tillegg benyttes indirekte adiabatisk forkjøling på ventilasjonsanlegget for å senke energibehovet ytterligere. Arkitekturen viktig I 1994 ble det fattet et stortingsvedtak om at flere høyskoler i Bergen skulle samles på ett område, og i 2001 ble det i Bergen bystyre vedtatt å kjøpe den 140 mål store tomten på Kronstad. I 2009 kom øremerkede bevilgninger, og dermed var det klart for byggestart i 2010. Arbeidstittelen på prosjektet har vært «Kobling» kobling av fortid og fremtid, kobling av by og nabolag og kobling av tre skoler til én. Anleggets hovedfigur er et lavt nytt hus på fire etasjer som beveger seg mellom og rundt de fire gamle verkstedhallene. Arkitekturen er blitt tillagt stor vekt gjennom hele prosessen. RAGNAR LERFALDET redaksjonen@mediaplanet.com Tromstun skole Grønn næringspark G.C.Rieber Flesland Hytte i Lysefjorden Høgskolen i Bergen Meland Rådhus hlm arkitektur har ledet arkitekturprosjekteringen av Høgskolen i Bergen siden 2003. Vi er stolte av å bidra i et prosjekt som videreutvikler Bergen sentrum. Vi arbeider for å lage arkitektur som svarer på dagens samfunnskrav og løser utfordringer på nye, naturlige og markante måter. Vi mener at et hvert godt prosjekt skal stå i dialog med sine omgivelser og i en dynamisk prosess med sine brukere. God arkitektur er verdiskapning. Den gir våre fysiske rammer form, dimensjoner, sammenhenger, lys og farge. Godt funderte prosjekter går ikke av moten. Vår design er planlagt for å vare! I år er vi invitert til å bidra på Arkitekturbiennalen i Venezia. C. Sundts gate 1, NO- Bergen. tlf +47 55 55 04 00, hlm@hlm.no, www.hlm.no

INVESTERE I ET BYGG SOM SKAL TOTALFORNYES? BUDSJETTPRISEN ER HELLIG OG SKAL IKKE OVERSKRIDES FORNY kan tidlig engasjeres og utarbeide en leveransebeskrivelse og budsjett, slik at du nøyaktig vet hva du skal forholde deg til. FORNY involverer spesialister allerede i prosjekteringsfasen. På denne måten blir det trygghet i kostnadsbildet og prosjektet. www.forny.no Magnus Hvam 920 30 196 magnus.hvam@forny.no - Et selskap i BackeGruppen

8 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON 3ENESTE AV SITT SLAG HAUKVATNET FRILUFTSBARNEHAGE. Barnehagen har treverk som hovedmateriale og innvendige bærevegger av massivtre. ALLE FOTO: PIR II Første BREEAM-sertifiserte barnehage i Norge Spørsmål: Hvilke tiltak som er gjort for å bli BREEAM-sertifi sert? Svar: Det ble brukt materialer som sikrer godt inneklima og reduserer driftskostnader. BYGG SERTIFISERING Vi er kjempefornøyde, sier Pål Gerhardt Rystad. Han er enhetsleder ved Haukvatnet friluftsbarnehager i Trondheim Kommune. Under Haukvatnet sorterer Haukåsen barnehage som i august ble det første ferdige undervisningsbygget med BREEAM-NOR-sertifikat (klasse Very Good). Bygget er også et prosjekt i Trebyen Trondheim. Barnehagen har treverk som hovedmateriale, og innvendige bærevegger og dekker består av massivtre. Barnehagen er også bygget etter passivhusstandard. Jeg merker allerede at kollegene mine kommer tidligere og drar senere, sier Rystad. Godt inneklima Kravene til BREEAM-sertifisering er strenge og krever dokumentasjon på meget godt inneklima og riktige lysforhold for brukerne. Rystad har jobbet i barnehager i tyve år og snakker om en helt ny opplevelse av lyddemping og inneklima. Ikke minst etter at de lærte seg å justere termostaten («sånt kan jo ta litt tid»). Som han sier: Det er noe med trær. Ikke bare furupanel, men det å jobbe i et ordentlig trehus. Hus som forplikter Som leder i Haukvatnet Friluftsbarnehager var han og en arbeidsgruppe med ansatte delaktig i hele prosessen med å ferdigstille bygget («jeg vil berømme utbyggeren og arkitektfirmaet»). Men det stopper ikke der. At bygget står ferdig, er bare begynnelsen. På enden av bygget er det et stort uterom blant annet med et lite drivhus hvor barna kan Jan Ove Furunes Prosjektleder NCC. FOTO: