Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Like dokumenter
Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

Kvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

UTKAST TIL PROSJEKTBESKRIVELSE FOR MATRIKKELKARTPROSJEKT

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune

Ekstraoppgave Oppgave M16 Klarlegging av eksisterende grense

Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene

Felles prosjekt mellom alle seks Valdreskommunene. Siv Byfuglien Etnedal kommune

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Saken utsettes for befaring.

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

søknad om deling av eiendom

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Rapport Kvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres

Klarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer)

Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Oppmålingsforretning Temadag Trondheim

Oppmålingsforretning må være utført før det kan opprettes grunnboksblad for nye matrikkelenheter.

Sakstyper Fellesregler - Retting av opplysninger i matrikkelen

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Forbedring av Matrikkelkartet. En STOR utfordring

Regionale geomatikkdager 2016

Kart- og oppmålingsarbeider

Del 1 - Innledning 10/25/2013. Tidsfrister og varsling. Innhold

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

Eksempelsak 3: Registrering av Mnr på Teig som mangler Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Matrikkelprosjekt i Gran Kommune

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

Ubebygde tomter fra kommunedelplaner fritidsbebyggelse (F) og spredt fritidsbebyggelse i LNF (LF)

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug.

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

K.nr Postnr Sted 10:00. Landmåler orienterte partene om det forelå forhold av personlig eller økonomisk art som kunne tilsi habilitet.

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog

Kvalitetsheving av Matrikkelen i Valdres

Oppgave M2 Opprett ny grunneiendom kvalitetsheving og fradeling

Sigmund Pedersen. Avd. ingeniør Morten Paulsen. Nguyet Thi Ploss Arvesen. Hovedforhandling i tvist.

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning

Gebyrregulativ matrikkelloven inklusiv vinterforskrift

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2016

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Gebyr etter matrikkelloven for Flatanger kommune i 2015

Frister. Saksgang matrikkelenhet Tidsfrister og gebyr 12/16/2014. Innhold. 1. Innledning. 2. Tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Fagdag Geoforum Rogaland

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Mål med oppgaven: Vise ulike måter for å redigere geometri og bli kjent med kartverktøy som finnes i matrikkelklienten til Kartverket.

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

I tillegg til satsene kommer tinglysingsgebyr med kr. 1548,- (inntil videre) og behandlingsgebyr for delingssøknaden med kr.2380,-

Styrker og svakheter i dagens eiendomsregister (matrikkelen) Jørn Sommerseth, Areal- og samfunnsutvikling Narvik kommune

Kurs i matrikkelføring

Vedlegg 1A Gebyrregulativ for behandling av delesaker, kart- og oppmålingsarbeider og seksjoneringssaker

Fastsetting av kommunegrensen mellom Søgne og Songdalen ved Nepstadmyra - Fylkesmannens vedtak etter inndelingslova

Generelle bestemmelser

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV DELESAKER, SEKSJONERINGSSAKER, OPPMÅLINGSARBEIDER, KART, GEODATAPRODUKTER OG MATRIKKELFØRING SKI KOMMUNE

2. For søknad om oppføring av skorstein 20-3 betales : kr For søknad om riving 20-3, betales 30 % av satsene i pkt. 5

Bistand fra Kartverket med matrikkelføringen Erfaringer og veien videre

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Etablering av ny eiendom Problemstillinger? Landmålerens rolle? Den Profesjonelle Landmåler Ålesund 11 september Per Ove Røkke Kartverket

Matrikkelføring. Leikny Gammelmo Eiendomsdivisjonen

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune

FORMANNSKAPET

JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Møterom Løperen på Hvaler rådhus i Hvaler Sak nr.: Viker. Jordskiftedommer Sigmund Pedersen

Nord- og Midhordland jordskifterett. Rettsbok. Sak: SÆLE. Gnr. 7 i Øygarden kommune. Påbegynt:

