Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Fordi en del grupper i befolkningen ikke klarer å skaffe seg tilfredsstillende bolig i det åpne markedet. Fellesnevneren for disse gruppene er lav, eller ingen inntekt, og mangel på egenkapital. Fordi boligprisene har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange grupper. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig rammer hardt dem det gjelder, blant annet barn. Fordi mangel på tilfredsstillende bolig slår bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering. Fordi mangel på bolig medfører dyre og dårlige innlosjeringsløsninger. Fordi staten satser tungt på å bedre boligsituasjon for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og har tilrettelagt gode finansieringsordninger gjennom Husbanken. Leserveiledning Innholdet i denne planen er relativt omfattende, selv om teksten er forsøkt gjort så kortfattet som mulig. Ikke alle vil ha tid til å lese alt. Leserveiledning gir hjelp til å finne det stoffet du ønsker: 1. Sammenfattende del inneholder det mest sentrale stoffet, herunder hoved-utfordringene og forslagene til tiltak. Denne delen bør leses av alle. Den inneholder imidlertid ikke stoff om behovene. Dette finnes under avsnittet boligsosial kartlegging. 2. Om forslag til tiltak I denne delen gis det nærmere begrunnelser for og kommentarer til de tiltakene som foreslås i planen. Når man har lest forslagene til tiltak i den sammenfattende delen av planen, kan du gå hit for å hente mer informasjon om hvert enkelt forslag. 3. Oppsummering av boligsosial kartlegging Boligsosial handlingsplan 2

Her beskrives funnene fra kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen ble foretatt høsten 2001. Denne delen forteller leseren mye om hvilke særskilte boligbehov som foreligger i Vestvågøy kommune. Kapitlet inneholder ellers en vurdering av de ulike gruppers behov. 4. Befolkning og boliger i Vestvågøy gir leseren en del bakgrunnstoff om befolkningsutviklingen, boligmarkedet og prisutviklingen i boligmarkedet i Vestvågøy, hva slags boliger som er bygd og hvordan vi bor. 5. Virkemidlene beskriver hvilke kommunale og statlige virkemidler som finnes for å løse de spesielle boligbehovene til utsatte grupper. 6. Vedleggene inneholder: Samletabeller over boligbehov og oppfølgingsbehov Eksempler på finansiering av boutgifter Notat om utbyggingsavtaler som virkemiddel Vestvågøy kommune retningslinjer for tildeling av etableringslån. Boligsosial handlingsplan 3

Innhold 1 Sammenfattende del. 5 1.1 Visjon for det boligsosiale arbeidet 5 1.2 Hovedutfordringer.. 5 Hovedutfordring I... 6 Hovedutfordring II.. 8 Hovedutfordring III. 8 Hovedutfordring IV.. 9 1.3 Bakgrunn og målsetting for planarbeidet..... 9 1.4 Organisering..... 9 1.5 Mandat....10 1.6 Oversikt over registrerte boligbehov......10 1.7 Oversikt over forslag til boligtiltak for perioden 2002-2006.. 11 2 Om forslag til tiltak. 11 2.1 Kostnader og økonomiske betraktninger. 11 2.2 Om de enkelte forslagene.... 12 3. Oppsummering av boligsosial kartlegging 18 3.1 Om kartleggingen... 18 3.2 Hva viser funnene hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet?.. 19 3.3 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov.22 4. Befolkning og bolig i Vestvågøy. 30 4.1 Vestvågøy kommune.. 30 4.2 Befolkningsutvikling i Vestvågøy..... 30 4.3 Sysselsetting... 33 4.4 Inntekts- og trygdestatus samt indeks for levekårsproblemer... 33 4.5 Boligstruktur og boligbygging 34 5. Virkemidlene 36 5.1 Kommunale leieboliger og omsorgsboliger 36 5.2 Organisering av boligtildeling... 36 5.3 Husbankens låne og tilskuddsordninger. 36 5.4 Kommunens låne- og tilkuddsordninger... 37 5.5 Husbankens bostøtteordning.. 40 5.6 Bruk av utbyggingsavtaler.. 40 Henvisninger. 41 Vedlegg 1: Tabeller for boligtiltak og oppfølgingsbehov 42 Vedlegg 2: Eksempler på kostnadsberegninger knyttet til boliger... 43 Vedlegg 3: Notat om bruk av utbyggingsavtaler..... 44 Vedlegg 4: Retningslinjer for tildeling av etableringslån i Vestvågøy kommune 51 Boligsosial handlingsplan 4

1 Sammenfattende del 1.1 Visjon for det sosiale boligarbeidet Vestvågøy - en god kommune å bo og leve i. Visjonen inkluderer at det er bolig for alle. Boligen utgjør et fundament i menneskers livskvalitet. 1.2 Hovedutfordringer Kartleggingen viser at Vestvågøy kommune har 108 husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Av disse er 12 bostedsløse. 66 barn og unge under 19 år har utilfredsstillende boforhold. 20 personer bor hos foresatte eller sammen med andre nære slektninger. Blant disse er det 13 unge under 19 år. Basert på kartleggingen, innhentede data og analyse av dagens situasjon gir dette for en 5 års periode følgende hovedutfordringer: I II III IV Fremskaffe og finansiere nøkterne rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og ungdom i etableringsfasen. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo i og beholde en egnet bolig. Finne løsning på midlertidig innkvartering. Oppfølging av planen. Forslag til tiltak har fokus på at familier med barn, vanskeligstilte grupper og ungdom som er i ferd med å etablere seg, skal få dekket sitt boligbehov. Forslag og tiltak i handlingsplanen samordnes løpende med opptrappingsplanene i forhold til Psykiatriplanen og Handlingsplanen for eldreomsorgen. Boligsosial handlingsplan 5

Hovedutfordring I: Fremskaffe og finansiere nøkterne og rimelige boliger til vanskeligstilte grupper og ungdom i etableringsfasen. 1.2.1 Forslag 1 Bygging av 17 omsorgsboliger i løpet av perioden 2003-2005. Det bygges 17 omsorgsboliger. Målgruppen er psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede. Byggekostnadene søkes finansiert ved lån og tilskudd i Husbanken. Lånene betjenes gjennom husleieinntekter inkludert bostøtte. Prosjektet er tidligere politisk behandlet og vedtatt i Handlingsplan for eldre. Saken legges fram på nytt når finansieringen er klarlagt. 1.2.2 Forslag 2 Bygging av 2 4-mannsboliger, til sammen 8 boliger, i tilknytning til Lillevolltunet for utleie til personer med psykiske problemer. Byggekostnadene finansieres ved lån og tilskudd i Husbanken. Lånet betjenes ved husleieinntekter inkludert bostøtte. Prosjektet vil bli lagt fram til politisk behandling i egen sak. 1.2.3 Forslag 3 1 trygdebolig pr. år i perioden 2002-2006, til sammen 5 boliger, omdisponeres for utleie til kartlagte husstander med behov for samlokalisert bolig. 1.2.4 Forslag 4 Det etableres et husbankfinansiert/statsfinansiert boligprosjekt inkludert opplæring og/eller jobbtilbud samt fritidsaktiviteter for 6 ungdommer med både psykiske problemer og rusproblemer. Det jobbes med å få til finansieringen. Prosjektet vil bli lagt fram til politisk behandling i egen sak. 1.2.5 Forslag 5 Boligstiftelsen anskaffer 2 4-roms boliger til videreutleie til flyktningefamilier. Husbankfinansiering ved lån og tilskudd og betjening av lån ved hjelp av husleien inkludert bostøtte. Prosjektet vil bli lagt fram til politisk behandling i egen sak. 1.2.6 Forslag 6 Utbedring av en bolig ved utbedringslån/utbedringstilskudd til tilpassing og to andre personer gis oppfølging i nåværende bolig. Boligsosial handlingsplan 6