PRIVAT Pål Gerhardt Rystad Enhetsleder. FOTO: PRIVAT plante jordvekster tidlig på våren. Det er hus som stiller krav til oss. Det forplikter. Vi er en profilert miljøbarnehage og ønsker å gjøre ære på det ved å lære barna om forskjellige energikilder, da bygget har både jordbrønner og solfanger. Det skal være en læringsarena for kildesortering, kompostering, kjøkkenhage- og fuglekasseprosjekt og forskjellige andre miljøprosjekt. Stolt leverandør Vi er stolte av at vi har levert Norges første ferdige BREEAM- NOR-sertifiserte undervisningsbygg, sier Jan Ove Furunes, prosjektleder i entreprenørselskapet NCC. Han er påpasselig med å berømme Trondheim kommune som oppdragsgiver. NCC og kommunen skal nå gjøre en grundig gjennomgang av de erfaringene som er gjort og gjøre en evaluering av hele prosessen, fra planlegging til ferdig bygg. Arbeidet vil gi et godt grunnlag for planlegging og vurdering av BREEAM i nye undervisningsbygg, sier Furunes. Reduserte driftskostnader Blant annet er NCC i gang med å bygge nye Hegg skole i Lier etter BREEAM-NOR standard. Vår erfaring er at miljøbygg ikke er dyrere å bygge enn andre bygg, men det forutsettes at entreprenøren og rådgivere involveres fra starten av planleggingen. Oppsiden ligger blant annet i reduserte driftskostnader, økt stolthet for arbeidsplassen og godt inneklima. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com

Haukåsen barnehage. Foto: Henriette Berg, Golder Associates AS. Golder Associates Revisor for de første BREEAM-sertifiserte byggene i Norge, inkludert første undervisningsbygg med endelig sertifikat og første rehab-prosjekt med Excellentsertifikat. Våre lisensierte revisorer for BREEAM-NOR, BREEAM Communities og BREEAM International har flere års erfaring med BREEAM. For bistand til miljøoppfølging og -sertifisering, benytt vår internasjonale kompetanse og nettverk. www.golder.no post@golder.no Tlf. 32 85 07 71 Med både tog, buss og bybane i umiddelbar nærhet, vil brukerne av bygget ved Bergen stasjon enkelt kunne velge kollektivtransport VIL VÆRE BEST I KLASSEN PÅ MILJØSATSING Vi har høye miljøambisjoner og gjør ambisjonene til realitet. Nye bygg skal ha Energiklasse A og/eller BREEAM-NOR «Excellent», og ved større rehabiliteringer skal vi oppnå Energiklasse B. I parken til den verneverdige Generaldirektørboligen på Filipstad kommer M62. Kontorbygget vil få høye estetiske kvaliteter og har som mål å bli miljøsertifisert som BREEAM-NOR «Excellent». Like ved Bergen stasjon skal det reises et nytt kontorbygg med moderne og spennende arkitektur, og med stor vekt på lavt energibruk og miljø. Målet er at bygget skal tilfredsstille Energiklasse A med passivhusstandard. Norges to første kontorbygg med miljøsertifiseringen BREEAM-NOR «Excellent» ligger ikke langt fra Oslo S. NSB-konsernet har hovedkontor i Schweigaards gate 23 og Gjensidige Forsikring i Schweigaards gate 21. Rom Eiendom er et av landets største eiendomsselskap, og utvikler knutepunkter, stasjoner, næringslokaler og boliger. Vi forvalter og drifter 970 bygg på tilsammen 730.000 kvadratmeter. www.romeiendom.no illustrasjon: lund + slaatto arkitekter

10 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER GRØNT 4SIKTER MOT KLASSE A NÆRINGSBYGG HER SKAL DET til sammen bores 23 energibrønner, sier Martin Høeg Haanes. Han er prosjektleder i OEC, som har vært byggherrens prosjektleder siden påsken 2012 da de første spadetakene på S2 ble tatt. Brønnene, som vil knyttes til en energisentral, stuper 270 meter ned i grunnen. Det gir noe sånt som 6000 meter med borehull til sammen. Foreløpig er 21 av brønnene ferdigstilt. De to siste vil komme under brakkeriggen, forklarer Haanes. Gunstige grunnforhold Gunstige grunnforhold gjør at man kan ta i bruk varmepumpeteknologi både for oppvarming og kjøling (for detaljer, se faktaboks). Overskuddsvarmen sendes i retur for å