Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no



Like dokumenter
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Nasjonale retningslinjer/råd

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Kosthold ved overvekt

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Velkommen til kurs! Et tilpasset ernæringskurs for deg med Diabetes 2, Hjerte- og karsykdom eller KOLS. Kursdag 1

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kosthold og diabetes type 2. Avdeling for klinisk ernæring og logopedi, Klinikk for kliniske fellesfunksjoner

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver

Spis for livet Om karbohydrater


Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Velg sunnere på idrettsarenaen

Vanlig mat som holder deg frisk

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Kostrådene i praksis

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Kostholdets betydning

Kosthold ved diabetes

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

100% naturlig søtningsmiddel, kalorifritt og tannvennlig, smaker og ser ut som sukker.

Energi til bevegelse!

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Velge gode kilder til karbohydrater

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Hva er egentlig (god) helse?

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Sunn og økologisk idrettsmat

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Fysisk aktivitet og kosthold

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Dagsmeny for kvinner kcal

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Cake in a cup Sjokolade & karamell? glutenfri og sukkerfri

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Næringsstoffer i mat

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

KVosthold eileder Frampå

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Kosthold ved Diabetes

Overvekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum,

Kosthold for idrettsutøvere

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Sandefjord svømmeklubb

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Huntington Det lille ekstra

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Mat og rehabilitering

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kosthold ved diabetes

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Kostholdet betyr mye for hvordan du har det, og fordelingen av maten utover dagen er viktig.

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Måltidets mange funksjoner

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Transkript:

Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva påvirker blodsukkeret? Hvilke anbefalinger gjelder? Pasientkasus Spørsmål?

Kostholdsråd fra Helsedirektoratet Spis 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær daglig. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag 2-3 ganger i uken og bruk gjerne fisk som pålegg. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Velg magert kjøtt og kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Kilde: http://www.helsedirektoratet.no

Energigivende næringsstoffer Karbohydrater gir energi til hjerne, muskler, nerver BS- påvirkning Protein kroppens byggeklosser ingen påvirkning av BS Fett celler ingen påvirkning av BS

Karbohydrater Proteiner, fett, grønnsaker, nøtter, belgvekster En God Start

Karbohydrater - Hvilken type påvirker blodsukkeret? KARBOHYDRATER Sukker Stivelse Fiber GLUKOSE Blodsukker

Karbohydrater SUKKER- STIVELSE- FIBER- KILDER KILDER KILDER Brus Korn Grønnsaker Saft Mel Belgfrukter Kaker Brød Grove kornprodukter Godterier Poteter Poteter Honning Mais Frukt Melk Pasta Bær Frukt Ris Bær (Belgfrukter) Juice

Trenger vi karbohydrater?

Tallerkenmodell - For å dekke behov av næringsstoffer og bedre blodsukkerkontroll Grønnsaker Frukt & Bær Pasta & Ris Poteter Brød & kornblanding Kjøtt & Fisk Egg & Melk Kylling Belgvekster

Fem om dagen - Frukt & grønnsaker Definisjonen: Halvparten bør være grønnsaker 1 porsjon = ca.100 gram = 1 håndfull Varier mellom ulike typer grønnsaker, bær og frukt med forskjellige farger

Hva er hverdag og hva er fest?

Måltidsrutiner - kroppen liker stabilitet Regelmessige og små måltider 4-6 måltider per dag med 3-4 timers mellomrom Frokost Lunsj Middag Kvelds Mellommåltid Ikke hopp over måltider!

Søtstoffer Sukkeralkoholer Glukose + sukkeralkohol Kunstige Maltitol Mannitol Sorbitol Xylitol Laktitol Isomalt Aspartam Acesulfam K Sakkarin Cyklamat Sukralose Stevia Erythritol Påvirker BS og kan gi luft og løs avføring -Liten påvirkning av BS -Kan gi luft og løs avføring Påvirker ikke BS

Søtstoffer Fribol - godteri/sukker/bakemiddel (apotek/helsekost) Sukrin sukkerkonsistens, 1ss sukker = ½ ts sukrin Splenda Gode bakeegenskaper. 1 ts sukker = 1 ts splenda i volum, ikke vekt! Stevia mye søtere enn sukker ( Steviose 5 g tilsvarer 25 g sukker) Light brus for voksne bør ikke drikke mer enn 4-5 l daglig Light saft for voksne bør ikke drikke mer enn 7-8 l daglig

