Vedlegg G Referansesystem for skriftlige faglige arbeider ved luftkrigsskolen

Vedlegg G Referansesystem for skriftlige faglige arbeider ved luftkrigsskolen Vedtatt av Luftkrigsskolens faglige styre, 12. februar 2014, sak 10/14 Innledning Referansesystemet skal på en enkel måte vise hva som er «lån» sitat eller referat fra andre kilder, og hva som er forfatterens egne vurderinger. Når du refererer må du oppgi kilden både i løpende tekst og i referanselisten (også kalt litteraturlisten). Å benytte et innarbeidet system for henvisningene gjør det lettere for leseren å finne tilbake til den kilden det vises til. Det finnes mange måter å henvise på, forskjellige fagtradisjoner har sine helt forskjellige referansesystemer. Ved Luftkrigsskolen benyttes i hovedsak to referansesystemer Chicago og APA. Chicago-stilen finnes i to varianter, og ved Luftkrigsskolen brukes varianten Chicago 16A. Chicago 16A er en referansestil som bruker fotnoter. Denne stilen er ofte valgt for at teksten ikke skal bli «avbrutt» av bibliografiske opplysninger. Henvisningene tar en heller inn som fotnoter eller sluttnoter. APA står for American Psychological Association. Foreningen har utviklet en referansestil som er en typisk forfatter-årstallstil. Den er vanlig innenfor blant annet psykologi, økonomi, pedagogikk, helsefag og realfag. I denne veiledningen beskrives en norsk bearbeiding av APA 6th, som er hentet fra nettressursen Søk og skriv. Det er den enkelte faglærer som bestemmer hvilken av de to stilene som skal brukes innenfor et aktuelt fag. Det viktige i kildehenvisning er at man er konsekvent, og holder seg til en referansestil gjennom hele oppgaven, og at man gir nok informasjon slik at en leser vil kunne finne frem til kildene som er brukt i arbeidet med å utarbeide teksten. Denne veiledningen er i stor grad basert på nettressursene http://sokogskriv.no og http://www.ntnu.no/viko. Dette er gode nettressurser som er driftet av universitetene, og som oppdateres jevnlig. Dersom du ønsker mer utfyllende informasjon om hvordan du skal referere og gode råd for hvordan en akademisk oppgave skal skrives, ta en titt på disse sidene. Oppgavens utforming Det er vanlig å bygge opp en skriftlig oppgave med denne grovstrukturen: Tittelside Innholdsfortegnelse

Selve besvarelsen Litteraturliste Oppgavens mer detaljerte utforming vil avhenge av størrelsen på oppgaven og føringer gitt av faglærer. Verktøy for å håndtere referanser For større oppgaver, som bacheloroppgaver, kan du effektivisere arbeidet med referansene dine ved å bruke et referansehåndteringsverktøy som EndNote eller lignende. Når du for eksempel bruker Word sammen med EndNote, vil Word automatisk opprette en referanseliste for henvisninger i teksten. Hvorfor referere? Meningen med referanser i teksten er å gi leseren mulighet for å kontrollere at gjengivelsen av kilden og bruken av dens opplysninger er korrekt. Men de skal også vise at forfatteren vedkjenner seg sine kilder, og ikke gjør opplysninger og synspunkter til sine når det i virkeligheten er andre som har gjort arbeidet. Å fremstille andres formuleringer, ideer, tanker eller resultater som om de er dine egne er plagiering. Plagiat regnes som fusk. Hva refereres? Alle faglige argumenter som ikke bygger på eget materiale, eget resonnement og meninger, skal refereres i teksten og henvises til i referanselisten. Andres meninger og vurderinger, tallmateriale, modeller, resultater og konklusjoner skal refereres. Husk at dette også omfatter figurer, tabeller, lyd og bilder og at bruk av slikt materiale omfattes av opphavsrettsvernet. Fordreining av meningsinnhold Selv om du tilsynelatende siterer rett (oppgir kilde, merker tekst som sitat osv.), kan det oppstå feil ved at du tar innhold ut av sin opprinnelige sammenheng. Dette kan komme i konflikt med åndsverksloven. Pass derfor på at du ikke fordreier meningsinnholdet når du sammenfatter argumenter fra en eller flere forfattere. Vær forsiktig ved klipping i sitat, og unngå å utelate motstridende data eller motargumenter. Hvordan referere? Du refererer ved å angi kilden i teksten med en henvisning og ved å oppgi fullstendig informasjon om kilden i referanselisten. Dersom du henviser til en avgrenset del av en kilde, skal henvisningen angi hvor den bestemte delen befinner seg ved å angi sidetallet sitatet er hentet fra. Når man vil henvise leseren til andre kilder, skal dette gjøres på en av to måter: Man kan enten benytte fotnoter 1, eller parenteser i teksten der man setter inn henvisning direkte (APA-stilen). 1 Et tall i teksten viser til fotnoten (Chicago 16 A-stilen) 2