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

L i l l e h a m m e r kommune

Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

Oppmålingsforretning -i Trondheim kommune

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet

Generelle bestemmelser

Nord- og Midhordland jordskifterett. Rettsbok. Sak: ROSSNES, Gnr. 17 i Radøy kommune. Oppstarta:

Søknad om deling av grunneiendom - gbnr 47/1 - søker: Ivar Presthus

Generelle bestemmelser

Arbeid med jordskiftesaker i matrikkelen

Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

Transkript:

Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1

Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge sider av Randsfjorden. Ca 13 500 innbyggere i kommunen. Totalt areal er 760 km2: 63% skog 10% jordbruksareal 27% vann og annet areal. 2

MATRIKKELPROSJEKT 2012 2015 Arbeidet med prosjektbeskrivelse og gjennomføring startet opp januar 2011. Kommunestyret behandlet saken i møte 13.9.2012 sak 86/12 og fattet følgende vedtak: «Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr 1 800 000... Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekstprosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling.» 3

Statistikk og måltall Grunneiendom Festegrunn Totalt Dato Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Prosent fullstendighet jan.10 8726 2160 434 584 226 22 74,4 % jan.11 8750 1956 456 589 215 32 76,8 % 16.09.2011 8775 1812 467 588 212 32 78,4 % 26.06.2012 8771 1734 460 587 209 34 79,2 % 02.05.2013 8766 1628 441 575 201 36 80,4 % 01.07.2013 8765 1610 436 575 201 36 80,6 % 01.10.2013 8783 1585 432 558 186 35 81,0 % Juli 2014: 31.12.2015: 17.12.2013 8819 1530 409 546 116 31 82,4 % 83,4 % 97 % 4

Prinsipper for arbeidet Grensen i marka gjelder Nyeste først Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Enkel informasjon 5

Analyser og visuelle uttrykk Kartverket er behjelpelig med å ta ut analyser og oversikter over mangler gruppert på f.eks. feiltype og eiendomstype som kan brukes i arbeidet. 6

Grupper av feil og mangler: Målebrev som ikke er lagt inn Eiendommene finnes ikke i kartet Grensene er usikre / feil Grensene er for dårlig målt (bla. gamle målinger i vilkårlige koordinatsystem) Veger som er i uoverensstemmelse med matrikkelen Jordskiftesaker som ikke er ført Umatrikulert veg- og jernbanegrunn 0/0 eiendommer Dette lager problemer for administrasjonen, kommunetorg, brukere utenfor «huset» 7

Oppmåling eller ikke oppmåling Ikke oppmåling Kapasitet Kostnad Tid Oppmåling Part rekvirerer oppmåling Kommunen tilbyr oppmåling til redusert pris Saken går til jordskifteretten L. Gammelmo Grensepunkt markert med rør 8

Større områder med gnr/bnr 0/0 9

10

11

12

Håndbok for retting av matrikkelen Et resultat av prosjektet og beskriver hvordan man kan utføre et prosjekt for å legge inn manglende opplysninger om eksisterende eiendomsgrenser og rette opp i andre feil i matrikkelen Kan benyttes av andre kommuner som skal gjennomføre lignende prosjekt Skrevet med tanke på at de som benytter den innehar den nødvendige kursrekken før å føre matrikkelen og har en viss basiskunnskap innen eiendomsfaget 13

Håndbok for retting av matrikkelen Kapittel 6 er utarbeidet av Kartverkets matrikkelavdeling og beskriver hvilke sakstyper etter matrikkelloven som kan være aktuelle å bruke i slike prosjekter og hvilke vilkår som følger av matrikkelloven (ML) og matrikkelforskriften (MF) for den enkelte sakstype Kapittel 7 11 beskriver hvordan Gran kommune har gjennomført og løst utfordringer som har dukket opp underveis Det følger også med arbeidsbeskrivelser og sjekklister som kan være til hjelp for andre 14

