1 HOVEDMÅL... 4 1.1 Biologisk hovedmålsetting... 4 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting... 4 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 4 2 BESKRIVELSE AV

DRIFTSPLAN FOR LANGVATNVASSDRAGET 1

INNHOLD 1 HOVEDMÅL... 4 1.1 Biologisk hovedmålsetting... 4 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting... 4 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting... 4 2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET... 5 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning... 5 2.2 Geologiske forhold... 6 2.3 Landskap, vegetasjon og klima... 6 2.4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske... 6 2.5 Inngrep... 6 3 Biologisk grunnlag for driftsplanen... 6 3.1 Om fiskebestandene... 6 3.2 Trusler for fiskebestandene... 7 3.2.1 Gyrodactylus salaris... 7 3.2.2 Beskatning... 7 3.2.3 Påvirkning fra oppdrettsvirksomhet... 7 3.3 Fangststatistikk 1994-2002... 8 3.4 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget... 9 3.5 Bestandsforhold... 10 3.5.1 Garnfiske... 11 3.5.2 Elektrofiske... 11 3.6 Fiskeforsterkende tiltak... 12 3.7 Fangstrapportering... 12 3.8 Beskatning elv sjø... 12 3.8.1 Garnskader... 12 4 STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON... 12 4.1 Rettighetsforhold og organisering... 12 4.2 Salg av fiskekort... 12 4.3 Fiskeregler... 12 4.4 Markedsføring... 14 4.5 Økonomi... 14 4.6 Betydning for sportsfiske... 14 4.7 Oppsyn... 15 5 Planperiode - ansvar... 16 5.1 Målsetting... 16 2

6 Handlingsplan for biologiske forhold (2016-2020)... 16 6.1 Etablere kunnskap om bestandsstørrelser... 16 6.2 Biotoptiltak i Tverrelva... 16 6.3 Styrke oppsyn for å redusere omfang av tjuvfiske... 17 6.4 Etablere fri vandring for fisk mellom Langvatnet og Litjevatnet.... 17 6.5 Fisketid/Fiskeregler... 19 6.6 Fangstbegrensing... 19 7 TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON... 20 7.1 Målsetting... 20 7.2 Markedsføring... 20 8 ØKONOMI... 20 8.1 Budsjett og finansieringsplan år 2016 2020... 20 9 LITTERATURLISTE... 21 3

Del 1 Ma lsettinger Grunneierforeningen Storvann er et samarbeidsorgan for rettighetshaverne i den lakseførende strekningen av Langvatnvassdraget, samt rettighetshavere rundt Langvatnet. Laget har som formål å forvalte vassdraget på en helhetlig og bærekraftig måte til beste for brukere og grunneierlag; her kommer rettighetshavernes interesser i siste rekke. 1 HOVEDMÅL 1.1 Biologisk hovedmålsetting Langvatnvassdraget skal sikres mot inngrep som vil være til skade for fiskebestandene, og naturens mangfold og produktivitet skal bevares på lang sikt. 1.2 Næringsmessig hovedmålsetting Utnytte ressursene på en slik måte at det gir økt økonomisk utbytte til grunneierlaget. Grunneierforeningen Storvann skal innen år 2020 ha en årlig omsetning på kr 25.000,- 1.3 Rekreasjonsmessig hovedmålsetting Langvatnvassdraget skal også i framtiden være en ressurs for allmennheten. Grunneierforeningen Storvann vil tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i fremtiden. 4

Del 2 Status 2 BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 Områdebeskrivelse, nedbørsfelt, vannføring og lakseførende strekning Langvatnet ligger i Kvæfjord kommune, og har utløp til Gullesfjorden. Vassdraget har et nedsbørsfelt på 19 km 2, og innsjøen er 1,05 km 2 stor og ligger 27 moh. Utløpselva, Langvasselva, har en lengde på om lag 1 km, og kjennetegnes av relativt stort fall (2,7 %) og flere mindre fosser. Vassdraget ligger ved E10, og er lett tilgjengelig. Vassdraget har bestander av laks, ørret, røye og trepigget stingsild. Utløpselva har trolig begrenset betydning som gyteområde for laksen på grunn av det store fallet, og den eneste gyteplassen for laks er vurdert å ligge i overgangen elv/innsjø (Halvorsen & Kristoffersen 1989). Undersøkelser i elva har vist middels høye tettheter av laksunger, og laksunger er i tillegg påvist i innsjøen (Kristoffersen m.fl. 1993). Røyebestanden i innsjøen ble etter undersøkelser tidlig på 1990-tallet ikke ansett å ha anadrome individer (sjørøye), og ørretbestanden ble i all hovedsak regnet for stasjonær (Kristoffersen & Jørgensen 1995). Et nytt prøvefiske i innsjøen i 2013 viste imidlertid at andelen sjøørret nå trolig er langt høyere enn før, og 60 % av ørret større enn 19 cm var sikre sjøørret (Kanstad-Hanssen 2013). I tillegg til sjøørret ble det også påvist laksunger i innsjøen. Ørretbestanden beskrives å ha individer som vokser godt, og blir relativt store før kjønnsmodning inntrer. Selv om røyebestanden var dominert av relativt småvokst fisk var kvaliteten på røyene bra. Figur 1: Kart over nedslagsfeltet 5

