SAKSDOKUMENT STRATEGI FOR BARNEHAGEOMRÅDET I NITTEDAL KOMMUNE

SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 11/04506-19 Arkivkode: 0, A10 Saksbehandler Rut Bergem Saksgang Møtedato Komite for oppvekst og utdanning 04.06.2012 Kommunestyret 25.06.2012 STRATEGI FOR BARNEHAGEOMRÅDET I NITTEDAL KOMMUNE SAMMENDRAG: Nittedal kommune har behov for en langsiktig barnehagestrategi hva gjelder antall barnehageplasser på kort og lang sikt samt plassering av disse. Antallet må være i samsvar med Lov om barnehagers krav til kommunene om å kunne tilby plass til alle med rett på plass, og kommunens ønsker for dekningsgrad utover dette. På denne bakgrunn har kommunen bedt Telemarksforskning foreta en analyse av nåværende og fremtidig behov slik at kommunens strategi kan fattes på et så godt grunnlag som mulig. Tiltaket er omtalt i HP 2012 2015 og er en oppfølging av rapporten presentert i Kommunestyret i sak 103/10. Nittedal kommune har også behov for å gjøre en vurdering av de økonomiske sidene ved barnehagedriften i kommunen. Telemarksforskning er derfor også bedt om å foreta en analyse av kostnadene i de kommunale barnehagene i den hensikt å se om alternative løsninger for organisering og drift ville kunne gi en mer kostnadseffektiv drift av de kommunale barnehagene som igjen vil kunne medføre en reduksjon i kommunens totale kostnader til barnehager. En forutsetning for eventuelle alternativer er at disse ikke må føre til redusert kvalitet på barnehagetilbudet. Telemarksforskning er også bedt om å gjøre en analyse av øvrige sider av økonomien på barnehageområdet herunder telletidspunkt og forholdet mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Fremtidig behov for barnehageplasser avhenger av mange forhold som forventet befolkningsvekst, nåværende dekningsgrad, stabilitet i eksisterende barnehagetilbud, etterspørsel som følge av innbyggernes ønsker og behov, og eventuelle endringer i lovgrunnlaget på barnehageområdet. Basert på Kompas (kommunenes plan- og analysesystem) vil mål om å opprettholde dekningsgraden slik den er i dag, dvs, vel 95 %, innebærer et behov for ca. 75 nye plasser innen 2015 og ytterligere 100 plasser innen 2020. Plassene må etableres i nordre og midtre del av kommunen. Behovet for plasser i søndre del av kommunen antas å synke med 40 på kort sikt og 1

2 ytterligere 70 på lang sikt. Dersom målet er å kunne tilby plass til alle som søker plass ved hovedopptaket og som vil starte før 15.12. vil det være behov for ytterligere 20 30 plasser totalt i kommunen. Behovet for disse plassene vil være fordelt på midtre og nordlige del av kommunen. Dersom målet er å kunne tilby plass til alle som ønsker plass uavhengig av søknadstidspunkt vil det være behov for et ytterligere antall plasser: Hvor mange plasser dette vil utgjøre er svært usikkert. Telemarksforskning anbefaler større andel kommunal drift av barnehager i kommunen. Anbefalingen er basert på kommunen behov for kontroll over sektoren og er særlig knyttet til kommunens ansvar for oppfyllelsen av lovretten til barnehageplass. Dette er i tråd med konklusjonene i K-sak 103/10. Analysene fra Telemarksforskning viser at de kommunale barnehagene drives svært effektivt og at det er små innsparingsmuligheter. Unntaket er Åneby barnehage der det anbefales å utvide barnehagen med minst en avdeling. Basert på rapporten fra Telemarksforskning legger rådmannen frem en samlet strategi med tilhørende underpunkter. Strategien skal sørge for at kommunen i årene fremover skal kunne tilby barnehageplass til alle med lovrett på plass. Strategien innebærer følgende retningslinjer og tiltak: Retningslinjer: * Søke å opprettholde nåværende dekningsgrad på ca. 95 %. * Søke å øke andelen av kommunale barnehager. * Sørge for gjennomføring av tiltak i takt med behovet og innarbeide midler til investeringer, drift av kommunale barnehager og tilskudd til ikke-kommunale barnehager i investeringsbudsjett og økonomiplaner i tråd med dette. * Foreta en skjønnsmessig vurdering ved behandling av søknader om tilskudd til nye barnehager og/eller søknader fra eksisterende barnehager om tilskudd som følge av ny godkjenning med økt netto leke- og oppholdsareale. Mangfoldet i barnehagetilbudet totalt og antall plasser i aktuell del av kommunen tillegges spesiell vekt i vurderingen. * Revidere retningslinjer for praktisering av forskrift om likeverdig behandling. Tiltak: * Erstatte nåværende Åneby barnehage med ny kommunal 3-avdelings barnehage på Åneby i 2013/14. * Gi Kruttverket FUS barnehage tilsagn om tilskudd til drift av 3 avdelinger fra august 2013, og ytterligere to avdelinger etter behov, trolig fra 2015. * Erstatte nåværende Bjertnes barnehage med ny kommunal 4-avdelingsbarnehage i forbindelse med sentrumsutviklingen og senest 2015/16. Bygging av barnehagen må sees i sammenheng med eventuell opprettelse av Familiens hus. Opprettelse av åpen barnehage vurderes i denne forbindelse. * Ikke forlenge leieavtalen med Holm barnehage. Barnehageadministrasjonen og barnehagene i søndre bør samarbeide slik at overflyttingssøknader fra Holm barnehagen innvilges. Om mulig bør kommunen

3 også bidra til at ansatte tilbys ny jobb i en av barnehagene i kommunen. * Det avsettes tomt til ny barnehage i Bjørnholtlia * Revidering av lokale retningslinjer sendes ut på høring og sak legges frem for kommunestyret innen utgangen av 2012. Det skal i saken være særlig fokus på telletidspunkt og merinntak. INNSTILLING: 1. Nittedal kommunens barnehagetilbud utvikles i tråd med retningslinjer og tiltak i strategi for barnehageområdet. 2. Tidspunkt for iverksetting av de ulike tiltakene må avpasses i takt med behovet. 3. Midler til investeringer, drift av kommunale barnehager og tilskudd til ikkekommunale barnehager som følge av tiltakene innarbeides i investerings- og driftsbudsjettetene for de kommende årene. RÅDMANNEN I NITTEDAL, Anne-Birgitte Sveri Godkjent og ekspedert uten underskrift

