Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark



Like dokumenter
Ballbehandling, 1 spiller

Pasning og mottak. Dempe ball med innersiden, evnt. sålen. Dempe med høyre/ventre ben om hverandre.

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 7-8 ÅR

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

Pasning og mottaksdrill. Beskrivelse: Hvorfor: Variasjon/utbygging: Instruksjonsmomenter: - Plassering av stamfot og kroppen bak ballen ved pasning.

Detaljplan fortrening periode 1 MG-98Å sesongen Navneforkortelser :

Minimerke & Teknikkmerke

NFFs Ferdighetsmerke

PASNINGER Innsidepasning Utsidepasning Halvtliggende vristspark (lang pasning) Skrupasning (lang pasning)

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 4 - Finter

UTVIKLINGSPLANER FOR BARNEFOTBALLEN I TIF FOTBALL 9-10 ÅR

Scoringstrening - avslutninger på mål

SoneUtviklingsMiljø år

Enkel plan for trening av barn 6-12 år

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

misunnelig diskokuler innimellom

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 6 - Sperreteknikk

SoneUtviklingsMiljø 14 år

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

INSTRUKTØRHEFTE NBK TINE FOTBALLSKOL

Teknikktrening for 6-10 åringene. Trening av pasning og skudd

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

GRUE FOTBALL MOT NYE HØYDER

TRENERENS LILLE JUKSELAPP

Styrketrening nivå 1 og 2

Oversatt og bearbeidet til bliss av Isaac Norge, blissgruppen, ved Laila Johansen, Astri Holgersen, Lisbet Kristiansen og Torhild Kausrud 2006.

TRENINGSØKTA. Nils Henrik Valderhaug - September Tlf

SoneUtviklingsMiljø år

Smidighetstrening/Uttøying

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Øvelser for Mai og Juni

Arbeidsdokument Fotballsesongen 2013

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

ADDISJON FRA A TIL Å

OSLO STUPKLUBB SIN NIVÅSTIGE

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

Side 1 av 10. Trenere sesongen Anders Risan Trond Jacobsen Svein Ramstad Ole Tom Furu

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Å klippe seg på Gran Canaria

Ordenes makt. Første kapittel

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 8 - Pådrag / viderespill

FINN KEEPEREN I DEG!

Frankies magiske fotball

Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen

Kapittel 11 Setninger

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

Kristin Lind Utid Noveller

SoneUtviklingsMiljø år

Å score mål er mer en skuddteknikk isolert sett. Viktigere er avslutningsøvelser som simulerer kamp situasjoner. Dette fordi:

Møtt opp i godt tid før treningen starter ferdig påkledd med fotball utstyret på. Det er lurt å ta med joggesko til hver trening.

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Ferdighetsutvikling, Store Bergan Fotball

Quijote. et spill om virkelighetens skjørhet for 2-6 spillere, skrevet av kandidat 5 for R.I.S.K. 2009

Sjef over ballen. Sjef over ballen - Ballkontroll. 20. desember :38. Side 1 for Sjef over ballen

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

1. I klasserommet. Presentasjon der en «smitter» hverandre med navn. Når to møter samme navn er de ute. «HEI JEG HETER»

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

2 og 2 sammen med en ball sender pasninger til hverandre. Bruke innsiden av foten til å sende pasninger til hverandre på 1 touch.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Håndballseminaret 2015

JANUAR- OG FEBRUARNYTT PÅ STJERNA.

Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Velkommen til Vikingskipshuset!

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Vi Er Ikke Her For Å Sove. Bård Føsker. Bård Føsker

Skagit. Mange norske fluefiskere har vært skeptiske til den amerikanske skagitstilen. Terje Bomann- Larsen

Universitetssykehuset Nord-Norge HEMIPROTESE I HOFTELEDD. Informasjon fra fysioterapeutene

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

NFF TEORIPRØVE SESONGEN 2013.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Storyboard. Himmelen bak huset. Himmelen - scene Regi Steffan Strandberg. Tegnet at Thomas Fosseli. Foto Johan Fredrik Bødker

Kl starter stasjonene. 10 min per stasjon. Dette inkluderer forflytning fra en stasjon til en annen.

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Basistester for unge utøvere

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

tips triks Start lavt riktig Start lavt feil

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

SoneUtviklingsMiljø 15 år

Forslag til lekbaserte øvelser Her finner dere forskjellige øvelser hvor innholdet er bygd opp rundt leik. Differensiere så godt dere kan ved

Plan gutter 8 år første halvår 2013

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

Leik - ballkontroll. Sjef over ballen - Leik. 20. desember :24. Side 1 for Leik - Ballkontroll

Hjelp! Jeg er volleyballdommer. av Tomm Hansen, Kolbotn IL August 2012

Ferdighetmerker ungdom

Skoleringsplan. Lykke til med trenergjerningen og den viktige jobben med å utvikle Hundvåg Fotball sine mange talenter.