2.2 Geologiske forhold 2.3 Landskap, vegetasjon og klima Fjellsidene og liene i området er bratte på begge sider av dalen. Skog er utbredt og består hovedsakelig av bjørkeskog og noen granfelt. 2.4 Vannkvalitet, forurensing, vassdragsregulering og andre fysiske 2.5 Inngrep Det er ikke utført undersøkelser med hensyn på vannkvaliteten i vassdraget. Pr. i dag er eneste inngrep RV85, som går gjennom nedslagsfeltets nordlige/østlige del. 3 Biologisk grunnlag for driftsplanen 3.1 Om fiskebestandene Laksen er antatt primært å gyte i utløpsosen av innsjøen, i overgangen mot utløpselva. Utløpselva er om lag 1 km lang, har stort fall og mye grovt substrat og regnes derfor ikke som et godt gyteområde. Utover dette området er om lag 500 m av Tverrelva tilgjengelig for fisk som vandrer opp fra innsjøen. Den andre innløpselva av noe størrelse starter i Litjevatnet, og munner ut innerst i Langvatnet etter vel 500 m. To veikulverter bidrar imidlertid til at fisk ikke kan vandre fra Langvatnet og opp til Litjevatnet. Prøvefiske i 2013 viste at vassdraget har en bestand av sjøørret, og at laksunger i tillegg til utløpselva også bruker innsjøen som oppvekstområde. Undersøkelsen i 2013 sier imidlertid ingenting om størrelsen på bestandene av sjøørret og laks. I Lakseregisteret er utløpselva, Langvatnet og nedre del av Tverrelva oppført som lakseførende (figur x). Gytebestandsmålet for laks er satt til 22 kg, noe som tilsvarer 10-12 hunnlaks. I 2014 og 2015 var innrapportert fangst hhv. 28 og 50 laks. Ut fra sportsfiskefangstene domineres laksebestanden av smålaks (<3 kg), og i 2014 og 2015 utgjorde mellom-laks 23 og 12 % av laksefangsten. Det er ikke utarbeidet gytebestandsmål for sjøørretbestander i Norge. I 2014 og 2015 ble det innrapportert fangst av hhv. 161 og 177 sjøørret i Langvatnvassdraget. 6

Figur 2: Kart som viser hva som er oppgitt som arealer tilgjengelig og utnyttet av anadrom laksefisk (mørk blå farge) i Lakseregisteret. Vandringshinder er oppgitt som ( ). 3.2 Trusler for fiskebestandene 3.2.1 Gyrodactylus salaris Lakseparasitten Gyrodactylus salaris anses ikke som en reell trussel for laksebestanden i Langvatnvassdraget. Avstand til nærmeste vassdrag med påvist smitte er stor, og i de nærmeste vassdragene hvor parasitten har blitt påvist, Skibotnelva og Signaldalselva i Storfjord, ble behandling (rotenon-behandling) gjennomført i 2015. Det samme er også tilfelle med Ranaelva (Mo i Rana). 3.2.2 Beskatning Uten kunnskap om størrelse på bestandene av laks og sjøørret er det vanskelig å vurdere om beskatningstrykket ligger innenfor anbefalte rammer. Det foreligger ingen god oversikt over underrapportering av fangst, dvs. ikke innmeldte fangster fra fiskere som har løst fiskekort, og omfanget av tjuvfiske og hvor mye fisk som der avlives er ukjent. Tjuvfiske betraktes imidlertid å ha et visst omfang, og anses som et problem i vassdraget på høsten etter mørkets frembrudd. Anslaget er at det totalbeskatningen bør økes med 10-20 % for å ta høyde for ulovlig fiske. 3.2.3 Påvirkning fra oppdrettsvirksomhet Det er registrert tre oppdrettslokaliteter i Gullesfjorden, mindre enn 10 km fra Langvatnvassdraget. Innenfor en avstand på 40-50 km er det registrert ytterligere fem lokaliteter i Kvæfjorden, Kasfjorden og i Toppsundet mot Harstad. Det er ikke tatt skjellprøver av laksen som har blitt fanget i vassdraget, og eventuelle innslag av rømt oppdrettslaks er derfor ikke dokumentert. Undersøkelser i andre vassdrag i regionen viser imidlertid at en del elver har og har hatt innslag av rømt oppdrettslaks som trolig har vært høye nok til å påvirke villaks-bestanden i elva (Anon. 2016; Kanstad-Hanssen m.fl. 2016). Påvirkning fra rømt oppdrettslaks kan dermed foreløpig ikke utelukkes som et problem i vassdraget. Lakselus er i en rekke nasjonale rapporter oppgitt å påvirke sjøoverlevelse hos laks og spesielt hos sjøørret (Anon. 2015; Thorstad m.fl. 2015). Eventuelle problemer for utvandrende laksesmolt eller 7

