Samhandling å gjøre andre god! - Fagtema: Netthinneløsning

Transkript

1 - Fagtema: Netthinneløsning Radisson Blu Royal Hotel - Bryggen Bergen april 2013 SI generalforsamling NOF landsmøte Fagkonferanse

2 Optikeren - en viktig samfunnsbrikke! Kjære kollega! Optikeren har et stort ansvar for å hjelpe folk til øyelege. Dette er en jobb med samfunnsbetydning. På engelsk brukes ofte gate keeper - eller portvokter om du vil, om rollen. Ansvaret for å hjelpe pasienter som trenger øyelegehjelp, fratar oss på ingen måte rollen vi har i forhold til å hjelpe de som ikke skal til øyelege. Optikeren skal sørge for at behandlingslinjene over oss i helsevesenet gir hjelp til de som har behov for det. Like viktig er det å sørge for at de som ikke trenger spesialisthjelp, ikke belaster helsevesenet unødvendig. Godt syn med briller og kontaktlinser er, og vil være, optikerens hovedoppgave. Netthinneløsning er det kliniske hovedtema på årets fagkonferanse. Tall fra Norsk pasientskadeerstatning viser at her har optikeren muligheter for å bli bedre. Norges Optikerforbund har også laget en ny klinisk retningslinje som presenteres i Bergen, nettopp om netthinneløsning. Den er laget for at du skal kunne bli god! Til sammen fire timer med kunnskap rundt din håndtering ved mistanke om netthinneløsning bidrar til å gjøre deg tryggere. Allerede mandag kan du ta kunnskapen i bruk! Det meste av det som skjer i butikken og på klinikken er underlagt optikers ansvar. Brillene som selges og kontaktlinsene som utleveres skal spores tilbake til en ansvarlig. Myndighetene har lagt ansvaret der for at optikere skal forvalte dette på beste måte til samfunnets beste. Etikk og moral er viktig i helsevesenet. Optikerens samfunnsrolle endres. Kravet til faglig kvalitet og etisk fornuft øker. Den norske legeforening har hatt etikk og moral på dagsorden i årevis. Kan de komme med tips som endrer vårt syn på moral? Hva kan de lære oss optikere? Det er behov for å sette en klar dagsorden for hva optikerbransjen mener om seg selv og sin posisjon som tilbyder av øyehelse. Den store historien om optikerne legges frem av kommunikasjonsrådgiver, tidligere helseminister, Bjarne Håkon Hanssen. Dette er en felles plattform som alle i bransjen kan bruke som kommunikasjon med andre for å fortelle hva optikeren er og hvorfor vi er viktige for samfunnet. Velkommen til Bergen! Hans Torvald Haugo Generalsekretær og fagsjef - Fagtema: Netthinneløsning 2

3 Fredag 26. april Norges Optikerforbund landsmøte Synsinformasjon - generalforsamling Forhandlingene og foredragene foregår på Radisson Blu Royal Hotel - Bryggen. Registrering på konferansehotellet fra kl Oppstart kl Fredagen er tradisjonen tro sponset av Norges Optikerforbund og Synsinformasjon, man betaler bare for lunsj. Husk også påmelding til denne dagen! Aktivitet Registrering Organisasjonenes årsmelding 2012 Styrene NOF og SI Gjennomgang av årsmelding, kommentarer til denne Kaffepause - Åpen diskusjon, ingen realitetsavgjørelse Landsmøte Norges Optikerforbund - for Norges Optikerforbuds medlemmer - Prisutdelinger Lunsj m/ utstilleraktiviteter Sølvretinoskopet - Beste prosjektgruppe AFOS 2012: Prosjektgruppa består av: Eirik Thomassen, Katrine Bergo, Helle Norup, Svein Inge Bertelsen, Joachim Seyzeriat Prosjektveileder: Jorunn Lid Generalforsamling Synsinformasjon - for Synsinformasjons medlemmer HiBu informasjon om utdanning Fremtidig fagutvikling Norges Optikerforbund ønsker å synliggjøre modeller for etter- og videreutdanning, samt fremtidige spesialiteter. Spørsmål og svar, ingen realitetsavgjørelse Åpen diskusjon Generalsekretær og fagsjef: Hans Torvald Haugo Middag Fløien Inkludert i pensjonspris, Fløibanen inkludert. Stand-optiker på Fløien Underholdning med gode historier. Ca klokka Fagtema: Netthinneløsning 3

4 Lørdag 27. april Utstilling fra sponsorer og leverandører i lobbyen. Lunsj i utstillingsområdet Registrering Morgenmøte hovedutstiller: Alcon Innledning til Fagkonferansen Fagsjef Hans Torvald Haugo Netthinne del 1: Netthinnens oppbygging Øyelege Pål Varhaug Kaffepause Netthinne del 2: Ulike typer netthinneløsning: karakteristikk og risiko Øyelege Pål Varhaug LUNSJ m/utstilleraktiviteter Kasuspresentasjon 1 Pasienten ønsker ikke henvisning Pål Bang S.O. Bang Ur og Optikk Kasuspresentasjon 3 Hodepine var hjernesvulst Rannveig Lie - Brilleland Kasuspresentasjon 5 Å dryppe kan bli et mareritt Ingvild Søndenå - Synsam Kasuspresentasjon 7 Min egen netthinneløsning Kaffepause Tommy Jensen - C-optikk Kasuspresentasjon 2 Pasienten nekter rapportering i forhold til førerkort Marit Stangeland - Seland Optikk Kasuspresentasjon 4 Refraktiv kirurgi hva er mulig? Jostein Åsmul Bergen Øyelegesenter Kasuspresentasjon 6 Jeg som pasient Magne Helland - HiBu Den store historien om optikeren Hvilke verdier er det viktig å samles om? Et fundament for bransjens beste skal presenteres. Kasuspresentasjon 8 Spesielle tilstander gir spesielle behov Paal Nævdal - Brilleland Virksomhetsrelatert Innledning v/ Per K. Knudsen Fremtidens digitale helsevesen Synsinformasjon v/ Per K. Knudsen Statistikk status på prosjektet GFk v/ Daniel Grass Helsearbeideren møter beruset på jobb AKAN v/ Jarle Wangen Kunden blir fort en pasient Synsinformasjon v/ Per K. Knudsen Kommunikasjonsrådgiver Bjarne Håkon Hanssen Fremtidsstrategi klarere mål gjør det enklere Norges Optikerforbund og Synsinformasjon legger frem strategi for organisasjonenes arbeid. Strategien bygger på prosjekt 2012, arbeid med den store historien og friske tanker om strategi for bransjen. Norges Optikerforbund og Synsinformasjon NM i optometri Radisson Blu Royal Hotel - Bryggen Middag Radisson Blu Royal Hotel - Bryggen - Fagtema: Netthinneløsning 4

