ROS-ANALYSE Detaljregulering for bolig nord for Bruavegen langs Håelva, Undheim i Time Kommune. Plan nr.: 0457.00 Dato: 28.01.16 Utarbeidet av IRK

ROS-ANALYSE Detaljregulering for bolig nord for Bruavegen langs Håelva, Undheim i Time Kommune. Plan nr.: 0457.00 Dato: 28.01.16 Utarbeidet av IRK

Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Organisering av arbeidet... 3 1.3 Rammevilkår... 4 1.4 Forutsetninger og avgrensninger... 4 2 Om planområdet... 5 2.1 Beskrivelse av planområdet... 5 2.2 Planlagt tiltak... 6 3 Metode... 7 3.1 Risikoanalyse... 8 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens... 8 3.1.2 Vurdering av risiko... 10 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak... 10 4 Fareidentifikasjon... 11 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse... 15 5.1 Elveflom... 15 5.2 Nedbørutsatt /overvannshåndtering... 16 5.3 Sårbar fauna/fisk... 16 5.4 Ulykke i av-/påkjørsler... 17 6 Risikoanalyser... 17 6.1 Flom... 17 6.2 Ulykke i av-/påkjørsler... 20 7 Konklusjon... 21 Nedbørutsatt /overvannshåndtering... 21 Sårbar fauna /fisk... 21 8 Kildehenvisning... 22 2

1 Innledning 1.1 Målsetting ROS - analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til Plan 0457.00 Detaljregulering for bolig nord for Bruavegen langs Håelva, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging av boliger og eventuelt fastsette betingelser for at tillatelse kan gis. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn åtte merknader i forbindelse med varsling. Merknader kom fra NVE-Norges vassdrags og energidirektorat, Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, Rogaland fylkeskommune, regionalplanavdelingen, Rogaland brann og redning IKS Brannvesenet sør Rogaland, Statens vegvesen, Lyse, Posthuset sameie, Undheim Handelslag. Forhold som blir påpekt er: Overvannsproblematikk, trafikksikkerhet, Flomproblematikk i området og forholdet til tilgrensende Elv, bokvalitet og barn og unges interesser og trygghet. I forbindelse med Plan 0457.00 på Undheim nær Håelva er det utført en flomvurdering for området. Det er benyttet en 200 års flomstørrelse i beregningen inkludert 20 % påslag i klimafaktor. Beregning av flomvannstander er utført med den hydrauliske modellen HecRas. Flomvurderingen er utført av Cowi A/S. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Deltakere Irene Risheim Kristiansen Arealplanlegger Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS-analyse etter plan- og bygningsloven (2008). 3

1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf. 4.3. Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturpåkjenninger. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturpåkjenninger. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. I de utfyllende bestemmelsene og retningslinjene for kommuneplan 2011-2022 I Time kommune er det satt følgende bestemmelser: 14 Flomfare (H320) Ved planlegging av tiltak skal sikkerhetsnivået for nye bygninger være tilsvarende høyden for 200 årsflom, jf. NVE si retningslinje 1/2008. Sikkerhet mot flom i tråd med NVE sine retningslinjer må avklares konkret i reguleringsplan for de aktuelle områda. 18 Bevaring av naturmiljø - Område langs vassdrag (H560) Utbygging, masseuttak eller større terrenginngrep i vassdragsbelte inntil 100 m fra strandlinja, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne stad før området inngår i godkjent reguleringsplan eller er godkjent etter forskrift om nydyrking. Langs stranda i alle vassdrag med års-sikker vannføring skal det, utenom bymessig utbygde område, være ei minst tre meter brei sone med naturlig kantvegetasjon langs vass-strengen, målt horisontalt fra vannkanten ved normal vannføring. Denne kantvegetasjonen skal ikke jordarbeidas, sprøytas, haustas eller gjødslas, jf. vassressurslova 11. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for anlegget avdekkes. Den tar ikke for seg hendelser internt i boligene Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, flomrapport samt dialog med naboer. 4

