Optikeren er en del av løsningen Kontaktlinser og fremre segment. Fagkonferanse. Clarion Hotel Ernst 22. 24. april 2016



Like dokumenter
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Samhandling å gjøre andre god! - Fagtema: Netthinneløsning

16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )

God tekst i stillingsannonser

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)


Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Optikeren er en del av løsningen Synsopplevelser er sanseopplevelser. Fagkonferanse. Quality Airport Hotel Gardermoen

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

For more information visit Visianinfo.com

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Fagetisk refleksjon -

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Ungdomstrinn- satsing

Arbeidstilsynets veiledning, Arbeid ved dataskjerm (bestillingsnummer 540), gir en mer detaljert oversikt enn selve forskriften.

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

Verdier. fra ord til handling

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

Mot til å møte Det gode møtet

Med Barnespor i Hjertet

Omsorgstretthet egenomsorg

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

Hvorfor bli optiker? Er du sosial og trives med andre mennesker og har interesse for teknikk? Da er optometri det perfekte valget for deg!

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

Kjære Stavanger borger!!

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

Veileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Jesper Halvårsplan høsten 2009

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Undring provoserer ikke til vold

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Kommunaløkonomisk konferanse

Invitasjon til Vårmøtet mars Nordfjord Hotell Nordfjordeid. Sogn og Fjordane Tannlegeforening

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

TNS Gallups Helsepolitiske barometer Sperrefrist til 26. april #Helsepolitikk

Leksehjelp. FAU Gautesete skole 8. mai 2014

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta februar 2015

Romfartskarriereprosjektet 2016

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

SAK NR GJENNOMGANG OM UØNSKEDE HENDELSER I SYKEHUSET INNLANDET

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Nyhetsbrev 5 Kjære medarbeidere, samarbeidspartnere og andre interesserte

HALDEN BEDRIFTS TEAM

NYHETSBREV. STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN Februar 2010

Årsberetning Vassøy idrettslag 2014 side 2 av 6

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Infobrev nr. 1 Januar 2007.

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng)

FAGLIG NYHETSBREV. Stiftelsen Miljøfyrtårn. April 2010

Er det felles forståelse om hvem som har ansvar/myndighet i forhold til industriinitierte kliniske studier?

Ungdommers opplevelser

Kapittel 11 Setninger

Transkript:

Kontaktlinser og fremre segment Fagkonferanse Clarion Hotel Ernst 22. 24. april 2016

Fremre segment er optikerens område Jeg husker godt første gangen jeg så gjennom en spaltelampe. Vi var fire tredjeklassestudenter stuet inn på et mørkt rom. Spaltelampen ble satt på plass og lystårnet rettet mot øyet. Et nytt univers åpenbarte seg for meg! En fantastisk verden jeg bare lengtet å kunne se mer av og lære mer om. Jeg så øyelokkshår store som trær. Så klarte jeg å se kanten av øyelokket og finne noen kjertler. Ikke lang tid etterpå kunne vi studentene se og diskutere hornhinnens endotelceller. Raskt tok vi i bruk fluorescein for bedre å kunne tyde og forstå. Jeg husker spesielt hornhinnen sett i snitt noe som for meg var en fantastisk opplevelse! Etter mer trening kunne vi se øyelinsens forflate og bakflate. Det som sitter sterkest i minnet er likevel iris. Havet av pigmenter var som en endeløs savanne som bølget av sted. Fargene er vakre, men som studenter kjente vi pigmentenes risikofaktorer. Jeg lengtet virkelig etter å få se et øye med pigmenter kastet rundt i øyets fremre kammer. En dag ble denne optikerdrømmen oppfylt: En glede for meg som fagperson men et negativt funn for pasienten. Mitt første sikre glaukomfunn. Det er ingen tvil: Øyets fremre segment er optikerens område. Øyets ytre undersøker vi hver dag og det er vi som kan kontaktlinser! Vi skal ta vare på kontaktlinsebrukerne og de som mottar vår hjelp innen fagområdet i dag. Kontaktlinser og fremre segment står derfor i sentrum på årets fagkonferanse. Konferansen gir deg mulighet til å lære og bygge en sterkere klinisk praksis til glede for deg og andre. Optikeren har de siste årene fått øket aksept for vår kunnskap om fremre segment. Myndighetene er klare på at arbeidsoppgaver skal omfordeles fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Det er ikke unaturlig å tenke seg at fremre segment er et område der legene kan få hjelp av optikerne. I dag har optikeren høy kunnskap om øyets fremre segment. Ansvaret vi må ta for denne delen av øyet vil øke i årene som kommer. Velkommen til Kristiansand! Hans Torvald Haugo Generalsekretær og fagsjef Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 2

Fredag 22. april - Clarion Hotel Ernst Synsinformasjon generalforsamling Norges Optikerforbund landsmøte Sted: Clarion Hotel Ernst Registrering på konferansehotellet fra klokken 0800. Husk påmelding på foredrag og aktiviteter fredag. Landsmøtet og generalforsamling er gratis for medlemmer. For medlemmer av Synsinformasjon gjelder følgende i vedtektene: Alle medlemmer av Synsinformasjon har tale- og stemmerett. Ingen har mer enn én (1) stemme, men stemmegivning kan skje ved skriftlig fullmakt som fremlegges for møteleder ved generalforsamlingens start. For medlemmer av Norges Optikerforbund gjelder følgende i vedtektene: Alle medlemmer av Norges Optikerforbund har talerett. Ordinære medlemmer og pensjonistmedlemmer har stemmerett. Ingen har mer enn én (1) stemme, men stemmegivning kan skje ved skriftlig fullmakt som fremlegges for møteleder ved landsmøtets start. Hvert medlem kan kun ha én fullmakt. Husk aktiviteter i utstillingsområdet! 0800-1700 Registrering på konferansehotellet 0900-0940 Å gjøre bransjen tydelig Samfunnskortet Jostein Åsmul og Hans Torvald Haugo 0950-1035 Forbrukerundersøkelsen 2016 TNS Gallup Eva Fosby Livgard 1045-1130 Når pasienten ønsker erstatning Norsk Pasientskadeerstatning Erling Breivik og Inge Krokan 1130-1300 Leverandørtid og lunsj Fra klokken 1230 - kort presentasjon av utstillerne 1300-1330 Organisasjonenes årsmelding 2015 Åpen diskusjon ingen realitetsavgjørelse Styreledere Sigrid M. Storkås og Kathrine Ayling 1340-1450 Generalforsamling Synsinformasjon For bedriftsmedlemmer 1500-1600 Bransjeinterne spesialiteter Norges Optikerforbunds fagutvalg Utvalgets leder Gro Horgen Vikesdal 1630-1800 Landsmøte Norges Optikerforbund Abbott Medical Optics Foredragspakke: Bo Gudmundson Dr. Rafael Guerrero Dick Lindgren Siv Stordalen 2,5 time Retinal Abnormalities: When to Monitor and When to Refer? Dr Sherry Bass (del 1) 2,5 time For medlemmer av forbundet 1900-2230 Mat og hygge! Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 3

