DRIFTSPLAN FOR SIRAELVA 2015-19. Anadrom strekning av Siraelva i Åna-Sira, Flekkefjord og Sokndal kommune, Vest-Agder og Rogaland fylker.

DRIFTSPLAN FOR SIRAELVA 2015-19 Gjelder for: Eier/oppdragsgiver: Utarbeidet av: Anadrom strekning av Siraelva i Åna-Sira, Flekkefjord og Sokndal kommune, Vest-Agder og Rogaland fylker. Åna-Sira Elveeierlag Molti AS v/ Anja Laupstad Vatland Dato: 30. september 2014

INNHOLD 1 MÅLSETTINGER ----------------------------------------------------------------------------------- 4 1.1 OVERORDNET MÅL ----------------------------------------------------------------------------------------- 4 1.2 DELMÅL OG STYRINGSPUNKTER --------------------------------------------------------------------- 4 2 GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET ----------------------------------------- 4 2.1 VASSDRAGSFORHOLD ------------------------------------------------------------------------------------- 4 3 STATUS ---------------------------------------------------------------------------------------------- 5 3.1 BIOLOGISKE FORHOLD ----------------------------------------------------------------------------------- 5 3.1.1 Naturlig anadrom strekning ------------------------------------------------------------------------------------- 5 3.1.2 Bestandsforhold, fangststatistikk og overvåking ------------------------------------------------------------ 6 3.1.3 Forsuring/kalking ------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 3.1.4 Fiskesykdommer -------------------------------------------------------------------------------------------------- 8 3.1.5 Fiskeforsterkende tiltak ------------------------------------------------------------------------------------------ 8 3.1.6 Fysiske inngrep---------------------------------------------------------------------------------------------------- 9 3.2 NÆRING OG REKREASJON ------------------------------------------------------------------------------- 9 3.2.1 Rettighetsforhold og eiendomsforhold ------------------------------------------------------------------------ 9 3.2.2 Organisering og forvaltning ------------------------------------------------------------------------------------- 9 3.2.3 Drift av elveeierlaget - oppgavefordeling --------------------------------------------------------------------- 9 3.2.4 Fiskeregler ------------------------------------------------------------------------------------------------------- 10 3.2.5 Oppsyn ------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 11 3.2.6 Tilrettelegging og informasjon ------------------------------------------------------------------------------- 11 3.2.7 Salg / utleie / rekreasjon fisketilbudet --------------------------------------------------------------------- 11 3.2.8 Allmennhetens adgang ----------------------------------------------------------------------------------------- 11 3.2.9 Markedsføring --------------------------------------------------------------------------------------------------- 12 4 DRIFTSPLAN -------------------------------------------------------------------------------------- 12 4.1 BIOLOGISKE FORHOLD ---------------------------------------------------------------------------------- 12 4.1.1 Plan for forvaltningsarbeid ------------------------------------------------------------------------------------ 12 4.1.2 Plan for bestandsovervåking laks og sjøaure. ------------------------------------------------------------ 12 4.1.3 Plan for å forebygge spredning av sykdom, parasitter og nye fiskearter ------------------------------ 13 4.1.4 Kultiveringsplan ------------------------------------------------------------------------------------------------ 15 4.2 NÆRING OG REKREASJON ------------------------------------------------------------------------------ 15 4.2.1 Plan for informasjonsarbeid. ---------------------------------------------------------------------------------- 15 4.2.2 Plan for organisasjonsutvikling av Åna-Sira elveeierlag. ------------------------------------------------ 16 4.2.3 Plan for oppsyn -------------------------------------------------------------------------------------------------- 16 4.2.4 Plan for utvikling av fisketilbudet --------------------------------------------------------------------------- 16 4.2.5 Plan for markedsføring----------------------------------------------------------------------------------------- 17 5 VEDLEGG ------------------------------------------------------------------------------------------- 18 5.1 KART OVER SIRA VASSDRAGET ---------------------------------------------------------------------- 18 5.2 SENTRALE BEGREPER ------------------------------------------------------------------------------------ 19 2

5.3 Kriterier for å vurdere om fisket er allment tilgjengelig ----------------------------------------------- 19 5.4 NØDVENDIG UTSTYR OG GJENNOMFØRING AV DESINFEKSJON ------------------------ 21 5.5 FORSLAG TIL SKILTTYPER (prinsippskisse) -------------------------------------------------------- 22 5.6 RAPPORT FRA GYTEFISKTELLING 2012------------------------------------------------------------ 23 5.7 RAPPORT FRA GYTEFISKTELLING 2013------------------------------------------------------------ 27 5.8 RAPPORT FRA OPPVANDRINGREGISTRERING 2013. ------------------------------------------ 32 5.9 FORSLAG TIL KALKINGSPLAN ANA-SIRA --------------------------------------------------------- 44 3

