KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk av energi påvirker miljøet Miljø 4.1 Vi har et ansvar Vi som bor i Norge, hører til de rike i verden og har tilgang til mer ressurser enn de fleste andre. Dette gir oss ansvar. At vi er heldige og har store ressurser til rådighet, betyr ikke automatisk at vi har rett til å ha et mye større forbruk enn dem som bor i for eksempel Mali i Afrika. Vi har ikke bare ansvar for å ta vare på våre lokale ressurser. Vi har også ansvar for å arbeide for en rettferdig fordeling av ressursene på kloden vår. 4.2 Bærekraftig utvikling Torsken er en av våre viktigste naturressurser. Torsken i Barentshavet Et eksempel på en ressurs som bør forvaltes etter prinsippet om bærekraftig utvikling, er torsken. I 2004 ble det lagt fram tall som viser at torskefangsten i verden har sunket med 70 prosent siden 1970. Verdens største torskepopulasjon, den felles norsk-russiske torsken i Barentshavet, regnes som økende. Men nyere forskning viser at selv om populasjonen har økt de siste årene, blir gjennomsnittstorsken yngre fordi det stadig blir tatt opp så mye torsk. Dette er bekymringsfullt, fordi unge torsk gyter færre egg, og disse eggene har dårligere overlevelsesevne. Selv om populasjonen i Barentshavet nå øker, kan den derfor likevel være i ferd med å bli ødelagt. Høsten 2005 ble norske og russiske myndigheter enige om å redusere fangstkvotene for torsk, og vi skal samarbeide i kampen mot dem som fisker ulovlig. Det er viktig å ta vare på miljøet og sikre livsgrunnlaget for alle oss som bor her. I 1972 holdt FN en miljøvernkonferanse kalt «En jord», der FNs miljøvernprogram ble vedtatt. Det skjedde imidlertid lite før i 1983, da Brundtlandkommisjonen ble opprettet. Det nye med denne kommisjonen var at de deltakende landene forpliktet seg til å sette i gang konkrete miljøtiltak og fornuftig utnytting av ressursene på jorda. Det var Brundtlandkommisjonen som innførte begrepet bærekraftig utvikling. Dersom vi som lever i dag, lever etter dette begrepet, vil det si at vi utnytter ressursene på en slik måte at vi ikke ødelegger for de menneskene som kommer etter oss. Miljørekka: Vi må ha kunnskap. Så må vi bygge opp holdninger. Holdningene fører til handling: endring i livsstil, en annen politikk, internasjonalt samarbeid. 4.3 Føre-var-prinsippet Vi mennesker er i stand til å se følgene av handlingene våre. Dette gjør at vi har ansvar for det vi gjør og ikke gjør. Vi vet mye, om naturen og om oss selv, men fortsatt er det mye vi ikke vet. Dersom vi tar konsekvensen av at kunnskapen vår er begrenset, venter vi med å utføre en handling til vi kjenner følgene av den. Ved å leve etter dette såkalte «føre-var-prinsippet» kan vi ta bedre vare på naturen og ressursene på jorda. En bærekraftig utvikling betyr at vi får dekket våre behov uten at det ødelegger kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Rondane ble vernet som landets første nasjonalpark i 1962. 36 Miljø 37
karbondioksid = CO 2 Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene. Vi har målt at temperaturen på jorda har steget de siste 100 årene. Vi vet at innholdet av karbondioksid (CO 2 ) i lufta har økt, og at karbondioksid er en viktig drivhusgass (fører til høyere temperatur her på jorda). Vi vet ikke sikkert hva som kommer til å skje framover, men det er mye som tyder på at utviklingen vil fortsette på samme måte. Hvis det stadig blir mer karbondioksid i lufta, vil det føre til enda større forandringer i klimaet. Ut fra dette har vi valget: Enten må vi anta at store karbondioksidutslipp ikke har noen betydning for naturen, og derfor fortsette med disse utslippene uten noen slags reguleringer. Eller så må vi gå ut fra at mer karbondioksid får negative konsekvenser, og derfor redusere utslippene. De fleste mener i dag at vi bør gjøre det siste: følge føre-var-prinsippet og ikke vente til vi er sikre før vi