for sjøørret fra Langvatnvassdraget på årlige næringsvandringer i fjordsystemet er ikke dokumentert. Undersøkelser i vassdrag i regionen har imidlertid vist at smittepresset og infeksjonsgraden for lakselus kan være noe høy i enkelte år (Kanstad-Hanssen & Bentsen 2013, 2014, 2015). 3.3 Fangststatistikk 1994-2002 Siden 1995 har det vært utført fangstrapportering i Langvatnvassdraget. For de siste ti sesongene har gjenrapporteringen variert mellom 50 og 90 prosent. Denne rapporteringen har vist at bestandene av laks og sjøørret er tynne, selv om de ikke gir et fullgodt bilde av bestandsutviklingene. Tabell 1: Fangststatistikk 2005-2015 År Laks under 3 kg Antall Antall < 3kg 3-7 kg 3-7 kg over 7 kg Antall >7 Sjøørret Antall Sjøørret kg Sjøørret Gjennomsnittsvekta på laks i tidsrommet 2005-2015 er på 2,0 kg. Snittvekta for tilbake rapportert sjøørret i tidsrommet 2005-2015 er på 0,7 kg. Sjørøye Antall 2005 140,2 59 8,8 2 0,0 0 358 275,2 6 6,9 2006 96,6 53 12,9 3 0,0 0 245 166,4 0 0,0 2007 71,0 35 38,6 10 8,3 1 253 180,5 0 0,0 2008 17,1 10 6,8 2 0,0 0 81 46,8 0 0,0 2009 38,0 21 4,0 1 0,0 0 146 93,8 0 0,0 2010 87,0 51 22,8 5 0,0 0 209 169,3 0 0,0 2011 28,7 1 3,6 1 0,0 0 161 117,8 0 0,0 2012 27,3 15 25,8 1 0,0 0 87 87,6 9 6,1 2013 13,4 17 3,2 1 0,0 0 78 4,8 0 0,0 2014 26,6 19 32,0 9 0,0 0 161 77,0 0 0,0 2015 82,7 44 27,0 6 0,0 0 177 143,3 0 0,0 kg Figur 3: Fangst av laks i perioden 2005-2015, fordelt på smålaks, mellom-laks og stor-laks 8

Figur 4: Fangst av sjøørret i perioden 2005-2015 Figur 5: Fordeling av fangst på Laks og Sjøørret i perioden 2005-2015 3.4 Fiskesamfunn og vassdragsmiljø - forholdene for fisk i vassdraget Vassdraget har begrensede gyte- og oppvekstområder for laksefisk. Tverrelva og grusbunn med siv på østre del av vatnet ansees som aktuelle områder. Bunnsubstratet er hovedsakelig stein og blokk, med noe berg, grusbunn og mudderbunn. Om lag 600 m opp fra Langvatnet opp Tverrelva er det endelige vandringshinderet, fossen er umulig å forsere. Hele den anadrome strekningen har brukbare skjulmuligheter, både i form av grovt substrat og kantvegetasjon. Til tross for en del relativt store kulper, er dette ei lita elv hvor predasjon fra ørn, oter og mink i perioder med liten vannføring kan utgjøre en trussel mot både ung og voksen fisk. Beskriv utløpselva og Tverrelva hver for seg, i egne avsnitt.. 9

