Politidirektoratet, 13. mai 2015
1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser og forseelser... 5 Forbrytelser... 5 Forseelser... 6 3.2 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier... 8 Brukstyveri av motorkjøretøy... 8 Ran og utpressing... 8 Bedrageri av trygde- og sosialytelser... 8 3.3 Narkotikaforbrytelser... 9 Straffeloven 162... 9 Legemiddelloven 31... 9 3.4 Voldsforbrytelser... 10 Forbrytelser mot liv, legeme og helbred... 10 Forbrytelser mot den personlige frihet... 11 Vold mot offentlig tjenestemann... 11 Vold i nære relasjoner... 11 Drap... 11 3.5 Seksualforbrytelser... 11 3.6 Økonomiforbrytelser... 13 3.7 Miljøkriminalitet... 14 3.8 Skadeverk... 14 3.9 Annen kriminalitet... 15 4. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 16 4.1 Påtaleavgjorte saker... 16 Oppklaringsprosent... 16 Saksbehandlingstid... 17 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 18 4.2 Saker under arbeid og restanser... 19 Saker under arbeid... 19 Restanser... 20 4.3 Inndragning... 21 2
1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 1. tertial 2015 sammenlignet med 1. tertial i 2014 og i 2013. Lovbrudd er betegnelsen på både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelsene som omtales her. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Rapporten har to hoveddeler. I rapportens første del kommenteres anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og anmeldelsestallene sammenlignes i en fem års periode. Hatkriminalitet omtales ikke lenger i tertialrapporteringene. Årsaken er at det kreves en annen bearbeiding av denne statistikken. Politidirektoratet har derfor valgt å publisere statistikk om hatkriminalitet i en egen rapport: «Anmeldelser med hatmotiv, 2010-2014». 2 For leservennlighetens skyld er mange av tallene i teksten avrundet. De eksakte tallene står enten i tabellene, eller de kan fremskaffes ved behov. 2. Oppsummering 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 73 797 forbrytelser og 36 671 forseelser. Anmeldte forbrytelser har i alt gått ned med 11 prosent sammenlignet med 1. tertial 2013, og antall forseelser har i alt gått ned med tre prosent i tilsvarende periode. Vinning utgjør den største andelen av forbrytelsene med 51 prosent, deretter narkotika med 21 prosent og vold med 12 prosent. Trafikksakene utgjør den største andelen av forseelsene med over 50 prosent av totalen. Det har vært en nedgang i anmeldte vinningsforbrytelser på 17 prosent. Nedgangen gjelder både for anmeldelsene av simple og grove tyveri, samt ran og brukstyveri av bil. Det har vært en økning i anmeldelsene av grovt tyveri fra villa og for bedrageri av trygde- og sosialytelser. I 1. tertial de tre siste årene har anmeldelsene av narkotikaforbrytelser variert. Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det en nedgang i antall anmeldelser på 12 prosent. Med unntak av straffeloven 162, 3. ledd, gjelder nedgangen både anmeldelser etter straffeloven 162, 1. og 2. ledd, samt 4. ledd, og for narkotikabruk og narkotikabesittelse etter legemiddelloven 31. Sammenlignet med 1. tertial 2013 har antall anmeldte voldsforbrytelser gått ned med to prosent. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred og forbrytelser mot den personlige frihet har gått ned 1 Utdypende om mørketall i «Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2014. Kommenterte STRASAK-tall.» https://www.politi.no/politidirektoratet/aktuelt/nyhetsarkiv/2015_01/nyhet_14638.xhtml 2 Politidirektoratet (2015) «Anmeldelser med hatmotiv, 2010-2014» 3
med henholdsvis fem og to prosent, mens anmeldelsene for mishandling i familieforhold og vold mot offentlig tjenestemann har økt med henholdsvis 14 og 42 prosent. Nedgangen i anmeldte forbrytelser mot liv, legeme og helbred knyttes først og fremst til undergruppene legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelsene med kniv. Nedgangen i anmeldte forbrytelser mot den personlige frihet knyttes først og fremst til undergruppene trusler med skytevåpen og frihetsberøvelse. Økningen i anmeldelsene for mishandling i familieforhold knyttes først og fremst til undergruppene mishandling uten legemskrenkelse og grov mishandling uten legemskrenkelse. Økningen i anmeldelsene for vold mot offentlig tjenestemann knyttes først og fremst til undergruppen vold mot offentlig tjenestemann. (Vold mot polititjenestemann utgjør en annen undergruppe.) Det har vært en økning i anmeldte seksualforbrytelser på 17 prosent. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 har det vært en økning i antall voldtektsanmeldelser, seksuell handling med barn under 16 år, kjøp av seksuelle tjenester og 'grooming'. Det var en nedgang i anmeldelsene for seksuell omgang med mindreårige fra 1. tertial 2014, men en økning sammenlignet med 1. tertial 2013. Anmeldelsene for økonomisk kriminalitet har hatt en nedgang på ni prosent. Grove bedragerier har gått ned med 71 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Anmeldelsene for skadeverk har variert i 1. tertial de tre siste årene. Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det økning på to prosent. Økningen kan først og fremst knyttes til undergruppen tagging/grafitti som har økt med 30 prosent. Undergruppen skadeverk ved brann har vist nedgang i 1. tertial de tre siste årene. Innen kriminalitetstypen "andre anmeldte forbrytelser" er det særskilt undergruppen falsk forklaring som utmerker seg. Anmeldelsene har økt de tre siste årene, og sammenlignet med 1. tertial 2013 har økningen vært på 56 prosent. 2.2 Politiets straffesaksbehandling I 1. tertial 2015 ble det påtaleavgjort 76 913 saker. Det er en reduksjon på 8,6 prosent, sammenlignet med 1. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt fra 40,2 prosent i 1. tertial 2013 til 43,4 prosent i 1. tertial 2015. Det har vært en økning i oppklaringsprosenten for vinnings- og seksualforbrytelsene. Vinningsforbrytelsene viser en jevnt økende oppklaringsprosent, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 18,6 i 1. tertial 2015. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser har økt med 3,8 prosentpoeng fra 1. tertial 2014 til 1. tertial i år, og ligger nå på 60,9 prosent. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 1. tertial 2015 på 121 dager. Dette er en økning i forhold til 1. tertial 2013 og 2014. Særlig har saksbehandlingstiden for seksualforbrytelsene økt fra i fjor til i år. Saksbehandlingstiden for disse har økt med 12 dager og ligger 1. tertial i år på 168 dager. Ved avslutningen av 1. tertial 2015 hadde politiet totalt 157 537 saker under arbeid. Den største mengden saker er påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker (83 877 saker eller 53 prosent). Antallet påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker, har vist en generelt økende tendens frem til 3. tertial 2014. I 1. tertial i år er antallet saker moderat redusert. 4
3. Kriminalitetsutviklingen I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. 3.1 Forbrytelser og forseelser Forbrytelser Antall anmeldte forbrytelser totalt har gått ned i 1. tertial de tre siste årene. Nedgangen gjelder flere kriminalitetstyper, men kan særlig knyttes til kategorien vinning. Som tabellen under viser, gikk vinningsforbrytelsene ned med 17 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Vinningsforbrytelsene utgjør likevel omtrent 50 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. I de tre siste års 1. tertial har antall anmeldelser innen kategorien narkotika variert. Anmeldelsestallene gikk opp fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, for så å gå ned igjen i 1. tertial 2015. Sammenlignet med 1. tertial 2013 har narkotikaforbrytelsene gått ned med nærmere 11 prosent. Økonomiforbrytelsene har hatt en nedgang på åtte prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Antall anmeldelser innen kategoriene vold, seksualforbrytelser, miljølovbrudd og annen har økt fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015. Sammenliknet med 1. tertial 2013 har seksualforbrytelsene økt med 16 prosent, miljølovbruddene med over 300 prosent (61 saker) og skadeverk med to prosent. Den prosentvise voldsomme økningen i miljølovbruddene skyldes først og fremst lave anmeldelsestall. En mulig forklaring kan være at flere straffebestemmelser i sentrale miljølover er blitt skjerpet. Se punkt 3.7. Voldsforbrytelsene og kategorien annen her derimot hatt en nedgang siden 1. tertial 2013, med henholdsvis to og åtte prosent. Innenfor flere av kriminalitetstypene må antallet anmeldelser ses i sammenheng med politiets og andre kontrollinstansers innsats. Dette gjelder spesielt innen narkotika-, miljø- og de økonomiske forbrytelsene. Figuren under illustrerer de ulike kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Vinningsforbrytelsene utgjorde som nevnt over 50 prosent i 1. tertial 2015. Narkotikaforbrytelsene var den nest største gruppen, med 21 prosent, mens voldsforbrytelsene var den tredje største og utgjorde 12 prosent av alle forbrytelsene. Skadeverk og samlekategorien annen kriminalitet var hver for seg på seks prosent, etterfulgt av økonomiske forbrytelser og seksualforbrytelser med henholdsvis tre og to prosent. 5
