ÅRSBERETNING ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSBERETNING ÅRSRAPPORT 2011 NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS

2

Kort presentasjon av Nordre Follo brannvesen IKS Nordre Follo brannvesen IKS, er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Enebakk, Ski og Oppegård. Selskapet ble stiftet som et 27 samarbeid etter kommuneloven 1.1.1994 mellom kommunene Ski og Oppegård og som et interkommunalt selskap 01.01.2004. Enebakk kommune tiltrådte som deleier 01.01.2006. Selskapet har ansvaret for å forvalte brann- og redningstjenesten etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver for eierne av selskapet. Fra 01.01.08 overtok selskapet ansvaret for feiing av skorsteiner og tilsyn med fyringsanlegg i Enebakk kommune. Nordre Follo brannvesen er dimensjonert i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Selskapet er organisert i 2 avdelinger, beredskap og forebyggende, som igjen er delt i seksjoner. Forvaltning av sivilforsvarets lager er en seksjon under beredskap. Ansvarsområdet dekker et område på ca 435 km² og ca 64 000 innbyggere/brukere. Stortingsmedling nr 35 (2008-2009): Nasjonale mål: Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelig kulturhistoriske verdier Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier Mulige tiltak for å forebygge og redusere konsekvenser av branner: Tydeligere krav til påbudt slokkeutstyr og tilleggsutstyr til bekjempelse av brann. Plikt til å registrere eldre leilighetsbygg som særskilte brannobjekt. Dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll i boliger skal gjennomgås Nasjonal strategi for informasjon og holdningsskapende arbeid på brannvernområdet skal utarbeides. Det arbeides for å fastsette krav til sikkerhetsmekanismer i komfyrer, som kan redusere faren for tørrkoking og brann. Det innføres krav om at røykvarslere i nye boliger skal ha elektrisk strømforsyning Stortingspropsjon nr 1 (2007-2008): Samarbeid mellom kommuner og brannvesen ved større enheter gir en mer effektiv ressursutnyttelse og styrker håndteringsevnen ved større ulykker. Stortingsmelding nr 22 (2007-2008): Kommunegrensene er i mange tilfeller til hinder for effektiv utnyttelse av brannvesenressursene i en region. For å kunne håndtere store og komplekse hendelser må brannvesenets ressurser brukes mer effektivt på tvers av kommunegrenser. En utvikling i retning av interkommunale brannvesen vil kunne styrke både det forebyggende brannvernarbeidet og evnen til å håndtere store og komplekse hendelser. Slike brannvesen vil ha større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse i sin stab enn den enkelte kommune har mulighet til. Nasjonal tilstanden i stort ved årsskiftet 2008/2009: 2600 bygningsbranner 82 døde høyeste antall på 30 år Materielle tap på 4,75 milliarder NOK 3

Skogbranner kan lett spre seg i tørre perioder og de kan være krevende fysisk for brannmannskapene. I tillegg kan brannene kreve store styrker og materiell. Bilder fra Langhus 29.04 og Kolbotn 08.05. Foto: Østlandetsblad, Bjørn V. Sandnes Bilder fra 2 store bygningsbranner, Ytre Enebakk 10.04 og Siggerud 07.10. Feierseksjon har en viktig brannforebyggende funksjon for å unngå bygningsbranner. Foto: Østlandetsblad, Lars Norstad og Christian Clausen 4

INNHOLD ÅRSBERETNING (pliktig informasjon etter lov/forskrift) Styrets beretning av året side 6 Økonomi side 7 Revisjonsberetning side 12 ÅRSRAPPORT Brannsjefens beretning side 14 Selskapets styrende organer og organisasjon side 15 Administrasjonen side 17 Beredskapsavdelingen side 19 Større branner Ulykker Utrykninger statistikk Større innkalling Forebyggende avdeling side 26 Tilsyn i særskilte brannobjekter Feiing og tilsyn av skorsteiner/ildsteder Helse, miljø og sikkerhet (HMS) side 34 Bedriftshelsetjenesten Sykefravær Skader Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Kjøreregler for et godt arbeidsmiljø: Det er et mål for NFB å ha et godt arbeidsmiljø. For å nå dette målet bør vi alle jobbe i samme retning, og følge punktene under: Sosialt samhold Lojalitet Godt samarbeid Respekt for andres meninger Godt humør Høflighet ovenfor andre Vis ansvar Informasjon Være løsningsorientert Bry seg om andre SETT PRIS PÅ ARBEIDSPLASSEN DIN, IKKE MISBRUK TILLITEN! 5

STYRETS BERETNING AV ÅRET Styret har i løpet av 2011 avholdt 5 møter og behandlet 24 saker. Sakene er i hovedsak knyttet til den daglige driften av brannvesenet, herunder økonomi og arbeidsgiver relaterte saker Virksomheten Nordre Follo brannvesen IKS er et selskap som skal ivareta kommunenes og innbyggernes sikkerhet i forhold til lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver med tilhørende forskrifter. Administrasjon og forebyggende avdeling er lokalisert på hovedbrannstasjon i Ski. I tillegg er det lokalisert brannstasjonsberedskap i Enebakk og Oppegård. Brannstasjonene eies av den enkelte kommune, men leies ut til selskapet. Ski og Oppegård brannstasjoner har heltidsansatte brannmannskaper 24/7. Feiertjenester utføres av selskapet i alle 3 kommuner. Økonomi Selskapet hadde en samlet omsetning på kr 46 759 218,26, hvor kr 42 504 00,00 er refusjoner fra eierne. Gjennom månedlige regnskapsrapporter og tertialrapportering har styret sett at selskapet styres etter de økonomiske forutsetningene som er vedtatt av representantskapet og styret. Driftsmessig har 2011 gitt et kontantoverskudd på kr 909 811,89. Kontantoverskuddet foreslås avsatt til disposisjonsfond. Investeringer Samlede investeringer ble kr 1 357 883,76. Investeringene er knyttet til kjøp av fremskutt enhet i Enebakk kommune og egenkapital innskudd knyttet til pensjon. Det var også avsatt midler til innkjøp av ny brannbil til Enebakk brannstasjon. Brannbilen er bestilt, men leveres først neste år. Chassis er kostnadsført i år og gjenstående beløp bokføres i 2012. Arbeidsmiljø Pr 31.12 hadde selskapet 71 ansatte og 73 stillingshjemler. 1 ansatt har både heltids- og deltidsstilling. Av den totale arbeidsstokken er 52 heltidsansatte, 4 deltidsansatte i 4,26 % og 16 deltidsansatte i 3,64 % stilling. Det totale sykefraværet ligger på 13,1 %, i hovedsak langtidsfravær over 16 dager. Deltidsmannskapene har et sykefravær på 4,8 %. Sykefraværet kan ikke relateres til arbeidssituasjonen. Oppfølgingssamtaler med de sykemeldte og individuelle planer blir utarbeidet i samsvar med gjeldende regler. For 2011 utgjør det høye sykefraværet mest sannsynlig et unntaksår for virksomheten og inntreffer til tross for at man har et godt arbeidsmiljø. Det er ikke registrert noen vedvarende og ressurskrevende arbeidskonflikter. Uenigheter i organisasjon er drøftet og løst i løpet av året. 2 heltidsansatte har i løpet av året sluttet i sine stillinger og nye er ansatt. Lærebedrift Som følge av rekrutteringsproblemer til feieryrket og sikre god fagkompetanse er det viktig at selskapet bidrar med å utdanne feiersvenner. Selskapet er godkjent som lærebedrift og det er inngått to nye lærekontrakter i feierfaget. Likestilling Av 71 ansatte er 4 kvinner. Selskapet forsøker gjennom rekruttering å være attraktive for kvinner. Styresammensetningen i selskapet er i henhold til aksjeloven med unntak av de ansattes representanter. Selskapet har fått dispensasjon på ansatte representanter som følge av få kvinner i bedriften. Selskapet praktiserer lønn og øvrige betingelser uavhengig av kjønn. Diskriminering Ansatte i selskapet skal behandle hverandre med respekt. Diskriminering med grunnlag i rase, kjønn, alder, seksuell legning eller religiøsoverbevisning, aksepteres ikke. Mobbing og seksuell trakassering skal ikke forkomme. Det er utarbeidet etiske retningslinjer som skal forhindre diskriminering. Ytre miljø Selskapet forurenser ikke det ytre miljø med sin daglige drift. Forurensing i forbindelse uønskede hendelser i samfunnet forsøkes redusert i størst mulig grad gjennom tiltak iverksatt av brannmannskapene. Framtidsutsikter Det er styrets vurdering at selskapets drift ivaretas på en god måte og at selskapet ivaretar eiernes interesser. Selskapets økonomiske og finansielle stilling er avhengig av tilskudd fra eierkommunene og det er grunnlag for videre drift. ROS analysen viser behov for å foreta beredskapsmessige forbedringer i forhold til kartlagt risiko. Styret har anmodet brannsjefen om å legge frem egen sak som ivaretar kartlagte risiko momenter. Fylkesmannen I Oslo og Akershus har hatt møter med ordførerne i Follo kommunene (representantskaps-medlemmer) hvor det har vært diskutert mulighetene for å danne et felles brannvesen i Follo og omegn. Kommunestyrene i Follo kommunene har vedtatt å nedsette et arbeidsutvalg. Selskapet dekker brannberedskapen i deler av Ås kommune og det er på vegne av Ski kommune satt fram krav om betaling av en andel av beredskapskostnaden ovenfor Ås kommune. Dette er i tråd med anbefaling fra KS. Søndre Follo brannvesen har avvist kravet. Ski kommune har derfor påklaget uenigheten til Fylkesmannen. Utestående beløp utgjør pr 31.12.2011 kr 3 276 086,00 6