3.5 Bestandsforhold Ifølge Fylkesmannens kategorisering av vassdrag i Troms er laks- og sjøørretbestandene i Langvatnvassdraget ikke plassert i kategorier som er spesielt hensynskrevende. Langvatnet har bestander av ørret og røye, der deler av ørretbestanden velger å vandre til sjøen (sjøørret). I tillegg har vassdraget en liten bestand av laks, som primært bruker utløpselva. Det ble imidlertid også påvist lave tettheter av laksunger i innsjøen. Mens ørretbestanden synes å vokse godt og trolig kjønnsmodner ved relativt stor størrelse, har røye noe dårligere vekst og bestanden er svakt overtallig. Kvaliteten på både ørreten og røya er generelt god, spesielt fremstår røye av god kvalitet selv ved små størrelser (lite parasitter og rød i kjøttet). Garnfangsten av ørret tilsier at om lag halvparten av bestanden (voksen fisk) er sjøørret. Fangsten var dominert av ung fisk, i tettheter som ikke gjenspeiles i tetthetene av eldre, voksen fisk. Dette indikerer at en del av ungfisken smoltifiserer og vandrer ut i sjøen. Lengdefordelingen av ørret eldre enn normal smoltstørrelse (+/- 18 cm) gjenspeiler, få fisk tatt i betraktning, normale lengdegrupperinger for sjøørret som har vært en, to eller tre somre i sjøen. Påvisning av sortprikk (en marin ikte) på vel halvparten av ørret større enn 20 cm støtter oppfatningen av at vassdraget har en sjøørretbestand. Garnfangsten av røye var klart dominert av fisk rundt 20 cm, mens det var svært lite røye mindre enn 15 cm. Fangstene av røye på garn satt dypt var noe lavere enn fangstene av ørret. Normalt skal ikke ørret fanges i særlig grad på dypt vann, mens ungfisk av røye ofte påvises i størst tetthet i de dypere områdene. Det unormale bildet som fangstene fra garnfiske i 2012 viser kan indikere at ørreten dominerer over røye i Langvatnet, eller at ungfisk av røye er "klumpet" fordelt til deler av innsjøen som ikke ble avfisket med garn satt dypt. Garnfangsten i 2012 var kraftig dominert av en enkelt årsklasse (fem-åringer), noe som kan indikere sterke årsklassevariasjoner i innsjøen. Gjennom konkurranse innad i bestanden vil en strek årsklasse undertrykke en eller flere etterfølgende årsklasser. Lite ungfisk i garnfangsten fra 2012 trenger derfor ikke å være uttrykk for at garnfiske metodisk ikke har fanget opp hele røyebestanden, men kan være uttrykk for store variasjoner i årsklassestyrke. Røyebestanden fremsto forøvrig med svært fin kvalitet, der en høy andel var rød i kjøttet og der relativt få fisk var nevneverdig infisert av bendelmark. Det kunne ikke påvise sjørøye i våre garnfangster. Samlet sett viste garnfangstene av ørreten dominerte i Langvatnet, også i de dypere områdene. Den totale fisketettheten er middels høy. Isolert sett var tettheten av røye normal (11 ind./100m2 garn), men bestanden fremstår allikevel som svakt overtallig. Manglende påvisning av ungfisk kan tilsi at vi ikke gjennom det utførte prøvefiske har klart å fremskaffe et representativt utvalg av bestanden. Imidlertid viser lav lengde ved kjønnsmodning at tettheten av røye er noe for høy i forhold til næringstilgangen røye opplever. Resultater fra prøvefiske avviker en del fra forrige undersøkelse i innsjøen. I 1990/91 viste prøvegarnfiske at fiskesamfunnet var dominert av røye (Jørgensen & Kristoffersen 1995). Røye utgjorde da 70 % av garnfangstene i strandsonen, mens tilsvarende i 2012 var kun 45 % røye. Videre viste undersøkelsen i 1990/91 at nesten all røye var hvit i kjøttet, mens vi i 2012 viste at kun en fjerdedel av røyene var hvite i kjøttet. Ved begge undersøkelsene ble det registrert lite bendelmark i fisken. Sist, men kanskje viktigst, ble det fra undersøkelsen i 1990/91 konkludert (på et noe usikkert grunnlag - lav ørretfangst) at ørretbestanden i vassdraget primært var for stasjonær og regne. Vår undersøkelse indikerer at i alle fall halvparten av ørret større enn 18-20 cm er sjøørret. Lengdefordeling av garnfangstene av ørret i 1990/91 og i 2012 var svært like, og viser tilsvarende innslag av gytemoden ho- og hannfisk. 10

Vassdraget har en liten laksebestand, som gjennom enkle registreringer i utløpselva synes å være relativt uforandra sammenligna med undersøkelser i 1988. Vi fikk kun tre laksunger under garnfiske i innsjøen, mens fangsten av ørret i tilsvarende størrelser utgjorde om lag 20 individer. I 1990 var forholdet laksunger/ørret 1:4. Dette kan indikere at laksen i mindre utstrekning utnytter innsjøen som oppvekstområde, men fiske etter laksunger i innsjø er krevende med hensyn til valg av garnfiskelokaliteter. Siden garnfiske i 2012 ble utført av grunneierlaget, vil vi være litt forsiktig med å dra absolutte konklusjoner vedrørende forekomsten av laksunger i innsjøen. 3.5.1 Garnfiske Det ble fanget ørret, røye og laks under prøvefiske 25-26. august 2012. Det ble satt 8 garn i strandsonen og 3 garn i dypet, som til sammen ga en fangst på 171 fisk. Fangsten fordelte seg på 74 røyer og 94 ørret, samt 3 laksunger. Av dette ble 53 røyer, 65 ørret og alle laksungene fanget i strandsonen. Fangsten av ørret og røye i strandsonen tilsvarte en CPUE på hhv. 13,6 og 11 fisk (antall/100m2 garn/natt). Fangsten av ørret og røye på garn satt i dypet tilsvarte hhv. 16,6 og 11,6 fisk per garnnatt. Samlet garnfangst (ørret og røye i begge habitat) tilsvarte 25,9 fisk per garnnatt. Ørretene var fra 8 til 52 cm og gjennomsnittslengden var 17,6±1,9 cm (figur 2). Det var en klar dominans av ørret i lengdeområdet 12-15 cm, og kun 16 % av ørretene var større enn 20 cm. Gjennomsnittsvekten i hele fangsten var 128±53 gram. Det ble kun fanget en kjønnsmoden hofisk, og det ble i tillegg fanga få fisk større enn 20 cm. Lengde ved kjønnsmodning kan derfor ikke fastsettes for ørretbestanden. Alderen på den garnfangede ørreten var fra ett til ni år, og toåringer og treåringer dominerte fangsten. Gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra ett til seks års alder var 3,6 cm. Det ble kun fanget enkeltindivider med alder over seks år, men blant disse var gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst 5,2-5,3 cm. Sortprikk (en marin ectoparasitt- ikte) ble registrert på 11 ørret, og er et sikkert tegn på sjøopphold (sjøørret). Sjøørretene var større enn 19,5 cm. Bendelmark ble kun påvist hos tre ørret, og da med lav infeksjonsgrad. De fleste ørretene var hvite i kjøttet, og kun 12,5 % var lys rød eller rød i kjøttet. Blant ørret større enn 20 cm var nær halvparten (48%) lys rød eller rød i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,36±0,34. Røyene var fra 8 til 33 cm og gjennomsnittslengden var 20±1 cm (figur 2). Det var få fisk mindre enn 18 cm, og fangsten var dominert av røye mellom 18 og 21 cm. Røye større enn 20 cm utgjorde 50 % av fangsten. Gjennomsnittsvekten i hele røyefangsten var 105±19 gram. Lengde ved kjønnsmodning (hos hofisk) var 18 cm, mens det var moden hannfisk ned mot 12 cm. Alderen på den garnfanget røye var fra ett til 11 år, og fangsten var kraftig dominert av femåringer. Hofisk var moden ved fire års alder. Gjennomsnittlig årlig lengdetilvekst fra ett til åtte års alder var 2,4 cm. Bendelmark ble påvist hos 16,4 % av røyene, og kun 5,8 % var kraftig infisert. En høy andel av røyene (76 %) var rødfarget i kjøttet, og selv blant røye mindre enn 20 cm var de fleste lys rød eller rød i kjøttet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor var 1,10±0,04. De tre laksungene som ble fanget på garn var 8.2, 9 og12 cm. 3.5.2 Elektrofiske Det ble fisket en omgang på tre ulike lokaliteter i Vasselva. Gjennomsnittlig tetthet for alle lokalitetene var 18 laksunger/100 m2 og 2,3 ørret/100 m2 (tabell 1). Tetthetene av laksunger varierte fra 10 til 22 ind.(>0+)/100 m2. Årsyngel ble kun registrert på den øvre lokaliteten (figur 1). 11