4 Vedlegg: 1. Rapport fra Telemarksforskning: Analyse av barnehagesektoren i Nittedal kommune Andre dokumenter (ikke vedlagt): Rapport barnehage del av rådmannens ressursstyringsprosjekt NOU: 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene (finnes på Kunnskapsdeparte4mentets hjemmesider) SAKSFRAMSTILLING: Bakgrunn for saken: Kommunen er i sterk vekst og har behov for en vurdering av nåværende antall barnehageplasser og behovet fremover. Det er ønskelig å ha planer for utbygging fordelt på kommunens tre bosettingsområder både på kort (0 4 år), mellomlang (4 10 år) og lang sikt (10 20 år). Til grunn for planene bør det ligge en vurdering av optimalt nivå for overdekning av plasser utover den plikten Lov om barnehager pålegger kommunen samt vurdering av forventet befolkningsøkning, fleksibilitet, innbyggernes ønsker og behov og kommunens økonomi. Vurdering av eventuell opprettelse av «Åpen barnehage» hører også med her. Kommunen utarbeidet høsten 2010 en barnehagerapport, K-sak 103/10, som viste at sammensetningen av kommunale og ikke-kommunale barnehager i kommunen ikke er optimal. For kommunen er det derfor ønskelig å få vurdert eventuelle alternative forslag som kan redusere kommunens totale kostnader på området. En anbefaling for videre utbygging er også aktuelt i denne sammenheng. Rammefinansiering av barnehagene og nye regler for likebehandling har gitt kommunen økte utgifter på barnehageområdet. Utgangspunktet for tildeling av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene er budsjettet til de kommunale barnehagene. Det er derfor ønskelig med en gjennomgang av driften av de 5 kommunale barnehagene hva arealer, gruppesammensetning og bemanning angår for å se om alternative løsninger vil gi mer effektiv drift, både isolert sett og i lys av likebehandlingen. En forutsetning for eventuelle endringer må være at de ikke går utover kvaliteten på tilbudet. Kommunens ønsket også en undersøkelse av hvilket merinntak de ikke-kommunale barnehagene vil foreta dersom kommunen åpner for flere telletidspunkt samt en kostnadsberegning av dette. Bjertnes kommunale barnehage har i dag tilhold på Nittedal ungdomsskole. Skolen har behov for nye lokaler i løpet av 1 3 år, og alternative forslag til løsninger er ønskelig. Kommunen ønsket at analysen av status på barnehageområdet og vurdering av ulike alternativer knyttet til denne skulle være basert på faktakunnskap og erfaring fra andre, og at den foretas av en uhildet instans. Kommunen sendte derfor forespørsel

5 om oppdrag til ulike firma og høgskoler, og basert på dette fikk Telemarksforskning oppdraget. Saksopplysninger Saken er inndelt i 3 deler: 1. Mål for barnehagedekning 2. Plan for ønsket barnehagedekning 3. Andre aspekter på barnehageområdet i kommunen 1. Mål for barnehagedekning Gjennom bestemmelser i barnehageloven har søkere, under gitte betingelser, rett på plass. Som et minimum av dekningsgrad må derfor kommunen sørge for at det totalt i kommunen er tilstrekkelig antall plasser til at alle som har lovrett på plass får plass. Hvorvidt kommunen i tillegg ønsker å kunne tilby plass til alle som ønsker plass, eller til en andel av søkere uten lovrett på plass, kan kommunen selv bestemme. Ved fastsettelse av mål for dekningsgrad av barnehageplasser er det uansett mange forhold det må tas hensyn til. I denne saken vil følgende forhold belyses: A. Lover og forskrifter på området B. Befolkningsprognoser C. Innbyggernes ønsker og behov D. Økonomi E. Kommunens nåværende tilbud og fleksibiliteten og stabiliteten i dette F. Forslag til nytt regelverk A. Lover og forskrifter på området Ifølge barnehagelovens 12a har barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass rett til å få plass i barnehage fra august så sant det er søkt innen gitt søknadsfrist. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. I følge 12 i loven skal alle godkjente barnehager i kommunen samarbeide om opptak. Ved samordningen skal likebehandling av barn, og likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, sikres. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt. Den samordnende opptaksprosessen innskrenker ikke den enkelte barnehageeiers rett til å fastsette opptakskriteriene i egen/e barnehagers vedtekter og til selv å foreta beslutningen om opptak av det enkelte barn til egen barnehage. I praksis betyr dette at private eiere kan ha opptakskriterier som prioriterer barn uten lovrett på plass. Flere av de ikke-kommunale barnehagene har eksempelvis i sine opptakskriterier at søsken og/eller barn av egne ansatte prioriteres uavhengig av fødselsdato og bosted. Ved fastsettelse av dekningsgrad må kommunen derfor ta høyde for at de ikkekommunale barnehagene foretar opptak av barn uten lovrett på plass etter

6 barnehageloven. Kommunen må dermed ha dekning utover antall søkere med lovrett for å kunne tilby plass til disse (se også pkt. E). B. Befolkningsprognoser Andelen barn i barnehagealder er redusert med 7,3 % i perioden 2000 2011. Pr. 31.12 11 var det 1685 barn i alderen 0 5 år i kommunen. I sin analyse av behovet for plasser på kort og lang sikt har Telemarksforskning benyttet både Kompas (kommunenes plan- og analysesystem) og befolkningsframskrivingene fra SSB (Statistisk sentralbyrå). Dette for å kunne gi et noe mer nyansert bilde av fremtidig befolkningsutvikling. I førstnevnte er Nittedals boligbyggeprogram fra kommuneplanen 2009 2020 lagt inn, mens SSBs tall er mer generelle og i hovedsak basert på framskriving av historiske data. Boligbyggeprogrammet viser i hovedsak potensiale for boligbygging, og da boligbygging er svært konjunkturavhengig er det knyttet stor usikkerhet til dette. Det er dessuten vanskelig å forutse de endringene i innbyggermassen som skjer når nye boliger settes opp. Det som er karakteristisk for Nittedal er den lave andelen unge voksne, det vil si personer fra 20 til 35 år. I denne aldersgruppen er andelen i Nittedal i noen alderstrinn nærmere 40 prosent lavere enn på landsbasis. Fra 50 år og eldre er også andelen i Nittedal i de fleste alderstrinn lavere enn landsgjennomsnittet. Aldersfordelingen reflekterer at mange flytter ut av regionen etter endt videregående utdanning. Det er forholdsvis lavest andel i aldersgruppen 20-35 år. Dette er også årsaken til at det blir færre barn i barnehagealder, ettersom andelen kvinner i fertil alder er lavere enn landsgjennomsnittet. Det har skjedd store endringer i befolkningssammensetningen fra 2000 til 2011 ved at det har blitt færre unge voksne og flere eldre (60 år pluss). Samtidig ser vi at det har blitt færre barn under 5 år. Figuren under viser endringer i antall barn i aldersgruppen 0-5 år og totalt i kommunen i perioden 2000 til 2011 2000 2011 Endring barn Endring % Sum Nittedal 0 5 år 1 869 1 733-136 -7,3 Totalt 18 639 21 165 2 526 13,6 Søndre 0 5 år 960 920-40 -4,2 Totalt 8 874 10 526 1 652 18,6 Midtre 0 5 år 416 384-32 -7,7 Totalt 4 886 5 415 529 10,8 Nordre 0 5 år 493 429-64 -13,0 Totalt 4 879 5 224 345 7,1 SSB foreskriver en vekst i aldersgruppen 1-5 år på om lag 18 prosent fra 2011 til 2040. Til sammenligning er veksten for befolkningen totalt anslått til om lag 36 prosent i samme periode. Vi ser at antall barn 1-5 år vil reduseres i de nærmeste årene, før det stiger kraftig etter ca. 2016. Først i 2019 vil antall barn 1-5 år igjen være det samme som i 2011.