1.2.7 Forslag 7 Offentlige bygg som ikke lenger er tjenlig til sin opprinnelige bruk, rehabiliteres til boligformål med bakgrunn i behov for boliger til vanskeligstilte. På grunnlag av dette foreslås bruksendring av Fygle barnehage til 6 hybler med fellesarealer. Nødvendig rehabilitering skjer ved lån og tilskudd i Husbanken. Lån betjenes av husleien inkludert bostøtte. Prosjektet vil bli fremmet for politisk behandling i egen sak. 1.2.8 Forslag 8 51 husstander med boligbehov henvises til det private utleiemarkedet. 1.2.9 Forslag 9 10 husstander som trenger bolig henvises til det private markedet for kjøp av bolig, jfr. forslag 10-12 når det gjelder muligheter til finansiering. 1.2.10 Forslag 10 Økt opptak av lån i husbanken til videreutlån. Det foreslås at kommunen øker låneopptak hos Husbanken med 7 mill kroner pr. år i planperioden, fra og med år 2003, slik at samlet låneopptak pr. år fra dette året blir 11 mill. kroner. Dette kjelder startlån til kjøp av boliger, etableringslån/utbedringslån til nybygg og utbedring av boliger. 1.2.11 Forslag 11 Boligtilskudd til etablering overføres til Vestvågøy kommune og 20 % av beløpet avsettes årlig til et risikofond. Fondet skal være en buffer mot tap på videreutlån av husbankmidler (etableringslån/utbedringslån/startlån). 1.2.12 Forlag 12 Økt utnyttelse av Husbankens bosøtteordning Bedre informasjon til publikum og kommunale tjenesteytere om bosøtteordningen. 1.2.13 Forslag 13 Bedret publikumsrettet og intern informasjon om Husbankens ulike boligvirkemidler. Behovet for informasjon gjelder eksternt så vel som internt. De ulike aktører i boligarbeidet og alle som er i kontakt med potensielle brukere av de ulike låne- og støtteordningene, må gis nødvendig kunnskap til å informere når det er aktuelt. 1.2.14 Forslag 14 Det foreslås at det utarbeides en standard for utbyggingsavtaler der kommunen har utpekingsrett/tildelingsrett samt krav om mulighet for husbankfinansiering for en viss andel av tomtene. Forslaget vil bli fremmet for politisk behandling i egen sak. Boligsosial handlingsplan 7

Hovedutfordring II: Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egen bolig 1.2.15 Forslag 15 Driftskostnadene, knyttet til 17 omsorgsboliger omsorgstjenester, søkes ivaretatt gjennom omdisponering av personel i pleie og omsorgssektoren. 1.2.16 Forslag 16 Drift av boligprosjekt for personer med psykiatri-/rusproblemer dekkes gjennom statlig tilskudd psykiatri. I tillegg jobbes det med andre finansieringsmuligheter,se forslag 4. 1.2.17 Forslag 17 Styrking av hjemmetjenesten for drift av samlokaliserte boliger, se forslag 2 og 3. For å bidra til at husstander som har og blir tildelt bolig settes i stand til å beholde boligen, er det viktig å gi bistand og veiledning i den enkeltes hjem/ bomiljø. Forslaget foreslås utredet i egen sak og innarbeides i Handlingsplanen for 2003-2006. 1.2.18 Forslag 18 Opprette 2 miljøarbeiderstillinger som skal jobbe blant rusmiddelmisbrukere, jfr. forslag 7. En tverrfaglig miljøarbeidertjeneste vil være en viktig forutsetning for at rusmiddelmisbrukere kan beholde sin bolig. Forslaget foreslås utredet i egen sak og innarbeidet i handlingsplanen for 2003-2006. Hovedutfordring III: Finne løsning på midlertidig innkvartering 1.2.19 Forslag 19 Etablering av en liten, nøktern boenhet for midlertidig innkvartering. Dette vil gjelde husstander, inkludert enkeltpersoner, som mangler bolig og trenger midlertidig innkvartering inntil de får skaffet seg eget husvære. Maksimum botid settes til 1 mnd. Boligsosial handlingsplan 8

Hovedutfordring IV: Oppfølging av planen 1.2.20 Forslag 20 Rullering av planen Planen rulleres hvert år ved behandlingen av Handlingsprogrammet, samtidig som det sørges for nødvendig koordinering med Planen for psykisk helsevern, Pleie- og omsorgsplanen og Handlingsplan for eldreomsorgen. Evalueringen skjer i tilknytting til årsrapporten. Vestvågøy boligstiftelse gis i oppdrag å samordne den årlige oppfølgingen av planen. Rådmannen får ansvaret med å inngå avtale med boligstiftelsen hvor oppgaver og godtgjørelse er definert. Hovedrevisjon skjer hvert 4. år, første gang i 2006. 1.3 Bakgrunn og målsetting for planarbeidet. I St.meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte ble kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner. På bakgrunn av dette satte Husbanken i gang prosjektet Lokale boligsosiale handlingsplaner for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid. Målsettingen med dette arbeide er at vanskeligstilte hustander og ungdom i etableringsfasen skal få mulighet både til å skaffe seg bolig og bli boende i boligen. Kommunestyret vedtok 15. mai 2001 at Vestvågøy kommune skulle lage en boligsosial handlingsplan. Mandatet for planarbeidet ble samtidig vedtatt. Det ble også bestemt at dette arbeidet skulle organiseres som et prosjekt. Arbeidet med planen har gitt oversikt over enkeltpersoner og familier med et udekket boligbehov og behov for oppfølging av hjelpeapparatet. Kartleggingsmetoden innebærer en del begrensninger slik at det fortsatt vil være mørketall. Likevel har arbeidet gitt oss opplysninger som gir et godt grunnlag for å komme med de forslagene til tiltak som går fram av planen. 1.4 Organisering Som nevnt foran vedtok kommunestyret å organisere arbeide med boligsosial handlingsplan som et prosjekt og oppnevnte styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe til å gjennomføre planarbeidet. Styringsgruppen har bestått av kommunestyremedlemmene i helse- og omsorgskomiteen og har hatt det overordnede ansvaret for planarbeidet. Referansegruppen har representert brukerinteresser og bygningsfirmaer. Medlemmene har deltatt på oppstarkonferansen da arbeidet med planen kom i gang og på idedugnaden underveis i prosjektperioden. De har bidratt med tanker og ideer til prosjektgruppas arbeide med planen. Boligsosial handlingsplan 9

