Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS. Biogass i Bergen. Forprosjekt

Bergen kommune Vann og avløpsetaten og BIR AS Biogass i Bergen Forprosjekt Oktober 2008

Bergen kommune Vann - og avløpsetaten og BIR AS Biogass i Bergen Forprosjekt Oktober 2008

COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Bergen kommune Vann - og avløpsetaten og BIR AS Biogass i Bergen Forprosjekt Oktober 2008 Dokument nr Revisjonsnr G Utgivelsesdato 15102008 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Svein Sande, Anders Krosby, Line D Blytt, Bjarne Paulsrud

1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 11 Oppdragsgivere 3 12 Sammendrag skisseprosjekt 3 13 Saksbehandling skisseprosjekt 5 2 Hovedpunkt i forprosjekt 6 21 Moment og problemstillinger 6 3 Grunnlag for lokalisering 7 31 Samordning med oppgradering av renseanlegg 7 32 Oppdatering av dimensjoneringsgrunnlag 8 33 Bruk av biogass 8 34 Bruk av biorest 8 35 Prosessvalg for biogassanlegget 8 36 Vurderinger i skisseprosjektet 10 4 Nye lokaliseringsalternativ 11 41 Arealbehov 11 42 Moment i forhold til planstatus 12 43 Lokalisering som vurderes i forprosjektet 13 5 Dimensjoneringsgrunnlag 14 51 Avløpsslam og storkjøkkenavfall 14 52 Avfall fra husholdninger og fiskeslakteri 15 6 Transport og avvanning 17 61 Forutsetninger 17 62 Kostnader for avvanning og transport 17 7 Valg av prosess i biogassanlegget 20 71 Aktuelle prosesser 20 72 Termofil prosess 21 P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

2 73 Arrangement og arealbehov 22 8 Energiproduksjon 25 81 Produksjon av biogass 25 82 Bruk av metangass 26 9 Bruk av biorest 31 91 Kartlegging 31 92 Mulighet for bruk av slam/biorest 32 93 Regelverk og kontroll med kvalitet 37 94 Kvalitetssystem 39 95 Alternativ slamdisponering 39 10 Investeringer 42 11 Driftskostnader 44 12 Sammenstilling av kostnader 46 13 Vurdering av de mest interessante lokalitetene 48 131 Beskrivelse 48 132 Sammenligning 51 14 Organisering av bygging og drift 53 15 Fremdriftsplan planlegging og bygging 55 16 Oppsummering 56 17 Vedlegg 58 P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

3 1 Innledning 11 Oppdragsgivere Forprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og BIR AS, der Bergen kommunes Vann og avløpsetat har hatt prosjektledelsen v/kristine S Akervold Fra BIR AS har Lars Hille deltatt i arbeidsgruppen Forprosjektet er en videreføring av et skisseprosjekt som ble utarbeidet av de nevnte samarbeidsparter i 2006 Dette skisseprosjektet danner dermed hovedgrunnlaget for det videre arbeidet Det er naturlig å starte oppsummeringen av forprosjektarbeidet med et sammendrag fra skisseprosjektet 12 Sammendrag skisseprosjekt Fra skisseprosjektet tar vi inn følgende sammendrag: Formål Formålet med skisseprosjektet er følgende: Å kartlegge hvilke råstoff som egner seg for biogassproduksjon Å kartlegge hvilke bruksområder som finnes for gassen og for andre restprodukt Å vurdere mulige lokaliteter for biogassanlegg og i denne sammenheng inkludere logistikkforhold og transport av råstoff til anlegget i vurderingene Å vurdere alternativ for organisering/selskapsdannelse for eierskap og drift av et biogassanlegg Å kartlegge mulighetene for statsstøtte til investering og drift Å kartlegge mulige teknologiske løsninger for bygging av et biogassanlegg I oppsummeringen nedenfor nevner vi de viktigste resultatene av de vurderinger som ble gjennomført Råstoff og dimensjoneringsgrunnlag Mengden avløpsslam etter oppgradering av renseanleggene er vurdert ut fra erfaringstall for de renseprosesser som i dag synes mest aktuelle Følgende renseanlegg skal oppgraderes: P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

4 Kvernevik Ytre Sandviken Holen Flesland Følgende mengder er lagt til grunn for de videre vurderinger: Tørrstoff (100 %) Råstoff type tonn/år Fra avløpsrenseanlegg 7704 Septikslam 107 Avfallsfraksjoner 774 Total sum 8585 Avløpsslam utgjør over 90 % av totalmengden, og det er derfor naturlig å vurdere oppbygging og prosessvalg av et biogassanlegg med utgangspunkt i de erfaringer som finnes for utråtning av avløpsslam Transport til felles anlegg Vi ser ingen fordeler med deling av behandlingen på flere anlegg, og det forutsettes at slammet transporteres til et felles anlegg Det er vurdert i hvilken form det er mest fordelaktig å transportere slammet, og det synes teknisk og økonomisk mest fordelaktig å foreta avvanning til 30 % TS i hvert renseanlegg slik dette gjøres i Knappen i dag Selv om slammet igjen må utvannes til ca 6 % TS før det pumpes inn på biogassanleggets råtnetanker, så vil avvanning før transport være mest økonomisk totalt sett Ved lokalisering av anlegget sammen med et renseanlegg kan avløpsvann eller flytende slam nyttes til utvanningen Valg av prosess Det er gjennomført en teknisk/økonomisk vurdering og sammenligning av de 5 prosessmetodene som antas mest aktuelle for denne typen anlegg i Norge Følgende metoder peker seg ut som de mest interessante: Termofil utråtning Termofil forbehandling og mesofil utråtning Pasteurisering og mesofil utråtning I vurdering av lokaliteter har vi valgt å legge den førstnevnte metoden med termofil utråtning til grunn for vurdering av arealbehov, sammenligning av kostnader mv Dette fordi denne metoden synes å bli den rimeligste, men også fordi denne prosessen har den enkleste oppbygging Driftsmessig viser erfaringer fra de fleste typer anlegg at det enkleste gir de færreste problem Energiutnyttelse I biogassanlegget produseres metangass med et brutto energipotensial på ca 18 GWh/år En del av energien vil bli brukt i anleggets egne prosesser, men det forutsettes omtrent følgende mengder tilgjengelige for eksternt salg: 15,5 GWh/år ved levering kun til fjernvarme 3,8 GWh/år ved levering kun som elektrisitet P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