5 Søndag 28. april Utstilling fra sponsorer og leverandører i lobbyen. Lunsj i utstillingsområdet Registrering Velkommen for dagen Fagsjef Hans Torvald Haugo God håndtering av pasienten Klinisk retningslinje innen netthinneløsning Ved fagrådet - Gro Vikesdal Netthinne 3: Behandling av netthinneløsning. Hvordan håndteres pasientgruppen? Hvilken oppfølgning krever pasientgruppen? Øyelege Pål Varhaug Kaffepause Etikk takk! Leder Rådet for legeetikk i Den norske legeforening Velkommen for dagen Adm. sjef Per K. Knudsen Trafikk og syn Lover og regler, hva skal en optiker gjøre - ansvar Fagrådet v/ Kathinka Jeber Bli en god samarbeidspartner! Dette er gjeldende henvisningsrutiner Hans Torvald Haugo NAV Optikers retter og plikter: skjemavelde mm Professor Trond J. Markestad LUNSJ m/utstilleraktiviteter Gaute M. Jenssen Hvorfor bryr jeg meg? Hans Bjørn Bakketeig fikk i 2012 prisen som Optometrist of the Year tildelt av World Council of Optometry. Dette var vel fortjent etter år med brennende engasjement for synshemmede i Moldova. Hvor får Hans Bjørn sitt engasjement fra? Hans Bjørn Bakketeig Avslutning ved styreleder i NOF og styreleder i SI 1500 SLUTT - Fagtema: Netthinneløsning 5

6 First House Viktig med felles stemme Den store historien om optikerne Optikeren er en del av løsningen når det gjelder syn i førstelinjehelsetjenesten. Visjonen som ble satt i 2005: Første kontakt for bedre syn, har forenklet arbeidet med å fremme optikeren. Det er behov for nye måter å fronte optikeren på. Den store historien om optikerne hjelper bransjen med dette. Bransjen har i alle år hatt fokus på felles verdier. Verdier som har vært nyttige for å fremme optikerens rolle i samfunnet. Alle har vernet om en felles tankeplattform for organisasjonene. Ønsket om å trekke i samme retning har ført frem. Optikeren er nå anerkjent som helsepersonell. Solid basisutdanning og muligheter for å bygge kompetanse på denne, tilgang til diagnostiske medikamenter samt henvisningsrett til øyelege, har ikke kommet av seg selv. Et felles ønske om å komme dit vi er i dag, har gjort veien frem enklere. Optikerbransjen har også i dag et behov for å fremstå med en felles stemme. Helsevesenet er til for befolkningen. Helsetjenestene er i stadig endring og tilpasses behovene samfunnet har. Optikeren er i dag den som i størst grad hjelper befolkningen til å se godt. Briller og kontaktlinser er optikerens hovedarena. Synsrådgivning er kunnskapen vi tilbyr. Tiden er forbi at optikere kun skal hjelpe med skarpere syn. Optikeren har en rolle i forhold til å sørge for godt syn, i hele livsforløpet. Fremtidens optiker vil ha en endret rolle i forhold til å ivareta befolkningens behov når det gjelder synsfunksjonen. Tiden er inne for å sette en klar dagsorden for hva optikerbransjen mener om seg selv og sin posisjon som tilbyder av øyehelse. Hva står optikeren for og hva betyr optikeren for samfunnet? Dette er viktige spørsmål. Optikers rolle må ses i sammenheng med samfunnsbehovet. For å fortelle samfunnet om rollen optikeren har, må vi ha en felles forståelse for hva vi er. Vi trenger en kommunikasjonsplattform som alle ledd i bransjen kan benytte. Den store historien om optikerne er denne kommunikasjonsplattformen. Den skal ikke brukes bokstavelig men er et verktøy for forståelse av hvor optikerne er og hva de mener om seg selv. Historien må alltid settes i kontekst, det vil si at den tilpasses den som bruker historien og i sammenhengen den brukes. Tidligere helseminister, nå kommunikasjonsrådgiver, Bjarne Håkon Hanssen vil forklare hvorfor det er viktig å ha en slik historie. Hva denne plattformen betyr for optikerne i kommunikasjon med befolkningen, samfunnet og myndighetene. Organisasjonene har behov for verktøy i sitt arbeid. Medlemmene vet hva bransjen tenker og mener om dem. Optikerbedriftene har en solid ledetråd i sitt utviklingsarbeid. Optikerens rolle er i endring. Helsevesenet skal tilpasse seg tidenes helsereform: Samhandlingsreformen er viktig for befolkingen. Men den nære fremtiden kommer også til å bli viktig for optikerne. Politikere og helsemyndigheter må få en forståelse for hva optikeren kan bidra med. Helsevesenet skal hjelpe flere eldre mennesker. Kapasiteten vil utfordres. Hvilke oppgaver kan optikerne løse? Lørdag EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 6

7 Strategi Spissing av strategier Klarere mål gjør det enklere Styrene i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har siden årsmøtene i Fredrikstad jobbet med strategisk tenkning. Målet har vært å finne en sterk felles plattform for videre arbeid i organisasjonen. Et resultat av arbeidet er Den store historien om optikerne. Denne skal brukes i den kommunikasjonsmessige delen av strategiarbeidet. Styrene vil legge frem en strategi for organisasjonenes arbeid de nærmeste år. Ønsket har vært å lage en kortere og enklere strategiplan enn tidligere. Målene skal være tydeligere. Det skal være enklere å se om målene nås. En slik spissing av arbeidet skal hjelpe optikerbransjen fremover. Det er satt tre elementer som det ønskes ekstra fokus på: Å være en del av løsningen i 1. linje Rekruttering Å være i befolkningens bevissthet Den store historien om optikerne sier mye om hva optikeren er, og hvorfor optikere er viktige for samfunnet. Den forteller at syn er viktig ikke bare det å se, men å ta vare på synet gjennom hele livet. Sammen med visjonen vil historien være kommunikasjonsplattformen. Det må målrettet arbeid til for å skape endringer. For å skape ringer i vann må det skje noe i sentrum. For at samfunnet skal nå de mål som er satt i Samhandlingsreformen, vil det bli viktig at optikeren blir en bedre integrert del av førstelinjehelsetjenesten. Dette mener både NOF og SI. Organisasjonen har sine formålsparagrafer vedtatt i Disse skal ikke endres. Det å løfte frem viktige elementer, skal ikke velte om på tidligere strategiske mål. Frem mot 2014 vil det arbeides frem en mer detaljert generell arbeidsplan. Strategimodellen setter fokus på tre områder som skal prioriteres. For at organisasjonene skal nå sine mål vil flere medlemmer engasjeres og ekstern hjelp vil benyttes. Norges Optikerforbund vil ha hovedansvar for å arbeide fagpolitisk med å tilpasse optikerens rolle i 1. linjehelsetjenesten. God rekruttering til bransjen er et felles ønske. En levedyktig og god bransje er et fellesgode. Jobben for å være i befolkningens bevissthet er mer et ansvar for Synsinformasjon. Det vil være behov for stor grad av samarbeid mellom organisasjonene. Styrene vil legge frem informasjon om valg av strategi og underbygge viktige elementer innefor de tre områdene. Det åpnes for diskusjon og spørsmål. Lørdag ,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 7

