I n n h o l d B i n d I I

I n n h o l d B i n d I I Arrangementsstøtte Data Telekommunikasjon Transport Sikkerhet Akkreditering Billetter Helse og sanitet Forpleining og innkvartering Mottak og protokoll PR og profilering PR og profilering generelt Visuell profil og design PR-avdelingen Prosjekt levende maskoter Den offisielle OL-filmen Lillehammer Olympiske Informasjonssenter Informasjon Kringkasting Marked Vedlegg Foto bind II Kapasitets- og tilskuerstatistikk Akkrediteringskoder Adgangsrettigheter Alfabetisk register

A rr a n g e m e n t s s t ø t t e

A r r a n g e m e n t s s t ø t t e g e n e r e l t De olympiske leker kan beskrives som et arrangement som består av en rekke store internasjonale mesterskap som finner sted på ulike arenaer, men som skal være samordnet i en helhet. Dette medfører at de støttefunksjoner som er sammenlignbare på de ulike arenaer må gis et enhetlig preg, slik at de blir oppfattet som like av kundegruppene som besøker arrangementene. For å sikre et slikt enhetlig preg, ble enheten arrangementsstøtte opprettet i begynnelsen av 1990. Fagfunksjoner ble opprettet som planla sine funksjoner på tvers av arenaer og arrangementssteder, f.eks. ble databehandlingen av resultatsystemene planlagt slik at alle resultater var tilgjengelige på alle arenaer samtidig, og ikke bare en lokal behandling på den enkelte arena. Dette ga et høyt ambisjonsnivå hva gjaldt servicegrad, men ble i ettertid satt stor pris på av de besøkende til lekene. Det sier seg også selv at en funksjon som transport måtte samordnes på tvers av arenaene. Det var derfor i første rekke funksjoner som støttet idrettsarrangementene og som forekom på alle arenaer som ble samlet i arrangementsstøtteområdet. O r g a n i s a t o r i s k i n n h o l d o g p l a s s e r i n g Arrangementsstøtteområdet inkluderte de følgende fagområder: f Akkreditering f Billetter (fra oktober 92) f Databehandling f Helse og sanitet (unntatt perioden nov.91-92) f Innkvartering/forpleining (frem til oktober 92) f Sikkerhet f Telekommunikasjon f Transport I tillegg inngikk markedsavdelingen, dvs. all inntektsbringende virksomhet hva gjaldt både sponsorsalg og salg av kringkastingsrettigheter i området det første året. Området ble ledet av en egen direktør som hadde plass i LOOCs ledergruppe og rapporterte direkte til operativ leder. De enkelte fagseksjoner opererte som selvstendige enheter med fullt ansvar for planleggingen av fellesfunksjoner på tvers av arenaer, såvel som tilrettelegging av funksjonen på den enkelte arena. Like før og under selve gjennomføringen av lekene, ble en del av medarbeiderne avgitt til arenaorganisasjonen direkte, og rapporterte inn til den enkelte arenaleder. Hovedtyngden av medarbeiderne satt imidlertid også under gjennomføringen i fagstaber som delvis opererte i sentrale lokaler, delvis ambulerende ute på arenaene. Enkelte av funksjonene hadde egne arenaer, som akkreditering med hovedakkrediteringssenteret o g transport med transportsentralen. Dette gjaldt også de store teknologiske enheter som hadde egne operasjons- og overvåkn i n g s s e n t r a l e r. For øvrig hadde alle funksjoner egen bemanning på alle arenaer. Disse enhetene rapporterte direkte inn til arenaledelsen, men med faglig rapportering til sentral fagstab som var opprettet for hver enkelt funksjon. At de samme personer som gjennomførte planleggingen også var utplassert på arenaen for å sikre gjennomføringen, bidro vesentlig til at arrangementet ble vellykket. Således ble det ikke noen motstand fra arenaorganisasjonen på disse områdene mot premissene som var lagt i planleggingen.

K o n k l u s j o n Vår erfaring med arrangementsstøtteområdet var positiv. Det kan være vanskelig å finne den korrekte avgrensning for hvilke funksjoner som skal inngå i området. Hos oss ble dette gjort ved at man skallet av funksjoner etter hvert som disse ble så store og omfattende at de utviklet seg til egne enheter med egen ledelse som rapporterte direkte inn til toppledelsen. Dette gjaldt f.eks. markedsområdet og innkvartering/forpleining. Det var stort kontaktbehov mellom billett, akkreditering, sikkerhet og transport. I denne gruppen kunne også mottak og protokoll vært inkludert, da de hadde et nært sammarbeid med disse funksjonene. Databehandling og telekommunikasjon hadde også sterk tilknytning til hverandre, og de hadde et nært samarbeid med kringkasting. Dette kan man vurdere å samle i en egen enhet hos en fremtidig arrangør. Totalt sett fungerte organisasjonsformen tilfredsstillende for oss på Lillehammer, alle funksjonene fungerte meget bra, og tilbakemeldingen fra kundegruppene var ubetinget positive. Totalt sett var det ca. 200 fast tilknyttede medarbeidere i området, under lekene var det i tillegg tilknyttet ca. 2000 frivillige. Totalbudsjettet for området var ca. NOK 1,3 milliarder, dette utgjorde ca. 30 % av LOOCs totale drifts- og arrangementsbudsjett.

D a t a Dataseksjonen hadde ansvaret for all anskaffelse, systemutvikling og installasjon av de systemer som skulle til for å gi fullverdig støtte til arrangører, presse, TV-selskaper, LOOC og andre brukere slik at de kunne planlegge og gjennomføre lekene. Tilretteleggelsen var også en service til publikum for å øke deres opplevelsesverdi av øvelsene på arenaene. Dataseksjonens ansvarsområder omfattet også tidtaking, resultattavler og storvideoskjermer. Alle fasene i prosjektet ble gjennomført i løpet av fire år og budsjettet var på NOK 430 millioner. Bruken av datasystemer i alle fasene av prosjektet var svært høy, og det ble utbygget et stort datanettverk med 1200 PC-er for å gjennomføre planleggingsfasen av lekene. Under gjennomføringen var det installert 3500 PC-er i OL-området og for første gang ble det installert INFO 94-terminaler i utlandet (Japan og Finland) og kommentatorstøttesystem hos Eurosport i Paris. Vi kan derfor si at både bruk og utnyttelse av datasystemene og deres ytelse langt overgikk det som var forventet. Dette, sammen med svært positive tilbakemeldinger fra alle brukergrupper på systemenes brukervennlighet, funksjonalitet og stabilitet, medførte at vi kan konkludere med at datasystemene var et viktig bidrag til at lekene ble en suksess. Likevel ville dette ikke vært mulig uten en profesjonell og positiv stab på 650 funksjonærer og 250 samarbeidspartnere. Strategien for anskaffelse av OL-systemer var å kjøpe løsninger og utnytte erfaringer fra tidligere OL-arrangement så langt det var praktisk mulig og økonomisk gunstig i forhold til ny utvikling. Både med hensyn til gjennomføring og økonomi var det gunstig at vi på et tidlig tidspunkt hadde OL-systemer som virket både teknisk og brukermessig. Kravene til prioriteringer av videreutvikling og tilpasninger ble således basert på egen praktisk erfaring og operativ erfaring fra Albertville og Barcelona. På denne måten kunne vi møte de store utfordringene for dataseksjonen som var definert i de teknologiske målene:

