NYHETSBREV NR. 1-2012

NYHETSBREV NR. 1-2012 Foto: Ove Kjølstad Her vil snart Nordens første hydrogenstasjon for busser stå i full drift. Grunnarbeidet er gjort, det meste av materiell er på plass, inkludert det som etter hvert skal bli den «blå kuben». Om et par måneder vil det produseres over 100 kilo hydrogen i døgnet, og fem busser vil være avhengige av at teknologien fungerer. Hydrogenhovedstaden Oslo får nok et element å være stolt av. Vi gleder oss til å kjøre hydrogenbuss! 1

Kjære Hydrogenvenner! Det er med aldri så lite vemod jeg nå for siste gang skriver leder i NHFs nyhetsbrev. Jeg har sittet som leder i to år, og overlater nå stafettpinnen videre i de aller beste hender, Magnus Thomassen fra SINTEF. Det har vært to spennende år i den norske hydrogenhistorien. Da jeg overtok ledervervet etter Torgeir Nakken, Statoil, i mars 2010 hadde NHF akkurat motatt støtte fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Transnova til opprettelsen av en sekretariatstilling som ivaretas av Bjørn Simonsen. Dette har gitt NHF muligheten til å trappe opp aktiviteten og bli mer synelig, noe jeg mener vi i høyeste grad har fått til. En stor takk, og all ære til Bjørn, som har gjort en fantastisk jobb for NHF så langt. På industrisiden har det til tider vært noe turbulent. Noen har falt fra, og andre har kommet til. Nå knyttes den største spenningen til hva som skjer med hydrogenstasjonene. Vi håper på gode nyheter og et fortsatt videre liv for disse. Jeg opplever at troen på teknologien er større enn noen gang. Dette kan blant annet tilskrives den nye generasjonen med hydrogenbiler fra Daimler og Hyundai som har kommet til Norge. Disse kjøretøyene gir en fantastisk kjøreopplevelse, og viser, med en rekkevidde på 500 km pluss, at hydrogenbiler har blitt brukervennlige og i høyeste grad kan konkurrere med konvensjoelle biler. Nå er det "bare" prisen og antallet fyllepunkter som må komme på et akseptabelt nivå. Dette er ikke en ubetydelig oppgave, men med "public acceptance" av kjøretøyer er mye gjort. Generalforsamlingen 2011 ble avholdt den 6. mars hos Kunnskapsbyen Lillestrøm, og ble kombinert med et medlemsmøte med flere interessante foredrag og oppdateringer. Høydepunktet her var presentasjonen av vinneren av Norsk Hydrogenforums pris for fremragende mastergradsarbeid som ble utdelt til Øivind Wilhelmsen for oppgaven med tittelen "The state of minimum entropy production in reactor design". På generalforsamlingen ble det nye styret bestående av Atle Taalesen fra NEL Hydrogen, Johnny Kristian Danielsen fra Bertel O. Steen, Pål Hornburg fra Air Liquide Norge, og Christina Bu fra NAF valgt inn som nye representanter i tillegg til Truls Norby fra UiO og Magnus Thomassen fra SINTEF. Det gleder meg å se INNHOLD: Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum, s. 2 Erna Solberg besøker hydrogenmiljøet på Kjeller, s. 2 Fokus på H2Moves prosjektet, s. 3-5 Flere hydrogenrekorder satt gjennom vinteren, s. 6-7 Vinner av Hydrogenprisen 2011, s. 8 Fokus på Oslo som hydrogenby på WHEC2012, s. 9 Lokal hydrogenstrategi i emning, s. 10 Hydrogenfandango på norsk, s. 10-11 Hydrogen fra (sørlands)alger, s. 11-12 Utlysning for Hydrogenprisen 2012, s. Nytt fra utlandet, s.13 Hydrogenkalenderen 2010, s.14 Medlemsliste NHF, s. 14 Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid for norske interesseorganisasjoner som jobber med og for hydrogen. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli medlem, kontakt oss på: post@hydrogen.no Tel: +47 971 79 821 www.hydrogen.no Redaktør: Bjørn Simonsen bjorn@kunnskapsbyen.no at alle deler av hydrogenverdikjeden er representert, noe jeg tror er en styrke for det nye styret. Med 25 deltakere på generalforsamlingen og medlemsmøtet følges trenden vi observerte i 2011 med økende deltakelse på NHFs arrangementer; noe som bekrefter at interessen for hydrogen er stor og økende i Norge. Til slutt vil jeg takk det avtroppende styret for samarbeidet og ønske den nye lederen og styret lykke til i det videre arbeidet for NHF. Stein Trygve Briskeby, avtroppende leder NHF 2

Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum Det var svært god deltakelse på årets Generalforsamling i Norsk Hydrogenforum. I årets styrevalg kom det inn mange nye representanter fra industrien. Magnus Skinlo Thomassen fra SINTEF ble valgt som ny leder. Hydrogenbyen Lillestrøm Før startskuddet for Generalforsamlingen gikk, fikk Anita Orlund, tidligere ordfører i Skedsmo kommune, og som nå er administrerende direktør av Kunnskapsbyen Lillestrøm, anledning til å si et par ord. Sekretariatet til NHF blir ivaretatt av Kunnskapsbyen Lillestrøm, og Anita fikk fortalt hvilken merverdi dette gir miljøene på Kjeller, og Lillestrøm som sådan. «Vi skal bli kjent som hydrogenhovedstaden i Norge», var budskapet. Effektiv generalforsamling Punktene på agendaen under årets Generalforsamling ble gjennomgått effektivt, og det var stort sett konstruktive innspill til Handlingsplanen for 2012. I årets styrevalg kom det inn mange nye representanter fra industrien. De nye styrerepresentantene er som følger: Atle Taalesen fra NEL Hydrogen, Johnny Kristian Danielsen, direktør for personbiler i Bertel O. Steen, Pål Hornburg, salgssjef i Air Liquide Norge, og Christina Bu, miljørådgiver i NAF. Styret består ellers av Truls Norby, professor på UiO, og Magnus Thomassen, forsker ved SINTEF, som også ble valgt til ny leder av Norsk Hydrogenforum. Medlemsmøte med utdeling av Hydrogenprisen Etter at Generalforsamlingen var i havn var det duket for medlemsmøte, hvor vinneren av Hydrogenprisen 2011 ble kunngjort, og fikk sin pris(se egen artikkel s. 8). Etterpå var det en oppdatering fra HYOP og hydrogenstasjonene v/jan Carsten Gjerløw. Dernest gav Steffen- Møller Holst forsamlingen en liten forsmak på den nye Handlingsplanen fra Hydrogenrådet. Høsten 2011 har det blitt gjennomført en mulighetsstudie i forbindelse med flyplassen på Gardermoen, og prosjektleder Kjetil Storvik presenterte arbeidet så langt. I tillegg ble det gitt en oversikt over alle arrangementene som er planlagt utover våren. BS Erna Solberg på visitt for å lære mer om hydrogenaktivitetene på Kjeller 28. februar var Høyres leder, Erna Solberg på besøk for å bli informert om aktivitetene som foregår i Forskningsparken Lillestrøm på Kjeller. Etter besøket ble det en tur i hydrogenbilen til Campus Kjeller, og Erna skrev siden på sine facebook-sider: I dag har jeg besøkt Kunnskapsbyen Lillestrøm. Her gjør de mye spennende fra forskning til komersialisering innen energi og miljø. Jeg fikk også prøvekjøre Mercedes sin nye hydrogenbil. Personene på bildet er fra venstre: Kjetil Storvik, Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL); Erna Solberg, Høyre-leder; Ola Jacob Flæten, ordfører Skedsmo kommune og styreleder i KL; Kjartan Berland, Skedsmo kommune og styremedlem i KL; Anita Orlund, adm. direktør i KL. 3

FOKUS PÅ: I dette nyhetsbrevet blir vi bedre kjent med H2- Moves prosjektet. Ulrich Buenger, som er prosjektkoordinator for det prestisjetunge prosjektet svarer på spørsmål fra NHF. H2-Moves prosjektet er sannsynligvis det viktigste hydrogenprosjektet siden oppstarten av HyNor-prosjektet. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for prosjektet, og grunnen til at det lagt til Oslo? Da jeg ble invitert av Statoil og andre skandinaviske partnere til å ta koordinatorrollen i 2009, var Oslo den byen i Europa som hadde det tetteste nettverktet av hydrogenstasjoner på verdensbasis. Og det er fortsatt sant idag, selv om Tyskland og noen andre land har store planer å betraktelig øke sin eget nettverk de neste få år. I tillegg hadde vi som Ludwig- Bölkow-Systemtechnik akkurat avsluttet et felles studie for Daimler og Statoil, hvor vi hadde undersøkt hydrogen teknologier, produksjonskapasitet og infrastrukturnettverk for en oppbyggingsstrategi i Tyskland de neste ti år, og det så da ut som at Norge kunne utvikle seg på samme nivå som Tyskland. Dessverre, som alle vet i dag, har det utviklet seg litt anderledes med at Statoil trakk seg fra H2moves Scandinavia-prosjektet midt i kontraktforhandlingene med den Europeiske Kommission. Det har vært mange endringer underveis i prosjektet. Hva har vært de største utfordringene? Det som sikkert hadde største betydning var at Statoil bestemte å trekke seg. Det førte også til at DNV forlot prosjektet, før det hadde begynt, og vi måtte erstatte Statoil med et alternativ i løpet av bare noen få uker. Da EU-forskningskontraktene er typisk anlagt til å støtte store bedrifter med høy krav på egenfinansering med mer enn 60%, trengte vi noen gode andre løsninger. Det som hjalp oss betydelig til slutt var at Transnova, som ble opprettet noen få uker før problemene oppstod, bidro med støtte. På den måten kunne vi holde et momentum gående, selv om den største prosjektpartneren på infrastruktursiden hadde forlatt skipet. HyNor og Zero har hjulpet å gi oss det nødvendige innføring til de pågående diskusjoner med alle hydrogenprosjektdeltakere, slik vi kunne ta en raskt felles beslutning om at alle daværende prosjekter burde sammenarbeide under taket av HyNor og koblet opp mot Transnova. Fra åpningstalen av H2-Moves stasjonen på Gaustad. Uli i kjent stil med en utvalgt sløyfe for anledningen. I prosessen for å identifisere den beste tomten for fyllestasjonen, møtte vi den neste utfordringen, da det ikke eksisterte noen egnet bensinstasjon nært nok til Bertel O. Steens verksted ved Ullevål, som var egnet til å sette opp en hydrogendispenser med tilhørende utstyr. Løsningen lå til slutt hos SINTEF i Forskningsparken på Gaustad. Det andre krevende begivenhet var da Fiat(gjennom sitt forskningsselskap CRF), som var en partner i prosjektet og skulle levere to hydrogenbiler, halvveis ut i prosjektet kunngjorde at de ikke kunne realisere sin brenselcelleprototypbil som planlagt. Dette førte til at de forlot prosjektet. Prosessen med å erstatte Fiat krevde mer en et helt år å gjennomføre, dels pga. av det dreide seg om en ikke europeisk partner (Hyundai) og dels, at andre formelle krav måtte tilpasses parallelt. Hva var avgjørende for prosjektets suksess? Først og fremst skyldes det et solid partnerskap til å begynne med. Daimler som hovedpartner på bilsiden, H2 Logic som hovedpartner på infrastruktursiden, SP og TÜV SÜD som sikkerthetseksperter og noen velorganiserte og strategisk plasserte institutter, som Hydrogen Sweden, Hydrogen Link Danmark Association og Ludwig-Bölkow-Systemtechnik fra Tyskland. Det som kom som en overaskelse var at det til slutt viste seg at det som så ut som en ulykke i første omgang, nemlig at noen partnere forlot prosjektet, ble til en sukkess til slutt: H2 Logic som svært dy- 4