7 I absolutte tall vil utviklingen i antall barn 1-5 år i perioden 2011 til 2040 se slik ut basert på tallene fra SSB: 2011 2015 2020 2030 2040 1-5 år 1 488 1 433 1 509 1 784 1 755 1-2 år 615 540 596 698 680 3-5 år 873 893 913 1 086 1 075 Ved utgangen av 2011 hadde 1 399 barn barnehageplass av totalt 1 471 barn i aldersgruppen 1-5 år. Av barna med barnehageplass er det også noen barn under 1 år. Fram til 2020 tilsier prognosene til SSB at det vil bli 21 flere barn i barnehagealder i kommunen, mens økningen vil være på 267 barn fram til 2040. Dette tilsier at behovet for nye barnehageplasser i følge SSB vil være begrenset fram til 2020. I Kompas er det forventet en total befolkningsvekst for Nittedal på om lag 27 %. (Det vil si om lag samme vekstprognose som middelalternativet til SSB). Nordre del av kommunen vil få størst økning på kort sikt, mens det er midtre del av kommunen som forventes å få størst befolkningsvekst både på kort, mellomlang og lang sikt. I perioden 2011 til 2030 anslår kommunens framskrivninger en vekst for søndre, midtre og nordre del av kommunen på hhv. 3,6 %, 81,4 % og 18.0 %. Figuren under viser tilsvarende framskriving for aldersgruppen 0 5 år i samme periode basert på Kompas: 2011 2015 2020 2030 Endring 2011-2015 Endring 2011-2020 Endring 2011-2030 Sum Nittedal 0 5 år 1 733 1 808 1 907 2 007 75 174 274 Totalt 21 165 22 796 24 179 26 884 1 631 3 014 5 719 Søndre 0 5 år 920 883 888 818-37 -32-102 Totalt 10 526 10 785 11 052 10 900 259 526 374 Midtre 0 5 år 384 432 501 707 48 117 323 Totalt 5 415 6 184 7 035 9 821 769 1 620 4 406 Nordre 0 5 år 429 493 517 481 64 88 52 Totalt 5 224 5 224 6 090 6 163 600 866 939 Absolutte tall for utviklingen i antall barn 1-5 år i perioden 2011 til 2040 basert på tallene fra Kompas er ikke utarbeidet, da prognosene ikke er gode nok til å utarbeide tall på et slikt detaljeringsnivå. Befolkningsframskrivingene fra SSB viser altså ikke et klart behov for strukturelle tilpasninger i barnehagetilbudet i Nittedal fram til 2020. Dersom vi tar utgangspunkt i befolkningsframskrivingene fra SSB og dagens tilbud av barnehageplasser, vil dekningsgraden holde seg over dagens nivå fram til 2019. Dette indikerer et behov for planlegging av strukturendring før 2019 for å tilpasse seg denne utviklingen. Endringene bør iverksettes i 2017-19 for at dekningsgraden skal opprettholdes på dagens nivå.

8 Framskrivninger fra Kompas viser imidlertid en barnetallsvekst i Nittedal også i de nærmeste årene. Fram til 2015, 2020 og 2030 er det anslått en vekst på henholdsvis 75 barn, 174 barn og 274 barn. Framskrivningene viser at det er i nordre del av kommunen at barnetallsveksten forventes å bli sterkest på kort sikt, mens de midtre deler av kommunen forventes å få sterkest vekst på mellomlang og lang sikt. I søndre del av kommunen er det forventet nedgang i antall barn både på kort, mellomlang og lang sikt. Telemarksforskning har med dette presentert ulike prognoser som viser ulike framtidsscenarioer. Kommunens egne prognoser, Kompas, er basert på mer detaljert kunnskap om kommunen og kommunens utbyggingsplaner. På denne bakgrunn bør kommunens beregninger være det beste grunnlaget for å vurdere framtidig vekst. Basert på kommunens historiske utvikling, kan det i følge Telemarksforskning imidlertid virke som om framskrivningene er optimistiske med hensyn til fremtidig vekst. Telemarksforskning presiserer derfor at det er viktig å vurdere om planene som legges til grunn for framskrivningene er realistiske før kommunen bygger barnehager på bakgrunn av framskrivningene. Telemarksforskning anbefaler på denne bakgrunn kommunen å gjøre vurderinger basert på faktisk ressurssituasjon og hvilken overordnet strategi kommunen har for å håndtere framtidens utfordringer innen barnehagesektoren. C. Innbyggernes ønsker og behov Behovet for antall plasser påvirkes av innbyggernes etterspørsel, og etterspørselen kan endres over tid. Det er flere årsaker til dette. Barnehagedeltagelse I 1975 gikk 7 prosent av barna i alderen 1 5 år i barnehage mens denne andelen var 89 prosent i 2010. Fra å være et tilbud som i hovedsak gjaldt barn og familier med særskilte behov, oppfattes barnehagen i dag som starten på barnas utdanningsforløp. Barnehagen sees derfor som en svært viktig samfunnsinstitusjon som de fleste ønsker å benytte seg av. Økt kjennskap til forskning som viser at barnehager med høy kvalitet er gunstig for barna ferdigheter og at barnehagedeltagelse påvirker utdannings- og inntektsnivået på sikt, bidrar til dette. Innføring av makspris og krav til kommunen om innføring av søskenmoderasjon og mulighet for redusert betaling, har også ført til at flere enn før ønsker å benytte barnehage for sine barn. Det kan imidlertid være ulike grunner til at foreldre velger ikke å ha barn i barnehagen. I en kvalitativ undersøkelse blant foreldre med barn i alderen 3 5 år som ble utarbeidet i forbindelse med Brennautvalgets arbeid i 2010, viste det seg vanskelig å finne sammenhenger mellom at barn ikke går i barnehage og forhold som utdanning, yrkesdeltagelse, økonomi, antall barn og annet. Brennautvalget fremhever likevel følgende trekk ved familier som velger ikke å ha barn i barnehagen: deltagelse i barnehagen er lavere for barn fra familier med lav utdanning og for barn med foreldre med innvandrerbakgrunn samt fra husholdninger med lav inntekt. (NOU 2010:8)

