Møteinnkalling. Møte gjennomføres i forbindelse med opplæring av styrerepresentantene. Eget program for opplæringen sendes ut senere.

Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Scandic Hell Hotell, Stjørdal Dato: 1.3.216 Tidspunkt : 16:-17: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 46171, eller e-post fmstmsb@fylkesmannen.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møte gjennomføres i forbindelse med opplæring av styrerepresentantene. Eget program for opplæringen sendes ut senere. Side 1

Saksliste Utvalgs - saksnr ST 1/16 ST 2/16 ST 3/16 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Konstituering av verneområdestyre for Skardsfjella og Hyllingsdalen 216-219 Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og sakliste Referat sak ST 4/16 Vedtak delegerte saker i perioden 24.11.215-26.2.216 ST 5/16 Delegering av myndighet fra Skardsfjella og Hyllingsdalen verneområdestyre til arbeidsutvalg og nasjonalparkforvalter 216/55 216/55 216/55 ST 6/16 Møteplan for verneområdestyret 216 216/55 ST 7/16 Høringsuttalelse til forslag til endringer i motorferdselregelverket vedrørende bruk av elsykkel og persontransport i utmarksnæring 215/1516 ST 8/16 Eventuelt 23/53 Side 2

Saksframlegg Arkivsaksnr: 216/55 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 25.2.2164 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 1/16 1.3.216 Konstituering av verneområdesty re for Skardsfjella og Hyllingsdalen 216-219 Vedlegg 1 Oppnevning av medlemmer til verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen for perioden 216-219 2 Vedtekter for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Forvalters innstilling: Det gjennomføres valg av leder, nestleder og arbeidsutvalg i henhold til vedtektene for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Saksopply sninger Medlemmene i verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen for perioden 216-219 ble oppnevnt av Miljødirektoratet i brev av 8.2.216. Representantene fra Sametinget ble oppnevnt for perioden 216 217. I følge vedtektene pkt. 4 skal nasjonalparkstyret selv velge sin leder og nestleder. I følge pkt.5 i vedtektene kan styre nedsette et arbeidsutvalg (AU) bestående av medlemmer fra styret. Minst ett av medlemmene i arbeidsutvalget bør være av representantene fra Sametinget. Til orientering hadde det forrige verneområdestyret ikke et eget arbeidsutvalg. Side 3

Skardsfjella og Hyllingsdalen verneområdestyre Postboks471 Sluppen 7468 Trondheim Trondheim, 8.2.216 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 216/158 Saksbehandler: Bjørn Arne Næss Oppnevning av medlemmer til verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen for perioden 216-219 Miljødirektoratet fikk ved brev av 2. oktober 215 fra Miljøverndepartementet delegert myndighet etter naturmangfoldloven 62 andre ledd tredje punktum til å bestemme at et særskilt oppnevnt organ er forvaltningsmyndighet for et område vernet med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V. Myndigheten gjelder i tillegg oppnevning av eventuelle nye styrer og reoppnevning av styremedlemmer til eksisterende styrer, samt godkjenning av forvaltningsknutepunkt. Kommunene og fylkeskommunene har etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 215 innstilt nye representanter til verneområdestyret. Utfra forslagene vi har mottatt utnevner vi herved følgene styre: For Røroskommune: Isak Veierud Bush For Tydal kommune: BørgeHanssen For Sør-Trøndelag fylkeskommune: Liv Hanne Tønset personlig vara: MonaWaldahl Slettum personlig vara: Ingrid Haarstad personlig vara: Trygve Gjemstad Representanter for Sametinget oppnevnes for perioden 216 217. For Sametinget: Arnfinn Nordfjell personlig vara: Aina Kant For Sametinget: Ellen Bull Jonassen personlig vara: MonaFjellheim Ved oppnevningen er det tatt hensyn til bestemmelsene i Lov om likestilling mellom kjønnene. Forvalter kaller inn til det første konstituerende møtet i verneområdestyret. Møtet bør skje så snart som mulig. Styret velger da sin leder og nestleder. Vi ber forvalter om å informere medlemmer og varamedlemmer. Miljødirektoratet kan dersom det er ønskeom det, bidra med opplæring for det nye styret. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 34/73 58 5 Faks: 73 58 5 1 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 61 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 71 Trondheim Grensesvingen7, 661 Oslo Side 4 1

Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Røroskommune Bergmannsgata19 7374 RØROS Tydal kommune 759 Tydal Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks235 Sluppen 74 Trondheim Sametinget / Sámediggi Ávjovárgeaidnu 5 973 KARASJOK Side 5 2

Vedtekter for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Miljødirektoratet har medhjemmeli naturmangfoldloven 62 annetleddogtredje punktum,jf Klima- og miljødepartementetsdelegeringavmyndighettil Miljødirektoratet i brev av14. oktober 214,jf. kongeligresolusjonav4. juni 21fastsattfølgende vedtekterfor verneområdestyretgjeldendefra 7.september215: 1. VEDTEKTENES FORMÅL Formåletmeddissevedtekteneer å leggetil rette for en helhetligog kunnskapsbasertforvaltningav de verneområderstyret har ansvarfor. Vedtekteneskalsørgefor at verneområdestyretskalkunneoppfylleformålet med vernet i tråd med nasjonalemål og internasjonaleforpliktelser. 2. STYRETSMYNDIGHET Verneområdet/ene skalforvaltesavet verneområdestyre,jf. naturmangfoldloven 62 annetledd tredje punktum,innenfor rammenav naturmangfoldloven,herunder lovkapittel II Alminneligebestemmelserom bærekraftigbruk, lovkapittel V Områdevernog verneforskrifterfor de enkelteverneområdene. Verneområdestyretansessomen juridiskpersonmed myndighettil å inngåavtalerog påta segforpliktelserinnenfor de økonomiskerammenestyret disponerer. 3.GEOGRAFI SKVIRKEOMRÅDE Verneområdestyretskalha forvaltningsansvaretfor følgendeverneområder: IID Områdenavn Verneform VV2766 Skardsfjella- Hyllingsdalen Landskapsvernområde VV2767 Djuptjønna Naturreservat VV1444 Finnfloen Naturreservat Side 6