namisk og fremadrettet tekknologiutviklingsbedrift fra Danmark, SP fra Sverige og TÜV SÜD fra Tyskland og Hyundai Motor Europe ble et utrolig bra valg, som gav prosjektet et godt støt fremover med hensyn til erfaring, teknologistatus og nettverk. Det viste seg også som fordelaktig for prosjektet, at LBST hadde god erfaring med planlegging og koordinasjon av slike prosjekter. Men aller viktigst i prosessen er at forskningslandskapet i Norge fortsatt er veldig dedikerte og SIN- TEF har investert betraktelig, ikke bare med investeringskostnader, men også med daglig støtte for f.eks. åpningsseremonien 21. november i fjor. Som allerede nevnt var også støtten fra Transnova helt avgjørende for prosjektets suksess. Hvordan har det seg at LBST koordinerer et prosjekt med hovedsakelig Skandinavisk og Norsk fokus? Da jeg ble spurt om jeg ville ta prosjektansvar som koordinator første gang, i Brussel på et av de store hydrogenmøtene, sa jeg nei i første omgang. Min begrunnelse var at et nordisk prosjekt burde bli koordinert av en nordisk koordinator av rent praktiske årsaker. Så ombestemte jeg meg bare noen få dager senere. Siden jeg reiser til Norge svært ofte i forbindelse med professor-ii stillingen hos NTNU i Trondheim, og siden hovedpartnerne i prosjektet er tyske, viste det seg at vi kunne bli et godt bindeledd mellom de ulike europeiske og nordiske partnere. Som gode venner, kunne også Steffen og jeg blir gode voktere for prosjektet på daglig basis. Det er imidlertid klart at utenlandsk koordinasjon er noe som er nyttig i en overganfase, og at det det langsiktige ansvaret må ligge i Norge eller Skandinavia. Hvordan vil dere vurdere erfaringene med Oslo som prosjektsted så langt, i forhold til stasjon, biler, publisitet, etc? Den norske vinteren med tilhørende kulde og kjøreforhold setter ekstra krav til både biler og fyllestasjon. Under prøvekjøringsarrangementet vi holdt på Aker Brygge den 26. novemver møtte vi mange vennlige og svært nysgjerrige mennesker, og mange uttalte seg entusiastisk om teknologien og var overraskede over hvor godt utviklet den er. Også Bertel O. Steen, som er den lokale Mercedes-partneren til Daimler har vist seg entusiastik og vært til god støtte for hele prosjektgjengen. Et godt eksisterende nettverk av fyllestasjoner, og den positive holdningen til teknologien har også vært viktig i forhold til Oslo som vertsby for stasjonen. Prosjektet er allerede et stykke inn i sitt siste år hvilke aktiviteter vil skje i løpet av 2012 i tilknytning til H2-Moves? Vi skal nå prøve å få ut det beste av demonstrationsfasen med de 19 bilene tilknyttet prosjektet, hvorav 17 kjører i Oslo og 2 i København og fyllestasjonen på Gaustad. I tillegg skal vi ta bilene ut på tur i Skandinavia, bla. Trondheim i april, Gøteborg i september og Geiranger står på listen, og selvfølgelig skal flere Mercedes F-CELL og Hyundai ix35 brenselcellebiler delta i ZeroRally i juni. Senere i september skal 4 av bilene samt andre hydrogenbiler som ikke er tilknyttet prosjektet delta på en europeisk «Road Tour» fra Hamburg til Bolzano, Paris, London og København. Men vi er fortsatt åpen for flere andre aktiviter og gjerne tar en tur til Bergen, Stavanger etc.. Og kanskje blir bilene her lengre enn prosjekttiden, helst frem til 2013 eller 2014, for så erstattes med de kommersielle brenselcellebilene som forventes i 2015. Siden stasjonen nå er en del av HyNornettverket, og har fått navnet «HyNor Gaustad», hva skal til for at stasjonen fortsatt er der den er nå, etter at prosjektperioden er over? Vi trenger et klart signal fra norske myndigheter og industri, at man vil fremme brenselcelle og hydrogentekknologien. HYOP, som ble dannet for å føre hydrogen fylleststajoner over til kommersielt drift, blir da en ganske viktig brikke etter mai 2012. Vi prøver gjennom prosjektet å hjelpe til kommunisere til bilprodusentene at Skandinavia og spesielt Norge er en god tidlig markedsarena for hydrogenbiler. Hva er den største nytteverdien for Oslo og Norge med et prosjekt som H2-Moves? Forminskning av Oslo's eksosutslipp og en økt deltakelse i industrielle aktiviteter er sikkert gode politikse emner for å fremme strategien. Hvilke tiltak og virkemidler vil være de viktigste fremover for at Oslo og Norge fortsatt skal spille en viktig rolle for introduksjon av hydrogen som drivstoff? Først og fremst er et intenst samarbeid mellom de aktive skandinaviske land et viktig element som kan øke betydning av det nordiske marked for hydrogenbilprodusenter. Den andre viktigste biten er industrien's interesse, som kreves for å vise at det ligger en verdiskapingspotensial i teknologien for Norge. En viktig rammebetingelse er et velorganisert forskningslandskap, som f.eks. med SIN- TEF/NTNU, IFE og CMR som sentrale søyler, som hjelper industrien med utvikling av kommersielle produkter. 5