2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger på Undheim i Time kommune. Det gamle handelslaget på Undheim er i dag lokalisert innenfor planområdet og grenser til Håelva. Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for omdisponering av butikk, nærings og boligareal til bolig og å oppnå høyere utnyttelse av eiendommen. På grunn av fare for 200 års flom er det gjort en flomutredning for å finne ut hvor det er fornuftig å plassere boligene. Utfra det er det gjort en vurdering av plassering av boliger og det resterendearealer som det er behov for i planen. Planområdet omfatter eiendommene 46/24,46/105,46/99,46/67,46/56 og 46/106 + et stykke ut i elven + deler av Bruarvegen (få tak i GNR /Bnr her). Figur 1 varslet plan avgrensing 5

2.2 Planlagt tiltak Forslaget til reguleringsplan legger til rette for ny bebyggelse, der en fortetter med 17 leiligheter og 4 små boliger. (Firemannsboliger). B1, det er planlagt blokk, med 17 leiligheter innenfor dette området. Tillatt BYA skal ikke overstige 880 m 2. Det tillates garasje i 1.etasje på bakkeplan. Sykkelparkering kan også plasseres i denne etasje. Alle leiligheter har tilhørende boder i parkeringskjeller. Blokken skal ha flatt tak. Trappe-/heis rom tillates høyere enn maks gesims pga. tekniske løsninger. B1 plasseres 10 meter fra Håelva. Svalganger i nordøstre hjørne tillates å bryte bygge-formålsgrensen med inntil 2,5 meter over 1.etasje. Fra fv. 201 har SVV satt et minstekrav til avstand på 12,5 meter. Innenfor areal som omfattes av byggegrensen mot veg, tillates ikke arealbruk som er nødvendig for å kunne ivareta virksomhet på eiendommene. Dette gjelder bl.a. areal til nødvendig parkering, o.l. Leilighetsfordeling. I blokk B1 skal det bygges i 4 etg. Der det er plassert to leiligheter på toppen. I 1. 2. og 3. etg. planlegges det 4 forholdsvis store og 1 liten leilighet i hver etg. Inngangene til leilighetene er på østsiden mot Håelva. Der kan en benytte seg av adkomst fra f_p1 via trapp, fra felles intern veg, f_v1 eller heis fra parkeringskjeller. Alle 17 leilighetene i blokken er universell utformet, det vil dermed si at planforslaget ligger godt over de 40 % som det er krav om i kommuneplanen. B2 konsentrert småhusbebyggelse er planlagt med en firemannsbolig. Tillatt BYA skal ikke overstige 270 m 2. Boligen tillates ikke oppført med kjeller. 1 biloppstillingsplass til hver bolig skal plasseres inni bygningskroppen. Det kan bygges enten pulttak eller flat tak med maks takvinkel er satt til å være 10 grader. Maks byggehøyde ved pulttak 11 meter fra ferdig gulv parkeringsetasje. Maks byggehøyde ved flatt tak 10 meter fra ferdig gulv parkeringsetasje. Figur 2 Forslag til reguleringsplan 6

3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven, plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 7

3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å kunne si noe om samlet risiko ved å bygge boliger innenfor planområdet. Usikkerheten med denne analysemetoden er at den tar utgangspunkt i kjente risikoer. En svakhet er at erfaringskunnskapen knytter seg til eksisterende situasjon, og ikke til ny situasjon på planområdet. Det er fare for at enkelte risikoer ikke blir kartlagt eller beskrevet pga. manglende erfaring knyttet til etablering av aktuell funksjon til denne lokaliteten (planområdet). Disse usikkerhetene kan gi et ufullstendig bilde av risikoene ved utbygging av planområdet. Når det gjelder flomutredningen så er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til flomfaren i området. Det er usikkerheter i beregning av den dimensjonerende flomstørrelsen. Den hydrauliske modellen er usikker pga. manglende data for kalibrering av ruheten i elva. FKB data er grunnlaget for geometrien i modellen. Det er usikkert hvordan nøyaktigheten på disse dataene er. I tillegg vil det være risiko for en redusert kapasitet ved brua pga. av fare for tilstopping. Det anbefales derfor å legge til en usikkerhet på minimum 30 cm på de beregnede vannstander. På generelt grunnlag er det vanskelig å beskrive sannsynligheten for når en uønsket hendelse kan forventes å skje. Vurderingsgrunnlaget baserer seg i hovedsak på nasjonale og lokale erfaringsdata og erfaringer. Konsekvensvurderingene er noe sikrere. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert 10-100 år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8