Pasient 1 Enslig dame på 81 år, normalt hold og dysregulert DM 2 oppstartes på insulin Velfungerende, bor hjemme og lager egen mat Kuttet ut melk og brunost for 10 år siden og savner det veldig mye Kuttet også ut kake, snacks, brus og alkohol for 10 år siden Stort ønske om å spise brunost mulighet for 2 brødskiver med brunost i uken Henvist: Vurdering av karbohydrater i kosten Fornuftig kosthold med 4 hovedmåltider og 1 mellommåltid daglig Fulgte sunn tallerkenmodell og anbefalingene, dog lavt kalsiuminntak

Pasient 1 - kostråd Livskvalitet og bruk av medisiner Fortsette med fint måltidsmønster og sunne matvaner Tillatte seg 1 av brødskivene til lunsj er brunost, drikke 1 glass melk til frokost og 1 glass surmelk til kvelds Tillatte seg 1 kakestykke på søndagsbesøket og iblant litt snacks Fornøyd pasient og fornøyd kef pga. dekket behov for kalsium

Pasient 2 Gift dame på 72 år, overvektig og dysregulert DM 2, vurderes for insulin Får hjemmehjelp 2 x uken da hun har fysiske utfordringer pga. smerter i ben, men ellers oppegående Spiser 3 hovedmåltider og 2 mellommåltider. Lager mat selv eller kjøper på cafe 2 brødmåltider med loff, middag etter sunn tallerkenmodell og lunsj består av kjeks og opptil 2 kakestykker på ettermiddagen Mål: Vektnedgang og sunnere kosthold, vurderes på nytt etter noen mnd ift. Insulinoppstart Pasient ønsker selv å bli litt sunnere og gå ned noen kg. Er glad i frukt og grønt, men glemmer å handle det inn Nødvending med kostholdsendringer for bedre blodsukkerregulering og vektnedgang

Pasient 2 - Kostråd Fortsette med et jevnt måltidsmønster Følge sunn tallerkenmodell til hovedmåltidene inkludert lunsj Begrense inntaket av kjeks og kake, velge sunnere dessert som f.eks frukt/bær med litt mager vaniljekesam og litt kake/snacks i helg og festlige anledninger Ved cafebesøk velge et ½ grovt rundstykke med laks/spekesild og kaffe/te Handleliste

Pasient 3 Mann 70 år og har DM 1 og bruker insulin, underernært, svelgevansker, periodevis høyt alkoholinntak og dårlig allmenn tilstand Undervektig, 33 kg og BMI på 14. Muligens dehydrert. Bor i omsorgsbolig Mål: Vektoppgang og dekke behovet for energi og proteiner Matinntak: Frokost, lunsj, middag og kvelds Havresuppe på lettmelk/vann eller Toro tomatsuppe m/1 egg av og til. Drakk sukkerfri saft, kaffe m/lettmelk og periodevis mye vin. Følte han kunne innta mer mat, men visste ikke helt hva og var avhengig av flytende/grøt konsistens

Pasient 3 - Kostråd 6 næringsberikete og konsistenstilpassede måltider daglig Frokost/lunsj/kvelds variasjoner av beriket grøt/supper/moset mat Havregrøt m/vann og 1 dl lettmelk = ca. 200 kcal vs. havregrøt m/2 dl H-melk og 1 ss rapsolje, tilsatt smør og 1 ss sukker = ca. 540 kcal Middag ikke tallerkenmodell, finmoset kjøtt/kylling/fisk m/energirik saus m/fløte og ekstra smør/olje og 1 potet + 1 gulrot mos m/fløte/rømme/olje/smør Næringsrik drikke som næringsdrikker (3 stk daglig til måltidene/mm.), H-melk, kaffe m/kremfløte (ikke kaffefløte) Hadde han lyst på et lite kakestykke etter middag så skulle han få det. Tilpass insulindosen etter maten og ikke omvendt! La på seg og ble bedre. Vekt etter ca. 1,5 mnd var 44 kg

Kaloriinnhold 400 g gulrot gir like mye energi som 25 g potetgull/peanøtter ca.150 kcal