Interior. Brøndums annexe. Ca. 1920. Detail. Anna Ancher, one of the Skagen painters. The picture is owned by the Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 2011 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Døråpner til globale renter
Hva er SKAGEN Tellus? SKAGEN Tellus er et aktivt forvaltet globalt obligasjonsfond med et bredt mandat til å investere i rentepapirer og i valutaer vi mener vil gi andelseiere best mulig risikojustert avkastning. Fondet, som måles i euro, investerer kun i statsobligasjoner og statssertifikater. Vi investerer både i utviklede og fremvoksende økonomier. Basert på egne analyser investerer fondet i obligasjoner vi anser å være feilprisede papirer i de globale markedene. SKAGEN Tellus forvaltes av Torgeir Høien, som har forvaltet rentefond siden 2005.
Avkastningstall Målt i euro hadde SKAGEN Tellus hadde en flat utvikling i august. Referanseindeksen steg 1,2 prosent i samme periode. Så langt i år har SKAGEN Tellus falt 3,8 prosent, mens referanseindeksen er opp 0,3 prosent. Ved utgangen av august var fondets netto yield 0,7 prosent, mens porteføljens gjennomsnittlige durasjon var 0,14 år. Siden starten i september 2006 har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,3 prosent, mens referanseindeksen har hatt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,5 prosent. Standardavviket i SKAGEN Tellus var 7,6 prosent fra oppstart til utgangen av august 2011. Referanseindeksen har hatt et standardavvik på 8,5 prosent i samme periode. Fondets Sharp-ratio er 0,36, mot 0,35 for referanseindeksen. Fondets Information Ratio har vært på -0,03 prosent. Referanseindeksen er Barclays Global Treasury Indeks, 3-5 års durasjon
Fondet hadde lav durasjon i sommer, men vi øker den ikke nå Lange renter i noen viktige utviklede markeder, slik som USA, UK og Tyskland, falt videre i august. Grunnen var enda sterkere frykt for en ny resesjon på begge sider av Atlanteren. Frykten ble først nøret av en serie med dårlige makroøkonomiske tall, men videre styrket av at de første harde tallene for august synes å bekrefte at den økonomiske veksten stoppet opp i USA, UK og store deler av Eurosonen. Ledende indikatorer for noen viktige vekstmarkeder har også skuffet i det siste. Det har kommet som en overraskelse at vi nå ser dette plutselige tilbakeslaget for den økonomiske aktiviteten. Vi hadde forventet en periode med svakere vekst på grunn av effektene etter jordskjelvet og tsunamien i Japan og lavere oljeproduksjon i Libya. Det vi ikke hadde forutsett var en vedvarende svakere økonomisk vekst slik som obligasjonsmarkedet nå priser inn. Fondet hadde derfor for lav durasjon ved inngangen til sommeren og vi gikk dermed glipp av det som ble en opptur i noen obligasjonsmarkeder. Vi hadde våre lange posisjoner i noen få utviklingsmarkeder. Samtidig som vi har tjente på disse, har vi tapt relativt sett stort mot referanseindeksende to siste månedene. Det er for øyeklikket ikke klart om det kommer en ny resesjon i de utviklede markedene. Vårt syn er at obligasjonsmarkedene er for pessimistiske når det gjelder de økonomiske utsiktene. Vi følger derfor situasjonen nøye og kan komme til å forandre mening basert på ny nøkkeltall og analyse. Vi har på den annen side ikke vært fristet til å øke fondets durasjon i obligasjoner i de utviklede økonomiene på nåværende rentenivåer. Rentenivåene er på de laveste nivåene siden andre verdenskrig i USA, UK og Tyskland. Det er en fare for japanisering, eller sagt med andre ord at den nylige oppgangen i inflasjonen kan vise seg å være midlertidig og eventuelt blir etterfulgt av deflasjon. Dette kan så redusere lange nominelle renter ytterligere. Men, siden deflasjon øker lange realrenter og kan forlenge en periode med vekst under snitt, forventer vi at viktige vestlige sentralbanker vil bruke alle midler der har til rådighet for å holde den løpende inflasjonen på rundt 2 prosent per år. Det er faktisk en mulighet for at en ny runde med aggressive penge- og finanspolitiske tiltak kan komme til å løfte inflasjonen og dermed også inflasjonspremiene i de lange rentene.