Prosjektgruppen har hatt ansvaret for å utarbeide planen. Venche Broback har vært prosjektleder. Britt Aune har representert helse- og sosialenheten, Alvrunn Hansen hjemmetjenesten, Steinar Farstad flyktningeseksjonen og Ivar By Vestvågøy boligstiftelse. Kommunens arealplanlegger Benn Erik Grav, som i utgangspunktet var medlem av referansegruppen, har deltatt i prosjektgruppens arbeide med planen siste halvdel av prosjektperioden. 1.5 Mandat Mandatet knyttet til planarbeidet har vært å kartlegge og lage en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet samt å skaffe til veie oversikt over boligmassen i kommunen som er eller kan være til disposisjon for å dekke behovene som kartlegges. I tillegg har det vært en oppgave å gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordningene i Husbanken samt kommunens organisering av boligoppgavene. Å vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen, tiltak for å stimulere til utbedring av boliger og høyne boligstandarden, tiltak for tilrettelegging av hjemmebassert omsorg blant annet ved booppfølging, har også ligget i mandatet. På grunnlag av deloppgavene listet opp foran har hovedoppgaven for prosjektarbeidet vært å lage en samlet plan for fremskaffelse av bolig og behov for oppfølging av vanskeligstilte på boligmarkedet 1.6 Oversikt over registrert boligbehov. Registrert boligbehov pr. nov. 2001-antall husstander 108 Omsorgsboliger 17 Samlokaliserte boliger 17 Utbedringstiltak i boligen 1 Beregnet løst ved oppfølgingstiltak 2 Fornyelse leiekontrakter 10 Leie av boliger/kjøp av boliger 61 Sum boliger 108 Boligsosial handlingsplan 10

1. 7 Oversikt over forslag til boligtiltak i perioden 2002 2006. Forslag Nr. 1 2 3 Tiltak 2002 2003 2004 2005 2006 Sum Bygging omsorgsboliger Boligstiftelsen 5 5 7 17 Samlokaliserte boenheter Boligstiftelsen 8 8 Omdisponering/rehab. Trygdeboliger 1 1 1 1 1 5 4 Prosjekt rus/psykiatri 6 6 Bygging/kjøp utleieboliger, 5 boligstiftelsen 2 2 6 Utbedring/oppfølging 3 3 Rehabilitering Fygle 7 barnehage, hybelhus 6 6 8 Leie av private boliger/ Fornyelse av leiekontrakt 19 12 6 6 8 51 9 Privat kjøp av boliger 3 3 2 2 10 Sum boliger 23 32 15 20 18 108 10 Økt opptak lån hos husbanken til videreutlån * 7 mill 7 mill 7 mill 7 mill 7 mill * 7 mill er ett ca.tall da vi ikke har erfaring når det gjelder behovet for startlån, se s. 37 i planen. 2 Om forslag til tiltak 2.1 Kostnader og økonomiske betraktninger Den del av de foreslåtte tiltakene knytter det seg kostnader som ikke eksplisitt er kommentert eller beregnet. Dette kan være kostnader til forvaltning og administrasjon m.m. Det forutsettes i planen at disse kostnadene innarbeides som utgifter knyttet til det enkelte boligprosjekt og dekkes inn via de fastsatte husleier eller fastsatte gebyrer. Alle investeringsutgifter som foreslås planlegges dekt via husleier. Husbankens virkemidler gjør at man kan redusere boomkostningene, hovedsakelig på tre måter: Ved en rimelig lånefinansiering. Ved tilskudd til nybygging eller innkjøp. Ved at finansieringen utløser rett til bostøtte når husstanden for øvrig oppfyller vilkårene. Boligsosial handlingsplan 11

Det beregnes at anskaffelse av boligene kan skje ved husbankfinansiering gjennom lån og tilskudd, og at boutgiftene dekkes ved beboernes egne inntekter inkludert bostøtte. Dersom man bygger eller kjøper nøkterne boliger og tar i bruk disse virkemidlene er det vår vurdering at beboernes boutgifter i gjennomsnitt ikke skal øke utover deres økonomiske evne. Usikkerhetsmomenter i disse betraktningene kan være hvordan de statlige bevilgninger til boligformål blir i kommende år, hvordan rente- og prisutviklingen blir, hvordan byggekostnadene og det generelle boligmarkedet utvikler seg. I alle tiltakene som foreslås, bør det søkes utnyttet konkurransemessige forhold ved gjennomføringen. Angitte investeringsbehov må betraktes som rammer for aktivitet. Forhold i markedet kan gjøre at det vil være fornuftig eller nødvendig i perioder å legge aktiviteten lavere eller høyere. Spesielt om flyktninger Behovet for boliger til flyktninger vil avhenge av hvor mange Vestvågøy kommune inngår avtale med UDI om å bosette hvert år framover. Pr. i dag er flyktninger bosatt i Vestvågøy kommune etablert i leieboliger på det private utleiemarkedet. Strategien i bosettingsarbeidet er: Å bistå flyktningene med å skaffe leieboliger på det private boligmarkedet. Bevisstgjøre flyktningene til å bruke muligheter til kjøp av egen bolig ved aktiv bruk av husbankens låne- og tilskuddsmidler. Utfordringene ligger i bosetting av nye flyktningekvoter og i saker som angår familiegjenforening. 2.2. Om de enkelte forslagene. 2.2.1 Om forlag 1 Bygging av omsorgsboliger Det er i planen foreslått at Vestvågøy boligstiftelse bygger 17 omsorgsboliger i perioden 2004 2006 med 5 enheter pr. år de to tørste årene og 7 enheter i 2006. For å få boutgiftene ned på et nivå som gjør at leietakerne kan betjene sine boutgifter uten økonomisk hjelp fra kommunen, bør boligene bygges på kommunale tomter med husbankfinansiering gjennom lån og tilskudd. Det er lagt til grunn at det skal være dag-/kveldsbemanning knyttet til 12 av boligene og heldøgnsbemanning knyttet til 5 boliger. Med henvisning til kommunens Handlingsplan for eldreomsorgen ble det i april 2001 søkt Fylkesmannen i Nordland om forhåndsvurdering av 15 slike boliger med tanke på tilskudd til bygging og drift. Boligene er beregnet på 5 fysisk funksjonshemmede og 5 psykisk utviklingshemmede med behov for dag-/kveldsbemanning, samt 5 psykisk utviklingshemmede med behov for døgnbemanning. Det vil imidlertid være nødvendig å øke kapasiteten ved ett av prosjektene slik at det kan omfatte 7 boenheter. Boligsosial handlingsplan 12