5 Metangassen kan også etter rensing brukes som drivstoff i kjøretøy, men med dagens vilkår vil en slik bruksmåte være økonomisk mindre gunstig dersom det ikke innføres nye støtteordninger for slik gassbruk Vi ser at fjernvarme har best utnyttelse, og også best økonomi dersom en får brukt mesteparten av energien Det er dermed en forutsetning at anlegget lokaliseres i nærheten av et eksisterende eller planlagt fjernvarmenett Tilskudd Staten har innført en ordning som sikrer produsenter av bioenergi et tilskudd på 0,10 kr/kwh Dette er således et årlig produksjonstilskudd I tillegg blir det gitt investeringstilskudd som foreløpig er beregnet ut fra et antydet nivå på kr 1 pr 3 kwh/år som blir produsert Lokalisering Det er vurdert 4 ulike lokaliteter for ett felles anlegg: Holen Tennebekk Flesland Rådalen Bruk av biorest Sluttproduktet etter utråtningen er en masse som er både stabilisert og hygienisert, og som inneholder gjødningsstoff som normalt blir sett som en verdifull ressurs i jord og hagebruk Etter avvanning og stabilisering har massen en konsistens som myrjord, og videre bearbeiding gir ikke vesentlige luktulemper Likevel er det liten grunn til optimisme når det gjelder å finne avsetning som sikrer kontinuerlig avtak til bruk av årlige mengder på opp mot 30 000 tonn/år De problem en ser med bruk av bioresten, rokker ikke ved tilrådingen om å velge nedbryting ved anaerob utråtning som behandlingsmetode for slam og storhusholdningsavfall Ved valg av ande metoder som for eksempel kompostering, vil en få minst like stor biorest, med en kvalitet som gir større bruksproblem Direkte transport fra renseanlegg til brenning har vi sett bort fra, da dette gir et negativt ressursregnskap for energi, material og næringsstoff 13 Saksbehandling skisseprosjekt Byrådet fattet følgende vedtak i sak 1216-07 i møte 020507 : 1 Fremtidig behandling av slam fra avløpsanleggene i Bergen skal baseres på utråtning av slammet og produksjon av biogass i tråd med det fremlagte skisseprosjekt 2 Bruken av biogass utredes nærmere som beskrevet i fagnotatet, supplert med de forhold som fremgår av denne sak Det fremmes ny sak for byrådet når utredningen er gjennomført P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

6 2 Hovedpunkt i forprosjekt 21 Moment og problemstillinger I forespørsel om rådgivingsbistand for videre arbeid ble det i juni 2007 nevnt følgende moment og problemstillinger som forprosjektet skal dekke: Oppfølging av punkter nevnt under forslag til videre arbeid i skisseprosjektet, kap18 Bruken av biogass (også som drivstoff til busser) Avsetning av slam utenfor regionen Tørking av slam, inkl energiforsyning - og gjenvinning Eksport av tørket slam Avklare om det er gunstig å bygge egne anlegg for ulike fraksjoner ved utvidelse av anlegget, eller om samlokalisering totalt sett vil være det beste Optimal lokalisering av anlegg ut fra de nye forholdene Forslag til plassering Når det i nest siste punkt er nevnt lokalisering ut fra de nye forholdene, så referer dette til følgende sitat fra Byrådsak 1216/07: Selv om det allerede nå viser seg at dagens slammengde i seg selv er stor nok til å bygge et biogassanlegg, vil byråden at det i den videre utredningen tas hensyn til at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å produsere biogass av andre fraksjoner, feks matavfall fra husholdninger og avfall fra fiskeslakteri Dersom andre fraksjoner blir aktuelle vil det være nødvendig med egne linjer for disse Det vil da også være andre krav til forbehandling av avfallet før det kan tilføres biogassanlegget Den videre utredningen må således avklare om det er mest gunstig å bygge egne anlegg for de ulike fraksjonene, eller om samlokalisering totalt sett vil være det beste P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

7 3 Grunnlag for lokalisering 31 Samordning med oppgradering av renseanlegg Spørsmålet om lokalisering har hatt høy prioritet i samsvar med følgende sitat fra møte om forprosjektarbeidet i juni 2007: VA presiserte at det er ønskelig at forslag til lokalisering av biogassanlegget prioriteres i forprosjektet, og at dette blir utført før 4 oktober 2007 hvis dette er teknisk forsvarlig Det er ønskelig med en inndeling mellom oppgaver som påvirker lokaliseringsvalg og oppgaver som kan utføres i siste delen av forprosjektet Bakgrunnen for denne prioriteringen var fremdriften av planprosessen for oppgradering av renseanleggene I det videre arbeidet med disse var det viktig å få avklart følgende: Er det aktuelt å lokalisere et biogassanlegg i så nær tilknytning til ett av renseanleggene at det må tas hensyn til denne integreringen i det videre planarbeidet for renseanlegget? Selv om en ikke finner det formålstjenlig å plassere biogassanlegget fysisk integrert i renseanlegget, kan det være en fordel med en nærhet som gjør det mulig med kort slamtransport, innspart fortykking og avvanning, bruk av felles infrastruktur, driftsutstyr, oppholdsrom etc, og eventuell bruk av biogass til oppvarming av rom i renseanlegget Slik sett vil det uansett være ønskelig med en samordning, og gjerne en parallell videre prosjektering dersom anleggene lokaliseres i nærheten av hverandre Men også ved en mer frittstående lokalisering vil det være en nær sammenheng mellom oppgradering av renseanlegg og bygging av biogassanlegg Både fordi slambehandlingen må være driftsklar når oppgraderte anlegg gir vesentlig økning i slamproduksjonen, og fordi det er behov for samordning når det gjelder transport av slam, avvanning mv P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

8 32 Oppdatering av dimensjoneringsgrunnlag Planarbeidet for oppgradering av renseanleggene viser et behov for endring av prognosene for slamproduksjon både pga endring i renseprosesser og endring i prognoser for befolkningsutvikling Dette gir en økning i slammengder som skal transporteres, og dermed endring i transportøkonomien for de ulke lokalitetene i forhold til skisseprosjektet 33 Bruk av biogass I skisseprosjektet ble ikke bruk av biogass til drift av kjøretøy sett som særlig aktuelt i forhold til bruken som energikilde for fjernvarme Dette bla fordi de aktørene som kunne være interessert i fjernvarme (BKK Varme AS og Stor Bergen Boligbyggelag) tidligere signaliserte interesse for denne energikilden, og fordi bruken til slike formål stimuleres ved tilskudd fra Enova Tilsvarende tilskudd gis ikke ved bruk av gass til kjøretøy Ved oppstart av forprosjektarbeidet er det forutsatt at bruken til kjøretøy vurderes på nytt 34 Bruk av biorest Vurderingene i skisseprosjektet ga ingen grunn til optimisme når det gjaldt bruksmuligheter for de store mengdene med biorest Mengdene er også så store at en ser små muligheter for behandling eller mellomlagring ved de lokalitetene som var vurdert i skisseprosjektet, bortsett fra mulig bruk av energien i Rådalen til tørking av slam Men dette blir sett som en lite ønskelig nødløsning I forprosjektet er det likevel ønskelig med en ny gjennomgang av bruksmuligheter, også fordi spørsmålet om ulike bruksmuligheter kan påvirke valg av lokalitet 35 Prosessvalg for biogassanlegget Det skjer en stadig utvikling i de aktuelle prosessene, og det kan dermed være interessant å holde valget av prosess åpent så lenge som mulig dersom det ikke er nødvendig med en entydig avklaring av hensyn til lokalisering, bruskområder mv De aktuelle prosessene er følgende: A Termofil anaerob stabilisering (termofil utråtning) B Pasteurisering (event aerob termofil forbehandling) + mesofil utråtning C Termisk hydrolyse + mesofil utråtning (Cambiprosessen) D Mesofil/termofil utråtning + termisk tørking For å vurdere om arealbehovet blir såpass ulikt at det må velges prosess i forbindelse med lokaliseringen, har vi satt opp en skjematisk sammenligning i tabell 1 P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

