Livssynshumanisme Innledning Human-Etisk Forbund (HEF) er en organisasjon for mennesker som bygger sitt liv og sin etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring og egen kritisk tenkning - uten tilknytning til religion. De humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs menneskerettserklæring står sentralt i forbundets praktiske og ideologiske arbeid. HEF er knyttet til IHEU, International Humanist and Ethical Union. Gjennom denne internasjonale tilknytningen til andre humanistiske organisasjoner er HEF med på å stimulere til en allmennmenneskelig etikk på tvers av etniske forskjeller, religion, politikk og landegrenser. IHEU ble stiftet i 1952, og den første presidenten var UNESCOs direktør, sir Julian Huxley. IHEU har konsultativ status i FN. 141
Religioner, livssyn og gravferd Livssynshumanisme Forløperen til HEF var Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon, som ble konsti-, tuert i september 1950. Formålet med foreningen var å arrangere kurs og ungdomsfest for ungdommer som ikke ønsket den tradisjonelle konfirmasjonen i kirken. Kurset skulle skape forståelse for moralske og etiske verdier på et objektivt og udogmatisk grunnlag. Human-Etisk Forbund ble stiftet i 1956. Grunntanker i det human-etiske livssyn Det var flere aktive mennesker med i stiftelsesprosessen, men Kristian Horn spilte en helt spesiell rolle. Han skapte også den livssynsmessige plattformen som organisasjonen er sprunget ut fra. Utgangspunkt Mennesker med et human-etisk livssyn velger å leve sitt liv på grunnlag av kunnskaper, erfaringer, fornuft og samarbeid med andre mennesker. Human-etikeren er likevel klar over at mennesket er begrenset og at det finnes spørsmål som det ikke er funnet svar på. Derfor stiller han/hun seg åpen for alt som det ikke er mulig å skaffe sikker kunnskap om. Human-etikeren setter også pris på menneskenes evne til å stille spørsmål, til å undre seg og danne seg forestillinger om det ukjente. Men hun/kan tar ikke stilling til det ukjente, har ingen bestemt tro. Bare på denne måten opplever human-etikeren at hun/han - for sin egen del - er ærlig overfor seg selv. Det er de vitenskapelige resultater som til enhver tid gir oss en foreløpig oversikt over hva vi kan anta er sant og usant. Human-etikk og livsmening Human-etikeren regner ikke med at det kommer,noe mer etter dette ene livet Hun/han ser det som en utfordring å gjøre livet meningsfylt, hver for seg og i menneskelig samarbeid. Hun/han har ikke kjennskap til noen absolutt, universell og evig mening med livet. Det human-etiske livssyn gir ingen garantert trøst for mennesker som er stilt overfor tragedie og død. Det kan riktignok gi mennesker en viss avklaring og oversikt å bli seg bevisst at vi i noen sammenhenger står på bar bakke i livet. Det kan gi en stille glede å kunne erkjenne dette på en redelig måte. Nullpunktet er også et utgangspunkt for å -ir ta situasjonen som en utfordring: å kunne leve med den åpne undring og de ubesvarte spørsmål. Men i det praktiske liv er det som regel ikke noen bedre løsning enn medopplevelse og nærhet mellom mennesker. Forholdet til etikken Ordet human-etikk er satt sammen av det latinske humanus (menneskelig) og ethos. Ethos kommer fra gresk, og var betegnelsen på alt som hadde å gjøre med menneskers oppførsel, forhold til seg selv, til medmennesker og til alt som betydde noe for menneskene. Selve ordet human-etikk skal gi uttrykk for et livssyn som begrunner sin etikk i det rent menneskelige, ikke i forestillinger om en gud eller guddommelige makter. Mennesker møter virkeligheten med forstand og