Søknaden til fylkesmannen er nå avslått men kartleggingen viser at det er behov for disse boligene. Det vil bli jobbet med å finne alternative finansieringsløsninger innenfor husbankens ordninger. 2.2.2 Om forslag 2 Samlokaliserte boliger til psykiatriske langtidspasienter. 10 psykiatriske langtidspasienter trenger boliger med en bolig plassert slik at de får nær tilhørighet til et nabofellesskap mulighet til tett oppfølging. Det foreslås derfor at boligstiftelsen fører opp to bygg på 4 boenheter hver på samme tomteområdet like ved Lillevoldtunet, til sammen 8 leiligheter på 2 rom og kjøkken beregnet på enslige husstander. For å dekke behovet på 10 boenheter, foreslår vi at det frigjøres gjennomgangsleiligheter i Lillevoldtunet som er bebodd i dag, ved at beboerne motiveres og hjelpes til å skaffe seg leiligheter på det private boligmarkedet. Dette forslaget er i forståelse med de tilsatte innen psykisk helsevern. 2.2.3 Om forslag 3 Omdisponering av trygdeboliger. I perioden 2002-2006 vil det erfaringsmessig gjennomsnittlig bli ledig en trygdebolig hvert år. Disse boligene var i utgangspunktet beregnet til alderspensjonister men mangler ofte søkere i dag. Nåværende muligheter for utbedring og tilpassing av boligen og godt utbygd hjemmetjeneste gjør, at de eldre blir boende hjemme inntil de kommer i den situasjonen at de har behov for omsorgsbolig/sykehjemsplass. Disse boligene vil derfor kunne benyttes av personer som har behov for samlokalisert bolig og/eller tett oppfølging. 2.2.4 Om forslag 4 Prosjektet knyttet til personer med rusproblemer og psykiske vansker. Dette gjelder etablering av et totaltilbud til unge rusmisbrukere med psykiske problemer. Tilbudet skal omfatte profesjonell oppfølging av kvalifisert personell som gir opplæring i dagliglivets gjøremål, inkludert botrening og økonomiforvaltning. I tillegg skal beboerne få tilpasset skoletilbud og jobbtrening. Det samme gjelder tilbud på fritiden. Det er satt av midler til tiltak for denne gruppen i Psykiatriplanen med gradvis opptrapping i tiden 2002-2006 fra kr.150.000,- til 1.470.000,- pr. år. Dette gjelder tilskudd fra staten. I tillegg jobbes det med å finne andre finansieringsløsninger slik at opptrappingstakten kan forseres. Ikke usannsynlig kan personer med rusproblemer bli statens neste satsingsområde uten at det foreligger klare signaler om dette nå. 2.2.5 Om forslag 5 Flyktningeboliger. Flyktningene leier i dag boliger på det private leiemarkedet. Dette har så langt fungert godt. I forbindelse med familiegjenforeninger er det imidlertid blitt synliggjort et behov for større boliger da flere av flyktningene har mange barn. Ut fra dette foreslås det at Boligstiftelsen tar ansvar for å anskaffe to 4-roms boenheter ved bygging eller kjøp. Disse leies ut til flyktninger. Investeringskostnadene dekkes ved lån og tilskudd fra husbanken. Betjening av lånene skjer gjennom husleieinntekter. 2.2.6 Om forslag 6 Utbedring av bolig og oppfølging av person i nåværende bolig. Dette første tiltaket ordnes ved utbedringslån og botilskudd til utbedring på grunnlag av behovsvurdering. Boligsosial handlingsplan 13

Neste tiltak gjelder to personer som trenger oppfølging for å kunne bli boende i boligen. Dette vil være en oppgave for hjemmetjenesten og psykisk helsevern. 2.2.7 Om forslag 7 Omdisponering og rehabilitering av offentlige bygg til boligformål. Der dette er praktisk mulig, foreslås det at offentlige bygg, som ikke lenger skal benyttes til sitt opprinnelige formål, omdisponeres til boligformål så langt dette er formålstjenlig og praktisk gjennomførbart. I dette tilfelle gjelder det lokalene til Fygle barnehage som ikke lenger skal brukes som barnehage. Forslaget er derfor at bygningene omdisponeres til boligformål og at det etableres et hybelhus med fellesarealer (stue, kjøkken, aktivitetsrom?). Der vil være plass til 6-7 hybler. Stedet vil kunne egne seg som bolig for eldre rusmiddelmisbrukere under forutsetning av at de blir fulgt opp av en miljøarbeidertjeneste/hjemmetjeneste. Det vil være særlig viktig å etablere kontakt med nabolaget i forbindelse med høringen knyttet til bruksendringen av bygningene for informasjon og samtaler. 2.2.8 Om forslag 8 Benyttelse av det private utleiemarkedet. Det beregnes at inntil 51 husstander har mulighet til å finne bolig på det private utleiemarkedet. Dette gjelder særlig flyktningene men også flere innen de øvrige kartlagte gruppene. Mange av flyktningene leier nå på korttidskontrakter. For disse, og for mange øvrige leietakere er det viktig å skaffe seg tidsubestemte leiekontrakter, slik at de får tid på seg til å skaffe annen bolig dersom leieforholdet må opphøre. Noen vil trenge bistand gjennom råd og veiledning i forbindelse med leie av bolig, eventuelt garanti fra sosialtjenesten dersom det stilles krav om depositum. Mange vil også trenge oppfølging for å ha en mulighet til å bli boende i boligen de flytter inn i. 2.2.9 Om forslag 9 Kjøp av bolig. Et lite mindretall av husstandene som trenger annen bolig, vil kunne skaffe seg det ved kjøp av bolig. For at prisnivået, og dermed nivået for boutgiftene skal være innen en overkommelig grense, vil dette stort sett bare kunne skje utenom de største sentrene i kommunen. Ved hjelp av startlån, eventuelt botilskudd til etablering og om nødvendig utbedringslån og botilskudd til å tilpasse boligen i forbindelse med en funksjonshemming vil kjøp og utbedring kunne finansieres. 2.2.10 Om forslag 10 Økt opptak av lån til videreformidling. Forslaget om 7 mill. kr i økt årlig utlånsramme har sammenheng med det nye startlånet til kjøp av bolig. Dette erstatter den tidligere kombinasjonen kjøpslån/etableringslån rettet mot låntakere med planer om boligkjøp, se kapitlet om virkemidlene s. 37. Boligsosial handlingsplan 14

