Resultatrapport for prosjektet; Mistilpasning, utstøting og endrede kompetansekrav på arbeidsmarkedet Prosjektnummer 156110/S20 Rapporten refererer til delprosjektene i den rekkefølge de er omtalt i innledningen til prosjektsøknaden. Delprosjekt (a): Barrierer for økt kvinnelig sysselsetting Utgangspunktet for dette delprosjektet er en allerede etablert beslutningsmodell for mødre med barn i førskolealder, der mødrene velger arbeidstid og type barnepass, gitt mannes tilpasning. Effektene av endringer på arbeidstilbud og inntektsfordeling, for eksempel ved innføring av kontantstøtte, er identifisert ved at vi analyserer tilpasninger med og uten kontantstøtte. Som beskrevet i søknaden er formålet med dette delprosjektet å utvide modellen til å tillate at begge ektefellene kan respondere på økonomiske-og andre incentiver. Arbeidet under dette delprosjektet er forsinket. Problemet er knyttet til data og empirisk modellspesifikasjon, slik at vi ennå ikke har greid å gjennomføre den planlagte estimering av den simultane modellen for ektepars arbeidstilbud og barnepassordning. Vi har gjort et forsøk på å estimere en modell hvor det skilles mellom heltidsarbeid/deltidsarbeid og ordinær kontra ikke-ordinær arbeidstid samt ulike typer barnepassordninger, men resultatene var ikke tilfredsstillende. Bakgrunnen for denne spesifikasjonen var funn i data som tilsier at når en av ektefellene jobber deltid og/eller utenom ordinær arbeidstid, gir dette større muligheter for at familien selv kan passe barna sine, det vil si man kan klare seg med mindre bruk av barnehage og/eller dagmamma. Særlig ser dette ut til å være tilfelle for kvinnens jobbsituasjon. Vi forsøker derfor nå å estimere en enklere modellspesifikasjon, hvor det når det gjelder arbeidstilbud bare skilles mellom arbeidstid og ikke tid på døgnet man jobber. Følgelig kan vi ikke rapportere nye empiriske resultater når det gjelder estimering av den simultane modell for ektepar. Så langt rapporterer vi derfor kun nye resultater og dokumentasjon basert på grunnlag av den enklere betingede modellen for arbeidstilbud og valg av barnepassordning, der det antas at ektemannens tilpasning er gitt. Dette betyr imidlertid ikke at den opprinnelige målsetting er oppgitt. Dokumentasjon av den betingede modellen er gitt i Kornstad og Thoresen (2006a, 2006b), (som opprinnelig er finansiert og rapportert i annet NFR prosjekt, men som har blitt betydelig revidert i tidsperioden som omfattes av dette NFR-prosjektet). Vi viser til publiseringene her fordi dette viser at den modellmessige tilnærmingen er på vei til å bli akseptert, noe som ikke er opplagt, og som har tatt lang tid, blant annet fordi vår tilnærming skiller seg vesentlig fra rådende, og mer konvensjonelle tilnærminger. Kornstad, T. og T.O. Thoresen (2006a): A Discrete Choice Model for Labor Supply and Child. Akseptert for publisering i Journal of Population Economics. Kornstad, T. og T. O. Thoresen (2006b): Effects of Family Policy Reforms in Norway. Fiscal Studies 27, 339-371. Thoresen, H.: Enslige forsørgere: Beskrivelse av regelverk samt deskriptiv analyse. Upublisert manus. Foredrag/seminarer Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; A Discrete Choice Model for Labor Supply and Child Care, Microeconometric Workshop 2006, Economics Department, University of Melbourne, 29. november.
Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; Targeting Family Payments and Subsidising Non-parental Care: Labour Supply Effects of Australian and Norwegian Family Policies, Australian Labour Market Research Workshop, Melbourne, Australia, 8.-9. februar, 2007. Thoresen, T. O.: Presentasjon av paperet; A Discrete Choice Model for Labour Supply and Child Care, Research School of Social Science, Australian National University, Canberra, 16. mars, 2007. Delprosjekt (b): Faktorer som påvirker overgang til uføretrygd Folketrygden så vel som arbeidslivet står overfor store utfordringer knyttet til et økende antall alderspensjonister, uførepensjonister og sykemeldte. Antall uførepensjonister har blitt bortimot doblet fra 159 700 personer i 1980 til 301 200 personer i 2003. Antall avsluttede sykepengetilfeller er i samme periode økt med snaue 40 prosent fra 382 700 tilfeller til 529 200 tilfeller. Mens økningen i antall alderspensjonister er en direkte følge av at befolkningens aldersammensetning endres, har økningene i antall langtidssykemeldte og uføretrygdede de siste tiårene vært sterkere enn befolkningsendringene alene skulle tilsi. Sykemelding og uføretrygding er nært forbundet, idet langtidssykemelding ofte er et skritt på veien mot uføretrygding. Det er et paradoks at økningen i antall sykemeldte og uføretrygdete har skjedd samtidig som det har vært økonomisk vekst og økende levealder. Det er derfor nærliggende å tro at det er endringer i flere faktorer enn helse som har vært viktige for denne utviklingen, en tanke som underbygges av vår analyse. Vi har sett nærmere på hvilke faktorer som kan forklare overgangen til uføretrygd blant heltidsansatte lønnstakere på langtidssykemelding. Som datakilde for analysen har vi brukt forløpsdatabasen FD- Trygd utviklet i Statistisk sentralbyrå. Dataene er registerdata for perioden 1992-1999, og de er periodisert ved at alle kjennetegn ved individene er observert ved utgangen av året. Utvalget er begrenset til å omfatte kvinner og menn i alderen 17-64 år. For å være med i utvalget kreves det også at man er definert som yrkesaktiv på fulltid med lønnet arbeid som hovedinntektskilde samtidig som man mottar sykepenger fra folketrygden. Hvis man ett år fram i tid verken er registrert som uførepensjonist med uføregrad minst 50 prosent eller som yrkesaktiv på fulltid i lønnet arbeid, ekskluderes man også fra utvalget. Siden man må arbeide 30 timer eller mer per uke for å være definert som yrkesaktiv på fulltid fanger analysen opp mange personer (typisk kvinner) som arbeider deltid, men med relativt høy stillingsandel. Ved å avgrense utvalget på denne måten fokuserer vi på individer som er sterkt knyttet til arbeidslivet, og vi får en direkte kobling mellom sykelighet og uføretrygd. Analysen viser at blant heltidsansatte lønnstakere på langtidssykemelding var det i gjennomsnitt omkring 15 prosent som ble uføretrygdet fra ett år til det neste. Vi finner også at dette forholdstallet har vært relativt stabilt gjennom hele 1990-tallet når vi ser kvinner og menn under ett, og at andelen er noe høyere for menn enn for kvinner. Kvinnene har imidlertid hatt en økning i andelen som blir uføretrygdet fra 1992 til 1999, og nærmer seg nivået for menn. Resultatene fra den empiriske analysen viser imidlertid at når man kontrollerer for endringer i underliggende faktorer, har tilbøyeligheten til å bli uføretrygdet økt klart for både kvinner og menn. For å analysere hvilke faktorer som virker inn på sannsynligheten for å bli uføretrygdet har vi brukt en type ikke-lineær regresjonsmodell (logit-modell) som er velegnet for å analysere sannsynligheten for at en avhengig variabel skal ta en av to verdier (i dette tilfellet uførepensjonert eller fulltidssysselsatt i lønnet arbeid). Analysen er gjennomført for kvinner og menn separat, se Andreassen og Kornstad (2006) for dokumentasjon av resultatene. I tillegg til demografi og medisinsk prognose/tid syk antar vi at økonomiske incentiver er en viktig faktor i å forklare overgangen fra sysselsetting til uførhet. I vår studie knytter vi økonomiske incentiver til forholdet mellom (logaritmen til) inntekt i arbeid og (logaritmen til) forventet inntekt som ufør. Det betyr ikke at vi nødvendigvis tror at individer blir uføretrygdet kun av økonomiske