setter i gang tiltak. Føre-var-prinsippet er viktig for å sikre en fornuftig og trygg utnyttelse av ressursene i naturen.? fordi du er «føre var». I huset hos dere er det montert brannvarslere av samme grunn. Du ser deg omkring før du går over veien, du passer på at du blir vaksinert, og du forsikrer deg hos et forsikringsselskap slik at du kan få erstatning eller hjelp hvis du skulle komme ut for sykdommer, ulykker eller uhell. Den samme tankegangen bør også være naturlig i forbindelse med at vi mennesker utnytter naturen som i eksempelet med den verdifulle torsken i Barentshavet. 4.4 Forbruksvalg Et av kjennetegnene ved moderne samfunn er at menneskene produserer mye og bruker mye. Ofte blir slike samfunn kalt for bruk-ogkast-samfunn. Men må vi leve slik vi gjør, og kaste så mye? Året 2005 er det varmeste året jordkloden har hatt i nyere tid. I 2004 kastet vi over 8,5 millioner tonn i Norge. Denne avfallsmengden svarer til rundt 1900 kg per innbygger. Alle typer avfall er regnet med i dette tallet. Søppel fra husholdningene utgjorde 418 kg per innbygger i 2004. De fleste politiske partiene ønsker forbedring og vekst i samfunnet. Når det er målet, er det ikke til å unngå at det blir mer avfall. Fra 1996 til 2004 økte velstanden i Norge med 22 %. I samme tidsrom økte søppelmengden med 21 %. Vi ser at det er et godt samsvar mellom veksten i økonomi og velstand og økningen i søppelmengden. Vår moderne livsstil fører til at det blir produsert mye avfall. Men har du tenkt på at du følger føre-var-prinsippet i ditt eget dagligliv? Når du går om bord i en liten båt, tar du kanskje på deg en redningsvest? Ikke fordi du tror at du kommer til å falle i vannet, men 38 Miljø 39
MER OM Hva vi kaster Avfallsmengden fra mat har økt mye. I 2005 kastet vi 40 % mer matrester enn ti år tidligere. For plastavfall er utviklingen enda verre: over 50 % økning fra 1995 til 2004. Tabellen nedenfor viser mengden av noen typer avfall fra 1995 til 2004 og prognose (sannsynlige tall) for 2010. Som vi ser, har vi i Norge fått mye mer av alle typer avfall. Alle tall er i tonn. Å gjenvinne vil si at vi samler inn avfallsmaterialer som glass, plast, metaller og papir og lager nye produkter av dem. Gjenbruk er også en måte å redusere avfallsbergene på. I mange lokalsamfunn er folk flinke til å holde loppemarked og drive gjenbruksbutikker. Den enkelte av oss kan tenke gjennom om vi kanskje kan reparere det som er gått i stykker, i stedet for å kaste det. Det som vi selv ikke synes vi trenger lenger, kan vi gi vekk eller selge. En del norsk avfall blir sendt til utlandet og behandlet der. Det gjelder for eksempel metallavfall og spesielt farlig avfall. Vi gjør dette fordi det er mest lønnsomt for oss. År I alt Papir, papp o.l. Metall Plast Glass Tekstiler Matavfall Farlig avfall 1995 7006 922 974 339 176 94 964 628 1998 7681 1013 1024 402 166 108 1076 709 2001 7965 1066 1014 465 170 114 1253 593 2004 8576 1160 1047 515 183 132 1313 822 2010 9231 1279 1061 591 197 152 1500 873 Vi kan redusere avfallsmengden ved gjenbruk, gjenvinning, energiproduksjon og kompostering. Vi gjenvinner mer Men det er også positive trekk i utviklingen. Vi blir etter hvert flinkere til å gjenvinne mer av avfallet vårt, og myndighetene regner nå med at om lag en tredjedel av alt avfallet blir samlet inn og brukt til å lage nye produkter. I tillegg blir en god del brent slik at energien blir utnyttet til for eksempel oppvarming av vann. Mye matavfall blir gjort til kompost slik at det kan brukes på nytt i hager og i jordbruket. Ved kompostering omdanner mikroorganismer matavfallet til jord. Det er viktig å gjenvinne avfall, for slik kan vi redusere de skadene som avfallet fører til i miljøet. Gjenvinning er også viktig fordi vi sparer ressurser når unyttig avfall blir til nyttige råvarer. Avfall blir ofte omtalt som «en ressurs på feil sted». Når vi håndterer avfallet