ØKONOMI Selskapet er et interkommunalt selskap, som fører sitt regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper i henhold til kommuneloven, forskrifter, og standarder for god kommunal regnskapsskikk. Regnskapet er finansielt orientert, det vil si at regnskapet skal vise alle økonomiske midler som er tilgjengelig i løpet av året og anvendelsen av disse. Hovedregelen er at alle inntekter og utgifter skal tidsmessig plasseres i det året som følger av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i løpet av året som vedrører virksomheten skal fremgå av driftseller investeringsregnskapet enten det er betalt eller ikke. Årsregnskapet består av driftsregnskap, balanse og investeringsregnskap. I tillegg inneholder årsregnskapet detaljert regnskap og obligatoriske noter. Selskapet har god likviditet. Nedenfor er det gitt opplysninger som anses som viktig for å bedømme selskapets stilling og resultat. Det er i tillegg gitt opplysninger som ikke fremgår av årsregnskapet. Årsregnskapet KOSTRA rapporteres til SSB. DRIFTSREGNSKAP: Driftsinntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønn inkl. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Kalkulatoriske avskrivninger Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Regnskap 31.12.2011 3 427 835 44 335 668 47 763 503 33 989 139 11 015 830 587 125 1 167 124 46 759 218 Revidert årsbudsjett 3 255 000 44 135 000 47 390 000 34 654 000 11 026 000 684 000 1 159 000 47 523 000 Oprinnelig årsbudsjett 3 315 000 43 530 000 46 845 000 34 480 000 10 168 000 2 050 000 1 032 000 47 730 000 Regnskap 31.12.2010 3 303 421 42 228 665 50 000-45 582 087 30 934 545 11 927 465 638 010 1 162 660-44 662 680 Driftsresultat 1 004 285-133 000-885 000 919 406 Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Mottatte avdrag på lån 493 264 92 992 240 180 400 000 90 000 280 000 440 000 120 000 300 000 462 412 84 419 238 470 Motpost kalkulatoriske avskrivninger 160 092 30 000 20 000 137 523 Ordinært resultat (Kontantoverskudd fra driften) Interne finansieringstransaksjoner. Avsetninger Bruk av tidligere avsetninger Bruk til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet. Ikke disponert mindreforbruk Regnskapsmessing resultat (Kontantoverskudd for virksomheten) 2 331 500 1 056 000 167 000 2 219 589-2 632 091 1 444 787-234 384-2 471 000 1 445 000-30 000-42 000 0-125 000 - -1 784 814 1 157 814-147 802 909 812 0 0 1 444 787 7

Kommentarer: Regnskapet viser et mindreforbruk (kontantoverskudd) på kr 909 811,89. Forklaringen til mindreforbruket er sammensatt, men følgende kan forklares: Sosiale lønnsutgifter ble lavere, som følge av vakante stillinger i forebyggende avdeling. Inntektene ble høyere enn forutsatt. Kostnadsfordeling pr brannstasjon: Utgiftene føres mot den enkelte brannstasjon og i en administrativ enhet (felles kostnader). Hensikten med dette er å se hvor de beredskapsmessige kostnadene ligger og om tilskuddet fra den enkelte kommune står i forhold til de faktiske kostnadene. Regnskapet er ført på denne måten fra 2006. Kostnadsfordeling (i hele tusen) Administrasjon og felleskostnader Oppegård brannstasjon Regnskap 31.12.11 Regnskap 31.12.10 Regnskap 31.12.09 Regnskap 31.12.11 Regnskap 31.12.10 Regnskap 31.12.09 Lønn og sosiale utg. 2 467 016 2 516 564 2 627 588 11 313 123 11 690 845 11 387 713 Drift 4 851 484 4 590 071 4 895 842 2 906 638 3 181 444 3 009 771 Sum driftsutgifter 7 318 500 7 106 635 7 523 430 1 4219 761 14 872 289 14 397 484 Inntekter -2 310 068-1 641 355-1 268 308-1 108 369-1 139 486-922 505 Sum driftsinntekter -2 310 068-1 641 355-1 268 308-1 108 369-1 139 486-922 505 Netto differanse 5 008 432 5 465 280 6 255 122 13 111 392 13 732 803 13 474 979 Admin. Tillegg - - - 2 000 368 2 235 230 2 489 539 Beredskapskostn. - - - 15 111 760 15 968 033 15 964 518 Tilskudd - - - 1 3260 000 12 747 000 12 317 000 Differansen - - - 1 851 760 3 221 033 3 647 518 Regnskap 31.12.11 Ski brannstasjon Regnskap 31.12.10 Regnskap 31.12.09 Regnskap 31.12.11 Enebakk brannstasjon Regnskap 31.12.10 Regnskap 31.12.09 Lønn og sosiale utg. 10 683 220 7 882 316 6 520 262 3 172 922 3 034 664 3 091 944 Drift 1 704 062 1 896 051 1 578 576 409 681 481 277 233 173 Sum driftsutgifter 12 387 282 9 778 367 8 098 838 3 582 603 3 515 941 3 325 117 Inntekter -652 516-1 047 797-1 489 084-324 556-291 132-190 504 Sum driftsinntekter -652 516-1 047 797-1 489 084-324 566-291 132-190 504 Netto differanse 11 734 766 8 730 570 6 609 754 3 258 037 3 224 809 3 134 613 Admin. Tillegg 2 249 788 2 505 284 2 822 937 758 276 724 766 942 646 Beredskapskostn. 13 984 554 11 235 854 9 432 691 4 016 313 3 949 575 4 077 259 Tilskudd 14 899 000 14 326 000 13 966 000 4 667 000 4 473 000 4 264 000-914 446-3 090 146-4 533 309-650 687-523 425-186 741 Det er viktig å være klar over at kostnadene er knyttet til brannstasjonen og ikke hvordan beredskapen dekkes i den enkelte kommune. Eksempelvis dekker Oppegård brannstasjon store deler av Langhus. Ski brannstasjon dekker deler av Enebakk, uten at dette belastes Enebakk brannstasjon. 8

BALANSE: Regnskap 2011 Regnskap 2010 Anleggsmidler 44 028 661,40 38 283 128,64 Omløpsmidler 16 189 813,98 15 146 890,36 Sum eiendeler 60 218 475,38 53 430 019,00 Egenkapital 10 427 959,26 10 214 642,43 Langsiktig gjeld 43 463 559,53 36 857 727,53 Kortsiktig gjeld 6 326 956,59 6 357 649,04 Sum gjeld og egenkapital 60 218 475,38 53 430 019,00 Balanseoppstillingen viser selskapets eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Omløpsmidler utgjør kortsiktige fordringer, kasse og bankinnskudd. Anleggsmidlene er eiendeler til varig eie og bruk. Disse blir aktivert i balansen, og gir grunnlag for avskrivninger. Langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktelser og låneopptak til høyderedskap. Kortsiktig gjeld er skattetrekk, avsetning av feriepenger og arbeidsgiveravgift, og premieavvik. Egenkapital består av regnskapsmessig mindreforbruk, fond og kapitalkonto. INVESTERINGSREGNSKAP: (i hele kroner) Regnskap 31.12.11 Opprinnelig budsjett Kjøp av programvare 1) 281 925 250 000 Kjøp av biler 841 574 2 826 000 MVA 149 112 650 000 Egenkapitaltilskudd pensjon 85 272 0 Finansieringsbehov 1 357 883 3 726 000 1) Vedtatt innkjøp i 2010 med finansiering fra budnefond Finansiering er dekket slik: (i hele kroner) Regnskap 31.12.11 Opprinnelig budsjett Salg av driftsmidler -100 000 0 Overføring fra driftsregnskapet -234 384-650 000 Bruk av disposisjonsfond 0-1 700 000 Bruk av bundne fond -1 023 500-1 376 000 Sum finansiering 1 357 883 3 726 000 Udekket/udisponert 0 0 Kommentar: Kjøp av programvare Det er i 2010 inngått en kontrakt på kjøp av turnus program fra firmaet GAT-soft som ble levert i løpet av 2011. Betalingen fulgte 3 milepæler og er derfor bokført på investeringsregnskapet i 2011. Kjøp av transportmidler Det ble vedtatt å anskaffe en ny 1 utrykningsbil til Enebakk brannstasjon i hht økonomiplanen. Prosessen og levringstid medfører at bilen ikke leveres før 2012. Chassis ble levert påbygger i des og 1 milepælskostnad på kr 636` er derfor bokført. Egenkapital tilskudd pensjon Beløpet er selskapets eierandel i KLP og har sammenheng med pensjon. 9

Finansiering av investeringer: Årets investeringer er finansiert ved å selge 2 tilsynsbiler, overføring fra drift og bruk av budne fond som vedtatt i økonomiplan behandlingen. Relevante noter til regnskapet: Note 4 Overføringer mellom selskap og deltakere 2011 2010 2009 2008 SKI KOMMUNE 19 189 000 18 210 347 17 765 000 16 480 110 OPPEGÅRD KOMMUNE 17 072 000 16 205 390 15 667 000 14 540 480 ENEBAKK KOMMUNE 6 060 000 5 743 263 5 533 000 4 885 000 FROGN KOMMUNE 1) 82 000 79 000 79 000 79 390 NESODDEN KOMMUNE 1) 101 000 98 000 98 000 98 070 1) Deltaker på drift av sivilforsvarslager NOTE 11 SPESIFIKASJON AV ENDRING I FOND DISPOSISJONSFOND DISPOSISJONSFOND 2561001 Beredskapsavd. 2011 2010 2561003 Feieseksjonen 2011 2010 IB 01.01 4 953 086 4 556 243 IB 01.01 247 208 181 237 540 Avsetning til disp.fond 1 051 046 396 843 540 Avsetning til disp.fond 370 720 65 971 940 Bruk av disp.fond 0 0 940 Bruk av disp.fond 0 0 UB 31.12 6 004 132 4 953 086 UB 31.12 617 928 247 208 DISPOSISJONSFOND BUNDET DRIFTSFOND 2561002 Follo Sivilforsvarskrets 2011 2010 2511001 Tilsynsseksjon 2011 2010 IB 01.01 211773 211773 IB 01.01 132 403 132 403 540 Avsetning til disp.fond 23020,9 0 540 Avsetning til bundet driftsfond 0 0 940 Bruk av disp.fond 0 0 940 Bruk av bundet driftsfond 0 0 UB 31.12 234 794 211 773 UB 31.12 132 403 132 403 BUNDET INVESTERINGSFOND BUNDET INVESTERINGSFOND 2555001 Beredskapsavdeling 2011 2010 2555002 Feieseksjon 2011 2010 IB 01.01 1 649 563 919 781 IB 01.01 150 423 42 423 550 Avsetning til bundet inv.fond 1 130 304 1 214 000 550 Avsetning til bundet inv.fond 57 000 108 000 950 Bruk av bundet inv.fond -873 077-484 218 950 Bruk av bundet inv.fond -150 423 0 UB 31.12 1 906 790 1 649 563 UB 31.12 57 000 150 423 10