årsaker. Vi tenker oss heller at gitt en sykdom som gjør det vanskelig å stå i arbeid, så vil mange pine seg på jobb hvis de får en relativt liten uføretrygd, men gå i redusert stilling eller slutte i jobben hvis de får en akseptabel erstatning for lønna. Analysen viser at i tillegg til økende alder og endringer i helse så spiller økonomiske incentiver en viktig rolle for overgang til uføretrygd. Dette er i tråd med funnene i noen tidligere norske studier som for eksempel (Bratberg; Disability Retirement in a Welfare State. Scand. J. Economics, 1999). Et annet viktig funn er at det ser ut til å være en kompleks sammenheng mellom sykemeldingens lengde og tilbøyeligheten til å bli uføretrygdet. Effekten av tid som syk på tilbøyeligheten til å bli uførepensjonert bør ses i relasjon til legens prognose for at man skal bli frisk. Det spesielle i vår studie er imidlertid at vi har sett på utviklingen i uføretrygding over en lengre tidsperiode. Vi finner at selv når vi kontrollerer for endringer i en rekke variable slik som befolkningssammensetning, lengden på sykemeldingsperioden, sykdomsprognosen individer har, produksjonssektor, bostedsregion, utdanningsbakgrunn og i økonomiske insentiver, så sitter vi igjen med en klar økning over tid gjennom 1990-tallet i sannsynligheten for å bli uføretrygdet, både for kvinner og for menn. Den uforklarte økningen i overgang fra langtidssykemelding til uføretrygding kan skyldes flere forhold. Det kan spekuleres i om det er blitt vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet etter langtidssykemelding, for eksempel som følge av økt arbeidsbelastning og et hardere arbeidsmiljø. Endringer i sosiale normer kan også være en medvirkende årsak. Behandlende lege står i mange tilfeller i en vanskelig situasjon med hensyn til vurdering av personens sykdomsbilde. Pasienten kan ha mer eller mindre diffuse helseplager, og legens vurdering kan i ulik grad bygge både på objektive kriterier samt subjektivt skjønn. I den grad det har skjedd en endring i normer over tid, kan man tenke seg at dette gir seg utslag både i legens subjektive skjønn samt pasientens vurderinger av eget sykdomsbilde og muligheter for yrkesaktivitet. For å øke vår forståelse av hvilke faktorer som ligger bak den observerte utviklingen i uføretrygdingen på 1990-tallet, har vi også gjort et forsøk på å dekomponere utviklingen i hva som skyldes 1) det enkelte individs ønske om å få innvilget uføretrygd, 2) bedriftenes ønske om å uføretrygde en ansatt og 3) legenes praktisering av regelverket for uføretrygding. Dekomponeringen er gjort med utgangspunkt i en bestemt spesifikasjon av sannsynligheten for å bli uføretrygdet, hvor de tre komponentene nevnt ovenfor inngår med separate sannsynligheter. Arbeidet med å estimere denne relasjonen/sannsynligheten har imidlertid vist seg vanskeligere enn først antatt. Grunnen til det er at det i praksis viser seg å være vanskeligere å bestemme (identifisere) de ulike sannsynlighetene enn det en ren teoretisk betraktning tilsier, og vi har derfor måttet anta relativt sterke a priori forutsetninger i analysen. Andreassen, Leif og Tom Kornstad (2006): Hvorfor går flere fra sykemelding til uførhet?, Tidsskrift for velferdsforskning, vol. 9, nr. 3, 126-147. Andreassen, Leif og Tom Kornstad: Transitions to disability in the 1990s. Kommer som Discussion Papers, SSB. Delprosjekt (c): Teknologiske endringer, endrede kompetansekrav og tidligpensjonering Teknologiske endringer og tidligpensjonering I studien analyseres sammenhengen mellom teknologiske endringer og tidligpensjonering. Vi undersøker to hypoteser. Den første hypotesen er hvorvidt arbeidere i foretak med høye forventede teknologiske endringsrater pensjoner seg senere enn arbeidere i foretak med lavere teknologiske endringsrater. I virksomheter med høye teknologiske endringsrater vil det trenges mer investeringer i