1 MÅLSETTINGER 1.1 OVERORDNET MÅL Forvalte naturressursene til beste for arter og miljø i vassdraget og til nytte for bygdas utvikling. 1.2 DELMÅL OG STYRINGSPUNKTER Elveeierlaget må bestå av rettighetshavere som utgjør majoriteten av fiskeretten i elva. Laget skal jobbe med forvaltning av vassdragets naturressurser på en profesjonell og ansvarlig måte. Laget skal være høringsinstans i forbindelse med arbeid som kan påvirke vassdraget og nærliggende områder. Laget skal aktivt delta i «Fagråd for nedre del av Sira-vassdraget». Bygge opp kunnskap om elva blant rettighetshavere. Innhente informasjon og kunnskap om vassdraget gjennom FOU-prosjekter, egne og prosjekter initiert av andre. Spre kunnskap om vassdraget blant fiskere, lokale politikere og kommunal administrasjon, hos lokalbefolkningen og regional forvaltning. Delta i og påvirke revisjon av kraftkonsesjonen i vassdraget. Herunder arbeide for å utvide anadrom sone, forbedre vannkjemien gjennom kalking, få miljødesignet vannføring og sikre utvandring av laks og ål. Utvikle kultur og forståelse for fiskeregler og forvaltning blant lokale fiskere. Tradisjonelt fiske etter bekkeaure bør opprettholdes. Det må etableres fiskeregler og avgrensninger som gjør dette mulig. Få på plass tilbud om utleie av fiske og overnatting i kombinasjon. Utnytte vassdragets ressurser til beste for rettighetshaverne og som en del av næringsgrunnlaget for bygdene langs vassdraget. Legge til rette for et variert og attraktivt tilbud av fiskemuligheter i Sira-elva for både lokale og tilreisende fiskere. Forebygge og redusere faren for utbrudd av smittsomme sykdommer på laksefisk i vassdraget, samt redusere faren for innføring og spredning av uønskede arter til vassdraget. Herunder overvåke andelen oppdrettslaks i fangstene og drifte desinfiseringsstasjon lokalt. Dele ut konvolutter til skjellprøvetaking og samle inn disse for innsending. Opprettholde et godt og samordnet oppsyn i vassdraget i perioden 1.juni til 15.oktober. Vassdraget skal være ei godt tilrettelagt laks- og sjøaureelv. Dette betyr god og lett tilgang på fiskekort, i ei elv hvor det er lett å finne fram for tilreisende, samtidig som ulempene for grunneiere skal reduseres mest mulig gjennom styring av parkering og ferdsel. Vassdraget skal trekke til seg flere tilreisende fiskere. Viktige målgrupper her er tilreisende nordmenn og utenlandske turister. 2 GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 2.1 VASSDRAGSFORHOLD Nedbørsfeltet er kupert, og karakteriseres av trange dalfører omgitt av 100-300 m høye fjell. Høyeste punktet ligger 800-900 moh. Totalt areal på nedbørsfelt (naturlig og tilført) er 2720 km 2. Geologisk hører Siravassdraget 4

til det såkalte sørnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen består for det meste av anortositt som er en hard og kalkfattig bergart. Siravassdraget består av tre hovedgreiner, som alle har mange større og mindre innsjøer oppover i nedslagsfeltet (se kart vedlegg 1). De tre hovedgreinene er; Logsbekken som har sin opprinnelse i Logsvannet. Vannføringen er ikke regulert. Eigelandsbekken som har sin opprinnelse fra Eigelandsvannet Vannføringen er ikke regulert. Sira Åna som kommer fra Lundevannet, Sirdalsvannet og Hovsvannet. To utløp for vannet fra Lundevannet; lekkasje i demning som gir en vannføring i opprinnelig elveløp på ca 1 m 3 /s og utløp fra kraftstasjonen. Dette er utløpet for hele vannet fra Sira Kvina kraftstasjoner og vannføringen her varierer sterkt. I snitt er vannføringen ved elvas utløp 180 m 3 /s. Ved åpning av luker i demning kan vannføringen i naturlig elveløp komme opp i 700 m 3 /s. 3 STATUS 3.1 BIOLOGISKE FORHOLD 3.1.1 Naturlig anadrom strekning Naturlig anadrom strekning i vassdraget er: Eigelandsbekken opp til Urdalen. Logsbekken opp til Bekkedalen. Sira Åna opp til øvre ende av Langhølen. 5