8 Kompetanse en viktig del av fremtiden Etter- og videreutdanning, spesialisering Fremtidig fagutvikling Bør optikere ha muligheter for spesialisering? Eller er det med på å rive ned tanken om at alle optikere behersker det samme? Har bransjen en nytteverdi i å lage interne spesialiteter? Hvordan vil optikere kunne bygge kompetanse i årene fremover? Hvorfor er kompetanse viktig og hvordan synliggjøre dette i samfunnet? Dette er store og viktige spørsmål uten entydige svar. Det er mulig å analysere seg frem til noen konklusjoner. Det er også mulig for optikerbransjen å sette seg mål for faglig utvikling i fremtiden. Generalsekretær og fagsjef Hans Torvald Haugo vil informere om den senere tids kontakt med myndighetene i forhold til spesialisering innen optikerfaget. Norges Optikerforbund har overfor Helsedirektoratet synliggjort hvorfor offentlig anerkjente spesialiteter vil være fornuftig i et samfunnsperspektiv. Det eneste organisasjonen vet konkret i saken, er at nåværende spesialitet som kontaktlinsetilpasser opphører når kontaktlinser integreres i bachelorutdanningen fra Myndighetene fikk to konkrete forslag til samfunnsnyttige spesialiteter innen optometri. En tredje ble skissert. Helsedirektoratets oppdrag fra departementet var å se om det var muligheter for å integrere kontaktlinser i grunnutdanning. Myndighetene ønsket kontaktlinser som en del av autorisasjonsgrunnlaget. På nåværende tidspunkt har de ikke ønsket å vurdere nye spesialiteter innen optometri. Det er fordelaktig for Norges Optikerforbund å se på nytteverdien av å etablere faglige interne spesialiteter. Andre helsefag har solid fundamenterte interne spesialiteter. Samtidig er det fordelaktig å se på muligheter for å oppgradere NOFEP-systemet. I dag gir NOFEP-systemet et bevis ved oppnåelse av 36 poeng innen en tre års periode. Dette etter en felleseuropeisk avtale som vil videreføres. Norges Optikerforbund har ulike kompetanselister som er offentlig tilgjengelig. Her synliggjøres ulike fagområder og optikerne som behersker dem via Norges Optikerforbunds hjemmesider. Det er trolig behov for flere tydelige kompetanseområder. Et viktig spørsmål å ta stilling til, er om det bør settes krav til jevnlig faglig oppdatering for å være oppført i kompetanselistene. Datateknisk vil dagens NOFEP-system vil kunne ivareta behovet for kontrollfunksjon i forhold til dette. Bergen 2013 er stedet der Norges Optikerforbund vil informere og diskutere etter- og videreutdanning samt spesialisering med medlemmene. Det skal være muligheter både for spørsmål og åpen diskusjon. Arbeidet mot en endelig løsning skal gjennomføres frem mot landsmøtet i 2014, der en fremtidig struktur legges frem for vedtak av Landsmøtet.. Helsepersonell har et selvstendig ansvar for å arbeide forsvarlig. Å oppdatere og vedlikeholde kunnskap er således et krav. Det ligger ingen intensjon i at noen vil miste sin autorisasjon hvis de ikke følger opp NOFEP-systemet. Myndighetene har ikke signalisert at de ønsker denne type spesifikke krav. I Norge er ikke dette formalisert som i visse andre land, for eksempel i England. Men myndighetene har signalisert dette innenfor spesialistområdene. Skal optikerbransjen ruste seg for fremtiden, vil det være fordelaktig å møte mulige kommende krav med en positiv bransjekultur når det gjelder optikerens mulighet og vilje til kunnskapsbygging. Dette er viktig i forhold til pasientsikkerhet, som er høyt på agendaen i endringsprosessene i helsevesenet. Fremtidens optiker vil få et større ansvar i førstelinjen når det gjelder syn og synsfunksjonen. Skal bransjen håndtere ansvaret på en samfunnsmessig god måte, må tilnærmingen til kunnskap være solid. Fredag EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 8

9 Sølvretinoskopet 2012 Samarbeid er viktig i bransjen Vinner av beste prosjekt på bachelorgraden Sølvretinoskopet er en hederspris opprettet av Norges Optikerforbund. Prisen ble delt ut første gang i Formålet er å vise at samarbeidsevner er en viktig egenskap hos optikere. Mange av fagene i utdanningen gjennomføres ut fra individuell basis. Prosjektoppgaven er en gruppeoppgave. Prosjektgruppene må i sitt prosjektarbeid ta stilling til ulike vitenskapelige spørsmål, eller på annen måte vise at de utfører et arbeid som er formålstjenlig for samfunnet og bransjen. Følgende statuttere er gjeldende: Prisen deles ut til den hovedprosjektoppgaven som totalt sett blir vurdert som best Prisen deles ut årlig Prisen betegnes Sølvretinoskopet Foruten omtale, publisitet og dokumentasjon (individuelle diplomer til prosjektdeltakerne, og samlediplom som oppdateres og oppbevares på HiBu, samt trofeet som også oppbevares på HiBu) består prisen av et reisestipend. Reisestipendet dekker reise, deltakelse og opphold på NOFs fagkonferansen etterfølgende år. Det forventes at gruppen presenterer prosjektet i forbindelse med landsmøtet. Repeterbarheten til Topcon 3D OCT-1000 ved måling av maculatykkelse i normale øyne Beste prosjektgruppe AFOS 2012 Vinner av Sølvretinoskopet Prosjektveileder: Jorunn Lid Katrine Bergo Autorisert optiker BSc, HiBu 2012 Arbeidsgiver: Synsam Gulskogen, Liertoppen, Buskerud Storsenter Svein Inge Bertelsen Autorisert optiker BSc, HiBu 2012 Arbeidsgiver: Krogh Optikk H. Iversen Helle Norup Autorisert optiker BSc, HiBu 2012 Arbeidsgiver: Specsavers Egertorget - Oslo Synssenter AS Joachim Seyzeriat Autorisert optiker BSc, HiBu 2012 Arbeidsgiver: Grimstad Optikk Eirik Thomassen Autorisert optiker BSc, HiBu 2012 Arbeidsgiver: Specsavers Steinkjær Vinnerprosjektet utmerket seg med: God prosjektrapport som viser prosjektgruppens entusiasme for problemstillingen Har en konkret problemstilling Kreativ bruk av digitale hjelpemidler under fremleggingen Hele prosjektgruppen deltok aktivt under presentasjonen samt svarte på spørsmål Prosjektet er aktuelt da det viser at optikere kan og bør beherske avansert teknologi i daglig klinisk praksis. Prosjektgruppen hadde en flott fremføring og besvarte spørsmål på en god måte. De forteller at de tror OCT i fremtiden vil være et viktig verktøy for optikere i klinisk praksis. Gruppen forteller at instrumentet i dag har flere ulike muligheter for å undersøke ulike typer vev i øyet. Moderne OCT-teknologi er i ferd med å viske ut forskjellene mellom OCT og fundusfoto. Fredag ,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 9