f Feilfri teknologisk gjennomføring av lekene f Ingen merkbar svikt i basissystemene under lekene f Ett eller to systemer/funksjoner som skal gi høy visibilitet og positiv omtale f Høy servicegrad til LOOC i forberedelses- og gjennomføringsfasen. Andre overordnede mål for dataseksjonen var: f Å prioritere utvikling av systemer som er av vital betydning for LOOC og godt synlige for omverdenen f Å utvikle systemer med ekstrem pålitelighet og tilgjengelighet f Å gjennomføre all databehandling med optimal datasikkerhet i forhold til vedtatt sikkerhetsnivå f Å bidra til økt produktivitet i det administrative arbeidet f Å fremskaffe og distribuere de sportslige resultatene raskt og sikkert f Å stille et effektivt informasjons- og kommunikasjonsverktøy til rådighet for media og andre prioriterte grupper f Å tilstrebe løsninger i samarbeid med norske interessenter som kan føres videre etter vinterlekene. Vi kan nå si at disse målene ble oppnådd. Systemene som fikk spesiell oppmerksomhet og positiv omtale, var DAK 94, I N F O 94 og kommentatorstøttesystemet. Resultatsystemet hadde ekstrem fokusering før lekene, og det ble nedlagt mye ressurser for å sikre systemets stabilitet og svartider. V i d e r e ble det lagt stor vekt på å etablere løsninger for å hindre sabotasje mot systemene. Det ble definert klare grensesnitt mellom tidtaking, resultattavler og overføring av data til TV. Tidlig i prosjektet ble det etablert organisasjon og samarbeidsformer som sikret tett og effektiv koordinering av leveransene fra IBM, Seiko, ORTO, Andersen Consulting og andre leverandører av tjenester og produkter.

A p p l i k a s j o n e n e R e s u l t a t s e r v i c e Resultatservice omfattet følgende systemer: f Resultatsystem for behandling og presentasjon av resultatdata gjennom TV-grafikk, kommentatorstøtte, lister, utskrift p å r e s u l t a t tavler og dataoverføring til nyhetsbyråer f Tidtaking og datainnsamlingssystem fra Seiko f Resultattavler f Kabling for tidtakingssystemet Resultatservicen var den mest synlige og eksponerte tjenesten der resultater, tider og karakterer ble vist for hele verden i det øyeblikket det skjedde. Samtidig fikk publikum, og kommentatorer som kommenterte øvelsen fra sin terminal, denne informasjonen på arenaene. Denne servicen måtte derfor fungere perfekt. Tidtakingssystemet, som ble levert av Seiko, var knyttet til resultatsystemet ved et standardisert og effektivt grensesnitt. På denne måten ble resultatene presentert på resultattavler, TV og for kommentatorer mindre enn et halvt sekund etter eventuell godkjennelse av dommer. I kommentatorboksen på arenaen hadde kommentatoren en PS/2 med berøringsskjerm, TV-monitor, hodetelefoner og lydmikser. Kommentatoren fulgte med på øvelsene og resultatene på berøringsskjermen, og ved et trykk på skjermen kunne han også få frem nærmere opplysninger om den enkelte idrettsutøver og annen bakgrunnsinformasjon. Under lekene var dette systemet også installert hos Eurosport i Paris slik at de kunne få tilgang til samme informasjon som kommentatorene på arenaen. Systemet produserte også en mengde forskjellige lister, ca.1500. Dette omfattet deltakerlister, startlister, uoffisielle og offisielle resultatlister. Disse listene ble distribuert til kommentatorer, journalister, trenere, VIP, osv. Resultatene ble også sendt direkte til de største pressebyråene; Reuters, AP, AFP, Kyoto News, UPI og NTB (Norsk Telegram-byrå), og til avisen VG via datalinjer. Funksjonalitet og servicenivå på denne tjenesten ble meget godt mottatt. Startlister (lagoppstillinger ishockey) ble sendt elektronisk (diskett) til trykkeri etter trekning slik at de var tilgjengelige for publikum før konkurransestart. 1,4 millioner startlister ble delt ut. Alle resultater ble daglig overført elektronisk til et trykkeri slik at den offisielle resultatboken kunne distribueres tre uker etter at lekene var avsluttet. Resultattavler, tidtaking og TV-grafikk Det norske selskapet Hego Timing System ble engasjert av LOOC for å ivareta prosjektledelsen av følgende områder: f Tidtaking f Resultattavler f Kabling for tidtaking og resultattavler f Spesifikasjon av dataprotokoll for overføring av data mellom Seiko og IBM f Koordinering av krav til TV-grafikk fra ORTO 94 og CBS mot LOOCs resultatsystem og Seiko f Utarbeidelse av krav til rom, elektriske installasjoner og telekommunikasjonsspesifikasjoner for punktene ovenfor f Installasjon, testing og akseptansetesting av tidtaking, resultattavler og TV-grafikk f Overvåking og oppfølging under lekene f Nedrigging etter lekene Hego Timing System var en del av dataseksjonen, og det ble gitt konsulenttjenester tilsvarende fire årsverk pr. år i perioden 1991, 1992, 1993 og første halvår av 1994.

Kabling for tidtaking og tavler Alle arenaer var utstyrt med permanent kabling og koblingsbokser for tidtaking og tavler såvel som for distribusjon av data fra tidtakingssystemet (displaybus distribution) og intercom for tidtaking, TV-grafikk og tavler. Alle spesifikasjoner for disse installasjonene var utarbeidet av LOOC, installasjonene ble utført av TBK, det nasjonale telekommunikasjonsselskapet. For tidtaking ble følgende generelle regler for design gitt: Hvert punkt for mellomtid, start og mål hadde to koblingsbokser; System A og System B. Videre hadde hvert punkt tre separate linjer; én for tidtaking, én for intercom og én for manuell tidtaking. Start og mål var i tillegg utstyrt med et System C. Antall målepunkter i anleggene var Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Kvitfjell Alpint Utfor/Super-G...15 punkter Lillehammer Olympiske Alpinanlegg, Hafjell Øvrige alpine øvelser...15 Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane, Bob/Aking 21 Håkons Hall, Ishockey...6 Gjøvik Olympiske Fjellhall, Ishockey...6 Birkebeineren Skistadion Langrenn...25 Skiskyting inkl. skyting...25 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg Hopp inkl. lengdemåling...15 Kanthaugen Freestyleanlegg Freestyle inkl. dommertårn...20 Hamar Olympiske Amfiteater Kortbaneløp...10 Kunstløp... 5 Hamar Olympiahall, Hurtigløp...10 Alle Daktronics tavlene var utstyrt med to fiberkabler og ti par telefonkabler, mens alle Seiko tavler var utstyrt med to sett à fem par telefonkabler. Dataprotokoll ble utarbeidet av Hego Timing System og a/s EDB, LOOCs konsulentselskap for resultatsystemet. Protokollen inneholder all kommunikasjon mellom Seiko og LOOC Resultat. Den ble godkjent av Seiko, LOOC Resultat, ORTO 94 og CBS. Displaybus protokoll ble utarbeidet av Hego Timing System og Seiko. Protokollen inneholder rullende tidinformasjon for TV-grafikk og tavler. Alle øvelsene benyttet samme system og hardware grensesnitt. En displaybus simulator og et monitor program ble utviklet for å kunne teste alt utstyret som var tilkoblet systemet. Protokollen ble godkjent av Seiko, NRK-ORTO 94 og CBS. To år før lekene ble det utarbeidet detaljerte spesifikasjoner for hvert av følgende rom: f Timing rom f Kontrollrom for tavler og speaker f Resultatrom f Rom for TV-støtte f Ice-rink -sekretariat for tidtaking av konkurransene For hvert rom ble følgende spesifisert: f Størrelse f Antall kontaktpunkter for strøm og data f Krav fra telekommunikasjon f Nettverkspunkter (LAN) f Antall personer som skulle arbeide i hvert rom samt behov for utstyr f Antall telefoner f Intercom-utstyr f Grov planskisse over rommene f Antall vinduer (hvis noen) f Beskrivelse over funksjoner