rett, er vi med på å gjøre et problem om til en ressurs.? Sorterer du avfallet der du bor? Men selv om vi er blitt flinkere til å utnytte avfallet, havner likevel store mengder avfall fra hver av oss årlig på deponi (søppelplass). Det vil vanligvis si at avfallet blir dekket med jord og blir liggende der. MER OM Plan Norge I 2004 2005 hadde Plan Norge sammen med mobilbransjen en kampanje. Ved å levere inn den gamle mobilen din kunne du skaffe åtte barn i fattige land vaksine mot seks farlige sykdommer. Mobilbransjen ga 50 kr til Plan Norge for hver mobil de fikk inn. 40 Miljø 41
4.5 Energibruk i dag Det gjennomsnittlige energiforbruket per person er svært høyt i rike land som Norge og de fleste andre land i Europa og i Nord-Amerika. I det moderne samfunnet vi lever i, har vi store krav til komforten i boliger, til rask transport og til livsførselen generelt. Vi ønsker å ha det lettvint. Det kommer stadig nye energikrevende produkter som kan dekke våre ønsker. Med bioenergi mener vi for eksempel ved og visse typer avfall. Både med tanke på miljøet og fordi vi har nokså lite av ikke-fornybare energikilder, må vi i nær framtid lære oss å utnytte mer av de fornybare energikildene. Med fornybare energikilder mener vi for eksempel vannkraft, vindkraft, solenergi og bioenergi (f.eks. ved). Felles for disse energikildene er at ressursene aldri tar slutt. Vannet i elvene renner, vinden blåser, og sola skinner uansett hvor mye vi utnytter energien i dem. Veden i skogen kan vi bruke opp. Men dersom vi lar skogen vokse opp på nytt etter hogging, ser vi at også ved er en fornybar energikilde. Høyere temperatur på jorda vil også gi mer nedbør og oftere og sterkere stormer. Fornybare og ikke-fornybare energikilder De siste 200 300 årene har fossile energikilder vært viktige først kull, deretter olje og naturgass. Disse ikke-fornybare energikildene har vært viktige for industrien, de er drivstoff i skip, fly og biler, og de blir brukt til oppvarming og lys i bolighus og andre bygninger. Jorda har fortsatt store lager av olje og gass, men med vårt høye forbruk har vi kanskje ikke olje i mer enn 50 60 år til. Naturgassen vår vil sannsynligvis vare i flere hundre år til. Med nye funn og mer effektiv utvinning og utnytting av olje og gass kan vi trolig bruke disse ikke-fornybare energikildene enda litt lenger. I atomkraftverk blir grunnstoffet uran spaltet til andre stoffer. Det frigir store mengder energi. Fornybare energikilder Fornybare energikilder er uutømmelige og gir stadig ny energi. Vannenergi Bioenergi Solenergi Bølgeenergi Vindenergi Ikke-fornybare energikilder Ikke-fornybare energikilder er energikilder vi bruker opp. Kull Olje Naturgass Uran En av grunnene til at Norge er et så rikt land er at vi har store ressurser av olje og gass. Forbruket av de fossile energikildene kan skade miljøet, blant annet gjennom utslipp av gasser som karbondioksid (CO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO x ). CO 2 er en sterk drivhusgass. Den har evnen til å slippe gjennom energien som stråler fra sola, men likevel fanger den opp noe av den varmen jorda stråler ut igjen. På grunn av drivhuseffekten er temperaturen på jorda +15 o C i gjennomsnitt. Uten drivhuseffekten ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18 o C. Drivhuseffekten er altså naturlig, og vi trenger den for å kunne leve på jorda. Økte utslipp av CO 2 kan øke drivhuseffekten, og dermed får vi enda høyere temperatur på jorda. Svoveldioksid og forskjellige nitrogenoksidgasser gir surere nedbør. Sur nedbør kan for eksempel føre til skader på fisk i ferskvann. En annen virkning er at bygninger av kalkholdig stein smuldrer opp. Våre moderne samfunn bruker mye energi fra ikke-fornybare energikilder. Det fører til at lagrene snart tar slutt, og det gir skader på miljøet gjennom blant annet sur nedbør og økt drivhuseffekt. Energi i Norge Vann er en