Lørdag 23. april Clarion Hotel Ernst Utstillerne er i mingleområdet besøk våre støttespillere fra industrien! 0800-1700 Registrering 0800-0845 Retinal Abnormalities: When to Monitor and When to Refer Dr Sherry Bass (del 2) 0900-0945 Du har katarakt dette er dine muligheter Svein Tindlund 1000-1145 Komplikasjoner på grunn av kontaktlinsebruk Prof Eric Papas 1145-1400 Leverandørtid og lunsj Fra klokken 1245 - informasjon fra utstillerne fra scenen 1400-1445 KL historikk Nye henvisningsrutiner Magne Helland Hans Torvald Haugo 1500-1545 Sølvretinoskopet 2015 Forekomsten av bakre korpusavløsning og epiretinale membraner identifisert med optisk koherens tomografi (OCT) hos personer over 50 år som oppsøker en norsk optometrisk praksis for synsundersøkelse Tina Wammer 1600-1730 Fremtidens kontaktlinser Prof Eric Papas Avsluttende paneldisusjon 1900-1945 NM i optometri i hotellets bar 2000- Lørdagsmiddag -0200 Ojsann spiller bandet fra Fredrikstad og Gardermoen Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 4

Søndag 24. april - Clarion Hotel Ernst Utstillerne er i mingleområdet besøk våre støttespillere fra industrien! Utstillingen rigges ned etter lunsj. Husk utsjekk fra rommet før klokken 1200!! 0830-0930 Registrering på konferansehotellet 0800-0845 Hovedutstiller Abbott Medical Optics 0900-0945 Kontaktlinserelatert ubehag årsak og kur? Klinisk retningslinje: R5: Databriller Prof Eric Papas 1000-1045 Meibomske kjertler, kontaktlinser og tørre øyne Prof Eric Papas 1100-1145 Fluorescein: Vet du virkelig hva det forteller deg? Prof Eric Papas 1200-1320 Lunsj 1320-1350 Forskningsutvalget Kunnskap om egen praksis Marianne Mathisen Kasus 1 Kasus 2 Anne N. Jervell Hege Høy Omdal Kasus 3 Kasus 4 Grete H. Andersen Elisabeth Egeberg Klinisk retningslinje: R4: Undersøkelse av barn Gro Vikesdal Per Lundmark, Øyvind Krogh og Knut Luraas 1400-1530 Extended contact lens wear the Norwegian experience Temaforedrag som passer alle, foredraget er kontaktlinserelatert. Ingebret Mojord Avsluttes med paneldiskusjon Moderator fagsjef Hans Torvald Haugo 1530 SLUTT Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 5

Klar til å diskutere optikerens samfunnsrolle! Tydelig kommunikasjon Samfunnskortet I samfunnsdebatten har optikere behov for å vise hvorfor vi har en plass i helsetjenesten og hva vi kan bidra med. Det vi kaller «Samfunnskortet» er innspill og argumenter som kan brukes i debatter og i forsvar av optikers nåværende og fremtidige rolle. Faktarelatert kunnskap om måten samfunnet tenker fremtidens helsevesen på og hvordan optikere passer inn i dette bildet, er med på å bygge tillit i en debatt. Møter en følelser med fakta er det stor mulighet for at de som følger debatten sitter igjen med et godt inntrykk og at troverdigheten styrkes. I ulike situasjoner møtes optikeren med skepsis og til dels uriktig og feilaktig informasjon, blant annet om vår yrkesutøvelse og vår kompetanse. Det kan nesten høres ut som om optikere verken kan noen ting eller har kunnskap til å løse noen ting. Dette vet vi er feil! Enkle grep gjør det lettere å møte urettferdig argumentasjon på en måte som setter optikeren i en fornuftig samfunnsmessig posisjon. Et mål er å vise at samfunnet har gitt optikeren stor og fortjent tillit til pasientens beste og at samfunnet har gjort dette fordi det er fornuftig. «Samfunnskortet» gir enkel hjelp til situasjonene der en kan føle seg litt trengt opp i et hjørne. Noe er ren førstehjelp i form av tydelige fakta. Ved å se oss selv i samfunnslyset blir det tydeligere at optikeren er både nyttig og viktig for å nå helsetjenestens mål fremover. Noen har fått prøve seg på å forsvare bransjen ved hjelp av «samfunnskortet» via en tenkt intervjusituasjon. Du skal få høre noen av måtene en kan argumentere for optikerens posisjon. Du får også med et fakta-ark som du kan bruke hvis du får behov. Det er lett å bli raskt god hvis en bare kjenner til noen av verktøyene en kan bruke. Og de får du her! «Samfunnskortet» er enkelt sagt en kombinasjon av fakta og ståsted. Gjør deg i stand til å fronte optikeren på en god måte. Jostein Åsmul Styremedlem Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo Generalsekretær og fagsjef Norges Optikerforbund og Synsinformasjon Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 6

TNS Gallup Tallenes tale Forbrukerundersøkelsen 2016 TNS Gallup har vært en viktig partner for optikerbransjen siden den første forbrukerundersøkelsen i 2005. Kunnskap om befolkningens syn på optikeren og bransjen, hvor opptatt vi er å ta vare på eget syn og hvilke synskorreksjoner hver enkelt har eller føler behov for, er noe av det spørreundersøkelsene har gitt svar på. De siste årene er det ikke bare de tradisjonelle spørsmålene TNS Gallup har funnet svarene på for oss. Bransjen har benyttet muligheten til å tenke at kunnskap befolkningen kan gi, kan brukes i organisasjonenes PR-arbeid. Synligheten vi har hatt innenfor for eksempel barn og syn kan spores tilbake til forbrukerne via TNS Gallup. Eva Fosby Livgard har fulgt optikerbransjen tett i over ti år. Hun vil i sin presentasjon fokusere både på de tradisjonelle temaene som er fulgt jevnlig over år, men hun vil snakke om nye funn i årets undersøkelse. Helsepersonell kan også feilbehandle Pasientene har rettigheter Norsk pasientskadeerstatning Alle virksomheter som yter helsehjelp utenfor den offentlige helsetjenesten skal betale tilskudd til NPE. Tilskuddsordningen sikrer at pasienter som har fått en skade etter feilbehandling, får den erstatningen de har krav på. Fagdirektør Erling Breivik og seniorrådgiver Inge Krokan vil informere kort om NPE, de vil si noe om skade- og premieutviklingen, vise eksempler på typiske «optikerskader» og vise hvordan erstatningsberegningen gjøres. NPE er ansvarlig for pasientskader der pasienter eller andre har lidt tap på grunn av en pasientskade. Siden optikere ble en del av ordningen i 2009 er antallet klagesaker kommet over godt over tyve. Mange av sakene dreier seg om netthinneløsning. Generelt er det mangel på en god eller korrekt diagnose etter besøk hos optiker som gir medhold i klagesakene. I klagesaker der pasienten har fått medhold har optikerbransjen mulighet for å lære. Det er trolig lite realistisk å tenke seg at en fullstendig kan unngå NPE-klager på optikere. Målet er at både optiker som fagpersonell og arbeidsgiver som ansvarlig for driften sammen skaper en helsetjeneste der pasientene til enhver tid ivaretas på beste måte. Befolkningens kunnskap om NPE er økende. Dette igjen skaper generelt flere klagesaker. Optikere ser omtrent 1,8 millioner mennesker hvert år. Som en førstelinjehelsetjeneste som skal håndtere ulike pasienter, skal det lite til før det kan skje feil. Med mer kunnskap om NPE vil oppmerksomheten økes, og vi håper dette resulterer i færre klagesaker. Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 7