9 Innbyggernes forventninger I NOU 2012:1 Til barnas beste står det følgende om høy barnehagedeltagelse: For utvalget synes økningen i tilgjengelige barnehageplasser og innføringen av maksimalpris for barnehageplass å være sentrale faktorer for å forklare både at flere går i barnehage og at flere barn mottar et heldagstilbud. For utvalget står det klart at dersom det ønskes fortsatt høy barnehagedeltakelse også i fremtiden, må det fortsatt være tilgjengelige plasser til alle som ønsker det, og en tilstrekkelig lav sats for foreldrebetaling vil måtte beholdes. Videre vil det for fortsatt høy barnehagedeltakelse være av stor betydning at foreldre føler seg trygge på at barnehagen gir et tilbud av høy kvalitet. Det kan være grunn til å anta at denne faktoren vil få større betydning etter hvert som foreldre får erfaring med barnehage til en tilstrekkelig lav sats. Som nevnt ønsker langt de fleste foreldre i dag å benytte seg av barnehage til sine barn. Etter hvert som tilbud om plass er innen for rekkevidde for de fleste, har forventningene til barnehagetilbudet økt. Dette gjelder både hva angår innhold, beliggenhet, åpningstider, fysisk miljø med videre. I praksis innebærer dette at innbyggerne ikke lenger uten videre er fornøyd med å få tilbud om plass, men at de, i større eller mindre grad, også har forventninger om å få et tilbud som tilfredsstiller deres forventninger på områdene nevnt over. Langt de fleste ønsker plass i det området der de bor, men erfaring viser at enkelte av ulike årsaker ønsker plass i annen del av bygda eller i annen kommune. Barnehageplass i annen kommune enn bostedskommunen Etterspørselen av barnehageplasser i en kommune påvirkes også av foresattes valg når det gjelder bruk av barnehageplasser knyttet til arbeidssted. Sagt på en annen måte påvirkes behovet for antall plasser i kommunen av differansen mellom antall barn bosatt i Nittedal med barnehageplass utenfor kommunen, og barn bosatt i andre kommuner med barnehageplass i Nittedal. I 2011 hadde ca. 50 Nittedalsbarn plass i barnehager utenfor kommunen, mens ca. 15 barn fra andre kommuner hadde plass i en av Nittedalsbarnehagene. Det er grunn til å tro at antall barn med plass i annen kommune enn bostedskommunen vil reduseres etter hvert som alle kommuner har plass til alle med lovrett på plass. Bortsett fra kontantstøtteregisteret er det ikke krav til foreldre å varsle om bruk av barnehage. Om antall Nittedalsbarn med plass i andre kommuner allerede er redusert fra høsten 2012 vet vi derfor ikke før kommunen mottar faktura fra de aktuelle kommunene i desember. Endring i bosetting Utbygging av nye boligfelt medfører ofte en omrokkering av hvilke aldersgrupper av befolkningen som bor hvor i bygda. Omrokkeringen er ikke alltid like lett å forutse, med de utfordringer dette medfører for optimal plassering av barnehageplasser. Endring i kontantstøtteordningen Kontantstøtten for toåringene blir fjernet 1. august 2012 og det er derfor sannsynlig at foresatte til noen av de barna som med dagens ordning ville hatt kontantstøtte, heller

10 velger å søke barnehageplass. Samtidig forventer regjeringen en reduksjon i etterspørselen etter barnehage for ettåringer ettersom kontantstøtten økes for de første seks månedene. Forventet netto effekt er en økning i etterspørsel etter barnehageplasser på 1 160 plasser på landsbasis og ca. 5,6 plasser i Nittedal. Lunder (2011b) har i et notat utarbeidet for KS vurdert om dette er et rimelig anslag for etterspørselseffekten som ligger til grunn for kompensasjonen i statsbudsjettet. Konklusjonen i notatet er at anslaget til regjeringen sannsynligvis er for lavt. I kommuneproposisjonen som nylig er lagt frem er anslaget for landet oppjustert til 2700. Hvor stor effekt endringer i ordningen vil medføre i praksis i Nittedal er likevel vanskelig å anslå. D. Økonomi Rammefinansiering Kommunene fikk fullt finansieringsansvar for barnehagene fra 01.01.11. Kommunene mottar penger fra staten til dette via rammetilskuddet. Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i åtte ulike sektornøkler hvorav barnehage er en av disse. Driftstilskuddet til barnehager ble tidligere fordelt ut fra antall barn i barnehage, barnas alder og avtalt oppholdstid. I ny delkostnadsnøkkel fra 2011 fanges variasjoner i etterspørsel etter barnehageplass opp av kriteriene antall barn 3-5 år, antall barn 1 2 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Tallene Telemarksforskning har lagt frem viser at kommunen har flere barn enn landsgjennomsnittet, både i aldersgruppen 3-5 år og 1-2 år, men at kommunen har noe lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Utdanning vektes imidlertid bare med om lag 11 prosent, og påvirker dermed kostnadsindeksen minimalt. Tallene viser altså at kommunen får beregnet et høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittskommunen fordi det er en høyere andel barn i Nittedal enn i gjennomsnittskommunen. Nittedal framstår relativt sett billigere å drive i 2012 enn i 2011. Det har utløst et større utgiftsutjevnende trekk i rammetilskuddet i 2012 enn i året før. Delkostnadsnøkkelen på barnehage viser isolert sett et redusert beregnet utgiftsbehov på 6,9 prosentpoeng. Nettoeffekten er et redusert tilskudd på ca. 8,2 millioner kroner på barnehageområdet fra 2011 til 2012. Når det samlede antall barn som har barnehageplass likevel er om lag det samme i 2012 som i 2011, innebærer dette at kommunen i 2012 må benytte en forholdsvis større del av rammetilskuddet til finansiering av barnehagene enn året før. Tallene fra Telemarksforskning gir ingen prognoser for rammetilskuddet for de kommende årene. Pris pr. plass Hvor store utgifter en eventuell overdekning medfører er avhengig av antall plasser dette gjelder og av barnas alder. Satsene for tilskudd i 2012 til de ikke-kommunale barnehagene er vedtatt til kr. 162 876,- for barn under 3 år og kr. 78 425,- for barn over 3 år. I henhold til forskriften mottar de ikke-kommunale barnehagene i 2012 minimum 91%