10 Humanitært arbeid En mann med visjoner Hans Bjørn Bakketeig - Eg har som mål at svaksynte i Moldova skal få same rettar og vilkår som svaksynte i Norge. Då må Moldovske legar vita kva det vil seia å vera svaksynt, læra moderne diagnoseteknikk, og forstå kva muligheiter den enkelte synshemma har om han eller ho får dei rette hjelpemiddel. For mange, kanskje majoriteten av helsepersonell i Moldova, trengst det ei bevisstgjering og haldningsendring for at dei skal skjøna verdien av å integrera og rehabilitera menneske med nedsett funksjonsevne. Land i nød Moldova er et land som strever med å komme ut av skyggen fra tidligere Sovjetunionen. Det er stor nød og fattigdom i landet. Det er et skrikende behov for hjelp til blinde og svaksynte. Hjelp Moldova er en humanitær hjelpeorganisasjon som er religiøst og politisk uavhengig. Organisasjonen startet opp i Alt arbeid i organisasjonen baseres på dugnad. Utstyr og hjelpemiddel organisasjon bidrar med er gratis. Hovedaktiviteten de siste ti årene er rettet mot synshjelp. Organisasjonen har under Bakketeigs ledelse i hovedsak satset på opplæring av fagpersonell for å diagnostisere øyesykdommer og bidra med synshjelpemidler. Organisasjonen lønner lege og sykepleier og har etablert et nasjonalt kompetansesenter for øyesykdommer. Verdens optikere kåret Hans Bjørn Bakketeig fra Os i Hordaland til Årets optiker Hans Bjørn er en helt i Moldova, der han har hjulpet mange tusen svaksynte til et bedre liv. Innsatsen gjør en forskjell På få år har flere tusen barn og svaksynte blitt undersøkt og fått hjelp til å se bedre ved senteret i Moldovas hovedstad Chisinau. Vi nominerte Hans Bjørn Bakketeig til prisen International Optometrist of the year fordi han har forandret livet til tusenvis av mennesker i Moldova Anne N.Jervell, Norges Optikerforbund. Hans Bjørn jobber tett med moldovske myndigheter. Han har hatt en rekke møter med landets helseminister og statsminister for å videreutvikle samarbeidet. Målet er at Moldova selv skal være rustet til å hjelpe sine svaksynte på en tilfredsstillende måte. Hans Bjørn har holdt forelesinger på Municipal Universitetssjukehus for øyespesialister. Kunnskap om synsfunksjonen er viktig for leger og andre i møte med svaksynte. Tatiana Ghidirimshi, som leder organisasjonens senter, skal i løpet av kort tid disputere for doktorgrad med tema synshemming og integrering av synshemmede. Hjelp Moldova skaper varige verdier ved å øke kompetansen lokalt. De jobber med å skape varige og selvstendige nettverk. Hans Bjørn Bakketeig imponerte styret i Norges Optikerforbund vinteren Under nominasjonsarbeidet til samfunnsprisen så styret hvilken formidabel innsats Hans Bjørn har gjort som medmenneske og optiker. Han fikk fantastiske skussmål av alle. Innsatsen han har gjort i Moldova overgår det en skal forvente at en mann kan være i stand til å gjøre på fritiden. Hans Bjørn har satt i gang et arbeid store internasjonale humanitære organisasjoner vil misunne ham. Søndag på fagkonferansen vil Hans Bjørn fortelle deg om sitt arbeid. Hva det er som får ham til å bruke all sin fritid på et prosjekt som for mange virker håpløst, men som etter hvert viser seg å ha positiv effekt. Ikke bare for de blinde og svaksynte barna i Moldova. Prosjektet har større omfang enn som så. Hans Bjørn er i ferd med å endre en nasjons syn på blinde og svaksynte. Søndag ,0 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 10

11 Fagtema Oppdatert kunnskap må til Netthinneløsning Tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at hele ni av 15 innklagede saker i optikerbransjen relateres til netthinneløsning. En av sakene er gitt medhold. Pasienten har fått utbetaling fordi optikerens rolle er vurdert til å ha betydning for utfallet. To netthinneløsningssaker er under utredning. Selv om seks av sakene relatert til netthinne har gitt avslag, bør optikere vurdere egen praksis i møte med pasienter ved mistanke om netthinneløsning. Det er et mål for bransjen å få ned tallet på denne type klagesaker hos NPE. Selv om NPE på et generelt grunnlag mener at antallet klagesaker i optikerbransjen er lavt, har bransjen en egeninteresse i å arbeide for at ingen pasienter skal føle behov for å benytte seg av ordningen. Antall avslag tyder ikke på at optikere generelt håndterer pasientgruppen uheldig. Men klagetallene indikerer at pasientens forståelse og opplevelse av optikerens innsats ikke er god nok. Bedret kunnskap, endret klinisk tilnærming, fokus på journalføring og tydeligere pasientkommunikasjon, kan føre til at pasientene ivaretas på en slik måte at antall klagesaker reduseres. NPE har et uttalt mål om at innsamlede tall og fakta skal bidra til endringer og forbedringer i helsetjenesten, og at antall pasientskader skal reduseres. Norges Optikerforbund poengterer derfor at bransjens fokus innen temaet bør være høy. Det faglige fokuset på årets fagkonferanse er derfor å høyne kunnskapen rundt temaet. Kunnskap sammen med en ny klinisk retningslinje innen netthinneløsning bør medvirke til at antall klagesaker reduseres. Fagtema netthinneløsning deles i tre ulike tema: Netthinnens oppbygging Ulike typer netthinneløsning: karakteristikk og risiko Behandling og praktisk håndtering, samt oppfølgning av pasientgruppen Foredragene passer alle optikere i klinisk praksis. Best utbytte oppnås ved å delta samlet på de tre sesjonene. Bedret pasienthåndtering i forhold til pasienter med mistanke om netthinneløsning er samfunnstjenlig. Pål Varhaug har en cand. med. grad ved Universitetet i Bergen Etter turnustjeneste arbeidet han ved øyeavdelingen ved Sentralsykehusene i Ålesund og Førde, og fra 2000 ved øyeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Han ble spesialist i øyesykdommer 2005, og har siden hovedsakelig arbeidet med netthinnetilstander, både medisinsk og kirurgisk. Diverse kurs og hospiteringsopphold blant annet ved kirurgiske netthinneklinikker i Tyskland. Fra 2011 har han ledet øyeavdelingens seksjon for vitreoretinal kirurgi. Her drives diagnostikk og alle typer operativ behandling av sykdommer i det bakre øyeavsnitt, hos barn og voksne. Nedslagsfeltet er hele Hordaland, Sogn og Fjordane, samt deler av Rogaland. Avdelingen utfører både planlagt og øyeblikkelig hjelp-kirurgi. Øyelege Varhaug er derfor kjent med mange av de samme pasientene som optikere møter. Henviser en optiker innenfor øyeavdelingens nedslagsfelt, vil Varhaug være en av øyelegene som står klar for å følge opp pasienten. Han har, ut fra sin spesialitet, kliniske erfaring og arbeidsoppgaver, en solid bakgrunn for å forelese for optikere innen problemstillingen netthinneløsning. Lørdag og søndag - 3 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 11