Note 7 Anleggsmidler BILER BYGNINGER BRANNBILER INVENTAR EDB- UTSTYR TOTAL Anskaffelseskost 01.01. 2 893 817 558 697 16 499 740 1 691 095 108 500 21 751 849 Årets tilgang 205 888 0 738 985 0 327 738 1 272 611 Årets avgang 0 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 3 099 705 558 697 17 238 725 1 691 095 436 238 23 024 460 Akk. avskrivninger 01.01 1 082 202 257 380 6 709 741 1 051 917 108 500 9 209 740 Årets tilgang 238 149 55 870 707 798 165 307 0 1 167 124 Årets avgang 0 0 0 0 0 0 Akk. avskrivninger 31.12 1 320 351 313 250 7 417 539 1 217 224 108 500 10 376 864 Bokført verdi pr.31.12 1 779 354 245 447 9 821 186 473 871 327 738 12 647 596 Økonomisk levetid 10 10 20 10 5 Nordre Follo Brannvesen IKS har pr.31.12.2011 anleggsmidler på til sammen 12 647 596 kroner. Det benyttes lineær avskrivningsplan i selskapet. Note 11 Langsiktig gjeld Selskapet har pr.31.12.2010 gjeld på 3 313 411 kroner til Kommunalbanken som løper frem til 2026. Kommunalbanken Saldo 01.01.2011 3 313 411 ordinær avdrag 240 180 Saldo 31.12.2011 3 073 231 Beregning av minimumsavdrag IB langsiktig gjeld 3 313 411 Anleggsmidlers veid gjenværende levetid 14,15 Minimumsavdrag 234 163 Minimumsavdrag beregnes ved å dividere IB langsiktig gjeld med veid gjenværende levetid på anleggsmidler. Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med kr.240 180,-. Minste lovlige avdrag etter kommuneloven 50 nr 7 er beregnet til kr. 234 163,- Et positiv avvik betyr at selskapet betaler mer i avdrag enn det som antas å være kapitalslit (avskrivningene) på anleggsmidlene. 11

REVISJONSBERETNING 12

13

BRANNSJEFENS BERETNING Med terrorhandlingene den 22. juli i Oslo og på Utøya har 2011 vært et spesielt år. Katastrofen var også nær i forbindelse med tunnelbrannen i Oslofjordtunnelen hvor 34 personer var innesperret i røyken. I vår brannregion har det vært to dødsbranner, flere bygningsbranner og ulykker. Terrorhandlinger, ulykker og katastrofer gjør et særlig sterkt inntrykk på de som er berørt av hendelsene enten de er skadelidte, pårørende eller som innsatspersonell. Brannvesenet har en samfunnsviktig funksjon som skal sikre samfunnets interesser med hovedvekt på å redde liv og helse samt begrense tap av materielle verdier. Det er viktig å ta lærdom av tidligere hendelser ved å tilegne seg viktige kunnskaper som igjen kan omsettes i beredskapstiltak for å redusere konsekvensene når uhellet på nytt er ute. Terrorhandlingen den 22.juli i Oslo og brannen i Oslofjordtunnelen er eksempler på komplekse hendelser i vårt nærområde som krever store ressurser. Oslo Brann- og Redningsetat var, selv med sin betydelige beredskap, nødt til å tilkalle forsterkninger fra omkringliggende brannvesen for å kunne ivareta sitt ressursbehov det første døgnet etter hendelsen. Mannskaper fra Oppegård brannstasjon ble tilkalt tidlig for å stå i beredskap i sentrum med tanke på å bistå konkret i forhold til bombeeksplosjonen og for å kunne respondere i tilfelle samtidige hendelser i Oslo. For å kunne håndtere store komplekse hendelser er det viktig med gode beredskapsplaner og ledelsesstøtte. Brannsjefen har på denne bakgrunn arbeidet med ny beredskapsplan nettopp for å styrke beredskapen og øke håndteringsevnen til Nordre Follo Brannvesen. Arbeidet er ikke sluttført og det vil kreve opplæring og øvelser i organisasjonen. Et viktig tiltak for å øke vår håndteringsevne er innføring av et nytt ledelsesverktøy enhetlig ledelsessystem forkortet ELS. ELS krever mange personer i stabsfunksjoner og det er derfor inngått et samarbeid med Mosseregionens interkommunale brannvesen (MIB) for å sikre best mulig kompetanse for de ulike stabsfunksjonene. Med samarbeidsavtaler med de omkringliggende brannvesen som gir tilgang til ressurser på begge sider av kommunegrensen har vi økt vår beredskapsevne. I tillegg er det besluttet å inngå samarbeid på flere områder med MIB som skal øke beredskapen på blant annet brannsjefsvakten. Felles brannsjefsvakt vil gi erfaring i fra flere operative hendelser noe som øker kompetansen på dette erfaringsbaserte nivået. Kjennskapen til organisasjonen vil gjøre det lettere å ivareta viktige roller i begge brannvesenene. Forebyggende avdeling seksjon tilsyn og seksjon feiing er viktige brikker i det målrettede forebyggende arbeidet. Avdelingens hovedmålsettinger er å redusere antall branner og konsekvensene av brannene. Seksjon tilsyn har hatt en betydelig turnover det siste året og har derfor ikke gjennomført tilsyn i det omfang som forskriftene har satt som mål. Til tross for lav bemanning er det utført flere spennende brannforebyggende prosjekter. Julekalender var et prosjekt rettet mot sjette klasse i barneskolene. Kalenderen er bygd opp med en kombinasjon av nyttige tips og råd om forebyggende brannvern, i tillegg til spørsmål og konkurranser. Erfaringene og tilbakemeldinger etter å ha besøkt 30 skoleklasser er meget gode. Det er som tidligere år gjennomført aksjon boligbrann som er rettet mot branner i desember og åpen dag hvor barn får anledning til å besøke brannstasjonene. Alle tiltakene har fått god mediedekning, slik at brannforebyggende kunnskap er formidlet til innbyggerne. Boligtilsyn som feierseksjon gjennomfører mot boliger som har fyringsanlegg er et godt forebyggende tiltak. Tilsynet avdekker manglende og ikke fungerende røykvarslere, brannfarer i tilknytting til fyringsanlegget, i tillegg til informasjon og holdningsskapende arbeid mot boligeierne. Hvert år oppdages mange brannfarlige avvik. Dessverre ligger antall tilsyn lavere enn angitt i forskrifter. Dette er ikke ønskelig. En av grunnene til dette er publikumsønske om skorsteinsfeiing. Tilbakemeldingene er i hovedsak at de betaler for tjenesten gjennom feieravgiften som sendes fra kommunene. Det må tillegges at skorsteinsfeiing er av mindre betydning for brannsikkerheten i boliger. Avgiftssystemet bør derfor vurderes endret og/eller at bemanningen økes. Feierbemanningen har vært uendret fra 1994, selv om antall boliger har økt vesentlig. Økt satsning på brannforebyggende arbeid mot alle boliger uavhengig av fyringsanlegg er et tiltak regjering har fremmet i Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) om brannsikkerhet. Stortingsmelding nr. 22 (2007-2008) om samfunnssikkerhet påpeker at kommunegrensene i mange tilfeller er til hinder for effektiv utnyttelse av brannressursene i en region. Nytt verktøy for varsling og styring av brannbiler i 110 sentralen, hvor raskeste enhet frem til hendelsesstedet skal varsles, er et godt tiltak for å utviske kommunegrenser. For å kunne håndtere store og komplekse hendelser må brannvesenets ressurser brukes mer effektivt på tvers av kommunegrenser. En utvikling i retning av større brannvesen vil kunne styrke både det forebyggende brannvernarbeidet og evnen til å håndtere store og komplekse hendelser. Slike brannvesen vil ha større personell- og materiellressurser under samme ledelse og vil også kunne ha en bredere kompetanse i sin stab. Et felles brannvesen i Follo er derfor et godt tiltak for å lage et mer robust brannvesen. Det vil også styrke den operative ledelsen som følge av flere erfaringsbaserte hendelser. 14

BRANNVESENETS STYRENDE ORGANER OG ORGANISASJON Representantskapet Dag Bjerke leder Enebakk vara Tonje Andersen Olsen Georg Stub nestleder Ski vara Anne-Gunn Steen Røse Ildri Eidem Løvaas Oppegård vara Harald Vaadal Representantskapet har hatt 7 saker til behandling i 2 møter. Styret Knut Arild Berg leder Ski vara Janne Myrmo Inger Johanne Bjørnstad nestleder Oppegård vara Finn Hauge Trine Lise Eriksen Ski vara John Anstein Johansen Thorleif Sjølie Enebakk vara Kjersti Øiseth Nina Ødegård Oppegård vara Anne Cathrine Grambo Tore Sestøl Ansattes representant vara Sven Roger Person (heltid) Hans Erik Tysdal Ansattes representant vara Carl Erik Lie (heltid) Styret har hatt 24 saker til behandling i 5 møter. 15

Organisasjonskart Representantskap 3 medlemmer Styre 5 medlemmer 2 ansatterepr. Brannsjef 100% Økonomikonsulent 100% Forebyggende 14 heltid Beredskap 37 heltid 20 deltid Avdelingsleder 100% Avdelingsleder 100% Overordnet vakt Feierseksjon Tilsynsseksjon Ski brannstasjon Oppegård brannstasjon Enebakk brannstasjon Feier 100% Branningeniør 100% LAG A 4,5 heltid LAG A 4 heltid LAG A 5 deltid Feier 100% Branningeniør 100% LAG B 5 heltid LAG B 4 heltid LAG B 5 deltid Feier 100% Branninspektør 100% LAG C 5 heltid LAG C 4 heltid LAG C 5 deltid Feier 100% Branninspektør 100% LAG D 5 heltid LAG D 4 heltid LAG D 5 deltid Feier 100% Branninspektør 100% Sivilforsvar 50% stilling Feierlæring Branninspektør 100% Feierlærling 16