Hovedutstillerforedrag Retinal Abnormalities: When to Monitor and When to Refer Netthinnen er en fantastisk del av kroppen! Som optiker møter du hver dag mennesker med ulike synsproblemer. Briller og kontaktlinser er en del av hjelpen du gir, men problemet kan også ligge andre steder. Å vurdere retinale strukturer: Hva som er normalt, hva som er normale endringer eller hva som er synstruende patologi - er i dag viktig å skille for optikeren som en del av primærhelsetjenesten. Det finnes teknologi som avbilder netthinnen på forskjellige måter, for eksempel tradisjonelt funduskamera og nå vidvinklet digitalt netthinnebilde som dekker nesten hele netthinnen. Du kan også lese fotoreseptorlagets "helse" via autofluorescens. Dette nye alternativet øker verdien i oppfølgning av pasientens netthinner. Som en del av hverdagen er det naturlig å stadig øke kunnskapen for å tilpasse klinisk praksis til fordel for pasienten. Dr. Sherry Bass har vært undervisende professor og kliniker på SUNY College of Optometry i New York i mer enn 30 år. Hun er en velkjent foreleser både i USA og internasjonalt. Sherry vil både lære bort og utfordre din kliniske tankegang: Hva er et normalt bilde av netthinnen? Professoren vil også vise hva som er abnormalitet og patologi. Her skiller hun på den sentrale og den perifere delen av netthinnen. Hun stiller også spørsmålet om hva bilder i ultravidvinkel tilfører. Den nye muligheten som ligger i autofluorescens, hva er bra med den? Professor Bass vil via kasus vise hvordan en optiker kan håndtere det som ses. Hovedutstillerforedrag Fredag 3,0 NOFEP / Lørdag 1,0 NOFEP Optikerens muligheter fremre segment Syn for livet Abbott Medical Optics (AMO) arbeider for å utvikle avansert synsteknologi som gir optimal livskvalitet for folk i alle aldre. Selskapets portefølje av avansert teknologi er utviklet for å gi en synsforbedringsmulighet for nesten alle, og hjelpe mennesker med å oppnå større frihet fra begrensningene som briller gir. De sier dette om seg selv: Bare AMO kan levere hele spekteret med avansert synskorrigeringsteknologi til praksiser og klinikker rundt om i verden. Vi tilbyr et bredt utvalg av velprøvde løsninger for nærsynthet, langsynthet, astigmatisme, presbyopi, grå stær, sfærisk aberrasjon og hornhinnens generelle helse. Våre velprøvde produkter og løsninger hjelper optikerne til å ta vare på menneskers synsfunksjon. Selskapet har utdanningsprogrammer som hjelper optikere til å mestre teknologier for brytningsfeil. Som hovedutstiller vil de bidra med fire foredragsholdere til årets fagkonferanse. Selskapet er opptatt av å vise sin faglige side, sørge for faglig oppgradering av optikeren som fagperson, gi et innblikk i mulighetene selskapets utviklede avanserte teknologi gir og samtidig vise optikeren at synsrådgivningsbiten er viktigere enn noen gang. Mulighetene når det gjelder løsninger har aldri vært større enn nå! Se mer informasjon på side 21. Fredag 3,0 NOFEP / Søndag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 8

Internasjonal kontaktlinsespesialist Mannen med solid oversikt Eric Papas Professor Eric Papas (PhD, BSc, DipCL, FAAO) kommer til Norge for å gi deg noe av sin kontaktlinsekunnskap. For kontaktlinsetilpasseren er han en spennende mann! Papas har bakgrunn både fra den praktiske og den akademiske verden. Kombinasjonen av en imponerende forskningsbakgrunn, solid kunnskap om ulike kontaktlinseprodukter, innsikt i øyets fysiologi, erfaring om menneskene som bruker kontaktlinser og et ønske om å gjøre deg til en bedre kliniker er din sikkerhet for at dagene i Kristiansand blir en faglig opplevelse. Papas er professor 2 ved School of Optometry and Vision Science, University of New South Wales (UNSW), Sydney, Australia. Han er opprinnelige utdannet i fysikk ved University of Birmingham før han tok utdanning i optometri ved University of Manchester. Doktorgraden hans ble gjennomført ved University of New South Wales. Det meste av hans karriere er knyttet til forskning relatert til kontaktlinser og øyets overflate. Papas er en av oppfinnerne av silikon hydrogel kontaktlinsene som det tilpasses mye av i Norge. Han oppdaget og utredet koblingen mellom limbal rødhet og øyets behov for oksygen. Papas var tidligere direktør for forskning og utvikling ved Brien Holden Vision Institute og Vision CRC. I sin karriere har han jobbet med alle de store selskapene innen kontaktlinsefeltet og han har gitt betydelige bidrag til utviklingen av flere typer kontaktlinser og kontaktlinsevæsker. Papas har publisert over 100 artikler og bokkapitler, har 11 patenter og har skrevet over 160 forskningsrapporter. Blant hans nåværende interesser er presbyopi, okulær overflate og de meibomske kjertlene, ubehag i øyet og måling av pasientenes subjektive responser. Papas er også opptatt av etterutdanning for optikere. Han har et ønske om at optikeren skal bli bedre og ta godt vare på pasientene sine. Til nå har han har veiledet over 100 studenter i forskningsprosjekter på både lavere og høyere nivå. Papas benyttes som foredragsholder på både vitenskapelige konferanser og møter over hele verden. Han liker også å formidle sin kunnskap utenfor fagmiljøene og er ofte faglig ekspert innen øyets overflate på TV og radio. I sin iver etter å formidle fungerer Papas som medredaktør for «Contact Lens & Anterior Eye», fagspesifikk medredaktør for «Optometri & Vision Science» og sitter i redaksjonen i både «Clinical & Experimental Optometry» og «Eye & Contact Lens». Han er også rådsmedlem i «International Society for Contact Lens Research», og medlem av «Clinical and Scientific Advisory Committee» for Center for Eye Health ved UNSW. Han mottok nylig prisen «The Max Schapero Award» av American Academy of Optometry. Prisen ble delt ut i kategorien Hornhinnen, kontaktlinser og refraktiv teknologi». Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 9