3.6 Fiskeforsterkende tiltak Det er ikke utført noen fiskeforsterkende tiltak, verken i form av utsetting av fisk, biotopforbedrende tiltak eller bygging av laksetrapper. 3.7 Fangstrapportering Fiskerettshaverne har siden 1992 hatt en lovpålagt plikt til å rapportere om fangst av anadrom laksefisk. For Langvatnvassdraget har det vært rapportert siden 1994. Samlet tilbakemelding for vassdraget er pr. i dag blitt brukbar, og grunneierlaget vil jobber for å bedre dette ytterligere. Fangsttallene er basert på rapportert fangst, og gir et visst bilde av bestandene. Å ha en best mulig rapportering er viktig for en bedre forvaltning av vassdraget Grunneierforeningen Storvann ønsker å ha en best mulig fangstrapportering fra sportsfiskerne. Innføring av depositum på fiskekortene og informasjon har vist seg å være den mest effektive metoden for å få inn fangstrapportene. Det blir viktig å få inn rapporter fra alle grupper fiskere i elva, tilreisende sportsfiskere, lokale sportsfiskere og fra rettighetshavernes eget fiske. 3.8 Beskatning elv sjø For Troms Fylke totalt er mengden anadrom laksefisk tatt i elv større enn mengden tatt i sjø. Det er også sannsynlig å tro at dette gjelder for Langvatnvassdraget, og at fisket i sjøen er av mindre betydning for bestandene. 3.8.1 Garnskader Grunneierlaget har ikke ført noen statistikk over andelen av fanget fisk har hatt kontakt med garn, men mener at denne andelen er liten. Garnfiske er forbudt i vassdraget. 4 STATUS FOR NÆRING OG REKREASJON 4.1 Rettighetsforhold og organisering Grunneierne i vassdraget er registrert i Grunneierlaget Storvatn. Alle grunneiere er pålagt medlemskap av Jordskifteretten. 4.2 Salg av fiskekort Det selges døgnkort, ukekort og årskort i Langvatnet. Elven er fredet for fiske. Ingen av medlemmene i grunneierlaget har rett til fritt fiske på den lakseførende delen, samtlige må kjøpe årskort på lik linje med andre fiskere. Fiskekort selges fra YX-Sigerfjord, Viltkroa og av GF Storvatn. Prisen var i sesongen 2015 på kr. 50,- pr døgn, ukekort kr. 150,- og årskort kr. 250,- noe som må betegnes som rimelig når en tar beliggenheten i betraktning. Dette er i tråd med Langvatnet grunneierlags målsetting, som er å tilby rimelig fiske til allmennheten. 4.3 Fiskeregler 1 FREDNINGER I.h.t forskrifter for fiske i vassdrag i Troms Fylke er det ikke tillatt å fiske i Langvasselva fra grensepåler som deler innsjø/ elv og ned til sjøen og 400 meter til hver side for elveutløpet. Alt fiske i 12