fornybar energikilde, og vann har vi mye av. Over 99 % av elektrisiteten i Norge blir produsert ved vannkraft. Hovedgrunnene til at landet vårt har så mye vannkraft, er at vi har høye fjell og mye nedbør. Nedbøren gir rikelig med vann over det meste av landet, og fjella gir vannet fallhøyde så det kan drive turbinene i vannkraftverkene. Når turbinene roterer, blir det produsert elektrisk strøm. Vannkraft er en evigvarende ressurs. Vannet som renner tilbake til havet, fordamper og blir ført med skyene tilbake til fjella, og så gir skyene ny nedbør som fyller opp vannkraftmagasinene igjen. 42 Miljø 43
Energi til transport i Norge I et moderne samfunn som det norske er det stort behov for transport av varer og mennesker. Transportmidler som biler, busser, vogntog, båter og fly bruker store mengder bensin, diesel og olje. Dette er et problem for miljøet, siden forbrenning av fossile energikilder som nevnt gir utslipp av drivhusgassen karbondioksid, og utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid som øker surhetsgraden i nedbøren. Vannkraft er en fornybar energikilde, også kalt kretsløpenergi. I Norge bygger og planlegger vi nye gasskraftverk basert på vår egen produksjon av gass fra Nordsjøen. Forbrenning av gass gir mindre karbondioksidutslipp og mer energi enn om vi brenner olje og kull. Derfor blir gass regnet som en mer miljøvennlig energikilde enn olje og kull. Likevel er karbondioksidutslippene fra gasskraftverk store, og et viktig politisk spørsmål er hvordan disse gassutslippene skal håndteres slik at miljøet ikke tar skade. Selv om rensing av avgassene har redusert utslippene av nitrogenoksider fra hver bil med ca. 30 %, har økt biltrafikk i Norge gjort at det samlede utslippet likevel er nesten like stort som for 20 år siden. Det årlige utslippet av karbondioksid i Norge er stadig økende og er nå på over 8000 kg per innbygger. Biltrafikken står for en tredjedel av dette tallet. Biler som bruker gass som drivstoff, gir mindre utslipp av karbondioksid og nitrogenoksider enn bensin- og dieselbiler. Og dersom drivstoffet i bilene er for eksempel miljøvennlig hydrogengass, blir miljøgevinsten svært stor. I Norge dekker vi mye av energibehovet vårt gjennom elektrisitet fra vannkraft. Nå planlegger vi mer utbygging av gasskraftverk. MER OM TWh = tera-watt-timer. Tera = 10 12 (en billion) Vannkraftproduksjon I 2004 var det norske forbruket av elektrisitet 121 TWh, mens den gjennomsnittlige vannkraftproduksjon de siste årene har vært på 118 TWh. Vannkraftressursene i Norge kan eventuelt bygges ut noe mer slik at vi får en samlet produksjon på 150 TWh. I dag har vi en del vassdrag som er varig vernet. Det betyr at myndighetene har bestemt at disse vassdragene og fossene som er i dem, ikke skal legges i rør og utnyttes som energikilder. Hvis disse vernede vassdragene hadde vært utnyttet, ville vi ha fått ca. 36 TWh i tillegg. Det samlede energiforbruket i verden økte med nesten 3 % i 2003. I Kina var økningen 14 %. Stort sett er dette forbruk av energikilder som ikke kan fornyes. Transportsektoren står for mye av karbondioksidutslippene i Norge. Energi i verden Som nevnt gjør vannressursene i Norge at vi er ett av de få land i verden som kan produsere mye elektrisitet på en svært miljøvennlig måte. De fleste andre land må produsere elektrisiteten sin på mer skadelige måter med kullkraftverk, gasskraftverk og atomkraftverk. 44 Miljø 45