Foredragsrekke Eric Papas - lørdag Komplikasjoner på grunn av kontaktlinsebruk Foredraget gir en systematisk gjennomgang av de store komplikasjonene en kan oppleve i forbindelse med bruk av myke kontaktlinser. Vi vet at Norge skiller seg ut når det gjelder valg av kontaktlinser. Ved hjelp av kasusbeskrivelser vil typiske tegn og symptomer legges frem sammen med informasjon om utbredelse og mulige årsaker til de ulike hendelsene. Anbefalt behandling, oppfølgningsalternativer og prognoser beskrives. Målet er å gi en klinisk oppfriskning for klinikere som arbeider innen dette området. Det vil si klinikere som arbeider med kontaktlinser. Dette er lørdagens lengste foredrag som egner seg for alle som arbeider med kontaktlinser spesielt eller engasjerer seg innen fremre segment generelt. Foredrag 1, lørdag 2,0 NOFEP Fremtidens kontaktlinser I dag er kontaktlinser først og fremst et synshjelpemiddel som brukes av et mindretall i befolkningen. Kontaktlinsens rolle for å sørge for skarpt syn vil trolig fortsette i overskuelig fremtid. Men det kommer ny teknologi i tillegg til det rent synsmessige. Kontaktlinsens plassering på øyet gjør den attraktiv for å løse en rekke andre samfunnsmessige utfordringer, også for mennesker med perfekt syn. Fremtidens kontaktlinser kan bli en nødvendighet for forbrukeren, uavhengig av hvordan de ser. Du inviteres til foredrag og debatt! Foredraget åpner døren inn til fremtidens bruksområde for kontaktlinser. Stikkordet er mer teknologi enn i dag. Fremtidens kontaktlinser vil sørge for bedre dosering av legemidler, de kan måle ulike biologiske parametere og gi brukeren nye visuelle muligheter. Fremtidens kontaktlinsebruker kan like godt være en glaukompasient med behov for trykksenkende medisiner, en med diabetes og behov for stadig måling av blodsukker, som en med behov for å være koblet mot internett kontinuerlig. Hvordan vil fremtidens kontaktlinseteknologi påvirke optikerens hverdag? Vil det kun være optikeren som ønsker å tilpasse kontaktlinser i fremtiden? Hvis kontaktlinseteknologien sørger for innsamling av data, hvem skal håndtere denne informasjonen? Vil fremtidens kontaktlinsebruker være opptatt av komfort på samme måte som i dag, eller vil nye bruksområder for kontaktlinser være med å endre både hvor og hvordan kontaktlinser tilpasses og aksepteres? Som avsluttende foredrag lørdag egner dette seg for alle som har interesse for optikerbransjens fremtid innen kontaktlinser. Foredrag 2, Lørdag 1,5 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 10

Foredragsrekke Eric Papas - søndag Kontaktlinserelatert ubehag - årsak og kur? Til tross for store fremskritt innen kontaktlinseteknologien er fortsatt ubehag et betydelig problem. Som et resultat gir mange opp å bruke kontaktlinser, en situasjon som har betydelige økonomiske konsekvenser for klinikere og bransjen som helhet. Kontaktlinsetilpasseren kan velge effektive strategier for å hjelpe brukeren hvis årsaken til ubehaget blir forstått. Forskning de siste årene har belyst disse uheldige mekanismene. Presentasjonen vil gå gjennom disse nye funnene som bakgrunn for en diskusjon om mulige behandlingsalternativer og hvor effektive disse er i normal klinisk praksis. Målet er å presentere moderne alternativer tilgjengelig for å håndtere kontaktlinserelatert ubehag. Kunnskap som er nyttig for deg som kliniker, som styrker praksisen, og sørger for mer fornøyde kontaktlinsebrukere. Foredraget egner seg for alle optikere, spesielt de som arbeider med kontaktlinser. Foredrag 1, søndag 1,0 NOFEP Meibiomske kjertler, kontaktlinser og tørre øyne Problemer med tørre øyne er svært vanlig over hele verden, og forårsaker betydelig ubehag og redusert livskvalitet for mange. En av de viktigste årsakene regnes å være redusert eller defekt funksjon i meibomske kjertler og derved unormal fordampning av tårevæske. Foredraget går gjennom strukturen og funksjonen til de meibomske kjertlene og hvordan disse vurderes klinisk, før du lærer å vurdere ny informasjon om hvordan kjertlenes funksjon endres som på grunn av naturlige hendelser, slik som aldring og ytre påvirkninger, etter for eksempel kontaktlinsebruk. Hensikten er å gi klinikere i stand til å ta kunnskapsbaserte beslutninger om når og hvor en skal gå i gang og mer pågående behandle dysfunksjon i meibomske kjertler. Foredraget egner seg for alle optikere. Foredrag 2, søndag 1,0 NOFEP Fluorescein: Vet du virkelig hva det forteller deg? Oftalmiske fargestoffer som fluorescein har blitt brukt i over 100 år, og tas i stor grad gitt av de fleste klinikere. Dessverre betyr denne «fortroligheten» at måten disse hjelpemidlene fungerer på ofte blir glemt eller misforstått. For å gjøre vondt verre er kunnskapen om hvordan fluorescein farger «staining» overraskende dårlig og ufullstendig. Foredraget vil beskrive prinsippene for hvordan de viktigste oftalmiske fargestoffene faktisk fungerer og hvordan dette påvirker bruk og det kliniske bildet du ser som optiker. Ny kunnskap om hvordan fluorescein påvirker cellene på den okulære overflaten presenteres. Foredraget egner seg for alle optikere. Foredrag 3, søndag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 11

Optikeren som synsrådgiver Spill på lag med kataraktpasientene Du har katarakt dette er dine muligheter Mer enn hver tredje optikerhenvisning sendes fordi pasienten har katarakt. Tidligere var valget enkelt: Få pasienten operert. I dag er mulighetene mange, både innen det offentlige og i det helprivate helsevesenet. Tilgangen til kataraktoperasjon varierer rundt om i landet. Dette gjør optikers rolle som synsrådgiver for pasientgruppen viktigere. Valgmulighetene rundt løsning har aldri vært så store som nå. Fremtidens kataraktpasienter blir flere og vi vil også møte mange kataraktpasienter som ikke kan puttes i sekkeposten «gamle». Vil de akseptere gårsdagens teknologi når de skal opereres? Svein Tindlund har alltid hatt en fascinasjon for optikk. Med astronomi som hobby var det store kikkerter rettet mot himmelen på studenthybelen. Svein ble autorisert som optiker i 1995 og var rask til å fullføre kontaktlinseutdanning og ble kontaktlinsespesialist allerede i 1997. Optikk-kunnskapen førte også til noen år med utvikling innen prosjektor-teknologi utenfor optometri-verden. Pioner-genene var tilstede, og Svein var med på det første kullet masterstudenter ved PCO. Mange kjenner Svein som en bunnsolid fagmann innen refraktiv kirurgi med Memira som arbeidsgiver over mange år. Han har også engasjert seg som styremedlem i Norges Optikerforbund og i Synsinformasjon. Nå arbeider Svein som optiker og kliniker hos Mojord og Thoresen Synsam i Fredrikstad. Han ivrer for at optikeren må være bevisst sin rolle som synsrådgiver ovenfor kataraktpasientene. Ved å lytte til pasienten og informere slik at de med katarakt kan ta informerte valg, mener Svein at optikers rolle i forhold til kataraktpasientene styrkes. Norges Optikerforbund mener at mer av oppfølgningen av kataraktpasienter både før og etter operasjon bør foregå hos optikeren for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Slik sett er det ikke stor avstand mellom fag og politikk i dette foredraget. Det finnes to måter å forholde seg til en kataraktpasient på: en passiv tilnærming og en aktiv tilnærming. Er man passiv fortsetter man i det sporet en alltid har fulgt. Velger man derimot å være aktiv, er det stadig nye faglige utfordringer å sette seg inn i og forstå. Svein vil dele sin personlige historie med deg. Erfaringsreisen han har hatt over mange år vil være en inspirasjon for optikere til å involvere seg dypere i kataraktpasientenes valgmuligheter. Foredraget vil ha hovedfokus på tre temaer: Hvorfor valgte jeg å oppdatere meg på temaet katarakt? Pasientenes informasjonsbehov tidlig og sent i forløpet Hva jeg forklarer om mulige behandlingsmetoder? Kataraktpasientene er en stor del av hverdagen. Både før og etter at kirurgien er utført. Synsrådgiveren i deg kan virkelig leve når du snakker med fremtidens kataraktpasienter. Optikeren kan ta et større ansvar, både for utmåling, oppfølgning og rådgivning før og etter en kataraktoperasjon. I dag styres dette av et press i spesialisthelsetjenesten. I morgen kan dette være styrt av din kunnskap. Lørdag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 12