www.gran.kommune.no Oppmåling 15

Dokumentsenteret oppretter ny sak, eventuelt postfører krav om retting Sjekke innsendt dokumentasjon og kommunens arkiv. Utarbeide kartskisse med forslag til retting. Sende varsel til alle berørte parter hvor de underrettes om at retting vil utføres og frist for å komme med ytterligere opplysninger (frist settes til 3 uker). Vente 3 uker og noen dager for postgang, på at partene eventuelt sender inn ny dokumentasjon. Føre retting i matrikkelen. NB! Arkivere dokumentasjon for før og etter situasjon og dokumentasjon som er bakgrunn for retting. Underrette alle berørte parter. Sende med dokumentasjon for før og etter situasjon. Vente 3 uker og noen dager for postgang på eventuell klage. Ingen klager: Saken avsluttes. 16 En eller flere parter klager: Klagebehandling.

s. 60 Sjekkliste Sjekke innkommet dokumentasjon og hva som finnes i våre egne arkiver Ta ut samlet rapport over matrikkelenhet eller sosi-fil Lagres foreløpig lokalt Kartskisse: Situasjon før retting Kartskisse: Situasjon med forslag til retting Varsel om retting Frist for uttalelser / saken kan rettes: Sjekke at kartskisse over førsituasjon finnes Rette i matrikkelen Kartskisse: Situasjon etter retting Underretning om gjennomført retting Frist for klage / saken kan avsluttes: Avslutte saken og rydde mappa (NB! - Kontrollere at alle interne dokumenter som er arkivverdige finnes i saken) 17

18

Eksempelsaker 1. Høghaug Gangen i en sak: Krav om retting blir til oppmålingsforretning 2. Bjørklund Enkel tomt fra målebrev, lokale koordinater 3. Riksveg 4 Retting på oppfordring fra Statens vegvesen 4. Kvernerud Stort område uten påført gårds- og bruksnummer (0/0) 5. Bjerke tomtefelt Endre gårds- og bruksnummer på hel, eksisterende teig 6. Øgardsbakka Avgrensing av et større retteområde 7. Linstad Retting med bakgrunn i byggesak 19

Eksempel 1 Gangen i en sak: Krav om retting blir til oppmålingsforretning HØGHAUG 20

Høghaug krav om retting Innsendt i forbindelse overdragelse av hytte Hyttetomt + tillegg 21

Høghaug sjekke egne arkiv Ingen innsendte dokumenter Egne arkiv: Målebrev Skylddelinger Økonomisk kartverk (ØK) 22

Høghaug Utsending av varsel Standard varslingsbrev 272/9 hjemmelshaver død, ingen adresse Ba om tilbakemelding om hjemmelshaver fra de berørte parter Kartskisse med endringer 23

Høghaug Dokumentasjon 1 3 ukers frist etter utsendt varsel Innsendt avtale fra 1981 om salg av jordstykke med kartskisse 24

Høghaug Dokumentasjon 2 Kjøpekontrakter på hovedtomt og to tilleggstomter fra 1954, 1954 og 1967. Innsendt kartskisse Videre søk i egne arkiver Østre tillegg hadde godkjent delesøknad fra 2009. Ikke målt opp Ikke noe på vestre tillegg 25

Høghaug Dokumentasjon 3 Kun skylddeling fantes på eiendommen Kartskisse over eiendommen i gammel byggesak 26

Høghaug Føring i matrikkelen Ta ut dokumentasjon på situasjon før retting Samlet rapport for matrikkelenhet SOSI-fil Rette i matrikkelen Ta ut dokumentasjon på situasjon etter retting 27

Høghaug Underretning om retting i matrikkelen Underrette alle berørte parter om ny situasjon Sende med kartskisse på situasjon før og etter retting Vi anbefaler sammenslåing for eiendommer som består av flere parseller Sender med blankt «Krav om sammenslåing» Informasjonsskriv om sammenslåing legges ved 28

Høghaug Saken avsluttes Etter 3 ukers klagefrist avsluttes rettesaken Ny sak med oppmålingsforretning av tilleggsparsell Ny sak med sammenføying av hytte og tilleggsparsell 29