I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100000 kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år samfunnsverdier Materielle skader 100000 1000000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader 1 000 000 10 mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Siden faren flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. I TEK 10 er det satt krav om at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Forhold til sikkerhet mot flom og stormflo er omtalt i 7-2 i TEK 10. Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område.. I 7-2 (2) stilles det krav til at for byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides: Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 9

Sikkerhetskravene satt i 7-2 kan oppnås ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område, sikre det mot oversvømmelse eller ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås. I følge veiledningen til TEK 10 bør en der det er praktisk mulig velge det første alternativet. 3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. 10

Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Hendelse/situasjon Vurderes Vurderes ikke Kommentar/tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Har ikke relevans 2. Snø-/isras Har ikke relevans 3. Flomras Se flomrapport utarbeidet av Cowi AS 4. Er området geoteknisk ustabilt, fare for utglidning Massene i området har alltid vært stabile, det er ikke registrert at eksisterende bygg har flyttet på seg. 5. Elveflom Se flomrapportutarbeidet av Cowi AS 6. Havstigning Springflo/flom i sjø Har ikke relevans 7. Radongass Løses i henhold til TEK 10 Vær, vindeksponering. Er området: 8. Vindutsatt Sterk vind kan forekomme, men er i seg selv ingen stor risiko. 9. Utsatt for Store snømengder (snømåking, is) Planområdet er ikke spesielt utsatt for store snømengder, bygg må dimensjoneres ihht. gjeldende Norsk standard 11

10. Nedbørutsatt /OVERVANNSHÅNDTER ING x Store nedbørsmengder kan forekomme, men er i seg selv ingen stor risiko. Utbygging medfører færre tette flater. Det etableres fordrøyning for all økt overvannsmengde på planområdet. Det bør fordrøyes/evt infiltreres på egengrunn og evt. ned i vassdraget Området skal kobles til eksisterende va ledningsnett, det er registrert et 160 mm rør fra området. Infiltrering legges til grunn og spillvann er ment å føres til eksisterende va ledning. Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet 12. Sårbar fauna/fisk Har vært i kontakt med elveeierlaget i området, det er ikke elvemusling kun laks i dette området. 13. Verneområder Har ikke relevans 14. Vassdragsområder Nei, se planforslaget NINA laget en rapport som kom ut i 2010, Ninarapport 565 den tar for seg elvemusling bestanden i Håelva. I følge kommunen skulle det gjøres en ny kartlegging av bestanden i løpet av sommeren 2015.(Landbruk gjør den) den er ikke satt i gang. 15. Automatisk fredet kulturminner 16. Nyere tids kulturminne/miljø Har ikke relevans, det er ikke automatisk fredet kulturminner innenfor planen, men Undheim Bru er inne i kommunens prioritetsliste i kulturminneplan og må tas hensyn til. Har ikke relevans, det er ikke nyere tids kulturminne/miljø innenfor planen. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 12