Ny distanserekord for hydrogenbil i Norge Den første Hyundai ix 35 hydrogen kom til Norge allerede i fjor i forbindelse med Zero Rally 2011. Bilen ble da kjørt av et fabrikkteam fra Hyundai i Sør-Korea. I dag er det to slike biler i Oslo. Jeg skulle låne den ene bilen i to dager for å prøvekjøre den på en langtur og hva er da mer naturlig enn å prøve å sette en rekord. Den stående norske rekorden for hydrogenbilkjøring på en tank med hydrogen var det Ulf Hafseld som hadde. I jula kjørte han og familien med fullastet bil fra Oslo til Geilo og tilbake. En klassisk norsk hyttetur på fjellet med andre ord. Distansen var omlag 440 km.kunne vi klare å slå rekorden? Med på rekordforsøket og som sekundant fikk jeg gymnaslærer Lilja Kormaski ved Porsgrunn Videregående skole. Lilja hadde med seg en veldig stor koffert med alt nødvendig utstyr. Den forsvant lett inn i det romslige bagasjerommet på bilen. men det synes i alle fall ikke jeg. Det må oppleves. De som har spesielle behov kan jo spille motorstøy på musikkanlegget, da kan man høre lyden i stereo også. Hyundaien er en hybrid slik som for eksempel en Toyota Prius, men i stedet for forbrenningsmotor har den brenselceller som genererer elektrisitet. En fordel med dette er at man kan samle opp energi når man bremser opp og lagre dette på batteriet og som man kan bruke når man akselererer. I følge kjørecomputeren lå ladestatusen for hybridbatteriet i løpet av turen nesten konstant mellom 50-60%. Nord for Lillehammer begynte kjørecomputeren å redusere rekkeviddeanslaget mer enn km vi kjørte. Tidligere hadde det vært motsatt. Det snødde litt lett og Riksvei 255 mot Gausdal var is og snølagt. Veien svinger seg jevnt oppover i dalen. Vel framme ved destinasjonen viste computeren at vi hadde hydrogen for 315 km igjen på tanken og at vi hadde kjørt 230 km. Temperaturen var 6 grader. Temperaturen i bilen hadde vi holdt på 20 grader hele veien. Bilen sto ute hele natta. Morgenen etter viste gradestokken -13,7 C ved avreise. Bilen startet uten noen forsinkelser og var klar for turen tilbake. Bilen bruker om lag 10-20 sek på å starte opp og jeg merket ikke noen forsinkelse ved kaldstart. Jeg har prøvekjørt diverse hydrogenbiler over en årrekke. Første gang jeg kjørte en hydrogen brenselcellebil tror jeg var en Toyota FCEV-5 i Paris i 2001. Det har vært en fin mulighet til å følge utviklingen som har vært formidabel i de siste årene. Lilja har aldri kjørt brenselcellebil før. Vi tanket hydrogen på Økern. Det er enkelt å bruke stasjonen, og tanking av 700 bar tar ca 3 minutter. Planen var å kjøre til Vestre Gausdal og så tilbake til Oslo dagen etter. Det finnes ingen hydrogenstasjon i Gausdal, så vi måtte klare oss med det vi hadde tanket på Økern i Oslo. Det føltes som jeg ble mindre trøtt av å kjøre denne bilen sammenlignet med en forbrenningsmotorbil på grunn av fraværet at motorlyd. Noen vil kanskje tenke at fraværet av motorstøy høres kjedelig ut, Det var veldig glatt på veien ned til Lillehammer. Bilen som kun har to -hjulsdrift lå bra på veien. Også på gårdsveien der ganske mange har kjørt av veien i vinter fungerte den helt fint. I det vi passerte Gardermoen kunne vi konkludere med at vi ville klare å sette ny rekord om vi kjørte 6

litt lengre enn planlagt. Derfor kjørte vi forbi hydrogenstasjonen på Økern, passerte den nye hydrogenstasjonen på Gaustad og kjørte en tur til Høvik, tilbake til Lillestrøm før vi igjen kjørte tilbake til stasjonen på Økern. Tripptelleren viste 504,2 km og kjørecomputeren fortalte oss at det var hydrogen for 22 km igjen på tanken, hybridbatteriet var ladet opp til 60%. Det tok om lag tre minutter å fylle opp tanken, kvitteringen viste at vi hadde fylt 3,18 kg hydrogen og vi betalte 238,50 kr på kortautomaten. Dette kan imidlertid ikke benyttes som noe eksakt underlag for å beregne forbruk da trykket i tanken ved «full tank» kan variere noe. Bilen kan kjøre gratis på bomveier og i det jeg skriver dette kom jeg på at man også kan kjøre i kollektivfeltet noe vi helt glemte til tross for at vi kjørte i rushtrafikk og kunne ha benyttet oss av dette. Konklusjonen er at dette er en bil som egner seg godt for norske forhold. Den kan brukes til å kjøre til hytta på fjellet og tilbake eller fra huset på landet til byen. Bilen ser og oppfører seg normalt og man glemmer at det er noe spesielt. Den har romslig lastekapasitet og OK bakkeklaring. På de glatte veiene i Gausdal fungerte den veldig bra. Det som er helt spesielt er at man kan kjøre bil langt uten å forurense og det er fantastisk. Lilja mente bilen ga en følelse av å sveve over veien og økt nærhet til miljøet på grunn av mindre støy. Neste brenselcellemodell fra Hyundai kommer om to år. Det vil være Hyundai sin første produksjonsmodell og bilen kommer sannsynligvis til salgs i Norge til en akseptabel pris. Tekst og foto: Bjørnar Kruse Flere hydrogen-rekorder Like før jul tok Ulf Hafseld med seg familien og fylte opp bagasjerommet med vinternødvendigheter, og dro til hytta på Geilo med Hyundaien, nok et sted ingen hydrogenbil har vært tidligere. Før han dro passet han på å få full tank på hydrogenstasjonen på Kjellstad, Drammen. Turen opp gikk bra, men med ivrige jounalister som vil kjøre hydrogenbil, spøkte det nesten for returen, men med storstilt økokjøring på bakgrunn av erfaringsgrunnlag fra å ha kjørt en imiev et års tid, kom de seg hjem uten å måtte ta en telefon til NAF. 7