elva er forbudt. Tverrelva er fredet hele året. Fredningssoner ved Litjelva og Tverrelva er gyldig fra 15.08. 2 FISKETIDER Fylkesmannen har bestemt at fiske etter laks skal foregå f.o.m. 01.07 t.o.m. 31.07 og sjøørret f.o.m. 01.07 t.o.m. 31.08. Innlandsørret og røye kan fiskes i perioden f.o.m 01.06 t.o.m. 31.08. I den perioden det er tillatt å fiske laks er vannet fredet fra onsdag kl. 18.00 t.o.m. torsdag kl. 18.00. Etter 15. august skal det ikke fiskes innenfor grensemerkene ved Tverrelvas utløp. Utenfor sesong for anadrome laksefisk skal laks settes ut igjen, unntatt fra denne regel er oppdrettsfisk (laks). Det er kvote på 1 stk. villaks pr. døgn pr. fisker. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. 3 FISKEKORT I Langvattenvassdraget skal alle løse fiskekort. Fiske uten gyldig fiskekort er ulovlig. Dette gjelder også grunneiere, rettighetshavere og utenforstående. Barn under 16 år fisker gratis i følge med foresatte. Alene skal de ha frikort som fås hos kortselger, depositum betales da. Ved fylte 16 år skal det betales fiskeavgift til Staten. Uten slik kvittering får en ikke kjøpt fiskekort for vassdraget. 4 FORSKRIFTER FOR BÅT I LANGVANNET Medlemmer/ grunneiere som har båt i vannet kan fiske fra denne. For å ha båt i vannet skal denne være merket med nr. plate som er bestemt av grunneierforeningen. I perioden f.o.m. 18. august t.o.m. 30. august kan båt brukes til fiske i tiden mellom kl. 08.00 til og med 20.00. Bruk av båt etter 30. august skal kun skje i forbindelse med transport til og fra eiendommene. Hvis båten leies ut til andre skal leietaker medbringe dokumentasjon fra eier av båten at denne er leid med fiske for formål. Det henstilles til båteierne å sikre båten slik at uvedkommende ikke kan benytte båten uten eiers vitende. Sikringen skal være kjetting festet til stein eller busker og låst til båten med hengelås. Båter skal ikke ligge i dragtau utenfor strandlinjen. 5 LOVLIGE REDSKAPER I henhold til gjeldende forskrifter for fiske i vassdrag i Troms fylke er det tillatt å fiske fra land med en stang pr. fisker. Det er ikke tillatt å forlate fiskeredskapen. Lovlige redskaper er: Angel med mark, sluk med maks 3 kroker samt flue. Ved fluefiske skal dupp eller fluesnøre unntatt ren blyline utgjøre kastevekten. Ved fiske fra båt gjelder samme redskap som fra land. Her gjelder også 1 stang pr. fisker og maks 2 fiskere pr. båt. Etter 31. juli er det ikke tillatt å fiske med mark og bruk av klepp. Ved isfiske tillates alle typer organisk agn, med unntak av reker. Det er ikke tillatt å benytte oter, liner eller garn på noe tidspunkt i vassdraget. I fredningsperioden for anadrome laksefiske skal det ikke brukes klepp. 6 FISKESYKDOMMER Av hensyn til faren for spredning av fiskesykdommer skal alle fiskeredskaper og fiskeutstyr være helt tørre før de tas i bruk i vassdraget. Redskaper som er brukt i utlandet eller vassdrag der fiskesykdommer er påvist skal være desinfisert før de tas i bruk i vassdraget. Utlendinger som ikke kan fremlegge attest på desinfisering av utstyret henvises til desinfisering av redskapene før fiskekort blir utstedt. 7 RAPPORTERING Alle som løser fiskekort for fiske i Langvatnvassdraget plikter å levere inn fangstrapport umiddelbart etter at fisket er avsluttet. Depositum på kr. 100,- utbetales etter levering av rapporten. Rapporter som kommer inn etter 20. sept. må ikke påregne å få tilbake depositumet. 8 OPPSYN Alle som fisker i Langvattenvassdraget plikter å forevise gyldig fiskekort for vassdraget og kvittering for betalt fiskeavgift til Staten for fiske etter anadrome laksefisk til oppsyn eller til andre personer med fullmakt fra styret til å foreta kontroll. Personer som foretar slik kontroll må kunne legitimere 13