17. Vei, bru, knutepunkt Har ikke relevans 18. Havn, kaianlegg Har ikke relevans 19. Sykehus/-hjem, kirke Har ikke relevans 20. Brann/politi/sivilforsva Har ikke relevans r 21. Kraftforsyning Det må settes opp ny trafo innenfor området, denne skal følge de krav om avstander som er ifølge lov -verket 22. Vannforsyning Har ikke relevans 23. Forsvarsområde Har ikke relevans 24. Tilfluktsrom Har ikke relevans 25. Område for idrett/lek Det skal etableres sandlekeplass innenfor området 26. Rekreasjonsområde Se planforslag, tursti løypa som er tegnet inn i kommuneplanen vil i denne planen føres videre. 27. Vannområde for friluftsliv Forurensningskilder. Berøres planområdet av: Har ikke relevans 28. Akutt forurensning Har ikke relevans 29. Permanent Har ikke relevans forurensning 30. Støv og støy; industri Har ikke relevans 31. Støv og støy; trafikk I bestemmelsen til reguleringsplanen settes det krav om at nasjonale retningslinjer for støy T- 1442(2012) må legges til grunn. 32. Støy; andre kilder Har ikke relevans 33. Forurenset grunn Det har vært en tidligere bensinstasjon på området, ved overtagelse av eiendommen ble tankene gravd opp og tatt bort. Grunnen ble sjekket for forurensning. Det ble ikke funnet noen forurensning i grunn. 34. Forurensning i Har ikke relevans sjø/vassdrag 35. Høyspentlinje (stråling) Har ikke relevans 13

36. Risikofylt industri mm Har ikke relevans (kjemikalier/eksplosive r) 37. Avfallsbehandling Har ikke relevans 38. Oljekatastrofeområde Har ikke relevans Medfører planen/tiltaket: 39. Fare for akutt Har ikke relevans forurensning 40. Støy og støv fra trafikk Støy og støv fra transport i anleggs perioden kan forekomme, er i seg selv ingen fare. 41. Støy og støv fra andre kilder 42. Forurensning til sjø/vassdrag 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosive r) Trafikk Transport. Er det risiko for: Har ikke relevans Har ikke relevans Har ikke relevans 44. Ulykke med farlig gods Liten relevans 45. Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnettet for gående, syklende og kjørende innenfor området Trafikksikkerhet Det må legges opp til trygge områder for gående og syklende innenfor området, særlig området rundt adkomst og parkering. 46. Ulykke i av-/påkjørsler Det må legges opp til trygge områder ved av og påkjørsel til området. Vurderes sammen med nr.45 47. Er det kjente ulykkespunkt på transportsnettet i området? 48. Ulykke med gående/syklende Finner ingen registreringer i vegvesenet sin database Finner ingen registreringer i vegvesenet sin database Samfunnssikkerhet Terror og sabotasje 14

49. Er det spesielle farer for terror eller kriminalitet i området? 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Lite relevant Lite relevant 51. Er det potensiell sabotasje-/terrormål i nærheten? Lite relevant Kritisk infrastruktur, 52. Medfører bortfall av tilgang på elektrisitet, tele, vannforsyning, renovasjon/spillvann, veier spesielle ulemper for området? 53. Har området utilstrekkelig brannvernforsyning (mengde og trykk) Lite relevant Området skal kobles til eksisterende va ledningsnett, det er registrert et 125 mm rør fra området. Handelslaget ble koblet opp med 160mm rør, og så har en elven 54. Har området bare en mulig adkomstrute for brannbil Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei, det er to muligheter. 55. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Generell ulykkesrisiko, det kan bli økt trafikkbelastning i anleggsperioden 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 5.1 Elveflom Ny bebyggelse skal som hovedregel plasseres sikkert mot en 200-årsflom. For alle nye byggeområder i nærheten av vassdrag må det gjøres en vurdering av om området kan være utsatt for flom. Cowi as har utarbeidet flomvurdering. Denne ligger vedlagt i sin helhet som vedlegg V2 Flomvurderingen som er utført for utbyggingsområdet viser at området ligger noe flomutsatt til. Beregningene i den hydrauliske modellen viser at området ikke oversvømmes men det er små marginer før det oversvømmes. Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 15