Eksempel 2 Enkel tomt fra målebrev, lokale koordinater BJØRKLUND 30

Bjørklund Litt om saken Målebrev som ikke ligger inne i kartet. Fotballbane i tilknytning til barneskole Fradelt skoletomta Kommunen er hjemmelshaver, lokale idrettslag er fester? 31

Bjørklund Retting på eget initiativ Målebrev Lokale koordinater 32

Bjørklund Undersøke i kommunens arkiv Målebrev Kontroll av naboeiendommer Mappe fra teknisk arkiv Fv.45 34/2 34/5 33

Bjørklund Utsending av varsel til alle berørte parter Standard varslingsbrev med 3 ukers frist for tilbakemeldinger Ingen tilbakemeldinger i varslingsperioden 34

Bjørklund Retting og underretning Rette i matrikkelen iht. varsling Underretning om retting, kartskisse med FØR og ETTER situasjon 3 uker klagefrist Ingen klager Avslutte saken og rydde i mappa 35

Eksempel 3 Retting på oppfordring fra Statens vegvesen (SVV) RIKSVEG 4 36

Riksveg 4 - krav om retting Møte med SSV i forbindelse med bygging av ny parsell Prioriterte områder etter SVVs ønske Inndeling i «logiske» områder, ofte avgrenset av kommunale veger/gangveger 37

Riksveg 4 sjekke egne arkiv og innsendt data Ferdigvegskart fra SVV Målinger fra SVV Egne arkiv: Målebrev Skylddelinger Bygge-/VA-saker 38

Riksveg 4 Retting i matrikkelen Ta ut dokumentasjon på situasjon før retting Samlet rapport for matrikkelenhet SOSI-fil Rette i matrikkelen Ta ut dokumentasjon på situasjon etter retting 39

Riksveg 4 - Underretning om retting i matrikkelen Underrette alle berørte parter om ny situasjon Sende med kartskisse på situasjon før og etter retting Vi anbefaler sammenslåing for eiendommer som består av flere parseller Sender med skjema «Krav om sammenslåing» Informasjonsskriv om sammenslåing legges ved 0/0 40

Riksveg 4 Saken avsluttes Etter 3 ukers klagefrist avsluttes rettesaken Mappa ryddes og settes tilbake i arkivet 41

Eksempel 4 Stort område uten påført gårds- og bruksnummer (0/0) KVERNERUD 42

Kvernerud litt om saken Et område på 351 daa ligger inne som 0/0. Mest skog, men også boligeiendommer. Totalt over 40 eiendommer som mangler i dette området 43

Kvernerud Krav om retting blir innsendt Delingssøknad i området Flere telefonhenvendelser om aktuelt område Rydding av skog Vedlikehold av tursti Eget initiativ Planer om regulering 44

Kvernerud Sjekke innsendt dokumentasjon Grunneier i delingssak sendte inn en kopi av et kart over sin eiendom. Originalkartet fra 50-tallet ble siden gjenfunnet i kommunens arkiver 45

Kvernerud Undersøke i kommunens egne arkiver (informasjonskilder) Kommunen har et papirarkiv over gamle saker fra teknisk drift (g.nr/b.nr) Bygninger/bygningspunkt ligger inne med rett eiendomsinformasjon 46

Kvernerud Undersøke i kommunens egne arkiver (informasjonskilder) Målebrev på enkelte av de manglende eiendommene Påførte naboer på målebrev Skannet og søkbare Skylddelinger Grensebeskrivelse Sidelengder Naboer 47

Kvernerud Undersøke i kommunens egne arkiver (informasjonskilder) Tekniske kart på 1:1000 over tettbebygde områder Analyselister (eiendommer som mangler i kartet) Gå igjennom alle aktuelle gårdsnummer på jakt etter manglende eiendommer Eliminasjonsmetoden Se etter kjente stedsnavn på eiendomsnavnene Eiendommenes historikk Avgivereiendommer Opprinnelige gårdsgrenser 48