Forseelser Som tabellen under viser gjaldt halvparten av alle forseelsene i 1. tertial 2015 trafikksaker, med 18 056 av 36 671. Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i det vesentligste et resultat av politiets innsats på området. Kategorien annen utgjorde 32 prosent av det totale antallet forseelser og vinningsforseelsene utgjorde 13 prosent. Innen kategorien annen utgjorde forseelser etter straffelovens kapittel 35 (forseelser mot den alminnelige orden og fred) en stor andel, med 3 577 anmeldelser, og naskeri utgjorde en stor gruppe av vinningsforseelsene, med 3 925 anmeldelser. De siste par årene har det vært økt fokus på lovbrudd begått innenfor arbeidslivet og arbeidsmarkedene. Vi har derfor valgt å synliggjøre de anmeldte forseelser knyttet til arbeidsmiljø i egen gruppe. Antallet anmeldte arbeidsmiljøforseelser har økt de tre siste årene, fra 211 i 1. tertial 2013 til 272 i 1. tertial 2015. 6
3.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelsene er som nevnt den desidert største kategorien av alle forbrytelsene. I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 37 337 vinningsforbrytelser, 5 437 færre enn 1. tertial 2014. Sammenlignet med 1. tertial 2013 har vinningslovbruddene gått ned med 17 prosent. Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller at egenandelen er høy. 7
Simple tyverier Simple tyverier utgjør over 50 prosent av vinningsforbrytelsene. Per 1. tertial 2015 var det anmeldt 19 232 simple tyverier. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en nedgang på 15 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjorde den største enkeltgruppen, med 3 327 anmeldelser i 1. tertial 2015, etterfulgt av simpelt tyveri fra butikk, med 1 573 anmeldelser. Sammenliknet med 1. tertial 2013 har sykkeltyverier økt med 56 prosent og simple tyverier fra butikker har økt med 19 prosent. Det har vært en nedgang i kategoriene simpelt tyveri fra restaurant/kafé og simpelt tyveri fra leilighet og fra villa. Sammenliknet med 1. tertial 2013 var nedgangen på henholdsvis 44, 16 og ni prosent. Grove tyverier Grove tyverier utgjør i underkant av 26 prosent av vinningsforbrytelsene. Antallet grove tyverier er jevnt redusert fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Nedgangen har vært på nærmere 29 prosent. Nedgangen skyldes særlig færre anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted, som er redusert med 39 prosent fra 2013. Antall anmeldelser 1. tertial 2015 var 4 178. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og Oslo har hovedtyngden av disse sakene. (69 prosent i 1. tertial 2013, 59 i 1. tertial 2014 og 57 i 1. tertial 2015.) I august 2012 opprettet Oslo politidistrikt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. Denne innsatsen synes å ha gitt resultater. For kategorien grovt tyveri fra leilighet har det også vært en nedgang. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var nedgangen på 25 prosent. Kategorien grove tyveri fra villa viser derimot en jevn og sterk økning, på nærmere 24 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Grovt tyveri fra motorkjøretøy er jevnt redusert, med 35 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det anmeldt 1 697 brukstyverier av motorkjøretøy i 1. tertial 2015. Det har vært en sterk nedgang det siste året, som knytter seg til den største undergruppen brukstyveri av bil. Antallet slike saker er jevnt redusert, med 30 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Ellers utmerker undergruppen brukstyveri av båt seg, med sterkt vekst hvert av årene. Tallene er likevel små. Det var 103 saker 1. tertial 2015. Ran og utpressing Det var totalt 353 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 1. tertial 2015. Antallet saker er jevnt redusert, med 34 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Nedgangen gjelder alle de ulike formene av ran. Den største kategorien ran har mest betydning for utviklingen. Antallet saker har gått jevnt ned, med 38 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Antall anmeldelser av grovt ran er også sterkt redusert, fra 87 saker 1. tertial 2013 til 80 i 2014 og 48 i årets første tertial. Det var ingen tilfeller av bank-, post- og verditransportran i 1. tertial 2015. I de tre siste års første tertial har det kun vært ett tilfelle (1. tertial 2014). Kategorien utpressing viser motsatt utvikling enn ran. Antallet saker har økt fra år til år, fra 24 i 1. tertial 2013, til 30 i 2014 og 46 1. tertial 2015. Bedrageri av trygde- og sosialytelser Antall anmeldelser for bedrageri av trygde- og sosialytelser har begge økt sterkt fra 1. tertial 2014 til 1. tertial i år. Anmeldelsene reflekterer anmeldelseshyppigheten hos NAV. I antall er det den største gruppen, bedrageri trygdeytelser, som har hatt størst økning. Disse utgjør 450 anmeldelser i 1. tertial 2015 mot 362 i 1. tertial 2014. Kategorien bedrageri sosialytelser utgjør små tall, men viser sterk vekst de siste tre årene. Anmeldelsene økte fra 26 saker 1. tertial 2014 til 39 i 1. tertial 2015. 8