følelser. Vi føler glede og sorg, lengsel og smerte. Og vi vet at i hovedsak har alle mennesker de samme følelsene og de samme reaksjonene som oss selv. Ut fra den opplevelsen vet vi hva våre handlinger vil bety for vår neste. Både forstand og følelser forteller oss dette. Opplevelsen gir oss forståelse av at vi lever i et gjensidighetsforhold til våre medmennesker. Ofte finner vi denne etiske tanke og holdning igjen under betegnelsen «etikkens gyldne regel». «Det er human-etikkens særpreg at den oppfatter dette grunnprinsipp som fundert i rent menneskelige og medmenneskelige forhold. Derfor er human-eti-kerens etikk en treklang som består av individets forhold til seg selv, til medmenneskene og til den ytre verdens krav, muligheter og konsekvenser.» (Kristian Horn) Generele opplysninger Human-Etisk Forbund er nok mest kjent for sitt arbeid med borgerlig konfirmasjon, men har også utarbeidet alternativer til kirkens tradisjonelle seremonier: borgerlig navne/est og borgerlig gravferd. Borgerlig vigsel har eksistert i mange år, og har vært en oppgave som det offentlige har tatt seg av. Forbundet får imidlertid ofte spørsmål om «human-etisk vigsel», og innenfor HEF pågår en debatt om forbundet skal engasjere seg mer i dette arbeidet. Da HEF ble stiftet, var det 256 som hadde tegnet seg som medlemmer. I dag har forbundet mer enn 50 000 voksne medlemmer (over 15 år). HEF er således 142 143
Religioner, livssyn og gravferd... Livs syns hu m a n is m e det største livssynssamfunnet utenfor statskirken. Forbundet mottar støtte frå _ det offentlige gjennom «kirkeskattem på lik linje med registrerte trossamfunn. HEF har 19 fylkeslag og ca. 140 lokallag. De viktigste oppgavene i forbundet er arbeidet med full religions- og livss-ynsfri-het, borgerlige seremonier, aktivt engasjement i sosial-etiskespørsmål og videreutvikling av HEF som organisasjon. Borgerlig gravferd Borgerlig gravferd er en minnehøytidelighet på et rent menneskelig og sekulært/verdslig grunnlag. Det innebærer at gravferden gjennomføres uten religiøse innslag. Innenfor denne rammen bestemmer avdøde/de pårørende selv seremoniens innhold. For øvrig følges stort sett norske tradisjoner og lokale skikker som knytter seg til dødsfall og gravferd. Høytideligheten kan etterfølges av kremasjon eller kistebegravelse. De fleste steder vil begravelsesbyråene kunne assistere på vanlig måte. Byråene kan ta seg av alle praktiske gjøremål, gi råd om programmet og besørge alle formaliteter og avtaler. Hvem kan få borgerlig gravferd? Før 1970 var det bare personer utenfor Den norske kirke som kunne bli bisatt borgerlig. Ved lov av 13. juni 1969 nr. 23 ble imidlertid en gammel bestemmelse fra 1687 opphevet, slik at enhver som ønsker det, nå kan velge borgerlig gravferd. Borgerlig gravferd innebærer at de pårørende står fritt til å gi minnehøytideligheten det innhold og den form som passer i det enkelte tilfellet De pårørende kan også henvende seg til Human-Etisk Forbund for å få råd og veiledning om gjennomføringen av gravferden. Dersom man ber forbundet om assistanse, vil man i mange tilfeller kunne regne med at en av forbundets talere kan medvirke. Det er for øvrig ingen lovmessig plikt til å avholde noen minnehøytidelighet ved gravferd. Det vil si at man kan velge kun kremasjon eller gravferd uten seremoni av noe slag. Seremonirom I mange kommuner finnes allmenne gravkapell eller krematoriekapell. Disse kan benyttes ved borgerlig gravferd, seiv om enkelte av disse seremonirom-mene er vigslet Det er bare kapeller som etter loven er regnet som kirkehus, som ikke kan benyttes. Alternative