Vinner av Hydrogenprisen 2011 Diplomoppgave fra NTNU kan føre til mer effektiv hydrogenproduksjon fra naturgass Selv om naturgassreformering er en svært veletablert teknologi er det fortsatt rom for store forbedringer. Tidligere NTNU-student, Øivind Wilhelmsen, som nå er ansatt på SINTEF, gikk teknologien i sømmene og fant mange aspekter som kan forbedres. 6. mars 2012 mottok han Hydrogenprisen for arbeidet. Mange forbedringsmuligheter Målet med diplomoppgaven var å først forstå hvordan energieffektiviteten kan forbedres i dampreformering for produksjon av hydrogen fra vann og naturgass og deretter i kjemiske reaktorer generelt. Utgangspunkt ble tatt i en eksisterende reformer, som er kjent for sin høye energieffektivitet. For denne reformeren gir diplomoppgaven: Ny informasjon om optimale oppvarmingsstrategier ved forskjellige driftsforhold og grensebetingelser. Kunnskap om hvordan man kan distribuere katalysatoren slik at energieffektiviteten blir optimal. Ny innsikt om den optimale tilstanden. Det vises at mange av de optimale oppvarmingsstrategiene har løsninger som ender opp i et felles bånd i det termodynamiske tilstandsrommet som kalles motorveien i litteraturen. Egenskapene til denne motorveien blir presentert og inngående diskutert i oppgaven. Dette har generell betydning, ikke bare for reformeren, men også for hvordan man generelt kan designe kjemiske reaktorer mer energieffektivt i framtiden. Dette aspektet veide tungt hos juryen som bestod av Magnus Rønning, Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU, Dag Syvertsen, Air Liquide Norge, og Preben Vie, Institutt for Energiteknikk. «Wilhelmsens arbeid har vært av betydning for gruppen for å få kontinuitet og innsats i arbeidet. Som veileder kan jeg si at Wilhelmsen er en meget selvstendig samarbeidspartner, med høy arbeidsevne og mer enn vanlig stor innsikt i termodynamikk.» er skussmålet fra hans hovedveileder Signe Kjelstrup. Nye utfordringer Wilhelmsen leverte sin diplomoppgave 12. januar 2010 som en del av sivilingeniør-utdanningen i Stolt vinner av Hydrogenprisen, Øivind Wilhelmsen har nettopp mottatt «hydrogenvasen» fra avtroppende leder Stein Trygve Briskeby fysikalsk kjemi ved NTNU. Diplomoppgavens tittel er: The state of minium entropy production in reactor design. Wilhelmsen hadde professor Signe Kjelstrup som hovedveileder og Dr. Margrete H. Wesenberg fra Statoil, som medveileder. Siden han fullførte mastergraden jobbet med forskning i SINTEF Energi AS der han jobber med termodynamiske problemstillinger som effektiv beregning av faselikevekt, hydratdannelse og nøyaktige tilstandsligninger samt detaljert modellering av varmevekslere, kjemiske reaktorer og andre prosessenheter. BS Godt skussmål Wilhelmsen har publisert arbeidet, som ble sensurert med karakter A, blant annet i «Journal of Hydrogen Energy», en interjasjonalt høyt anerkjent journal. Itillegg presenterte han deler av arbeidet på konferansen: Renewable Energy Research Conference i Trondheim i 2011. 8

Fokus på «Hydrogenbyen Oslo» på verdens hydrogenkonferanse i juni Miljøbyråd Ola Elvestuen skal presentere på WHEC i Toronto I begynnelsen av juni vil Miljøbyråd Ola Elvestuen presentere Oslos hydrogensatsning på verdens største hydrogenkonferanse. Det er ikke mangel på materiale til Olas presentasjon, da det i løpet av det siste halvåret har vært historisk høy aktivitet på dette området i Oslo med mange prestisjetunge prosjekter som er i gangsatt. Viktigste hydrogen-happening gjennom året Annenhvert år arrangeres World Hydrogen Energy Conference, eller WHEC (som uttales v-hek, eller wek alt etter hvilken fot du har stått opp på). Forrige gang var i 2010 og Essen i Tyskland var vertsted. Denne gang er det Toronto, Canada som er vertssted. Canada har lenge vært kjent i hydrogenbransjen som en av de virkelige pionérene, og selskaper som Ballard og Hydrogenics er eksempler på den industrielle satsningen man har hatt i Canada. WHEC2018 i Norge? I 2012 skal konferansen holdes i Seoul, Sør-Korea, og i 2016 i Zaragoza, Spania. Nå til sommeren åpnes det opp for å søke for å være vertsby for WHEC2018. Med aktivitetsnivået som er i Osloregionen om dagen, ligger alt til rette for at vi har mye å vise frem når vi nærmer oss slutten på dette tiåret. Ola Elvestuen engasjerer seg aktivt i hydrogenarbeidet som foregår i Oslo-regionen. Her holder han en åpningstale under åpningen av H2- Moves stasjonen på Gaustad november i fjor. De andre på bildet er Ole André Sivertsen, Ordfører i Oslo Fabian Stang, og direktør for SINTEF Unni Steinsmo. Nominasjon for Hydrogenprisen 2012 åpnet Hydrogenprisen 2012 er på 20.000 kroner, og deles ut til én eller flere personer som har gjort en spesiell innsats for, eller bidratt til ny kunnskap om hydrogen som energibærer: Samfunnsmessig Innen utdanning og forskning Industrielt Kandidaten(e) må ha vært tilknyttet en norsk institusjon, eller være norsk statsborger og ha utført arbeidet ved en utenlandsk institusjon/selskap for å komme i betraktning. Send nominasjoner, sammen med en kort begrunnelse til: post@hydrogen.no 9

