Kapittel 9 Å skape og framføre et litterært program Et litterært program skal være en muntlig aktivitet der du skal velge ut noe faglig stoff og øve på å legge dette fram muntlig for et publikum. Dette kan gjøres individuelt, i par eller grupper, eller det kan gjøres som en stor "forestilling" som hele klassen jobber sammen om. I et litterært program står altså den muntlige framføringen i sentrum. Det kreative bør få plass. Bruk dramatisering, gjenfortelling, opplesning av dikt, lag rolle spill og fiktive intervjuer med forfattere eller fageksperter, lag kortfilm, dokumentarfilm og lignende for å belyse det temaet ditt litterære program handler om. Et godt tips kan også være å lage bokbad (søk gjerne etter bokbad på NRK for å se hvordan dette kan gjøres). Et bokbad er et "program" der flere personer er samlet for å samtale om/diskutere litteratur. Lag roller og la fiktive personer møtes til bokbad (forfattere, kritikere, romanpersoner osv.). Det bør også være en programleder som stiller spørsmål og holder samtalen gående. Det er også mulig å gjøre om tekster til nye sjangere (fra novelle til dikt, fra roman til nyhetssending og lignende). Husk at programmet skal være både lærerikt og underholdende for publikum! Du har mange muligheter når du skal velge tema for det litterære programmet. Her finner du noen forslag. 1. Et litterært program om et forfatterskap Et litterært program om et forfatterskap fordyper seg i en forfatters litterære produksjon. Du kan se på sentrale temaer i forfatterskapet, eller vise utviklingen i forfatterskapet ved å se på tekster skrevet på ulike tidspunkt i forfatterskapet. Du kan også vise hvordan forfatterens bøker har blitt mottatt ved å lese anmeldelser, diskusjoner om forfatteren og bøkene i media og lignende. Et litterært program om et forfatterskap bør inneholde noen av forfatterens tekster. Disse kan gjerne dramatiseres, fortelles eller presenteres på andre kreative måter (omskriving til ny sjanger, kortfilm, hørespill osv.) Som
sekundærlitteratur vil det være relevant å søke informasjon om forfatteren i intervjuer, omtaler, anmeldelser og lignende. Litteraturhistoriske framstillinger er også viktige kilder. Tenk på hvordan informasjonen du finner i sekundærlitteratur kan formidles kreativt til publikum. 2. Sjangerstudium Et litterært program kan også handle om en bestemt sjanger. Eksempler på sjangrer kan være roman, novelle, saga, kriminalroman, krigsroman, science fiction, fantasy og ungdomsroman. Du kan fordype deg i sjangeren ved å lese tekster som hører til den sjangeren du har valgt, og undersøke hvordan sjangeren oppsto, hvordan den har utviklet seg over tid og hvordan sjangeren var i en bestemt periode (for eksempel dramaet i realismen). Det er også interessant å se hvordan forfattere forholder seg til en aktuell sjanger: Holder teksten seg innenfor rammene, eller kan det være snakk om et sjangerbrudd, eventuelt en fornying eller en sjangerblanding? A. Eksempel på litterært program om kriminalromanen som sjanger: En populær sjanger for mange er kriminallitteratur. Du kan undersøke hva som kjennetegner kriminalromanen og hvordan denne sjangeren har utviklet seg over tid. Det finnes ulike undergrupper av kriminalromanen som du kan se nærmere på; detektivromanen, politiromanen, spionromanen, thrilleren, den psykologiske krimromanen og den hardkokte krimromanen. Det går også an å sammenligne norske og utenlandske forfatteres kriminallitteratur for å vise om norske krimforfattere skriver annerledes enn utenlandske (enten fra ett annet land eller flere). Aktuelle forfattere: Karin Fossum Gunnar Staalesen Henning Mankell Agatha Christie Arnaldur Indridason
Stieg Larsson P.D. James Ian Rankin Fred Vargas Aktuell sekundærlitteratur: Bjørn Carling: Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år (Gyldendal, 1976) Willy Dahl: Dødens fortellere (Eide forlag, 1993) Willy Dahl: Blå briller og løsskjegg i Kristiania: Om kriminal- og spenningsromaner fra tida omkring første verdenskrig (Gyldendal, 1975) Kjartan Fløgstad: Loven vest for Pecos: Og andre essays om populærkunst og kulturindustri (Gyldendal, 1981) Kriminallitteraturen. 