11 for perioden januar juli og minimum 92 prosent for perioden august til desember for av det de kommunale barnehagene får. I følge regjeringen skal dette trappes opp til 100 % i 2014. Fra 2014 vil dermed prisen pr. plass være den samme for kommunen uavhengig av om plassene er i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Basert på hovedopptaket i 2012 har Telemarksforskning foretatt beregninger som viser at kommunen i 2013 vil yte tilskudd på mellom 6,4 og 6,9 millioner for de 42 barna uten lovrett som har fått tilbud om plass. Dersom også de resterende søkerne fra hovedopptaket som ønsket plass innen utgangen av året skulle fått tilbud, har Telemarksforskning beregnet merkostnadene til mellom 3,5 millioner og 3,8 millioner kroner. En overdekning som innebærer at også eventuelle søkere som søker etter fristen for hovedopptaket skulle få plass vil medføre behov for ytterligere tilskudd. Hvor mye vil avhenge av hvor mange plasser dette gjelder. Eksisterende barnehagers økonomi Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager innebærer at de ikke-kommunale barnehagene mottar tilskudd pr. barn (omregnet til heldagsplasser) basert på budsjett for, og antall barn i, de kommunale barnehagene. Tilskuddet for hele det kommende kalenderåret beregnes hvert år ut fra antall barn pr. 15.12. En konsekvens av stor overdekning kan være at ikke alle barnehagene får fylt sine plasser innen 15.12. Dersom kommunale barnehager har tomme plasser ved rapporteringen pr. 15.12, vil dette medføre økte tilskuddssatser til de ikke-kommunale barnehagene det kommende året med mindre den/de kommunale barnehagene ikke nedbemanner og budsjettet reduseres. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager motta mindre tilskudd dersom de ikke får fylt sine plasser innen 15.12. Dersom enkelte barnehager har flere tomme plasser kan dette vanskeliggjøre videre drift. Telledatoer og merinntak Forskrift om likebehandling gir kommunene anledning til å vedta flere telletidspunkt. I retningslinjene for Nittedal kommune som ble vedtatt av kommunestyret 12.12.1, er det ikke flere telletidspunkt enn 15.12. I kapitel 3.7 i rapporten har Telemarksforskning redegjort for regelverket på området og klarlagt at dette ikke er entydig. Telemarksforskning har derfor pekt på ulike alternativer for tolkninger og praksis knyttet til telling av barn over og under 3 år. I NOU 2012:1 vises det til ny forskning som tydeliggjør små barns behov for stabile tilknytningspersoner og små stabile barnegrupper. Det påpekes i denne sammenheng også at regelverkets ulike definisjoner av når barn regnes som over og under 3 år er lite heldig, og at mulighetene for at barn kan anses å være over 3 år fra januar har vært begrunnet i hensynet til å dekke etterspørsel av barnehageplasser og i mindre grad tatt hensyn til de yngste barnas behov. Telemarksforskning påpeker i rapporten at flere telletidspunkt er et økonomisk

12 incitament til at barnehagene både fyller tomme plasser og foretar merinntak som følge av ny telling av små og store barn fra 01.01. Slik sett sikrer flere telletidspunkt brukerperspektivet. Samtidig viser Telemarksforskning til forskriftens bestemmelser om avregning i forbindelse med kommunens fremlegging av årsregnskapet. Bestemmelsene innebærer at dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det budsjettet som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal det foretas en avregning. Telemarksforskning viser også til Utdanningsdirektoratets forskriving av gjennomsnittsberegning av barnetall i denne forbindelse. Innføring av flere rapporteringstidspunkt til bruk for denne gjennomsnittsberegningen vil derfor trolig ha samme effekt som innføring av flere telletidspunkt, men vil være langt mindre ressurskrevende å gjennomføre for kommunen da rapportering til bruk for gjennomsnittsberegning ikke krever nye vedtak før den endelige avregningen. I kommunens forespørsel til Telemarksforskning ble det bedt om en undersøkelse av hvilket merinntak de ikke-kommunale barnehagene vil foreta dersom kommunen åpner for flere telletidspunkt samt en kostnadsberegning av dette. Styringsgruppa finner ikke at rapporten gir tilstrekkelig svar her, og har derfor gitt en tilbakemelding til Telemarksforskning om dette. Ytterligere opplysninger knyttet til konsekvenser av en eventuell innføring av flere telletidspunkt vil derfor fremkomme i egen sak vedrørende revidering av de lokale retningslinjene til høsten. Det vil i denne saken være spesielt fokus på punktene vedr. telling og rapportering. En vurdering av bruk av standardavtale for samarbeid mellom kommunen og de ikke-kommunale barnehagene slik Telemarksforskning anbefaler kan også tas med her. E. Kommunens nåværende tilbud og fleksibiliteten og stabiliteten i dette Kommunen har i dag stort mangfold i sitt barnehagetilbud både hva angår eierskap, størrelse, organisering, innhold og beliggenhet. Kommunen har i dag 5 kommunale og 22 ikke-kommunale barnehager heldagsbarnehager. I tillegg finnes 1 korttidsbarnehage med plass til inntil 10 barn og 2 familiebarnehagehjem, ett hjem med plass til inntil 10 barn og ett hjem med inntil 5 barn. Heldagsbarnehagenes størrelse varierer fra små barnehager med en avdeling og plass til 18 barn til store barnehager med mange avdelinger/baser med plass til opp mot 90 barn. 7 av heldagsbarnehagene er eiet av store barnehageselskaper, 5 er eiet av kommunen mens de resterende barnehagene er eiet enten av andelslag av foreldre, vel, private bedrifter eller privatpersoner. Det er stilt spørsmålstegn ved foreldres vilje til å drifte andelslagsbarnehager i fremtiden og at dette kan medføre nedleggelser/oppkjøp. Hvorvidt dette er en realitet i andelsbarnehagene i Nittedal har kommunen ikke grunnlag for å vurdere.

13 Kommunen har i tillegg liten eller ingen kjennskap til de enkelte barnehagenes egenkapital, og kan derfor vanskelig vurdere barnehagenes sårbarhet knyttet til svingninger i søkergrunnlaget/tilskuddet. Den enkelte ikke-kommunale barnehages fremtid vil også være avhengig av etterspørselen, som igjen er avhengig både av grad av overdekning og den enkelte barnehages tilbud og rykte. Kommunen kan på denne bakgrunn vanskelig vurdere fremtidig stabilitet i det ikke-kommunale tilbudet. De fleste av barnehagene er bygget slik at gruppesammensetninger og antall plasser på de ulike alderstrinnene kan endres etter behov innenfor det netto leke- og oppholdsareale barnehagen er godkjent for. I følge SSB er det forventet størst økning i antall barn over 3 år. Dersom de ikke-kommunale barnehagene ikke justerer gruppesammensetningene til søkergrunnlaget og i stedet tar opp ytterligere små barn uten lovrett, vil dette medføre behov for økning av antall plasser totalt for å sikre plass til alle med lovrett på plass. Barnekullene varierer fra år til år. Antall plasser som frigis ved at ett kull begynner på skolen tilsvarer dermed ikke nødvendigvis det antall plasser som er nødvendig for å kunne gi tilbud til alle med lovrett eventuelt alle som ønsker plass ved hovedopptaket. Variasjoner i tilflytning spiller også inn her. Få kommunale plasser vanskeliggjør den fleksibilitet som er nødvendig for at kommunen skal kunne ivareta kommunes plikt il å gi tilbud til alle med lovrett. Se mer om dette i pkt. 2 B F. Forslag til nytt regelverk NOU 2012:1 Til barnas beste inneholder flere forslag til ny lovgivning på barnehageområdet. Enkelte av lovforslagene kan få konsekvenser for antall plasser i eksisterende barnehager. Dette gjelder blant annet bestemmelser for bemanningstetthet, gruppestørrelser, definering av 2 og 3-åringer og opptak samt at flertallet i utvalget som står bark utredningen foreslår gratis barnehage. I nåværende Lov om barnehager med forskrifter er det stilt krav om minimum en førskolelærer per 14 18 barn når barna er over 3 år og minimum en førskolelærer per 7 9 barn når barna er under 3 år. I tillegg er det bestemmelser om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I forslag til ny lov er det foreslått både bestemmelser for grunnbemanningen slik at forholdstallet mellom voksne og barn skal være 1: 3 for barn under 3 år og 1: 6 for barn over 3 år, og for at forholdstallet for pedagogisk bemanning skal være 1:6 for barn under 3 år og 1: 12 for barn over 3 år. Sistnevnte foreslås innført fra 2020. I nåværende lov er det ingen bestemmelser for gruppestørrelse. Forskning tyder på at gruppeorganiseringen spiller en vesentlig rolle for kvaliteten på omsorgs- leke og læringsmiljøet og antall barn i en gruppe påvirker relasjonene både mellom barna og