3.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelser. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser var den nest største lovbruddsgruppen blant samtlige forbrytelse, med 21 prosent. I årets første tertial ble det totalt registrert 15 162 anmeldelser, 2 503 færre enn i 1. tertial 2014. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Tallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang. Straffeloven 162 Fra 1. tertial 2014 til 1.terial 2015 var det en nedgang på 1 204 anmeldelser for forbrytelser mot straffeloven 162, fra 8 266 til 7 062 anmeldelser. I 1. tertial i år utgjorde overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd den største andelen av anmeldelsene under straffeloven 162, med nærmere 96 prosent. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var det økning i de alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, fra 28 til 38 anmeldelser. For de resterende sakene etter straffeloven 162 var det i samme periode en nedgang i antall anmeldelser. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven har det også vært en nedgang i antall anmeldelser, fra 8 876 i 1. tertial 2014 til 7 723 i 1. tertial 2015. Nedgangen gjelder både anmeldelser for narkotikabruk, narkotikabesittelse og narkotika, diverse. Anmeldelsene for narkotikabruk har gått ned med hele 890 saker, og sammenlignet med 1. tertial 2013 var reduksjonen på nærmere 17 prosent. Fra 1. juli 2013 ble det innført et lovforbud mot bruk, kjøp og besittelse av dopingmidler. I 1. tertial 2015 var det registrert 46 anmeldelser for bruk av dopingmidler og 126 anmeldelser for besittelse av dopingmidler. 9
3.4 Voldsforbrytelser I 1. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 8 800 voldsforbrytelser. Det er 196 flere enn i 1. tertial 2014, men 200 færre enn i 1. tertial 2013. Kategorien voldsforbrytelser inneholder flere undergrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten er varierende. Eksempelvis er mishandling i familieforhold et område hvor det er gode grunner til å tro at mørketallet kan være høyt. De seneste årene har imidlertid anmeldelsene økt, noe som kan skyldes økende oppmerksomhet fra politiet og samfunnet for øvrig. Forbrytelser mot liv, legeme og helbred Forbrytelse mot liv, legeme og helbred var den største gruppen innen kategorien vold. Disse utgjorde nærmere halvparten av det totale antallet voldsanmeldelser i 1. tertial 2015. Anmeldelsene for 1. tertial i de tre siste årene har imidlertid gått ned, og 1. tertial 2015 sammenlignet med 1. tertial 2013 viser en nedgang på over fem prosent. Nedgangen gjelder både legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelser med kniv viser relativt sett sterkest nedgang. Anmeldelsene for 1. tertial 2013 sammenlignet med 1. tertial 2015 viser en nedgang på 32 prosent for legemsfornærmelsene med skadefølge og 25 prosent for legemsbeskadigelsene hvor det var brukt kniv. Antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med skytevåpen har vært lave, og kan sies å ha vært relativt stabile i de tre siste årenes 1. tertial. 10
Forbrytelser mot den personlige frihet I 1. tertial 2015 utgjorde forbrytelser mot den personlige frihet 30 prosent av alle voldsforbrytelsene. Antallet anmeldelser har variert, men sammenlignet med 1. tertial 2013 har det vært en nedgang på godt over to prosent. Nedgangen knyttes først og fremst til undergruppene trusler med skytevåpen og trusler, diverse. Anmeldelsene for menneskehandel, både til prostitusjon eller andre seksuelle formål og til tvangsarbeid og tvangstjenester, har også gått ned, med henholdsvis 42 og 167 prosent. Den prosentvise høye nedgangen i anmeldelsene til tvangsarbeid og tvangstjenester, skyldes lave anmeldelsestall. Vold mot offentlig tjenestemann Anmeldelser for vold mot polititjenestemann har økt fra 346 i 1. tertial 2014 til 383 i 1. tertial 2015. Sammenlignet med 1. tertial 2013 er det imidlertid en nedgang i anmeldelsene på nærmere fem prosent. Vold mot offentlig tjenestemann har økt hvert av årene, fra 147 anmeldelser 1. tertial 2013, til 159 i 2014, og til 169 i årets første tertial. Dette utgjør en økning på 13 prosent. Vold i nære relasjoner Kategorien mishandling i familieforhold omtales også som vold i nære relasjoner. I årets første