Resultatservice er vesentlig større dimensjonert ved olympiske leker enn f.eks. World Cup eller VM, og krever dermed mye plass. Videre ble det fulgt opp at rommene på arenaen ble plassert riktig i forhold til hverandre (f.eks. at speakerrom plasseres inntil tidtakingsrom, et utskrifts/kopieringsrom inntil TV-kommentatorbokser osv.). Dessuten ble det laget rom for observatører slik at man unngikk forstyrrelser under øvelsene. Derimot var det vanskelig å få gjennomført kravet om kald- og varmlager på arenaene i tilknytning til data- og tidtakingsrom. T i d t a k i n g S e i k o I januar 1992 ble Seiko valgt til Official Timer med ansvar for tidtaking under testarrangementene og OL 94. Seiko leverte tidtakingsutstyr i henhold til våre krav. Følgende utstyr ble levert: Startgrinder, startpistoler, fotoceller, trykknapper for mellomtidstaking, videokameraer for fotofinish, tidtakingsklokker (for System A, System B og System C, se ovenfor), klokker for manuell tidtaking, hjelpedisplays for speakere, mindre tavler for rullende tid osv. Tidtakingsklokkene var programmerbare og ble styrt av program i henhold til våre krav. Seikos PC-er ble koblet til resultatsystemet der det videre arbeidet med dataene som produksjon av resultatlister, spredning av resultat til TV, kommentatorer, media, publikum etc. skjedde. Videre leverte Seikos tidtakingsklokker rullende tid direkte til TV og resultattavler. I tillegg til tidtakingsservice fikk LOOC låne samtlige av Seikos resultattavler som ble benyttet under de olympiske leker i Barcelona sommeren 1992. Disse tavlene ble montert på alle arenaer bortsett fra de fem store, der Daktronics tavler ble installert. Kontrakten mellom LOOC og Seiko inneholdt følgende punkter: Spesifikasjoner LOOC utarbeidet detaljerte spesifikasjoner for alle øvelser. Disse spesifikasjonene ble godkjent av LOOC sport samt arenaledere. Utvikling av utstyr og programvare ble så gjort av Seiko ifølge disse spesifikasjonene. Utvikling Seiko utviklet systemene i løpet av 14 måneder. Systemene og tegningene ble kontrollert regelmessig og kun få endringer ble gjort, som oftest på grunn av endringer i regler, eller etter ønske fra Seiko. Integrasjonstester Seiko, i samarbeid med IBM og LOOC, testet alle systemene på egne testarenaer. Alle grensesnitt og dataoverføringer ble testet og godkjent av involverte grupper: LOOC, Seiko, NRK ORTO 94. Testene ble også sendt til CBS for godkjenning. Akseptansetester To testarenaer ble opprettet, komplett utstyrt for å få fullverdige tester av det totale resultatsystem, inkludert tidtaking. Alle systemer ble testet og godkjent av både LOOC sport og Seiko. Under testene foregikk også opplæring av nøkkelpersonell, samt spesielle tester, blant annet simulering av strømbrudd. For hver øvelse laget Seiko detaljert kursmateriell, og to norske lærere ble engasjert. Seiko utarbeidet også brukerdokumentasjon til alle frivillige. T e s t a r r a n g e m e n t e r Alle øvelser ble testet i World Cup eller et tilsvarende arrangement, med utstyr og bemanning fra Seiko. De fleste LOOC frivillige som skulle bistå Seiko, deltok også. Seikos bemanning, ett team for hver sport, var i Lillehammer i tre-fire uker for hvert testarrangement.

OL-installasjon Seiko installerte sitt utstyr i perioden 25.01 05.02.1994. De hadde følgende bemanning på arenaene: Arena Øvelser Personell fra Seiko Hego Kvitfjell, Alpinanlegg...Alpint Utfor/Super-G... 9 Hafjell, Alpinanlegg...Alpint... 6 Hunderfossen, Bob- og Akebane...Bob/Aking... 8 Håkons Hall...Ishockey... 3 Gjøvik Olympiske Fjellhall...Ishockey... 3 Birkebeineren Skistadion, Langrenn...*3... 7 Birkebeineren Skistadion, Skiskyting...*3... 8 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg...Hopp... 5 Kanthaugen Freestyleanlegg...Freestyle... 7 Hamar OL-Amfi...Kortbaneløp... 8 Hamar OL-Amfi...Kunstløp... 3 Hamar Olympiahall...Hurtigløp... 6 Seiko Mgmt...10 fra Japan 3 fra Seiko UK *For langrenn og skiskyting assisterte Hego Timing System Seiko med totalt 15 personer. R e s u l t a t t a v l e r Vi hadde to leverandører av resultattavler; Daktronics og Seiko. Daktronics USA leverte fem tavler, hver 96 x 256 kuber. Disse tavlene var plassert i Kvitfjell, Hafjell, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion (langrenn og skiskyting). Tavlene var spesiallaget av Daktronics etter LOOCs spesifikasjoner. Fundamenter og stativ ble laget i Norge av et lokalt firma. Pilarene var limtrekonstruksjoner, stativene av stål. Alle installasjonene ble gjort sommer/høst 1992 og ble brukt under testarrangementene vinteren 1993. To personer fra Daktronics var til stede både under testarrangementene og lekene på hver av ovennevnte fem arenaer i tillegg til en tekniker og en stortavle PC-operatør. Alle layouts/bilder på stortavlene som resultater, velkomstbilder og andre tegninger var laget på forhånd av LOOC i samarbeid med designavdelingen. Alle resultater vist på stortavlene gikk via LOOC resultat og IBM. En frivillig i tillegg til tekniker fra Daktronics opererte tavlene under konkurransene. I løpet av lekene var det ingen stopp eller problemer med noen av resultattavlene. Kun enkelte kuber trengte vedlikehold på morgenen før konkurransen startet. Seiko-tavler LOOC overtok alle tavlene etter lekene i Barcelona. Tavlene ble bygget om ifølge LOOCs krav til størrelser og utseende. LOOC overtok tavlene gratis mot at vi selv monterte dem og supplerte med nødvendig software og vedlikehold. Ny programvare ble utviklet for å styre tavlene. Disse programmene styrte en eller to tavler hver, som kunne være av samme eller ulik størrelse. Alle arenaer var utstyrt med en eller flere Seiko-tavler.