VV2765 Litlrien Naturreservat VV2768 Tjerråøyan Naturreservat VV2764 Viglåa Naturreservat 4. VERNEOMRÅDE STYRETSMEDLEMMER,OPPNEVNING, SAMMENSETNING MV Sammensetningenavstyret skalfølgekravenetil kjønnsfordelingi likestillingsloven 13 Verneområdestyret skalha 5 medlemmermedpersonligevaramedlemmersommøter når det fastemedlemmethar forfall. Verneområdestyret oppnevnesav Miljødirektoratetetter innstillingfradeberørtekommunene, fylkestingeti Sør- Trøndelagog Sametinget. Hverkommuneskalværerepresentertmed ett medlemog innstiller en kvinneog en mann blant kommunestyretsmedlemmer.hverfylkeskommuneskalværerepresentert med ett medlemfra fylkestinget/fylkesrådet, oginnstiller en kvinneog en mannblant fylkestingets/fylkesrådetsmedlemmer. Sametingetskalværerepresentertvedto medlemmer, og innstiller to mennog to kvinner. Oppnevningsperiodenfor medlemmenefølgervalgperiodenfor henholdsvis kommunestyret, fylkestingetog Sametinget. Verneområdestyret velgerselvsin leder ognestleder. 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styretkannedsetteet arbeidsutvalgbeståendeavpersonerfra styret, hvoravminst ett medlembør væreavrepresentanterinnstilt avsametinget. Styretkangi arbeidsutvalgetmyndighettil å treffe vedtaketter naturmangfoldloven/verneforskriftenei enkeltsakersomikkeer avstor betydning for verneverdiene.arbeidsutvalgetsvedtakskaltreffes innenfor rammenavprinsipper fastsattavstyret for deulike saksområdenei tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6. VERNEOMRÅDESTYRESEKRETARIAT Side 7

Sekretariatetfor verneområdestyret bestårav en eller flere verneområdeforvalter(e) somansettesavfylkesmanneni Sør-Trøndelagogi dialogmedstyret. Fylkesmanneni Sør-Trøndelaghar personalansvaretfor verneområdeforvalteren(e). 6.1 Forvaltersrolle Forvalteren skal i samråd med verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for verneområdestyretog faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandlingbidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og følge forvaltningslovensbestemmelser. Forvalterener underlagt styret i forvaltningen av verneområdene.vedtak forvalteren fatter ved delegertmyndighetetter pkt. 6.2 skaltreffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingenavdennetypen saker. 6.2Styretsrolle i forhold til forvalter(ene) Styretkangi forvalter(e)myndighettil å treffe vedtaki sakeravkurant karakter.med kurant karaktermenesfølgende: Sakeretter verneforskriftenesspesifisertedispensasjonsbestemmelserom ferdselogmotorferdsel. Sakeretter verneforskriftenesøvrigespesifisertedispensasjonsbestemmelserog etter naturmangfoldloven 48 der: a) Detdreier segom fornyingavdispensasjongitt avstyret eller arbeidsutvalget,ogforutsetningeneer tilnærmet uendret. b) Detforeliggeretablert forvaltningspraksisfra saker behandletav styret/au i tilsvarende sak. c)forvaltningsplanengir entydige føringerfor utfallet. Vedtvil skalforvalter drøfte sakenmedstyreleder.dette skalkommefrem av saksutredningenhvisforvalter treffer delegertvedtaki saken.alledelegertevedtakskal refereresfor styret. Side 8

Styret disponererforvaltersarbeidstid.betaltovertid avtalessærskiltmed fylkesmannen. 6.3Fylkesmannensrolle i forhold til forvalter Vedsøknaderom permisjon,langtidsfravær,eller der forvalter varslerom fratredelse fra sinstilling,skalfylkesmanneni dialogmedstyret kommetil enighetom hvordan forvaltersarbeidsoppgaverskalløsesinntil forvalter er tilbake,eller ny forvalter er ansatt. Klima- ogmiljødepartementethar utarbeideten egeninstruksfor prosessenknyttet til ansettelseav nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENEI VERNEOMRÅDESTYRET Kommunelovenkap.6 om saksbehandlingeni folkevalgteorganerkommertil anvendelsesålangtde passer,medde tilpasningersomer fastsatti denne vedtekten.kommuneloven 4 gjeldertilsvarende. Styretbør tre sammenminst fire gangerhvert år og ellersnår lederenbestemmer. Lederenplikter å kalleinn dersomminst en tredel avmedlemmeneønskerdet. Varselom innkallingtil møte i verneområdestyretskalskjemed 2 ukersvarsel.endelig innkallingmedsaksdokumentenesendes1 ukefør møtet. Styretavgjørselvom det vil ta opp eventuellesakersomettersendessenereenn dette. Detføresprotokoll fra møtene.protokollenunderskrivesavstyrelederogett medlemsom velgesvedmøtetsbegynnelse.eventuelleprotokolltilførslermå fremsettesi møtet. Forvalterstilråding til vedtakskalfremgåavmøteprotokollen. I tilfeller der styretsvedtakhar et annetutfall enn forvalterstilrådningtil vedtak, må styrets begrunnelsefor valgav annetutfall kommefrem i vedtaket. Forat forvaltningsstyretskalværebeslutningsdyktigmåminimumhalvpartenav representanteneværetil stede.vedtakfattes vedflertallsbeslutninger.ved stemmelikhethar lederendobbeltstemme. 8. STYRETSOPPGAVER Medlemmene av styret skalforvalte verneområdenei samsvarmed internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde. Side 9