tertial var det 158 flere anmeldelser enn i 1. tertial 2014, fra 1 058 anmeldelser til 1 216. Antall anmeldelser har økt de siste årene, og sammenlignet med 1. tertial 2013 er det økning på 14 prosent. Økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. En sannsynlig forklaring på økningen er at flere saker kommer til politiets kjennskap. Av samtlige voldsanmeldelser utgjør vold i nære relasjoner nærmere 14 prosent. Den definitivt største andelen av anmeldelsene innen vold i nære relasjoner gjelder mishandling med legemskrenkelse. I 1.tertail 2015 ble det registrert 990 anmeldelser. I 3. tertial rapport for 2014 (årsrapport) var det en kraftig økning i antall anmeldelser for mishandling uten legemskrenkelse i forhold til forutgående år. Også i 1. tertial 2015 er anmeldestallene høye, med 157 anmeldelser for mishandling uten legemskrenkelse og 46 for grov mishandling uten legemskrenkelse. Tallene har økt for hvert av de tre siste års 1. tertial, og sammenliknet med 1. tertial 2013 var økningen på 76 prosent for mishandling uten legemskrenkelse og 93 prosent for grov mishandling uten legemskrenkelse. Økningen antas at skyldes økt fokus på området. Drap Kripos fører statistikk med opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre. 3 Det har ikke vært mulig å innhente drapsstatistikk for 1. tertial 2015. Kripos vil publisere en mer omfattende statistikkrapport om drapstallene. Denne er planlagt ferdigstilt før sommeren 2015. 3.5 Seksualforbrytelser Det var i alt 1 737 anmeldelser for seksualforbrytelser i 1. tertial 2015. Dette var en økning på 184 anmeldelser fra 1. tertial 2014. Sammenliknet med 1. tertial 2013 har anmeldelsene for seksualforbrytelsene økt med nærmere 14 prosent. I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er gode grunner til å tro at mørketallene kan være høye. Økt bevisstgjøring i politiet, bruk av Statens barnehus, alarmtelefoner og andre tiltak, samt medienes oppmerksomhet, kan øke anmeldelsestilbøyeligheten. I så måte kan økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. 3 For mer informasjon om drapsstatistikken: https://www.politi.no/kripos/statistikk/drap/ 11
I 1. tertial 2015 var det totalt 407 anmeldelser av voldtekt og voldtektsforsøk: 357 anmeldelser for voldtekt etter straffeloven 192, 1. og 2. ledd 13 anmeldelser for voldtekt etter straffelovens 192, 3. ledd 10 anmeldelser for grov uaktsom voldtekt 27 anmeldelser for forsøk på voldtekt Anmeldelsestallene for grov uaktsom voldtekt og voldtektsforsøk har vært stabile i 1. tertial for de tre siste årene. Anmeldelser for voldtekt etter 192, 3. ledd har variert, mens voldtekt etter 192, 1. og 2. ledd har økt med fem prosent sammenlignet med 1. tertial 2013. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I alle undergruppene var det nedgang i registrerte saker fra 1. tertial 2014, men en økning sammenlignet med 1. tertial 2013. I 1. tertial 2015 var det i undergruppen: Seksuell omgang med barn under 10 år (som er den mest alvorlige) 64 anmeldelser, mot 69 i 1. tertial 2014. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på nesten 27 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år 111 anmeldelser, mot 121 i 1. tertial 2014. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på 17 prosent. Seksuell omgang med barn under 16 110 anmeldelser, mot 111 i 1. tertial 2014. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en økning på nærmere fem prosent. Anmeldelsene for seksuell handling med barn under 16 år har økt kraftig fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015, fra henholdsvis 128 anmeldelser til 262. Det utgjør en økning på 51 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. 12
En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende tilfeller vil bli registrert under denne bestemmelsen. Antall anmeldelser for incest har variert i 1. tertial for de tre siste årene. Sammenlignet med anmeldelsene i 1. tertial 2013 har antallet registrerte saker økt med nesten 14 prosent. Anmeldelsene for undergruppene krenkende uanstendig adferd og krenkende uanstendig adferd via data har variert i de tre sist årenes 1. tertial. De største svingene har vært innen krenkende uanstendig atferd via data. Fra 104 anmeldelser i 1. tertial 2013 til 125 i 2014, tilbake til 103 anmeldelser i 1. tertial 2015. Groomingparagrafen (straffeloven 201a) har først og fremst vist seg egnet til tidlig inngripen i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. Antall anmeldelser for 'grooming' har økt fra fem i 1. tertial 2014 til 11 i 1. tertial 2015. Det ble i 1. tertial 2015 registrert 129 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester. Det er godt over en dobling fra 1. tertial 2014, men omtrent på samme nivå som i 1. tertial 2013. Det er i hovedsak politiets innsats som synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 3.6 Økonomiforbrytelser De økonomiske forbrytelsene utgjorde tre prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i 1. tertial 2015. Økonomiforbrytelser totalt har vist en nedgang i 1. tertial for de tre siste årene. Sammenlignet med 1. tertial 2013 var det en nedgang på nærmere ni prosent. Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, og det antas at det er betydelige mørketall. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 har det vært en stor nedgang i kategorien grovt underslag, fra henholdsvis 176 til 43 anmeldelser. Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 var det derimot en tredobling av antall anmeldelser. Årsaken til den voldsomme økningen var et stort sakskompleks i Oslo politidistrikt. 13
Det har også vært en nedgang i grovt bedrageri fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015, fra henholdsvis 361 anmeldelser til 211. Nedgangen utgjorde 71 prosent. 3.7 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (eksempelvis natur, fauna, forurensing) og det indre miljø (arbeidsmiljø og arbeidsmarked). I tillegg kommer hovedkategoriene kunst og kulturminner, og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b og omtrent 45 spesiallover. De fleste lovbruddene har, av ulike årsaker, tidligere vært kategorisert som forseelser. Etter en skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover, vil imidlertid et større antall saker nå bli registrert som forbrytelser. Kodeverket innenfor miljøkriminalitet er under ajourføring etter gjennomførte endringer i lovverket og av denne grunn presenteres ikke anmeldelsestall for 1. tertial 2015. 3.8 Skadeverk Det ble anmeldt 4 547 skadeverk i 1. tertial 2015, skadeverkene utgjorde seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. Antallet saker økte betydelig fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, men har så gått ned og var i 1. tertial i år på samme nivå som i 2013. Undergruppen skadeverk ved brann har vist nedgang i første tertial de tre siste årene, med nærmere 24 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Undergruppen tagging/grafitti har økt med 30 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Økningen er konsentrert til 2014, for årets første tertial ligger tallene på nivå med fjoråret. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbyderne. De øvrige undergruppene viste alle en økning fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014, deretter nedgang i 1. tertial 2015. Skadeverk på bil, motorsykkel med mer, som er den største av undergruppene, er redusert med 10 prosent fra 1. tertial 2013 til 1. tertial i år. Antallet saker økte svakt fra 2013 til 2014, men er så betydelig redusert fra 2014 til 2015 og utgjør nå 1 461 saker. 14
3.9 Annen kriminalitet Annen forbrytelse er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre lovbruddstypene. I 1. tertial 2015 var antallet anmeldelser 4 091, hvilket utgjorde seks prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 var antall anmeldelser stabilt, men sammenlignet med 1. tertial 2013 har det vært en økning på syv prosent. I undergruppene utlendingsloven og manglende selvangivelse har anmeldelsestallene i 1. tertial variert de tre siste årene. Anmeldte forbrytelser etter utlendingsloven var i 1. tertial 2013 på 397, i 2014 økte de til 524, for igjen i 1. tertial 2015 å gå ned til 384 anmeldelser. Anmeldelsene for manglende selvangivelse var i 1. tertial 2013 på 354. I 1. tertial 2014 sank anmeldelsene til 174, for så å øke til 288 i 1. tertial 2015. Anmeldelsene for falsk forklaring har økt de tre siste årene. Fra 250 i 1. tertial 203, til 430 i 2014, og ytterligere til 567 i 1. tertial 2015. Sammenlignet med 2013 har økningen vært på 56 prosent. Det er trolig ulike forklaringer på økningen. En forklaring kan være økt kontrollvirksomhet på utlendingsfeltet, og hvor kontrollerte som har gitt uriktige opplysninger til politiet også blir anmeldt for falsk forklaring. Som vist i punkt 3.2 har det vært en økning i anmeldelsene av trygde- og sosialytelser. Økningen i anmeldte falske forklaringer kan ha sammenheng med urettmessige utbetalinger av trygde- og sosialytelser fra NAV. 15
4. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 4.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort 76 913 saker i 1. tertial 2015. Antallet påtaleavgjorte saker er dermed redusert med 7 271 saker, det vil si 8,6 prosent, sammenlignet med 1. tertial i fjor. Nedgangen i antallet påtaleavgjorte saker anses over tid å henge sammen med nedgangen i antallet anmeldelser (innkomne saker). Det har først og fremst vært en nedgang i vinningsforbrytelsene, altså saker som er mindre krevende for politiet å jobbe med og/eller som i stor grad henlegges. De "lette" sakene (dvs. saker som er mindre ressurskrevende) blir altså færre. En nedgang i saker som ikke kan oppklares vil bety lite for etterforsker og påtalejurist. Anmeldelser på såkalte "tunge" saker (dvs. saker som er ressurskrevende) øker, som for eksempel vold i nære relasjoner. En økning i saker som kan oppklares vil kreve mer arbeid fra politi og påtale. Som vist i tabellen over, er reduksjonen i ikke-oppklarte saker betydelig større enn i de oppklarte. Politiet har mye mer arbeid med de oppklarte sakene enn de ikke-oppklarte. Reduksjon av oppklarte saker fra 1. tertial 2014 til 1. tertial 2015 utgjør 1 363 saker (4,2 prosent) og omtrent 1/6 av nedgangen i de påtaleavgjorte forbrytelsene totalt. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). I alt 31 324 av de påtaleavgjorte sakene i 1. tertial 2015 hadde status som oppklart. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 43,4 prosent. Oppklaringsprosenten har økt jevnt i perioden som sammenlignes, med 1 prosentpoeng fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2014 og med ytterligere 2,2 prosentpoeng fra 2014 til 2015. 16
Selv om oppklaringsprosenten totalt sett har økt, er det noe ulik utvikling for de ulike kategoriene. Vinningsforbrytelsene viser økt oppklaringsprosent for de tre siste års 1. tertial, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 17,2 i 2014 til 18,6 prosent 1. tertial i år. I kraft av å utgjøre en stor mengde saker, har økt oppklaringsprosent for vinningsforbrytelser stor påvirkning på oppklaringsprosenten totalt sett. Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser ligger på 57,4 prosent for 1. tertial i år. Oppklaringsprosenten har økt med ett prosentpoeng fra 1. tertial i fjor til i år og ligger i år på samme nivå som i 2013. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser lå på 60,9 i 1. tertial i år og har dermed økt med 3,8 prosentpoeng fra 1. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for økonomisaker lå 1. tertial i år på 66,3 prosent. Den var da redusert med 2,8 prosentpoeng sammenlignet med i fjor, men ligger høyere i 1. tertial 2015 enn i 2013. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelsene er jevnt redusert i 1. tertial for de tre siste årene. Den lå på 86,7 prosent 1. tertial 2013, ble så redusert til 85,6 prosent i 1. tertial 2014 og til 84,7 prosent i 2015. Oppklaringsprosenten for skadeverk ligger på 21,2 prosent 1. tertial i år, samme nivå som i fjor. Sammenlignet med 2013 er oppklaringsprosenten redusert med 1,8 prosent. Oppklaringsprosenten for miljøforbrytelser har variert mellom 50,0 og 78,9 i de tre tertialene som sammenlignes. Et lite antall saker skaper store svingninger i oppklaringsprosent. Oppklaringsprosentene for gruppen annen forbrytelse økte fra 1. tertial i fjor til i år, fra 66,2 til 68,1, men er lavere i år enn i 2013, da den lå på 70,3. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. 17
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 1. tertial 2015 på 121 dager. Behandlingstiden har dermed økt med to dager fra 1. tertial i fjor og med ni dager fra 2013. De fleste kategorier av lovbrudd viser økt saksbehandlingstid. Særlig har saksbehandlingstiden for seksualforbrytelser økt fra i fjor til i år. Behandlingstiden lå på 168 dager 1. tertial i år og har dermed økt med 23 dager fra 1. tertial i fjor. Narkotikasakene viser jevnt økende saksbehandlingstid i de tre sammenligningsperiodene, fra 93 dager 1. tertial i 2013 til 103 1. tertial i 2014 til 111 i år. Saksbehandlingstiden har dermed økt med 18 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015. Saksbehandlingstiden for skadeverk har økt fra 109 dager i 1. tertial i fjor til 124 dager 1. tertial i år. For kategorien annen forbrytelse har saksbehandlingstiden økt med sju dager fra i fjor til i år. Saksbehandlingstiden ligger på 107 dager 1. tertial i år. Økonomisakene hadde saksbehandlingstid på 197 dager 1. tertial i år og ligger på nær samme nivå som i fjor. De øvrige kategorier av forbrytelser viser redusert saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden for vinningsforbrytelsene er redusert fra 140 dager 1. tertial i fjor til 127 dager i år. Likeledes er det en nedgang i saksbehandlingstiden for voldsforbrytelser. Saksbehandlingen ligger på 120 dager 1. tertial i år og er dermed redusert med fem dager fra 1. tertial i fjor. Likevel er saksbehandlingstiden lengre 1. tertial i år sammenlignet med 1. tertial 2013, da det i gjennomsnitt gikk 116 dager fra anmeldelse til påtaleavgjørelse. Saksbehandlingstiden for miljøkriminalitet er jevnt og sterkt redusert, fra 203 dager 1. tertial i 2013, til 195 i 2014 og 145 dager i 1. tertial i år. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter, gir grunn til det. 18