11 essays redigert av Kjell Heggelund og Nils Nordberg (Gyldendal, 2000) Hans H. Skei: Blodig alvor (Aschehoug, 2008) Tenk på hvordan du kan formidle et litterært program om kriminallitteratur på en kreativ måte. Siden spenning er et viktig virkemiddel i kriminallitteraturen, bør du legge opp til litt spenning i det litterære programmet også, gjerne gjennom dramatisering. Du kan også fiktive intervjuer med krimforfattere eller eksperter på kriminallitteratur, du kan ha personer som snakker om sin favorittbok og lignende. Flere kriminalromaner er filmatisert, så det er også mulig å vise kortere filmklipp. B. Eksempel på litterært program om serielitteratur Serielitteratur er masseprodusert litteratur som selges i store opplag og i billige utgaver. Serielitteraturen har ofte svært mange lesere. Tradisjonelt var utsalgsstedene kiosker, derav navnet "kiosklitteratur". I et litterært program om serielitteratur kan du vise hvorfor denne litteraturen ikke ble/blir sett på som fullverdig litteratur av alle og hva som gjør denne litteraturen så populær og salgbar. Aktuelle forfattere/bokserier: Anne Boge: Arvesynd Frid Ingulstad: Sønnavind Louis Masterson: Morgan Kane Margit Sandemo: Sagaen om isfolket
Kjellaug Steinslett: Kystfolket Eva Stensrud: Storgårdsfolk Willy Ustad: Fire søsken Aktuell sekundærlitteratur: Du bør søke etter informasjon om triviallitteratur i litteraturhistorier (bruk biblioteket). I tillegg kan du finne nokså mye stoff på internett, for eksempel: Bokprogrammet (NRK): Gode eller dårlige bøker?. Hans Fredrik Dahl: Angsten for kioskforfattere. Kvinner og kiosklitteratur. Kjennetegn på triviallitteratur og analysemodell for triviallitteratur. Husk å tenke på hvordan du kan gjøre det litterære programmet variert og kreativt. Rollespill, dramatiseringer, opplesninger, bokbad, kortfilmer, bokanmeldelser osv. kan skape en variert forestilling. 3. Litterært program om en litteraturhistorisk periode Et litterært program kan også handle om litteratur fra en bestemt periode, som for eksempel den norrøne perioden, romantikken, poetisk realisme, realisme, naturalismen, romantikken, nyromantikken eller nyrealismen. Spørsmål du kan stille deg er: Hva er typisk for litteraturen i denne perioden, og hvordan kommer det til uttrykk i bøkene/tekstene som er skrevet i perioden? A. Eksempel på litterært program om romantikken: Den romantiske litteraturen oppstod i Tyskland på slutten av 1700- tallet, som en reaksjon på opplysningstidens rasjonalisme. I romantikken får følelsene blomstre og mange beskriver et nært forholdt til naturen. I Norge er nasjonalromantikken knyttet til oppbyggingen av nasjonalfølelsen, og knyttes først og fremst til årene 1914 1860. Folkediktningen spilte blant annet en sentral rolle. Et litterært program om romantikken kan for eksempel inneholde:
Dramatiseringer av sentrale tekster fra romantikken. Foredrag om romantikken. Hvilke kjennetegn har en romantisk tekst? Og hvordan oppsto romantikken internasjonalt? Foredrag om nasjonalromantikken. Hva skiller nasjonalromantikken fra romantikken? Presenter også om malere og komponister fra denne perioden. Framfør et fiktivt intervju med Wergeland (der forfatteren presenteres gjennom et intervju) Framfør et fiktivt debattinnlegg skrevet av Wergeland eller Welhaven, der synet på enten diktning eller språk kommer tydelig fram. Gjenfortelling: Handlingsreferat av "Luren", der forfatteren presenteres i ingressen Høytlesing av dikt av Wergeland og Welhaven. Samtale mellom elever der diktene analyseres Dokumentarfilm om H. C. Andersen. Presentasjon: Sammenligning av Wergeland og Welhaven (oversikt over likheter og ulikheteri forhold til liv, litterær produksjon, forhold til Danmark, diktningens uttrykk, litteraturens oppgave, forhold til bøndene, forhold til kjærligheten, syn på språket osv.) Andre tekster det kan være aktuelt å jobbe med: Jean- Jacques Rousseau: Den ensomme vandrers drømmerier (Bokvennen, 1995) Johann Wolfgang von Goethe: Den unge Werthers lidelser (Gyldendal, 1998) Jane Austen: Stolthet og fordom (Aschehoug, 2008) Mary Shelley: Frankenstein (Den norske bokklubben, 2004) (Tilhører undersjangeren gotisk litteratur.) B. Eksempel på litterært program om folkediktning: Folkediktningen er en viktig del av vår kulturarv, og den er en sentral del av vår kultur i dag. Dersom du ønsker å jobbe med folkediktning, kan et litterært program for eksempel handle om: Eventyr: Er den norske folkediktningen så norsk som vi tror? Hva kjennetegner ulike typer av eventyr?