opplæring under yrkeskarrieren, noe som vil gi en høyere avlønning senere i yrkeskarrieren og dermed stimulere til å bli lenger i arbeid. Den andre hypotesen går på om en (ikke forventet) endring i virksomhetens prosessteknologi er positivt korrelert med tidligere avgang fra arbeidslivet. Bakgrunnen for denne hypotesen er at endring av teknologi innebærer et behov for opplæring, og for noen eldre arbeidere med kort tid igjen til planlagt pensjonering kan dette medføre at kostnaden for opplæring overstiger nytten av fortsatt arbeid, slik at man velger å gå av tidligere enn planlagt. Vi finner at mannlige arbeidere mellom 62 og 66 år i industriforetak med høyt nivå på teknologiske endringer går ut av arbeid senere enn arbeidere i foretak med lavere teknologisk endringstakt. For kvinner finner vi ingen forskjell i tidligpensjoneringstilbøyeligheten etter teknologisk endringstakt. Videre finner vi at endring i prosessteknologi for noen mannlige alderskohorter over 60 år er korrelert med tidligere pensjonering. For kvinner finner vi en slik positiv korrelasjon kun for de som er 65 år. Alle sammenhenger kan kun tolkes som korrelasjoner, siden vi ikke kan identifisere om det er for oss uobservert planlagt pensjonering eller teknologi som driver resultatene. Teknologiske og organisatoriske endringer og alderssammensetningen av arbeidsstokken I analysen studeres effekten av teknologiske og organisatoriske endringer på etterspørselen av arbeidskraft etter alder. Utgangspunktet er en hypotese om at teknologiske og organisatoriske endringer er positive for etterspørselen etter yngre arbeidere på bekostning av eldre arbeidere. Grunnen til at det skulle være slik er en antakelse om at yngre arbeidere er bedre enn eldre arbeidere i å tilpasse seg ny teknologi og endrede arbeidsformer. I den økonometriske analysen estimeres effekten av teknologiske og organisatoriske endringer i løpet av perioden 1999-2001 på endringen i lønnsandelene for 5 aldersgrupper mellom 2001 og 2003. Det mest slående resultatet er at lønnsandelen til arbeidere i 40-årene, dvs. de som er omtrent midt i yrkeskarrieren, øker i foretak som har gjennomført organisatoriske endringer. I tillegg viser resultatene at lønnsandelen til 50-åringene blir redusert som følge av organisatoriske endringer. For yngre arbeidstakere enn 40 år og arbeidstakere i 60-årene finner studien at verken teknologiske eller organisatoriske endringer ser ut til å ha noen signifikant effekt på disse aldersgruppenes lønnsandeler. Vi finner derfor ingen støtte for hypotesen om at yngre arbeidere tjener på teknologiske og organisatoriske endringer på bekostning av eldre arbeidere. Hægeland, T., D. Rønningen og K.G. Salvanes: Technological changes and early retirement in the Norwegian manufacturing industry. Blir publisert i serien Discussion Papers, SSB. Rønningen, D.: Technological and organizational changes and the age composition of workers. Blir publisert i serien Discussion Papers, SSB. Rønningen, D. (2004): Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere - en deskriptiv analyse for perioden 1992-1999. Økonomiske analyser 5/2004, SSB. Rønningen, D. (2005): Rettelse til artikkelen Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere - en deskriptiv analyse for perioden 1992-1999. Økonomiske analyser 3/2005, side 76, SSB. Foredrag/seminarer: Rønningen, D. Paperet Technological changes and early retirement in the Norwegian manufacturing industry, presentert på det internasjonale Forskermøtet i Bergen i januar 2006. Rønningen, D. Doktorgradsseminar ved Norges Handelshøyskole i april 2006. Rønningen, D. Arbeids- og velferdskonferansen på Oslo Plaza i november 2006.