Alle representantenei styret har et felles ansvarfor en helhetlig forvaltning av verneområdenehvor ivaretakelseav verneverdieneog verneformålet er hovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styretskalutarbeide/revidereforvaltningsplanfor verneområdene. Oppstartav planarbeidetbør skjei dialogmed Miljødirektoratet. Forvaltningsplanerskalutarbeides innenfor rammeneavnaturmangfoldlovenog verneforskriftene.forvaltningsplanenskal konkretiserehvordanformålet med vernet skalnås, og skalinneholdeenn flerårig tiltaksplanog en besøksstrategi.utkasttil forvaltningsplanskalsendestil direktoratet for fagliggjennomgangfør høring.forvaltningsplanenskalgodkjennesavmiljødirektoratet. 8.2 Skjøtselog besøksforvaltning Somforvaltningsmyndighetskalstyret ut fra naturmangfoldloven 33 og verneformåleti de enkelteverneforskriftervurderebehovfor og nødvendiggjennomføringavskjøtselog tilrettelegging.planfor skjøtselog eventuelltilretteleggingskal,jf. 35 og 36 sisteledd, inngåi en forvaltningsplangodkjentavmiljødirektoratet. Forvaltningstiltakiverksettes på et kunnskapsbasertgrunnlagi samsvarmed vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styretkansomforvaltningsmyndighetleggetil rette for at verneområdenes potensialfor verdiskapningutnyttes innenfor rammenav verneforskrifteneog naturmangfoldloven. Dette skalskjegjennomkonkreteforvaltnings- og skjøtselstiltak,fortrinnsvisi tråd med den delenav forvaltningsplanene som omhandlerbesøksstrategi.styret skalikkeopptre somnæringsaktør, men bør i dennesammenhengeninnledeet samarbeidmed lokalt reiseliv/øvrigreiseliv, samt det autorisertebesøkssenter. Verneområdestyretskalutarbeideårligeprioriteringer avskjøtsels- ogforvaltningstiltaki verneområdenei tråd med den flerårigetiltaksplanen. Styretskaletablereet nært samarbeidmed Statensnaturoppsynlokalt. Styret tildeles etter søknadtil Miljødirektoratet årlig midler til skjøtselog forvaltningtil prioriterte tiltak i henholdtil vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner.tildelingeneskjerut i fra de budsjettmessigerammerdet enkelteåret. Verneområdestyretprioriterer brukenavde tildelte midlene. Alletiltak skalværei tråd med godkjentforvaltnings-/tiltaksplan for verneområdeneog andrerelevantestyringsdokumenter. Side 1

8.3 Myndighetsbeslutninger Styrethar myndighettil å treffe vedtaketter verneforskriftene.styrethar også myndighettil å gi dispensasjoneretter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Grensemerkingog informasjon Styretharansvarfor at det gjennomføresnødvendiggrensemerkingogvedlikehold av merkingeni verneområdene. Merkingenskalgjennomføresetter retningslinjergitt av Miljødirektoratet. Somforvaltningsmyndighetskalstyret i besøksstrategienvurderebehovetfor særskilte informasjonstiltak.styreter hovedansvarligfor informasjonstiltak og skalgjennomføre dette i henholdtil Miljødirektoratetsmerkestrategi. 8.5 Bruddpå naturmangfoldloven/verneforskriftene, rapporter og anmeldelser Styrethar somforvaltningsmyndighetet selvstendigansvarfor å påseat alle brudd på verneforskriftenesomstyret får kjennskaptil blir rapportert/anmeldt til politiet dersomdet er grunntil å antaat forholdet er straffbart. Kopiavanmeldelse/rapport, samtavgjørelsefra politiet skalsendesfylkesmannenog Miljødirektoratet. Deradministrativesanksjonerer aktuelt jf naturmangfoldlovenkap.ix, skalstyret oversendeen rapport om forholdet til Fylkesmannen- med kopi til Miljødirektoratet. 8.6Orienteringom vedtak Fylkesmanneni Sør-TrøndelagogMiljødirektoratet skalhatilsendt kopi avalle vedtak truffet av verneområdestyret, verneområdeforvaltereneller arbeidsutvalget.rapporter og anmeldelserfor brudd på naturmangfoldloven/verneforskrifteneskalsendestil Fylkesmannenog Miljødirektoratet. Vedtakstyret, forvaltereneller arbeidsutvalgethar truffet i medholdav naturmangfoldlovenog verneforskriftenskalfortløpenderegistreresi Miljøvedtaksregisteret. 8.7Rapporteringom forvaltning Styrethar ansvarfor årlig å rapportereom forvaltningentil Miljødirektoratet og Fylkesmannenetter fastsatte maler. Side 11

9. RÅDGIVENDEUTVALG Styretskaloppnevneet rådgivendeutvalg.utvalgetskalbeståav representanterfor de ulike interessenei området,sombl.a.grunneiere,reindriften, andresærligberørte offentlige organersomfor eksempelfriluftsråd, næringsliv,frivillige organisasjoner, bl.a.natur- og miljøorganisasjonerog lignende.verneområdestyretbør ha minst ett årlig dialogmøtemed rådgivendeutvalg. 1. ADMINISTRATIVTKONTAKTUTVALG Forå sikreat forvaltningenavverneområdeneblir godt integrert i den kommunale forvaltningen,børstyret oppnevneet administrativtkontaktutvalgbeståendeav representanterfra administrativt nivåi de ulike kommunene. 11. TILSYN Statensnaturoppsynhar tilsynsmyndigheti områdene,jf. lov om statlig naturoppsyn. 12. KLAGEADGANG, KLAGEINSTANSOGKLAGEBEHAN DLING Fylkesmannenhar klagerettpå vedtakfattet avverneområdestyretjf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd sistesetning.forøvriggjelderde alminneligeregler om klageadgang. Klagepå vedtaktruffet avstyret, må vurderes/klagebehandlesav styret med mindre det er avtalt at sakenkanbehandlesav AU/forvalter. Dersomvedtaktruffet av AU/forvalterenetter delegertmyndighetpåklages,skalklagen vurderes/klagebehandlesavstyret/arbeidsutvalgetfør deneventueltsendesover til Miljødirektoratet somendeligklageinstans. Miljødirektoratet er endeligklageinstansfor vedtaksomtreffes av styret/ forvalter som forvaltningsmyndighet. 13. INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AVDELEGERTMYNDIGHET Dersomforutsetningenefor delegeringenavforvaltningsmyndighetendresvesentlig,plikter styret å informeremiljødirektoratet. Miljødirektoratet kangripeinn gjennominstruksjon, eller eventuelttilbakekallingav delegertmyndighetdersomforvaltningenavverneområdeneikke er i samsvarmed naturmangfoldlovenog verneforskriftene. 14. ENDRINGAVVEDTEKTENE Miljødirektoratet kanendredissevedtektene. Side 12