Kvernerud Tegning av kartskisse Begynte med et stort A1-kart med hele området under ett. Tegnet på opplysninger fra de forskjellige kildene Jobber oss innover mot midten Best dokumentasjon på boligeiendommene i kantene Ble sittende igjen med én usikker eiendom i midten En skylddeling passet med gjenstående bit Var også oppført som naboeiendom på enkelte målebrev 49

Kvernerud Utsending av varsel til alle berørte parter Problemstilling: Sende ut varsel til alle i hele området på en gang? Dele opp området i mindre biter? Overføre kartskisser til mindre kart (digitalisere på skjerm) Vi har gått for å dele opp området i mindre «varslingsbiter» Flere får flere brev Kan gå over lang tid 50

Kvernerud Videre saksgang 21.mars 2014 Usikker eiendom bekreftet av grunneier 51

Kvernerud Første eiendommer rettet Varsel sendt ut 12.8.2014 om retting av to eiendommer med påtegnet forslag. Ingen tilbakemeldinger Rettet i matrikkelen 8.9.2014 etter målebrev og gammelt kart som ble innpasset som raster. To eiendommer lagt inn på til sammen 50 dekar. 0/0-område nå splittet i to. 52

Eksempel 5 Endre gårds- og bruksnummer på hel, eksisterende teig BJERKE TOMTEFELT 53

Bjerke tomtefelt litt om saken Boligutbyggingsområde Sirkeleiendom skulle fylle ut hel eksisterende teig. 54

Bjerke tomtefelt Krav om retting blir innsendt Intern forespørsel om retting Kommunetorget skulle finne salgsopplysninger Meldte fra om feil i kartet 55

Bjerke tomtefelt sjekke egne arkiv Intern forespørsel Ingen innsendte dokumenter Egne arkiv: Registreringsbrev fra 2002 Tildelt registernummer uten kartforretning Fradeling av hel teig 56

Bjerke tomtefelt Utsending av varsel til alle berørte parter Kartskisse enkel å produsere Yttergrenser allerede på plass Kopi av registreringsbrev lagt ved Alle berørte eiendommer fikk varsel Kopi til eiendomsmegler Ingen tilbakemeldinger 57

Bjerke tomtefelt Føring i matrikkelen 280/59 58

Bjerke tomtefelt Utsending av underretting Ingen tilbakemeldinger på underretning Mappa ryddes Kopier av målebrev kastes Arbeidstegninger uten arkivverdi kastes Sak avsluttes av saksbehandler 59

Eksempel 6 Avgrensing av et større retteområde ØGARDSBAKKA 60

Øgardsbakka litt om saken Boligområde nær Gran sentrum Flere generasjoner målebrev 1950-tallet til 1990-tallet Mange «sirkeleiendommer» og manglende eiendommer 61

Øgardsbakka Krav om retting blir innsendt Eget initiativ Flere byggesaker «på vei» Byggesak flinke til å si i fra tidlig om mangler i kartet Del av et større område med store mangler i eiendomskartet 62

Øgardsbakka Inndeling av område Et sted må man avslutte rettingene Kommunale veier ikke matrikulert Ligger i dag som 0/0 (eierløse teiger) med fiktive grenser Kommunale veger omkranser området 63

Øgardsbakka Sjekke innsendt dokumentasjon og kommunens egne arkiver Målebrev fantes på alle eiendommene. Stort målebrev fra da feltet ble etablert i 1964. Målebrev fra tilleggstomter og andre endringer på eiendommene. 64

Øgardsbakka Tegning av kartskisse Gammelt målebrev tilpasset med hjelp av : Rasterinnpass Overlegging på lysbord Nyeste målebrev tilpasset først, deretter de eldre Gjerder og hekker fra flybilder hjalp til på innpassing 65