Forklarende fotnoter Fotnoter finnes som dokumenterende fotnoter, som henvisning til sidetall og publikasjon (brukt i Chicago 16 A), og som forklarende fotnoter. Forklarende fotnoter kan benyttes for å gi ytterligere informasjon, merknader, avgrensninger og kommentarer når denne informasjonen ikke er nødvendig for forståelsen av resonnementet i oppgaven. «Blücher» deltok i den tyske invasjonen av Norge og ble senket etter å ha blitt truffet av granater og torpedoer fra norske kystfort ved Drøbak.¹ Fotnote: ¹Vraket av Blücher ligger på ca. 90 meters dyp. For noen år siden måtte flere tanker i vraket tømmes for olje som lekket ut og fløt opp til overflaten. Chicago-stilen (Chicago 16 A) Chicago 16A er en referansestil der man bruker fotnoter i teksten for å referere. Under følger en nærmere beskrivelse av stilen, med eksempler på hvordan det skal gjøres. Henvisninger i notene Fotnoter settes inn i teksten og vises nederst på siden. Fotnotene nummereres fortløpende 1, 2, 3 og så videre (de fleste skriveprogram har en funksjon for å sette inn fotnoter). I fotnotene kan du nøye deg med å gi referansen i kortform, det vil si forfatter(e)s etternavn og kortform av tittel. Hvis du siterer fra eller refererer til ett eller flere bestemte steder i teksten, skal du også ha med sidetall. Når du henviser til den samme referansen to eller flere ganger etter hverandre, kan du bruke forkortelsen ibid. (ibidem = lat. på samme sted) og sidetall. Titler skrives i kursiv eller med «anførselstegn,» (se de ulike referansetypene under). Eksempler på henvisninger i notene: 1. Et direkte sitat fra en annen forsker/forfatter må være korrekt gjengitt og inneholde henvisning. Sitater som er åtte linjer eller kortere skrives direkte inn i teksten og fremheves med anførselstegn. 3

Morton Klass definerer myte som: «[A]ny account of specific cultural system, that expresses cultural ideals, deep and commonly held emotions and values, or fundamental assumptions and perceptions about the nature of the universe and society.» 1 Note: 1 Klass, Ordered Universes, 125. Innførsel i referanselisten: Klass, Morton. Ordered Universes: Approaches to the Anthropology of Religion. Boulder: Westview Press, 1995. 2. Sitater som er lengre enn åtte linjer markeres med kolon etter løpende tekst og innrykk. Her er det ikke nødvendig med anførselstegn. USAs historie er preget av innvandring. Når det gjelder religion og etnisk tilhørighet blant minoriteter i USA skriver Valerie Martinez-Ebers og Manochehr Dorraj at vi finner store variasjoner tross felles språk som blant latinamerikanske minoriteter: Note: Aside from these commonalities associated with subordinate status, minority groups are usually quite different from one another. Within a particular group, there is also like to be variations. For example, Latinos are members of an ethnic minority group with national origins from 22 countries. Aside from their common language of Spanish and the high number who are Catholics both characteristics are the result of their origin countries shared experience of Spanish conquest- the Hispanic national origin groups have different social, political, and migratory histories and different levels of human capital or resources (i.e education, income, social networks, and citizenship status). 2 2 Martinez-Ebers og Dorraj, Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion, 5. Innførsel i referanselisten: Martinez-Ebers, Valerie og Manochehr Dorraj. Perspectives on Race, Ethnicity, and Religion: Identity Politics in America. New York: Oxford University Press, 2010. 3. Når du oversetter et sitat kan du enten oppgi originalsitatet i teksten og oversettelsen i noten, eller oversettelsen i teksten og originalsitatet i noten. Sett i begge tilfeller inn en merknad i noten om at det er din oversettelse. Enten: 4