ST 3/16 Referat sak RS 1/16 Informasjonsbrev til nasjonalpark- og verneområdestyrene Side 13

Saksframlegg Arkivsaksnr: 216/55 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 26.2.2164 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 4/16 1.3.216 Vedtak delegerte saker i perioden 24.11.215-26.2.216 Vedlegg 1 Kopi av vedtak 24.11.215-26.2.216 Forvalters innstilling: Sakentastil orientering. Saksoppl ys ninger I sak2/213ble verneområdeforvalterendelegertmyndighettil å fattevedtaki kurante ferdselsakeri trådmedbrevfra Miljøverndepartementet 17.12.212.Vedleggetviserkopi av vedtaksidensistmøtei verneområdest yret. Side 14

Vedlegg: Kopi av delegerte vedtak i perioden 24.11.215 26.2.216 Arkivkode : 216/1526-432.2 Vedtak: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Berit og Kjell Kåsen tillatelse til bruk av snøscooter i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Tydal kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil: a. 6 turer pr. sesong til hytta ved Møsjøen b. 6 turer pr sesong til hytta ved Skardørsjøen c. 1 turer pr. sesong i forbindelse med utkjøring av åte, tilsyn og jakt av rødrev ved Møsjøen på oppdrag for Fjellrevgruppa i Tydal. 2. Tillatelsen gjelder for vintersesongene 216, 16/17 og 17/18. 3. Det forutsettes at trasèene beskrevet på kart i søknaden benyttes ved transportene. 4. Siste kjøredag om våren er 1.mai. 5. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. juni 218. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Det må foreligge nødvendige tillatelser fra kommunen etter motorferdselloven. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, 3 punkt 5.3.e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setre. Tillatelsen til transport av åte mv. i forbindelse med rødrevjakt er gitt etter 48 i naturmangfoldloven (gjengitt i saken). Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transportene for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Arkivkode : 215/9134-432.2 Vedtak På bakgrunn av vurderingene over gir Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Signy Thorsvoll, Arne Jørgen Thorsvoll, Henning Thorsvoll og Helge Thorsvoll tillatelse til bruk av snøscooter fra Torsvollen til hytte ved Hyllingen i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 215/16, 16/17, 17/18 og 18/19 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at traseen beskrevet i søknaden benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. juni 219. 4. Siste kjøredag om våren er 1. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. 7. Det må i tillegg søkes kommunen om tillatelse etter motorferdselloven. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer og lignende. Transport skal fortrinnsvis foregå på eksisterende veger og kjørespor eller med luftfartøy eller beltekjøretøy på vinterføre. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Side 15

Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. Arkivkode : 215/9131-432.2 Vedtak På bakgrunn av vurderingene over gir Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Signy Thorsvoll tillatelse til transport med ATV til egen hytte ved Hyllingen i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 2 turer i barmarksesongene 216 for transport av maling og beis. 2. Det forutsettes at transporten skjer langs Hyllingsdalsveien 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. desember 216. 4. Det må i tillegg foreligge tillatelse fra kommunen etter motorferdselloven. Transportene kan også utføres av Helge Thorsvoll, Arne Jørgen Thorsvoll og Henning Thorsvoll. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskriftens 3 punkt 5.3.e, om at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer, setrer og lignende. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Arkivkode : 216/1331-432.3 Vedtak Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen gir Norsk Folkehjelp Tydal - Fjellredningen i Tydal tillatelse til kjentmannsturer/patruljering med snøscooter i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Tydal kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder kjentmannskjøring/patruljering i tråd med godkjent øvelsesplan i sesongene 216, 217 og 218. 2. Øvelsesplan skal være godkjent av politiet og oversendes forvaltningsmyndigheten før hver sesong. 3. Tillatelsen gjelder traseer for skiturister jf. kart i øvelsesplanen. 4. Tillatelsen gjelder kun registrerte og uniformerte mannskaper tilhørende Norsk FolkehjelpTydal - Fjellredningen i Tydal. 5. Det skal avleveres rapport om gjennomført kjentmannskjøring/patruljering til nasjonalparkforvaltningen innen 1.juni 218. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen, 3 punkt 5.3 a hvor det heter at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til øvelseskjøring i forbindelse med redningsvirksomhet. Tillatelsen skal medbringes under transportene for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Side 16

DS 1/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen Landskapsvernområde - tillatelse til transport med snøscooter til Møsjøen, Skardørsjøen og åte mv til rødrevjakt - Berit og Kjell Kåsen DS 2/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til transport med snøscooter til hytte ved Hyllingen - Signy Thorsvoll DS 3/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til transport med ATV på barmark til hytte ved Hyllingen - Signy Thorsvoll DS 4/16 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - tillatelse til kjentmannskjøring/patruljering - Norsk Folkehjelp Tydal Side 17

Saksframlegg Arkivsaksnr: 216/55 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 25.2.2164 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 5/16 1.3.216 Delegering av myndighet fra Skardsfjella og Hyllingsdalen verneområdesty re til arbeidsutvalg og nasjonalparkforvalter Forvalters innstilling Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen delegerer myndighet til: Arbeidsutvalget i tråd med styrets vedtekter pkt. 5. Nasjonalparkforvalteren i tråd med styrets vedtekter pkt. 6.2. Saksopply sninger I vedtektene for verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen, kan styret dersom det er opprettet et arbeidsutvalg delegere myndighet til dette. Jamfør pkt. 5 i vedtektene kan styret gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammer og prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. Videre kan styret jamfør de samme vedtektenes pkt. 6.2 delegere myndighet til forvalter. Her står følgende: Styret kan gi forvalter myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Side 18