Folkeviser: Finnes det en sammenheng mellom norrøn litteratur og folkediktningen? Mange folkeviser finnes i mange versjoner. Hvorfor er det slik? Sagn: Finn sagn med lokal tilknytning. Hva forteller disse om stedet de har tilknytning til? Hva kjennetegner ulike typer av sagn? Det går også an å studere folkediktningens betydning før og i dag. Folkediktningen tar jo utgangspunkt en muntlig tradisjon, og et litterært program om folkediktning bør bruke mulighetene som ligger i det muntlige. Folkeviser kan synges og eventyr kan dramatiseres. Du kan også framføre fiktive intervjuer, lage rollespill der gamle eventyrhelter møtes og lignende. C. Eksempel på litterært program om kritisk realisme: Realismen fra 1870 1890 regnes som en gullalder i norsk litteratur. Flere av realismens forfattere og verk har fortsatt aktualitet i dag. Dette kan være en spennende periode å undersøke nærmere. Hva kjennetegner litteraturen i denne perioden? Et slagord i realismen var å sette problemer under debatt. I et litterært program kan du vise hvilke emner som ble debattert, hvorfor disse problemene var aktuelle, på hvilke måter problemene ble tatt opp og hvilke løsninger man fant osv. Du kan også vise hvordan skrivemåten var, hvordan personer og miljø ble skildret osv. Aktuelle forfattere: Henrik Ibsen Alexander Kielland Bjørnstjerne Bjørnson Jonas Lie Amalie Skram Arne Garborg George Eliot
Charles Dickens Aktuell sekundærlitteratur: For et slikt litterært program vil det være naturlig å lese litteraturhistorie og generell historie. Informasjon om forfattere og deres verk vil også være relevant støttelitteratur. Husk at et litterært program om realismen bør være variert og kreativt. Lag dramatiseringer av kjente tekster fra perioden. Gjenfortellinger, opplesning, framføring av fiktive forfattermøter og lignende vil også passe godt inn i et slikt program. Ettersom litteraturen i perioden var samfunnskritisk, kan det også passe med rollespill som debatterer litteraturen eller saker forfatterne tok opp i litteraturen. Tenk kreativt, la forfatterne komme til ordet! 4. Litterært program om et tema I et litterært program om et tema viser du hvordan det samme temaet behandles i flere forskjellige bøker/tekster. Her er noen eksempler på slike tema: A. Eksempel på litterært program om kulturmøter og kulturkonflikter Et mulig tema for et litterært program kan være temaet kulturmøter og kulturkonflikter i litteraturen. I et slikt litterært program bør du vise hvordan kulturmøter og konflikter beskrives og formidles i ulike tekster. Du kan for eksempel vise: Hvordan framstilles de forskjellige kulturene i bøkene? Verdier og kulturforskjeller. Hovedpersonenes kulturmøter/kulturkonflikter. Kjærlighet over kulturgrenser. Fra kulturkonflikt til kulturmøte. Språk- og kulturbarrierer. Identitet og kultur. Endringer i hvordan temaet belyses over tid (i eldre tekster og nyere tekster) Aktuelle forfattere/bøker:
Khalid Hussein: Pakkis (Tiden forlag, 1995) Jonas Hassen Khemiri: Et øye rødt (Gyldendal, 2006) Monica Ali: Brick Lane (Aschehoug, 2007) Kurban Said: Ali og Nino (Gyldendal, 2005) Mustafa Can: Tett inntil dagene (Cappelen Damm, 2008) Randa Abdel- Fattah: Ser hodet mitt stort ut i denne? (Damm, 2007) Romeo Gill: Harjeet (Oktober forlag, 2008) Gautam Malkani: Londonstaner (Cappelen Damm, 2008) Kazzab Al- Abyad/Steffen Sørum: Fundamentalt nå (Oktober forlag, 2008) Vigdis Hjorth: Et norsk hus (Cappelen Damm, 2014) Maria Navarro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (Oktober