12 Kasus Optikerens kunnskap betyr noe Kunnskapsutveksling via erfaring Det er viktig for utviklingen av optometrifaget at optikere deler egen erfaring med andre. Kombinasjonen av kliniske funn, erfaringer, dokumentert kunnskap og faglige diskusjoner er viktig for fagutviklingen. Ved å sette dette i relasjon til reelle pasienthistorier, blir læringseffekten kraftigere. Kasusfremleggingen varer i 15 minutter. Det er satt av 5 minutter til diskusjon i salen. Pausene brukes til ytterligere diskusjoner med kollegaer, besøk hos leverandørene i utstillingen og forflytting til neste kasus. Det vil også være mulighet for å diskutere ulike problemstillinger med optikeren som holder kasuset. Det er ingen spesifikk påmelding på kasus møt der du ønsker. Du må selv sørge for å få registrert dine etterutdanningspoeng før du forlater forelesningssalen. Hvert kasus inklusive diskusjon, gir 0,5 EU-poeng. Pål Bang Autorisert optiker BSc med kontaktlinsekompetanse, tilgang til diagnostiske medikamenter Pål har arbeidet som optiker ulike steder etter at han ble ferdigutdannet ved HiBu i Han fullførte kontaktlinsekurs i Pål er nå selvstendig næringsdrivende optiker på Hadeland, i en kombinert forretning med ur og optikk. Spesielle interesser innen optometri: Pål er opptatt av den tekniske delen av faget, og har spesiell interesse innen optoteknikk. Det betyr at han er en av kulturbærerne av vår stolte håndtverksmessige tradisjon. Klinisk optometri er også et interessefelt. Han holder foredrag om trafikk og syn årlig. Arbeidsgiver: S.O. Bang Ur og Optikk, Gran på Hadeland Kasus 1: Pasienten ønsker ikke henvisning Personen du har i stolen trenger hjelp av andre enn deg. Du som optiker vet det. Pasienten er informert, men ønsker ikke henvisning til øyelege. Hvilke etiske dilemma farer gjennom et optikerhode i denne forbindelse? Hvilke rettigheter og plikter gjelder i en slik sak? Pål Bang kom opp i en slik situasjon. Hvordan løste han saken? 0,5 EU-poeng Marit Stangeland Autorisert optiker BSc med kontaktlinsekompetanse, MSc Marit var ferdig utdannet optiker med bachelorgrad ved HiBu i Hun gikk rett på kontaktlinseutdanning, og fullførte i Mastergrad i klinisk optometri ved Salus University (PCO) ble avsluttet i Masteroppgaven var tidsriktig og samfunnsnyttig: Den tok for seg synsundersøkelse av slagrammede. Temaet er høyt på dagsorden hos myndighetene. Spesielle interesser innen optometri: Ny og spennende patologi, unormale tilstander, generelt ting innen optometri som hun ikke har sett tidligere. Arbeidsgiver: Seland Optikk AS, avdeling Sandnes Kasus 2: Nekter rapportering i forhold til førerkort Du finner at sjåføren ikke tilfredstiler kravene til førerkort. Personen informeres om at du vil melde dette til Fylkesmannen. Pasienten nekter deg å sende denne informasjonen videre. Er det pasientens rettigheter eller optikers meldeplikt som er sterkest? Bryter optiker taushetsplikten ved å rapportere uten pasientens samtykke? Hør hvordan Marit Stangeland løste en slik sak. 0,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 12

13 Ranveig Lie Autorisert optiker, BSc, tilgang til diagnostiske medikamenter Ranveig fullførte sin bachelorgrad i optometri og synsvitenskap ved HiBu våren Hun mottok prisen som beste kliniker på vitnemålsutdelingen. Så det er ingen tvil om at hun er en dyktig kliniker. Kontaktlinseutdanningen ble påbegynt så raskt som mulig. Vinteren og våren 2013 er brukt til å bli en dyktig kontaktlinsetilpasser. Kunnskapen kommer godt med i Ranveigs arbeid som optiker både i Sandefjord og i Tønsberg. Spesielle interesser innen optometri: Trives med variasjonen arbeidet som optiker gir. Glad i det kliniske, med spesiell interesse innen øyehelse og øyesykdommer. Arbeidsgiver: Brilleland AS, Sandefjord og Tønsberg Kasus 3: Hodepine var hjernesvulst En jente på 16 har nesten ett år hatt problemer med vondt i hodet. Legen finner ikke noe galt, men anbefaler optiker. Undersøkelse av øyebunnen avdekker stasepapiller og mistanke om hjernesvulst. Det er likevel vanskelig å få jenta inn til MR. Legene fant en svulst på størrelse med en golfball. Rikshospitalet sier at det trolig sto om dager før hun kunne fått alvorlige problemer, i verste fall dø. Ranveig Lie skjønte at pasienten hadde en alvorlig tilstand. Hvordan er for optiker å oppdage dette? Konklusjonen viser at hun har jobbet for å redde liv. Pasientens far har gått hardt ut i mediene. Hvordan er det å lese om egen pasient i avisen? Er historien godt belyst i mediene? 0,5 EU-poeng Jostein Åsmul Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, MSc Ingvild Søndenå Autorisert optiker BSc, tilgang til diagnostiske medikamenter Jostein har sin BSc i optometri fra Høgskolen i Buskerud. Denne fullførte han i Som student var Jostein aktiv i studentmiljøet. Han var også studentrepresentant i Norges Optikerforbund. Etter noen år i arbeid, tok han mastergrad i klinisk optometri ved PCO i Jostein har til sammen 9 års arbeidserfaring som optiker: 4,5 år i butikk og 4,5 år i øyelegepraksis. Spesielle interesser innen optometri: Refraktiv kirurgi, klinisk arbeid Arbeidsgiver: Bergen Øyelegesenter Ingvild har sin bachelorgrad i optometri og synsvitenskap fra HiBu i Hun har snart ett års klinisk erfaring i forhold til å arbeide med pasienter. Spesielle interesser innen optometri: Ingvild er nysgjerrig på faget og føler at som ny i en profesjon skal ha interesse for det meste. Hun trives med refraksjon og det å jobbe klinisk. Ingvild er glad i å utforske faget på egenhånd via klinisk arbeid. Tilpasninger og arbeid i forhold til svaksynte har hun opplevd som spennende. Arbeidsgiver: Synsam Kristiansand Kasus 4: Refraktiv kirurgi hva er mulig? Hva er mulig, og hva er i så fall umulig når det gjelder refraktiv kirurgi? Kirurgen vil strekke seg for å nå pasientens ønsker. ICL er en operasjonsmetode som krever kunnskap om optikk. Metoden gir store muligheter. Mye kan gå, men mye kan også gå galt. Denne kasusen inneholder det meste og er et godt utgangspunkt for å diskutere refraktiv kirurgi, både teknisk og praktisk. Jostein Åsmul vil vise et spennende kasus der pasienten har hatt minst 5 refraktive inngrep de siste 10 år. Hvordan ser pasienten i dag? 0,5. EU-poeng Kasus 5: Å dryppe kan bli et mareritt Bruk av diagnostiske medikamenter er nesten alltid en harmløs affære. Nesten alltid God klinisk praksis og fornuftige rutiner i forhold til bruk er alltid nyttig hvis noe uventet skulle skje. Akutt vinkelblokk er noe mange frykter kan skje. Hva gjør du den dagen du tror det har skjedd? Ingvild Søndenå vil fortelle om stressende opplevelse i klinisk praksis, som hun løste til pasientens beste. 0,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 13