Lokal hydrogenstrategi i emning Akershus fylkeskommune tar gjennomtenkte steg fremover Akershus fylkeskommune er uten tvil fylket i Norge som for øyeblikket har tatt den mest aktive rollen innenfor hydrogen. Siden 2006 har 66 millioner gått til hydrogenformål, og i 2012 er 20 nye millioner satt av til formålet, med hovedfokus på å sikre og styrke infrastrukturen for hydrogenbiler i regionen. En del av satsningen i 2012 vil også være å utarbeide en hydrogenstrategi for regionen. Arbeidet vil koordineres tett med Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune. Hydrogenfylket En av de største utfordringene Akershus fylkeskommune står over for på miljøsiden er utslipp fra transportsektoren. Svært mange kjører bil i fylket, og utslippene i fylket skal i følge Klima og energi-planen til Afk halveres innen 2030. Over 60% av utslippene i dag stammer fra transportsektoren. Om slike ambisiøse mål skal nås, må man bruke de verktøyene som er tilgjengelig, og begynne nå. Det har politikerne og administrasjonen skjønt, og viser handlekraft gjennom satsingen vi nå ser. Strategi Utfordringene man skal møte er såpass store at de krever en stor, koordinert og nøye planlagt innsats. Store, koordinerte innsatser krever strategi som kan ivareta det langsiktige perspektivet. En strategi kan også hjelpe til å bevisstgjøre hvilke områder man i regionen også kan utvikle næringsmessig, slik at området man velger å satse innen, også er med på å bygge opp kompetanse og arbeidsplasser. Samarbeid på tvers av fylkesgrensene Mye av veitransporten skjer på tvers av fylkesgrensene, og det er dermed naturlig at hydrogenstrategien favner de aktive fylkene i Osloregionen. I første omgang er det Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune strategien vil gjelde for. Stor kompetansegruppe Akershus fylkeskommune har satt i gang arbeidet med strategien, og har invitert inn bred kompetanse fra bilimportører, industri og forskning for å gi innspill, både i forkant og underveis i prosessen med utformingen av strategien. Et viktig punkt, i tillegg til de konkrete tallene knyttet opp mot hydrogenstasjoner og biler, er verdien som tilføres regionen i form av økt næringsutvikling. Nystartede hydrogenselskaper vil allerede i løpet av året demonstrere unike teknologier i tilknytning til HyNor Lillestrøm, som er lokalisert i Akershus EnergiPark. Til sommeren skal man ha nok grunnlag til å disponere de 20 millionene som er satt av til hydrogen, og til høsten skal selve strategien være klar. BS Mulighet for å bli profilert på Hannover-messen og World Hydrogen Energy Conference Som i fjor vil NHF også i år delta på messer, hvor vil profilere våre medlemmers aktiviteter og produkter. Hannover-messen er i perioden 23. 27. april, og WHEC er i Toronto 3. 7. juni. For å bli profilert på disse messene, send profileringsmateriell, brosjyrer, etc til sekretariatsadressen: Norsk Hydrogenforum, c/o Kunnskapsbyen Lillestrøm, Postboks 145, 2027 Kjeller 10

Hydrogenfandango NYTT på FRA norsk; UTLANDET Hydrogenstasjonene er (nesten) reddet samfunnet tar ansvar At det i det siste har vært tubulente tider for hydrogen-stajonene, og følgelig den umiddelbare hydrogenfremtiden i Norge er det liten tvil om. I forrige nyhetsbrev (4-2012) stod det om Statoil ASA som nå har valgt å ikke satse på hydrogen lenger. Det er ikke alle som er enige med Statoil ASA om at hydrogenbilene og stasjonene vi har i Norge representerer en umoden teknologi ganske mange har faktisk vist seg å være uenige. Teknologi eller kroner? Er en teknologi umoden så lenge man ikke tjener penger på den? Spørsmålet for hydrogen dreier seg imidlertid mer og mer om «når» enn «om» man kan tjene penger på teknologien. Er det riktig å forlate et teknologispor når man ikke tjener penger på det på kort sikt? Selv om teknologien på sikt kan stå for minst 50% av markedet man opererer innen? For mange selskap er svaret ja. Man kan fokusere seg på det man tjener penger på nå, og heller kjøpe opp teknologier når markedet begynner å røre på seg. Men hvordan skal markedet røre på seg når industrien trekker seg tilbake hvem skal være katalysatoren? Svarteper Å eie og drifte en hydrogenstasjon har nemlig vist seg å være hydrogen-infrastrukturens «Svarteper» i den perioden vi nå er i. Så å si alle aktører tjener penger i verdikjeden for å bygge en hydrogenstasjon. Eieren, som tar rengningen for stasjonen og deretter skal holde hydrogenstasjonen i drift sitter med utgifter og stort sett bare det. Driftsstøtte vil derfor være helt avgjørende for at private aktører skal tenke på å engasjere seg. Hovedgrunnen til dette behovet er simpelthen det faktum at det ikke er nok biler til at salgsinntektene blir store nok til å dekke inn kapitalkostnadene, og knapt nok driftskostnadene i den tidlige fasen. Det er selveste «Dødens Dal» det er snakk om, og den kan være lang og smertefull å krysse, og selv ikke de store ønsker å krysse den. Altruisme og business går ikke hånd i hånd alltid.. For å komme over dalen, må økonomisk støtte til, sammen med gode insentiver, krav til industrien, og en gjennomtenkt plan. HYOP et lyspunt og en begynnelse Før vi gikk inn i 2012 så et nytt selskap dagens lys i Norge. HYOP ble etablert fire dager før julaften, og har som hovedoppgave å eie og drifte hydrogenstasjoner i Norge. Campus Kjeller og styret i Hynor Lillestrøm AS har mye av æren for opprettelsen av selskapet. Drift av hydrogenstasjoner er et konkret behov i Norge som må tilfredsstilles, Statoil ASA eller ikke. Det åpnet nylig en stasjon på Gaustad, og en ny kommer i Lillestrøm. Buss-stasjonen på Rosenholm vil bli driftet av Air Liquide Norge, som en del av kontrakten de vant. De ønsker imidlertid, som andre kommersielle aktører, ikke å tape penger på å drifte andre stasjoner, og per i dag fører en buss-stasjon til betydelig større og mer forutsigbare inntekter enn en bilstasjon. Stasjonen på Gaustad og i Lillestrøm er og blir levert av danske H2-Logic, men de er primært stasjonsleverandør, akkurat som norske NEL Hydrogen er. Business-case? Kan en hydrogenstasjon tjene seg inn igjen, og kanskje til og med gå i pluss? Finnes det en businesscase? Ja, det gjør det, og det finnes mange rapporter som belyser dette. For å skjønne det på en enkel måte, kan man si at dersom man bruker ca. 60 kwh elektrisitet på å produsere og komprimere 1 kilo hydrogen(33 kwh), vil man med en salgspris på ca. 80 90 kroner per kilo tjene penger. Men for å kunne betale for investeringer, og etter hvert også bidra i statskassen, må volumene opp. Hydrogenfandango med driftsinsentiver som utfall For HYOP, og resten av hydrogen-norge har det vært en mildt sagt spennende tid fra Statoil ASA kom med kunngjøringen om tilbaketrekkingen i fjor. Beskjeden om at stasjonene skulle stenges og fjernes innen midten av februar 2012 skapte store bøler i vannet, og hydrogenstasjonene kom virkelig på agendaen både i lokal, regional og nasjonal politikk, og møteaktiviteten for å finne løsninger på situasjonen har vært nærmest frenetisk. Til slutt satte regionalpolitikerne i Oslo, Akershus og Buskerud ned foten, og kunngjorde offentlig at de ville gjøre det det kostet å redde stasjonene, til og med gi støttemidler til Statoil ASA. Transnova har også blitt mobilisert av Samferdselsdepartementet til å trå til for å kunne gi driftsstøtte i den tidlige fasen. Driftsstøtten forutsetter imidlertid at private aktører 11