5.2 Nedbørutsatt /overvannshåndtering Ved gjennomføring av planforslaget vil det medfører færre tette flater. Området er i dag asfaltert og med gjennomføring er det tenkt flere permeable flater innenfor planområdet enn det er i dag. Store nedbørsmengder kan forekomme, men er i seg selv ingen stor risiko. Figur 3 eksempel på permeable flater Deler av arealer innenfor planområdet er avsatt til lek, uteoppholdsareal og parkering, hvor en kan samle og infiltrere, evt. fordrøye overvannet. I tekniske planer blir det dimensjonert og prosjektert overvannshåndtering. Økt avrenning fra planområdet vil bli løst slik at det håndteres internt på planområdet, og vil ikke føre til økt overvannsmengde til Håelva. Dvs. utbyggingsarealet vil ikke påvirke flomløpet i elven mer enn den gjør i dag. Området skal kobles til eksisterende va ledningsnett, det er registrert et 125 mm / på 160 mm rør fra området. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 5.3 Sårbar fauna/fisk Fylkesmannen og NINA har konsentrert kartleggingsarbeid for elvemusling i Håelva til lakseførende stekk. FMR vet likevel at det er funnet elvemusling over vanndringshinderet i andre vassdrag, td. I Figgjo. Ingen registrerte rødlistearter innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Ifølge kommunen skulle det gjøres en ny kartlegging av bestanden i løpet av sommeren 2015. dette er utsatt.(landbruk gjør den) Dersom det er elvemusling i området vil dette medføre at det må tas særlig hensyn for å hindre avrenning i anleggsfasen. Dette er det satt krav om i bestemmelsene i reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 16

TRAFIKKSIKKERHET 5.4 Ulykke i av-/påkjørsler Deler av Bruarvegen ligger inni planområdet. Figur 4 barnetråkkregistreringer Det er registrering en ÅDT på 350 på denne vegstrekning som går forbi planområdet(fv 201). Det finnes ikke registrerte trafikkulykker. I barnetråkk registreringen er vegen forbi området karakterisert som farlig skolevei/fritidsvei. For å bøte på det skal det reguleres og opparbeides et fortau med bredde på 2,5 meter langs fylkesvegens nordside fra brua og fram til avkjørsel til kirken. Undheim skole ligger nordvest for planområdet ca. 1km fra planområdet. Noen av elevene antas å ha skoleveg gjennom planområdet. Myke og harde trafikanter vil være adskilt langs deler av skolevegen som går gjennom planområdet Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 6 Risikoanalyser 6.1 Flom Siden faren flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til flomfaren i området. Det er usikkerheter i beregning av den dimensjonerende flomstørrelsen. Den hydrauliske modellen er usikker pga. manglende data for kalibrering av ruheten i elva. FKB data er grunnlaget for geometrien i modellen. Det er usikkert hvordan nøyaktigheten på disse dataene er. I tillegg vil det være risiko for en redusert kapasitet ved brua pga. av fare for tilstopping. Det anbefales derfor å legge til en usikkerhet på minimum 30 cm på de beregnede vannstander Det er med bakgrunn i disse usikkerheter anbefalt å tilrettelegge for sikre flomveier rundt bebyggelsen. 17

Det anbefales å utføre tiltak mot flomfare fra elva da det er små marginer før vannstanden blir så høy at vannet renner over mot bebyggelsen. En mulighet er å heve området det skal bygges på. Hvis dette ikke er aktuelt anbefales det å etablere sikre flomveier rundt bebyggelsen. Slik terrenget er i dag ligger det planlagte utbyggingsområdet i et lavpunkt i terrenget med risiko for oversvømmelse. Ved å etablere en grøft langsmed elva som vist med rød strek i Figur 4 vil dette kunne være en ekstra sikring ved en eventuell overtopping i elveløpet. Et annet alternativ vil kunne være å lede vannet vestover i veien og rundt utbyggingsområdet. Figur 5 Oversikt over anbefalte tiltak på strekningen. Sikkerhetsklasser for bygging i flomutsatte områder Hvilke krav som gjelder til hvilke bygg, bestemmes av såkalte sikkerhetsklasser for flom. Alle bygninger som oppføres skal defineres inn i en av tre sikkerhetsklasser, avhengig av hvor sannsynlig det er at området det skal bygges på, er utsatt for flom. I teknisk forskrift 7-2 annet ledd angis det hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i flomutsatte områder. Sikkerhetsklassene er bygget opp etter tre intervaller: Sannsynlighet for at området rammes av 20-årsflom, 200-årsflom eller 1000-årsflom. 18