9 Tabell 1 Lokaliseringsfaktor Anleggsstørrelse Prosessalternativ A B C D Basis arealbehov Lukt Luktfjerning for avtrekk fra bufferbassenger for slam Støy Ingen spesielle problemer eksternt Rejektvann Normal mengde og sammensetning Samme som A, da pasteurisering får plass på arealet over bufferbassengene Trenger ca 250m 2 mer enn A Samme som A Luktfjerning for større luftmengder pga termisk hydrolyse Omtrent som C, men høyere bygg, 10-15m Luktfjerning for større luftmengder pga termisk tørking Samme som A Samme som A Samme som A Samme som A Høyere innhold av KOF og N kan forårsake behov for økt kapasitet ved renseanlegget som mottar rejektvannet Samme sammensetning som A, men noe større mengder Mengde biorest Normal mengde biorest Ca 6% mer enn for A ca 23% mindre enn for A ca 66% mindre enn for A Energiutnyttelse/ energibruk Normal netto energimengde til eksternt bruk Samme som A Lavere netto energimengde til eksternt bruk Vesentlig lavere energimengde til eksternt bruk Vi ser av dette at prosessenes arealbehov er såpass like at dette ikke påvirker valget av lokalitet Det som utgjør størst forskjell, er volumet/høyden til de høyeste anleggsdelene for alternativ D Dette prosessvalget vil dermed kreve større utsprenging dersom et anlegg, eller denne delen av et anlegg skal plasseres i fjell P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

10 36 Vurderinger i skisseprosjektet De forhold som ble vurdert resulterte i følgende konklusjoner når det gjaldt lokaliteter som ble sett på som så interessante at de ble kostnadsvurdert (sitat pkt 94 i skisseprosjekt): Ved renseanlegget Holen, og da hovedsakelig bygget som fjellanlegg som en utvidelse av oppgradert renseanlegg, med mulighet for bruk av felles driftspersonell og mannskapslokaliteter Som daganlegg ved Tennebekk, der det i dag er friareal og der et biogassanlegg blir helt frittstående i forhold til andre avløpsaktiviteter Det må der være eget driftspersonell og fasiliteter for disse i anlegget Som daganlegg i tilknytning til Flesland renseanlegg Der forutsettes samordning med renseanlegget, bla ved et tverrslag til tilkomsttunnel, og felles bruk av personell, administrasjonsbygg mv Som daganlegg i Rådalen Der forutsettes en plassering nær dagens slamanlegg, og delvis bruk av dette til forbehandling av septikslam og som oppholdsrom for personell Ved valg av disse lokalitetene får vi et bilde av økonomisk og miljømessige forhold ved lokaliteter med ulike fordeler og ulemper når det gjelder: God energiutnyttelse (Holen/Tennebekk) Tiknytning til renseanlegg (Holen/Flesland) Tilknytning til slambehandlings og energigjenvinningsanlegg (Rådal) Fjellanlegg (Holen) i forhold til anlegg i friluft Resultatet av lokaliseringsvurderingene i skisseprosjektet var følgende: Lokalisering av et biogassanlegg som fjellanlegg i tilknytning til oppgradering av renseanlegget i Holen synes å være økonomisk mest interessant, selv om dette alternativet har det høyeste og mest usikre investeringsnivået Lokalisering ved Tennebekk som et frittstående anlegg har få fordeler dersom det ikke blir sett som en svær interessant energikilde for fjernvarme i Loddefjordområdet Lokalisering ved Flesland og i Rådalen gir ingen spesielle fordeler, men heller ingen store ekstrakostnader ved dagens forutsetninger for energiøkonomi Disse lokalitetene kan foreløpig betraktes som reserveløsninger P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

11 4 Nye lokaliseringsalternativ 41 Arealbehov Som nevnt i pkt 21 ble det i behandlingen av skisseprosjektet sagt at det videre arbeidet må ta hensyn til en eventuell utvidelse av anlegget til å ta imot våtorganisk avfall Det sies at en skal vurdere om fraksjonene slam og avfall bør behandles hver for seg, eller om de best kan behandles i et felles anlegg Dersom det ikke oppstår helt spesielle problemer med lokalisering eller andre forhold, synes det opplagt mest fordelaktig med ett anlegg for begge fraksjoner både av hensyn til økonomi, drift, bruksmuligheter for metangass, transport etc I vurderingen av lokaliteter for et biogassanlegg må vi dermed ta hensyn til en eventuell fremtidig utvidelse av anlegget til å ta imot våtorganisk avfall Ut fra en foreløpig grov vurdering av tomtestørrelse viser vi i tabell 2 et behov som i denne omgang kan sees som minimumsbehov for et frittstående anlegg i dagen Tabell 2 Arealbehov m2 Anleggsdel Anlegg for slam Slam og hush avfall Råtnetanker 2/3 stk 1 200 1 800 Mottakskummer 200 300 Gassklokke inkl sikringsfelt 600 800 Gassfakkel 150 200 Biorest avvanning/lager 800 1200 Byggareal 500 500 Trafikkareal mv 1800 2400 Sum totalt ca 5 150 7 200 I dette arealbehovet er det ikke inkludert forbehandling av våtorganisk avfall i oppmalings- og magnetsepareringsanlegg Vi forutsetter foreløpig at mottak og behandling av dette avfallet vil skje ved en annen lokalitet, på samme måte som vi forutsetter separat forbehandling av storkjøkkenavfall P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