Følgende arenaer hadde tavler fra Seiko Hamar Olympiahall Hurtigløp...2 tavler, 8 linjer x 40 kar. Hamar OL-Amfi Kunstløp/kortbaneløp...2 tavler, 9 linjer x 48 kar. Kanthaugen Freestyleanlegg Freestyle...1 tavle, 7 linjer x 40 kar. Bob- og Akebane, Hunderfossen Bob/Aking...1 tavle, 7 linjer x 40 kar. Håkons Hall Ishockey...2 tavler, 6 linjer x 30 kar. Gjøvik Olympiske Fjellhall Ishockey...1 tavle, 6 linjer x 30 kar. Tre spesialtavler ble utviklet av LOOC: To store Ice Hockey Cubes, én for hver av de to hockeyhallene. Én grafisk tavle i Hunderfossen, som viste banen og bobens/kjelkens bevegelse nedover denne. Alle arenaer hadde opptil flere Seiko-tavler som ble brukt som supplement til de store tavlene, f.eks. langs alpinløypen eller for publikum som stod i en viss avstand fra tribunene. Alle Seiko-tavlene ble i hovedsak operert av LOOC frivillige, men hver arena hadde en tekniker fra Hego Timing System til å overvåke tavlen. I tillegg hadde både Seiko og Hego Timing System mobile team til overvåking av alle arenaene. Under lekene oppsto ingen problemer med noen tavle. Kun enkelte deler trengte vedlikehold før øvelsene startet om morgenen. A k s e p t a n s e t e s t e r Resultatsystemet hadde enkelte problemer under de første testene. For å unngå disse under lekene ble det gjennomført akseptansetester for alle øvelser. Det var her nødvendig at alle involverte deltok: Seiko, LOOC resultat, IBM, NRK ORTO 94, samt Seiko/Daktronics tavlepersonell. To arenaer ble spesialinnredet og benyttet under fullskalatestene av det komplette resultatsystem inkludert: f Tidtaking med Seiko f Resultater fra LOOC og IBM f TV-grafikk fra NRK-ORTO 94 f Tavler og deres systemer, fra Daktronics og Seiko. Alle OL-øvelsene ble testet under en 14 dagers periode. LOOC sport, teknisk delegert, NRK ORTO 94 og IBM godkjente systemene. De øvelser som ikke ble godkjent, ble testet på nytt etter at feilene var utbedret. I n s t a l l a s j o n o g t e s t i n g Det installerte datautstyret på arenaene krevde 10 000 meter midlertidig kabling, 200 modemer samt mange switch-bokser og RS-232/RS422 modem og koblingsbokser. Alle installasjonene ble nøyaktig merket og testet punkt for punkt før brukerne fra Seiko, CBS, LOOC resultat m.fl. knyttet seg på med sitt utstyr. Installasjonen inkluderte også et lukket intercom-system. Etter lekene ble alt utstyr demontert i løpet av to uker. O v e r v å k i n g u n d e r l e k e n e I dataoperasjonssenteret (DOS) ble alle aktiviteter overvåket og kontrollert. Et team fra Hego Timing System og Seiko var kontinuerlig til stede i DOS. To mobile team reiste mellom arenaene og testet og verifiserte utstyr, spesielt i første periode av øvelsene. Under lekene oppsto ingen problemer med tidtaking, data til tavler, displaybus kommunikasjon eller TV-grafikk.

I N F O 9 4 s y s t e m e t INFO 94 var et samarbeidsprosjekt mellom dataseksjonen og informasjon/presse/media for å utvikle et informasjonssystem for akkrediterte. Informasjon/presse/media var systemeier, dvs. ansvarlig for definisjon av hva systemet skulle inneholde av informasjon og applikasjoner, samt innhenting og tilrettelegging av informasjon i systemet under drift. Systemene gjennomgikk følgende hovedendringer etter Albertville: f Utvidet funksjonalitet tilpasset Lillehammer-lekene f Mer informasjon f Forbedret brukervennlighet. I tillegg fikk systemene implementert LOOCs designprogram og terminologi. All informasjon var tilgjengelig på norsk, engelsk og fransk. Applikasjonene biografier og miljø var nyutviklet i Lillehammer, og vesentlige funksjonelle endringer ble gjort i vær og transport. Det ble utviklet egne applikasjoner/systemer for: f Redaksjon (Lotus Notes), levert av IBM f Registrering av historikk og biografier. Dataene ble registrert i et PC-system og så overført til IBM stormaskin. INFO 94 ble utviklet ved hjelp av klient/tjenerdelen av Foundation (Foundation for Cooperative Processing). INFO 94 var installert på totalt 1218 terminaler hvorav 584 var rene INFO 94-terminaler. Av de rene INFO 94-terminalene var 214 med tilkoblet skriver. 66 var såkalte stand-alone terminaler (SDLC), dvs. direkte koblet mot stormaskin. I gjennomsnitt var det 30 transaksjoner hver time på hver INFO 94 terminal. Det ble bestilt 109 INFO 94 terminaler (RateCard): f MPC: 34 stk. (pressebyråer og NOC) f RTV: 44 stk. (Radio/TV selskaper) f Andre: 31 stk. (sponsorer og NOK er, hvorav 2 stk. i Paris (Eurosport (TV1), 1 stk. i Tokyo (NHK) og 1 stk. i Helsingfors (YLE)). Endel av informasjonen som ble anvendt i INFO 94 systemet, f.eks. oppdaterte resultater, ble lastet ned fra stormaskinen til PCene slik at data som ble mest etterspurt, lå nærmest brukeren. Dermed ble det sikret et effektivt system med gode svartider. Antall installerte INFO 94 terminaler pr. journalistarbeidsplass var ca. 1 til 15. Dette synes å ha vært et riktig antall. I topperioder, f.eks. rett etter avsluttede øvelser, var det på noen arenaer tendens til kø foran terminalene. Antall skrivere pr. terminal var ca. 1 til 4 1 til 6. Også dette ser ut til å ha vært riktig. Det var imidlertid for liten kapasitet på skrivere i MPC felles arbeidsrom. På slike steder må skrivere ha en kapasitet på min. 10 sider/min. Installerte stand-alone terminaler fungerte også godt.