gjenvinnes. Såkalt frikjøling oppstår ved å «sesonglagre» varme i brønnparken. Det betyr at vi tar opp kulde fra bakken for å kjøle bygget. Når brønnene blir for varme, vil kjølemaskinene dumpe varmen ned Martin Haanes Prosjektleder OEC. FOTO: PRIVAT i brønnene for sesonglagring og bruk til vinterperioden. Haanes viser også til andre tekniske løsninger, som bevegelsesstyrt lys og vinduer med lave u-verdier. Og så blir det utvendig solavskjerming. Denne styres av en værstasjon på taket. Også fasadene er utformet for å være mest mulig energibesparende. Her brukes det ulike materialer slik at uttrykket blir spennende og variert, sier Håvard Fagernes. Han er arkitekt i Nordic Office of Architecture, som vant konkurransen om å tegne bygget. Den samme innstillingen preger innemiljøet. Hvite flater, glassfronter mot møterom og muligheter for cellekontor gir rommene lys og atmosfære. Gulvet i inngangspartiet og felles korridorer skal være av granitt og samme type som trapper utomhus. Kantineområdet får gjennomgående hvitmalte vegger og tregulv. Håvard Fagernes Arkitekt i Nordic Offi ce of Architecture. FOTO: NORDIC Tilpasset omgivelsene Fagernes forteller at de har jobbet aktivt med å tilpasse bygget til omgivelsene. Det er viktig at det føyer seg pent inn i landskapet, at det passer inn. Bygget er derfor brutt ned i fire volumer som skilles av glassmellombygg. «Generalitet» og «fleksibilitet» er andre stikkord han nevner. Bygget skal kunne huse ulike leieboere med ulike behov. Første innflyttere De første leietakerne vil flytte inn i bygget i oktober 2014 når to av fire byggetrinn står ferdig. De øvrige byggene kan stå klar like etter, avhengig av leietakers behov. Leietaker får muligheten til å skreddersy løsninger for sin bedrift/organisasjon. De store flatene gjør det mulig å tilpasse lokalene ettersom leietakers organisasjon vokser. Til sammen kan S2 by på 900 arbeidsplasser. Det blir gode takhøyder i alle etasjer. Dette er med på å gi gode arbeidsforhold og god luftkvalitet for alle som jobber her, sier Fagernes. HÅVARD NYHUS redaksjonen@mediaplanet.com FAKTA Det er prosjektert at geoenergianlegget skal levere ca. 400 000 kwt/år. Beregnet levert energi for bygget: 85 kwt/m2 (energimerke A). 90 % av romoppvarmingen og ventilasjonen leveres av grunnvarme/geoenergi. 60 % av tappevannet leveres av grunnvarme/ geoenergi.

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET DESEMBER 2013 11 Gunstige grunnforhold bidrar til at næringsbygget S2 kan sikte seg inn mot energiklasse A. Det er fokus på at det skal være en grønt bygg, forklarer prosjektlederen. TILPASSET OMGIVELSENE. -Det er viktig at bygget føyer seg pent inn i landskapet sier Håvard Fagernes i Nordic Architecture FOTO: MIR SERVICE Mer enn en arbeidsplass S2 vil også by på en rekke servicefunksjoner. KANTINEOMRÅDET.. Kantinen får gjennomgående hvitmalte vegger og tregulv. FOTO: MIR El-bilpool El-biler i garasjen kan fritt disponeres av leietakerne i arbeidstiden. Sykkelpark og vask For de som vil sykle til jobben, er det enkelt å parkere sykkelen trygt i låst garasje. Det er også mulig å få vasket og stelt sykkelen dersom det er behov for det. Det samme gjelder biler. Skjorterent Hos S2 kan du levere skjortene dine til rens og hente dem igjen ferdig renset en dag eller to senere. Sosiale soner Personalrestauranten har flere sosiale soner hvor man kan trekke seg tilbake og ha mindre møter, fredagssamling og lignende. S2 ønsker å ha liv og puls i disse lokalene gjennom hele arbeidsdagen. Tjenester i nærmiljøet Ved T-banestasjonen rett bak bygget er det også en dagligvareforretning, blomsterforretning og renseri for enkle ærend på vei hjem. Kaffebar på huset Den populære kaffekjeden Wayne s Coffee vil etablere seg i kontorkomplekset. Trening i arbeidstiden S2 ønsker å gjøre det enkelt for de som har kontor å ta en treningsøkt i eget treningsstudio. selvaaggruppen.no