12 Anleggets oppbygging og arrangement må tilpasses forholdene på den aktuelle tomta, men vi finner det ikke formålstjenlig å lage en slik tilpasset skisse for hver lokalitet Til hjelp for vurderingene har vi imidlertid utarbeidet et såkalt blokkdiagram som viser de enkelte funksjonene i det anlegget vi tenker oss, og en skisse som viser arrangement og arealbehov i et såkalt ideelt anlegg for de fraksjonen som vi antar skal behandles i første byggetrinn (eks våtorganisk avfall) Dimensjonering, blokkdiagram og planskisse for et anlegg blir nærmere omtalt i et senere punkt 42 Moment i forhold til planstatus I samtaler med Plan og miljøetaten ved oppstart av forprosjektarbeidet ble det klarlagt at det tidligere vurderte området ved Tennebekk i kommuneplanen er tenkt disponert til gravplass En endring av dette formålet synes lite aktuelt, og det ser i dag ikke ut til å være andre tomter i dette området som kan disponeres til biogassanlegg i løpet av den forholdsvis korte tiden frem til et anlegg må stå driftsklart i 2012 De delene av et biogassanlegg som omfatter gassbehandling må uansett lokaliseres i dagen, selv om råtnetanker kanskje kan plasseres i fjell Det er dermed nødvendig å finne et egnet areal i dagen utenfor Holen renseanlegg, enten til hele biogassanlegget, eller til deler av anlegget Med et ønske om å se på arealbehovet for et anlegg som eventuelt også kan ta imot våtorganisk avfall i fremtiden, er det stadig mindre aktuelt å vurdere en samlokalisering av råtnetanker og andre anleggsdeler i fjellhaller sammen med utviding for avløpsrensing inne i Holen Et stort anlegg for flere formål inne i fjellet vil gi store problem både når det gjelder transport, drift, naboforhold (eksplosjonsfare) og kostnadsnivå Ved vurdering av ulike lokaliteter ved Holen, der vi heretter bruker fellesnavnet Laksevåg om alternativet, så ser vi etter en tomt som gir plass for hele biogassanlegget, inklusive oppgradering av gassen til kjøretøydrift eller eventuell strømproduksjon Alternativet med lokalisering i Rådalen er fortsatt aktuelt, og der er planstatus avklart ved at reguleringsformålet for kommunens tomt tillater bygging av et biogassanlegg En oppgradering av renseanlegg Flesland vil kanskje kreve ny tilkomst i bygge og transportfasen Denne tilkomsten er trolig enklest over tidligere jordbruksareal på Sletten, og en ser muligheter for lokalisering av et biogassanlegg nær påhugget til en tunnel inn mot renseanlegget Området er i kommuneplanen vist som LNF område Renseanlegget er tenkt plassert i fjell, slik at dette i seg selv ikke krever reguleringsendring Men lokalisering av et biogassanlegg i dagen kan kreve en omregulering fra landbruksareal eller en dispensasjon fra dagens reguleringsformål En reguleringsprosess kan ta tid, og det kan dermed være interessant å vurdere lokalisering ved Flesland fabrikker, der det i dag foregår avfallsaktivitet (farlig P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

13 avfall i regi av BIR) Denne aktiviteten er planlagt flyttet I de videre vurderinger tar vi med begge de nevnte alternativ i Fleslandsområdet I diskusjoner om lokalisering av avfallsanlegg blir det ofte foreslått lokaliteter utenfor byområdet, både fordi der ofte er større tilgjengelig areal, større avstand til naboer, og fordi der kan være enklere og rimeligere å mellomlagre eller disponere biorest En slik lokalitet finnes for eksempel på Osterøy, der Osterøy Energi i 2006 fikk tillatelse til etablering av et biogassanlegg med kapasitet på ca 10 000 tonn/år lokalisert på Mjeldstad Miljø sitt deponiområde Det avfallet som var tenkt behandlet, var storkjøkkenavfall, organisk avfall fra industrien, fettavfall, fiskeavfall og avvannet septikslam Selv om tillatelsen er gitt, er det videre prosjektarbeidet av ulike årsaker ikke videreført med sikte på etablering av det omsøkte anlegget Men Osterøy kommune har gjort VA etaten oppmerksom på lokaliteten både som tomt for et større anlegg for Bergensregionen, og som bruksområde for biorest Det er bla pekt på behovet for toppdekke ved avslutning av dagens deponi, der ca 30 da er fylt opp, og ca 30 da gjenstår Det blir også pekt på behovet for behandling av slam som nå transporteres til Danmark fra garverier på Osterøy Det har også vært planer om etablering av biogassanlegg i Fjell kommune, og det kan bli spørsmål om vurdering av andre lokaliteter som av ulike årsaker kan bli foreslått Av den grunn er det interessant å trekke inn en lokalisering på Osterøy i de videre vurderinger av kostnader, energiutnyttelse og miljøforhold fordi en vurdering av denne lokaliteten kan gi svar på spørsmål som også kan stilles ved andre lokaliteter i en viss avstand fra slamproduksjonen Dette kan for eksempel gjelde lokaliteter i Fjell, Os eller Askøy 43 Lokalisering som vurderes i forprosjektet Som et resultat av de moment som er nevnt ovenfor vil vi vurdere følgende lokaliteter i forprosjektet: I nærområdet til Holen renseanlegg (Laksevågneset, ved Felleskjøpet og/eller Søre Vågen - kalt Laksevåg) Daganlegg tett i nærheten av et oppgradert renseanlegg Flesland (kalt Flesland RA) Industriområdet som i dag er brukt til Farlig avfall av BIR (kalt Flesland fabrikker) Rådalen Mjeldstad Miljø (deponiområdet) P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

14 5 Dimensjoneringsgrunnlag 51 Avløpsslam og storkjøkkenavfall I forbindelse med grunnlagsarbeidet for oppgradering av renseanleggene er mengdene justert i forhold til de data som ble benyttet i skisseprosjektet Dette gir en økning av den totale mengden med ca 30 % Den største oppjusteringen gjelder Flesland, men det er også en endring ved at slam fra Garnes inkluderes i disse vurderingene Det er videre gjort en endring i forutsetningen for transportanalysene ved at det forutsettes en avvanningsgrad til 25 % TS ved renseanleggene Dette fordi det nå er avklart at alle renseanlegg som oppgraderes skal ha et biologisk rensesteg Slam fra slike prosesser er erfaringsmessig vanskelig å avvanne så tørt som til 30 % TS slik det ble forutsatt i skisseprosjektet Vi forutsetter dermed en avvanning til 25 % TS ved de anleggene som skal oppgraderes, og benytter slammengder som vist i tabell 3 i de videre vurderinger Tabell 3 Renseanlegg Mengde100 % TS Mengde 25%TS tonn/år tonn/år Kvernevik 1197 4788 Ytre Sandviken 1224 4896 Holen 2741 10964 Flesland 3140 12560 Knappen 1600 5333 Garnes 408 1632 SUM RA - slam 10310 40173 Septikslam 107 358 * Knappen 30 % TS som i dag I tillegg kommer matavfall fra storkjøkken og annet råstoff som vist i tabell 4 Disse mengdene er uendret i forhold til skisseprosjektet P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