Økningen foreslås delvis for bedre å kunne imøtekomme unge husstanders behov for finansiering av førstegangsbolig men også for at flere hustander innenfor de vanskeligstilte gruppene skal få mulighet til å skaffe seg selveid bolig. Økt låneramme gjør det også mulig å bistå hustander med utbedringslån, slik at de kan bli boende i nåværende bolig, samt refinansiering av boliglån der dette er realistisk og nødvendig for at husstanden skal beholde boligen. Lån kan som nevnt gis i kombinasjon med tilskudd for å redusere boutgiftene. Boligtilskudd til etablering og tilpasning tildeles kommunen med 40 % vekt på antall innbyggere og 60 % vekt på fra kommunens forbruk av etableringslån. Jo mer som lånes ut, jo mer boligtilskudd får kommunen tildelt. 2.2.11 Om forslag 11 Boligtilskudd til etablering overføres til kommunen og det opprettes tapsfond. I dag videresendes søknadene om boligtilskudd til etablering til sluttbehandling i Husbankens avdeling i Bodø. Dette er behovsprøvde tilskudd som kombineres med lån ved kjøp eller bygging av bolig og kommunen v/låneutvalget gir uttalelse til disse søknadene. Det foreslås at kommunen søker å få overført midlene. Det vil medføre at Boligstiftelsen og låneutvalget ivaretar behandlingen av søknadene på linje med behandling av søknader om etableringslån/utbedringslån og boligtilskudd til tilpasning, se for øvrig beskrivelse av disse virkemidlene under kapitlet om virkemidler. Kommunen kan med dette avsette 20 % av tilskuddet til et tapsfond som brukes til å redusere risikoen knyttet til de ovennevnte lånene. Økonomienheten har pr. i dag ikke skilt ut eventuelle tap på disse lånene fra andre kommunale lån men vil ordne med at det blir gjort. Da søknadene likevel behandles her i forbindelse med uttalelsen som lages vil dette ikke bety merarbeide som medfører merutgifter. 2.2.12 Om forslag 12 - Økt utnyttelse av Husbankens bostøtteordning. Sammenlignet med øvrige kommuner i Lofoten er gjennomsnittlig utbetaling av bostøtte pr. innbygger høy mens antall innvilgende søknader vurdert i forhold til innbyggertallet er lavt, se tabellen i kapitlet om virkemidler der bostøtteordningen er omtalt (s.37). Hvorvidt vår kommune utnytter bostøtteordningen dårligere enn andre Lofotkommuner, er vanskelig å bedømme på grunnlag av en slik sammenligning men det vil alltid være mulig å utnytte ordningen bedre. Økt utnyttelse av bostøtteordningen vil kunne redusere boutgiftene for både barnefamilier med svak økonomi og pensjonister men også for sosialhjelpmottakere. For sistnevntes vedkommende vil det gi gevinst i form av redusert utbetaling av sosialhjelp. Med dette som bakgrunn, foreslår vi at det satses aktivt på informasjon om bostøtteordningen rettet mot publikum generelt gjennom aktiviteten i kundetorget men også spesielt mot de gruppene som bostøtteordningen mest gjelder. Boligsosial handlingsplan 15

I den anledning er det viktig å nå hjemmetjenesten og sosialtjenesten med aktuell og oppgradert informasjon slik at disse kan informere videre til brukerne. Dette vil være en viktig oppgave for saksbehandleren i kundetorget som steller med bostøtteordningen. 2.2.13 Om forslag 13 Bedret publikumsrettet informasjon om Husbankens virkemidler. Kunnskap om finansierings- og støtteordningene for bolig kan være mangelfull i deler av befolkningen. Årsakene til dette er flere. Det skjer endringer i betingelsene for ordningene og Husbankens finansieringsmuligheter er sammensatte og kan være vanskelige å sette seg inn i. Husbanken har i mange år vært opptatt av dette og har bl.a. nylig igangsatt et informasjonsprosjekt overfor ungdom. Kundetorget er en viktig aktør i forhold til å formidle informasjon til innbyggere i kommunen og i denne sammenhengen sitter de inne med brosjyremateriell fra Husbanken. Ellers blir henvendelsene videreformidlet til Vestvågøy boligstiftelse som løpende er oppdatert når det gjelder boligspørsmål. Eventuelt kan de skaffe til veie informasjon som de ikke umiddelbart sitter inne med. Informasjonen om Husbankfinansiering og øvrige boligvirkemidler i kommunen kan imidlertid alltid forbedres. I forhold til den yngre generasjonen ligger det en spesiell utfordring i å forbedre informasjonen via internett og kommunens hjemmesider. En bedret informasjon om boligfinansiering for ungdom og andre grupper må også følges opp av økte utlånsrammer, slik det foreslås i denne planen. Også internt må det formidles mer kunnskap om muligheten for låne- og støtteordninger, særlig til de som daglig møter brukere. Mange ansatte er i kontakt med brukere som kan benytte ordningene dersom de får kjennskap til dem. Alle ansatte i sosialtjenesten og hjemmetjenesten bør ha så gode kunnskaper om ordningene at de kan ta del i den publikumsrettede informasjonen. 2.2.14 Om forslag 14 - Utbyggingsavtaler Det fremmes forslag om at Vestvågøy kommune tar i bruk utbyggingsavtaler og at det lages standard for slike avtaler. Sak om dette bør legges fram for kommunestyret i løpet av 2002. Utbyggingsavtaler er rettet mot private utbyggere og skal brukes til å sikre at: Kommunen får en rett til å tildele boliger eller tomter, eventuelt kjøp av tomter eller boliger innenfor utbyggingsområdet Utformingen av bygningene blir slik at de er egnet for ulike brukergrupper med spesielle behov (funksjonshemmede m.fl.). Størrelse og utforming blir slik at boligene blir billige nok for førstegangsetablere, for eksempel at de tilfredsstiller kravene til husbankfinansiering. Utbyggingsavtaler som foreslått, vil sikre kommunen mulighet for en utbygging med sosial profil, samtidig som utbygging kan foregå i privat regi. 2.2.15 Om forslag 15 Driftskostnader knyttet til etablering av omsorgsboliger. Omsorgsboligene planlegges å plasseres og bygges slik at bemanningen kan benyttes mest mulig fleksibelt og rasjonelt. Som nevnt beregnes det at låneopptak ved bygging skal betjenes gjennom husleien. Boligsosial handlingsplan 16