engasjerer seg. En privat aktør, Statoil Fuel and Retail (SFR), som eier bensinstasjonene hvor hydrogenstasjonene nå er lokalisert, har fått tilbudet om å overta stasjonene fra Statoil ASA, men trenger tiden frem til mai før de tar sin beslutning. NHF håper at SFR og andre private aktører ser verdiene av å kunne få tilgang på den verdifulle kompetansen som har blitt bygget opp på dette området over en årrekke. Samtidig oppfordrer vi nasjonale myndigheter til å ta en mer aktiv rolle i oppbygging og drift av en langsiktig hydrogeninfrastruktur i Norge. På kort sikt venter vi i spenning frem til mai dansen er ikke over ennå. BS Hydrogen fra alger Spennende forskning på Universitetet i Agder Som kjent finnes det mange kilder til hydrogen. En av de kildene som fortsatt ligger noe frem i tid, men som likevel har et enormt potensial kommer fra noen små, grønne krabater som «fiser» hydrogen når de blir stresset. Stress har tydeligvis sine positive sider. mange år, og hovedfokus var i starten knyttet opp mot forbedring av alkaliske elektrolysører, og samarbeidet med daværende Hydro Electrolysers var sterkt. I senere tid har fokuset dreid seg mer om brenselceller og elektrokatalyse og alger. UiA v/turid Knutsen inviterte høsten 2011 til algeseminar på Campus Grimstad. Alger er de egentlige potetene Alger er hot om dagen. Og skal man tro populærvitenskapelige medier, som for øvrig dette nyhetsbrevet grenser til i blant, kan algene brukes til alt og dermed løse nærmest alle problemer. Algene kan gi oss ubegrenset med mat til både mennesker og dyr, medisiner, omega-3, antioksidanter, gjødsel og drivstoff og hva spiser algene? Jo, det vi ikke vil ha som for eksempel CO 2 og forurenset vann - hva mer kan man ønske seg? Norske alger og algeentusiaster I Norge finnes det flere aktører som jobber med alger. NIVA (Norsk Institutt for Vann og Avløp) gjør en stor jobb i å kartlegge og klassifisere algene som svømmer rundt omkring i våre fjorder og vann, med spesielt fokus på såkalte «arktiske alger». Andre aktører, som f.eks det norskeide selskapet Biopharmia, jobber ut fra et business-perspektiv, og mener å ha «knekt koden» for algedyrking med sin patenterte «accordion(trekkspill)»-alge-innretning. På Universitetet i Agder har forskere jobbet med hydrogen i Dette er på godt norsk et algetrekkspill, eller en såkalt accordion -reaktor, som er Biopharmias trumfkort for storskala algeproduksjon Rhodospirillum rubrum, Anabaena flos-aqua, Chlamydomonas Reihardtii og Anabaena Variabilis. For en utenforstående er det nok noe vanskelig å velge en favoritt blant de ovennevnte algene. For Turid Knutsen og teamet hennes på UiA er det imidlertid enkelt i hvert fall nå om dagen. -Vi har gjennomført eksperimenter og fått produsert hydrogen fra flere algetyper, men konsentrerer oss for øyeblikket om Clamydomonas Reinhardtii-algen, som synes å være den med høyest potensial. Kanskje ikke så lett å huske på hele navnet - studentene her har forenklet det noe, og bruker et relativt enkelt, men kanskje ikke så flatterende kallenavn for algen. Algeprat Seminaret hadde god deltakelse, og i tillegg til studenter og forskere fra UiA var representanter fra Biopharmia, NIVA, Norges Vel, Zero(HyNor), Kunnskapsbyen Lillestrøm(HyNor), samt IFE til stede. Alle deltakerne holdt et innlegg 12