Øgardsbakka Utsending av varsel til alle berørte parter og tilbakemeldinger På et tidlig stadium i prosjektet (tidlig 2013) Varsel sendt ut uten «foreslått retting» Tilbakemelding med at partene sendte inn målebrevene sine 66

Øgardsbakka Føring i matrikkelen og underretning om føring i matrikkelen Grenser lagt inn i matrikkelen med dårlig kvalitet På grunn av manglende retteforslag i varselet kom det inn informasjon til underretninga Partene oppdaget nå saker som ikke var formalisert Enkelte private grenseavtaler Vegretter som falt bort Dette gjorde at vi rettet på nytt enkelte steder Sendte ut ny underretning til berørte parter av endringene 67

Øgardsbakka Saken avsluttes Ingen tilbakemeldinger på siste underretning Mappa ryddes Kopier av målebrev kastes Arbeidstegninger uten arkivverdi kastes Sak avsluttes av saksbehandler 68

Eksempel 8 Klagesak til Fylkesmannen KLÆSTADMØLLA 69

Klæstadmølla litt om saken Krav om retting fra hjemmelshaver Innsendt dokumentasjon: grensebeskrivelse (egen teig) fra gammel skylddeling fra 1937 og grensebekrivelse (naboteig) fra skylddeling fra 1945 70

Klæstadmølla - dokumentasjon Skylddeling egen teig: Skylddeling naboteig: 71

Klæstadmølla - varsling Sendte ut varslingsbrev til berørte parter 3 ukers frist til å komme med innspill evt. annen dokumentasjon 72

Klæstadmølla - innspill Hjemmelshaver på naboteig i vest var ikke enig i grenseendringen «Jeg mener at eksisterende grense skal bestå mot min eiendom 216/5» 73

Klæstadmølla retting og underretning Vi valgte å legge inn begge grenseforløpene og markere området mellom grenselinjene som omtvistet areal med begge gnr/bnr pga. uenighet men skylddeling som dokumentasjon Sendte underretning om retting 74

Klæstadmølla - klage Mottok klage fra hjemmelshaver som opprinnelig krevde retting Klager syntes dette var urimelig siden det ikke var lagt fram noen annen dokumentasjon i rettesaken Klage ble sendt Fylkesmannen 75

Klæstadmølla Fylkesmannens konklusjon: 76

Klæstadmølla tilbake til start Rette tilbake til opprinnelig situasjon i matrikkelen Sende underretning og vise til Fylkesmannens vedtak 77

Et drøyt år med «Matrikkelkartprosjektet i Gran» ERFARINGER 78

Erfaringer med prosjektet Naboeiendommer heller ikke avgrenset ved innlegging av målebrev Mange av målebrevene etter 1.1.1980 hadde koordinater kun i lokalt nett (vilkårlige koordinater) I forbindelse med rettesaker dukker det opp mange private avtaler som ikke er formalisert Hjemmelsforhold er ikke ordnet opp i Døde hjemmelshavere Tilleggseiendommer som ikke er skjøtet over Henvendelser fra mottakere av brev. Hva skjer? Kunne kanskje vært løst med å gå ut breiere med informasjon til innbyggere via web eller lokal presse om prosjektet 79

Erfaringer forts. Rettesaker genererer flere saker Sammenslåing av matrikkelenheter Grensegang (klarlegging av eksisterende grenser) eller jordskifte Det hjelper ikke alltid at to parter er enige eller at to målebrev stemmer overens hvis de ikke også samkjøres med omgivelsene Dette har ført til at saker som i utgangspunktet var å legge inn 1 eiendom ble utvidet til 3, 4, 5 stykker dette tar tid

Partene er viktige for å få all informasjon om og beskrivelser av virkeligheten vår utfordring er å få samkjørt dette og kontrollere at det kan føres i matrikkelen. Involvering av partene sikres gjennom dagens lovverk, MEN det er mye jobb og det bør sees på muligheter for å lempe noe på varslingsreglene for større saker. Det er partene vi gjør det for!

82