Saker etter verneforskriftens øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: o a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret o b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak o c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Det skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret Vurdering Tilsvarende delegasjon var gitt fra forrige verneområdestyre til forvaltereren. Dette har vært viktig for å få en effektiv og publikumsvennlig saksbehandling i kurante saker. I 215 ble det referert 5 delegerte enkeltvedtak fattet av nasjonalparkforvalteren. Det har ikke vært opprettet arbeidsutvalg tidligere, og det har følgelig heller ikke vært delegert myndighet til arbeidsutvalg. Hastesaker har vært behandlet av styret ved e- postmøter. Dette har fungert greit til nå. Dersom det opprettes et arbeidsutvalg for nåværende styre, anbefales det å delegere myndighet som beskrevet i vedtektene. Side 19

Saksframlegg Arkivsaksnr: 216/55 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 25.2.2164 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 6/16 1.3.216 Møteplan for verneområdesty ret 216 Forvalters innstilling Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen godkjenner møteplan for 216 som foreslått i saken. Saksopply sninger Møteplanfor 216var oppetil behandlingi verneområdestyret 4.12.215.Da ble følgende planvedtatt: Møteplan Faglig rådgivende Administrativ Verneområdestyre 216 utvalg kontaktutvalg Januar x Februar x Mars April Mai Juni x Juli August September x Oktober x November x Desember x Sum møter 4 1 2 Det ble ikke satt eksakte datoer i vedtaket i påvente av oppnevning av nytt styre. Det skal i følge vedtektene være minst 4 styremøter i løpet av året. Det skal avholdes minst ett dialogmøte mellom nasjonalparkstyret og faglig rådgivende utvalg. Det er Side 2

tradisjon for å bruke fredager som møtedag, og å rullere på møtested mellom kommunene. Ut fra dette foreslår forvalteren følgende møteplan for 216: Møteplan Faglig rådgivende Administrativt Nasjonalparkstyre 216 utvalg kontaktutvalg Januar Februar Mars 1.-11.3 Konstituerende møte 16.3 og opplæring Stjørdal April Mai Juni 1.6 (Røros) Juli August September 8.-9.9 (befaring) Oktober 21.1(Røros) November 25.11 (Tydal) x Desember Sum møter 4 1 2 Møteplanen vil bli publisert på nettsida til nasjonalparkstyret www.nasjonalparkstyre.no I tillegg til styremøter vil det være aktuelt med møter i arbeidsutvalget, dersom dette oppnevnes. Disse kan gjennomføres ved telefonmøter og tas etter behov. Side 21

Saksframlegg Arkivsaksnr: 215/1516 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 25.2.2164 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 7/16 1.3.216 Høringsuttalelse til forslag til endringer i motorferdselregelverket vedrørende bruk av el-sykkel og persontransport i utmarksnæring Vedlegg 1 Høringsbrev vedrørende forslag til endringer i regelverk for bruk av el-sykler i utmark og på behov for endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 2 Høringsnotat - bruk av el-sykler i utmark. 3 Høringsnotat - persontransport i utmarksnæring 4 Kart over veger og kjørespor fra forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen Forvalters innstilling Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen viser til høringsnotater utsendt av Miljødirektoratet 17.12.215, og har følgende uttalelse vedrørende endringer i motorferdselregelverket: Vedrørende bruk av el-sykkel: Forslaget til egen forskrift for verneområdene støttes. El-syklingen bør begrenses til veger og opparbeidete stier. Opparbeidet sti må defineres slik at klopplagte og steinsatte turstier primært for fotturister ikke inngår. Vedrørende persontransport i utmarksnæring: For å unngå økt motorferdsel i verneområdene, må verneområder unntas fra en eventuell åpning for persontransport i utmarksnæring. Saksopply sninger På oppdrag fra Klima- og miljødirektoratet har Miljødirektoratet sendt ut på høring: Side 22

1. Forslag til endringer i markaloven, forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifter og friluftsloven om bruk av elsykler i utmark 2. Høring om behov for endringer i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som åpner for å kunne tillate persontransport i utmarksnæring. Vedrørende pkt 1 om el-sykler: El-sykler omfattes av motorferdselslovens virkeområde. I de verneforskrifter verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen forvalter er all motorferdsel forbudt. Følgelig er også bruk av el-sykler i utgangspunktet forbudt. Jamfør friluftsloven er bruk av el-sykkel i utmark ikke en allemannsrett. El-sykler har blitt populære både som bysykler, terrrengsykler og fatbikes. Miljødirektoratet har vurdert det som lite hensiktsmessig å ha et absolutt forbud mot bruk av el-sykler i utmark. Dette gjelder spesielt der mindre grusveger/opparbeidete turveger som kan tjene som snarveger til daglige gjøremål, og hvor el-sykkel kan være et «grønt» framkomstmiddel. Økt bruk av el-sykkel framfor andre motoriserte framkomstmidler er også positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Miljødirektoratet påpeker videre faren for økt forstyrrelse av dyreliv og sårbare naturtyper ved å åpne for bruk av el-sykler i utmark og verneområder. Det er ikke nødvendigvis kjøretøyet i seg selv som forårsaker forstyrrelsen, men mennesket på kjøretøyet. Aktiviteter som down-hillkjøring utenom alpinbakkene kan ved større omfang gi brukerkonflikter og terrengslitasje. Klima- og miljødepartementet har bedt om en åpning for bruk av el-sykler i utmark innen gitte rammer. Miljødirektoratet foreslår følgende endringer: 1. Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven): Departementet kan ved forskrift tillate motorferdsel med kjøretøy som etter vegtrafikkloven regnes som sykkel. Forskriften kan gi nærmere regler om bruken av slikt kjøretøy. 2. Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Ny 2a: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er tillatt på veg og opparbeidet sti i utmark. Kommunen kan i forskrift bestemme at ferdsel som nevnt i første ledd likevel ikke skal være tillatt i bestemte områder eller nærmere angitte stier og veger. Alternativt foreslås 1.setning slik: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikkloven regnes som sykkel er tillatt på veg og sti i utmark. 3. Verneområdene. Det foreslås en ny forskrift som gjelder for alle verneområder: Bruk av motorisert kjøretøy som etter vegtrafikklovgivningen regnes som sykkel er unntatt fra motorferdselsforbudet i forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 19.juni 29 nr 1 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) kapittel V eller lov 19.juni 197 nr 63 om naturvern kapittel II. Verneforskriftenes regler for bruk av sykkel gjelder for slikt kjøretøy. Side 23