seg. Alle som har fiskekort fra foreningen kan be om å få se fiskekort hos andre fiskere, disse plikter også å vise kort på oppfordring. 9 BRUDD PÅ REGLENE Brudd på disse bestemmelsene kan straffes med bøter, jfr. jordskifteloven 95. Styret, eller den styret gir fullmakt, har rett til å anmelde slike forhold. Ved gjentatte brudd på bestemmelsen kan styret nekte å utstede fiskekort eller medlemsbevis til den eller de det gjelder. 4.4 Markedsføring Markedsføring gjøres av rettighetshaverne selv og med munn til munn metoden av fiskerne. På internett er vassdraget omtalt i på http://www.gf-storvann.no. I tillegg informeres det om salg av fiskekort og fiskemuligheter i vassdraget ved oppslag på salgsstedene. Her er det også muligheter til å utvide markedsføringen; eksempler på dette er informasjon på rasteplasser i nærområdet, informasjonsfoldere på turistinformasjon, hoteller, etc. 4.5 Økonomi All inntekt fra fiskekortsalget tilfaller GF Storvatn, Inntekter og utgifter skal fordeles i samsvar med andelen i laget etter dom fra Jordskifteretten 2013. Det er lagets intensjon at dette skal være et tilbud for offentligheten, også i framtida. Kortprisene skal holdes på et rimelig nivå og bestandene skal beskattes på en bærekraftig måte. Prisen for døgnkort kr. 50,-, ukekort kr. 150,- og årskort kr. 250,-. Tabell 2: Antall solgte kort i perioden 2005-2015 År Døgnkort kr. 50,- Ukekort kr. 150,- Sesongkort kr. 250,- Antall solgt Antall solgt Antall solgt 2005 123 5 59 2006 77 7 45 2007 99 19 61 2008 76 3 32 2009 98 16 51 2010 89 11 45 2011 95 10 44 2012 53 8 55 2013 50 0 50 2014 54 6 46 2015 90 7 32 4.6 Betydning for sportsfiske Langvatenvassdraget har gjennom generasjoner vært benyttet som rekreasjon og matauke for lokalbefolkningen. I dag er det sportsfiske og rekreasjon som trekker folk til vatnet. Med sin enkle tilgjengelighet og nærhet til Sortland er dette et meget viktig område for 14

lokalbefolkningen. I tillegg representerer vassdraget muligheter for langveisfarende som ferdes langs hovedveien. 4.7 Oppsyn I dag har en representant for grunneierlaget ansvaret for oppsynet. Dette er en ordning som har fungert bra. For å få oversikt over et skult tyvfiske er det behov for å øke oppsynet i vassdraget. 15

Del 3 Tiltaksplan 5 Planperiode - ansvar Driftsplanen er utarbeidet for en 5-års periode f.o.m. år 2016 til år 2021. Driftsplanen skal rullere når perioden er ute. Hvis det skjer uforutsette ting, kan planen rulleres tidligere. Planen er bindende for lagets drift. 5.1 Målsetting Grunneierforeningen Storvann vil arbeide for best mulig rekruttering til fiskebestandene i vassdraget. 6 Handlingsplan for biologiske forhold (2016-2020) Tiltak for å styrke fiskebestandene og forvaltningsgrunnlaget for disse er oppført i prioritert rekkefølge: 6.1 Etablere kunnskap om bestandsstørrelser Det foreligger ingen opplysninger om størrelsen på laksebestanden eller sjøørretbestanden i vassdraget, utover fangstrapporter. Beskatningstrykket kan variere mye fra år til år, og hvor stor andel av oppvandrende laks og sjøørret som hvert år fiskes og avlives er derfor svært usikker. Det skal derfor være en prioritert oppgave å gjennomføre en registrering av total oppvandring av laks og sjøørret i vassdraget tidlig i planperioden, fortrinnsvis i 2016 eller 2017. Dette planlegges utført med en midlertidig fiskesperre. Denne overvåkingen skal følge samme opplegg som beskrevet for prosjektet «Sperrevassdrag i Nordland» i regi av Prosjekt Utmark/ Ferskvannsbiologen (Kanstad- Hanssen & Bentsen 2015). Målet for overvåkingen er å registrere all oppvandrende laks og sjøørret, verifisere eventuelle innslag av rømt oppdrettslaks gjennom skjellanalyser samt registrer hvor mye lakselus som sitter på fisken. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: 97 200,- Gjennomføring: 2016-2018 6.2 Biotoptiltak i Tverrelva Laks og sjøørret kan svømme om lag 500 m oppover Tverrelva før et bratt stryk hindrer videre vandring. Elva har potensiale for å være et godt gyteområde, basert på at det er flere områder med gunstig gytesubstrat (Ø. Kanstad-Hanssen, pers. medd). Elva har i perioder relativt lav vannføring og oppvandring fra innsjøen kan være vanskelig i perioder. Det er også få hvileplasser for større fisk i perioder med lav vannføring. Det planlegges derfor å etablere dypåler i flere grunne områder langs de nedre 150 meterne av elva. Dette skal gjennomføres med å grave ut noe elvegrus og steinsette en renne gjennom de grunneste områdene. På samme måte skal det også etableres 3-5 dypere kulper, som skal sikre at fisk som 16