15 Tabell 4 Type avfall Tonn/år Tørrstoffinnhold Storkjøkken/butikker i Bergen 2 200 Ca 25 % TS Annet avfall av samme type 300 Ca 25 % TS Sum matavfall 2 500 Ca 25 % TS Frityrolje 150 Flytende konsentrert Fett fra fettavskillere 60 Flytende konsentrert Det forutsettes at storkjøkkenavfall forbehandles ved en egen lokalitet, og at septikslam innsamles til avvanning i Rådalen før det transporteres til biogassanlegget Tilført mengde kan dermed sammenstilles som vist i tabell 5: Tabell 5 Type slam/avfall Mengde tonn/år Tørrstoff % Slam fra renseanlegg 40 173 25* Septikslam 358 30 Storkjøkkenavfall 2 500 25 Frityrolje og fett 210 Flytende Sum 43 241 * 30 % TS for slam fra Knappen som i dag Dette er den totale mengden som må transporteres til de lokaliteter for biogassanlegg som ikke er samlokalisert med et avløpsrenseanlegg Der biogassanlegg kan bygges sammen med, eller like i nærheten av et renseanlegg, er det ikke behov for å avvanne slammet fra dette renseanlegget før det går til biogassanlegget Uavvannet råslam kan da brukes til utvanning av avvannet slam som tiltransporteres fra andre renseanlegg Der det ikke finnes slam/avløpsvann som kan brukes til slik utvanning, må det hentes vann fra ande vannkilder, eller fra drikkevannsforsyningen Dette gir naturligvis en betydelig tilleggskostnad for disse lokalitetene 52 Avfall fra husholdninger og fiskeslakteri Som nevnt i pkt 21 er det ønskelig å ta hensyn til eventuell fremtidig kildesortering av våtorganisk avfall i vurdering av lokaliteter Mengden avfall som kan forventes fra husholdninger i BIR området er stipulert i en utredning COWI AS gjorde for BIR AS i april 2006 Der er mengden ved innsamling til videre behandling i et biogassanlegg antatt til ca 12 000 P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

16 tonn/år De data som er mest interessante i forhold til denne lokaliseringsvurderingen, er følgende, dersom en forutsetter behandling i en termofil prosess: Avfallsmengde Tilført vannmengde Metanproduksjon Rejektvann Biorest (30 % TS) 12 000 tonn/år 26 500 tonn/år 650 000 kg/år 30 000 tonn/år 5 500 tonn/år Det forutsettes i denne mengdeoppstillingen at det våtorganiske avfallet er forbehandlet ved oppmaling, sikting og magnetseparering slik at sikterest og metall er tatt ut Selv om noen av lokalitetene for et biogassanlegg kan ha stort nok tilgjengelig areal, forutsetter vi foreløpig at det er mest hensiktsmessig å foreta forbehandlingen ved en egen lokalitet, slik det også forutsettes for storkjøkkenavfall Når det gjelder fiskeavfall, så er den mest interessante avfallstypen de 4500 tonn/år ensilasje som Hordafor AS i Austevoll i dag leverer til anlegg i Danmark I tillegg kan det også være aktuelt å ta imot slam fra oppgradering av settefiskanlegg Dette er hovedsakelig slam fra fôrrester som skilles ut ved siling før avløpet går til utslipp i resipient Det forutsettes også for fiskeavfallet at dette leveres i en form som ikke krever forbehandling, og at det dermed kan leveres direkte til en blande og utjevningstank i pumpbar form Mengdene ovenfor er i denne omgang brukt til å vurdere plassbehovet for et biogassanlegg dersom disse fraksjonene kommer i tillegg til avløpsslam og storkjøkkenavfall Den største nye anleggskomponenten vil være en ekstra råtnetank, og det vil ellers bli behov for større mottaksareal, økning i avvanningskapasitet mv De nevnte forhold er likevel så usikre at vi ikke inkluderer disse avfallsfraksjonene i transportvurderinger, energiavsetning, bruksmuligheter for biorest, eller i overslag for anleggs- eller driftskostnader P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

17 6 Transport og avvanning 61 Forutsetninger Det er ingen grunn til vesentlige endringer i forhold til de forutsetninger som er lagt til grunn i skisseprosjektet, bortsett fra det før nevnte moment at avvanningsgraden for biologisk slam bør settes til 25 % (der det tidligere er bruk 30 %TS) Følgende forutsetninger er lagt til grunn for transportberegningene: Det forutsettes at alt avløpsslam skal behandles i ett anlegg Slammet avvannes til 25 % TS ved hvert anlegg (unntatt Knappen) før transport til biogassanlegget Der biogassanlegget lokaliseres i nær tilknytning til renseanlegget, kan råslam som ikke er avvannet brukes til utvanning av tilført avvannet slam før slammet pumpes til råtnetankene Dette gjelder således lokalitetene Laksevåg og Flesland RA 62 Kostnader for avvanning og transport Følgende forutsetninger legges til grunn for kostnadsoverslagene: Mengder og avstander som vist i eget skjema i vedlegg 3 Det legges til rette for kjøring med trailer som tar ca 25 m3 (to containere) pr lass Gjennomsnittlig transporthastighet (inklusive kjøring i anleggstunneler) er 50 km/time til Mjeldstad og 40 km/time til de andre lokalitetene (mer bykjøring) Tidsbruken til på/avlessing er til sammen 30 min pr lass Kostnaden for bil med fører er kr 1200 pr time Vi forutsetter avvanning ved bruk av sentrifuger, og kostnader for avvanning som vist i tabell 6 Ved renseanlegg Knappen foregår avvanning med sentrifuger i dag, til en avvanningsrad 30 % TS som forutsettes opprettholdt P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

18 Tabell 6 Kostnad avvanning Anlegg Tonn TS Kr/tonn TS Sum kr/år Kvernevik 1197 550 658350 Ytre Sandviken 1224 570 697680 Holen 2741 450 1233450 Flesland 3140 475 1491500 Garnes 408 570 232560 Sum 8710 4313540 Kostnad for avvanning er ikke tatt med for Knappen, der det ikke skjer endringer i forhold til dagens opplegg, men transport av slam fra Knappen er inkludert i sum kostnader for avvanning og transport pr år som vist i tabell 7 og i diagram nedenfor: Tabell 7 Sum avvanning og transport Lokalitet Transport Avvanning Avvanning biogassanlegg 25% TS til 25 % TS og transport Laksevåg 1769045 3080090 4849135 Flesland RA 2094768 2822040 4916808 Flesland Fab 2589038 4313540 6902578 Rådal 2464855 4313540 6778395 Mjeldstad 4951036 4313540 9264576 Figur 1 Kostnad avvanning og transport Kostnad avvanning og transport 10000000 9000000 8000000 7000000 Avvanning til 25 % TS Transport 25% TS 6000000 KR pr år 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0 Laksevåg Flesland RA Flesland Fab Rådal Mjeldstad Lokalisering biogass P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

19 De største utslagene utgjør naturlig nok transportlengden til Osterøy, og det forhold at slam fra alle anleggene må avvannes dersom anlegget lokaliseres ved Flesland Fabrikker, Rådalen eller Mjeldstad Ved lokalitetene Laksevåg og Flesland RA kan en trolig unngå avvanning av det slammet som produseres i disse anleggene ved å bruke uavvannet slam fra disse til uttynning av tiltransportert slam med 25 % TS fra de andre anleggene Den årlige transportkostnaden viser liten variasjon ved de 4 lokalitetene innenfor bygrensen I et miljøregnskap vil denne transportfaktoren gi svært små differanser mellom disse 4 alternativene Transportkostnaden er lavest med transport av alt slam til Laksevåg, mens den totale avvanningskostnaden er lavest ved lokalisering Flesland fordi en der unngår avvanning av slammet ved dette anlegget der slamproduksjonen er størst P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