forlag, 2015) Amalie Kasin Lerstang: Europa (Cappelen Damm, 2014) Aktuell sekundærlitteratur: Som sekundærlitteratur til dette emnet kan du lese om forfatterne og anmeldelser/diskusjoner omkring bøkene. Du vil finne mange fakta om emnet på internett, både av informasjon og artikler du kan få tak i. Walid al- Kubaisi: Norske poteter og postmodernistiske negre (Kulturbro forlag, 2000) Unni Wikan: Medmennesker (Pax, 2006) Unni Wikan: For ærens skyld (Universitetsforlaget, 2005) Thomas Hylland Eriksen (red.): Flerkulturell forståelse (Universitetsforlaget, 2001) Et litterært program om kulturmøter og kulturkonflikter bør være variert og kreativt. Du skal vise hvordan temaet behandles i ulike tekster. Dette kan du gjøre gjennom dramatiseringer, opplesninger, gjenfortellinger og lignende. Du kan også framføre fiktive intervjuer, rollespill osv. Kanskje kan det passe med et bokbad (et rollespill dere flere personer møtes og snakker om dette temaet)? B. Eksempel på litterært program om kjønn i litteraturen
Et litterært program om kjønn i litteraturen kan for eksempel vise publikum: Hvordan fremstilles kjønn i et utvalg skjønnlitterære verk? Er det noen spesielle karakteristikker som fremstilles som spesifikt mannelige eller kvinnelige? Eller kan det være mulig å finne en kritikk av slike kjønnsfremstillinger? Hvilken økonomisk stilling er kvinnen eller mannen i? Og hvilken betydning har dette i forhold til arverett, økonomisk og juridisk selvråderett, stemmerett, mulighet for utdanning og arbeid? Hvordan er den personlige / følelsesmessige situasjonen deres? Hva lengter de etter / hva drømmer de om? Hvilke framtidsutsikter har de? Spiller kropp eller seksualitet en viktig rolle i teksten? Hvilken betydning har dette? Aktuelle forfattere/bøker: Henrik Ibsen: Et dukkehjem (Gyldendal, 2005) Amalie Skram: Lucie (Gyldendal, 2002) Camilla Collett: Amtmannens døtre (Gyldendal, 2006) Hans Jæger: Fra Kristiania- bohemen (Pax, 2002) Sigrid Undset: Fru Marta Oulie (Aschehoug, 2007) Khaled Hosseini: Tusen strålende soler (Schibsted forlagene, 2007) Sue Monk Kidd: Bienes hemmelige liv (Bazar forlag, 2006) Monika Fagerholm: Vidunderlige kvinner ved vann (Cappelen, 1996) Knut Faldbakken: Adams dagbok (I Faldbakkens beste, Gyldendal, 2007) Bjørg Vik: Nødrop fra en sofa (I Sensommer, Cappelen, 2005) Ebba Haslund: Det hendte ingenting (Aschehoug, 1948) Torborg Nedreaas: Ved neste nymåne (Aschehoug, 1971) Erlend Loe: Tatt av kvinnen (Cappelen, 2007) Mara Lee: Ladies (Cappelen, 2008) Sara Stridsberg: Drømmefakultetet (Aschehoug, 2008) Aktuell sekundærlitteratur Les litteraturhistorie, historiebøker generelt, litteratur om forfatterne og deres verk m.m. som bakgrunn for ditt litterære program om kjønnsroller. Du kan også finne artikler på nettet og på biblioteket.
Irene Engelstad: Sammenbrudd og gjennombrudd (Pax, 1992) Om Amalie Skrams ekteskapsromaner. Birgitte Huitfeldt Midttun: Kvinnereisen (Humanist forlag, 2008) Forfatteren intervjuer ti feministiske tenkere. Dag Øistein Endsjø og Helge Svare (red.): Lei av kjønn? (Cappelen akademisk, 2001) Om kjønn i forandring. Et litterært program om kjønn i litteraturen bør være variert og kreativt. Tenk på hvordan du kan vise publikum hvordan kjønnsroller framstilles gjennom ulike skjønnlitterære tekster. Bruk dramatisering, rollespill, opplesning, gjenfortelling, intervjuer, kortfilmer, presentasjoner og lignende. Kanskje kan det passe med et bokbad (et rollespill dere flere personer møtes og snakker om dette temaet)?