Voldssaker med frist Det var i alt 1 197 voldssaker med særskilt frist 1. tertial i år. Tallet på saker er dermed lavere 1. tertial i år enn i de foregående tertialene. Antall saker er redusert med 8,6 prosent 1. tertial i år sammenlignet med 1. tertial i fjor. De prioriterte voldssakene hadde totalt sett en saksbehandlingstid på 90 dager 1. tertial 2015, mens de oppklarte sakene hadde 99 dagers saksbehandlingstid. Dette er nær det samme resultatet som i fjor. Fristen på 90 dager er altså ikke oppnådd for de oppklarte sakene. Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2. ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Antallet saker med mistenkte under 18 år var igjen redusert, fra å utgjøre 4 875 saker i 1. tertial 2013, til 4 551 i 2014 og 4 084 1. tertial i år. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker og alle saker økte moderat fra 1. tertial i fjor til i år. Det ligger likevel godt innenfor fristen på 42 dager og for begge kategorier var saksbehandlingstiden lengre i 2013 enn i 2014 og 2015. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker lå 1. tertial i år på 36 dager mot 33 i fjor, mens saksbehandlingstiden for alle saker lå på 38 i år mot 37 året før. 4.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse 19
av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes og forsvarernes kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. For å kunne se den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid (ikke-påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker) er det sett på saksbeholdningen tertial for tertial gjennom årene 2013-2015. Politiet hadde totalt 157 537 saker under arbeid ved avslutningen av 1. tertial 2015. Den største mengden saker er påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Disse utgjorde 83 877 saker, 53 prosent av det totale antall saker under arbeid. De ikke påtaleavgjorte sakene utgjorde 73 660 saker og stod for den andre halvdelen (47 prosent) av saker under arbeid. Begge kategorier av saker viser nedgang fra årsskiftet. De ikke påtaleavgjorte sakene er jevnt redusert fra 2. tertial 2014, med 14 271 saker, det vil si 16,2 prosent. Restanser Figuren under viser utviklingen i antallet saker eldre enn tolv måneder hvert tertial i treårsperioden. Den store mengden av restansesaker gjelder de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene. Disse preger beholdningen av restanser totalt sett. De utgjorde 37 853 saker 1. tertial i år, mens de ikke påtaleavgjorte sakene utgjorde 8 119. Den tertialvise utviklingen viser at tallet på ikke påtaleavgjorte restansesaker ikke har vært lavere tidligere (i sammenligningsperioden) enn i 1. tertial 2015. Antallet påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker har vist en generelt økende tendens frem til 3. tertial 2014. I 1. tertial i år er antallet saker moderat redusert. 20
4.3 Inndragning Det har de siste årene vært økt fokus på å bruke muligheten til inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er et politisk mål å øke antallet inndragninger. Tabellen under viser samlede tall for bruken av ulike typer av inndragning. Den mest brukte formen for inndragning gjelder inndragning av gjenstander, straffelovens 35. Antallet slike inndragninger har økt sterkt over tid, fra 1 789 saker 1. tertial 2013 til 1 855 1. tertial 2014 til 2 110 i år. Antallet saker som gjelder inndragning av utbytte, straffelovens 34, ligger på 339 1. tertial i år og er dermed høyere enn ved 1. tertial i fjor, men på nivå med 1. tertial 2013. Antallet saker som gjaldt utvidet inndragning, straffeloven 34a, ligger på et stabilt lavt nivå. Det var i alt 21 saker 1. tertial i år, 15 i fjor og 16 i 1. tertial 2013. Inndragningsbeløpet kan variere mye fra en periode til en annen fordi enkeltsaker kan gjøre store utslag i den ene eller annen retning. Det fremkommer tydelig av statistikken. Mens inndragningsbeløpet i 1. tertial i år ligger på 39 millioner kroner, lå det på 72,4 i 2014 og 38,9 i 2013. Årsaken til de store utslagene i inndragningsbeløpene skyldes blant annet enkelte saker med svært høye inndragningsbeløp. 21