14 Magne Helland Autorisert optiker BSc med kontaktlinsekompetanse, MSc, dosent Magne startet sin optikerkarriere ved Tinius Olsen Skole og fullførte utdanning i optoteknikk i Han fullførte optometrlinjen ved Kongsberg Ingeniørhøgskole i Magne reiste til The City University i London hvor han tok en bachelorgrad i optometri i Kontaktlinseutdanning i Mastergrad i klinisk optometri ved PCO i Har vært ansatt i privat og offentlig klinisk optometrisk virksomhet, drevet organisasjonsarbeid, og arbeidet innen utdanning. Spesielle interesser innen optometri: Det meste innen faget og bransjen, men her samsynsproblematikk, tverrfaglig samarbeid, kommunikasjon! Arbeidsgivere: Høgskolen i Buskerud, tidsskriftet Optikeren (Norges Optikerforbund) Kasus 6: Jeg som pasient - min egen ukompenserte fori Optikere har også synsfeil! Også Magne Helland. Han har i mange år følt at en delvis ukompensert fori til tider har skapt problemer i hverdagen. Problemene tiltok. Etter grundig utredning valgte han å la seg operere. Helland vil fortelle om sine erfaringer med operasjonen og hvilken nytte den har gitt. La Magne Helland dele sine erfaringer med deg. Foredraget er utarbeidet i samarbeid med henvisende optiker Ellen Svarverud. 0,5 EU-poeng Tommy Jensen Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, MSc Tommy ble ferdig utdannet optiker ved Kongsberg Ingeniørhøgskole i Han tok sin kontaktlinseutdanning og ble godkjent kontaktlinsetilpasser i I 2004 fullførte han mastergrad i klinisk optometri ved PCO. I 1995 startet Tommy egen selvstendig praksis som han fremdeles driver. Spesielle interesser innen optometri: I en liten praksis er det om å gjøre å beherske mest mulig av de utfordringer som man blir stilt over for. Tommy jobber for tiden en del med multifokale kontaktlinser. Arbeidsgiver: din Optiker A/S Kasus 7: Jeg som pasient netthinneløsning Tommy Jensen var lykkelig uvitende om at en netthinneløsning kunne oppstå nettopp i hans eget øye. Det var Tommys ivrige medstudenter på mastergraden som oppdaget at det var noe galt i Tommys øyne. Læring om nye teknikker gjorde at det ble gjort nye funn! Tommy ble henvist til øyelege og sykehus og han fikk behandling. Hør Tommy sin historie om sin egen netthinneløsning, hvordan han følte det å være på pasientens side. 0,5 EU-poeng Paal Arne Nævdal Autorisert optiker med kontaktlinsekompetanse, MSc Paal ble utdannet som optiker ved Høgskolen i Buskerud i Han tok så kontaktlinsekurs på samme sted i Paal hadde fremdeles en solid faglig nysgjerrighet som resulterte i master i klinisk optometri ved PCO i Prosjektarbeidet Paal og hans kollegaer gjorde i forbindelse med mastergraden har gjort Paal til foredragsholder for optikere både i inn- og utland. Har jobbet som optiker i privat kjede. Vært fagansvarlig i Brilleland siden Spesielle interesser innen optometri: Internopplæring samt oppdatering av optikere i klinisk optometri i nåværende bedrift. Arbeidsgiver: Brilleland A/S Kasus 8: Spesielle tilstander gir spesielle behov Du har møtt dem: Pasienten som har et komplisert og sammensatt sykdomsbilde. Ofte er dette mennesker som opplever ikke å bli hørt. De har ofte ønske om at nettopp du skal være deres redningsmann. Informasjonen i anamnese, historikk, kliniske funn og faglig kompetanse er viktige verktøy i slike tilfeller. Den menneskelige faktoren bør ikke undervurderes. Paal Nævdal har møtt en pasient med en diagnose så sjelden at du aldri har sett det. Garantert! 0,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 14

15 Ny klinisk retningslinje Nyttig verktøy i optikerens hverdag Retningslinje innen netthinneløsning Norges Optikerforbunds styre vedtok på sitt januarmøte en ny klinisk retningslinje i netthinneløsning. Bakgrunn for arbeidet er antall innklagede saker hos Norsk pasientskadeerstatning, generelle ønsker i bransjen samt et ønske fra organisasjonen om at medlemmene skal håndtere sin førstelinjeoppgave på en god måte. Retningslinjen er laget på samme basis som tidligere retningslinjer. På årets fagkonferanse er netthinneløsning fagtema. Presentasjon, informasjon og diskusjon rundt retningslinjen er en viktig del av dette. Pasientene krever oppdatert kunnskap. Retningslinjen skal hjelpe deg til å gjøre en bedre jobb for pasientene. Fagrådet Gro Horgen Vikesdal, optiker MSc, PhD stipendiat Søndag ,0 EU-poeng NM i optometri! Deltagere skal oppleve en faglig og spennende utfordring, både før og under fagkonferansen! Startskuddet går 1. mars gjør deg klar! Finaledeltakere må være påmeldt selve landsmøtet og være til stede i Bergen på finaledagen. Tidligere norgesmestre er: Marianne Eeg Tunes, Gunnar Søiland, Stein Bruun, Tommy Jensen, Wolfgang Scherzer og Gro Horgen Vikesdal. Norgesmester nummer 7 skal kåres! Finaledeltakerne får neste års fagpakke gratis. Vinneren får i tillegg dekket opphold på landsmøtet i Bodø i Sponsor C-Optikk sier følgende: Verdiene til C-Optikk er kompetanse, valgfrihet og omtanke. NM i optometri favner dette, og det er derfor vi med glede bidrar til arrangementet. Måtte vi sammen skape den mest underholdende og merkelige konkurranse forankret i optometriens fag i år også! - Fagtema: Netthinneløsning 15

16 Helsefaglig forståelse Etikk - viktig i alt helsearbeid Helsefagenes forankring God helseetikk bør være spesialtilpasset helsearbeideres hverdag og utfordringer. Ved å være etisk bevisst vil den enkeltes evne til å begrunne egne standpunkter og føre dialog om valg og prioriteringer innen helsearbeid, styrkes. Uten etikk har man ingen plattform å bygge profesjonen ut fra. Optikere møter som andre helsepersonell daglig situasjoner der de må ta viktige og vanskelige beslutninger. Etikken er verktøyet for systematisk refleksjon over hva som er rett og galt. Aristoteles utviklet etikkfagets robuste prinsipper og begreper for å håndtere moralske dilemmaer og konflikter. Optikerens valg og standpunkter skal styres av solid fagetikk. Helsearbeidere står til stadighet overfor situasjoner der valgene man tar kan få store konsekvenser for andre mennesker. Dette er en del av hverdagen for de som behandler mennesker med sykdommer og lidelser. Det er derfor viktig at helsearbeidere lærer seg å anvende etikken som verktøy. Norges Optikerforbund har sine etiske regler. Disse ble vedtatt i Som en del av helsetjenesten er det viktig at optikere har forståelse for andre helsefags måte å tenke etikk på. Basistankene vil være gjenkjennbare, men de ulike fagene har forskjellige utfordringer i de etiske spørsmålene. Hele helsevesenet er i endring. Dette setter ekstra krav til etikk hos den enkelte. Spesielt de fagområdene som opplever endringer i forhold til egen fagutøvelse, må være oppmerksomme. Samfunnets forventninger til optikerens yrkesutøvelse er endret. Dette setter ekstra krav til optikere og deres forhold til etikk. Om foredragsholderen: Trond J. Markestad har siden 2006 vært leder i Rådet for legeetikk i Den norske legeforening. Han arbeider både som lege samt professor II i pediatri ved Universitetet i Bergen. I 2012 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsatsen innen nyfødtmedisin. Markestad er spesielt kjent for sitt arbeid med krybbedød. Han er forfatter av flere bøker innen temaet. Markestad uttaler seg oftest om legers etikk. Men han gir også generelle råd som andre i helsetjenesten drar nytte av. Den siste tiden har han kommet med etiske betraktninger i forhold til helsepersonells oppførsel i sosiale medier, hvordan helsepersonell bør forholde seg til mobiltelefonen under arbeid, legers forhold til alternativ medisin samt ulike aspekter knyttet til taushetsplikt. Utover dette har han kommentert andre forhold ved legegjerningen. Mange i optikerbransjen kjenner Markestad fra flere medieoppslag knyttet til markedsføring av refraktiv kirurgi. Søndag ,5 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 16