BEREDSKAPSAVDELINGEN ADMINISTRASJONEN Avdelingen som består av brannsjef og økonomikonsulent, har i hovedsak ansvar for den daglige driften av selskapet, spesielt rettet mot økonomi, personalforhold og organisasjonsutvikling. Avdelingen har et overordnet ansvar for å gi god informasjon til de ansatte. Et overordnet mål er at de ansatte skal trives, kunne samarbeide med hverandre og vise gode holdninger gjennom sitt arbeid og sin kontakt med andre. Administrasjonen skal sørge for effektiv drift og gode rutiner som er gunstig for både selskapet og for brukere av våre tjenester. Brannsjefen skal sørge for å fremme saker til selskapets styrende organer og senere sørge for å iverksette vedtakene. Lederteamet har bestått av Knut Erik Marthinussen, avdelingsleder Per Egil Christoffersen, kst avdelingsleder forebyggende Janne Hovdenakk fra 01.11 og brannsjef Dag Christian Holte. Lederteamet har jevnlig møter. Brannsjefen er medlem i lokal redningssentral som brannfaglig rådgiver for politimesteren og er representant for alle brannvesen i Follo politidistrikt. I tillegg sitter brannsjefen i følgende råd/utvalg: Beredskapsstyret for interkommunalt utvalg mot akutt forurensing i Indre Oslofjord (IUA) Styremedlem IUA på vegne av Ski og Oppegård kommuner Ski kommunes beredskapsråd Selskapet har en lav administrasjon som gjør at administrative arbeidsoppgaver har kommet på etterskudd. Noen av oppgavene er både tidkrevende og omfattende. På bakgrunn av dette er avdelingsleder Knut Erik Marthinussen flyttet til administrasjon, Janne Hovdenakk er konstituert i stillingen som avdelingsleder forebyggende. Regnskap Vår overordnede økonomiske målsetning er å innrette vår virksomhet i henhold til de økonomiske forutsetninger som legges til grunn gjennom investerings- og driftsbudsjett bestemt av selskapets styrende organer. Regnskapsarbeidet knyttet til lønn, fakturering inn og ut, innføres i regnskapsprogrammet av administrasjonen. Oppegård kommune fører deler av regnskapet. Regnskapet føres etter kommunale regnskapsprinsipper. Follo distriktsrevisjon reviderer regnskapet. Saks- og dokumentbehandling Alle dokumenter som kommer inn og ut loggføres i K2000 og arkiveres i arkivet. K2000 er et verktøy som holder orden på dokumenter og saker. Det er bestilt en oppgradering av saksbehandlingssystemet som vil bli foretatt i 2012. I tillegg vil dataene i arkivsystem skilles ut fra Oppegård kommune sitt system som vi er en del av i dag. Det er et mål å innføre elektronisk lagring av dokumenter. Inn- og utgående post blitt offentliggjort på www.follobrannvesen.no. Feierseksjonen benytter KomTek for å holde orden på hvor det skal feies og hvilke fyringsanlegg som skal ha tilsyn. Programmet holder også orden på historikken. ROS analyse Risiko- og sårbarhetsanalysen kartlegger og beskriver risikobygninger, risikoområder og tilgjengelige ressurser for regionen. ROS analysen ble revidert i 2008 med bakgrunn i omorganisering, reduksjonen i frimannskapsstyrken og Enebakks inntreden i selskapet, samt et generelt behov for en revisjon. Det er på det rene at risikobildet forandrer seg over tid og at dette påvirker kommunenes beredskapsnivåer på flere områder. I mange sammenhenger preges deler av regionen av de samme risikobilder som man finner i landets største byer og understreker nødvendigheten av at brannvesenet utvikles ressursmessig slik at det er i stand til å ivareta regionens/samfunnets behov. 17

Hjemmeboende eldre representerer en spesiell utfordring for brannvesenet og i en del tilfeller er det en overrepresentasjon av eldre i blokkbebyggelse som vil skape alvorlige utfordringer for innsatsmannskapene i tilfelle brann. Statistikken for 2010 viser at det er flest omkomne i brann blant hjemboende eldre. ROS-analysen viser behov for å foreta beredskapsmessige forbedringer i forhold til kartlagt risiko. Etter anmodning fra styret har brannsjefen lagt frem en sak som ivaretar kartlagte risiko. ROSanalysen har kartlagt at det transporteres betydelig mengder av farlig gods gjennom regionen. Transporten går gjennom tett bebygde strøk og en uhell kan derfor få en alvorlig konsekvens for samfunnet. Det er derfor foreslått en mindre kjemikalieberedskap knyttet til Ski brannstasjon. Dette vil kreve utstyrs innkjøp og kompetanse/øvelser for mannskapene. Dette er foreløpig utsatt av styret og representantskapet. Stortingsmelding nr 22 (2007-2008): Brannvesenet skal disponere egnet og tilstrekkelig utstyr ved de branner og ulykker som kan forventes. Brannvesenet yter for eksempel innsats ved branner, kjemikalieulykker, trafikkulykker, flomsituasjoner og andre naturhendelser, konsekvenser etter terror mv. Brannvesenet er også en viktig del av beredskapen mot akutt forurensing. Brann- og eksplosjonsvern lovens 11 pålegger blant annet også brannvesenet å være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker avdekket i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Brannog eksplosjonsvernlovens forskrifter vil bli gjennomgått for å sikre at krav til dimensjonering gjenspeiler brannvesenets lovpålagte beredskapsoppgaver. Tidligere sammenligninger av brann- og utrykningsfrekvenser mot landsgjennomsnittet viser at vaktstyrkens tilgjengelighet er 94 % av tilgjengelig tid. Dette viser at det er små sjanser for samtidig hendelser, men spesielle værsituasjoner og andre årsaker gjør at flere hendelser kan oppstå samtidig. Beredskapen må både utstyr- og mannskapsmessig kunne takle en større brann og 1-2 små hendelser samtidig. Det er inngått samarbeidsavtaler med alle omkringliggende brannvesen som sikrer samtidig utrykninger fra begge brannvesen på kommunegrensene. I tillegg er det gjort avtaler som sikrer bistand hvis egenberedskap ikke strekker til. Brannforebyggende arbeid vil fortsatt være et viktig satsningsområde i årene fremover fordi godt brannforebyggende arbeid reduserer risikoen i regionen. Feiing, tilsyn på ildsteder/særskilte brannobjekter og opplæring/motivasjonstiltak skal være en prioritert oppgave i forebyggende avdeling. I tillegg må en være aktive i forhold til å kartlegge spesielle brannrisiko/hendelser som oppstår i regionen, slik at risikodempende tiltak kan innarbeides i den årlige planen for brannverntiltak. Informasjonsstrategi Selskapet har en internett side som inneholder et lukket område for intern informasjon til ansatte, styremedlemmer og representantskapet. I tillegg benyttes nettsiden til å informere allmennheten. Målet med sidene er å bli en åpen og informativ organisasjon både for publikum og for ansatte i bedriften. Sidene vil bli videreutviklet og forenklet. God krisehåndtering blir stadig viktigere og manglende informasjon under kriser gir ofte omdømme svikt. Under en større hendelse vil det bli opprettet en egen presseansvarlig. Det er også laget en reklamefilm som presenterer kurs og øvelser. Reklamefilmen er vist på Follo tv og ligger på hjemmesidene. I samarbeid med TV8 (Follo tv) er det laget en presentasjon av brannvesenets arbeid i 12 serier. I tillegg bistod vi med en øvelse for lokale idrettsutøvere under mestermøtet på Oscarsborg. Det har i løpet av året registrert 54 forskjellig nyhetsinnslag om vår virksomhet i lokale aviser om hendelser og brannforebyggende arbeid. Ansatte Dag Chr. Holte, brannsjef Runa Bøen, økonomikonsulent 18

BEREDSKAPSAVDELINGEN Beredskapsavdelingen har igjen hatt et år med flere store branner og ulykker. Dette er hendelser som setter mannskap og befal på store utfordringer. Vi har løst alle oppgaver på en tilfredsstillende måte. Dette skyldes dyktige mannskaper og befal med god skolering. Det har omkommet to personer i branner i vårt distrikt og flere hus har blitt totalskadet i branner. Dette er to for mange, men brannvesenet kunne ikke redde noen av disse selv med enda tidligere varsling. Det har også i år vært mange trafikkulykker med mange skader og en omkommet. Året har ellers vært travelt for alle, mye regn har gjort sitt til at det har vært lite med skog/gressbranner men desto flere RVR oppdrag. Den 24. juli hadde vi 12 RVR oppdrag på noen få timer. Vi er nå en RVR satellitt som rykker ut i et større område en før da vi bare var i vårt eget distrikt. Mannskaper fra Oppegård brannstasjon ble sendt til Oslo 22.07. Som følge av at hele Oslos brannberedskap var i aksjon i regjeringskvartalet ble de satt i beredskap på en Briskeby brannstasjon og var således ikke direkte involvert i arbeidet i regjeringskvartalet. Enebakk fortsetter som før med deltid, det er nå lettere å få tak i mannskaper, men på dagtid er det fremdeles utilfredsstillende da få mannskaper er tilgjengelige for innsats. I løpet av første kvartal 2012 vil det ikke vil være noen utrykningsledere i Enebakk kommune på dagtid og det må derfor settes inn tiltak for å dekke opp utrykningslederfunksjonen denne tiden. Alle mannskaper så nær som 2 har bestått de fysiske testene for røykdykking. Ledelsen er i dialog med de respektive og arbeider for å kunne finne alternative tester. Alle mannskaper og befal fremstår i dag som en slagkraftig enhet med god kompetanse innen de områder vi til nå har øvet på. Det fraktes betydelige mengder med farlig gods på vei og jernbane i vårt distrikt og vi må så langt det er mulig ligge i forkant av hendelser som kan inntreffe. Det er hvert år små hendelser som krever kompetanse innen dette fagområdet og man kan ikke alltid forvente å få bistand fra nabobrannvesen på kort varsel. For å møte disse utfordringer har vi hatt alle reserveutrykningsledere på farlig gods kurs Dette ble avholdt på Ski brannstasjon. Undervisningen ble holdt av dyktig foreleser fra Oslo brannvesen. Denne type opplæring og øvelser vil bli lagt inn i øvelsesprogrammet for ettertiden. Det er også satt i gang TRG gruppe (tverrfaglig rednings gruppe) med fokus på tauredning. Utstyr er innkjøpt og planer for øvelse for mannskapene er i igangsatt. Gruppen vil være operativ første halvår 2012. 19