20 7 Valg av prosess i biogassanlegget 71 Aktuelle prosesser Etter vurderingene i skisseprosjektet er det tilrådd at videre arbeid konsentreres om følgende prosesser: Termofil utråtning Termofil forbehandling og mesofil utråtning Pasteurisering og mesofil utråtning Vi har her til lands lengst erfaring med de to sistnevnte metodene, men stadig flere anlegg bygges nye, eller bygges om, til termofil drift Dette gjelder bla Øra RA i Fredrikstad og Lillevik RA i Larvik Valg av denne metoden er også anbefalt for renseanlegg Vallø, Tønsberg Den termofile utråtningen er den enkleste når det gjelder omfanget av maskiner og komponenter, selv om en velger et anlegg med to råtnetanker som kan drives parallelt Dette sikrer at slam/avfall kan bli hygienisert selv om det blir driftsstans i den ene råtnetanken Det bør dermed være mulig å gjennomføre en kontinuerlig drift med dokumentert hygienisert slam Dette er også mulig ved de to andre prosessmetodene, men det krever i så fall ekstrakostnader i bygging og drift av parallelle hygieniseringstrinn Den termofile prosessen gir mye biorest, og dette er selvsagt et minus når vi har problemer med å finne bruksmuligheter for bioresten Vi ser likevel ikke forskjellen i mengde som så dramatisk at dette oppveier de fordeler vi ser når det gjelder de nevnte faktorene som gir en enkel oppbygging og en rimelig og sikker drift med god energiøkonomi Disse forhold er etter vår vurdering så viktige at vi finner liten grunn til å trekke inn andre metoder i den videre vurdering av aktuelle lokaliteter Når lokalitet er valgt, og rammevilkårene for denne er avklart, bør det gjennomføres en oppdatering av prosesserfaringer før en går videre med detaljprosjektering og anbudsinnhenting Men ut fra dagens erfaringer forutsetter vi foreløpig at slambehandlingen skal foregå i et tradisjonelt termofilt anlegg P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

21 72 Termofil prosess Ved denne prosessen foregår utråtningen ved ca 55 grdc Dette krever større tilførsel av energi enn ved prosesser som foregår i et lavere temperaturområde, men en får til gjengjeld en hurtigere prosess med større gassproduksjon Av hensyn til den videre bruk av bioresten er det viktig med en sikker hygienisering Dette krever arrangement for inn og utpumping i råtnetankene som gir en tilfredsstillende oppholdstid i tankene for alt slam En enkel prinsippskisse for denne metoden er vist i figur 2 Figur 2 Prinsippskisse av et anlegg med termofil, anaerob stabilisering (NORVAR) 10 C Råtnetank Råtnetank Råslam Slamfortykker Varmeveksler 25 C Stabilisert og hygienisert slam Ca 55 C Tilskuddsvarme Tilskuddsvarme Ca 55 C (evt ca 40 C) Foreløpig forutsettes at hygieniseringen foregår i råtnetankene for termofil utråtning ved å foreta en diskontinuerlig (batch- vis) innpumping til råtnetankene slik at man der oppnår min 2 timers oppholdstid ved ca 55 0 C For å oppnå kontinuerlig innpumping av slam på råtnetankene og tilfredsstillende hygienisering, kan følgende alternativ være aktuelle: Å installere 3 parallelle holdetanker á 2 timers holdetid etter utråtningstankene hvor man veksler mellom disse for fasene - innpumping - holdetid - utpumping, slik at man i realiteten kan foreta en kontinuerlig strøm av slam gjennom systemet Å installere pasteurisering med 70 0 C i 0,5 timer (her 1 time) i 3 like store holdetanker for 1 times oppholdstid i hver foran råtnetankene med tilsvarende veksling i faser som nevnt ovenfor Valget mellom disse alternativene kan utsettes til detaljprosjekteringen, da de ikke har betydning for lokalisering av anlegget P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

22 I vedlegg 4 har vi vist et blokkdiagram for de anleggsdelene og det prosessforløpet vi foreløpig foreslår for de fraksjonen som i dag forutsettes behandlet i anlegget Dette diagrammet ligger til grunn for dimensjonering av anleggsdeler og foreløpig forslag til arrangement 73 Arrangement og arealbehov Komponentene i et anlegg med termofil utråtning er foreløpig dimensjonert på grunnlag av de data som er angitt for slammengder og annet tilført råstoff Formålet er i denne omgang å finne volum og arealbehov som grunnlag for vurdering av de aktuelle lokaliteter for et biogassanlegg Når lokaliteten er valgt kan det være aktuelt med tilpasninger som gjør det nødvendig å gå gjennom dimensjoneringen på nytt Beregning av dimensjoner er vist i vedlegg 2 Hvordan anleggsdelene arrangeres i forhold til hverandre vil være avhengig av arealet, tilkomstforholdene, grunnforhold og terrengtilpassing der anlegget lokaliseres Mulighetene for å plassere diverse tanker nedgravd, helt eller delvis i fjell mv vil avgjøre hvordan anlegget vil se ut for å få et teknisk, økonomisk og driftsmessig tilfredsstillende anlegg Forholdene ved den valgte lokalitet vil også avgjøre hvordan en best skal legge til rette for eventuell utvidelse for våtorganisk avfall Det forhold som ellers har en viss betydning, er mengden biorest som eventuelt skal mellomlagres før den transporteres bort fra anlegget Transportøkonomisk kan det være fordeler med en viss lagerplass dersom bioresten skal hentes i større båtlaster, men dette har vesentlig mindre betydning ved vanlig trailertransport Da forutsetter vi at bioresten uansett skal hentes i vanlige transportcontainere For slik transport til/fra anlegget er det trolig like viktig å ha god plass til svingradius og snuplass, som til selve containerne På tegn nr 124229-02 i vedlegg 4 har vi vist et forslag til arealdisponering for en fritt valgt tomt, dvs slik vi logistikkmessig i denne omgang kan tenke oss en forholdsvis kompakt løsning I utgangspunktet har vi vist en plassering med alle anleggsdelene over terrengnivå, da dette er det mest arealkrevende alternativet I den videre prosjektering ved den valgte lokalitet må en nedgraving av anleggsdeler under bakkenivå vurderes nærmere i forhold til grunnvannsnivå, grunnforhold, anleggs og tomtekostnad mv Sikringsfelt rundt biogassdelene vil til dels være avhengig av tiltak man gjør bygningsmessig osv Når det gjelder trafikkareal vil dette til en viss grad være avhengig av de kjøretøytyper man vil benytte P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