17 Utdanning Kunnskap i fokus Dine utdanningsmuligheter Samtidig med Synsinformasjons generalforsamling, vil optikere i Norges Optikerforbund få informasjon om utdanningen. Dette er en ny ordning, som er kommet som en konsekvens av fjorårets vedtak om å skille på medlemsmassen i organisasjonene. Høgskolen vil informere om fremtidig bachelorutdanning, instituttets etter- og videreutdanningstilbud samt at mastergradstilbudet ved IFOS gjennomgås. Doktorgradsstudentene vil kort informere om sin forskning, og hvorfor denne er viktig for bransjen. Kunnskap er fremtiden! Uten solid kunnskapsbase i optometrifaget, vil den faglige utviklingen stoppe opp. Det er viktig at optikere får påfyll av kunnskap. IFOS tilbyr ulike type kurs og utdanninger. De fleste kurspakkene ved instituttet gir studiepoeng. Kravene til å kunne gi studiepoeng er strenge. Det er derfor ikke vanlig at kurs eller utdanningsmoduler utenfor skolesystemet gir dette. Bente Monica Aakre er instituttleder. Hun har et hovedansvar for avdelingen og ansvar for bachelorutdanningen. Utdanningen er i endring, og dette vil Bente Monica snakke om. Europeisk diplom samt innføring av kontaktlinsekunnskap i utdanningen er to viktige elementer som påvirker fremtidig utdanning. Vibeke Sundling har ansvar for kursvirksomhet, etter- og videreutdanning. Dette er alt fra etablerte kurs slik dere kjenner dem i dag, som for eksempel utdanningen for å få tilgang til diagnostiske medikamenter. Vibeke har også ansvar for spesielt tilrettelagte kurs, som for eksempel kjøpes av arbeidsgivere eller kjeder. Mastergradutdanningene er det Rigmor Baraas som har ansvar for. Hun vil fortelle om dagens mastergrad i optometri og synsvitenskap og hvilke muligheter denne gir. Det arbeides med flere alternativer innen høyere utdanning. Målet er at du i fremtiden skal ha tilbud om flere utdanningsløp enn dagens fordypning i allmennoptometri og fordypningen i pediatrisk optometri og ortoptikk. Optikere som har tatt klinisk mastergrad ved Salus University har solid klinisk kompetanse. Nye mastergrader gir mulighet for ytterligere spesialisering. Dyktige klinikere vil nå få mulighet til å forske innen egen praksis. Dette er med på å bygge deg som fagperson. Ved å synliggjøre for dine pasienter at du har spesiell interesse innen optometri, kan en masterutdanning også være med å bygge tillit til pasientene, som kommer bedriften til gode. Optikere som er i ferd med å ta doktorgrad vil ha korte innlegg om sin forskning. Det er viktig å forstå hva de forsker på, og hvorfor. Ser vi til utlandet, er det flere med doktorgrader som jobber klinisk. Dette er ikke vanlig i Norge i dag, men blir det trolig i fremtiden. Optikere som arbeider klinisk har behov for solid støtte i dokumenterbar kunnskap. Derfor er doktorgradene viktig i å forme fremtidens optikerrolle. PhD-stipendiatene Elise W. Dees, Gro Vikesdal, Lotte Guri Bogfjellmo og Tove Lise Morisbakk vil fortelle deg om sitt arbeid. Fredag ,0 EU-poeng. - Fagtema: Netthinneløsning 17

18 Virksomhetsrelatert Bedriften som arbeidsplass Eier du, driver du eller har du andre interesser innen det å drive eller arbeide i optisk forretning? Da vil den virksomhetsrelaterte delen av fagkonferansen være stedet for deg! Årets innhold er relatert mot driften av optiske forretninger og det å selge helsetjenester. Fremtidens digitale helsevesen Større og større deler av helsevesenets informasjon digitaliseres. Ny helseinformasjonsforskrift mv. regulerer hvordan vi skal forholde oss til sensitive opplysninger. Norsk Helsenett har en viktig rolle i å sørge for at fremtidens digitale kommunikasjon foregår på en trygg og sikker måte. Er det mulig å være en del av helsevesenet i fremtiden, uten å være en del av helsenettet? Per Kr. Knudsen, daglig leder Synsinformasjon 1,0 EU-poeng Hvis helsearbeideren møter ruset på jobb Helsepersonellovens 8 er klar: Optikere og annet helsepersonell skal ikke være ruset på jobb. Forskrift og lovtekst i forhold til dette ble presisert og endret senest 4. mai Forskriften innfører pliktmessig avhold av rusmidler for helsearbeidere 8 timer før arbeidstid. Helsepersonell kan pålegges å avlegge rusmiddelprøve fra enten arbeidsgiver eller Helsetilsynet hvis det er mistanke om ruspåvirkning. Nekter den ansatte, kan politiet kontaktes. Hvordan bør arbeidsgiver håndtere en situasjon der medarbeideren møter ruset på arbeidsplassen? Eller har mistanke om rusmisbruk? Er det kun arbeidsgiver som har plikter i denne forbindelse? Hva vet vi om rus i forhold til arbeidssituasjonen? Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk - AKAN Kompetansesenteret gir råd, veiledning og opplæring i hvordan bedrifter og virksomheter kan arbeide med problemstillinger innenfor arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill samt privat rusmiddelbruk eller pengespillsaktivitet som kommer i konflikt med jobben. AKAN hjelper virksomheter over hele landet på telefon, via bedriftsbesøk og kursvirksomhet. Jarle Wangen, seniorrådgiver AKAN Kompetansesenter 1,0 EU-poeng Bransjestatistikk - norsk optikerbransje Det er stadig behov for tall. Tall som sier noe om optikere, salg av synstjenester og varer i bransjen. Det er mange som etterspør fakta: Media, myndighetene og bransjen selv. Arbeidet med å skaffe tall i bransjen har pågått i lang tid. Selv om det er stor enighet om at dette er viktig, har det oppstått problemer som gjør at innhenting av data ikke kom i gang som forventet før jul Grass vil informere om arbeidet, mulighetene og hvor langt det er kommet. Daniel Grass, Gfk 1,0 EU-poeng Kunden blir fort en pasient Helselovgivningen omhandler pasienter og brukere. Optikerne har også kunder. Pasientene bør behandles som kunder, sier mange. Gjelder dette til enhver tid? Kan hver enkelt velge sin rolle selv? Når vet man om en er kunde eller pasient? Når ønsker de i så fall å være det ene eller det andre? Kan en komme opp i situasjoner der de ønsker å bytte fra kunde til pasient, eller motsatt? Er det mulig selv å velge, eller er dette forholdet lovregulert? Synsinformasjon har jevnlig spørsmål relatert til dette. Tema er aktuelt i forbindelse med generelle ansvarsforhold i butikk, kundekontakt og markedsføring, taushetsplikt og journalføring. Per Kr. Knudsen, daglig leder Synsinformasjon 1,0 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 18