vandrer opp i elva på moderate og store vannføringer ikke rømmer ut i innsjøen igjen når elva faller ned. I dag er det få om noen standplasser/hvileplasser for større fisk. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: 15 000,- Gjennomføring: 2018/2019 6.3 Styrke oppsyn for å redusere omfang av tjuvfiske Økt tilrettelegging og flere fiskere krever et mer aktivt oppsyn. Tidligere har oppsyn vært utført av en innleid oppsynsmann. Oppsynet bør i tiden fremover økes med en gruppe oppsynsmenn som ikke er kjent for allmenheten. Det bør føres økt oppsyn i de mørke periodene, samt for alle båter som benyttes til fiske. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: 25000,- / pr år Gjennomføring: Hele planperioden 6.4 Etablere fri vandring for fisk mellom Langvatnet og Litjevatnet. Fiske kan i dag ikke vandre fra Langvatnet og opp til Litjevatnet. Under riksveien går bekken gjennom en vel 60 m lang kulvert, der både tilstand og vandringsmulighet er uavklart. Kulverten anses imidlertid som et tilnærmet absolutt vandringshinder. Veitraseen skal legges om ifbm bygging av ny veiløsning Sortland-Lofastkrysset, og det tas sikte på å få innarbeidet at det etableres ny kulvert som muliggjør fiskevandring. Det er også en kulvert under privat vei, og denne har en lengde på ca. 30 meter. Vandringsmulighetene gjennom selve kulverten kan enkelt forbedres med å bolte fast planker som bryter opp strømbildet (jfr. bilde 2). Det er imidlertid også problemer knytet til innløp og utløp av kulverten (se Bilde 3: Utløp av øvre kulvert), dette kan løses med å flytte noe stein og lage kulper både foran og nedenfor åpningene i kulverten. Det har imidlertid ingen hensikt å gjennomføre disse tiltakene uten at kulverten under riksveien er utbedret. Bekken mellom kulvertene har flere mindre vandringsbarrierer, som enkelt kan utbedres ved å flytte på steiner og samle vannet til ett løp som tillater vandring gjennom en ubrutt vannsøyle. 17

Bilde 1: Kulverter som vandringshinder Bilde 2: Forbedring av kulvert for å bryte opp strømbildet 18

Bilde 3: Utløp av øvre kulvert Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Ferskvannsbiologen AS Kostnader: 25 000,- Gjennomføring: 2016/2020 6.5 Fisketid/Fiskeregler I planperioden beholdes fisketid som før for å ha kontroll på bestanden. Utvidelse av fisketid vurderes ut fra kunnskap om bestandsstørrelse. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: 0,- Gjennomføring: 2016/2020 6.6 Fangstbegrensing Fangs begrensing på laks er allerede. Det er kvote på 1 stk. villaks pr. døgn pr. fisker. Etter at kvoten er tatt skal laksefisket avsluttes. 19

7 TILTAK INNEN NÆRING OG REKREASJON 7.1 Målsetting Grunneierlag Storvatn vil bedre tilrettelegge for fiske og ferdsel langs elva og selge fiskekort også i framtiden. Grunneierlag Storvatn skal innen år 2020 ha en årlig omsetning på kr. 50.000,- på salg av fiske etter anadrom laksefisk. 7.2 Markedsføring Vassdraget har i dag størst betydning for lokalbefolkningen, men det kan være mye å hente på å markedsføre det bedre. I løpet av planperioden skal det sees på muligheten for felles markedsføring via andre kanaler og Friluftsrådet i området. Ansvarlig: Grunneierforeningen Storvann Samarbeidspart: Kostnader: ca. 5000,- Gjennomføring: Hele planperioden 8 ØKONOMI 8.1 Budsjett og finansieringsplan år 2016 2020 Type Inntekter Utgifter Merknad Fiskekortsalg 25000 1000 Depositum på kr. 100 Opptrykk fiskekort 0 5000 Oppsyn 0 25000 Markedsføring 0 5000 Fiskeundersøkelser 0 15000 Etablering fri vandring 0 25000 Kunnskap om bestand 32200 97200 20

9 LITTERATURLISTE 1. VEDTEKTER FOR «GRUNNEIERFORENINGEN STORVANN» 2. FISKEREGLER FOR LANGVATTENVASSDRAGET KVÆFJORD KOMMUNE 3. Rapport 2013-03 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 4. Halvorsen, M. & Kristoffersen, K. 1989. Ungfiskregistrering, bonitering og produksjonspotensiale i vassdrag med anadrome laksefisk i Troms. Del 2. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr 19, 127 s. 5. Jørgensen, L. & Kristoffersen, K. 1995. Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i vassdrag i Troms. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen. Rapport nr. 60, 97 s. 6. Anon. 2015. Status for norkse laksebestander. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Rapport nr 8. 300s. 7. Anon. 2016. Klassifisering av 104 laksebestnder etter kvalitetsnorm for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Temarapport nr 4. 85 s. 8. Thorstad, E.B., Todd, C.D., Uglem, I., Bjørn, P.A., Gargan, P.G., Vollset, K.W., Halttunen, E., Kålås, S., Nerg, M., Finstad, B. Effects of salmon lice Lepeophterus salmonis on wild sea trout Salmo trutta a literature review. Aquaculture Environment Interactioins vol 7 (2); 91-113. 9. Kanstad-Hanssen & Bentsen, V. 2013. Oppvandring av anadrom laksefisk I 10 vassdrag I Nordland 2012. Ferskvannsbiologen Rapport 2013-10. 43 s. 10. Kanstad-Hanssen & Bentsen, V. 2014. Oppvandring av anadrom laksefisk I 11 vassdrag I Nordland 2013. Ferskvannsbiologen Rapport 2014-01. 49 s 11. Kanstad-Hanssen & Bentsen, V. 2015. Oppvandring av anadrom laksefisk i ni vassdrag I Nordland 2014. Ferskvannsbiologen Rapport 2015-09. 43 s 21