Politisk ønske om bedre pasientforløp, ny henvisningsveileder Optikeren har et ansvar sammen med andre i primærhelsetjenesten Nye henvisningsrutiner Fra 1. november 2015 gjelder ny henvisningsveileder, ifølge Helsedirektoratet. Veilederen knyttes til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. For optikere blir det endringer i henvisningspraksis. Nå skal mer informasjon følge pasienten fra primærhelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Veilederen innebærer at optikere må endre henvisningspraksis. Norsk oftalmologisk forening (øyelegeforeningen) har ved ulike anledninger etterlyst mer informasjon i forbindelse med henvisning fra optiker til øyelege. Norges Optikerforbund mener at Helsedirektoratets veileder i stor grad sørger for at ønsket ivaretas. Myndighetene har tydelige ønsker om å forbedre kommunikasjonen mellom helsetjenestenivåene. Pasientene skal få bedre tjenester og behandles mer effektivt. Grunnlaget for dette er god informasjonsutveksling mellom helsepersonell. Norges Optikerforbund har vært i kontakt med Helsedirektoratet for å finne ut av flere forhold i det nye henvisningsskjemaet. Skjemaet er ikke laget for optikere spesifikt, men for helsetjenesten. Det skal derfor ivareta mange ulike profesjoners behov. Den nye henvisningsveilederen skal være en støtte for dem som henviser til spesialisthelsetjenesten og skal ivareta alle fagområder. Veilederen skal bidra til at nødvendig informasjon er oppgitt i henvisningen til å sikre at pasientens møte med spesialisthelsetjenesten er et best mulig planlagt forløp. Henvisningsveilederen har status som faglig veileder og er, som Helsedirektoratets øvrige veiledere, ikke bindende. Veilederen beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av god faglig praksis. Henvisningen er spesialisthelsetjenestens prioriteringsgrunnlag. Ifølge ny veileder kan ikke spesialisthelsetjenesten returnere dårlige eller ufullstendige henvisninger som tidligere. Pasientene skal ikke lide selv om henviser har gjort en dårlig jobb. Følgende er viktig å være klar over: Ifølge ny veileder skal optikere oppgi tolkebehov der dette er tilstede Foreldresamtykke kreves for henvisning av barn under 16 år Henvisningstype skal spesifiseres Hastegrad skal spesifiseres Det åpnes for bruk av diagnosekodeverkene ICPC2 og ICD10 Det ønskes informasjon om ulike typer kritisk informasjon Legemiddelbegrepet omfatter mer enn kun reseptbelagte medikamenter Lørdag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 13

Magne Helland: Norske optikere følger ikke strømmen Norsk kontaktlinsetilpassing skiller seg ut internasjonalt Hva anbefaler den norske optikeren? Norske optikere deltok første gang i studiet «International contact lens prescribing» i 2000. Den gang var de norske tallene basert på 94 kontaktlinsespesialisters innrapportering av 922 linsetilpasninger. Hvert år siden har norske optikere bidratt til å avdekke hemmelighetene rundt hva som tilpasses av kontaktlinser her i nord. Etter 16 år er tallenes tale klare: Norske optikere tilpasser og anbefaler ikke det samme som våre internasjonale kollegaer. Vi skiller oss ut på flere felt. Magne Helland er kjent for norske optikere. Han har vært underviser til de fleste kontaktlinsetilpasserne i landet. Høgskoledosenten kjenner også den norske kontaktlinsetilpasseren godt. I 16 år har han samlet inn og registrert tusenvis av ny- og retilpassinger hos optikere i klinisk praksis. Tallene fra Norge er en del av en stort internasjonalt studie. Og når fakta kommer på bordet er det tydelig at den norske optikeren skiller seg ut. I Norge tilpasser vi brukere med høyere alderssnitt, har færre nytilpassinger, og få bruker kontaktlinser sporadisk sammenliknet med snittet i undersøkelsen. I 2014 var det bare Danmark og Taiwan som tilpasset like mange endagslinser som i Norge til tross for en liten nedgang på berget hos oss de siste årene. Men det er ingen som slår oss nordmenn når det gjelder tilpassing av kontaktlinser til kontinuerlig bruk! Helland vil fortelle hvordan nordmenn får tilpasset sine kontaktlinser sammenliknet med de andre landene som er en del av studien. Det er flere av landene som skiller seg spesielt ut innen ulike områder. Det som er mest spesielt med norske tilpassere er den markante bruken av kontaktlinser som kan bæres døgnet rundt. Er dette et ønske fra optikeren eller et krav fra brukeren? Kan vi si at den norske optikeren er tilpasset tiden vi lever i, eller er vi vågale her i nord? Strekkes strikken lenger i Norge enn i andre land? Og hvilket inntrykk får våre utenlandske kollegaer av norsk optometri basert på det som publiseres internasjonalt? Foredraget gir deg en historisk oversikt over kontaktlinsetilpassing i Norge og verden over de siste årene. Denne oversikten passer godt å ha med for deg som skal høre Ingebret Mojords innlegg søndag og delta under debatten som avslutter fagkonferansen 2016. Lørdag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 14

Sølvretinoskopet for beste masterprosjekt En historisk pris Prisen mange vil vinne Hedersprisen Sølvretinoskopet ble opprettet av Norges Optikerforbund og delt ut første gang i 1993. Våren 2013 var siste året prisen ble delt ut i opprinnelig form. Bachelorstudiet har ikke lenger en omfattende prosjektoppgave som kan vurderes. Styret i Norges Optikerforbund har derfor endret prisens statutter som nå vil deles ut til beste masterprosjekt. Kriterier for utvelgelse/kåring: Alle mastergradsprosjekter som har fått karakteren «bestått» vurderes for prisen. Prisen baseres på en helhetsvurdering av fullstendig rapport med sammendrag og presentasjon med besvaring av spørsmål under selve fremleggingen. Kreativitet, aktualitet og utførelse samt mastergradsprosjektets kliniske relevans vektlegges. Forekomsten av bakre korpusavløsning og epiretinale membraner identifisert med optisk koherens tomografi (OCT) hos personer over 50 år som oppsøker en norsk optometrisk praksis for synsundersøkelse. Optiker MSc Tina Wammer vant fortjent Sølvretinoskopet 2015. Fra et klinisk synspunkt er hennes mastergradsarbeid imponerende - og funnene i studien er viktige i klinisk sammenheng. Wammer har godt grunnlag for å si at epiretinal membram og bakre korpusavløsning (PVD) forekommer henholdsvis hos 28,2% og 56,8% av alle norske pasienter over 50 år, uavhengig av kjønn. Prosjektet gir ny kunnskap om gruppen som er undersøkt. Presentasjonen av prosjektet på fremleggingen var god, lettfattelig og faglig relevant. Kunnskapen prosjektet gir er dagsaktuell sett i lys av at helsevesenet er i endring og det pågår diskusjoner rundt hvilket ansvar de ulike helsepersonellgruppene skal ha i fremtiden også optikeren. Teknologiutviklingen innen helsevesenet berører også optikerens hverdag, og OCTmaskiner er en del av hverdagen for mange optikere. Bruk av OCT øker raskt i omfang blant norske optikere. Studien viser at det ikke er unormalt å gjøre funn av bakre korpusløsning eller epiretinale membraner hos optiker med tilgang til å bruke instrumentet. Symptomene pasientene opplever ved PVD vil i stor grad kunne overlappe med symptomene en kan ha ved netthinneløsning. Derfor er det viktig at optikere kan bruke og tolke resultatene en OCT-maskin på en pasientnyttig måte. Tina sier arbeidshverdagen er blitt annerledes etter at hun valgte å ta videreutdanning, og at hun er blitt en mye bedre kliniker. Hun poengterer at mestringsfølelse gir mer faglig trygghet og selvtillit. Lørdag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 15