19 Organisasjonsrelatert Hva bidrar organisasjonen med i ditt arbeid som optiker? Organisasjonsdelen søndag var ny på fagkonferansen i Denne videreføres da det var mange positive tilbakemeldinger på dette i fjor. Foredragene i år vil være en oppdatering og presisering av lover, regler og anbefalinger relatert til bransjen. Trafikk og syn, henvisninger til øyelege og dekning av synshjelpemidler i forhold til folketrygdloven er regulerte oppgaver i optikerens hverdag. Dette skal være en møteplass der det er lov å stille spørsmål. Optikere skal kunne diskutere de oppsatte tema med foredragsholder og andre til stede. Møter du her, får du daglige kjekt å ha -kunnskap det er behov for i optometrisk praksis. Retningslinje trafikk og syn Det er mange som har spørsmål i forbindelse med trafikk og syn: Både publikum og optikere. En endringsprosess av førerkortreglene har pågått over flere år. Nye regler gjelder fra 19. januar Optiker har et viktig samfunnsansvar i forhold til førerkort. Det kan være mange spørsmål å stille i denne forbindelse. Norges Optikerforbund har en retningslinje innen trafikk og syn. Denne vil gjennomgås og det åpnes for diskusjon. Fagrådet Kathinka Jeber, optiker MSc 1,0 EU-poeng Henvisningsrutiner fra optiker til øyelege Det er ulike praktiske og formelle krav til henvisninger fra optiker til øyelege. Henvisningen kan nesten regnes som et verdipapir for øyelegen fordi henvisningen gjør at øyelegen kan hente inn penger for utført arbeid. Foredraget tar for seg ulike rutiner og råd ved det å henvise. Norges Optikerforbund har holdt samme foredrag i ulike sammenheng. Foredraget passer for de som ikke har hørt om dette tidligere, eller som har opplevd praktiske utfordringer i forhold til henvisninger de ønsker å diskutere. Fagsjef Norges Optikerforbund Hans Torvald Haugo, optiker MSc 1,0 EU-poeng Hvem får hjelp etter folketrygdloven? Hva kan synshemmede, samt personer med spesielle tilstander, forvente at folketrygdloven gir stønad til? Dette tema møter optikere i hverdagen. Hvilke rettigheter har pasienten? For å kunne svare på slike spørsmål må en ha kunnskap om lover, regler og praksis rundt tema. Helselovgivningen pålegger også helsepersonell å ha oversikt over regelverk som omfatter: Hvem er synshemmet i folketrygdlovens forstand? Hva kan man få stønad til om man ikke er synshemmet? Hvilke allmenngyldige kriterier legges til grunn for støtte? Hva slags hjelpemidler prater vi om? Hvem kan søke og hvordan går man fram? Hvor finner man regelverket for syn? Ønsker du å lære mer om hjelpemidler for synshemmede? Møt en optiker som er oppdatert på tema, og som daglig er involvert i disse spørsmålene. Spesialrådgiver, Norges Optikerforbund Gaute M. Jenssen. optiker 1,0 EU-poeng - Fagtema: Netthinneløsning 19

20 Den sosiale møteplassen - fredag Bygge relasjoner Du treffer folk i Bergen! Landsmøtehelga er plassen for å treffe kollegaer og kjente! Optikere har alltid vært sosiale. Det å møtes, prate og diskutere fag er viktig. For mange er helga stedet å videreføre viktige bånd helt fra studietiden. Bergen blir årets møteplass i bransjen. Middag på Fløyen Fløibanen er en av Norges mest kjente attraksjoner. Den ligger bare 150 meter fra Fisketorget og Bryggen. Rusleturen fra hotellet blir ikke lang, det blir godt å strekke på beina etter en lang dag! Vær ute i godt tid for oppturen, da det kan oppstå kapasitetsproblemer på banen når så mange skal med samtidig! Vi går fra hotellet i samlet flokk klokken Det tar ca fem til seks minutter å klatre opp de 320 høydemeterne til Fløyen. På toppen kan du nyte en fantastisk utsikt over Bergen. Middagen inntas på Fløien Folkeresturant, et ærverdig spisested med tradisjoner. Her er vi hevet over hverdagslivets mas og byens støy. Resturanten som åpnet i 1925, er tegnet av den kjente arkiteten Einar Oscar Schou. Den fantastiske beliggenheten og byggets særpregede arkitektur gjør stedet til en attraksjon i seg selv. God mat og drikke, hyggelig sosialt lag med venner og kollegaer dette kan du ikke gå glipp av! Det tilbys en kveldspakke med billetter til Fløibanen tur/retur og en middagsrett med dessert og kaffe inkludert. De som ønsker å reservere et langbord for en gruppe, tar kontakt med administrasjonen ved Berit Nerland. Her er det mulighet både for den gamle klassen, bedrifter og leverandører å samles i grupperinger for en hyggelig kveld. Bindende innmelding av plassbehov foretas i god tid. Den siste banen returnerer klokken Ønsker du en tidligere retur er det opp til deg. Stand-optiker Som i fjor, oppfordres alle i bransjen til å komme med en artig historie på sparket. Klokken 2300 er det klart for en kort stand-optiker seanse på hotellet. Kom med gode historier, gjerne relatert til bransjen! Det er jo ingen som ler så godt som optikere av best i en eller to historier. Som i fjor satser vi på det enkle: En liten scene, en mikrofon og et fantastisk publikum! Latter og glede sammen med litt frisk drikke er et kjennetegn på optikerbransjen. De gode sosiale møteplassene må pleies. I fjor bidro blant annet Tore Næss. Han var først ute og åpnet hele seansen. Tore kan vel ikke være dårligere i år? Geir Hammer, Rita Aadne, Stein Bruun og Magne Helland var også blant standoptikerne. Jacob Klette bidro med sterk nordnorsk humor. Det glade publikum er det viktigste for suksess! Vill jubel og tilrop er selvfølgelig oppmuntrende for de mer eller mindre vettskremte stand-optikerne. Har du en liten historieforteller i magen? Ta kontakt med Hans Torvald Haugo slik at du kommer ned på listen over tiljublede bidragsytere. Bildene fra Fløyen er med tillatelse hentet fra Fløibanen AS sine nettsider: Vognene: foto Svein Bringsdal Resturanten: foto Fløibanen AS Solnedgang: foto Matiaz Intihar - Fagtema: Netthinneløsning 20