4. Friluftsloven. Foreslått endring innebærer ikke at ferdsel med el-sykkel i utmark blir en allemannsrett jf. 2. Foreslått endring/strykning i 4: Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen. Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke skaper nevneverdig skade eller ulempe. Vedrørende pkt 2 om persontransport i utmarksnæring. Dette er et forslag om å endre motorferdsellovens 5 a slik at den også omfatter transport av personer i forbindelse med utmarksnæring. Adgangen begrenses til å gjelde transport på vinterføre etter bestemte traseer og bestemte mål. Verneforskriftene åpner ikke for slik persontransport, og dersom en skal tillate dette innfor verneområdene, må dispensasjonssøknaden behandles etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Vurdering Vedrørende pkt. 1 om el-sykler: Endringsforslagene innebærer at der det før er åpnet for sykling i verneområdene, kan en nå også bruke el-sykkel. Bestemmelser om sykling i våre verneområder pr i dag: I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde er sykling bare tillatt på veier eller traseer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen jamfør 3 pkt. 4.3. Sykling er ikke nevnt spesifikt i verneforskriftene for naturreservatene. Her heter det at all ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Organisert turvirksomhet til fots er ikke søknadspliktig, mens annen organisert ferdsel må omsøkes. Forslaget til forvaltningsplanen omfatter også naturreservatene Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen. I forslaget til forvaltningsplan er det åpnet for sykling på veger og kjørespor beskrevet i en egen tabell og på kart (se kart i vedlegg i saken) El-sykkel og tråsykkel må kunne aksepteres på de definerte veger og kjøresporene innenfor verneområdene, mens sykling på andre stier må begrenses ut fra slitasjefare på terrenget, forstyrrelser av dyrelivet og konflikt med gående. Alternativet med å tillate el-sykler på «veger og opparbeida stier» er derfor å foretrekke, framfor ordlyden «veger og stier». Det er viktig å definere hva en opparbeidet sti er. Her er det ønskelig at stedvis tilrettelegging som klopplegging og steinsetting av våte partier ikke går innunder definisjonen for opparbeidet sti, da dette er tilrettelegging for fotturister primært for å skåne terrenget og myrområdene. Det er videre viktig med klare og entydige regler, som gjør det enkelt å skjønne hva som er tillat både i og utenfor verneområdene. Vedrørende pkt. 2 om persontransport i utmarksnæring. Dette gjelder endringer i motorferdselloven og ikke direkte reglene for motorferdsel i verneområdene. Verneforskriftene åpner ikke for slik persontransport, og dersom en Side 24

skal tillate dette innenfor verneområdene, må dispensasjonssøknaden behandles etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldlovens 48. Dette kan indirekte få konsekvenser for verneforvaltningen ved at en får et press med dispensasjonsøknader om persontransport. Det finnes aktører som driver utmarksnæring i og i nærområdene til våre verneområder, og det er reelt at det kan bli et press om å kunne drive persontransport, dersom det åpnes for dette i motorferdselloven. Det er allerede i dag en god del motorferdsel i verneområdene som følge av dispensasjoner fra motorferdselforbudet. Av hensyn til verneverdiene ønsker en ikke økt motorferdsel. I bestemmelsene i 4a om kommunens mulighet til å opprette snøscooterløyper heter det at slike løyper ikke skal legges i verneområder. På samme måte må en slik begrensning kunne tas inn for persontransport i utmarksnæring. Side 25

Ihht adresseliste Trondheim, 17.12.215 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 215/11684 Saksbehandler: Marit Johanne Birkeland Høring av forslag til endringer i motorferdselregelverket med videre bruk av el-sykler i utmark, høringsnotat fra Miljødirektoratet persontransport i utmarksnæring, høringsnotat fra KLD På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD)sender Miljødirektoratet på høring følgende: 1. El-sykler i utmark: Høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifter og friluftsloven om bruk av el-sykler i utmark Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 215 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate motorferdsel ved bruk av el-sykler i utmark innenfor visse rammer, samt vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre en slik oppmykning. I tråd oppdraget sender Miljødirektoratet nå på høring forslag til endringer i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdragog verneforskrifter. Miljødirektoratet fremmer i høringsbrevet ogsåforslag til en endring i friluftsloven 4. 2. Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag som åpner for å kunne tillate persontransport i utmarksnæring I juni 215 vedtok Stortinget endringer i motorferdselloven som åpner for at kommunen kan fastsette snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Stortinget traff samtidig et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift å gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre til transport av personer, materielle og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Regelverket åpner i dag for at kommunene kan gi tillatelse til transport av materiell Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 34/73 58 5 Faks: 73 58 5 1 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 61 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 71 Trondheim Grensesvingen7, 661 Oslo Side 26 1

og utstyr, men Stortingets anmodning gjelder ogsåtransport av personer. Klima- og miljødepartementet har med bakgrunn i dette utarbeidet et høringsnotat om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag for å åpne for persontransport i utmarksnæring. Departementet har bedt Miljødirektoratet om at denne høringen sendessamtidig med høringen om bruk av el-sykler i utmark. Vedlagt følger høringsnotater til hvert av forslagene. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansenevurdere om forslagene ogsåbør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsnotater og skjema for å gi tilbakemelding finner du ogsåpå www.miljodirektoratet.no/ høringer. under Det er ogsåmulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e -post med vår referanse 215/11684 Høringsfrist er 4. mars 21 6. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Terje Qvam seksjonsleder Vedlegg: 1. Høringsnotat høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdragog friluftsloven om bruk av el-sykler 2. Høringsnotat om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag adgang til persontransport i utmarksnæring Adresseliste Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Side 27 2