Faglig tvekamp NM i optometri fra 1. mars Bli norgesmester nummer ti! Årets NM er nummer ti i rekken. Vinneren som kåres 23. april blir en del av et eksklusivt selskap. Listen over norgesmestre viser at fagligheten spres over hele landet. Noen har vært i finale flere ganger, men ingen er dobbelt NM-vinner til nå. Tittelen kan brukes et år frem i tid. Hvem ønsker ikke å kunne titulere seg som «Norgesmester i optometri»? Startskuddet går 1.mars. Innledende runder er nettbasert med multiple choice spørsmål. Nytt av året er at det er 50 spørsmål både i første og andre innledende runde. I første runde er det kun antall rette som betyr noe. I runde nummer to spiller også tiden inn! I runde tre, selve finalen, er det usikkert hvilke egenskaper som gir mestre. En vinner kåres uansett! Gjør deg klar! NM er en spennende faglig utfordring, både før og under fagkonferansen! Årets spørsmål har en tydelig klinisk tilnærming og nærhet til daglig praksis. Alle medlemmer i Norges Optikerforbund kan delta. Finaledeltakere må være påmeldt selve landsmøtet og være til stede på konferansehotellet finaledagen. Fjorårets finale var en kamp der ekstraspørsmål måtte til for å skille deltagerne fra hverandre. Ingeborg Camilla Sylling trakk det lengste strået og er regjerende mester! Premien er solid: Finaledeltakerne får neste års fagpakke gratis. Vinneren får i tillegg dekket opphold på landsmøtet i Kongsberg i 2017. Sponsor C-Optikk sier følgende: Verdiene til C-Optikk er kompetanse, valgfrihet og omtanke. NM i optometri favner dette, og det er derfor vi med glede bidrar til arrangementet. Måtte vi sammen skape den mest underholdende og merkelige konkurranse forankret i optometriens fag i år også! Tidligere norgesmestre: 2007 Marianne Eeg Tunes 2008 Gunnar Søiland 2009 Stein Bruun 2010 Tommy Jensen 2011 Wolfgang Scherzer 2012 Gro Horgen Vikesdal 2013 Sigrid Midtbø Storkås 2014 Magne Galåen Egerdal 2015 Ingeborg Camilla Sylling Norgesmester nummer ti skal kåres i Kristiansand! Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 16

Kasus Hør hva andre tenker og gjør Praktisk erfaring innen optometri Kasusfremleggingen varer i 15 minutter. Det er satt av 5 minutter til diskusjon i salen. Pausene brukes til ytterligere diskusjoner med kollegaer, besøk hos leverandørene i utstillingen og forflytting til neste kasus. Det vil også være mulighet for å diskutere ulike problemstillinger med optikeren som holder kasuset. Det er ingen spesifikk påmelding på hvert enkelt kasus møt der du ønsker. Kom tidlig hvis du vil sitte det kan bli trangt om plassen! Du må selv sørge for å få registrert dine etterutdanningspoeng før du forlater forelesningssalen. Norges Optikerforbund oppfordrer til kasusdiskusjoner og praktisk erfaringsutveksling på egen arbeidsplass, innen kjeden og på tvers av kjedestrukturer. De siste årene har kasus hatt større oppmerksomhet i bransjen. Det er en klar internasjonal trend å ha diskusjoner med kollegaer om daglig pasienthåndtering. I noen land settes det krav til slike kollegiale diskusjoner for å kunne beholde egen autorisasjon. Hvert kasus inklusive diskusjon, gir 0,5 NOFEP Anne N. Jervell Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, diagnostiske medikamenter, MSc Anne startet på Kongsberg Ingeniørhøgskole i 1987 og avsluttet optikerutdannelsen i 1989. Kontaktlinseutdanningen ble sluttført i 1992. Selv om Anne var av de de siste med toårig utdanning, var hun en av de første med klinisk mastergrad fra PCO. Hun var således en av de fremsynte som sørget for at norsk optometri tok et faglig steg fremover. Mastergraden har sørget for faglig oppgradering og tilgang til diagnostiske medikamenter. Anne har vist både faglig engasjement og arbeidet fagpolitisk aktivt. Hele veien har hun ivret for at optikere skal ta ansvar for øyets fremre segment og spesielt tilpassing av kontaktlinser. Spesielle interesser innen optometri: Fremre segment og kontaktlinser spesielt utvikling og oppfølgning av keratokonus, og spesialtilpassing av kontaktlinser. Arbeidsgiver: Driver eget firma: Jervell Klarere Kasus 1 En helt vanlig dag på jobben Oppdager optikere tidlige signaler på keratokonus kan unødvendig tap av syn forhindres. 17 år gammel gutt kommer til undersøkelse etter henvisning fra øyelege. Øyelegen mistenker keratokonus og henviser for tilpassing av linser. Kasuset vil ta for seg hvordan optikere kan hindre unødig tap av visus hos pasienter med keratokonus. Historien viser også at optikere som synliggjør sin kompetanse på en god måte kan etablere samarbeid med ulike helsepersonellgrupper, også øyeleger. Søndag 0,5 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 17