Større hendelser/branner i Oppegård, Ski og Enebakk: Dato Adresse/område Kommune Skadebeløp Merknader 08/01 Orreveien 17 Ski 10 000/100 000 Brann i garasje 10/01 Idrettsveien Enebakk Gasslekkasje 20/01 Sætreskogveien 16b Oppegård Mer enn 500 000 Fullt utviklet husbrann. Måtte rives med gravemaskin. 5/2 Håntverksveien 13 Ski Mer enn 500 000 Fullt utviklet husbrann 6/3 Ekebergveien 169 Enebakk 10 000/100 000 Brann i låve 9/3 Berghagan 2 Ski Mer enn 500 000 Brann i frysemaskin 30/3 Vevelstadåsen 23 Ski 10 000/100 000 Brann i leilighet 1 person død 10/4 Borgenveien 22 Enebakk Mer enn 500 000 Fullt utviklet husbrann 23/4 Odinsvei 11b Oppegård Mer enn 500 000 Brann i del av bygning 23/5 Berghagan 8 Ski 10 000/100 000 Eksplosjon, flere skader 23/7 Kjølstadveien 30 Enebakk 10 000/100 000 Brann i redskapshus. 25x10 m. Slått ned med N36. Fremskutt enhet. 7/10 Enebakkveien 651 Ski Mer enn 500 000 Fullt utviklet husbrann. En person død. 27/10 Bru/fjellveien 2 Ski 10 000/100 000 Brann i del av bygning 3/11 E-18 Mastemyr Oppegård Trafikkulykke, en person omkommet 18/11 Trollåsveien 34 Oppegård 10 000/100 000 Brann i vifterom. 18/11 Gamleveien 21 Ski 10 000/100 000 Brann i del av bolig 28/11 Vevelstad stasjon Ski Togpåkjørsel en person død. 10/12 Hermodsvei 21 Oppegård 10 000/100 000 Brann i kjeller Tabellen viser større hendelser/branner med påfølgende skadeutbetalinger, men beredskapsavdelingen har med sin innsats slokket mange branner i en tidlig fase hvor man samfunnsøkonomisk har reddet store verdier. 20 Røykdykking kan være krevende med høye temperaturer. Bilde: Østlandets blad

Foto: Østlandetsblad. Ulykker krever samhandling på et skadested med flere aktører. Debrifing er en viktig del av arbeidet etter en hendelse for å bearbeide inntrykkene og unngå psykiske skader på eget personell. Ulykker Mannskapene har i løpet av 2011 blitt utkalt til 71 trafikkulykker. Dette er noe færre en i fjor. Bedre standard på veiene i vårt distrikt gjør at denne type hendelser heldigvis blir færre. Debrifing Brannmannskapene må i løpet av året rykke ut på mange alvorlige ulykker og det er viktig å bruke tid på bearbeiding av inntrykkene som oppleves for å hindre psykiske sen skader. Selskapet har utarbeidet rutiner for debriefing og defusing for å unngå kort- og langtidsvirkninger på mannskaper i etterkant av alvorlige ulykker/branner samt for å øke den faglige kvaliteten på vår innsats. Mannskapene blir også innkalt til teknisk debrifing sammen med politi og ambulansepersonell etter spesielle og/eller alvorlige hendelser. Dette gir oss en mulighet til å snakke ut om hendelser med kollegaer som har opplevd det samme og noe om hendelsesforløpet. Utrykningsstatistikk Antall utrykninger er i 2011 har en liten nedgang på 20 utrykninger sett i forhold til 2010. Antall trafikkulykker har også en gledelig nedgang. 2007 2008 2009 2010 2011 Brann i bygning 18 18 28 55 51 Falsk alarm 8 11 14 31 28 Unødig alarm 320 270 341 304 323 Skogbrann 4 21 7 4 2 Brann i gras/kratt 29 31 17 23 15 Brann i campingvogn/telt 0 3 0 1 0 Bilbrann 29 18 25 16 27 Brann i fritidsbåt 0 0 0 0 0 Pipebrann 47 40 31 Føres som brann i bygning Annen brann 704 100 95 94 22 Brannhindrende tiltak 53 73 83 105 66 Trafikkulykke 121 153 108 82 71 Vannskade/oversvømmelse 21 26 33 49 50 Akutt forurensning 16 11 14 13 18 Annen hjelpe tjeneste 119 134 143 136 203 Drukning 0 0 0 0 4 Sum 856 909 939 913 880 21

Utrykninger til andre distrikt. 2008 2009 2010 2011 Søndre Follo 27 24 22 32 Oslo 1 10 13 17 Råde 1 0 0 0 Rakkestad 1 0 0 0 Hobøl Total antall utrykninger er 928 BRANNBILER OG UTSTYR Samtlige 1. utrykningsbiler er stort sett i god stand. Tankbilen i Enebakk er sliten men blir svært sjelden brukt. Den gamle 1. bilen i Enebakk ble kjørt til Oppegård og pusset opp. Resultatet ble bra. Den står nå som reservebil på Ski og brukes når de andre bilene er ute av drift. 350 300 250 200 150 100 50 0 323 203 71 66 51 50 28 27 22 18 15 4 2 0 0 Unødig alarm Annen hjelpe Trafikkulykke Brannhindrende Brann i bygning Vannskade/overs Falsk alarm Bilbrann Annen brann Akutt forurensning Brann i gras/kratt Drukning Skogbrann Brann i Brann i fritidsbåt Pipebrann 2010 2011 Ny 1.bil til Enebakk er under bygging hos Egenes brannteknikk. Levering vil skje første halvår 2012. Inntil ny brannstasjon er satt i drift i Enebakk vil bilen bli stående på Ski, grunnet manglende porthøyde på Enebakk brannstasjon. Krokløftbilen på Ski trenger omfattende reparasjoner/vedlikehold. Dette vil imidlertid bli uforholdsmessig kostbart og det ble derfor bestemt å kjøpe ny bil. Utlysning ble foretatt på Doffin med anbudsåpning 04.01.12. Den blir levert første halvår 2012. Utskifting av øvrige kjøretøyer vil følge utskiftningsplanene. Det har blitt utført vanlig vedlikehold og service på alle biler og alt utstyr. Dette er noe mannskapene gjør selv. Vi er heldige og har bilmekanikere stort sett på alle kasernerte vaktlag. Brannvesenet sparer mye penger på dette, da alternativet er å sende biler og utstyr på verksted. Det har i år dog vært nødvendig å sende noen biler på spesialverksted, da reparasjonene var for omfattende. Samarbeide Det er undertegnet felles slokkeavtale med Hobøl og Spydeberg brannvesen på lik linje med andre slokkeavtaler som Nordre Follo har rundt distriktet. Det er besluttet å inngå felles overbefalsvakt med Moss Interkommunale brannvesen fra 2.1.2012 Fremtidsrettet arbeid. Nordre Follo brannvesen IKS har i dag en liten administrasjon i forhold til omkringliggende brannvesen. For å vurdere organiseringen av ledelsen i beredskap er det foretatt en studietur til Bergen brannvesen. Her ble det gitt en grundig innføring i hvordan de har lagt opp sitt system med kompetanseheving av mannskap og befal. Gevinstene ved en slik modell var blant annet at mye av det daglige arbeidet med øvelser etc. kunne avlastes avdelingsleder beredskap som en konsekvens av en kompetansehevning blant mannskaper/befal. Mannskap/befal søker seg til spesielle fagområder som de har spesielt ønske om å fordype seg i og man får gjennom dette også en spesialisering som man kan bygge videre på. KURS 37 ansatte gjennomført kurs i el sikkerhet hos NSB, 2 ansatte har bestått beredskapsutdanning 1 4 ansatte har bestått oppkjøring til 160 koden. 22

Hendelser i Oppegård kommune Hendelser i Enebakk kommune 140 115 40 34 120 100 35 100 30 80 25 60 20 40 27 25 26 18 20 3 6 5 10 15 15 10 2 5 0 0 Unødig alarm Trafikkulykke Annen Drukning Brannhindrende Vannskade Brann i bygning Bilbrann Brann i gras/kratt Akutt forurensning Falsk alarm Skogbrann Unødig alarm 15 Trafikkulykke Drukning 1 2 Farlig gods Annen 6 10 9 Brannhindrend Bilbrann 0 Vannskade 2 Brann i bygning Hendelser i Ski kommune 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1 Togulykke 165 Unødig alarm 11 Annen 39 Trafikkulykke 78 Annen 1 Drukning 29 14 22 15 8 12 15 Brannhindrende Vannskade Brann i bygning Bilbrann Brann i gras/kratt Akutt forurensning Falsk alarm Statistikken viser hendelser i den respektive kommune, ikke antall utrykninger fordelt på stasjonene. 23