INFO 94/biografier hadde kobling mot kommentatorstøttesystemet (CIS). Det ble utviklet et eget genereringsprogram som la ut filer på en PC. Disse ble deretter distribuert til aktuelle arenaer og CIS. Utvikling av systemet fulgte følgende fremdriftsplan Definisjon av prosjektet...sep. 90 Valg av leverandør...feb. 91 mai 91 Forstudier...jan. 91 jul. 91 Etablert utviklingsmiljø...jul. 91 nov. 91 Oppstart biografier...jul. 91 Første overføring fra COJO (Sport)...sep. 91 des. 91 Vinterleker i Albertville...jan. 92 feb. 92 Overført Info 92 fra Albertville...feb. 92 mar. 92 Utvikling og test av sport, nyheter, historikk og biografier...mar. 92 jan. 93 Testarrangementer (del 1)...jan. 93 mar. 93 Utvikling og test av vær, transport, miljø og kalender...mar. 93 des. 93 Opplæring av frivillige...sep. 93 nov. 93 Testarrangementer (del 2)...okt. 93 des. 93 Frys av applikasjonsutvikling...des. 93 Post i drift...15. jan. 94 INFO 94 i drift...05. feb. 94 INFO 94 var i drift i perioden 5. februar tom. 27. februar 1994. Post var i drift i perioden 15. januar tom. 28. februar 1994. Det var ingen problemer med systemene i driftsfasen. Imidlertid krevde følgende områder en tett oppfølging: f Overføring til resultat f Nedlasting av nyheter til servere f Autorisasjon i post. Det ble valgt en enkel løsning for å sikre en effektiv administrasjon av passord til 42 000 akkrediterte. O L - s t y r i n g s s y s t e m e r OL-styringssystemer er administrative datasystemer for gjennomføring av OL-arrangementer. LOOC overtok OL-styringssystemene fra Albertville og videreutviklet disse. Noen løsninger måtte utvikles på nytt, og noen ble basert på allerede eksisterende programpakker i markedet. Albertvilles datasystem var basert på bruk av CASE-verktøyet Foundation, noe vi også videreførte på Lillehammer. Bortsett fra Facilities Booking, var Albertvilles applikasjoner laget for IBM ES-9000. Facilities Booking var utviklet for IBM AS/400. F r i v i l l i g s y s t e m e t Dette var det første datasystemet som ble tatt i bruk, og den 3. januar 1992 begynte LOOC å registrere inn de første frivillige i systemet. Datasystemet ble brukt til å administrere frivilliges adresseinformasjoner, registrere ønsker om bemanning, utdanning og tidligere erfaringer. Disse dataene ble brukt som grunnlag for bemanning, utdanning, utsendelse av informasjon, opplæringsbehov, m.m. I systemet var det registrert om lag 15 000 personer som ønsket oppgaver som frivillige. S i k k e r h e t s k o n t r o l l Ovennevnte datasystem ble satt i produksjon sammen med frivilligsystemet. Fra dette programmet ble det produsert lister og disketter med personinformasjon til politiet. Politiet samkjørte disse opplysningene mot sine registre, og luket ut personer som var uønsket som funksjonærer under lekene. Disse ble returnert med status Ikke OK, uten noen videre kommentar. Av ca. 50 000 personer som ble rapportert inn, fikk omlag 200 status ikke OK.

M a n n s k a p s - d i s p o n e r i n g Mannskapsdisponering ble brukt til å plassere den enkelte frivillige eller ansatte/innleide på eksakte funksjoner. Ut fra dette systemet fikk de enkelte fagansvarlige lister som ble brukt til videre bemanning. Bemanningen ble brukt som utgangspunkt for hvilke rettigheter den enkelte skulle ha på sine akkrediteringskort. B e k l e d n i n g Bekledningstjenesten i LOOC var ansvarlig for utlevering av antrekk til om lag 10 200 funksjonærer og spesielle gjester. Systemet inneholdt funksjoner for: f Registrering av korrekt antrekk for hver enkelt olympisk funksjon og organisatorisk tilhørighet f Registrering av aktuelt antrekk for hver enkelt person f Administrasjon for utlevering av antrekk Applikasjonen for bekledning ble tatt i bruk i mai 1993. R e g i s t r e r i n g a v m e d l e m m e r a v d e n o l y m p i s k e f a m i l i e ( M O F ) Dette er et registrerings- og vedlikeholdsprogram for alle medlemmer av den olympiske familie, omtalt i regel 59 og 60 i Det olympiske charter. Via dette systemet ble også påmeldinger av idrettsutøvere til de enkelte øvelsene registrert. Denne informasjonen ble overført til resultatsystemet. Systemet ble tatt i bruk i mai 1993. A k k r e d i t e r i n g Akkrediteringssystemet er hjertet i OL-styringssystemer, og ble tatt i bruk fra november 1993 til lekene var avsluttet. Formålet med akkreditering/adgangskontroll var å utstede akkrediteringskort til funksjonærer og medlemmer av den olympiske familie. Applikasjonen understøttet følgende funksjoner: f Tildeling privilegier f Utstede/erstatte akkrediteringskort og dagpass f Adgangskontroll Det ble utskrevet om lag 42 000 akkrediteringskort under lekene og omlag 8000 dagpass. Strek-kodelesere ble brukt på arenaene for å kontrolleretilgang til ytre akkrediteringssone, og kontrollere at kortet ikke var meldt savnet eller svartelistet av andre grunner. Data vedrørende svartelisting av kort ble daglig lest inn og statistikk ble daglig hentet fra strek-kodeleserne. Om lag 400 kort ble svartelistet under lekene. Programmet ble tatt i bruk i oktober 93. I n n k v a r t e r i n g Applikasjonen innkvartering ble først og fremst brukt før lekene og omhandlet funksjoner som: f Registrering av innkvarteringstilbud og etterspørsel f Tildeling av overnattingssted f Administrasjon av kontrakter med leietakere og utleiere. Første del av applikasjonen innkvartering ble tatt i bruk i mars 1992.