Solbrente terninger på vidvanke

Vrist. Fotsåle m/ball (hard ball)

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Transkript:

Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel om Spark og treffpunkt på ballen. Når det gjaldt vristsparket, trakk han fram følgende kjennetegn på et godt spark: 1) Kneet må være over ballen 2) Hele kroppen må følge etter sparket (gjennom ballen er vanskelig å forklare med ord, men man lander lenger fremme enn der man sparket fra) 3) Vristen må være helt strak (og skoene bør ikke være for store) (Spillere med god bevegelighet i vrist og ankel kan overstrekke, og dermed skyte vristspark med utoverskru (det finnes noen toppspillere som er gode til dette, kanskje særlig fra Latin-Amerika eller tilsvarende land) 4) Man bør ha egenhastighet, og ballen kan gjerne komme imot

Den viktigste oppgaven for laget som har ballen angrepslaget er å skore mål. Mål kan vi som alle fotballspillere vet skore på mange forskjellige måter. Én av metodene er altså å skyte hardt mot målet med et vristspark. Den som ikke har et rimelig godt teknisk utført vristspark i verktøykassen sin kan vanskelig bli en skikkelig god avslutter. Jeg tok meg en tur på A-lagstrening forleden dag, og studerte spillernes vristspark noe nærmere. Jeg fikk også tatt en del bilder av de ulike utførelsene. Alle bildene er ikke like klare. Men de illustrerer likevel sammen med noen korte kommentarer fra min side godt en del av poengene til Tor. Du som har lyst til å bli en bedre avslutter målskorer kan lære mye om vristspark ved å ta en nærmere kikk på bildene. Deretter er det bare å trene, trene og trene på riktig utførelse.. Venstrebeinte Joachim med et brukbart utført vristskudd med høyre fot! Vrista er noenlunde strak, og kroppen følger til en viss grad etter ballen (når skuddfoten treffer bakken igjen, vil kroppen lande lenger framme enn der han sparket fra). Blikket er dessuten på ballen, og ikke mot målet (noe som er en vanlig feil)

Tom Kristian skyter også rimelig bra, med ganske strak vrist og gjennom ballen. Det er mulig at han skøyt litt høyt innimellom på denne treningen da er problemet gjerne at treffpunktet er litt for lavt (under) på ballen

Her får Vidar kneet over ballen, og det er som Tor framhever viktig for å få til et bra vristskudd. Armene ut til siden er også bra, for det gir bedre balanse i kroppen. Vrista ser ut til å være ganske strak på veg mot ballen. Dessuten er blikket på ballen, og ikke mot målet. Det er som alt nevnt en viktig detalj for å lykkes med skuddet Venstrebeinte Richard får også kneet over ballen, og strekker vrista helt ut i skuddøyeblikket. Blikket er på ballen, ikke mot målet. Bra. Når Richard treffer skikkelig, blir skuddene brennharde Men så drar samme mann til med kjeiva : Kneet er nå ikke lenger over ballen, og vrista har krølla seg. Skuddet blir som ansiktsutrykket bærer preg av deretter

Morten skyter med høyre bein og strak vrist. Av bildet ser vi også at kneet må ha vært over ballen i skuddøyeblikket. Han vil også lande lenger fram etter skuddet. Bra. Men med kjeiva får Morten samme problem som Richard: Vrista er ikke lenger strak. Han kommer heller ikke lenger noe særlig gjennom ballen. Skuddet blir derfor ikke av samme kvalitet som det foregående

Frode er heller ingen ekspert med kjeiva : Som hos de fleste andre peker tærne rett opp. Det er en god indikasjon på at vrista ikke har vært strak i skuddøyeblikket. Dessuten har han vridd litt på foten, og har nok dermed truffet ballen halveis med innsiden også. Med slik krøll på vrista blir skuddet som regel ikke særlig hardt. Retningen blir også mer tilfeldig Men så er Liverpool-fantasten over på rett fot: Strak vrist (til og med ørlite grann over mot utsiden som de beste brasilianerne), full kraft i sparket gjennom ballen (lander mye lenger fram enn der han stod i skuddøyeblikket), blikket på ballen og armene må ha vært ut fra siden da skuddet ble avfyrt. Strålende utførelse!