Vedemål på at Italia forblir i Eurosonen Den europeiske krisen i statsgjeld i har økt videre i løpet av sommeren, og italienske og spanske renter har steget markant mot tyskland. Denne utviklingen er en trussel mot prosjektet med en felles valuta. Hvis Italia og Spania skal refinansiere sin gjeld på de nåværende høyere markedsratene, må de også øke sine fremtidige primæroverskudd signifikant for å stabilisere gjelden i forhold til nominelle BNP nivåer. Om markedet tviler på at slike overskudd er forstående, vil Italia og Spania få solvensproblemer. Mens Eurosonen kan tåle at noen av de mindre medlemslandene ikke oppfyller sine forpliktelser, og kanskje overleve at Hellas går ut av Eurosonen, kan den ikke klare at noen av de store nøkkellandene som Italia og Spania ikke gjør opp for seg. Den langvarige løsningen på den europeiske krisen i statsgjeld er å opprette en politisk union, med felles finanspolitikk og felles garanterte eurosoneobligasjoner. Det er verd å legge merke til at Eurosonen har lavere offentlige underskudd og lavere gjeld mot BNP enn Japan, USA og UK: Den kortsiktige løsningen er at den europeiske sentralbanken er forberedt på å kraftig oppskalere sitt program for kjøp av statsobligasjoner. Den europeiske sentralbanken må være siste låneinstans for medlemslandene som har likviditetsproblemer. Banken må være villig til å ta risikoen med å ha statsgjeld på balansen. Ved å gjøre dette vil de i effekt etablere en fiskal union ved pengepolitiske virkemidler ettersom gjelden til den europeiske sentralbanken er garantert av alle de 17 medlemslandene sammen. Å gjøre dette er politisk sett risikofylt fordi den europeiske sentralbanken opererer utenfor et demokratisk rammeverk. Men, vi antar at dette er den veien banken vil gå. Dens overlevelse står på spill og til syvende og sist er det nok politisk flertall i alle de store medlemslandene for en politisk union i Eurosonen. Gitt denne analysen, som ble utledet ytterligere på vår hjemmeside i juli, har fondet 5 prosent av porteføljen i en italiensk 10-årig statsobligasjon. Med en rente på 5,5 prosent tror vi at oppsiden mer enn veier opp for risikoen. Vårt veddemål er derfor at det er solidaritet mellom tyske og italienske skattebetalere, og at den europeiske sentralbanken i en periode vil gjøre det som kommer til å bli det endelige resultatet nemlig et Forente Europa.
Renter i utviklede markeder
Kjerneinflasjon i utviklede økonomier
PMI industriproduksjon i utviklede økonomier
PMI industriproduksjon i vekstøkonomier
Porteføljen pr 31. august 2011 Paper Maturity Yield S&P-rating Share German Government 2011 0.4% AAA 19.6% US Government 2011 0.1% AAA 8.7% Swedish Government 2011 1.9% AAA 6.2% Norwegian Government 2011 2.9% AAA 6.1% UK Government 2011 0.4% AAA 5.4% Hong Kong Government 2011 0.1% AAA 5.3% Italian Government 2021 5.1% A+ 4.8% South-African Government 2036 8.6% A 4.7% Taiwanese Government 2012 0.7% AA- 4.3% Canadian Government 2011 0.9% AAA 4.3% Danish Government 2011 1.2% AAA 4.2% EBRD (CNY) 2015-0.4% AAA 4.0% Australian Government 2012 4.0% AAA 3.7% Colombian Government 2021 5.4% BBB- 2.8% Net cash (Ca. 1/2 EUR and ½ USD) 15.8%
Valutakursutvikling mot euro i august 1,00 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 Depreciation of local currency relative to EUR (Tellus looses) Appreciationof local currency relative to EUR (Tellus gains) 5,00 USD GBP HKD TWD COP CNY SEK NOK ZAR CAD AUD DKK
Valutaeksponering per 31. august 2011 CAD AUD COP DKK EUR ZAR NOK TWD EUR:Cash CNY HKD USD: Cash GBP SEK USD: US Treasury 12
Potensialet de neste 36 månedene Hver måned oppdaterer vi forventet avkastning i fondet de neste 36 månedene. Gitt vårt gjeldene markedssyn har vi for øyeblikket lav direkteavkastning i SKAGEN Tellus. Men direkteavkastningen har sjelden vært en god indikator på årlig avkastning. Det skyldes effekten av valutabevegelser og endringer i obligasjonskursene. Vi har derfor en moderat målsetting de neste 36 månedene. De korte rentene vil trolig gradvis normalisere seg i de store industrialiserte landene i denne perioden. Ettersom durasjonen i fondet er veldig lav, gir økte korte renter raskt utslag i økt direkteavkastning i fondet. Selv om resultatet så langt i år har vært skuffende forventer vi å tjene på våre valutaposisjoner. Vi har en målsetting om en avkastning på 4 prosent per år de neste tre årene. Vi gjør oppmerksom på at SKAGEN Tellus som er et globalt obligasjonsfond tar risiko. Derfor vil fondskursen være utsatt for svingninger, og avkastningen kan i perioder være negativ, slik som tilfellet har vært i første halvdel av 2011. Andelseiere er derfor anbefalt å ha en investeringshorisont på minimum ett år.
Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: Siste Markedsrapport Informasjon om SKAGEN Tellus på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje. * Effektiv rente (direkte avkastning) er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer målt i prosent av fondets verdi. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og -tap fra fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og -tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. Fondets fremtidige avkastning må derfor i betydelig grad forventes å være forskjellig fra effektiv rente i fondet.