Eksempler på biomasse er trevirke i skog, treavfall og mye av avfallet fra husholdninger, industri og landbruk. ENØK = ENergiØKonomiserende I Norge er det vedtatt at vi skal seksdoble utnyttingen av vindkraft fra 2005 til 2010. Et miljøproblem med vindmølleparker er at de krever store landarealer. 4.6 Energibruk i framtida Mange steder i verden arbeides det nå mye med hvordan vi bedre kan utnytte de fornybare energikildene, og hvordan energien kan omdannes og transporteres på en miljøvennlig måte. Solstråling, vind og havstrømmer er noen av de viktigste fornybare energikildene. Energibruk i Norge i framtida Selv om energibruken fortsatt øker i Norge, kan behovet for vannkraft og gasskraft reduseres ved at vi utnytter andre miljøvennlige energikilder. Vi kan regne med at det blir økt bruk av energi fra biomasse, vind (vindmøller), solstråling (solceller) og havstrømmer i årene som kommer. I tillegg er satsing på energisparende tiltak (enøk) svært viktig for å redusere det totale energiforbruket. Eksempler på enøktiltak er: bedre isolering av hus, sparedusj, bruk av varmepumper og varmevekslere, temperaturstyring i hus gjennom døgnet, bedre teknologi, bruk av lavenergiapparater og lavenergibelysning. Et vesentlig poeng i energidebatten i landet vårt er at om lag 70 % av elektrisiteten i Norge blir brukt til oppvarming av boliger, forretninger, arbeidsplasser og andre bygninger. Men det fins andre miljøvennlige energikilder og energibærere som kan brukes til oppvarming i stedet for elektrisitet, f.eks. bioenergi. Bioenergi får vi fra biomasse som ved, flis, pelletter (små, runde, sammenpressede biter av tre) og orga- Vi har så rikelig med biomasse i Norge at landet vårt gror igjen. Denne store energikilden vår må vi utnytte mye bedre. nisk avfall som matavfall fra husholdninger, serveringssteder og institusjoner. Som eksempel på en energibærer har vi nevnt elektrisitet. Andre eksempler er hydrogengass, bensin og diesel. Diesel kan enten produseres av olje eller mer miljøvennlig av plantemateriale. Energibruk i verden i framtida Det er internasjonal enighet om å øke bruken av de fornybare energikildene for å dekke energibehovet i framtida. I transportsektoren har resten av verden de samme miljøproblemene som vi har sett at Norge har. Produksjonen av hydrogen i stedet for bensin og diesel som energibærer må foregå på en miljøvennlig måte slik at vi blant annet får mindre utslipp av karbondioksid. Dette kan gjøres ved at vi lager hydrogenet ved hjelp av solenergi og vindkraftenergi i stedet for energi fra de fossile energikildene. Til produksjon av elektrisitet og til oppvarming av hus og store bygninger må alle land i framtida også satse på økt bruk av de fornybare energikildene. Norge og verden må i årene som kommer satse på økt bruk av fornybar energi som biomasse, vind, solstråling og havstrømmer. Satsing på energisparende tiltak (enøk) vil også redusere det totale energiforbruket. MER OM Energibærere I en energikilde er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte eller til produksjon av en energibærer. Eksempler på energikilder er solenergi, vindkraft, naturgass og biomasse. Hydrogengass, bensin, elektrisitet og fjernvarme er allerede produsert og regnes derfor som energibærere. Selv om vi utnytter bare små mengder av solenergien, kan solceller gi oss nok elektrisk strøm til hele Norges forbruk. Foreløpig er denne energiutnyttingen for dyr til at den kan konkurrere med andre løsninger. Vi skal nå se nærmere på hydrogengass som energibærer. Den enkleste måten å produsere hydrogengass på er å bruke strøm til elektrolyse av vann. I elektrolyse bruker vi strøm til å skille stoffer fra hverandre. Elektrisiteten som vi trenger til denne elektrolysen, kan vi lage miljøvennlig av for eksempel energi fra solstråling eller 46 Miljø 47