14 mellom barn og voksne. Store barnegrupper anses særlig problematisk for de yngste barna samt for flerspråklige barn og barn med nedsatt funksjonsevne. I forslag til ny lov er det på denne bakgrunn foreslått følgende bestemmelse: Barn har rett til å tilhøre en barnegruppe. Barnegruppen skal ha en størrelse som ut fra barnas alder og forutsetninger er trygg og pedagogisk forsvarlig. Organiseringen må ivareta barnas behov for forutsigbarhet og tilhørighet til en barnegruppe og tilknytning til voksne. Ved vurderingen av om en gruppe er trygg og pedagogisk forsvarlig skal det legges vekt på barnas alder, aldersspredning i gruppen, om det er barn med nedsatt funksjonsevne, flerspråklige barn, barns mulighet for å etablere tilhørighet og vennskap, tilgjengelige voksne og personalets kompetanse samt barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Departementet kan gi forskrift om maksimale gruppestørrelser Dagens regelverk inneholder noe ulike definisjoner for når et barn regnes for over og under tre år. Av forskrift om likeverdig behandling 4 tredje ledd fremgår det at for ordinære barnehager og familiebarnehager skal settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. Det fremgår av merknaden at med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år. Med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Barn regnes som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. I merknadene til forskrift om pedagogisk bemanning 1 er det fra departementets side presisert at et barn kan anses for å være tre år fra det året det fyller tre år. I utredningen vurderes dette som lite heldig. Utvalget legger til grunn at mulighetene for at et barn kan anses for å være tre år fra det året det fyller tre år, har vært begrunnet i hensynet til å dekke etterspørsel etter flere barnehageplasser siden dette vil frigjøre pedagogressurser. For utvalget synes i mindre grad hensynet til de yngste barna å ha vært like fremtredende her. Definisjonen etter forskrift om likeverdig behandling, må etter utvalgets mening kunne vurderes som mer i tråd med disse barnas faktiske behov. Utvalget forslår derfor at barn kan defineres som treåringer fra det halvåret de fyller tre år. Det vil si at barn som fyller år første halvår (1. januar til 30. juni) kan regnes som treåringer fra 1. januar, mens barn som fyller år andre halvår (1. juli til 31. desember) kan regnes som tre år fra 1. juli. Utvalget mener en slik definisjon vil sikre de yngste barnas behov for stabilitet og tilknytning og samtidig gi sektoren en viss fleksibilitet. Det presiseres at barnehagen ikke har en plikt til å definere barn som treåringer før det faktisk fyller tre år. Definisjonen er kun å forstå som en avgrensning av hvor tidlig barnehagen kan definere et barn som treåring. Barnehagen skal fortsatt gjøre en konkret vurdering av det enkelte barns alder og forutsetninger og barnegruppens sammensetning. På bakgrunn av den konkrete vurderingen kan barnehagen velge å definere barnet som treåring det halvåret det fyller tre år, eller avvente til barnet faktisk har fylt tre år dersom den konkrete vurderingen skulle tilsi dette. Siden barnehageplasser for treåringer i finansieringssammenheng har vært regnet som småbarnsplasser, er det økonomisk lagt til rette for at barnehagene kan beholde barna på småbarnsavdeling til høsten det året de fyller tre år.

15 I dagens lovverk fremkommer det av 12a tredje ledd at kommunen skal ha minimum ett opptak i året og at søknadsfristen til opptaket fastsettes av kommunen. Det fremgår av ordlyden at kommunen bare er lovpålagt å ha et opptak i året. Utvalget ser at det er en avveining hvor mange opptak kommunen skal være forpliktet å ha, men mener at å utvide forpliktelsen til to opptak i året vil være både ønskelig og mulig å gjennomføre. En slik utvidelse vil kunne begrunnes i at ventetiden for barn som er født seint på året kortes ned slik at man oppnår et mer likeverdig tilbud, og at kommunen ved å tilby to opptak vil bidra til tilfredshet med barnehagetilbudet. Utvalget foreslår at det innføres opptak med seks måneders mellomrom. Dette betyr at kommunene må ha ett opptak i august og ett opptak i februar. Dette betyr at barna, ved en innføring av to opptak, kan bli maksimalt ett år og fem måneder før de får rett til plass i barnehage. Utvalgets flertall ser gode grunner til at barnehageplass på lengre sikt bør være gratis. Dette som for øvrige deler av utdanningssystemet. Gratis barnehage vil medføre at pris ikke blir styrende for etterspørselen, og at alle fullt ut kan ta del i et kvalitativt godt og offentlig finansiert barnehagetilbud. Et gratis barnehagetilbud vil sikre lik tilgang for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi og slik virke sosialt utjevnende. I tillegg vil det redusere kostnadene knyttet til å administrere betalingsordninger. Forslagene til ny lovgivning for barnehagene kan medføre både redusert antall plasser i eksisterende barnehager og økt etterspørsel. En eventuell lovendring som innebærer krav om to opptak vil også få store konsekvenser. 2. Plan for barnehagedekning Under dette punktet vil det redegjøres for følgende: A. Dekningsgrad B. Forholdet mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager C. Åpen barnehage D. Tilskudd til nye plasser E. Fremtidig behov og alternativer for dette. A. Dekningsgrad Som det fremgår av tallene tidligere i saken hadde 1 399 barn barnehageplass ved utgangen av 2011. På samme tidspunkt var det totalt 1 471 barn i aldersgruppen 1-5 år i kommunen. Av barna med barnehageplass var det også noen barn under 1 år. Totalt hadde Nittedal i 2011 en dekningsgrad for barn 1-5 år på 95,1 prosent. Til sammenligning var dekningsgraden for landsgjennomsnittet på 89,6 prosent. Dekningsgraden for barn 1-2 år og barn 3-5 år utgjorde i 2011 hhv. 90,0 og 98,2 prosent. Tilsvarende landsgjennomsnitt er hhv 79,5 og 96,5 prosent. Som tidligere nevnt viser SSBs befolkningsframskrivinger at antall barn 1-5 år vil