Anadrom strekning fra Turbinhølen og opp til Helvetesfossen nedstrøms demning er ca 2 km lang. Steinura i Helvetesfossen er naturlig vandringshinder. Det ble på 1800-tallet bygd opp en laksetrapp i fossen for å føre laksen videre oppover i vassdraget. Denne var i funksjon en del år i samband med smoltanlegget som ble anlagt i Åna-Sira. Rester av trappa kan fortsatt sees i elveløpet. Fisken trekkes naturlig mot der vannstrømmen er kraftig. Dette gjør at mye fisk vandrer inn i turbinløpet i stedet for opp elveløpet. Laksetrapp fra Turbinhølen og opp elveløpet er forsøkt utberdret. Det er et mål for planens periode at ei permanent og velfungerende trapp skal være satt opp. Saltvannsinnsig skjer i perioder der det er stans i kraftproduksjonen. Dette gir uheldig vannkjemi og utfelling av aluminium på fiskens gjeller. 3.1.2 Bestandsforhold, fangststatistikk og overvåking Det er registrert fangst av ål, røye, aure, sjøaure og laks i vassdraget. Det antas at på grunn av vannkjemien har vassdraget ingen reproduserende laksestamme. Det ble i 2009 ikke registrert lakseunger ved gjennomføring av el-fiske. Gytebestandsmål for laks satt til 163 kg hunnlaks (Anon 2011) Prøvefiske etter ål i 2013 gjennomført av Rolf Midtbø viste gode bestander av ål i flere størrelser i Lundevannet. 6

Gytefisktellinger er gjennomført i årene 2012 og 2013. Kortfattet rapport fra disse tellingene er vedlagt. Kameraovervåking av oppgang til Langhølen ble gjennomført sommeren 2013. Rapporten er vedlagt. I rapporten er fossen feilaktig kalt Logsfossen. Fangstrapporteringa fra Sira-elva er god. Statistikk for perioden 2008 2013 er satt opp nedenfor. Sesonglengden var i årene 2008 2011 1. juli 31. august. I 2012 og 2013 var sesonglengden 1. juli - 20. september. Kvoter for 2008 2009 var 3 fisk per døgn. Kvoter for 2010 2012 var 1 fisk per døgn. Kvote for 2013 var 1 laks og 1 sjøaure per døgn. Statistikk for sjøaure er utelatt da det i perioden kun har vært mulig å fiske sjøaure i 2008, 2009 og 2013. 600 Kilo laks fanget årlig 2008-2013 500 400 300 200 100 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Antall laks fanget årlig 2008-2013 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 7

Snittvekt laks årlig 2008-2013 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 3.1.3 Forsuring/kalking Elva er sterkt påvirket av forsuring. I tiltaksanalysen for Sira-Kvina vannområde slår Tore Kvæven fast at naturtilstand for ph er oppnådd for en de nordre deler av Sira-Kvinavassdraget. Disse områdene er preget av harde bergarter og med redusert sur nedbør har vi igjen fått mer naturlig ph her. I sørlige deler er det mer løsmasser og her er det fortsatt et stykke til naturlig ph er oppnådd. Vannkjemien i hovedløpet og vannet som kommer fra Lundevannet er for dårlig til at det er en egen reproduserende laksestamme i Åna-Sira. Kalking blir utført av Titania i Logsbekken, men vannføringen her er liten så de får ikke noe innvirkning på phverdien i elva som helhet. Kalkingsplan ble i 2012 utarbeidet av Tormod Haraldstad. Dette var et ledd i arbeidet med å vurdere mulighetene for å føre laksen oppover i vassdraget og for å vurdere nødvendige tiltak for å få smoltoverlevelse av gytingen i Langhølen. Sammendrag av kalkingsplanen er vedlagt. 3.1.4 Fiskesykdommer Det er foreløpig ikke registrert problemer med fiskesykdom i vassdraget. Det er heller ikke kultivering/oppdrettsanlegg i vassdraget som kan utgjøre noen risiko for dette. Videoovervåking 2013 viste ingen laks med morfologiske trekk lik oppdrettslaks. 3.1.5 Fiskeforsterkende tiltak Laksebestanden i elva består muligens av en lokal laksestamme. Sannsynligheten er også stor for at det er snakk om stor andel feilvandret laks som går opp elva. Det er ikke satt ut lakseyngel i vassdraget i nyere tid. Laks gyter i Langhølen men som nevnt er vannkjemien ikke god nok til overlevelse av smolt. Gytegrus er forsøkt utlagt i øvre deler av elveløpet. Dette ble skylt bort ved åpning av damluker sommeren 2013. Vannføringen er ikke tilpasset anadrom fisk. Det bør tilstrebes å få inn i vilkårene for konsesjon at det etableres miljødesign på vannføringen. Det er laget ei «laksetrapp» nederst i fra Turbinhølen og opp det naturlige 8