Foto: Christian Clausen Østlandetsblad. Øvelser er en viktig del av for å kunne yte maksimalt. Røykdykkerne må kunne lese faremomenter ved røykdykking i bygninger. Øvelser Avdelingen har gjennomført øvelser for deltidsmannskaper i henhold til fastsatt øvingsprogram hver mandag i tidsrommet kl.17:00 19:00, og torsdager i tidsrommet kl. 17:00 20:00. Øvelsene blir fortløpende evaluert og vaktlagene gir kommentarer og forslag til endringer av øvelsesprogrammet. Det faglige nivået er høyt, både på mannskaper og instruktører. Ut fra mannskapenes tilbakemeldinger, anses vår målsetning for øvelsenes innhold å være nådd. Den kasernerte styrken har i tillegg et eget øvelsesprogram på dagtid. Bygninger Oppegård og Ski brannstasjon er to meget bra stasjoner, men Ski brannstasjon har begrenset kapasitet til å ivareta behovet for kontorplasser særlig etter at fullkaserneringen ble innført. Mannskapene trives godt og det har blitt bra tilrettelagt for trening og øvelser. Oppegård kommune har overtatt vårt gamle møterom, og skal i løpet av 2012 bygge om to gamle kontorer til ett nytt møterom. Enebakk brannstasjon er fortsatt i dårlig forfatning. Det er installert varmepumpe for å holde en høyere temperatur enn sist vinter, da innetemperaturen i de kaldeste periodene lå nær frysepunktet. Dette er svært alvorlig for våre brannbiler, da vannet lett kan fryse på vei til et skadested og stoppe rednings- og slokkearbeidet nesten fullstendig. Beredskapsavdelingen har et håp om bygging av ny brannstasjon kan igangsettes i 2012. SIVILFORSVARSLAGERET Materialforvalteren har jevnlig kontrollert og vedlikeholdt utstyret på lageret. I tillegg er alle brannpumpene kjørt med vann for å sjekke om de virker som forutsatt. Forvalteren har utført de oppgavene som ligger til stillingen og er i mål med sine oppgaver. Det fases stadig ut utstyr fra lagret. I løpet av ble nesten alt utstyr kjørt til sentrallager i Oslo. 24

Fast ansatte: Per Egil Christoffersen konstituert avdelingsleder fra september 2010 fast ansatt fra mars 2011. Overordnet vakt: Dag Christian Holte Knut Erik Marthinussen Janne Hovdenakk Per Egil Christoffersen Utrykningsledere heltid: Carl Erik Lie Lars Even Andersen Robert Hutchings Svein Erik Smestad Finn Vidar Nøkleby sluttet 1.7.11 Tore Sestøl Steinar Eriksen Ronny Sigde Brannformenn heltid Erik Johannessen Jon Linnerud Atle Sundqvist Freddy Filling Thomas Karlstad Brannkonstabler heltid: Christian Michelet Bård Hageselle Knut Steve Kristiansen Hugo Karoliussen Tor Gøran Jakobsen Runar Sagerud Jan Erik Fredriksen Trond Arnesen Svein Åge Kvarving Tore Støkken Lars Aas Gøran Nøstvik Vegard Kjærnsmo Bård Fredriksen Steffen Hutchings Kristoffer Rygh Glenn Slorafoss Stian Dehli Sven Roger Person Espen Arnesen Tommy Haugen Utrykningsleder deltid: Vidar Krogsæter Torstein Heiaas William Sheer Hans Erik Tysdal Reserve utrykningsledere deltid Tormod Fløter Glenn Robert Dahl Brannkonstabel deltid: Cato Solberg Knut Moen Knut W. L. Rustad Pål Røkenes Tommy Siggerud Atle Sikkerbøl Kjell Jørgen Mysen Hans Petter Mysen Steffan Aasli Fredrik Akselsen 25

FOREBYGGENDE AVDELING Arbeidsåret 2011 Resultatene for 2011 beskriver et år med høy aktivitet. Dette året har vært preget av flott teamarbeid til tross for økt arbeidsbelastning grunnet ledige stillingshjemler og langtidssykmelding. Avdelingen har hatt et meget hektisk år og virkelig stått på for å ivareta kundenes interesser. Oppgaver tillagt forebyggende avdeling Brannforebyggende arbeid er hjemlet i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. I henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 skal det forebyggende arbeidet blant annet bestå av: Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfellet brann og andre akutte ulykker. Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. I tillegg til det som fremgår direkte av Brann- og eksplosjonsvernloven utfører forebyggende avdeling andre relevante oppgaver iht. til Stortingsproposisjoner og andre forskrifter innen brannvern som eksempelvis: Saksbehandling og kontroll av saker vedrørende brannfarlig og eksplosiv vare. Saksbehandling av bålsøknader og overnattingsmeldinger Saksbehandling og kontroller av søknader om tillatelse til reparasjon av piper Samarbeid med bygningsmyndighetene og andre aktuelle myndigheter. Kontroll av rømningsveier, slokkeutstyr og røykvarslere i bolighus. Informasjonsarbeid Oppfølging av nedgravde oljetanker for Oppegård kommune Kamerakontroll av røykkanaler. Feiing av fyrkjeler Kontroller etter pipebrann Andre oppgaver. Bistår beredskapsavdelingen ved behov. Kurs, øvelser, opplæring og informasjon ved bedrifter og institusjoner Bidrar som brann faglig instans ved behandling av byggesaker Deltar på dokumenttilsyn sammen med Follo byggetilsyn. Brannetterforskning Tilsyn i særskilte brannobjekter Tilsynsseksjonen gjennomfører tilsyn av særskilte brannobjekter i samsvar med Brann- og eksplosjonsvernloven, Internkontrollforskriften og Forebyggendeforskriften. Ved tilsyn blir det foretatt en vurdering av om alle forhold som kan påvirke risikoen for brann og om de tiltak som er iverksatt for å begrense konsekvensene ved en eventuell brann er tilstrekkelige. Tilsynet gjennomføres med en kontroll av eier og brukers branndokumentasjon, samt en stikkprøvekontroll på bygget for å verifisere at beskrevne forhold er ivaretatt. Forskriftene definerer særskilte brannobjekter i følgende kategorier: A. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv B. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser C. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg 26

Gjennomføring av tilsyn i særskilte brannobjekter: KOMMUNE ANTALL OBJEKTER Utført % UTFØRT 2. GANGS TILSYN ANTALL UTFØRT Enebakk kommune 56 40 71% 8 48 Oppegård kommune 100 71 71% 29 100 Ski kommune 130 88 68 % 30 118 Totalt 286 169 70% 67 266 90 % Målet for 2011 var 100 % gjennomførte tilsyn. Bakgrunnen for at måltallet ikke er oppnådd skyldes hovedsakelig redusert bemanning og at inntektsgivende arbeid har vært prioritert høyt i siste tertial. Det er gjennomført tilsyn 2 gangs tilsyn på 67 bygg. Hensikten med dette har vært å sikre at eier (kommunene) faktisk arbeider systematisk med brannsikkerheten i sine bygg. Dette gir et totalt antall gjennomført tilsyn på 266 stk. Det er satt sterk fokus på oppfølging av de særskilte brannobjektene etter gjennomført tilsyn de siste 5 årene. Som tabellen viser begynner dette nå å gi resultat i virksomhetenes internkontroll på flere av byggene. Antall 2011 Antall 2010 Antall 2009 Antall 2008 Forhåndsvarsel om pålegg 46 50 111 85 etter tilsyn Vedtak om pålegg 11 11 57 28 Forhåndsvarsel om 0 2 4 5 tvangsmulkt Vedtak om bruksnektelse 1 2 4 3 Årsakene til påleggene er som i tidligere år hovedsakelig mangelfull branndokumentasjon, manglende opplæring/øvelser, samt mangelfull gjennomføring og dokumentasjon av egenkontroll. I tillegg er det manglende eller mangelfulle tilbakemeldinger. SAKSBEHANDLING OVERSIKT Oppgaveområder Antall utført Uanmeldte kontroller 6 Branntekniske uttalelser i byggesaker 17 Befaringer som brannsakkyndig for 8 kommunene Samarbeidstilsyn med Follo Byggetilsyn 2 Varsel om mulig ulovligheter 6 Brannetterforskning 6 Saksb. Bålbrenning 77 Saksb. overnatting og arrangementer 216 Brannfarlig vare 20 Saksb. oppskyting av fyrverkeri 40 Saksb. handel med fyrverkeri 19 Antall gjennomførte tilsyn på 90 % må anses som et godt resultat med bakgrunn i bemanningssituasjonene. Resultatene i 2011 påvirkes av at stillinger ikke har vært besatt og langtidssykmeldinger. Dette utgjør en reduksjon i bemanningen på 36 % i hele 2011. Forebyggende avdelingen har også stilt med personell i forbindelse med ferieavvikling og ved annet fravær/behov på beredskapsavdelingen. 27

Demostrasjon av hva som skjer når 1 dl vann helles i en gryte med fett på komfyren! Motivasjons- og informasjonstiltak Brannvesenet skal i henhold til Brann- og eksplosjonsvernlovens 11 gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen. Det er gjennomført informasjonstiltak for ca. 5500 personer. Motivasjons- og informasjonstiltak er undervisning både av privatpersoner og ansatte i bedrifter/virksomheter. Dette kan gjennomføres som undervisning, besøk hos borettslag/virksomheter, demonstrasjoner og åpen dag på brannstasjonene. Planlagt og gjennomført; Brannvernuka med åpen dag på brannstasjonene. Aksjon boligbrann Sikkerhetsuka i Ski (alle 9.klassene og voksne med minoritetsbakgrunn fra Follo kvalifiseringssenter) Kalenderprosjekt (alle 6. klassinger i kommunene) I tillegg er det gjennomført motivasjons- og informasjonstiltak for Eldreforeninger Barnehager Lærere Informasjonsmøte med eiendomsforvaltere i alle Follo kommunene Leietagere i komplekse bygg (borettslag) Bedrifter Sykehjem Butikkansatte Private organisasjoner Speidere Tannleger Brannvernuka er en årlig landsomfattende aksjon for å forebygge branner. Dette er en aksjon som pågår i media i en hel uke. Denne avsluttes med en åpen dag på brannstasjonene i kommunene. Den er rettet mot barn, og ble gjennomført på både Enebakk, Oppegård og Ski brannstasjon. Denne dagen ble gjennomført med konkurranser for barn, ulike aktiviteter og demonstrasjoner. Dette gjennomføres i samarbeid med beredskapsavdelingen. Det anslås at det var ca 2000 besøkende på brannstasjonene som fikk opplæring om opptreden ved brann, og forhåndsregler mot brann. Sikkerhetsuka i Ski er et tverrfaglig samarbeid med representanter fra blant annet brann, politi og helse som er iverksatt av Ski kommune. Brannvesenet informerer om forebyggende brannvern i hjemmet, og gjennomfører slokkeøvelse for ca 500 elever og 120 personer fra kvalifiseringssenteret. 28