Sjekk den strake vrista på Kjartans høyre fot! Det er nesten så en gammel målskorer får tårer i øynene. Ikke mange Otra-spillere treffer ballen slik. Se også blikket mot ballen, og kneet som har vært over ballen akkurat da han skøyt Men intet tre vokser inn i himmelen: Her er Kjartan over på venste fot og sliter mye mer. Det er en enorm forskjell i stil i forhold til den elegante utførelsen på forrige bilde. Selv om det ikke vises, må vrista denne gang ha vært bøyd i skuddøyeblikket. Kneet har ikke vært over ballen, han har nok i stedet lent seg noe bakover da han traff ballen. Da blir det lompeskudd.

Mozza med litt samme problem som de fleste andre vrista er ikke strekt ut i skuddøyeblikket og skuddet kan da vanskelig bli særlig hardt. Det ser også ut til at blikket har vært rettet framover og ikke på ballen da skuddet ble avfyrt. Det er som regel ikke så lurt

Mozza med kjeiva : Vrista er ikke skikkelig strekt ut nå heller. Men blikket er tilbake på ballen, det er bra! Her treffer Gøran godt! Temmelig strak vrist og kroppen gjennom ballen slik at han lander lenger fram. Armene ut til siden for å holde god balanse. Har også kommet over ballen i skuddøyeblikket, slik at han klarer å holde ballen under tverrliggeren. Trener Sani er imponert

Bra utført vristspark av Vidar. Temmelig strak vrist, kroppen gjennom ballen. Vidar skyter hardt og kontant når han treffer ballen slik som dette. Jon Terje har også truffet ballen ganske bra med strak vrist. Men antakelig har han her ikke truffet ballen helt på midten, i stedet noe på siden. Dermed sklir ballen litt av foten og skuddet går ut til høyre for ham og utenfor målet. Treffpunktet på ballen er viktig!

Jon Gunnar med eksempel på bra utført og hardt vristspark. Treffer ballen med loddrett og strak vrist, blikket på ballen, stor kraft der kroppen følger etter sparket og lander lenger fram. Armene er brukt aktivt for å holde balansen. Etter fotografens hukommelse gikk skuddet likevel trass i god utførelse på mange punkter temmelig høyt over mål. Hva tror du som leser dette da sviktet??

Se den strake vrista til Jon Gunnar igjen! Her har de fleste mye å lære. Når Jon Gunnar treffer skikkelig, er han blant dem som skyter hardest. Igjen gikk nok skuddet likevel over mål, fordi JG gjorde samme feil som i forrige eksempel: Treffpunktet på ballen ble for lavt (under ballen) slik at den med stor kraft føk omtrent rett til værs Men så er JG over på feil fot: Nå er det slutt på elegansen fra de forrige bildene! Han bare står rolig og skyter, og får ikke kroppen (og kraften) gjennom ballen. Tærne peker rett til værs det er nok den feilen som går mest igjen hos spillerne både på A-laget og ellers i Otra. Det er bare å ta en titt i nyhetsarkivet på en av tullereportasjene om det ellers fortreffelige veteranlaget Gøran med kneet over ballen, og blikket på den. Et bra utgangspunkt for et godt vristspark

Jon Terje bøyer vrista litt, og treffer heller ikke midt på vrista men litt over mot innsiden (treffer ikke ballen reint ). Da blir skuddet gjerne ikke så hardt, og trekker mot venstre for ham og utenfor målet

LK med et av sine sedvanlige brennharde skudd. Antakelig er vrista ikke 100 % strak i skuddøyeblikket, og treffpunktet litt under ballen. Ballen jeiner derfor litt i lufta, og går utenfor/over målet

Vidar er normalt en brukbar skytter, men slet litt med treffsikkerheten på denne treninga. Kanskje var årsaken at han sjelden fikk strekt vrista helt ut i skuddøyeblikket og dermed ikke fikk helt reint treff på ballen? Kjartan var virkelig elegant denne gang. Her har han likevel kanskje ikke fått kneet skikkelig over ballen i skuddøyeblikket. Kroppen følger dermed ikke så godt etter sparket som den burde, og skuddet blir ikke like hardt og kraftfullt som bildet kan tyde på Den langt fra vitenskaplige konklusjonen er at mange av spillerne på A-laget utfører mye riktig når de skyter med vrista, og av og til får til noen skikkelige knallperler. Men få har nok en 100 % god utførelse, og i hvert fall ikke regelmessig. Den helt riktige teknikken/utførelsen av et vristspark har trolig ikke blitt godt nok innlært i ung alder, og innlærte (automatiserte) unoter i utførelsen er det veldig vanskelig å venne seg av med senere. Men uansett man er aldri for gammel til å lære! Stå på og tren videre, enten du er miniputtspiller eller på veteranlaget. Hilsen Geir

Skribenten sliter med det meste for tiden, men kan fortsatt treffe ballen med strak vrist