12 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON FAKTA OM FDP EPD er et internasjonalt deklarasjonssystem. Forkortelsen EPD står for Environmental Product Declaration, og betyr miljø deklarasjon på norsk Miljødeklarasjonen (EPD-en) er et kortfattet dokument som numerisk beskriver miljøegenskaper til et produkt. En miljødeklarasjon utarbeides i henhold til standarder fra den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. En miljødeklarasjon dokumenterer ressursforbruk og miljøpåvirkninger gjennom hele produktets livsløp (råvareuttak, produksjon, bruksfase og avhending). Betong for grønnere bygg OPTIMALISERER. Det brukes produkter med minimal mengde betong i forhold til bæreevne, som her på Statoil-bygget på Fornebu. FOTO: KNUT RAMSTAD Hensikten med miljødeklarasjoner er i tillegg til å dokumentere miljøegenskaper til et produkt å tillate sammenligning av to produkter som hører til samme produktkategori. Miljødeklarasjoner er ment for kommunikasjon mellom profesjonelle aktører, «business to business»-kommunikasjon, og kan brukes som miljødokumentasjon når innkjøper krever det, for eksempel ved offentlige anskaffelser. Kilde: www.epd-norge.no De siste årenes krav til miljøklassifisering av bygg har ført til et sterkere fokus på de ulike produktenes CO2-utslipp. I byggebransjen er det en utstrakt oppfatning at jo mer flygeaske det er i betongen, desto bedre er det for miljøet. Men er det riktig? Det er markedet selv som ønsker miljøsertifikater, siden bygg med miljøsertifikater gjør bygget mer verdifullt for både utleie og salg. Dette er bakgrunnen for at det er blitt så sterkt fokus på CO2-utslipp, forteller Steinar Røine, som er medlem av faglig komité i Norsk Betongforening. Lavere CO2-utslipp Markedet har fanget opp at bruk av flygeaske i betong gir lavere karbonutslipp, og derfor får betongprodusentene til stadighet spørsmål om hvor mye flygeaske sementen inneholder. Problemstillingen er litt misforstått. Den egentlige grunnen til å blande flygeaske i sementen er for å redusere mengden sement, så hvis vi finner andre måter å redusere sementbruken på, vil det være vel så bra som å øke mengden flygeaske, forklarer Røine. Konkrete tiltak Betongbransjen arbeider hele tiden med tiltak for å redusere CO2-belastningen. Flygeaske benyttes for å redusere mengden av klinkersement, men også Silika et slaggstoff fra aluminiumsindustrien og andre slaggstoffer benyttes. De arbeider også med å optimalisere betongsammensetningene, blandeprosessene og styringen av tidligfastheten. Det siste punktet er å lage produkter med minimal mengde betong i forhold til bæreevne, og da er det særlig de prefabrikerte elementene som kommer bedre ut, med mindre betong og bedre bæreevne, enn hva manoppnår ved plasstøping. Betong som renseanlegg Når betongen står ute i vær og vind, skjer det en kjemisk prosess som gjør at betongen trekker til seg CO2 gjennom en såkalt karbonatiseringsprosess. Denne prosessen er gunstig for miljøet, sier Røine. Miljøkomiteen i Betongforeningen arbeider nå for å få med de positive effektene av karbonatiseringsprosessene når betong skal miljøklassifiseres med EPD (Environmental Product Declaration), slik at dette på sikt kommer på plussiden i miljøregnskapene til betong. TOM BACKE redaksjonen@mediaplanet.com Spenncon kan miljø og betong Spenncon har over 50 års erfaring og er ledende i bransjen når det gjelder miljøutviklingsarbeid innen prefabrikkerte betongelementer. Spør oss gjerne om BREEAM, CO2-regnskap, energibesparing m.m. Tlf. +47 67 57 39 00 www.spenncon.no Spenncon AS er Norges største og ledende leverandør av byggestystemer i betong- fra idé til ferdigstillelse. Selskapet har 6 fabrikker, ca. 650 ansatte og en omsetning på ca. NOK 1 mrd. Leveransene omfatter prosjektutvikling, prosjektledelse, prosjektering, produksjon og montasje.