Når det gjelder personellutgifter og øvrige driftsutgifter, er utgangspunktet at 11 personer som nå bor i Pu-boliger, flytter inn i de nye boligene. Dette var den opprinnelige planen knyttet til Handlingsplanen for eldreomsorg. I tillegg vil 6 av de andre kartlagte personene vil få plass i disse boligene. Personalet tilhørende de 11 boligene flytter etter til de nye boligene og vil etter beregningene ha kapasitet til også å ta seg av de øvrige som kommer til. I og med at det blir 11 ledige boliger, kan 11 av de som er kartlagt og trenger omsorgsboliger få leiligheter her. Disse er i stor utstrekning personer som nå bor hjemme og blir tatt vare på av foreldre og søsken. Dette vil derfor medføre behov for styrking av hjemmetjenesten. 2.2.16 Om forslag 16 Drift av prosjektet rus/psykiatri. Som nevnt under beskrivelsen av forslag 4 foran, er det i psykiatriplanen avsatt statlige midler til gruppen med kombinert psykiske problemer/rusproblemer som kan benyttes i prosjektet. Uavhengig av dette prosjektet er det også vedtatt i denne planen at ruskonsulenten ved sosialtjenesten blir finansiert ved psykiatrimidler til og med 2006. 2.2.17 Om forslag 17 Styrking av hjemmetjenesten/miljøarbeidertjenesten. En delmålsetning knyttet til denne planen er å følge opp de husstandene som blir etablert i bolig slik at de kan bli boende i boligen de flytter inn i, se forslag 15 og beskrivelsen av oppfølgingsbehov under de enkelte målgruppene i kappittel 3 om kartleggingen samt tabellen over oppfølgingsbehov i vedlegg 1. Når det gjelder flyktningene, blir de fulgt opp av flyktningekonsulenten og hans medarbeidere inkludert helsesøster innenfor nåværende bemanning. 2.2.18 Om forslag 18 Oppretting av miljøarbeidertjeneste som skal arbeide med rusmiddelmisbrukere. Hybelhuset som planlegges som husvære for rusmiddelmisbrukere, vil ha behov for miljøarbeider. Dette samme vil gjelde vil rusmiddelmisbrukere som får leie husvære på det private markedet. Forslaget er derfor at det opprettes 2 miljøarbeiderstillinger som samlet beregnes å koste rundt kr. 700.000,- pr. år. 2.2.19 Om forslag 19 Etablering av en nøktern boenhet for midlertidig innkvartering. I henhold til lov om sosiale tjenester har kommunen ansvar for å hjelpe folk som er i akutt boligmangel, med et midlertidig sted å bo inntil de får skaffet seg et mer permanent husvære på egen hånd eventuelt i samarbeide med sosialtjenesten. Sosialtjenesten bruker en del midler i forbindelse med leie av campinghytter, rorbuer eller hotellrom i slike forbindelser. Det kan derfor være lønnsomt å ha en bolig til disposisjon i slike tilfeller ved å inngå leieavtale med en huseier, for eks. Boligstiftelsen. Boligsosial handlingsplan 17

2.2.20 Om forslag 20 - Rullering av planen. Arbeidet med planen har vist at det vil være viktig å rullere den regelmessig. Boligmarkedet er i rask endring og behovene endres også raskt. En hyppig rullering kan høyne bevisstheten om hvordan det går med iverksatte tiltak, hvordan behovene har endret seg og hvordan virkemidlene bør justeres. Planen foreslås derfor rullert hvert år i forbindelse med den årlige behandlingen av Handligsprorammet i tillegg til at det blir en hovedrevisjon hvert 4. år Vestvågøy boligstiftelse har kontakt med aktørene i boligmarkedet og besitter kompetansen når det gjelder kjøp, salg og utleie av boliger samt rollen som byggherre. De rår dessuten over en betydelig boligmasse. Boligstiftelsen saksbehandler alle søknader om husbankfinansering og har derfor også et nært samarbeid med husbanken og førstehånds kjennskap til finansieringsordningene der. Med bakgrunn i dette er det naturlig å foreslå at Bolistiftelsen får i oppdrag å samordne oppdragene fra de forskjellige enhetene i kommunen knyttet til denne planen samt ansvaret for de årlige rulleringene. Boligstiftelsen skal gjennom en dialog ha kontakt med enhetene som er involvert i planen i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogramet og gi innspill i denne prosessen knyttet til oppfølging av planen. Enhetene i kommunen skal ha ansvar for å vurdere og melde status og behov knyttet til egne brukere. På samme måte får Boligstiftelsen som oppgave å innhente informasjon gjennom en dialog med enhetene om hvordan den praktiske oppfølgingen av planen går. Dette flettes inn i kommunens årsrapport. 3. Oppsummering av boligsosial kartlegging. 3.1 Om kartleggingen Den boligsosiale kartleggingen ble gjennomført i oktober og november måned 2001 etter metode og opplegg utarbeidet av Husbanken. Kartleggingen av vanskeligstilte på boligmarkedet i Vestvågøy omfatter i alt 108 husstander. Registreringen er bassert på at husstanden oppfyller minst ett av følende kriterier: At husstanden er uten egen eid eller leid bolig, har et leieforhold som står i fare for å opphøre, har en åpenbart uegnet bolig, har store bistands- og oppfølgingsbehov som krever annen bolig eller særlig oppfølging for å beholde nåværende bolig Kartleggingen bygger på innhentede opplysninger fra ulike tjenesteenheter i kommunen, fra Vestvågøy boligstiftelse og fra Vestvågøy videregående skole. Opplysningene fra ulike tjenestesteder er sammenholdt for å sikre at hver husstand er registrert bare en gang. Registreringen er gjennomført med tillatelse fra Datatilsynet. Alle persondata er slettet. Boligsosial handlingsplan 18

Opplysningene om husstandene er registrert ut i fra den informasjonen som var tilgjengelig for tjenesteyterne på registreringstidspunktet. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger. I andre tilfeller har tjenesteyterne vært henvist til å gjøre egne anslag. Opplysninger om behov for bolig eller tiltak er tjenesteyters vurdering. De 108 registrerte husstandene omfatter totalt 238 personer. Av disse er det 66 barn under 19 år. Det er viktig å være oppmerksom på at de som inngår i kartleggingen er personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet i løpet av de siste 6 mnd. før registreringen ble utført. Man kan derfor ikke se bort i fra at det finnes en del personer med boligproblemer som ikke er med i registreringen fordi hjelpeapparatet ikke kjenner til dem. Registreringen begrenser seg videre til husstander med umiddelbare og/eller store problemer. En må derfor anta at denne kartleggingen og analysen beskriver de mest synlige boligtrengende husstandene, og at en rekke boligsosiale utfordringer ikke er fanget opp av materialet. 3.2 Hva viser funnene - hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? I det følgende presenteres en del nøkkeldata fra kartleggingen. Det er som nevnt kartlagt til sammen 108 husstander. I kartleggingen er disse husstandene registrert med et primærkjennetegn. Med dette menes det kjennetegnet ved husstanden som er mest fremtredende. Kartleggingen viser at 40 % av alle de registrerte husstandene er enslige menn og 8 % enslige kvinner slik at ca halvparten er enslige. Rundt halvparten er unge under 36 år, og av disse igjen er det 15 ungdommer under 19 år. 53 % av husstandene leier bolig og 16 % eier egen bolig. De øvrige 31 % bor hos foresatte, er uten bolig eller bosituasjonen er ikke oppgitt. Dataene viser også at de gruppene som har åpenbart utilfredsstillende bosituasjon, er grupper med lav eller ingen inntekt.. Mange har behov for ulik bistand for å mestre egen bosituasjon. Gruppenes oppfølgingsbehov er imidlertid svært varierende. 3.2.1 Primærkjennetegn. Antall husstander etter primærkjennetegn (108) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 21 11 18 26 14 18 Flyktning Fysisk funksjon... Psykisk utvikli... Psykriatrisk lang... Rusmisbruker Sosialt vanskelig... Boligsosial handlingsplan 19