T r a n s p o r t Transportsystemene kan deles inn i fire forskjellige datasystemer: f VIP-transport f Planlegging av busser for akkrediterte f Publikumstransport f Administrasjon av kjøre- og parkeringstillatelser. VIP-transport VIP-transport ble utviklet som et bestillingssystem, der de som hadde den nødvendige akkrediteringen, kunne bestille biler via transportsentralen eller lokale transportkontorer på arenaene. Transporten var operativ fra 29. januar til 5. mars 1994. I denne perioden ble det bestilt 19 000 oppdrag via systemet. 1300 personer hadde tilgang til denne tjenesten. I datasystemet finnes det en tidsmatrise som ga antatt kjøretid mellom ulike steder i regionen. Ved endrede føreforhold kunne denne matrisen lett endres, slik at alle bestillinger og kjøretider i systemet ville bli oppdatert. Planlegging av busser for akkrediterte Planleggingssystem for busstransport av akkrediterte. Systemet ble brukt til å lage bussruter for 308 busser, ut fra gitte forutsetninger om ankomst og avreisetider. Systemet kunne også skrive ut oversiktskart over de enkelte kjøreruter for sjåførene. Publikumstransport I tilknytning til billettsystemet ble det utviklet et system på IBM AS/400-plattform for bestilling og utstedelse av transportbilletter for publikum. Systemet ble også brukt for å analysere behovet for transport fra forskjellige steder i landet. I alt ble nesten 3,5 millioner passasjerer administrert via dette systemet under lekene. Administrasjon av kjøre- og parkeringstillatelser LOOC administrerte via dette systemet alle parkeringstillatelser på arenaer og ved hovedoperasjonssenteret. LOOC administrerte 9000 parkerings- og 6000 kjøretillatelser under lekene. A n k o m s t / A v r e i s e I likhet med planleggingssystemet for busstransport, ble også dette systemet kjøpt fra det kanadiske selskapet CIS. Data vedrørende planlagte ankomsttider ble daglig overført fra akkrediteringssystemet. Programmet ble kjørt på PCer i eget nett. B i l l e t t s y s t e m e t Billettsystemet ble utviklet spesielt for Lillehammer-lekene basert på en standardpakke fra IC Data i Danmark basert på en kravspesifikasjon fra LOOCs billettavdeling. Første fase ble satt i drift i april 1992. Billettsalg til det norske publikum ble lagt ut for salg 15. september 1993. I alt ble ca. 1,3 millioner billetter solgt via systemet. F a c i l i t i e s B o o k i n g Bookingsystem for varer og tjenester for media ble videreutviklet fra Albertvilles versjon. Systemet ble delt i to tilnærmet like utgaver; en for rettighetshavere i Radio- og TV-senteret og en for andre mediebedrifter lokalisert i hovedpressesenteret. Begge systemene inneholdt en bestillingsrutine før lekene og program tilpasset betjening av en bestillingsskranke under gjennomføringen. Programmene var utviklet for AS/400-plattform. H e l s e o g s a n i t e t Dette systemet ble utviklet som et enbruker PC-system. Helse og sanitet registrerte sykdom og skader fra arenaer, og videresendte statistikker til IOC Medical Commission.

I n t e r n e a d m i n i s t r a t i v e s y s t e m e r Avdelingen besto av i alt syv faste ansatte og fire personer i engasjementstillinger. Ansvarsområdet for avdelingen har vært anskaffelse og drift av alle administrative systemer for organisasjonen. Systemene som ble benyttet var enten i AS/400- eller PS/2- miljø. De olympiske administrative systemer ble kjørt på IBM AS/400 mod. E80 med ca. 200 mb storage og ca. 55 gb disk. Det ble benyttet speiling av disker for å sikre full tilgjengelighet til kritiske systemer før og under lekene. På AS/400 hadde vi ca. 850 brukere inkludert ca. 450 ansatte i LOOC. LOOCs interne installasjon besto i tillegg av ca. 40 forskjellige Token Ring med 300 AS/400-terminaler, 100 skrivere og henimot 700 PS/2 tilkoplet. AS/400 besto av følgende modeller fra installasjonen juli 1990: f 06.07.1990 mod. B50 f 15.09.1991 mod. D60 f 20.06.1992 mod. E70 f 03.04.1993 mod. E80 All kommunikasjon-software var integrert med OS/400 operativsystem. PS/2-maskiner i nettverk var knyttet opp mot IBM AS/400 som ble tilkoblet IBMs ES/9000 i Oslo via IBM 3745 kommunikasjonskontroller. Både IBM AS/400 og broer var tilkoblet avbruddssikret strømforsyning. S y s t e m e n e Strategien for anskaffelse og drift av interne systemer var basert på at man skulle benytte ferdige standardsystemer for å unngå negativ utvikling innen egen organisasjon med hensyn til fremdrift og økonomi. De ulike systemeierne (fagseksjoner) deltok i stor grad i både anskaffelses- og driftsprosessen ved at de selv utarbeidet den funksjonelle kravspesifikasjonen for systemene, og senere i størst mulig grad hadde ansvaret for kjøring av systemene. Dette var en av de viktigste årsakene til at man helt fra starten hadde en driftsstabilitet og utnyttelse av systemene tett opp til 100 %. Ved at den interne datainstallasjonen besto av AS/400 med PCer tilknyttet Token Ring-nett, kunne vi benytte applikasjoner både i AS/400- og PC-miljø til å løse de ulike oppgaver. Enkelte av OL-styringssystemene ble også kjørt på AS/400. (eks. billett, Facilities Booking og publikumstransport). Følgende systemer ble installert AS/400: Igangsatt Økonomisystem...aug. 1990 Lønnssystem...nov. 1990 Personalsystem...nov. 1990 Materialadministrasjon...mar. 1992 Arkivsystem...nov. 1990 Adressesystem...des. 1991 OL-aksjesystem...apr. 1991 Driftssystem... sep. 1990 Personsøkersystem...okt. 1991 Facilities Booking ORTO 94 (Styringssystem)...mai 1993 Facilities Booking Presse (Styringssystem)...okt. 1993 Billettsystem (Styringssystem)...apr. 1992 Publikumstransport (Styringssystem)...sep. 1993

PS/2: Prosjektstyringssystem/Artemis Tekstbehandling/Word Perfect Grafisk/Harvard Graphics Regneark/LOTUS 1-2-3 Desktop Publishing/Pagemaker Timeregnskap/Timeline Databasesystem/Dataease Personsøking Telefaxsystem D a t a f a b r i k k e n Til mottak, klargjøring og installasjon av alt datautstyr på arenaene ble det etablert en datafabrikk høsten 1992. Datafabrikken besto av et produksjonslokale på ca. 100 m 2, et oppholdsrom på ca. 12 m 2, et kontor på ca. 10 m 2 og et servicerom for IBM på ca. 15 m 2. I tillegg hadde vi et varmlager på ca. 350 m 2 og et kaldlager for emballasje på samme størrelse. Datafabrikken ble etablert i desember 1992 for klargjøring av utstyr til testarrangementene vinteren 1993. Bemanningen besto da av én leder samt to personer til. I tillegg hadde vi bistand fra elever fra en teknisk klasse i militæret som klargjorde og installerte utstyr på kveldstid og i helger. Til testarrangementene vinteren 1993 ble det klargjort og installert 650 PS/2 og 100 skrivere. I løpet av annet halvår 1993 og frem til medio mars 1994 ble det engasjert i alt fem personer for drift av datafabrikken. I tillegg ble det benyttet på det meste ca. 50 personer fra militæret og en teknisk fagskole fra oktober 1993 og frem til fullført gjennomfør i n g. Klargjøring av PS/2 og skrivere startet allerede i september 1993, for installasjon på de arenaer som hadde testarrangementer i oktober, november og desember 1993. Totalt sett ble det til vinterlekene installert 3246 PS/2, 300 terminaler, 421 broer/kommunikasjonsmaskiner og 685 skrivere på i alt 75 steder. 1200 PS/2 hadde berøringsskjerm. Følgende antall PS/2, kommunikasjonsmaskiner og servere var installert på de ulike idretts- og servicearenaer Birkebeineren Skistadion, langrenn...145 Birkebeineren Skistadion, skiskyting...183 Gjøvik Olympiske Fjellhall, ishockey...146 Hafjell Alpinanlegg, alpint...155 Håkons Hall, ishockey...174 Hamar Olympiske Amfiteater, kunstløp og kortbane...165 Hamar Olympiahall, skøyter...139 Hunderfossen Bob- og Akebane, bob og aking...125 Kanthaugen Freestyleanlegg, freestyle...76 Kvitfjell Alpinanlegg, alpint...83 Lysgårdsbakkene Hoppanlegg, hopp...161 Dataoperasjonssenter... 119 Radio- og TV-senter...270 Hovedakkrediteringssenter...64 Hovedpressesenter...246 Deltakerlandsby Hamar...30 Deltakerlandsby Lillehammer...218 Transportsentral Lillehammer...84 Div. LOOC adm., hoteller og servicearenaer...1000 I løpet av mars/april 1994 ble alt datautstyr samlet inn og datafabrikken avviklet. IBM klargjorde og returnerte utstyret til IBMs lager.