vannkraft. Den som utnytter energien i hydrogengassen, kaller vi sluttbrukeren. Det kan for eksempel være en sjåfør som kjører en bil som har brenselceller som går på hydrogen. Enkelt kan vi skrive denne prosessen slik: energikilde energibærer bruker Hydrogen er et eksempel på en energibærer. Hydrogenet lagrer energi som allerede er laget av for eksempel vindkraft. Handlingsliste for energiutnytting Boksen på taket og GA-skiltet viser at denne bussen går på naturgass. Det viktigste må være at miljøet og livskvaliteten blir sikret også for kommende generasjoner. Dessuten må mange forskjellige energikilder være tilgjengelige for de neste generasjonene.? Hva bør vi satse på når det gjelder energikilder og energibærere i framtida? Her er de viktigste punktene: Mer bruk av fornybare energikilder mindre bruk av de ikkefornybare. Økt produksjon og bruk av nye energibærere som er laget på en miljøvennlig måte. Styrking av energiøkonomiserende tiltak (enøk) f.eks. mer bruk av varmepumper (som utnytter energi fra luft, vann eller jord). Mer effektiv utnytting av energikilder og energibærere. Det store energiforbruket i de rike landene gjør at det er viktig at alle energikilder blir utnyttet effektivt, altså at vi får mest mulig energi ut av dem. Dersom vi klarer å utnytte både de fornybare og de ikke-fornybare energikildene mer effektivt, blir det mindre utslipp av miljøskadelige stoffer selv med det høye energiforbruket som er nå. Jo mer energi vi får ut av en energikilde, desto mindre blir forurensningen. Mange land satser nå mye på å utnytte mer av de fornybare og mer miljøvennlige energikildene og mindre av de ikke-fornybare energikildene. Dette kan også gi landene en sikker energitilgang i framtida. I de siste 20 30 årene har flere land satset på forskning for å forbedre kjent teknologi og finne fram til ny teknologi slik at vi kan utnytte de fornybare energikildene bedre 48 Miljø 49
? HØR DEG SELV 4 MILJØ = SAMMENDRAG 4 MILJØ 1. Hva vil det si at vi mennesker har ansvar for å ta vare på jorda vår? 2. Bruk et eksempel til å forklare hva bærekraftig utvikling er. 3. Hva forteller miljørekka oss? 4. Forklar føre-var-prinsippet. Bærekraftig utvikling vil si at vi som lever i dag, får det vi trenger for å kunne ha et godt liv uten at det ødelegger for kommende generasjoners mulighet til å få det de trenger. Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi vet hva følgene kan bli. 5. Hva vil det si i praksis at vi lever i et bruk-og-kast-samfunn? 6. Hva kan vanlige mennesker gjøre for å redusere avfallsmengden? 7. Forklar disse ordene: gjenvinning, kompostering og gjenbruk. Avfall i store mengder er et resultat av den måten vi lever på i dag, den moderne livsstilen. Resirkulering, energiproduksjon og kompostering kan redusere avfallsmengden og samtidig få ressursene til å vare lenger. 8. Nevn kort hvordan bruk av fossile energikilder kan skade miljøet. 9. Forklar med eksempler hva forskjellen på en fornybar og en ikke-fornybar energikilde er. 10. Norge produserer mye elektrisitet. Hva er hovedenergikilden for denne produksjonen? 11. Hvordan kan vi redusere bruken av elektrisitet til oppvarming i Norge? Fossile energikilder er kull, olje og naturgass. Forbrenning av dem gir karbondioksid (CO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ) og nitrogenoksider (NO x ). Ikke-fornybare energikilder som olje, kull, naturgass og uran er energikilder vi bruker opp. Fornybare energikilder er uutømmelige, og de gir stadig ny energi. Eksempler på det er solstråling, vindkraft, vannkraft, bølgekraft, biomasse, havvarme, tidevann og jordvarme. 12. Hvorfor regner vi naturgass for å være mer miljøvennlig enn olje og kull? 13. Hvordan kan vi gjøre biltrafikken mindre forurensende? 14. Forklar kort hva en energikilde og en energibærer er. Gi noen eksempler på hver av dem. 15. Hva er enøk? 16. Hva er bioenergi? I energikilder som solenergi, vindkraft, olje og biomasse er energien lagret slik at vi kan utnytte den direkte, eller vi kan bruke den til å produsere energibærere. Energibærere som hydrogengass, bensin og elektrisitet er produsert av en energikilde og kan transportere energien fram til brukeren. Vannkraft brukes til produksjon av 99 % av elektrisiteten i Norge. Enøk er energisparingstiltak i privathus og samfunn. 17. Hvordan bør et land planlegge og prioritere slik at det i framtida kan utnytte energien på en god måte? Nevn noen punkter. 50 Miljø 51