Victor Turner hevder at «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two moods, indicative and subjunctive[ ].» 3 Note: 3 «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to modus, indikativ og konjunktiv [ ]»(Min oversettelse). Turner, The Anthropology of Performance, 41. Eller: Victor Turner hevder at «[K]ultur, som verb i mange om ikke alle språk, har i all fall to modus, indikativ og konjunktiv [ ]» 4 Note: 4 (Min oversettelse) «Culture, like verbs in many if not all languages, has at least two moods, indicative and subjunctive[ ].» Turner, The Anthropology of Performance, 41. Innførsel i referanselisten: Turner, Victor. The Anthropology of Performance. New York: PAJ, 1988. 4. Indirekte sitat Indirekte sitat, eller parafrasering, er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde skal henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta. Kari-Marie Kloster snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren. 5 Note: 5 Kloster, Singelliv, 10. Innførsel i referanselisten: Kloster, Kari-Marie. Singelliv: i grenselandet mellom enslighet og parforhold. Hovedfagsoppgave, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie, Universitetet i Bergen, 2003. Referanselisten I referanselisten presenteres referansen i fullstendig form med fullt forfatternavn, fullstendig tittel, eventuelt utgave (hvis ikke første), og publikasjonsdata. 5

Listen ordnes alfabetisk etter forfatter Hvis du har med flere verk av samme forfatter, ordnes de alfabetisk, og forfatterens navn erstattes med en lang tankestrek i andre og påfølgende innførsler. Ved flere medforfattere skal arbeidet alfabetiseres ut fra førsteforfatter. Referanser uten forfatter, for eksempel lover og forskrifter, alfabetiseres etter tittel. For referanser som er hentet fra nett, oppgi nettadresse (URL eller DOI) og publikasjonsdato eller sist oppdatert-dato der disse finnes. Hvis ingen av disse finnes, bruk datoen da du hentet informasjonen. Bruk hengende innrykk i litteraturlisten, det vil si at alle linjer etter den første i hver innførsel er rykket inn. Følgende informasjon skal være med i en referanseliste: Bok Etternavn, Fornavn. Tittel på boken i kursiv. Utgiversted: Forlag, årstall. Liddell Hart, Basil Henry. History of the Second World War. London : Pan Books, 1973. Bok med inntil tre forfattere Etternavn, Fornavn & Etternavn, Fornavn. Tittel på boken i kursiv (Utgave hvis tilgjengelig). Sted: Utgiver, årstall. Nordeide Kjell Ove & Sperbund, Halvor. Den svarte fredagen: luftkampen over Sunnfjord 9. februar 1945. Førde: Selja forlag, 2003. Ved 1-3 forfattere listes alle forfattere opp, i den rekkefølgen de er satt opp på tittelbladet til boken, både i note og i referanseliste. Bok med flere enn tre forfattere Ved flere enn 3 forfattere nevnes kun første forfatter, etterfulgt av et al. (et aali = lat. «og andre») i noten. I referanselisten listes som regel alle forfatterne, men hvis det er flere enn 10 listes bare de første 7, etterfulgt av et al. Etternavn, Fornavn, Fornavn Etternavn, Fornavn Etternavn, Fornavn Etternavn og Fornavn Etternavn. Tittel på boken i kursiv. Sted: Utgiver, Årstall. I fotnoten: 6

Mortensen et.al., Kjønnsteori, 11. I referanselisten: Mortensen, Ellen, Cathrine Egeland, Randi Gressgård, Cathrine Holst, Kari Jegerstedt, Sissel Rosland og Kristin Sampson. Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal akademisk, 2008. Antologi Etternavn, Fornavn. «Kapitteltittel». I Boktittel, Fornavn Etternavn red/et al., sidetall for kapittel. Utgiversted: Forlag, årstall. Pharo, Helge. Ingen vei utenom. I Utenfor, annerledes og suveren?, Dag Harald Claes & Bent Sofus Tranøy red. s. 15-39, Bergen: Fagbokforlaget, 1999. Tidsskriftartikkel Etternavn, Fornavn. «Tittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (årstall): sidetall. Eide, Espen Barth. Internasjonal terrorisme - folkerettslige konsekvenser. Internasjonal politikk, 60, nr. 2 (2002): 211-224. Er artikkelen hentet fra et elektronisk tidsskrift påføres dato og URL etter sidetall. Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel». Tidsskrifttittel Årgang, Nummer (Årstall): sidetall. Dato. URL/DOI. Sjöstrand, Ylva. «Raka eller böjda ben? Om variation bland älgarna på Nämforsens hällristningar». I Fornvännen, 105 (2010): 9-19. 29.01.2013. http://fornvannen.se/2010talet/fornvannen_2010.html. Artikkel i avis eller populærtidsskrift Etternavn, Fornavn. «Artikkeltittel.» Avistittel i kursiv. Dato. Dragsnes, Kjell. Hissig luftkamp om fremtiden. Aftenposten, 9. juni 2004. Doktoravhandling, hovedoppgave, masteroppgave Doktoravhandlinger behandles ofte som bøker. Den eneste forskjellen er at avhandlingstype og universitet erstatter utgivelsessted og forlag. Etternavn, Fornavn. Tittel på avhandling eller oppgave i kursiv. Avhandlingstype. Institusjon. Årstall. 7