D r i f t / s y s t e m t e k n i k k Avdelingen besto av fire ansatte i LOOC. I tillegg til dette bidro IBM totalt med 43 årsverk fordelt på forberedelses- og gjennomføringsperioden. I henhold til avtalen med Atlanta hadde vi seks personer i arbeid i D/S. Under lekene hadde vi to frivillige som jobbet med overvåking av MVS og nettverk. Avdelingen hadde ansvaret for følgende områder: f Systemarkitektur f Nettverk f Databaseadministrasjon f Backup/Recovery f Katastrofe-backup f Datasikkerhet IBM var leverandør av HW og system-software. Stormaskinkonfigurasjonen som ble benyttet under lekene, besto av en IBM 9121-610 og en 3090-300S. Disse maskinene var konfigurert som tre logiske maskiner, én for applikasjoner i produksjon, én for utvikling og test og én for nettverket. Den siste var lagt til IBM 3090 maskinen. Dersom en av de to fysiske maskinene hadde gått ned, ville både applikasjonene og nettverket blitt kjørt på en maskin. IBM 9121 maskinen ble installert i mai 93. Den erstattet en maskin tilsvarende IBM 3090-200J. IBM 3090-300J ble gjort tilgjengelig oktober 93. Den totale kapasitetsplanen for stormaskin er vist nedenfor. IBM Prosessor: 9121-610: 3090-300S: RPP (MIPS)...72...58 Prosessor Storage (Central/expanded)...768...256/256 Channel Paths (ESCON/Parallell)...8/8...0/8 DASD Control Units (3990) Shared between systems... 2... 2 DASD Cache...2x64...2x64 DASD Volumes (3390) Shared between systems...84...84 DASD Volumes (3380) Shared between systems... 8... 8 Bemanning under gjennomføringen LOOC IBM ACOG Frivillige TBK Sum Ledelse...1...1...2 MVS...6...1...7 CICS...4...2...6 DB2...1...4...1...6 Nettverk...7...1...8 LAN...1...5...1...7 PS/2-OS/2...1...4...2...7 AS/400...1...1 Print Support...1...1 TPNS/ Probl. koord...1...1 Sum:...4...33...6...2...1...46 N e t t v e r k Nettverket var basert på IBMs SNA (System Network Architecture) mellom stormaskinen og hver arena. Kommunikasjonen foregikk via IBM 3745 comm.controller og en kombinasjon av første (leide) og oppringte (ISDN) linjer fra Televerket. På hver arena hadde vi et lokalnett basert på IBMs Token Ring og LAN Server som operativsystem. I tillegg til det SNA-baserte nettverket hadde vi en forbindelse fra lokalnettet på hver arena til et lokalnett på den sentrale stormaskininstallasjonen i Oslo via broer. Dette var å betrakte som en reserveløsning dersom SNA nettverket skulle svikte.

Følgende tabell viser oversikt over kommunikasjonsmaskiner Antall 3745 sentralt på IBM Mastemyr (Type 745-610)...1 stk. Antall 3745 sentralt på IBM Mastemyr (Type 3745-210)...1 Antall 3745 i Horten (Type 3745-210)...1 Antall 3745 på arenaer (Type 3745-160)...18 Antall broer for fjerntilknytning mellom segmenter (via linjer og modem)...285 Antall broer for lokal tilknytning mellom segmenter...115 B e l a s t n i n g p å I B M s t o r m a s k i n Tabellen nedenfor viser en del nøkkeltall for belastningen Antall akkrediterte...43 700 Antall aktive E-mail brukere...21 200 Totalt antall E-mail funksjoner 10.01-28.02...3 500 000 Maks. antall E-mail funksjoner/dag (21.02)...181 297 Antall meldinger sendt i E-mail tot. i perioden...188 200 Antall meldinger sendt til personsøker totalt...18 600 Maks. antall INFO 94 transaksjoner/dag (16.02)...597 000 S y s t e m f o r a r e n a p l a n l e g g i n g, D A K ' 9 4 En rekke DAK-applikasjoner (data-assistert konstruksjon) gjorde det mulig for en forholdsvis liten gruppe personer å kontrollere alle detaljer ved alle faser, fra utformingen av de olympiske anlegg, til plasseringen av en elektrisk kontakt på veggen. Systemet gjorde planlegging og bygging lettere og mer kostnadseffektivt. Nye ideer kunne utprøves uten risiko, og mulige kostnadskrevende feil kunne rettes opp på et tidlig stadium i utformingen. Systemet kalles Data assistert konstruksjon 94 (DAK 94) og omfatter CAD-modeller av OL-områdets geografi og av samtlige OL-anlegg, blant annet idrettsarenaer, utendørsarenaer og løyper, tilskuerplasser med fasader og innredninger for alle bygninger og haller, samt all skilting på arenaene. Alle fagfunksjoner i LOOC benyttet seg av DAK-informasjon. CAD-opplysninger var koplet opp mot LOOCs tekstdatabase slik at brukeren kunne prøve virkningene av sine avgjørelser og vurdere eventuelle konsekvenser for andre områder. Vertskapet for et VIP-besøk kunne for eksempel ha behov for å sjekke tilskuerplasser såvel som transport og innkvartering. Når de så la inn opplysninger, ble alle aktuelle områder i databasen oppdatert. De fleste tenkbare muligheter ble simulert og prøvet i systemet: virkningen av forskjellige snøtyper, veibredder, presset ved kontrollpunkter når store folkemengder forflytter seg fra en arena til en annen, når konkurransedeltakere måtte ta toget fra Oslo for å komme tidsnok til sine øvelser, lengden og prisen på nødvendige sikkerhetsgjerder, hvor det var best å plassere fjernsynskamera, programmet for åpnings- og avslutningsseremoniene ja til og med selve idrettsarrangementene. Informasjonsdatabasen ble samkjørt med to- og tre-dimensjonale data fra CAD-systemet, slik at brukerne kunne utføre hurtige kryssreferanser mellom egne opplysninger og opplysninger som gjaldt hele anlegget. Utregninger basert på begge typer opplysninger skjedde automatisk. For eksempel når en bruker plasserte et sikkerhetsgjerde rundt et anlegg og bekreftet ønsket type og høyde, regnet DAK-systemet ut lengde og nødvendige materialer. Disse dataene ble dermed tilgjengelig for LOOCs innkjøpsavdeling når de satte opp bestilling til leverandøren. DAK 94 muliggjorde to- og tre-dimensjonale modellbygginger for avansert og nøyaktig ingeniørarbeid, men var samtidig skreddersydd for andre fagfolk som ikke var CAD-eksperter. For eksempel kunne data om bygningskonstruksjoner scannes inn fra arkitekttegninger, som så ble omgjort slik at bildene ble forståelige for brukere som ikke er arkitekter. Opplysningene ble lagt i en trestruktur, slik at brukerne enkelt kunne be om underliggende informasjonsnivåer.