Hege Høy Omdal Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, diagnostiske medikamenter Hege ble autorisert optiker i 1995 og fikk sin spesialitet innen kontaktlinser høsten 1997. For å kunne ivareta pasientene på best mulig måte har Hege alltid vært opptatt av å fylle på med ny kunnskap. Hun er blant annet Train Your Eyes sertifisert og liker å arbeide med samsynsutfordringer og barn. Etter at diagnostiske medikamenter ble tilgjengelig for optikere var Hege rask til å melde seg på GKD2. Hun fikk tilgang i 2006. Har gjennomført kurset «Tårefilm og tørre øyne» Spesielle interesser innen optometri: Hege har interesse innenfor alle arbeidsoppgaver en optiker kan komme over. Som eneste optikerforretning i byen må hun beherske alt. Arbeidsgiver Eier og driver egen butikk: Interoptik Tvedestrand Kasus 2 Samhandling i praksis Du har kanskje vært borte i dette før: En pasient kommer inn døra med rødt øye. Du kontakter øyelege, som dessverre er svært opptatt. Er det andre du som optiker kan samarbeide med for å hjelpe pasienten? Hege tar en prat med øyelegen som foreslår at hun kan samarbeide med allmennlege. Optiker kan følge pasienten og legen kan skrive ut medikamentene. Dette skjer noen steder i landet, og vil i mange tilfeller være en god måte å avlaste spesialisthelsetjenesten på. Kasuspresentasjon med informasjon på hvordan løsningen ble i dette enkelte tilfellet. Søndag 0,5 NOFEP Grete Helen Andersen Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, diagnostiske medikamenter, MSc student Grete var ferdig utdannet og fikk sin optikerautorisasjon i 2005. Kontaktlinsespesialiteten var på plass i 2007. GKD og diagnostiske var på plass i 2013. Ved siden av jobb som optiker i Oslo tar hun master i Optometri og synsvitenskap på deltid, fordypning i allmennoptometri. Spesielle interesser innen optometri: Grete brenner for å gjøre optometrien så forståelig for kundene som mulig. Hun vil at alle som har vært til undersøkelse i løpet av dagen skal lære noe nytt eller sitter igjen med en god opplevelse. Det kan være så enkelt som å forstå hva "skjeve hornhinner " er, eller at de har en tilstand eller sykdom som skal behandles og hvor viktig dette er. Arbeidsgiver: Brilleland Storo Kasus 3 Følg dine spor! En 17 år gammel somalisk kvinne tar kontakt på grunn av dårlig syn på avstand og ved lesing. Pasienten er vurdert av to andre optikere uten at det er gitt briller. Synet har gradvis blitt dårligere. I det siste har hun fått mer hodepine, lokalisert i tinningene. Kasuset ser nærmere på hva kan være årsaken til at hun ikke bruker briller i dag. Det er utfordrende å henvise til øyelege når en sjenert jente og mor med språkutfordringer, skal forstå situasjonen. Søndag 0,5 NOFEP Elisabeth Bjerke Egeberg Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse Elisabeth ble autorisert i 1996 og tok kontaktlinseutdannelse året etter. Hun var studentsosialt aktivt, og var blant annet med å pusse opp studenthuset Stasjonsbakken og etablere studentsamfunnet. Elisabeth har i mange år vært butikksjef, både i Oslo og i Kristiansand, der hun nå arbeider Spesielle interesser innen optometri: Interessen er stor for å løse utfordringer som hodepine, hjernerystelse, stressplager, lese- og skrivevansker, samsynsproblemer, redusert kontrastsyn, tørre øyne med mer. Elisabeth interesserer seg for «hele mennesket» og det tverrfaglige. Arbeidsgiver: Daglig leder Synsam Kristiansand Kasus 4 Påvirkes din kliniske vurdering? Kasuset viser at det å være forutinntatt kan påvirke en optikers kliniske vurderinger. Du kan for eksempel overse en netthinneløsning. Informasjonen du har om pasienten på forhånd er med på å påvirke deg i din jobb som optiker. Hvilke konsekvenser kan dette ha for pasienten? Både i positiv og negativ retning. Denne pasienthistorien viser på en god måte at optiker må se bort fra forstyrrende elementer i møte med sine pasienter og følge opp de sporene som kan følges. Søndag 0,5 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 18

Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 19

Se best mulig på dataskjermen Retningslinje nummer fem Databriller Norges Optikerforbund vedtok i styremøte 11. februar 2015 en revidert utgave av retningslinjen «Databriller». Retningslinjen ble først opprettet i 2005, med grunnlag i «Forskrift om arbeid ved dataskjerm» fra 1994. Revisjonen er utført av fagrådet. Høringsgruppe var Tore Dalen og Morten Stubstad Wiik. Fra 1. januar 2013 har forhold rundt dette med databriller vært regulert i en ny samleforskrift: «Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning». Ny forskrift, mangel av oppdatert veileder samt et ønske om å stramme opp retningslinjen var grunnlag for en revisjon. Det er viktig at optikere har høy bevissthet samt viser god dømmekraft i forbindelse med ordinering av databriller som arbeidsgiver skal dekke. Ny veileder ble gjort klar av Arbeidstilsynet høsten 2015, og ligger tilgjengelig via tilsynets nettsider. Fagutvalget Marianne Mathisen Søndag 1,0 NOFEP Barn skal ha en god fremtid Retningslinje nummer fire Undersøkelse av barn Den norske optikeren har allerede i dag et stort ansvar for å hjelpe barn til å se godt. Dette ansvaret vil øke både ut fra Stortingets politiske signaler og fordi spesialisthelsetjenesten er under press. Styret vedtok nye revidert retningslinje for undersøkelse av barn 24. april 2015. Retningslinjen var til høring hos Therese Rønnestad Dørheim og Christian Holter Torp. Fagrådet har arbeidet intenst for å komme frem til denne nye retningslinjen. Det er mange hensyn å ta for å sikre de yngste pasientene gode synsundersøkelser hos optiker. Retningslinjen er derfor delt inn i aldersgrupper. Betydningen av å benytte diagnostiske medikamenter kommer tydelig frem. Alle optikere, uansett om de ser mange barn eller ikke, berøres av retningslinjens intensjoner. Fagutvalget Gro Vikesdal Søndag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 20

Bo Gudmundson Bo er kjent for mange norske optikere som en trofast utstiller i forbindelse med fagkonferansen. Han har ansvar for salg av produkter relatert til fremre segment i Norden og i de baltiske landene. På vegne av Abbott Medical Optics (AMO) ønsker Bo velkommen til faglige foredrag fredag. Han har hentet inn fagpersoner som vil trigge din nysgjerrighet. Tørre øyne og fremtidens produkter når vi snakker om IOL står på agendaen fredag. Søndag er Bo foredragsholderen. Han vil fortelle om veien fra å tenke på produkter tilpasset hornhinnen som skal minimere uheldige hendelser til å skape produkter som vedlikeholder øynenes miljø og sørger for bedre øyehelse. Rafael Guerrero Rafael har en bred utdannelse innen flere fagfelt, men han er også utdannet optiker. I AMO har han et ansvar for å følge opp mennesker med utfordringer relatert til fremre segment. Da snakker vi om mennesker både med og uten kontaktlinser, og de som har vært gjennom ulike typer kirurgi. Internasjonalt er han kjent for å forelese om tørre øyne, bruk av øyedråper, øyedråpers osmolaritet og konserveringsmidler. Foredraget fredag relateres til International Dry Eye Workshop (DEWS) og passer alle optikere som møter pasienter med tørre-øyne problemer i ulike kategorier. Rafael gir deg innsikt i konserveringsmidlenes verden du som kliniker kan benytte deg av når det gjelder øyedråper generelt og spesielt i forhold til moderne kontaktlinsevæsker for fremtidens kontaktlinser. Dick Lindgren Kirurgi der øyets naturlige linse erstattes - er stadig økende. Både relatert til kataraktkirurgi og refraktiv kirurgi. Dick Lindgren har lang fartstid i AMO og er selskapets område- og produktsjef for IOL i Norden. Abbott Medical Optics Norden har et vidt spekter av produkter som utvikles og selges både innenfor kataraktkirurgi og refraktiv kirurgi. IOL-serien heter Tecnis Family. Tecnis Symfony er Abbotts siste IOL-innovasjon med extended range of vision! I Norden gjøres mer og mer av kataraktkirurgien hos private aktører. Pasientene er mer opplyste enn før og ønsker å oppgradere til nye og moderne linseimplantater. Abbotts linseprogram i 2016 spenner fra monofokale standardlinser til innovative og teknisk kompliserte toriske og multifokale refraktive produkter. Lindgren vil vise deg hvordan Abbott tenker når de utvikler nye produkter, hvilke trekk som dominerer utviklingen av IOL for tiden og hva du som optiker skal forvente deg av fremtidens IOLs. Siv Stordalen: Siv Stordalen har åtte års fartstid som optiker og kliniker før hun ble salgskonsulent på kontaktlinser og kontaktlinseprodukter i 2003 på leverandørsiden. Fra 2007 har hun arbeidet med både katarakt- og refraktiv kirurgi på heltid. Høsten 2015 begynte hun som å arbeide for AMO i Norge. Siv vil sammen med Dick Lundgren hjelpe deg til å forstå din nåværende og fremtidige rolle i forhold til mulighetene som ligger i IOL. De som har interesse innen fagområdet har flere foredrag i løpet av fagkonferansen de bør høre på! Fredag - 3,0 NOFEP / Søndag 1,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 21