lokaler er sykehus eller sykehjemskapell, eller lokaler i samfunnshus eller rådhus. I utgangspunktet ønsker man ikke å bruke lokaler som er utsmykket med kristne symboler. Høytideligheten kan også finne sted utendørs eller i hjemmet. Foreløpig har ikke kommunene noen lovfestet plikt til å stille seremonirom til disposisjon. Mange steder kan det fortsatt være vanskelig å finne et egnet lokale. Gravferds seremoni En borgerlig gravferdsseremoni kan gjennomføres slik: 1 Innledende musikk 2 Minneord 3 Sang 4 Kransepålegging/hilsener 5 Diktlesning 6 Avsluttende musikk Det er ikke noe krav at det skal være bestemte innslag ved en borgerlig gravferd. Omfanget og innholdet av seremonien kan variere mye; dette bestemmes av avdøde/de pårørende. Av og til består seremonien kun av musikk, eller den kan bestå av minneord og/eller lyrikk, med eller uten musikk. Men det anbefales vanligvis at man har ulike innslag og at rnan gir seg god tid. Begravelsesbyråene og Human-Etisk Forbund vil kunne gi råd om rekkefølgen i programmet og forslag til musikk, sang og lyrikk. Ofte blir det foreslått å be musikere eller eventuelt sangsolister om å medvirke. Dersom det er vanskelig å finne tilfredsstillende løsninger, eller når det foreligger spesielle musikk-ønsker, kan det være aktuelt å benytte kassett-/cd-spiller. Dersom det er utpekt en taler eller seremonileder, bør denne ta initiativ til å drøfte enkeltheter vedrørende gjennomføringen av gravferden med begravelsesbyrået. Det er viktig å få bekreftet inngåtte avtaler om seremonien og at de medvirkende blir instruert om rekkefølgen i programmet. 144 145
Religioner, livssyn og gravferd. Livssynshumanisme Talen Talen vil som regel inneholde både minneord om avdøde og generelle betraktninger om livet og døden. I andre tilfeller vil man velge å begrense seg til en personlig omtale, alternativt at det holdes en tale av generell karakter. Talen kan f.eks. holdes av en slektning, venn eller av en representant fra fagforening/arbeidsplass e.l. Human-Etisk Forbund vil her kunne bistå med råd om oppbygging av talen og om andre forberedelser i tilknytning til oppdraget Human-Etisk Forbund kan også stille en av sine talere til disposisjon. Dersom de pårørende ønsker noen personlige minneord, vil taleren gi rom for dette. Talens generelle betraktninger holdes på et rent menneskelig grunnlag. Det tas gjerne som utgangspunkt at tanken på døden gir livet og dets verdi et verdifullt perspektiv. Det gis sjelden noen belæring i livssynsspørsmål. Men avdødes livssyn nevnes gjerne. Omtalen av avdøde kan være et utgangspunkt for en mer generell appell til alle som skal leve videre. Blant de tilstedeværende vil ofte ulike livssyn være representert. Taleren vil derfor legge vekt på å ordlegge seg slik at alle føler seg inkludert. Representanten for Human-Etisk Forbund vil være oppmerksom på at en gravferd vanligvis skal ivareta følgende allmenne funksjoner: 1 En bekreftelse av døden som en realitet 2 De etterlattes uttrykk for sorg 3 De fremmøttes uttrykk for medfølelse 4 Tilbakeblikk på et livsløp/minneord 5 En bekreftelse av livet/appell til dem som skal leve videre. De som ønsker en taler fra Human-Etisk Forbund, kan henvende seg til et av fylkeskontorene, til den lokale kontaktpersonen eller til hovedkontoret i Oslo. Forbundet tar deretter kontakt med en av sine talere. Dersom avdøde var medlem av forbundet, vi! de pårørende kunne regne med å få hjelp, dersom anmodningen kommer i god tid. I slike tilfeller gir forbundet assistanse uten omkostninger for de etterlatte. Også når avdøde ikke var medlem, vil HEF forsøke å gi