Bad,park og idrett Dennorsketuristforeningen Finnmarkseiendommen ForeningenFjellfanten Framtideni vårehender Friluftsrådeneslandsforbund GreenpeaceNorge HovedorganisasjonenVirke InnovasjonNorge Kommunesektorensorganisasjon(KS) Landbruksdirektoratet LøvenskioldSkog MiljøstiftelsenBellona Natur og ungdom NHOReiseliv NorgesBondelag NorgesCykleforbund Norgesfjellstyresamband NorgesHyttelag NorgesHytteforbund NorgesIdrettsforbundog olympiskekomite NorgesJeger- ogfiskerforbund NorgesMiljøvernforbund NorgesNaturvernforbund NorgesRødeKors NorgesSkogeierforbund NorskBonde- og Småbrukarlag NorskeReindriftssamerslandsforbund Norskallmenningsforbund Norskfolkehjelp Norskfriluftsliv Norskorganisasjonfor Terrengsykling(NOTS) Norskog Politidirektoratet Riksadvokaten Riksantikvaren Regjeringsadvokaten Syklisteneslandsforening SABIMA Sametinget StatskogSF Utmarkskommunenesammenslutning Vegdirektoratet Verneområdestyrene Villreinnemndene Side 28 3

Villreinrådeti Norge WWF-Norge Økokrim Østmarkasvenner Side 29 4

Vedlegg 1 HØRINGSNOTAT Bruk av el-sykler i utmark: Høring av forslag til endringer i markaloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifte r og friluftsloven 1 Innledning Klima- og miljødepartementet har i brev av 26. oktober 215 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate motorferdsel ved bruk av el-sykler i utmark innenfor visse rammer, samt vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre en slik oppmykning. Med el-sykler menes i dette høringsnotatet sykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst,25kw, og der motorens effekt reduseres gradvisog opphører når sykkelen når en fart på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter og trå eller veive. En el-sykkel må være utstyrt med en trå eller veiveanordning, men det vil være lov å drive fram sykkelen kun ved hjelp av motor inntil en fart på maks 6 km/t. Dette er i samsvarmed definisjon en som vegmyndighetene legger til grunn i kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12. I oppdragsbrevet viser departementet til at de ønsker en oppmykning av reglene for bruk av elsykler i utmark innenfor visse rammer, for eksempel slik at el-sykler som ansessom sykler etter kjøretøyforskriften, jf. definisjonen over, som utgangspunkt skal tillates på veg og sti i utmark, herunder i Marka og i verneområdene. I tråd med dette sender Miljødirektoratet nå på høring forslag til endringer i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdragog verneforskrifter. Miljødirektoratet fremmer i høringsbrevet ogsåforslag til en endring i friluftsloven 4. Høringsdokumentene og skjema for å gi tilbakemelding finner du på www.miljodirektoratet.no/ under høringer. Det er ogsåmulig å sende inn høringskommentarer pr. e-post til post@miljodir.no eller per brev til Miljødirektoratet, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Vennligst merk brevet/e -post med vår referanse 215/11684 Høringsfrist er 4. mars 216. Side 3 1

Vedlegg 1 2 Gjeldende rett 2.1 El-sykler etter Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven 2 andre ledd definerer «kjøretøy» som «innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner». Videre defineres «motorvogn» som «kjøretøy som blir drevet fram med motor». El-sykler faller i utgangspunktet inn under denne definisjonen. Etter 2 andre ledd i vegtrafikkloven kan Samferdselsdepartementet likevel bestemme at kjøretøy som etter lovens definisjon er motorvogn, ikke skal regnes som motorvogn. Fra og med 23. mars 215 endret vegmyndighetene sin definisjon av sykkel i 2-5 nr. 12, andre ledd i kjøretøyforskriften og 2 i forskrift om krav til sykkel. Definisjonen omfatter nå ogsåel-sykler. Kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12, andre ledd lyder som følger: «Somsykkel regnes ogsåkjøretøy som nevnt i første ledd og som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst,25 kw hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå/veive. Det til lates at kjøretøyet har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t. Kjøretøy som nevnt i dette ledd ansesikke som motorvogn etter vegtrafikkloven 2». Endringen av definisjon i kjøretøyforskriften og i forskrift om krav til sykkel innebærer at elsyklister etter trafikkreglene likestilles med andre syklister. 2.2 El-sykler etter motorferdselloven Motorferdselloven 2 definerer motorferdsel som følgende: «Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscootero.l. ) og båt eller annet flytende eller svevendefartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy». Motorferdselloven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Loven regulerer ikke bruk av motorredskaper som er for små til å føre en person, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler. Motorferdselloven regulerer ikke bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Selv om el-sykler er å betrakte som sykkel etter kjøretøyforskriften, fortsatt omfattes av motorferdsellovens virkeområde. vil slike framkomstmidler All motorisert ferdsel i utmark er som hovedregel forbudt, både på bar og snødekket mark. Dette følger av 3 i motorferdselloven. Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør imidlertid flere unntak fra forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Dette innebærer at bruk av el-sykkel i utmark som hovedregel er forbudt. Forbudet mot motorferdsel gjelder ogsåpå veg i utmark som er ikke er opparbeidet for kjøring med bil, for eksempel traktorveger. Slike veger er etter motorferdselloven 2, tredje ledd, definert som utmark. Side 31 2