Kalenderprosjektet er en julekalender hvor det åpnes en luke pr dag i hele desember. Hver dag gir et godt brannforebyggende tips i hjemmet samt konkurranser. Syv brannvesen i Akershus, Buskerud og Oppland samarbeider om kalenderprosjektet. Nordre Follo brannvesen ga et tilbud til alle 6.klasser i Enebakk, Oppegård og Ski kommune. Til sammen 13 skoler tok imot tilbudet. 7 i Ski, 4 i Oppegård og 2 i Enebakk. Dette gjennomføres med en time undervisning på skolene, deretter fikk alle elevene utdelt kalenderen. Aksjon boligbrann er en landsomfattende informasjonskampanje som arrangeres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige. Aksjonen innledes med Røykvarslerens dag 1. desember og fortsetter med en landsomfattende boligkontroll 6.-8. desember 2011. Målet for Aksjon boligbrann er å sette et massivt søkelys på brannsikkerhet i private hjem. Årets aksjon ble gjennomført med hjelp av 6. klassingene i kommunene. I sammenheng med kalenderprosjektet ble elevene oppfordret til å gjennomføre sjekken hjemme og hos besteforeldre. De fikk opplæring i kontrollen og utlevert kontrollskjema, kalender, klistremerker med nødnummer og røykvarslerbatteri. Det ble kontrollert ca. 320 boliger. Svømmekurs for barn. Hvert år omkommer mange mennesker ved drukning. Barn som ikke kan svømme er særlig utsatte for drukning. Svømmeopplæringen ved mange barneskoler er meget mangelfull og ofte helt fraværende. På bakgrunn av dette startet Nordre Follo Brannvesen et prosjekt i 2010 med en egen svømmeskole for barn i alderen 6-8 år. Kurset ble avviklet den første uken i skoleferien hvor barna tilbrakte vel 1,5 time i bassenget hver dag. Påmeldingen til kursene var også i år større enn antall plasser, og til sammen 60 barn deltok på årets svømmekurs. 29

Ski og Enebakk kommune var meget velvillige til å låne ut bassenget på Dagbo og Enebakk ungdomsskole, hvilket var meget godt egnet til svømmeopplæring. Ved kursets første dag møtte det opp mange spente (og noen litt engstelige) barn. Ingen kunne svømme og de fleste turte ikke å ha hodet under vann. Den siste dagen av kurset fikk foreldrene se barn som stupte fra kanten og crawlte tvers over bassenget. Kurs- og øvelsesvirksomhet Det har vært en bra etterspørsel etter våre tjenester, og avdelingen har i tredje tertial prioritert gjennomføring av kurs og øvelser. Måloppnåelsen må anses å være meget bra, med bakgrunn i at avdelingen ikke har vært fullbemannet gjennom hele året. Det bør også legges til at vi i år har 3 nyansettelser i forebyggende tilsyn som under tiden også er gitt opplæring /innkjøring. Gjennomførte Kurs som avdelingen tar betalt for: Varme arbeider Brannvernlederkurs Praktisk og teoretisk øvelse/kurs for pleieinstitusjoner og skoler. Industrivern Dørvaktkurs Brannfysikk for høgskole Det ble gjennomført 6 brannvernlederkurs. Kursdeltakerne kommer fra forskjellige offentlige og private virksomheter i og utenfor Follo. Kurs og øvelser som avdelingen tar betalt for tilpasses ønsker og behov for de forskjellige bedriftene/virksomhetene. Vi tilbyr slokkeøvelser med pulver, Co 2 og vann, samt Slokking av pasient i rullestol. Vi demonstrerer slokking av smult med vann, brann i propan væske og gassfase, gasseksplosjon og støveksplosjon. Kompetansesenteret Anlegget har vært benyttet ved gjennomføring av interne og eksterne kurs og øvelsessammenheng, det har også vært utleid til gjennomføring av eksternt truckførerkurs. Brannteknisk byggesaksbehandling Samarbeid mellom brannvesenet og byggesaksavdelingene i kommunene er en viktig del av arbeidet til seksjon tilsyn. I løpet av de siste årene har det samarbeidet med byggesak blitt en naturlig del av hverdagen. Dette samarbeidet har blant annet ført til en bedring i kvaliteten på nye bygg og oppgradering av bygg i kommunene. Dette er ikke en lovpålagt oppgave, men samfunnsøkonomisk gir dette gode resultater. Fravik med tanke på tilrettelegging for brannvesenets innsatspersonell, samt fravik på bygg i forhold til Plan og bygningsloven blir avdekket og ivaretatt på et tidlig tidspunkt. Med bakgrunn i Forebyggendeforskriften 5-1 samarbeid og 6-2 Gjennomføring av tilsyn og saksbehandling, varsler vi andre etater dersom vi avdekker avvik som vedrører deres regelverk. 30

Foto: Bjørn V. Sandness i fbm artikkel i Østlandetsblad om feieravgift Oversikt over feiergebyr for 2011: Kommune Feieravgift Enebakk 288,- Ski 312,- Oppegård 309,- Det årlige kommuneavgiftsbarometeret til Huseiernes Landsforbund (HL) viser at feiertjenesten til Nordre Follo brannvesen har Follo distriktets laveste avgifter for feiergebyr. Det er en målsetning at innbyggerne i vårt distrikt får gode tjenester til en lav pris. Vår organisering av tjenesten i det interkommunale selskapet er en av grunnene til at vi kan levere en god tjeneste til en lav pris. Gjennomsnittlig feieravgift på landsbasis ligger på kr 429,-. Feiing av piper og tilsyn av fyringsanlegg På bakgrunn av feiernes registreringer av fyringsmønster og mengde sot er det i samsvar med gjeldende forskrifter innført behovsprøvd feiing. Behovsprøvd feiing innebærer at pipe i boenhet minimum skal feies hvert 4. år med mindre behovet tilsier noe annet. Intensjonen bak denne omleggingen har vært å styrke den forebyggende siden med større grad av kontroll og informasjon til kunden slik at man innenfor en fireårsperiode både har foretatt feiing og tilsyn av den enkelte boenhet. I tillegg til oppgaver pålagt gjennom lov og forskrift gjennomførte feierne oppgaver innenfor kamerakontroll av piper, feiing av fyrkjeler, kontroll av ildsteder mv. Tilsyn av fyringsanlegg gjennomføres i hovedsak i vinterhalvåret fra ca. 15. oktober til 1. april. Under tilsynet blir pipe og ildsted kontrollert. I tillegg gjennomføres det en kontroll av slokkemiddel og røykvarslere. Det blir også informert om rømningsveier, generelt om brannsikkerhet og viktigheten av riktig fyring. Det er gitt 15 fyringsforbud i medhold av Brann- og eksplosjonsvernlovens 37. Bakgrunn for fyringsforbudene er i hovedsak defekte skorsteiner og feilmonterte ildsteder. 31

Oversikt over røykrør og ildsteder: ANTALL KOMMUNE ENHETER/ RØYKLØP MÅL røykløp TILBYDD FEIING (røykløp) ANTALL TILSYNS OBJEKT (enheter) MÅL VARSLET TILSYN Enebakk kommune 3128/3800 0 28 3128 1011 565 Oppegård kommune 6484/7335 4268 4045 6484 969 1017 Ski kommune 7452/8506 5403 5369 7452 2320 1142 Totalt 17064/19641 9671 9442 17064 4300 2724 Seksjon Feiing Oppgaveområde Antall utført Fyringsforbud 15 Kamerakontroller 7 Fyrkjeler 4 Ildstedskontroller 30 Saksbehandling 243 kontrollerklæring for ildsted Befaringer etter 44 forespørsel Fresing av skorstein 2 Div saksbehandling 193 Seksjon feiing har vist et stort engasjement i forhold til utførelse av arbeid. Feiing og tilsyn gjennomføres i Enebakk, Oppegård og Ski kommune etter fastsatte ruter. Dette systemet skal sikre at beboere/huseierne får tilbud om utførelse av tjenesten de betaler for. Resultatene for feierseksjonen påvirkes av at 1 stillinger har vært ubesatt, denne stillingen er det nå ansatt feier i som starer 01.01.12. Avdelingen har også stilt med personell for ferieavvikling på beredskapsavdelingen. Det er innleiet ekstern feier for å øke den totale kapasiteten til feierne. Tilsyn av fyringsanlegg Det skal gjennomføres ca. 17000 tilsyn i løpet av 4 år. Dette betyr at avdelingen skal gjennomføre ca. 4300 tilsyn i løpet av et år. Med bakgrunn i redusert bemanning grunnet ledige stillingshjemler tilsvarer dette en begrenset arbeidskapasitet på ca. 1400 tilsyn. Det faktiske resultatet for avdelingen er at det er gjennomført ca. 1500 færre tilsyn enn forutsatt med full bemanning. Feiing gjennomføres ca. fra 01. April til 15. Oktober. Det er til sammen 19641 pipeløp som skal feies i kommunene. Under feiing blir det også gjennomført en visuell kontroll av skorsteinens tilstand. Det er som beskrevet tidligere, behovsprøvd feiing, men seksjon feiing har satt som mål at beboerne i kommunene skal få tilbud om feiing annethvert år. Dette medfører at det skal gis tilbud om feiing av ca. 9600 pipeløp årlig. Årets resultat er 9442 pipeløp. Avdekkede avvik. I alle kommunene er det 2 gjentagende avvik som fører til at feiing ikke blir gjennomført. Disse er at huseier ikke har klargjort for feiing eller at adkomst til tak ikke er ivaretatt. Avviket på adkomst er blant annet manglende/mangelfull utførelse av stiger, takstiger og sklisikring. 32