UNNGÅ VANNSKADE! Fokus på sikkerhet og miljø gjennom pålitelig tidlig varsling. AVA AQUA NORGE er ledende i Norge med produkter som kan gi BREEAM NOR poeng WAT2, WAT3 og WAT4. Våre løsninger kan også anvendes under TEK 10. for næringsbygg med en rekke av de lendende aktørene innvolvert i NGBC - Norwegian vannforbruk samt reduserer svinn og lekkasjer til et absolutt minimum. AVA Aqua Norge AS Trollåsveien 4, 1414 Trollåsen Telefon: 90 12 69 65 info@ava-aqua.no www.ava-aqua.no

14 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Virke har fått 200 000 kroner fra Miljøverndepartementet til et nytt prosjekt om «Framtidsrettet gateparkering». Virke er opptatt av sammenhengen mellom gateparkering og levende bysentrum, hva parkeringsforholdene betyr miljømessig og for sentrumsområdenes konkurranse om folks tid som kunder og som publikum. Virke har vært opptatt av gateparkeringens rolle i et miljøperspektiv siden vi kom med i arbeidet med «Framtidens byer». Morten Sandberg Prosjektleder i Hovedorganisasjonen Virke FOTO: VIRKE Donald Shoup Professor, University of California. Donald Shoup er den ledende faglige autoriteten på parkeringspolitikk i verden. Han er også arkitekten bak Framtidsrettet parkeringspolitikk i San Fransisco. FOTO: VIRKEZ FOTO: SHUTTERSTOCK Hvorfor «Framtidsrettet gateparkering», og hva mener vi med det? Målet for prosjektet «Framtidsrettet gateparkering» er å innhente informasjon og vurdere hvordan gateparkering i norske byer kan og bør reguleres med hensyn til miljø, trafikkforhold og ønsket sentrumsutvikling. Prosjektet vil også ta for seg utfordringer knyttet til el-bilparkering i sentrum. Møte fremtidige krav Ca. en tredjedel av biltrafikken i en travel by består av 1 biler på leting etter parkeringsplass. I San Francisco sentrum har man langt på vei løst dette problemet. I 2011 ble det etablert et system for å følge med på kapasitetsutnyttelsen og gradvis justere parkeringsavgiftene (kvartal for kvartal) slik at man nå stort sett alltid finner en ledig plass. I storbyen har man også sett på utfordringer knyttet til bruk og misbruk av fordelsparkering for bestemte grupper. 2 «Alle» sier at de er for å bevare og utvikle levende bysentrum. «Alle» sier at de er for lavere klimautslipp. Alle merker hvor vanskelig det er å få tiden til å strekke til, og hvordan det styrer hvor vi drar og hva vi gjør. Nesten alle husholdninger og spesielt barnefamiliene disponerer en eller flere biler for å rekke det de skal være med på. Svært mange begynner å legge merke til hvordan el-biler også tar plass i trafikkbildet der de kjører og der de parkerer. Det er bare byenes sentrumsområder som kan levere det urbane tilbudet som moderne mennesker er opptatt av å ha som mulighet og som del av sin livsstil. Mangfold I Norge har vi dessverre ikke 3 sterke tradisjoner med tanke på bevaring og utvikling av bymessige kvaliteter. Utfordringene med å realisere ønsket sentrumsutvikling endrer seg også med klimapolitiske realiteter, befolkningsutvikling, inntektsutvikling, teknologi og andre samfunnsmessige forhold. Bygatene trenger et mangfold av folk og publikumstil- 4 bud. Mange vil bruke bygatene. Gatene tilhører byens mest verdifulle arealer, også i parkeringssammenheng. Gateparkeringen er et viktig element i sentrumsområdenes tilgjengelighet, og skal ikke legge til rette for arbeidsparkering på samme måte som for boligparkering og handleeller fritidsreiser. San Francisco Parkeringspolitikk som fagfelt tilbyr flere og mer kunn- 5 skapsbaserte løsninger for regulering av gateparkering enn mange er klar over. Det er mulig å forene miljøhensyn og redusert biltrafikk med den tilgjengeligheten som skal til for å ha det handelstilbudet og det mangfoldet av opplevelsesmuligheter som kjennetegner en levende by. Men det forutsetter at kommunale myndigheter velger å arbeide med parkeringsopplegg på en måte som tar hensyn til lokale forhold og at man er villig til å lære av de beste. Det beste eksempelet på hva 6 man bør gjøre finner vi som nevnt i San Francisco. Det er mindre kjent at Skedsmo Parkering AS, sterkt inspirert av San Francisco, driver sin parkeringsvirksomhet på Lillestrøm på en måte som andre byområder i Norge kan lære noe av. Gjennom «Framtidens byer» har Virke et godt samarbeid med Bærum Smart City og Bærum kommune. Kommunen har nylig gjennomført en høringsprosess om sin parkeringspolitikk. Bærum kommunes parkeringsarbeid er blant annet basert på et kartleggingsog utredningsarbeid utført av Asplan Viak som vi vil bygge videre på i prosjektet. Trenger flere testcaser Prosjektet «Framtidsrettet 7 gateparkering» er inspirert av parkeringsarbeidet til Bærum kommune. Prosjektet legger imidlertid opp til å gå flere skritt lenger mht. hvordan man kan og bør løse utfordringene med tidsbegrensning, prissetting og kapasitet i gateparkering samt el-bilparkering. Gjennom prosjektet legges det opp til å kunne bruke forholdene i Sandvika som ett av kanskje flere testcaser for et anbefalt opplegg. Oslo kommune er på samme måte som Bærum invitert til å delta i prosjektarbeidet. 8 Antall el-biler stiger svært raskt, ikke minst i Asker og Bærum. Denne utviklingen skjer på bakgrunn av ulike typer særregler som fordelsbehandler el-biler også i parkeringssammenheng. El-biler tar plass enten de kjører eller står stille, og har sine behov hva gjelder lading. Utfordringene med den voksende el-bilparken for Bærum kommunes parkeringspolitikk kommer ikke bare til uttrykk på gateplan. Dialogen med fagpersoner i kommunen har gjort det klart at et prosjekt som «Framtidsrettet gateparkering» må omfatte vurderinger knyttet til særregler og annen tilrettelegging for el-bilparkering. 9 Miljøverndepartementet forutsetter at resultatene fra prosjektet skal formidles til de andre byene som deltar i arbeidet med «Framtidens byer». Areal- og transportnettverket i «Framtidens byer» er en viktig formidlingsarena for resultatene fra et prosjekt som vi håper vil få stor praktisk betydning for sentrumsutvikling og parkeringspolitikk i Norge.