Ifølge registreringen er de to største husstandsgruppene med boligsosiale problemer psykiatriske langtidspasienter og flyktninger. Disse gruppene har imidlertid svært ulike problemstillinger. Dette kommer fram senere under beskrivelsene av situasjonen til hver enkelt husstandsgruppe. De øvrige gruppene utgjør noen færre husstander. 3.2.2 Aldersfordeling Antall husstander etter alder (108) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 64 27 13 4 Under 19 år 19-30 år 31-66 år Over 66 år 37 % av de kartlagte husstandene er yngre mennesker under 31 år. Hustander med personer i alderen 31-66 år utgjør 59 % og 4 % er over 66 år. Den yngste gruppen består av personer i etableringsfasen og mange i denne gruppen er dermed førstegangsetablerere. De mellom 30 og 67 år er hustander som av en eller annen grunn må etablere seg på nytt. Behovene til eldre over 66 år er beskrevet og ivaretatt i kommunens Omsorgsplan og Handlingsplan for eldreomsorg. Det er derfor få husstander tilhørende denne gruppen som er kommet med i denne registreringen. 3.2.3 Husstandstyper Husstandtyper, 108 totalt 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 18 Par med barn 7 Par uten barn 5 Enslige med barn 43 Enslig mann 9 Enslig kvinne 26 Ikke oppgitt / annet Boligsosial handlingsplan 20

Når det gjelder gruppen ikke oppgitt/annet, er betegnelsen brukt dersom husstanden ikke passer i de øvrige kategoriene. Det kan være samboerformer som søsken, kollektiv eller andre slektninger som bor sammen. Som det går fram av tabellen foran er enslige menn hovedgruppen blant husstandstypene (40 %) og inkludert de enslige kvinnene (8 %) utgjør enslige ca. halvparten av de kartlagte husstandene. Det er registrert til sammen 23 familier (21 % av husstandene) med barn som har boligbehov. Disse familiene omfatter samlet som nevnt foran, 66 barn under 19 år. I tillegg kommer 15 unge i alderen 16-18 år som er registrert som egen husstand. Denne gruppen utgjør 14 % av husstandene. 3.2.4 Inntektsforhold Forklaring inntektsgrenser: Kun sosialhjelp: Sosialhjelp er eneste inntekt. Inntekt under grense for statlig bostøttetak: Inntekt inntil ca. kr 135.000 for 1- til 2-person husholdninger, inntil kr 150.000 for en 3-person husholdning, og inntil ca. kr 160.000 for 4-person husholdning. Inntekt under grense for boligtilskudd: Inntekt ca. kr 180.000. For hvert ekstra husstandsmedlem stiger denne grensen med ca. kr 20.000. Det vil si at en husstand med to personer til sammen kan ha en inntekt på ca. kr 200.000 uten å overstige grensen for boligtilskudd. Tabellen under viser at inntektsforholdene for registrerte husstander med boligsosiale behov, er så lav at husstandene derfor vil ha betydelige problemer med å kunne etablere seg i en egen bolig uten bistand fra det offentlige i form av finansieringshjelp og bostøtte. Inntektsforhold - Hele gruppen (108) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 31 Kun sosialhjelp 68 Inntekt under grensen for bostøtte 3 Inntekt under grensen for boligtilskudd 6 Ikke oppgitt Boligsosial handlingsplan 21

2.2.5 Nåværende boligforhold Nåværende bosituasjon 108 husstander 70 60 57 50 40 30 20 10 0 Leier bolig 17 Eier egen bolig 20 Bor hos foresatte 12 Uten bolig / i institusjon 2 Ikke oppgitt 32 husstander er uten bolig eller bor hos foresatte. Etter lov om sosiale tjenester er kommunene forpliktet til å hjelpe dem som ikke selv klarer å skaffe seg tak over hodet. Det vil gjelde samtlige av disse. Supplerende opplysninger om bosituasjonen for de øvrige 76 husstandene. Av registreringsmaterialet kan man lese at: - 3 husstander kan fortsatt bo i nåværende bolig med utbedring av boligen og oppfølging av hjelpeapparatet. - 10 husstander (flyktninger) har korttidskontrakter men kan fortsatt bo i boligen dersom de får fornyet kontrakten på vanlige vilkår i henhold til husleieloven. - 5 psykiatriske langtidspasienter som bor i kommunale boliger kan hjelpes over til det private boligmarkedet og deres nåværende leiligheter benyttes av andre personer med boligbehov. - 58 husstander bor utilfredsstillende av diverse årsaker som dårlig boligstandard (helsefarlig), trangboddhet, manglende tilgjengelighet (isolasjon), boligen kan ikke tilpasses funksjonshemming. 3.3 Nærmere om målgruppenes situasjon og behov For den enkelte fører manglende eller dårlig bolig til en rekke konsekvenser for livskvaliteten. Det rammer forholdet til familie, oppvekstvilkår for barn, arbeid, utdanning og helse. Også for kommunen som produsent av tjenester, får en slik situasjon innvirkning. Arbeidet til blant annet hjemmetjenesten, sosialtjenesten, psykiatrien og barneverntjenesten forenkles og gir bedre resultater når boligen er tilfredsstillende. De ulike målgruppenes behov er svært forskjellige. I det følgende trekkes frem en del særtrekk ved gruppenes behov i den grad dette har betydning for planleggingen av botiltak for gruppen. Boligsosial handlingsplan 22

Framskrivingen av behov er svært vanskelig å si noe om, i det dette blant annet i sterk grad er avhengig av den generelle boligbyggingen. For noen grupper, som f.eks. flyktninger, kjenner vi i dag til omtrentlig i hvilket omfang kommunen vil bli anmodet å gjennomføre bosetting. Framskrivingen av folketallet viser imidlertid en stabil befolkningsutvikling noe som skulle tilsi et stabilt boligbehov hvor avgang og tilgang på boliger skulle utligne hverandre. Med bakgrunn i den generelle samfunnsutviklingen vil mest sannsynlig gruppene rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske problemer øke. Framskriving av behov er det ikke tatt høyde for i planen men vil kunne fanges opp i forbindelse med rulleringene. Husstander som omfatter personer med langvarige psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede, har størst behov for oppfølging. Flyktningene har minst oppfølgingsbehov. Kartleggingen har registrert primærkjennetegn og evt. sekundærkjennetegn ved de enkelte personer eller husstander. Det er viktig å merke seg at mange av husstandene kunne vært registrert med mange kjennetegn, f.eks. kombinasjon av både rusmisbruk, langvarig psykisk lidelse, økonomisk vanskeligstilte, flyktning, etc. Hovedsakelig er kartleggingen basert på det mest fremtredende kjennetegnet ved husstanden. Dette representerer en forenkling av behov som i mange tilfeller er mer sammensatt. For øvrig vil enkeltmenneskes behov alltid variere i stor grad selv om man i denne kartleggingen er ført opp under samme målgruppe. 3.3.1 Ungdom Kartleggingen i Vestvågøy tar for seg det som er benevnt som vanskeligstilte husstander. Det er ikke innhentet informasjon om ungdoms generelle boligbehov utover det som går fram av søknader om etableringslån. Prisen på inngangsbilletten for ungdom til boligmarkedet blir stadig høyere. Mange av de unge husstandene er i ferd med å etablere seg med arbeid, familie og barn, de har moderat inntekt og ofte liten eller ingen egenkapital. I vår kommune er det tradisjon for å bo i eneboliger. Dette påvirker ungdommens valg av boligløsning. Et overveiende flertall søker om etableringslån til oppføring eller kjøp av enebolig selv om dette medfører svært stram økonomi i mange år framover. Pr. i dag fins det dessuten svært få alternativer til enebolig. I tillegg til blokkene på Leknes er det noen få selveierboliger i rekkehus på Leknes og Gravdal, se oversikten over boliger i kommunen s. 30 i planen. Boligsosial handlingsplan 23