Extended contact lens wear the Norwegian experience Følg dine egne spor Ingebret teller over egen pasientmasse Norske optikere skiller seg ut internasjonalt. På flere måter er det mer ekstrem kontaktlinsetilpassing i Norge sammenliknet med andre land. Nordmenn ligger desidert høyest når det gjelder kontaktlinser for døgnet-rundt bruk. Ingebret Mojord har for mange vært synonymt med en som ønsker å strekke seg for pasientene. Han var tidlig ute og etterlyste faglig oppgradering, tøffere kollegaer som tar ansvar og mer liberale holdninger til kontaktlinser - også de som kunne soves med. Nå følger han egne spor i egen praksis. Diskusjonene rundt hvem som bør tilpasses med hva har alltid vært en diskusjon i fagmiljøene. «International Society of Contact Lens Research» (ISCLR) er en forening for dedikerte fagpersoner relatert til feltet. Ingebret Mojord har vist frem og diskutert egen praksis i dette fagmiljøet, nå sist på augustmøtet i Budapest 2015. Nå lar han deg få muligheten til å pirre nysgjerrigheten og bli bedre i stand til å stille spørsmål rundt egen faglighet. Innspill til å forbedre egen praksis får en ved å se på egne kontaktlinsebrukere. Lukkes øynene går en fort glipp av viktige detaljer. Norske forbrukere bekymrer seg lite, de følger trender, ønsker å være i front, er høyt utdannet og har solid økonomi. Dette påvirker hvordan de ønsker å leve livene sine. Kontaktlinsebruk regnes ofte som sikkert, selv om det ikke er risikofritt. Ekstrembrukeren utsetter seg selv for risiko, det er noe alle vet. Ingebret Mojord har sett på sine kontaktlinsebrukere og analysert andelen med problemer. Tallene viser at det kan være fornuftig å tilpasse og endre praksis. Mojord finner blant annet en høyere andel med keratitter enn forventet blant døgnbrukerne. Helsepersonell skal ha oversikt over egen yrkesutførelse. Vet du hvor trygg pasienten skal kunne føle seg hvis de følger dine råd? Hvordan ligger du an sammenliknet med litteraturen? Paneldiskusjon: Etter innlegget vil det holdes en avsluttende paneldiskusjon der ulike aktører i bransjen inviteres med for å diskutere temaet. Optiker som arbeider klinisk, Norges Optikerforbund, Synsinformasjon og andre som ønsker det, skal få si hva de tenker om temaet. Det oppfordres til engasjement fra salen. Hans Torvald Haugo vil være moderator i denne diskusjonen. Søndag 2,0 NOFEP Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 22

Hvordan praktiserer du? Forskningsutvalget Tallene ruller inn! Forskningsutvalgets prosjekt synliggjør optikerens rolle i helsevesenet. Som deltager får du bedre oversikt over hvilken betydning du har for pasientene dine og kan sammenlikne deg med andre. Er det tilstander du er flinkere eller dårligere til å fange opp sammenliknet med dine kollegaer? Norges Optikerforbunds forskningsutvalg er snart halvveis i å gjennomføre en kartleggingsstudie for å øke kunnskapen om optikeres henvisninger, hvordan disse håndteres hos øyelege og hvilke tilbakemeldinger optiker får per epikrise. Prosjektet er avhengig av klinikere som ønsker å bidra. Hør hvordan du kan bidra, hva du som fagperson får igjen for å delta og hvilken nytteverdi dette har for bransjen. Prosjektet sier noe om din hverdag. Resultatene vil være med på å endre din hverdag! Norges Optikerforbunds Forskningsutvalg - Per Lundmark, Øyvind Krogh (leder) og Knut Luraas Søndag - 0,5 NOFEP Årets konferansehotell: Clarion Hotel Ernst Adresse: Rådhusgata 2 4664 Kristiansand Telefon: +47 38 12 86 00 e-post: cl.ernst@choice.no Utsjekk søndag senest klokken 1200. Et spennende sted å være! Clarion Hotel Ernst er hotellet med det lille ekstra. Tradisjonell arkitektur blandes med spennende samtidskunst og internasjonal design. Velkommen til Sørlandets heftigste hotell! Hotellet ligger sentralt til i Kristiansand sentrum. Gågaten Markens med sine shoppingmuligheter, barer og restauranter - ligger kun 50 meter unna hotellet. Videre er severdigheter som Bystranda, Fiskebrygga og Kulturhuset Kilden i gangavstand. Togstasjonen og bussterminalen ligger et par kvartaler fra hotellet og flybussen tar deg direkte fra Kjevik Lufthavn. Årets møte når du derfor greit uten egen bil. Flybussen til Kristiansand sentrum stopper ved hotellet. Agder Taxi og Taxi Sør har fastpris fra Kjevik Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 23

Praktiske opplysninger: Påmelding: Elektronisk påmelding via www.optikerne.no. Det vil bli sendt ut en personlig invitasjonskode pr. e-post som benyttes ved påmelding. Hvis du ikke har mottatt den, sender du en e-post til synsinfo@optikerforbund.no. Frist: Frist for påmelding er 20. mars 2016. Gebyr for påmelding etter dette er kr 1000,-. Påmeldingen er bindende. Oversikten viser fullpensjonspriser. Flere valgmuligheter finnes i selve påmeldingen. Fredag: Lørdag: Søndag: Medlemspris Ikke-medlemmer Utstillere Kr 2540,- Kr 3540,- Kr 2540,- Medlemspris Ikke-medlemmer Utstillere Kr 2990,- Kr 4490,- Kr 2390,- Medlemspris Ikke-medlemmer Utstillere Kr 1145,- Kr 2145,- Kr 595,- Fullpensjon inkluderer: Fredag: Deltagelse, lunsj, pauseservering, middag og overnatting til lørdag Lørdag: Deltagelse, lunsj, pauseservering, festmiddag og overnatting til søndag Søndag: Deltagelse, lunsj og pauseservering Sosialt program: Fredag: Uformell middag på hotellet. Lørdag Festmiddag: Formell middag pent antrekk. Overnatting: Konferansehotellet er Clarion Hotel Ernst. Hotellet fylles etter påmeldingsrekkefølge. Hotellbooking er en del av påmeldingen til konferansen. Det er selvfølgelig mulig å dele et dobbeltrom til en lavere pris. Vi har også reservert rom på hotellet fra torsdag hvis dette er ønskelig Etterutdanningspoeng: Deltakelse på faglige aktiviteter gir deg poeng i NOFEP (Norges Optikerforbunds Etterutdanningsprogram). Husk å ta med medlemskortet for poengregistrering det er ditt ansvar å få dine poeng registrert! Kontakt administrasjonen i god tid i forkant dersom du har mistet kortet ditt. Fagtema: Kontaktlinser og fremre segment optikers ansvarsområde 24