23 Planskissen viser arealbehovet i m2, men det kan i forhold til høyden på en del anleggsdeler være like interessant å se anlegget i perspektiv Dette bla fordi at de største anleggsdelene er tanker med diameter ca 19 m og høyde ca 14 m For behandling av avløpsslam er det forutsatt 2 slik store råtnetanker, og om en senere vil utvide med våtorganisk avfall, vil det bli nok en slik tank I tillegg kommer bufferbasseng med diameter ca 14 m og høyde 7 m og diverse mindre tanker og bygninger Som illustrasjon på et anlegg viser vi nedenfor skisse og foto av anlegget til IVAR i Stavanger Figur 3 Perspektivskisse biogassanlegg IVR Stavanger P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

24 Figur 4 Foto biogassanlegg IVAR Stavanger P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

25 8 Energiproduksjon 81 Produksjon av biogass Den årlige biogassmengden som produseres, kan beregnes på grunnlag av reduksjon i organisk materiale som skjer gjennom utråtningsprosessen I en termofil prosess blir organisk stoffmengde redusert med ca 50 % i slam, 60 % i fett og frityrolje, mens reduksjonen kan bli ca 80 % for storkjøkkenavfall Innholdet av organisk stoff er også litt ulikt i disse fraksjonene, slik at vi får en reduksjon i organisk material som vist i tabell 8 Tabell 8 Reduksjon i organisk material Fraksjon 100 % TS Org Material Org Mat Nedbryting Nedbryting Biorest tonn/år % av TS tonn/år % tonnts/år tonnts/år Biologisk slam 8710 70 6097 50 3049 5662 Kjemisk slam 1600 65 1040 50 520 1080 Septikslam 107 65 70 50 35 72 Storkjøkkenavf 750 85 638 80 510 240 Frityrolje 143 90 129 60 77 66 Fett 6 60 4 60 2 4 Sum 11316 7976 4193 7123 Vi antar at gassproduksjonen vil bli ca 0,9 Nm3 pr kg redusert organisk material, og får dermed følgende gassproduksjon pr år: Gassmengde 4193000 x 0,9 = 3773700 Nm3/ år Dette er gass med et metaninnhold på ca 65 %, med ca 35 % innhold av karbondioksid (CO2) Brennverdien av den gassen er ca 6,5 KWh/Nm3 Energipotensialet blir dermed: Energimengde 3773700 x 6,5 = 24 529 MWh/år Det må understrekes at grunnlaget for denne beregningen er slammengden etter at renseanleggene er oppgradert og har en tilknytning i samsvar med prognosene Mengden vil bli betydelig mindre i den første driftsfasen dersom det ikke tilføres flere fraksjoner som for eksempel fiskeavfall, slam fra settefiskanlegg eller annet lett nedbrytbart organisk avfall P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

26 Tabell 8 viser også mengde biorest som 100 % TS pr år Vi forutsetter at denne avvannes til 30 % TS, som gir en mengde på Biorest 7123/0,3 = 23 743 tonn/år 82 Bruk av metangass Utnyttelsen av energipotensialet i avløpsslammet er ett av hovedargumentene for å velge anaerob utråtning og biogassproduksjon som behandlingsløsning for avløpsslam og lett nedbrytbart avfall I vurdering av lokalitetene må vi derfor gi høy prioritet til de lokaliteter som gir gode fremtidige muligheter for utnyttelse Rammevilkårene for bruk av biogass endres stadig av myndighetene, både i form av tilskudd til offentlig transport og tilskudd til investeringer via Enova, og ved ulike avgiftsendringer når det for eksempel gjelder bruk av gass til drift av kjøretøy Det er en økende fokus på bruk av bioenergi, og det signaliseres politisk nye stimuleringstiltak Dette gjør det vanskelig å vurdere kostnader og inntekter ved bruk av gass til ulike formål for et anlegg som først vil ha full produksjon om flere år Vurderinger som gjennomføres i dag bør trolig legge mer vekt på mulighetene for fremtidig bruk av gassen til flere formål, enn på detaljerte beregninger for å finne hvilke formål som gir best økonomi ut fra dagens forutsetninger Det er i behandlingen av skisseprosjektet påpekt at bruk av energien til drivstoff i kjøretøy bør vurderes nærmere fordi denne bruksmåten synes å gi god økonomi andre steder der dette er gjennomført De tekniske, økonomiske, og miljømessige forholdene når det gjelder bruk av biogass som drivstoff til kjøretøy involverer så mange parter og forhold at det ikke er mulig å få en entydig avklaring på spørsmålet om denne bruksmåten er den optimale for Bergen Dette fordi spørsmålet bla avhenger av interesse, vilje, tilskudd, politisk prioritering og dagens avtaler om gass til bussdrift Det er i dag fyllestasjoner for naturgass (LNG) i Åsane, på Mannsverk og ved Sartor senter, og ca 80 busser bruker gass Den totale leveransen fra firmaet Gasnor AS til denne driften er ca 2 mill m3 pr år I et biogassanlegg med de skisserte dimensjoner kan gassmengden komme opp mot 3,7 mill m3 pr år Men dette er gass med bare 65 % metan Etter oppgradering til en kvalitet som tilsvarer fossil gass fra Gasnor AS, reduseres volumet til 2,4 mill m3 pr år Dersom det er ønskelig og økonomisk kan en populært sagt øke antall busser som går på gass med ca 96 busser, eller tilby gass til andre kjøretøy som finner det miljømessig og/eller økonomisk gunstig å gå over til gassdrift VA etaten og BIR er behandlingsaktører som har selve avløps og avfallsbehandlingen som sine hovedformål Det er andre aktører som har bedre forutsetninger for å utnytte gassen til drift av kjøretøy eller konvertering til fjernvarme eller elektrisitet Slik sett bør det være mest interessant for den som eier/driver et behandlingsanlegg av denne typen å gjøre avtale med en aktør som overtar gassen etter råtnetankene Hva denne grossisten vil bruke gassen P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