Figur 6 Flomsone ved 200-årsflom +20% ved utbyggingsområdet. Drøfting av sannsynlighet: Flomvurderingen som er utført for utbyggingsområdet viser at området ligger noe flomutsatt til. Med bakgrunn i dagens forhold og kjent tilgjengelig informasjon kan en ikke utelukke at det er sannsynlighet for en 200 års flom. Beregningene i den hydrauliske modellen viser at området ikke oversvømmes men det er små marginer før det oversvømmes. Det ligger store usikkerhet rundt beregninger fra modellen (pga manglende kalibrering). Resultatene fra modellen bør kun tas som veiledende. Det anbefales å legge til en usikkerhet på minimum 30 cm på de beregnede vannstander. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En flom innenfor planområde kan medføre middels konsekvens i form av alvorlig personskade Ytre miljø: E n flom er vurdert til å ha svært liten konsekvens det ytre miljøet. Økonomiske verdier: en flom anses å ha middels konsekvens for økonomiske verdier. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): 19

Plan- og bygningsloven 28-1 bestemmer at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, bl.a. flom. Dette betyr at det ikke må bygges på steder hvor det er markert risiko for at fare kan oppstå. Sikkerhetskravene satt i 7-2 kan oppnås ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område. I planlagt tiltak er det tenkt å legge bebyggelsen i god avstand til ny generert hensynsone for flom. Det er også tenkt å etablere sikre flomveier rundt bebyggelsen. Slik terrenget er i dag ligger det planlagte utbyggingsområdet i et lavpunkt i terrenget med risiko for oversvømmelse. Ved å etablere en grøft langsmed elva vil dette kunne være en ekstra sikring ved en eventuell overtopping i elveløpet. Et annet alternativ vil kunne være å lede vannet vestover i veien og rundt utbyggingsområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse x Ytre miljø Økonomiske verdier x Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for flom på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 6.2 Ulykke i av-/påkjørsler Drøfting av sannsynlighet: Undheim skole ligger nordvest for planområdet ca. 1km fra planområdet. Noen av elevene antas å ha skoleveg gjennom planområdet. Sannsynligheten for at ulykker skjer, er til stedet. Fartsgrensen i området er 50 km/t. På deler av skoleveg innenfor planområdet vil myke og harde trafikanter være separert, ved avkjørsel til området må myke trafikanter krysse denne. Det kan dermed oppstå konflikter mellom myke og harde trafikanter. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan medføre dødelig skade, dvs. stor konsekvens. Ytre miljø: Konsekvens av en trafikkulykke er vurdert til å ha svært liten konsekvens det ytre miljøet. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens for økonomiske verdier. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): I forbindelse med reguleringen skal det reguleres og opparbeides fortau med min. Bredde på 2,5m langs fylkesvegens nordside fra brua og fram til avkjørsel til kirken. Det tillates kun en avkjørsel fra 20

planområdet, denne skal utformes som et kryss. Krav til frisiktlinjer er satt til 6x52. Det må også tas hensyn til frisikt mot fortau. Rydding av sikt- og sikringssoner bør gjennomføres slik at krysningspunkt blir oversiktlige. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for påkjørsel på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplan Bruarvegen er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 4 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Elveflom Nedbørutsatt /overvannshåndtering Sårbar fauna /fisk Trafikksikkerhet- Ulykke i av-/påkjørsler Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført to spesifikk ROS-analyse for temaet flom og trafikksikkerhet. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 21

8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om 26.03.2010 Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR-2010-03-26-489 Veiledning om tekniske krav til byggverk HO- 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon ROS- Kommuneplan Time, -endelig rapport Offisielle kartdatabaser og statistikk Time Kommune NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 22