Rusmisbrukere - nåværende bosituasjon 3.3.2 Rusmiddelmisbrukere Rusmisbrukere nåværende bosituasjon 14 12 10 8 6 4 2 0 5 Uten bolig / i institusjon 9 Leier bolig 5 Rusmiddelmisbrukere er uten bolig. Noen av disse er for tiden i institusjon men vil trenge bolig ved utskrivning. Flertallet leier bolig men samtlige av disse har behov for annen bolig. Mange av de registrerte rusmisbrukerne er unge. 8 personer (60%) er i alderen 19-30 år mens de øvrige 6 (40 %) er 36-66 år. 11 er enslige mens 3 lever i bofellesskap med foreldre. Gruppen er ut over rusmisbruket også kjennetegnet av svært lav inntekt (sosialhjelp eller annen form for inntekt under kr. 135.000,- pr. år). Behov for tiltak Rusbrukere - registrert omfang oppfølgingsbehov 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 3 Ordinær bolig uten oppfølging 2 Ordinær bolig med oppfølging 9 Kontakt / hjelp hver dag Boligsosial handlingsplan 24

Som nevnt foran er samtlige av de 14 kartlagte rusmiddelmisbrukere registrert med behov for annen bolig. 3 personer har behov for en ordinær bolig uten krav til spesiell oppfølging. 2 personer vil klare seg med ordinær bolig med noe oppfølging mens 9 personer trenger samlokalisert bolig med ulikt behov for oppfølging. Når det gjelder utforming av boligen, trenger denne gruppen i hovedsak små boliger med nøktern standard beregnet for en person. 3.3.3 Psykiatri Registreringen viser at det er totalt 26 psykiatriske langtidspasienter med behov for en eller annen form for boligbistand. Nåværende bosituasjon 25 20 20 15 10 5 4 2 0 Leier bolig Eier bolig Bor hos foreldre Av 26 registrerte langtidspasienter er 8 i alderen 20-30 år og de øvrige 18 eldre enn 30 år. En av disse er over 66 år. Også denne gruppen er preget av svak økonomi. Alle vil ha vansker med å betjene store boutgifter. Som det går fram av tabellen foran, leier storparten bolig og husstandene består nesten utelukkende av enslige personer. Boligsosial handlingsplan 25

Behov for tiltak Anbefalte tiltak 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 15 Vanlig bolig med oppfølging 1 Oppflging i nåværende bolig 10 Samlokalisert bolig En av de kartlagte vil klare seg i nåværende bolig med oppfølging. De øvrige i denne gruppen er registret med behov for annen bolig og som det fremgår av tallene foran, har alle behov for oppfølging i en eller annen form enten i en vanlig bolig eller i samlokalisert bolig. 3.3.4 Rusmiddelmisbruk og psykiatri I sosial og helsedepartementets rundskriv I-36/2001 anslår helsetilsynet at det i Norge er ca 4000 med alvorlig kombinasjon av rus og psykiatri som trenger spesialiserte tjenester særlig i forhold til å bo. Plan for psykisk helsevern for Vestvågøy kommune uttrykker seg slik: Det som mer og mer synes klart er at dette er en gruppe pasienter som ikke kan behandles tilfredsstillende innen dagens behandlingsopplegg, slik at de trenger nye behandlingstilbud. Behandlingen må baseres på en grundig kartlegging av misbruket, de psykiske lidelsene samt ressurser hos pasienten og i dennes omgivelser. Ingen yrkesgruppe alene er i stand til å yte tilstrekkelig bistand med et bredt omfang av behandlingsmetoder. Et viktig verktøy vil derfor være en bredt sammensatt ansvarsgruppe rundt den enkelte pasienten. Blant de som er kartlagt med psykisk lidelse eller rusproblem som primærkjennetegn, er det registrert 15 personer i Vestvågøy med både psykiske problemer og rusproblemer. 10 av disse personene vil trenge samlokalisert bolig med tett oppfølging mens de øvrige vil klare seg i vanlig bolig med daglig kontakt eller kontakt flere ganger i uka fra hjelpeapparatet. Boligsosial handlingsplan 26

3.3.5 Sosialt vanskeligstilte Denne gruppen kjennetegnes ved at de ikke naturlig hører inn under kategoriene over men har boligproblemer. Det kan for eksempel være personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd, utseende, dårlig økonomi m.v. Nåværende bosituasjon for sosialt vanskeligstilte 8 7 6 5 4 3 2 1 0 7 6 4 1 Leier bolig Bor hos foreldre Uten bolig Ikke oppgitt Denne målgruppen utgjør 17 % av samtlige registrerte husstander. Det mest karakteristiske ved gruppen er at en stor andel mangler bolig. 61 % av husstandene bor hos foresatte eller er helt uten bolig. Gruppen består i hovedsak av unge enslige personer. 44 % er under 19 år og 28 % i alderen 19-30 år, til sammen 72 % under 31 år. Behov for tiltak. En person kan fortsatt bo i nåværende bolig med noe oppfølging. 14 personer trenger annen bolig med varierende grad av kontakt/tilsyn. 3 personer trenger ordinær bolig uten oppfølging. 3.2.6 Flyktninger Flyktningene utgjør 22 % av de registrerte husstandene. Alle leier bolig med korttidskontrakter. 10 av dem kan likevel fortsatt bo i boligen dersom de får forlenget leiekontrakten. En forutsetning er at kontrakten er på vanlige leievilkår uten tidsbegrensning. 11 husstander trenger annen ordinær bolig tilpasset husstandens størrelse. 11 av husstandene trenger oppfølging i form av tilsyn/kontakt en gang i uken eller skjeldnere. Med bakgrunn i henvendelser fra UDI vedtok kommunestyret i juni 2002 å videreføre bosettingen av flyktninger med 20 personer pr. år i perioden 2003-2006. I tillegg kommer familiegjenforening. Dette medfører noe usikkerhet med tanke på framtidig behov for boliger til denne gruppen, også fordi det skjer en del flyttinger blant flyktningene internt i Norge. Boligsosial handlingsplan 27