16 reduseres i de nærmeste årene, før det stiger etter ca. 2016. Først i 2019 vil antall barn 1-5 år igjen være det samme som i 2011. I følge tallene fra SSB vil Nittedal dermed ha en økt dekningsgrad for barn 1-5 år i de nærmeste årene så sant nåværende antall plasser består. Tallene fra Kompas viser imidlertid behov for nye plasser dersom nåværende dekningsgrad skal opprettholdes. Dersom plassene skal tilpasses bosettingen må nye plasser fortrinnsvis komme i nordre og midtre del av bygda mens antallet i søndre del bør reduseres. Samtidig viser erfaringene fra de siste års opptak at opptakskriteriene i de ikkekommunale barnehagene fører til at mange barn uten lovrett gis tilbud om plass og at det har vært usikkert om kommunen har kunnet tilby plass til alle med lovrett. Dekningsgraden totalt kan derfor ikke reduseres med mindre færre med lovrett søker barnehageplass. Telemarksforskning peker på at det i hovedsak er barn på venteliste uten rett til barnehage som utgjør eventuelt behov for overdekning, fordi dette er barn som vil ønske å begynne i løpet av året. Opptakstallene fra vårens hovedopptak viser at alle barn med lovrett har fått tilbud om plass fra høsten 2012. I tillegg har 65 barn uten lovrett søkt om plass. Av disse har 42 barn fått tilbud om plass, mens 23 barn står uten tilbud. Telemarksforskning oppfatter på denne bakgrunn at kommunens maksimale behov for overdekning dermed utgjør 65 barn. Det vil si hvor mange plasser som må til for at alle som ønsker det skal få plass. Telemarksforskning har i sin analyse av overdekning ikke tatt høyde for at det i perioden fra søknadsfristens utløp og til det kommende barnehageåret er over også innkommer nye søknader samt at enkelte som søker til hovedopptaket ikke ønsker plass før etter nyttår. Kommunen har pr. dags dato ingen tall på hvor mange søknader dette vil gjelde. B. Forholdet kommunale/ ikke-kommunale barnehager Barnehagerapporten som ble utarbeidet som en del av rådmannens ressursstyringsprosjekt i 2010 stilte spørsmål om kommunen har en optimal sammensetning mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Telemarksforskning ble derfor bedt om å se spesielt på dette. I rapporten skriver Telemarksforskning blant annet følgende om dette: Ved vurdering av miksen mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager vil det lønne seg at en ny barnehage er kommunal dersom den fører til lavere gjennomsnittskostnader i de kommunale barnehagene. Den mest kritiske faktoren her vil trolig være om en klarer å fylle opp plassene. Om en ny kommunal barnehage ikke blir fylt opp, vil det øke enhetskostnadene og dermed også tilskuddsplikten overfor de ikke-kommunale barnehagene. Ved full barnehagedekning vil vi få større konkurranse mellom barnehagene, og dermed større risiko for ledige plasser. Kommunen bør forsøke å organisere sektoren på en slik måte at man unngår at

17 kostnader per barn i kommunale barnehager med lavt belegg blir utgangspunkt for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager med fullt belegg. Telemarksforskning skriver også at i en vurdering av organisering av barnehagesektoren vil også andre forhold enn tilskuddssystemet overfor ikkekommunale barnehager ha betydning, slik som forhold knyttet til eierstyring og opptak. Kommunen må i dimensjoneringen av behovet for antall barnehageplasser ta hensyn til barnehagenes vedtekter, tilflytting, brukernes ønsker og behov og behovet for plasser for barn over og under tre år. Det kan være vanskeligere for kommunen å oppfylle dette kravet når en stor del av barnehageplassene er ikke-kommunale. Kommunen har ikke samme kontroll over sektoren når en stor andel av plassene er i ikke-kommunale barnehager. Kommuner som har problemer med å skaffe nok barnehageplasser til å oppfylle den lovfestede retten, kan få ytterligere problemer med dette dersom de ikke-kommunale barnehagene velger å ta inn barn som ikke har rett til barnehageplasser. De ikkekommunale barnehagene står fritt til å gi plass til de barna de ønsker. Dette kan gjøre det vanskelig for kommunen å forutsi om det er full barnehagedekning i kommunen eller ikke. Telemarksforskning påpeker også at etterspørselen og tilbudet etter barnehageplasser vil kunne variere mellom år. Barnehager kan for eksempel bli lagt ned eller endrede pendlingsmønster kan påvirke etterspørselen etter plasser. Dette medfører en risiko for ledig kapasitet og økt konkurranse mellom barnehagene. Telemarksforskning konkluderer med at nevnte forhold taler for flere kommunale barnehager i Nittedal. C. Åpen barnehage Virksomheten i åpen barnehage er en barnehageform som er basert på at voksne kommer sammen med barna selv og deltar under hele tiden barnet er i barnehagen. Barnehagen skal ledes av en førskolelærer og er et pedagogisk tilbud. Åpne barnehager skiller seg fra andre driftsformer ved at barna ikke tildeles fast plass i barnehagen, men at barnet kan komme til barnehagen sammen en av foreldrene eller andre omsorgspersoner til de tider og dager de selv ønsker innenfor barnehagens åpningstid. Antall barn vil derfor variere fra dag til dag og i ulike perioder av året. Telemarksforskning påpeker at denne barnehageformen kan være et tilbud til småbarnsfamilier der en av de foresatte er hjemmeværende eller der familien har praktikant eller lignende. De påpeker også at åpne barnehager kan fungere bra for familier som i liten grad deltar på andre samfunnsarenaer. Med svært høy dekningsgrad vil åpen barnehage fortrinnsvis være et tilbud for de som velger og ikke benytte ordinært barnehagetilbud, men tilbudet kan også sees som et tilbud til barn som ikke får tilbud om ordinær barnehageplass på ønsket tidspunkt slik at disse barna får et pedagogisk tilbud i påvente at det oppstår ledig plass.

18 I NOU 2012: Til barnas beste, legges det til grunn at det alltid må forventes å være noen barn som av ulike årsaker ikke vil delta i barnehage. I NOU-en vises det til Østbergutvalgets vurdering om at i den grad noen av disse barna også står uten andre arenaer der de kan praktisere norsk før skolestart, er dette svært bekymringsfullt, (NOU 2010:7). Det presiseres derfor i utredningen at det er ønskelig med tilbud om språkstimulerende tiltak også til barn som av ulike grunner ikke går i barnehage. Utvalget som utarbeidet utredningen skriver at de har merket seg at åpne barnehager i den forbindelse kan fylle et behov for mange i overgangsfaser. Utvalget har videre merket seg at åpen barnehage i mange tilfeller virker som en rekrutteringsarena til ordinær barnehage eller familiebarnehage. Ansatte på helsestasjon, i flyktningetjenesten, ansvarlig for innføringsklassen på Holumskogen skole og andre ansatte i Nittedal kommune som har mye kontakt med flyktninger og andre minoritetsspråklige familier, har ved flere anledninger tatt til orde for at det er ønskelig med et tilbud om åpen barnehage i kommunen. Slik disse ansatte ser det hadde det vært særlig ønskelig om tilbudet lå i tilknytning til helsestasjonen slik at tilbudene til familiene i noen grad kunne samordnes. I følge Telemarksforskning koster en plass i åpen barnehage kommunen om lag kr. 30 000,-. Til sammenligning koster en ordinær barnehageplass for barn under 3 år kommunen ca. 160 000,- D. Tilskudd til nye plasser I henhold til Lov om barnehage 14 har barnehager som søker om godkjenning etter barnehagetilskuddene ble innlemmet i kommunerammen 01.01.11 ikke automatisk rett på tilskudd. Dette gjelder både for helt nye barnehager, og for eksisterende barnehager som søker ny godkjenning som følge av utvidelse av godkjent netto lekeog oppholdsareale. I merknadene til loven står det kommunen avgjør søknaden etter eget skjønn. Det kommunale skjønnet må se hen til barnehageloven 8 annet ledd som forplikter kommunen til å tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. E. Fremtidig behov og alternativer for dette Prognosene fra Kompas viser en økning i antall barn med 75 i 2015, med ytterligere 100 barn til 174 i 2020 og med nye 100 til 274 i 2030. For å opprettholde nåværende dekningsgrad vil det dermed være behov for ca. 70 nye plasser frem mot 2015, ytterligere ca. 95 plasser i 2020 og ytterligere 100 plasser i 2030. Alternativene legges frem for hver av de tre delene av kommunen. Alternativene forutsetter at dagens antall plasser opprettholdes, at de fleste har plass i ønsket område/kommune nå og at de fleste ønsker plass i samme området som bolig i tida fremover. Alternativene har ikke tatt høyde for eventuelle konsekvenser av ny