Produserer og legger grønne tak tilpasset norsk klima Årsvollveien 213 4312 Sandnes Tlf: 908 45 926 bengt@bergknapp.no www.bergknapp.no

16 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Henriette Berg Section manager, BREAM International/BREEM-NOR Revisor. Golder Associates AS Magnus Hvam Administrerende direktør Forny AS Sissel Engblom Seniorarkitekt Plan og urbanisme Asplan Viak Spørsmål 1: Hvilke tiltak bør en by gjøre for å kunne fremstå som en by for fremtiden? Man må skape en byidentitet som gjør at stedet i seg selv er attraktivt, med et levende, grønt bymiljø som inviterer til ulike aktiviteter og er lett tilgjengelig, f.eks. ved å integrere næring med boliger. Det må fokuseres på trivsel, kvalitet, miljø og sikkerhet gjennom alle stadier i prosjektene og inkludere behov, ønsker og ideer fra alle aktører, jobbe tverrfaglig og innovativt for de beste løsningene og følge opp arbeidet kontinuerlig gjennom et godt kvalitetssikringssystem. Alle tiltak bør vurderes i et livssyklusperspektiv og det må bygges fleksibelt for ev. endringer i fremtiden. En by for fremtiden er for meg en by hvor god utnyttelse av arealer er avgjørende. Det er en urbaniseringstrend i vårt samfunn som kun løses dersom vi utnytter de arealene vi har på en optimal måte. En by for fremtiden bør derfor være en by der det bygges i høyden, og der det er mulighet for dette samtidig som grønne lunger ivaretas. Vi må invitere tilbake barn og gamle og lage dannede nabolag, dvs gjøre byen til et sted man har lyst til å bo hele livet. Man ser at bybildet gjerne er delt i områder: f.eks. et sted for finans, et for barnefamilier og et tredje for gamle. Det bør skapes et leiemarked for byboliger. Norge er overmodent for et oppgjør med sin historiske utvikling; der alle eide og bodde på hver sin tue før bor nå de fleste nordmenn i byer. Vi må finne tilbake til det sosiale i våre boligstrukturer for alle livets faser i byen. Barn skal leke i byområdene, eldre skal kunne sykle uten hjelm, - da har vi klart å skape en fremtidens by. Veien dit er bærekraftig byutvikling. Spørsmål 2: Hvilke er de største utfordringene relatert til bygg og eiendom i storbyene? Liten plass og eksisterende installasjoner setter ofte begrensninger for det som bygges nytt, noe som øker behovet for nytenkning og innovasjon. Det er viktig å få en flyt i utviklingen, unngå for mange små byggeplasser og sørge for at byggeplasser er velorganiserte. For å unngå et bybilde dominert av biltrafikk, kreves en urban struktur med innbydende og sammenhengende sykkel- og gangstier gjennom god planlegging og samspill mellom prosjekter. Der det er trangt om plassen, er det ekstra viktig å gi brukerne følelsen av åpne og lyse bygg og etablere små, grønne lunger som gir pusterom. Den største utfordringen er myndighetenes villighet til å tillate å bygge arealeffektive bygg hvor mange mennesker enten kan bo eller jobbe. Det er viktig at kollektivknutepunkter utnyttes så godt som mulig slik at byene tilrettelegges for konsentrasjon rundt områder der bruk av kollektivtransport er naturlig. Mange flere utbyggere hadde kunnet regne store prosjekter lønnsomme dersom økt utnyttelse og god tilgang til kollektivtilbud hadde vært til stede. Nr 1 er innovasjon. Vi må tørre å tenke nytt og bedømme bygg utifra mer enn estetikken - det er intelligente løsninger som er viktig. Det er på tide at vi premierer bygg for hvordan de presterer miljømessig, både utifra energi og miljøet mellom oss mennesker. Et eksempel er praktbygget Astrup Fearnley-museet der rullestolbrukere må til side ved inngangen for å ta en egen heis. Dette segregerer hvem som får komme inn, moderne store bygg burde invitere og være for alle. Spørsmål 3: Hvilket byprosjekt inspirerer deg mest om dagen? Det som skjer på Ulven og Økern sentrum er veldig spennende. Områdene vil sammen danne et nytt sentrum i Groruddalen. Her er det store muligheter for å forvandle grå industriområder til levende, grønne byområder der mennesker trives, samtidig som man sørger for at det i minst mulig grad går på bekostning av ytre miljø. På Ulven er det planlagt innslag av handel, kontor, servicebedrifter og boliger, og det vil legges til rette for at både området som helhet og det enkelte bygg skal kunne oppnå en god miljøstandard. Vi holder dessuten til i Drammen en by med veldig inspirerende utvikling. Jeg synes Barcode er et inspirerende byprosjekt. Grepet ved å fjerne trafikkmaskinen som stengte utsyn til Operaen og fjorden samt å tørre å tenke annerledes arkitektonisk er veldig bra. Det er spennende å se en hel del av byen som tidligere