Enebakk Oppegård Ski kommune kommune kommune Antall feiinger 28 4045 5369 Antall registrerte avvik Adkomst på/til tak (ca) 1 43 78 Ved tilsyn av fyringsanlegg er det avdekket flest avvik i forhold til brennbart materiale for nærme sotluke, deretter kommer innkledde skorsteiner. Det er også avdekket flere som har brennbart materiale på fyrrom, samt mangler plate foran ildsted. Feierne avdekker brannfeller. Her mangler det plate av ubrennbart materiale foran ildstedet. Nedgravde oljetanker Arbeidene med oppfølgingen av forskriftene for å hindre lekkasje fra nedgravde oljetanker skal videreføres som forutsatt for Oppegård kommune. Dette gjelder for tanker over 3200 liter. Krav til kontroll på mindre tanker avventes til lokal forskrift er utarbeidet og gjort gjeldende. Andre oppgaver Etter pipebrann skal feierne kontrollere skorsteinen for svekkelser som kan påvirke brannsikkerheten før eventuelt pipa tas i bruk på nytt. Det er gjennomført 30 slike kontroller. Seksjon feiing har også gjennomført og deltatt på eksterne informasjon, kurs og øvelser. De har også stilt personell ved ferieavvikling, sykdom og situasjoner hvor dette har vært behov på beredskapsavdelingen. Ansatte Knut Erik Marthinussen, avd. leder Janne Hovdenakk, seksjonsleder tilsyn/branningeniør Sven Person, branninspektør, gikk over til beredskap 01.02.11 Linus Gotfridson, branningeniør, sluttet 12.08.11 Bård Fredriksen, branninspektør, overført fra beredskap 01.02.11 Ine Olsen branningeniør Stein Aardal, branninspektør, begynte 11.05.11 Hans Erik Tysdal, branningeniør, begynte 01.06.11 Rune Eikaas, branninspektør begynte 15.12.11 Mona Torp, feiermester Henrik Holte, feierlærling Minh Thanh Tran feier Nicklas Nordqvist feiersvenn Øystein Jacobsen, feierlærling, begynte 29.08.11 Knut-William Rustad feier, sluttet 01.11.11 Mål og resultatoppnåelse Forebyggende avdeling kan for 2011 vise til et sterkt resultat. Seksjon tilsyn mangler 100 % måloppnåelse av tilsyn i særskilte brannobjekter. Bakgrunnen for dette er 36 % vakanse grunnet ledige stillingshjemler og langtidssykdom. Det er gjennomført 70 % tilsyn. Utover dette har avdelingen gjennom et samlet engasjement gjennomført større antall av generell saksbehandling, brannteknisk byggesaksbehandling, øvelser og informasjonstiltak. Seksjon tilsyn har videreført fokuset på kvalitet og oppfølging av tilsyn. Avdelingens fokus har resultert i at brannsikkerheten både teknisk og organisatorisk stadig bedres i de særskilte brannobjektene i kommunene. Det er gjennomført tilsyn av kommunenes branndokumentasjon for å sikre at de arbeider systematisk med brannsikkerheten i kommunale bygg. Dette gir et totalt antall gjennomført tilsyn på 266 stk. Seksjon feiing kan også vise til et bra resultat til tross for. Avdelingen har gjennomført 98 % av planlagt feiing og 63 % av planlagt tilsyn i 2011. Generelt har forebyggende avdeling vært gjennom et hektisk, svært krevende og spennende år med mange utfordringer. Det er ansatt 5 nye medarbeider på avdelingen, samtlige har sin tidligere praksis i brannforebyggende arbeid og/ eller i beredskap i Nordre Follo Brannvesen eller annet brannvesen. Vi tør håpe på en tid framover med lavest mulig turn-over slik vi kan utvikle et best mulig fagmiljø for medarbeiderne i forebyggende avdeling for derigjennom også kunne ivareta mulighetene for full måloppnåelse. 33

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Bedriftshelsetjenesten Avtalen med Follo Bedriftshelsetjeneste AS (FBHT) fungerer godt, og det kan dokumenteres at de ansattes helse blir godt ivaretatt. Avtalen innebærer årlig legeundersøkelse av ansatte. I samarbeid med FBHT legger ledelsen i januar/februar hvert år opp mål for denne tjenesten. Evaluering foretas ved behandling av bedriftshelsetjenestens årsrapport i Arbeidsmiljøutvalgets første møte hvert år. FBHT er også med i dialog møter for å kunne følge opp syke medarbeidere på en bedre måte og å drive forebyggende arbeid for å unngå sykemeldinger. Alle mannskaper i utrykningsstyrken gjennomgår etter fastsatte intervaller en belastnings EKG, styrketest og en kondisjonstest. Styrke- og kondisjonstesten gjennomføres av egne mannskaper. Samtlige i beredskapsavdelingen skal gjennomgå tester og undersøkelser før ansettelse. Dersom disse ikke er tilfredsstillende gjennomført er ansettelse ikke aktuelt. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) Arbeidsmiljøutvalget har avholdt 2 møter hvor 7 saker har blitt behandlet. AMU skal avholde antall møter som er nødvendig for behandling av arbeidsmiljøsaker og det er en lokal målsetning om å gjennomføre fire årlige AMU-møter. Målsetningen om å gjennomføre fire møter er i år ikke oppnådd. Vernerunder Det er gjennomført vernerunde på Enebakk brannstasjon. Resultatet av vernerunden synliggjør et anstrengt behov for en ny brannstasjon. NFB forventer en avklaring om ny brannstasjon primo 2012. Fraværsstatistikk Heltidsansattes sykefravær ligger på 5,5 % og således godt under landsgjennomsnittet. Legemeldtfravær utgjør totalt 3,5 % og egenmeldtfravær ca. 2.0 %. Sykefraværet for deltid ligger på 4,8 %. Sykefraværet er ikke knyttet til forhold i bedriften. Individuelle oppfølgingsplaner med målsetning for tilrettelegging gjennomføres med langtidssykemeldte. Sykefravær: 2008 2009 2010 2011 Heltidsansatte 5,5 % 4,3 % 5,6 % 5,5 % Deltid 5,5 % 4,3 % 5,6 % 4,8 % Skader Brannvesenet har i perioden innrapportert 8 skader på mannskap i forbindelse med innsats. I etterkant av 8 hendelser er det rapportert til Folketrygden om 41 tilfeller (ansatte) med mulige senskader. Dette er oppdrag hvor mannskapene har vært utsatt for særlig krevende psykiske belastninger som på et seinere tidspunkt kan få konsekvenser for den enkeltes psykiske helse. Selskapet har utarbeidet rutiner for debriefing og defusing for å unngå kort- og langtidsvirkninger på mannskaper i etterkant av alvorlige ulykker/branner samt for å øke den faglige kvaliteten på vår innsats. I forbindelse med øvelser er det innrapportert 2 skader. Den 12.mai ble en røykdykker utsatt for innånding av brannrøyk i forbindelse med røykdykking, vedkommende gikk tom for luft og tok av seg masken. Videre fikk den 30.november en ansatt en et kutt i hodet da han reiste seg opp under en bildør som var i åpen stilling. Skadene er innrapporterte til Folketrygden. Ovennevnte skalder ble behandlet på legevakten. 34

Andre skader utenfor utrykning/øvelser: 22.03.11 Påkjørsel av person i forbindelse med låsing av port. Stort skadepotensiale, men moderate skader som ble behandlet på legevakt og sykehus. Vedkommende var sykemeldt i en lengre periode. 30.10.11 Flenge i finger ved åpning av bilpanser uten bruk av vernehansker ved forberedelse av øvelse. Skaden ble behandlet på legevakten. Det er ikke innrapportert skader på person i forbindelse med fysisk trening. Skader i forbindelse med fysisk trening er til dels påregnelige, men enkelte tilfeller med årsak i unødig voldsomt spill skal ikke forekomme. Voldsomt utagerende spill bidrar ikke til å fremme god lagånd og god fysikk. Utrykningslederne har fokus på dette og skal arbeide for å få redusert skader i forbindelse med fysisk trening. Når vi for 2011 ikke har registrert noen skader ved fysisk trening, krediteres utrykningslederne og mannskap for å ha tatt konsekvensene av tidligere års høye skadestatistikk og brannsjefens henstillinger om å ta vare på hverandre mm. Revisjoner av IK-dokumentasjon Det er et mål at dokumentasjonen av internkontrollsystemet skal være innrettet på en slik måte at det fanger opp og beskriver rutiner for forhold som kan innebære risiko. Brannvesenet har et omfattende og uoversiktlig tilfang av hendelser og det er utenkelig at man skulle ha rutiner for ethvert tilfelle. En av oppgavene for leder beredskap (IK-ansvarlig) er å sørge for minst en årlig revisjon av dokumentasjonen. En omfattende revisjon er igangsatt 2011 og vil avsluttes primo 2012. Til tross for at dokumentasjonen gir gode opplysninger om hvilke rutiner og prosedyrer som skal følges, mener brannsjefen at internkontroll dokumentasjonen alltid kan forbedres på enkelte punkter. Dette er en utfordring brannsjefen tar på alvor og vil bidra til at vår internkontroll holdes levende, oppdatert og på et nivå som sikrer gode arbeidsprosedyrer for våre ansatte. IA-avtale Det er inngått ny samarbeidsavtale datert 17.12.10 med NAV Arbeidslivssenter fram til 01. 01.2014 og NFB viderefører sin status som IA bedrift med de fordeler som dette innebærer: Egen kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter Tilretteleggingstilskudd fra NAV Kompensasjon for honorar til bedriftshelsetjenesten i enkelte sammenheng Utvidet bruk av egenmelding. Brannvesenet har god nytte av å være IA bedrift og kontaktpersonen i NAV er en viktig ressurs blant annet i forbindelse med aktuelle problemstillinger knyttet til sykefravær. 35

36 NORDRE FOLLO BRANNVESEN IKS Postboks 364, 1401 Ski 64 85 10 00