Delprosjekt (d): Arbeidsledighet, arbeidstilbud og "motløs arbeider" -fenomenet I mange land registrerer man at arbeidstilbudet synes å variere med konjunkturene. I perioder med høy arbeidsledighet ser det ut som at tilbudet av arbeid er lavere enn i perioder med lav arbeidsledighet. En populær forklaring på dette er at i nedgangstider får personer som er utenfor arbeidsmarkedet, lavere forventninger med hensyn til mulighetene for å skaffe seg jobb i arbeidsmarkedet, og som en følge av dette blir de motløse og lar være å søke arbeid. Økonomer ser typisk på dette fenomenet som et resultat av at arbeiderne betrakter sjansene for å få seg arbeid som så små at kostnadene knyttet til å søke arbeid gir en forventet avkastning av å søke arbeid som er lavere enn nytten av å være utenfor arbeidsmarkedet. Kostnadene inkluderer her både pekuniære kostnader, og det vi kan assosiere med psykologiske kostnader i den forstand at det for mange kan være en psykologisk belastning å søke jobb og ikke minst hvis søknaden ender i avslag. I tillegg til effekten beskrevet ovenfor har en effekten av at konjunkturene påvirker tilbudet av arbeid gjennom effekter på reallønn. Den empiriske analysen fokuserer på gifte eller samboende kvinner siden de i prinsippet ofte har muligheten til å trekke seg ut av arbeidsmarkedet på grunn av at familien har andre inntekter utover hennes potensielle lønnsinntekt. Det tas utgangspunkt i at den enkelte kvinne står overfor valget mellom å søke arbeid eller ikke. Ved hjelp av søketeori avledes en modell for strukturen på kvinnens beslutningsregel for hvorvidt hun skal søke arbeid eller ikke. Denne teorien forsøker å ta hensyn til at det er knyttet usikkerhet til de potensielle jobbene kvinnen kan tenkes å stå overfor, sett fra hennes perspektiv. Usikkerheten er knyttet til lønnsbetingelser og andre egenskaper ved jobbene. Modellen er tallfestet på grunnlag av data for gifte og samboende kvinner for perioden 1988-2002. Opplysningene knyttet til arbeidsmarkedet er hentet fra de kvartalsvise arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) innhentet av Statistisk sentralbyrå. For å få opplysninger om antall barn etter alder (under 19 år), inntekt og utdanning, er AKU-dataene koblet mot lignings- og utdanningsregisteret. Det endelige utvalget er redusert ved at vi bare ser på kvinner i alderen 25 til 60 år. Kvinner som har trygd og er eldre enn 60 år er utelatt på grunn av at mange da går over på trygd. Ved å analysere gifte og samboende kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet finner vi at det var et betydelig innslag av motløse arbeidere i perioden 1988-2002. Eksempelvis var arbeidsledighetsraten for gifte/samboende kvinner mellom 25 og 50 år ca. 2.8%. Den tilsvarende andelen i denne gruppen som var motløse var ca. 4.4%. Dette betyr at 88.4% i denne gruppen ville vært i arbeidstyrken isteden for den aktuelle yrkesprosenten på 84%, dersom ingen av disse kvinnene hadde vært motløse. Fenomenet med motløse arbeidere betyr at når økonomien er i ferd med å bedre seg etter en nedgangskonjunktur vil flere kvinner "melde seg på" arbeidsmarkedet både som følge av at lønnen øker, men også som følge av at de nå i større grad tror det er mulig å få jobb. En viktig konsekvens av dette er at i perioder hvor økonomien går inn i en oppgangskonjunktur vil man ha en arbeidskraftreserve. Dette kan ha konsekvenser for utøvelsen av den kortsiktige økonomiske politikken. Dagsvik, J. K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2006): Analysis of the Discouraged Worker Phenomenon. Discussion Papers no. 543, SSB. (Paper er til 2. gangs vurdering i Scandinavian Journal of Economics). Dagsvik, J. K., T. Kornstad og T. Skjerpen (2006): En empirisk analyse av fenomenet med motløse arbeidere. Økonomiske analyser, 3/2006. Foredrag/seminarer: Kornstad, T. Paper presentert på ESEM konferansen i Wien, august 2006.
Henningsen, M. Foredrag: Forskermøtet for økonomer i Tromsø januar 2007. Presentasjon av paperet Job search, job durations and wage profiles. Avisoppslag: Leder i Dagens Næringliv ( 03.07.2006) om motløse arbeidere (http://www.nyheter.no/go/http://avis.dn.no/arti kler/avis/article4373.ece )