Firing, Kristian. Education and reflection in extreme situations. Ph.D avhandling. NTNU. 2011. Upubliserte avhandlinger, masteroppgaver, rapporter og lignende har tittel i anførselstegn, ikke i kursiv, og markeres som upublisert. Type dokument/avhandling oppgis, samt sted og institusjon. Etternavn, Fornavn. Tittel. Upublisert avhandlings-/dokumenttype. Institusjon. Årstall. Lien, Roger. «Måling av mestringsevne. En kvantitativ analyse av Sense of Coherence hos kadetter og offiserer». Masteroppgave. Luftkrigsskolen. 2000. Offentlig informasjon NOU årstall: nr. Tittel. Utgiversted: Utgiver. Eventuelt nedlastingsinformasjon. NOU 2011: 18. Struktur for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 15.11.2011. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064. Websider med forfatter/blogg Etternavn, Fornavn. Artikkeltittel, Navn på nettsted/blogg. Dato (publisert/sist oppdatert eller lest). URL/DOI. Fugelsnes, Elin. «Oppvarmet støv kan gi økte helseplager», Forskning.no. 01.04. 2004. http://www.forskning.no/artikler/2004/mars/1079517069.32 Webside uten forfatter Nettsted. «Artikkeltittel.» Dato. URL/DOI. Forsvaret. «Om Luftforsvaret.» 18.04.2013. http://forsvaret.no/omforsvaret/organisasjon/luftforsvaret/sider/om-luftforsvaret.aspx For mer informasjon om Chicago 16A-stilen, se: http://sokogskriv.no/kildebruk-ogreferanser/referansestiler/chicago-16-a/ 8

APA-stilen (APA 6th) Det som presenteres her er nettsiden Søk & Skriv (www.sokogskriv.no) sin bearbeiding på norsk av: American Psychological Association. (2010). Publication manual of the American Psychological Association (6th ed.). Washington, D.C.: Author. Henvisninger i teksten 1. Sitat Et sitat fra en annen forsker/forfatter må være eksakt gjengitt og inneholde kildehenvisning. Sitater som er under 40 ord integreres i teksten og fremheves med hermetegn. Sitater som er lengre enn 40 ord skal skrives i et eget avsnitt med innrykk. Her brukes det ikke hermetegn, og punktum settes før parentes. Eksempler: «The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (Faingold, 2003, s. 53). Faingold (2003) hevdet at «The similarity between demonstratives and articles, both synchronically and diachronically, is not coincidental but due to grammaticalization processes whereby old forms acquire new functions» (s. 53). 2. Indirekte sitat Indirekte sitat eller parafrasering er å gjengi en annen forfatter med egne ord. Pass på at du ikke fordreier meningsinnholdet i omskrivingen. Når du viser til en avgrenset del av en kilde bør henvisningen inneholde sidetall. Dette gjør leseren i stand til å finne raskt frem i kilden og å kontrollere fakta. Kloster (2003, s. 10) snakker i sin hovedfagsoppgave om at singellivet som eksisterer i det senmoderne samfunnet er en konsekvens av demokratiseringen i den private sfæren. 3. Forfatternavn Bruker du forfatternavnet i setningen, skriv årstall i parentes etter forfatteren: 9

Barrow (1974) fant Hvis forfatterens navn ikke står i setningen, skriv forfatterens navn og årstall i parentes: (Barrow, 1974). Hvis du nevner tittelen i teksten, skriver du tittelen i kursiv: I Latter og dialog skriver M. Bakhtin (2003, s. 36) at Hvis en kilde har to forfattere må du skrive begge navnene hver gang referansen forekommer i teksten: (Dewdney & Ross 1994). Dersom kilden har 3-5 forfattere, skal alle oppgis ved første henvisning. Senere oppgir du kun førsteforfatter etterfulgt av et al. Dersom kilden har mer enn seks forfattere, skal du kun oppgi førsteforfatter etterfulgt av et al: Kvale et al. (2009, s. 100) peker på at Dersom man har flere forfattere med samme etternavn skal initialer brukes: R. D. Luce (1959) og P. A. Luce (1986) fant PS: Forkortelsen ibid. brukes ikke i APA6th! 4. Årstall Hvis en forfatter har publisert flere arbeider samme år skilles de med at man tilføyer a, b, c osv.: (Faingold, 1996c). 5. Forkortelser Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives hele navnet i alle siteringer. Forkortelse kan brukes dersom den er lett gjenkjennelig. Ved første gangs sitering skriver du hele navnet og forkortelsen i hakeparentes: (Norges rikskringkasting [NRK], 1999) Ved annen gangs sitering og senere: (NRK, 1999) 10