Det ble laget menyer og funksjoner tilpasset de ulike brukergruppenes behov. Brukere som hadde til oppgave å spesifisere møbler og innredning for samtlige anlegg fikk for eksempel et standard møbelspekter med 30 valgmuligheter i skjermbildet. Ved å angi hvor møblene skulle plasseres, kunne man be om skjermvisning av hvordan de ville ta seg ut i et angitt rom hvis de ble plassert i en bestemt posisjon. Ettersom DAK 94 var koblet opp mot databasen, produserte systemet automatisk rapporter som samordnet brukernes innspill, for eksempel alle innredningsgjenstander som man hadde bedt om. Fordelen var at brukerne kunne komme i gang med arbeidet nesten med en gang. Kommandoer og valg i skjermbildet var redusert til det minimum som er nødvendig for de enkelte oppgaver, og med kjent terminologi for brukeren. Etter lekene ble Lillehammer-systemet benyttet for overlevering av anleggene til lokale myndigheter. Detaljerte og nøyaktige oversikter for hver av bygningene og anleggene vil være til hjelp for senere planlegging og vedlikehold. DAK 94 bygger på AES programvare fra IBM. Systemet ble kjørt på 26 RISC System/6000 datamaskiner med AIX operativsystem som gir støtte til IBM CAD arbeidsstasjoner. Dette var en av de største konsentrasjonene av de kraftige RISC-systemene i Europa og det håndterte: f 300 000 grafiske filer f 50 000 arenaplaner f 80 arenaer f 1500 prosjekter (f.eks. sikkerhetsplan for åpningsseremoni) f 40 brukere f 1 million kvm. arealdigitalisert kart for hele regionen. En utgave av systemet markedsføres nå som et totalt informasjons- og planleggingssystem fra IBM (Total Information and Planning System TIPS). S t o r v i d e o s k j e r m e r For å skape stemning på arenaene og øke opplevelsesverdien for publikum ble det installert storvideoskjermer for å dekke følgende arenaer og øvelser: f Lillehammer Olympiske Alpinanlegg Kvitfjell f Lillehammer Olympiske Alpinanlegg Hafjell f Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane Hunderfossen, f Lysgårdsbakkene Hoppanlegg, hopp og åpnings-/ avslutningsseremonier f Birkebeineren Skistadion, langrenn og skiskyting. Det franske firmaet Supervision, som også hadde tilsvarende oppdrag i Albertville, ble valgt til å utarbeide totalkonsept og gjennomføre bruken av skjermene. De valgte skjermer var av det ypperste som finnes på markedet i Europa, og bidro sterkt til å skape stemning på arenaene. Bruken av kameraer var litt forskjellig fra arena til arena, men hovedsakelig ble de brukt til å vise spørreleker, kulturaktiviteter, intervjuer og opptak/introduksjon av de aktive. Konseptet med eget kamera knyttet til storskjermen fungerte meget godt. Avtalen med Supervision ble inngått sommeren 1993, og det ble etablert et meget godt samarbeid på kort tid med både LOOCs prosjektledelse, arenaledere og producere på arenaene. Det ble etablert egne team pr. arena fra Supervision, totalt 20 personer. I tillegg kom syv frivillige kamerapersonell.

K o n k l u s j o n Selve gjennomføringen av lekene gikk svært bra i forhold til våre mål, brukere og kunder. Forberedelsene kunne blitt enklere ved at: f Det ble sikret nok PS/2, skrivere og stormaskinkapasitet allerede ved avtaleinngåelse med IBM. Dette omfattet også plan for uttak av disse ressursene f Ekstra ressurser til drift og støtte på resultatsystemet hadde blitt tilført allerede ved testarrangementene 1992/93 og ikke våren 1993 f Utstyr til LOOCs interne drift ble holdt helt adskilt fra gjennomføringsdrift f Alle kostnader til biler, mat, innkvartering, transport, graving av kabelgrøfter, bygging av fundamenter og stativ til resultattavler ble lagt inn i dataseksjonens budsjett fra starten av f Full tilgang og disposisjonsrett til arenaer minst én måned før testarrangementene. Testarrangementer er ressurskrevende, og tilgang til ressursene måtte sikres så tidlig som mulig i planleggingen.

T e l e k o m m u n i k a s j o n Telekommunikasjonsstrategien ble vedtatt i 1990. Denne medførte at det omfattende fagområdet ble strukturert i en rekke delsystemer som nødvendigvis måtte håndteres av flere leverandører. Parallellt med oppbyggingen av telekomseksjonens bemanning, ble det således forhandlet frem kontrakter med fem leverandører. I løpet av 1992/93 ble frivilligapparatet etablert, og dette ble delvis benyttet i gjennomføringen av testarrangement. Det totale telekommunikasjonssystemet for avviklingen av de olympiske vinterleker ble gjennomført som et kontraktuelt samarbeid mellom LOOC og TBK, TBK (samarbeidspartner telekommunikasjon) og Televerket (samarbeidspartner telekommunikasjonstjenester). Det effektive, intime og nære samarbeid partene imellom resulterte i teknisk avanserte, funksjonelle, brukervennlige og meget driftssikre systemer og lekene ble avviklet uten tekniske eller andre operasjonelle problemer. Fagområdet er i rapporten gruppert i følgende: f Mobile radiosystemer f Personsøkersystemer f Telefonsystem inkl. trådløse telefoner, faxer og mobiltelefoner f Datakommunikasjonsutstyr f Spredenett (for tale, data og resultatservice) f Kabel-TV system inkl. TV- og videoapparater samt egen TVsender for Storhoveområdet (Eter-TV) f Driftssystem f Nettadministrasjon og logistikk f Televerkets rolle f Lydanlegg En av seksjonens viktigste utfordringer var å håndtere samspillet mellom de monopolbelagte (Televerket) og de fristilte teletjenester. Telekomseksjonen hadde også det kontraktsmessige ansvar for sikkerhetssystemer og kabling for tidtaking og resultattavler, som operativt ble håndtert av fagseksjonene for henholdsvis sikkerhet og data. Det ble tidlig valgt en kontraktstrategi som resulterte i få og store kontrakter. Leverandørene skulle ha totalansvar for pro-