19 lovgivning i perioden. Nord I dag finnes 7 heldagsbarnehager og 2 familiebarnehagehjem i nordre del av kommunen. 3 av heldagsbarnehagene 1 kommunal og 2 ikke-kommunale - befinner seg i Tøyenområdet, 2 ikke-kommunale heldagsbarnehagene og 1 familiebarnehage befinner seg i området rundt Varingskollen og 2 av heldagsbarnehagene 1 kommunal og 1 privat - og 1 familiebarnehage befinner seg i Ånebyområdet. Med nåværende dekningsgrad forventes i denne delen av bygda et økt behov for nye plasser på ca. 60 65 innen 2015 og ytterligere ca. 25 plasser til 2020 før behovet reduseres noe mot 2030. Dersom alle som søker plass i hovedopptaket og som ønsker plass før jul skal få plass øker behovet trolig med ytterligere 10 15 plasser. Behovet for nye plasser skyldes dels fortetning i Ånebyområdet og dels som følge av utbygging av Bjørnholtlia, Hellerudhaugen og leiligheter ved Kiwi. Største delen av økningen er knyttet til Bjørnholtlia. Kommunen eier en tomt på 3,5 mål som er regulert til offentlig formål på Åneby. Utbyggingen i Bjørnholtlia er foreløpig ikke ferdig regulert og avsetning av tomt til barnehageformål er derfor mulig her. Reguleringen forventes å fullføres i 2013, og ny barnehage kan stå klar i 2014/15. I følge skolebehovsplanen vil det være nødvendig med utbygging av Kirkeby skole. Som alternativ til bygging av ny barnehage i Bjørnholtlia kan samlokalisering av barnehage og skole vurderes. Nåværende Åneby barnehage er gammel og har uhensiktsmessige lokaler. Gjennomgangen Telemarksforskning har foretatt av kostnadene knyttet til drift av de kommunale barnehagene viser at Åneby barnehage har de høyeste utgiftene til ordinær drift og at totalkostnadene kan reduseres ved å effektivisere denne barnehagen. Under forutsetning av at en ny 3-avdelings barnehage på Åneby kan driftes på samme nivå som Bjertnes vil i følge Telemarksforskning utbyggingen medføre en innsparing på totalt på 1 millioner kr. pr. år. Dersom målet er å kunne tilby plass til alle som ønsker plass kan enten nye Åneby eller ny barnehage i Bjørnholtlia/Kirkeby bygges som en 4-avdelings barnehage. Midtre I dag finnes 6 heldagsbarnehager og 1 korttidsbarnehage i midtre del av kommunen. 2 av heldagsbarnehagene er kommunale mens de øvrige er ikke-kommunale. Med nåværende dekningsgrad forventes i denne delen av bygda et økt behov for plasser på i underkant av 50 innen 2015 og ytterligere ca. 70 plasser innen 2020 og

20 deretter trolig opp mot ytterligere 200 innen 2030. Dersom i tillegg alle som søker plass i hovedopptaket og som ønsker plass før jul skal få plass øker behovet trolig med ytterligere 10 15 plasser. Behovet for nye plasser skyldes fortrinnsvis utbyggingen i Kruttverket, men også planlagt sentrumsutvikling. I tillegg til et økt behov på 50 plasser, har en av de kommunale barnehagene Bjertnes behov for nye lokaler. Barnehagen har i dag lokaler i 1. etg. i den ene fløyen på Nittedal ungdomsskole, men i følge skolebehovsplanen har ungdomsskolen behov for lokalene til skole i løpet av en 1 3 års periode for å møte økning av elever. Nye lokaler for drift av Bjertnes må derfor fremskaffes. Nye Bjertnes bør ha minimum 4 avdelinger. I følge Telemarksforskning vil en utvidelse til 4 avdelinger ha liten eller minimal betydning for tilskuddssatsen for likebehandlingen, men barnehagen bør likevel være kommunal av hensyn som fremkommer i pkt. 2B. Det er avsatt tomt til barnehageformål i Kruttverket. Tomten eies av FUS/Trygge barnehager, og FUS er klar for å starte bygging så snart kommunen gir tilsagn om tilskudd. (se punkt 3.D) FUS planlegger bygging av en 5-avdelingsbarnehage hvor ikke alle avdelingene nødvendigvis må åpnes samtidig. På det åpne møtet for nye beboere i Kruttverket kom FUS/Trygge barnehager med forslag om at FUS kunne bygge nå og at kommunen kunne leie lokaler til drift av Bjertnes barnehage inntil ny Bjertnes barnehage står klar. Det finnes pr. dags dato fire ulike alternativer for permanent plassering av ny Bjertnes barnehage: Kommunen eier og driver Nygård barnehage. Barnehagens uteområde er på vel 3 mål. Selv ved å rive låven og bygge ny barnehage der låven står i dag, vil ikke utearealet være stort nok til to 4 avdelings barnehager. Kommunen eier også tomta og huset som Granstua korttidsbarnehage leier på Tumyrhaugen i dag. Huset er lite og lite hensiktsmessig for barnehagedrift, og barnehagen er kun godkjent for 10 plasser med redusert åpningstid. Barnehagen har få søkere i dag, men søkertallet vil muligens kunne øke etter hvert som etterspørselen øker i området. Tomta er stor nok til en 4-avdelings barnehage. Nittedal kommune eier også tomta hvor klubbhuset til Nittedal Idrettslag ligger i dag. Idrettslaget ønsker nytt klubbhus nærmere idrettsanlegget. Tomta er imidlertid liten og lite egnet til drift av en 4-avdelings barnehage. Kommunestyret har bedt om utredning av Familiens Hus knyttet opp mot sentrumsutviklingen i Rotnesområdet. En ny 5-avdelingsbarnehage hvor en av avdelingene benyttes til åpen barnehage vil være et fint supplement til dette. Dette alternativet vil imidlertid tidligst kunne være ferdig 2015/16. Da ungdomsskolen har behov for lokalene tidligere enn dette må en midlertidig løsning på plass.