Vedlegg 1 2.3 El-sykler og markaloven Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) gjelder Oslomarka, og har som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre markas grenser og bevare et rikt og variert natur- og kulturmiljø med kulturminner. Markaloven 1 første ledd angir et forbud mot motorf erdsel i utmark. I 1 fjerde ledd andre punktum defineres hva som menes med motorferdsel. Definisjonen tilsvarer definisjonen i motorferdselloven: «bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter og lignende) drevet med motor». Det fremgår av 1 første ledd at forbudet bare gjelder med mindre annet følger av loven eller forskrift i medhold av loven. Bestemmelsen inneholder en rekke direkte unntak for motorferdsel knyttet til spesifikke aktiviteter. Loven inneholder per i dag ingen bestemmelse som gir direkte hjemmel for å vedta forskrift om å unnta visse typer motorferdsel fra det generelle forbudet. Av lovens forarbeider framgår det at reglene om motorferdsel i Marka i hovedsaksamsvarer med reglene om motorferdsel i motorfer dselloven, og at forarbeider og rettspraksis mv. om tolkningen av motorferdsellovens bestemmelser vil ha betydning ogsåfor tolkningen av markalovens bestemmelser om motorferdsel (Ot.prp. nr. 23 (28-29), særmerknaden til 1). Bruk av el-sykler omfat tes av definisjonen av motorferdsel, og dette innebærer at ogsåmarkaloven gir et generelt forbud mot bruk av el-sykler innenfor markalovens geografiske virkeområde. 2.4 El-sykler og verneforskrifter Det er fastsatt en egen verneforskrift for hvert verneområde, og bestemmelsene om både motorisert og ikke motorisert ferdsel varierer. De fleste verneforskrifter har et forbud mot «motorferdsel» uten at dette er nærmere definert. Det er ofte gjort unntak for motorferdsel i forbindelse med bestemte aktiviteter eller langs bestemte traseer. Verneforskriftene kan inneholde regler om at sykling/bruk av sykkel er forbudt, eller bare tillatt langs visse traseer. Begrepene «sykling»/«bruk av sykkel» er ikke nærmere definert. Begrepet «motorferdsel» er ikke nærmere definert i verneforskriftene, men Miljødirektoratet mener det er naturlig å legge motorferdsellovens definisjon til grunn. Følgelig er bruk av el-sykler forbudt etter de fleste verneforskrifter. 2.5 El-sykler og friluftsloven Friluftsloven regulerer blant annet allmennhetens adgang til å ferdes og å oppholde seg på annen manns eiendom uten særlig samtykke fra grunneier. Bruk av el-sykkel i utmark er ikke en allemannsrett. Det er i utgangspunktet tillatt med motorferdsel på private veger som ikke omfattes av motorferdsellovens utmarksdefinisjon. Friluftsloven 4 åpner imidlertid for at eier av privat veg kan «forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen». Det framgår av forarbeidene ti l friluftsloven at presiseringen Side 32 3

Vedlegg 1 «derunder sykkel med hjelpemotor» er ment å favne kjøretøy somknallert eller moped. Ordlyden omfatter imidlertid ogsåel-sykler som etter kjøretøyforskriften 2-5 nr. 12 er definer t som vanlig sykkel. 3 Bruk av el-sykler i utmark Sykling som friluftslivsaktivitet er populært. Nesten halvparten (43%)av den voksne befolkningen bruker sykkel som fremkomstmiddel på turer i naturen, mens en fjerdedel driver med terrengsykling. I tillegg er sykkel et framkomstmiddel som brukes mye til transport. El-sykler har blitt populære, og salg av sykler med hjelpemotor har økt kraftig de siste årene. Det omsettes i dag alle typer sykler med hjelpemotor både vanlige bysykler, terrengsykler og fatbikes (terrengsykler med brede dekk). Bruk av el-sykler i utmark er forbudt, jf. definisjonen av «motorferdsel» gitt i motorferdselloven og markaloven. Miljødirektoratet har samtidig inntrykk av at få er kjent med at bruk av el-sykler i utmark som hovedregel er forbudt. Miljødirektoratet har i vår faglige tilrådning til Klima- og miljødepartementet av 26. mars vurdert det som lite hensiktsmessigå ha et absolutt forbud mot bruk av el-sykler i utmark. Et absolutt forbud vil berøre områder der det ikke er knyttet miljømessige ulemper til bruk av el-sykler, og der et forbud kan være til hinder for økt bruk av el-sykler som et «grønt» framkomstmiddel for daglige gjøremål. Dette kan være opparbeidede turveier som tjener som snarveier på tur til jobb, skole, barnehage, butikk m.v. Miljødirektoratet ser ogsåat bruk av el-sykler kan bidra til å få flere brukergrupper til å bruke sykkel til daglige gjøremål, og at en åpning for bruk av el-sykkel slik sett kan være positivt ut fra et folkehelseperspektiv. Etter vår vurdering vil det ikke være store ulemper knyttet til bruk på for eksempel brede turveier eller traktorveier som etter motorferdselloven omfattes av utmarksbegrepet. En el-sykkel vil trolig ikke forurense eller støye. Direktoratet ser samtidig en rekke utfordringer med økende bruk av el-sykler i utmark. For friluftslivet kan en større økning i bruk av el-sykler i utmark bidra til å øke konfliktnivået som allerede er mellom gående og syklende flere steder. El-sykler kan innebære at flere oppnår større fart enn vanlige sykler på flater og i motbakker, noe som kan være en ulempe for gående som oppsøker skog, mark og fjell for rekreasjon. Økt fart kan ogsåpåvirke sikkerheten, eller følelsen av sikkerhet, til de som ferdes i skog og mark. El-sykler kan samtidig ha større rekkevidde enn vanlige tråsykler, og utviklingen av nye terrengmodeller og stadig bedre batterier vil øke rekkevidden ytterligere. Dette betyr at el-sykler vil kunne transportere mennesker lengre inn i fjel lområder enn hva som er mulig til fots eller ved hjelp av vanlige tråsykler. Større rekkevidde vil kunne medføre økte forstyrrelser inn i sårbare områder, noe som kan gi negative effekter for eksempel i form av forstyrrelse av dyrelivet og andre hensyn som motorferdselloven ivaretar i dag. Det er ikke nødvendigvis kjøretøyet i seg selv som forårsaker forstyrrelsen, men mennesket på kjøretøyet. Side 33 4