Referanselisten Referanselisten skal ordnes alfabetisk på forfatternes etternavn. Ved flere medforfattere skal listen alfabetiseres ut fra førsteforfatteren. Har en forfatter skrevet flere verk, skal de ordnes kronologisk med eldste årstall først. Har en forfatter skrevet flere verk i samme år brukes a, b, c, etter årstallet for å skille arbeidene. Ved referanser som skrives over flere linjer skal alle linjene ha innrykk unntatt den første. Følgende informasjon skal være med i en referanseliste: Bok Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel. Utgivelsessted: Forlag. Liddell Hart, B. H. (1973). History of the Second World War. London : Pan Books. Bok med flere forfattere Forfatter, A. A., & Forfatter, B.B. (Årstall). Tittel. Utgivelsessted: Forlag. Nordeide, K.O. & Sperbund, H. (2003). Den svarte fredagen: luftkampen over Sunnfjord 9. februar 1945. Førde: Selja forlag. Antologi Forfatter, A. A. (Årstall). Kapitteltittel. I A. Redaktør, & B. Redaktør (Red.), Tittel (s.xxx-xxx). Utgivelsessted: Forlag. Pharo, H. (1999). Ingen vei utenom. I D.H. Claes, & B.S. Tranøy (Red.), Utenfor, annerledes og suveren? (s. 15-39). Bergen: Fagbokforlaget. Tidsskriftartikkel Forfatter, A. A., Forfatter, B. B., & Forfatter, C. C. (Årstall). Artikkeltittel. Tidsskriftstittel, årgang(hefte), sidetall. Eide, E. B. (2002). Internasjonal terrorisme folkerettslige konsekvenser. Internasjonal politikk 60(2), 211-224. *Heftenummer skal ikke være med dersom tidsskriftet har gjennomgående nummerering. *Dersom artikkelen har doi-nummer, skal dette være med i referansen 11

Er artikkelen hentet fra et elektronisk tidsskrift påføres DOI eller URL etter sidetall: Forfatter, A. A. (Årstall). Artikkeltittel. Tidsskrift, årgang(hefte), sidetall. doi:xx.xxxx/xxxxx *Dersom artikkelen har doi-nummer, brukes dette. Dersom den ikke har det brukes nettadresse/url Artikkel i avis eller populærtidsskrift Forfatter. (År, dato). Tittel. Avis, side, del. Dragsnes, K. (2004, 9. juni). Hissig luftkamp om fremtiden. Aftenposten, s. 12, del 2. Doktoravhandling, hovedoppgave, masteroppgave (publisert) Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel (Masteroppgave). Sted, institusjon. Lien, R. (2000). Måling av mestringsevne. En kvantitativ analyse av Sense of Coherence hos kadetter og offiserer (Masteroppgave). Trondheim, Luftkrigsskolen. Forfatter, A. A. (Årstall). Tittel (Doktoravhandling). Sted, institusjon. Firing, K. (2011). Education and reflection in extreme situations (Ph.d avhandling). Trondheim, NTNU. Offentlig informasjon Departementet. (Årstall). Tittel. (NOU årstall:nummer). Utgivelsessted, utgiver. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Struktur for likestilling. (NOU 2011:18). http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-18.html?id=663064. *Dersom du henviser til trykt utgave skal sted og utgiver være med. Dersom du viser til elektronisk utgave skal du ikke ta med sted/utgiver, men ta med lenke. Websider med forfatter/blogg Forfatter, A.A./Redaktør, A.A. (Årstall, dato) Tittel, Utgivelsessted, Utgiver (dersom tilgjengelig). Hentet fra URL Fugelsnes, E. (2004, 1. april) Oppvarmet støv kan gi helseplager, Forskning.no, Foreningen 12

for drift av forskning.no. Hentet fra http://www.forskning.no/artikler/2004/mars/1079517069.32 Webside uten forfatter Nettstedets navn/organisasjon. (Årstall, dato). Tittel. Hentet fra URL Forsvaret. (2013, 18. april). Om Luftforsvaret. Hentet fra http://forsvaret.no/om- forsvaret/organisasjon/luftforsvaret/sider/om-luftforsvaret.aspx For mer informasjon om APA-stilen, se: http://sokogskriv.no/kildebruk-ogreferanser/referansestiler/apa-6th/ eller http://www.ntnu.no/viko/oppgave/aparegler 13