har ligget klemt mellom Oslo S og E18 plutselig blir åpnet med moderne høybygg og etter hvert en livlig Dronning Eufemias gate. Hovedkontoret til Asplan Viak i Sandvika er et eksempel på et bygg som ikke bare presterer men som gir tilbake energi til byen Sandvika. Likevel er det viktig at bygg ikke fristilles, de skal sees i kontekst. Se på Oxford for eksempel, en 1000 år gammel by der biltrafikk i sentrum nå er stengt. Det gjør at alt går saktere, man får med seg alt, ser og opplever omgivelsene, det gjør noe godt for oss mennesker. Dette tenker vi på i oppdraget med Majorstuen stasjon; nå som vi kan se frem til at sporområdet senkes kan vi skape en ny bydel for støvler og sykler fra Valkyrie plass til Frøen. Det kan virke utenkelig idag at barn og syklister skal ferdes trygt midt i Majorstuakrysset, men det skal motbevises!

Bedre kundeopplevelseie I over 25 år har Enghouse Interactive (tidligere Trio) vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre. Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland. Enghouse Interactive utvikler kontaktløsninger for bedrifter, organisasjoner og Kommuner, som ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over 3.000 kunder i Norden i porteføljen, har selskapet vist at de vet hva som skal til for å lykkes. Det handler igjen om tilgjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland. Multikanals kontaktsenter Trio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henvendelser til din organisasjon samles i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebehandler som er best i stand til å besvare. Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefonsamtaler, e-post, fakser, talemeldinger, chatdialoger fra eksempelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han Kompetansebasert ruting Vikland forteller at hans løsninger inneholder blant kompetansebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kunden sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebehandleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre. Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbeidere, sier han. Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system? Vi ser at kundesenter medarbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funksjonen i organisasjonen. Løsningen vår inneholder derfor og så markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lotus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis Mobilt Bedriftsnett. Mer som et callsenter Vikland tror kravene til de tradisjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet. Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefrontløsning hos en organisasjon, sier han. Hva kan Enghouse bidra med i en Unified Communication løsning? Egentlig er det jo bare sammensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/produkter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, forteller han. Unified Communication løsninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni, Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt. Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Lync, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradisjonelle tjenestene som sentralbord, callsenter, og kontaktsenter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft Lync, avslutter han. FAKTA Enghouse Interactive Antall ansatte: 110 Omsetning: ca 170 M Kjerneområde: kommunikasjonsløsninger Lokasjon: Norge, Sverige og Danmark Kunder: Over 3.000 kunder i Norden Enghouse Interactive Fornebuveien 46, Postboks 493 1327 Lysaker, Norge Tel: +47 67 83 00 80 E-post: infonorge@enghouse.com

18 DESEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INNSIKT UTVIKLING Katharina Bramslev Yrke: Daglig leder Grønn Byggallianse Utdanning: Sivilingeniør. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Økt salgsverdi, høyere leiepris og lavere fremtidige utbedringskostnader teller på bunnlinjen. De største seriøse utbyggerne bygger nå grønne bygg for å oppnå denne gevinsten. Lønnsomt med miljøbygg Grønn Byggallianse er et nettverk som teller 45 av de største utbyggerne. Disse har i mange år samarbeidet om å dyktiggjøre seg på miljø, både av økonomiske og ideelle grunner. Nå får de igjen for innsatsen. To av Grønn Byggallianses medlemmer, Aspelin Ramm og NCC Property Development, viste nylig frem sine regnestykker i Dagens Næringsliv. Fire av deres miljøbygg har gitt en merverdi på drøyt 100 millioner kroner. Bedre innemiljø Det er en myte at energieffektive bygg gir dårlig dagslys, 1 overtemperaturer og dårlig luftkvalitet. Dårlig prosjektering kan gi slike resultater, men slik trenger det ikke å være. Flere av medlemmene melder om at de nå får høyere leiepriser for grønne bygg. Våre medlemmer Storebrand Eiendom og Entra har for eksempel rehabilitert for Skattedirektoratet og Storebrand ASA og oppnådd halvert energibruk, bedre dagslys og bedre luftkvalitet. 