om sine tanker rundt alger, algeproduksjon, og relevans til hydrogen. Grimstad var en node i starten på HyNor-prosjektet, men ble aldri realisert fullt ut. Bjørn Simonsen, styringsgruppeleder i HyNor, gav en oppdatering på hva som skjer innen transport og infrastruktur, og utfordret samtidig Grimstad-miljøet til å blåse støv av de gamle planene rundt byggingen av en hydrogenstasjon. Chlamydomonas Reinhardtii, up close and personal. Algesuppen klar for å produsere hydrogen (sultefores).foto: studenter på UiA Vi fikk blant annet høre fra Arne Råheim(IFE), som har satt seg inn i temaet, at 1 million tonn CO2 vil kunne føre til til 500,000 tonn alger. Tilgang på fosfor vil kunne begrense algeproduksjonen, da det er behov for 1.5 tonn fosfor i det ovennevnte eksempelet, og for øyeblikket tilsvarer det 20% av innenlands forbruk i Norge. Roald Flo(Biopharmia) kunne fortelle om den spennende teknologien de jobber med, og et av hans ønsker var økt kompetansebygging på algeområdet i Norge, både innen utdanning og forskning, og kunne fortelle at det allerede er samarbeid med Universitetet i Arizona. Helge Liltvedt(NIVA) fortalte deretter om «algebiblioteket» de har, om de allerede nevnte arktiske algene, og om arbeid for å bruke alger til å rense avløpsvann og ballastvann. Åse Lekang Sørensen fra Norges Vel, holdt også et innlegg hvor hun presenterte et prosjekt de har hatt, samt deres ønske om å bygge en bærekraftig og robust algenæring. De skal sammen med Bioforsk i Bodø, som også har aktiviteter innen alger, arrangerer en alge-konferanse i 2012. Kvelning av alger = hydrogen Etter et hyggelig seminar var det duket for omvisning i labben, og vi ble både vitne til «trekkspillet» til Biopharmia i aksjon, samt fikk forklart hvordan Chlamydomonas-algene produserer hydrogen de gjør det nemlig ikke helt frivillig. Algene må ha næring for å ha det hyggelig og formere seg. Næringen består blant annet i svovel, som for øvrig er livsnødvendig for dem. Om algene mangler svovel, får de en stressreaksjon som fører til at de skiller ut hydrogen. Dette kan de gjøre i noen dager, men så må de ha en dose svovel igjen hvis ikke så dør faktisk algene. Hydrogenproduksjon kan med andre ord gå på livet løst i hvert fall hvis man er en Clamy-alge. Nå gjenstår det «bare» å få dette inn i en automatisert prosess hvor man sekvensielt kan mate og sulte algene, så har man en nærmest uendelig kilde til hydrogen. 4. generasjons biodrivstoff, ja takk! BS 13

TOYOTA LETTER PÅ SLØRET Da «Prius-pappa» Katsuhiko Hirose var på besøk i Norge våren 2011 kunne han røpe at det var en «sporty sedan» hydrogenbil på vei fra Toyota, men han ville ikke røpe så mye mer. Ryktene gikk mot Tokyo Motor Show i desember, og som indikert av Hirose og ryktene, kunne Toyota vise frem sin nye hydrogenbil på messen, nemlig FCV-R, hvor R står for Revolution og Reality. Bilen er fra bunnen av designet som hydrogenbil, og skal ha en rekkevidde på 700km når man har fylt opp tanken. Bilen skal settes i produksjon fra 2015 av vi gleder oss! NYTT FRA UTLANDET MERCEDES E KLASSE BRENSELCELLEBIL Mercedes forbereder også sin 2015-lansering, og i tillegg til B-klassen, som vi begynner å bli kjent med i Nore, vil de nå også lansere E-klasse i hydrogenversjon. I tillegg til å putte brenselceller inn under panseret vil de også gjøre hele bilen lettere gjennom å produsere rammen i karbonfiber. Gjennom å bruke karbonfiber får også designerne friere spillerom; noe som gjør at modellen slik den er når den kommer i butikken ser rimelig lik ut som konseptbilen. Mercedes har imidlertid ikke oppgitt spesifikasjoner på effekt og rekkevidde, men det er nok innenfor akseptable verdier. ENERTRAG + TOTAL + VATTENFALL + DIE- BAHN + HYDROGEN = SANT I oktober i fjor høst åpnet et prosjekt som ble omtalt i forrige nyhetsbrev. Anlegget er lokalisert i Prenzlau, Tyskland, og hovedformålet med prosjektet er å demonstrere energilagring fra fornybare energikilder, og integrering med det eksisterende energidistribusjonssystemet. DieBahn, som er Tysklands svar på NSB engasjerer seg i prosjektet da de er en storforbruker av energi i Tyskland, og dermed har et indirekte betydelig CO2-bidrag. De har besluttet å bruke 10% av midlene i sitt miljøprogram til å fremme renere energiproduksjon. Werner Diwald, styreleder i energiselskapet Enertrag sier at for å kunne nå målet om å dekke behovet for elektrisitet, varme og drivstoff fra fornybare energikilder, står energilagring som et sentralt, og da spesielt hydrogen. For mer informasjon, se: http://www.deutschebahn.com/en/press/press_releases/pi _k/2216230/20111025_dbenergie_hydrogen_hybrid_power _station.html;jsessionid=5642f8f560db9722c339d568ffd D8570.ecm-ext-cae-slave1-berka BILLIGERE BRENSELCELLER Forskere ved Universitetet i Aalto, Finland har utviklet en ny og signifikant billigere måte å produsere brenselceller på. Gjennom å benytte seg av såkalt atomic layer deposition (ALD) kan de lage katalysatorer på nanoskala; noe som kan redusere behovet for dyre katalysatorer som platina, med 60%. I tillegg til at kostnaden blir lavere, blir også vekten og volumet på systemet og hold deg fast som om ikke det var nok, regner forskerne med at totalkvaliteten blir bedre. De regner med at metoden skal kunne tas i bruk i kommersiell skala i løpet av 5 10 år. http://fuelcellsworks.com/news/2011/12/21/researchers-discovera-way-to-significantly-reduce-the-production-costs-of-fuel-cells/ HYDROGEN-EPLE? Apple har sendt inn søknad om to nye patenter som for mange er interessant lesning. De heter henholdsvis «Fuel Cell System to Power a Portable Computing Device» og «Fuel Cell System Couple to a Portable Computer Device». For dere som ikke har stilt dere i kø for å bli de første som får forgjengerne, kanskje en Iph 2one er verdt å stå noen timer i stampe for? http://fuelcellsworks.com/news/2011/12/23/appleinvestigating-fuel-cell-powered-macbooks/ 14

HYDROGENKALENDEREN 16. 18. april: Technoport 2012, Trondheim 21. 22. april: Hannover Messe 2012, Hannover 10. 11. mai: Seminar om vind-hydrogen-systemer, København 30. mai: Åpning av HyNor Oslo Buss 4. - 7. juni: World Hydrogen Energy Conference, Toronto, Canada 14. 16. Juni: ZeroRally, Sundsvall - Trondheim Websider med nyheter om hydrogen: www.hydrogen.no, www.fuelcellsworks.com, www.fuelcellstoday.com, www.h2carblog.com Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum: Industri: Forskning og utdanning: Andre: Canadian Embassy Oslo Energy Development AS 15