hjelp så langt råd er. Da må de etterlatte imidlertid være forberedt på å dekke de utgifter forbundet har i forbindelse med talerens arbeid. Vanligvis sendes regning til det byrået familien benytter. Avslutning av seremonien I krematorier hvor kisten kan senkes, bestemmer de pårørende om dette skal skje, eller om kisten skal bli stående på katafalken til seremonien er avsluttet. Ved kistebegravelse kan avslutningen av seremonien markeres ved at forsamlingen forlater kapellet før kisten bæres ut, eller etter at de sørgende har fulgt kisten til graven. Taleren kan eventuelt håndhilse på de etterlatte og takke de fremmøtte for deltakelsen. Human-Etisk Forbund kan også medvirke ved en minnestund, dersom avdøde har testamentert sitt legeme til medisinsk forskning. En slik minnestund kan legges til rette på ulike måter. Om de pårørende ønsker at det bare skal avholdes en enkel seremoni ved gravstedet - ved kistebegravelse eller ved urnenedsettelse - kan man også påregne assistanse fra forbundets side. Alle kister og urner skal nedsettes på offentlig gravplass. Symbolbruk Dersom det i annonsen, i programheftet, på kransebånd eller gravminne/grav-sten ønskes et særskilt symbol (eller intet symbol), må det gis særskilt beskjed om dette. Begravelsesbyråene og de aktuelle firmaer vil være behjelpelig med å finne det som panser. Når gravferden holdes på livssynshumanistisk/ human-etisk grunnlag, er det adgang til å benytte det internasjonale human-istsymbolet. Noen av de allmenne gravkapellene er utstyrt med religiøse symboler, selv om de ikke er «kirkehus» i lovens forstand. I noen tilfeller kan symbolene flyttes eller tildekkes. I andre tilfeller vil tildekking kunne virke så påfallende, at man av den grunn bør la være å foreta noen forandringer i rommet. Slike symboler passer riktignok ikke i seremonirom som også skal benyttes til borgerlig gravferd, men mennesker som ønsker en verdslig/human-etisk minnehøytid, vil stort sett oppfatte symbolene i en historisk sammenheng og forstå at de 146 147
Religioner, livssyn og gravferd Livssy nshumanisme ikke har noe med den aktuelle gravferd & gjøre. Blant mennesker som har et bevisst humsm-etisk livssyn, er det en alminnelig oppfatning at allmenne seremonirom skal ha nøytral utsmykning. Om ønskes, kan en vevnad eller et flagg med det internasjonale humanist-symbolet settes opp i seremonirommet Gravplass Det benyttes ordinære gravfelt Mange human-etikere ønsker anonym urne-gravlegging. I noen tilfeller hvor det er ønsket askestrøing, er urnen blitt sendt utenlands. Gravminne Det internasjonale humanistsymbolet («happy man») brukes i noen tilfeller på gravminnet Litteratur Fragell, Levi: Moderne lws$ynshumanisme. Hefte. Oslo 1987. Fragell, Levi: «Ritualer og seremonier i de internasjonale humanist-organisasjoner». Kirke og Kultur nr. l, 1989. Halbo, Sverre M.: Nje sanger ved gravferd. Oslo 1975. Heffermehl, Fredrik S.: / glede og sorg. Dikt og veiledning for navnedag, konfirmasjon, bryllup og bisettelse. Cappelen. Oslo 1983. Horn, Kristian: Human-etikk. Definisjoner og utvalgte emner. Hefte. Oslo 1979. Lamont, Corliss; Det humanistiske livssyn. Universitetsforlaget Oslo 1988. Human-Etisk Forbund: Informasjonshefte. Human-Etisk Forbund: Livssynssamtaler - et alternativ. Folder. Human-Etisk Forbund: Min siste vilje. Formular for ønsker vedrørende bisettelse. Human-Etisk Forbund: Borgerlig bisettelse - en orientering. Hefte. Oslo 1988. Human-Etisk Forbund: Borgerlig gravferd - opplysningsfolder. Humanist. Organ for Human-Etisk Forbund. Diverse numre. * Se også litteraturlisten bak i boken. 148 149