11 av våre medlemmer har til nå valgt å sertifisere sine prosjekter med miljøklassifiseringssystemet BREEAM-NOR. Da må det dokumenteres at bygget tilfredsstiller både strenge miljøkrav og et godt inneklima. En smart leietaker krever en slik sertifisering for å få lavere energikostnader, gode arbeidsforhold og for å kunne vise til at de er miljøbevisste. Gjennom konseptet «Grønn leieavtale» kan de fordele kostnader og besparelser de oppnår ved å flytte inn i grønne kvalitetsbygg. Sikrere investeringer Utbyggere som tenker lan 2 siktig har skjønt at grønne bygg har lavere risiko for å ikke møte fremtidige forskriftskrav. Stortinget har gjennom klimaforliket vedtatt at vi snart får kraftige innskjerpelser av energiforskriftene. Dagens bygg skal da konkurrere i markedet med nesten nullenergibygg. De smarte møter derfor allerede nå kommende krav. Krav til miljøgifter strammes også inn. En smart utbygger bygger ikke inn materialer som må håndteres som kostbart farlig avfall i fremtiden eller materialer som får krav om utskifting fordi de er giftige, slik utbyggerne opplevde med PCB-holdige lysarmaturer. Ved å ta høyde for slike risikofaktorer, får utbyggere høyere salgsverdi og lavere fremtidige utbedringskostnader. Koster miljøbygg mer? Våre medlemmer kan melde 3 om ekstrakostnader fra 0 5 prosent. Kostnadene avhenger bl.a. av kompetanse hos prosjekterende og utførende, kostnadsutvikling på materialer og utstyr og evne til forenkling og smartness. Noen nye materialer og komponenter kommer til, mens tekniske systemer kan forenkles på grunn av mindre kjøle- og varmebehov. Utviklingskostnader og risiko for utprøving av nye løsninger vil i en overgangsperiode koste ekstra, men utbyggerne bør etter hvert stille krav om at deres prosjekterende og utførende greier å finne miljøriktige løsninger uten ekstra kostnader. Prisen på passivhusvinduer er f.eks. nå redusert til det samme som vanlige vinduer. Utforming av regelverket påvirker også kostnadsbildet. Grønn Byggallianse jobber for et fleksibelt regelverk som gir utbyggerne muligheter til å velge de mest kostnadseffektive og hensiktsmessige løsningene for sitt prosjekt og på den måten få mer miljø for hver krone. Inspirasjon fra England 7% 3% 13% i økt transaksjonspris på miljøklassifi serte bygg til sammenligning med ikke -klassifi serte bygg.* Gevid Duun, direktør for BREEAM i England, der de har hatt miljøsertifiserte bygg i 23 år, uttaler: Å bygge et miljøvennlig bygg som oppnår BREEAM-sertifisering opp til Very Good, koster ikke noe ekstra. Et Excellent-bygg koster erfaringsmessig 1 % mer, der eksterne forhold er lagt til rette og prosjekt- og entreprenørteam er trent. Outstanding-bygg koster 2 % mer under gunstige forhold og 20 % mer under ugunstige forhold og med utrente team. Grønn Byggallianse er et nettverk for store eiendomsaktører som ønsker å utvikle seg på miljøområdet og derved bli mer miljøeffektive. Nettverket samarbeider med myndighetene innen miljøspørsmål og er et kompetanse- og informasjonssenter for medlemmene. Målet for medlemmene er å bli ledende på miljøsatsing i den norske byggenæringen. www.byggalliansen.no økt cash fl ow på miljøklassifi serte bygg til sammenligning med ikke-klassifi serte bygg.* økte leieinntekterpå miljøklassifi serte bygg til sammenligning med ikke-klassifi serte bygg.* *Fra undersøkelser av 30 000 bygg i USAs storbyer 2007 og 2010, ledet av prof. Nils Kok, Universitetet i Maastricht. www.nilskok.com Møt framtidens utfordringer innen eiendom; Masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning Masterprogram på deltid for deg som arbeider med utvikling av bygg og eiendommer, eller som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold. Det tverrfaglige konseptet Facilities Management er sentralt i utdanningen. Øk din kompetanse innen: Se www.ntnu.no/videre/eiendomsutvikling NTNU VIDERE @adm.ntnu.no

www.hydro.com Aluminium can be recycled again and again infinitely. Hydro has been developing natural resources since 1905, and like our metal we are here to stay.

JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000-5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr 14.990,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: 05003 Internett: www.rødekorsførstehjelp.no E- post: post@rodekorsforstehjelp.no