27 til, om det er videresalg til kjøretøydrift, fjernvarme eller strømproduksjon bør være avløpsbehandleren uvedkommende så lenge de økonomiske vilkårene er tilfredsstillende Å gå videre som detaljist i bruksmåter for biogass er kun interessant for avfallsbehandleren dersom dette helt opplagt gir lavere total kostnad for avfalls eller avløpsbehandlingen Ut fra foreløpige samtaler er Gasnor AS interessert i å gjøre avtaler om å overta hele gassproduksjonen ved behandlingsanlegget Vi har i skisseprosjektet antatt at BKK Varme AS ville være interessert i energien til innmating på fjernvarmenettet som er tenkt utbygd nordvestover langs Puddefjorden i retning Laksevågneset Det ble også i forhold til lokalisering ved Tennebekk antatt interessant å bruke energien til lokalt fjernvarmenett i Loddefjord, mens en ved lokalisering ved Flesland ikke så noen annen utnytting enn produksjon av elektrisitet I kontakt med BKK og BKK Varme AS høsten 2007 er det imidlertid konstatert så laber interesse for bruk av metangass til fjernvarmeformål at det ikke er realistisk å legge dette alternativet til grunn for lokaliseringsvurdering eller økonomiske vurderinger Det er ikke undersøkt om det finnes andre aktører enn Gasnor som kan være interessert i å gjøre avtale om bruk av metangassen, og det er ikke diskutert konkrete leveringspriser pr mengde eller energienhet I det videre arbeidet må det avklares om gasslevering kan avtales direkte mellom VA etaten og interessenter som feks Gasnor, eller om det må gjennomføres annonsering og saksgang av typen kjøp av offentlige tjenester Det som er mest interessant i denne omgang, er de spørsmål som påvirker lokaliseringen Alternativene blir dermed følgende: Oppgradering av metangassen fra et metaninnhold på ca 65 % til ca 98 % ved biogassanlegget, og levering av denne gassen til en interessent som Gasnor for videre bruk i kjøretøy eller andre formål Installasjon av gassmotor og produksjon av elektrisitet I begge tilfeller er det viktig å vurdere hvor stor del av gass/energimengden som er praktisk og økonomisk gunstig å bruke internt i biogassanlegget Av et brutto energipotensial på 24 529MWh/år må en regne med at minst 5 % kan være ønskelig å bruke til interne prosesser og oppvarming Omfanget avklares nærmere i den videre prosjektering Som en enkel illustrasjon på potensialet for kjøretøydrift kan vi si at en tilgjengelig energimengde på ca 23 000 MWh/år gir en mulig kjørelengde med buss på ca 6,1 mill km/år, eller ca 63 500 km per buss pr år dersom driften fordeles på 96 busser Bussene bruker ca 3,5 4,0 KWh/km P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

28 Figur 5 Biogass til kjøretøydrift Figur 6 Biogass til elektrisitetsproduksjon P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

29 Det vil også være naturlig å plassere et oppgraderingsanlegg for gassen, eller en turbin for el produksjon sammen med resten av biogassanlegget Arealbehovet for denne energiutnyttelsen er forholdsvis liten sett i forhold til den totale tomtestørrelsen, og det er liten forskjell om en bygger et oppgraderingsanlegg med det formål å bruke gassen til kjøretøydrift, eller om en vil produsere elektrisitet Oppgradering av gassen er ikke nødvendig dersom en ønsker å produsere elektrisitet eller fjernvarme Foreløpig regner vi ikke med at det for noen av lokalitetene er ønskelig å bruke noe av gassen til kjøretøy, og resten til el produksjon eller fjernvarme Dermed ser vi ingen forskjell i arealbehov ved lokalitetene, uansett hvilken fremtidig bruk av gassen som blir valgt Ved levering av overskuddsenergien kun som elektrisitet har vi foreløpig antatt at det finnes strømledninger i rimelig nærhet som kan ta imot den aktuelle leveransen, uten at vi foreløpig har differensiert kostnaden for slik tilknytning for hver lokalitet Det blir gitt investeringsstøtte som tilsvarer 1 kr pr 3 kwh produsert strømmengde, noe som vil tilsvare ca 1, 5 2, 0 mill kr for alle lokaliseringsalternativ Netto inntekt ved den gassmengden som er stipulert ved full utbygging kan komme opp mot kr 700 000 800 000,- pr år Da dette er lite realistisk de nærmeste år etter driftsstart, har vi foreløpig regnet med en inntekt for elektrisitetsproduksjon på ca kr 550 000,- pr år dersom en ikke får levert gassen til andre bruksformål, og således må bruke all gass til elektrisitetsproduksjon med lav virkningsgrad Ved levering av gassen til Gasnor for senere bruk til kjøretøydrift er det mulig at fyllestasjon for busser kan være aktuelt ved en lokalitet på Laksevåg, men mindre aktuell ved de andre alternativene Der blir gassen hentet og transportert P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

30 til en av de eksisterende eller til nye sentrale fyllestasjoner Det blir dermed større transportkostnad for gass produsert på Mjeldstad enn for alternativene i Bergen, men liten forskjell mellom alternativene innenfor kommunegrensene Det blir i dag ikke gitt investerings- eller driftsstøtte fra Enova ved levering av biometan til kjøretøydrift Det er som før nevnt ikke diskutert prisnivå for levering av gass til Gasnor Men på grunnlag av nettoinntekten for produksjon og levering av elektrisitet, så kan vi si at levering til Gasnor neppe er aktuelt uten en får minst tilsvarende netto inntekt som ved strømleveranse Vårt utgangspunkt for lokaliseringsvurdering vil dermed være en nettoinntekt på ca kr 650 000 for det sentrale alternativet Laksevåg, og litt mindre for de andre lokalitetene pga lengre transport for gass Det bør være håp om høyere inntekt som resultat av fremtidige forhandlinger, men vi finner det ikke realistisk å legge dette inn som en forutsetning i en vurdering som i hovedsak er rettet mot valg av lokalitet P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC

31 9 Bruk av biorest 91 Kartlegging Råtnerest fra biogassanlegg representerer oftest en stor og vedvarende kostnad i form av sluttdisponering Årsaken til dette er ofte at restproduktet ikke er designet for mottakers behov, som oftest er landbruket Et biogassanlegg for slam i Bergen representerer en stor utfordring på grunn av mangel på landbruk med kornareal som kan nyttiggjøre seg slammet Det er også begrenset hvor mye som kan konverteres til kompost som tilslagsmateriale i jordblandinger Det er gjennomført en foreløpig kartlegging av muligheten for avsetning av biorest i et omfang som kan komme opp mot 23 700 tonn/år i avvannet tilstand (30 % TS) Det forutsettes en termofil biogassprosess uansett hvilken lokalitet som velges, og således en levering av hygienisert utråtnet slam Den videre bruk, transport mv vil avgjøre om tørking kan være interessant, men det forutsettes foreløpig at tørking ikke inngår som en del av prosessen ved selve biogasslokaliteten Det er fra VA etaten sin side mest interessant å levere bioresten i et grensesnitt snarest etter å ha avvannet slammet fra råtnetanken, uten å måtte ta hensyn til mellomlagring, videre transportopplegg, tørking/ikke tørking osv I møte med Norsk Jordforbedring den 1401 ble bruk av bioresten til gjødselproduksjon nevnt som et interessant og mulig alternativ Det må i så fall bygges en gjødselfabrikk, der det er tilgang på energi Sløvåg med forbrenningsanlegg for farlig avfall fra Nordsjøen, og Rådalen ble nevnt som aktuelle alternativ Nærmere omtale er gitt i pkt 951 Men det er klart at lokalitetene gir ulike muligheter som kan trekkes inn som fordeler/ulemper sett i forhold til bruken av bioresten Dette kan for eksempel være: Rikelig areal til mellomlagring ved Mjeldstad Mulig båttransport fra Laksevåg og Flesland Tilgjengelig overskuddsenergi i forbrenningsanlegget for tørking i Rådalen P:\1242\124229\Sluttrapport\Forprosjekt 15102008DOC