elveløpet. Denne ser ut til å fungere, men er blitt ødelagt en del ganger på grunn av flom og drivgods. Målsettingen er ei permanent, fungerende trapp. Prøvefiske etter ål sommeren 2013 viste mye ål i Lundevannet. Det må gjøres tiltak for å sikre oppvandring og utvandring gjennom kraftstasjonen for ål. 3.1.6 Fysiske inngrep Anadrom strekning ble ved etablering av kraftstasjon og bygging av demning mellom elveløp og Lundevannet fullstendig endret. Restvannføring er en lekkasje i demningen og er i så måte ikke tilsiktet fra utbygger. Lekkasjen er ca 1 m 3 /s. Det går vei opp til demning på sør-østsiden av elveløpet. Ut over dette er det ikke andre fysiske installasjoner i anadrom strekning. Annen fysisk påvirkning som må nevnes er de tilfeller der lukene i demningen i enden av Lundevannet åpnes. Det kan da på det meste gå 700 m 3 /s i det naturlige elveløpet. Slike episoder gjør det vanskelig å gjøre fysiske fiskeforbedrende tiltak. Vannføringen i kraftstasjonen påvirker fiskens vandring sterkt. Vannføringen kan i løpet av få dager variere fra ingen vannføring til opp mot 400 m 3 /s. Sira Kvina er ikke per i dag i dialog med elveierlaget om en kjøring av vannmagasinene som best mulig ivaretar laks- og sjøaurebestanden og fiskeinteressene til vassdraget. Denne dialogen er et mål for planperioden. 3.2 NÆRING OG REKREASJON 3.2.1 Rettighetsforhold og eiendomsforhold Rettighetshaverne utgjøres av et sameie på Vest-Agdersiden og Stavanger Kommune på Rogalandsiden. Laget har som mål å engasjere alle grunneiere på Vest-Agdersiden og også få en avklaring omkring Stavanger kommunes involvering i elvas forvaltning. 3.2.2 Organisering og forvaltning Elva er underlagt Fylkesmannen i Vest-Agder sin forvaltningsmyndighet. Det er opprettet et elveeierlag på elvas øst-side. På vest-siden er fiskeretten eid av Stavanger kommune. Kommunen har ikke ønsket å engasjere seg i forvaltningen av elva og lar derfor elveeierlaget disponere sin fiskerett. Dette er en muntlig avtale. 3.2.3 Drift av elveeierlaget - oppgavefordeling Elveierlaget er medlem av Dalane Miljø- og Ressurslag og Fagråd for nedre del av Sira-vassdraget. Elveeierlagets styre skal bestå av minimum tre medlemmer, ingen vara. Det avholdes ikke møter dersom ikke alle kan møte. 9

Nedenfor er skissert arbeidsoppgaver og retningslinjer for styret: Styremøter: Skriftlig innkalling til alle medlemmer i styret. Saksliste med vedlegg sendes ut i forkant. Skriftlig protokoll fra møter der følgende skal protokollføres: o Hvor og når møtet fant sted o Hvem som deltar på møtet navn o Saker som er behandlet. o Referat fra forrige møte skal godkjennes. o Vedtak og stemmeutfall for sakene. o Navn på den som fører protokollen Styrets øvrige oppgaver: Utarbeide årsmelding og innkalling til årsmøte. Utarbeide budsjett Kalle inn til styremøter Holde kontakt med andre fiskeforening og egne medlemmer m.m. Herunder sende innkallinger, informasjon og referater til alle sameiets medlemmer. Ansvar for at driftsplanen følges opp. Legge til rette for fiskekortsalg herunder organisere salgskanal og kort. Trykke fiskekort / kontakt med trykkeri. Distribuere kort til / informere utsalgssteder Samle inn / kontrollere fiskekortsalg / rapporteringskort, refundere depositum, summere omsetning. Summere fangststatistikk. Rapportere til Fylkesmannen. Informasjon og markedsføring (internett, brosjyre, informasjonstavle) Kontakt med oppsyn og politi. Tilrettelegging. Vedlikehold. Skilter, stier og p-plasser Ansvar for regnskap og budsjett. Betale regninger. Kasserer har, i samsvar med leder, rett til å disponere over lagets midler innenfor vedtatt budsjett. Oppgaver kan overlates til andre etter vedtak i lagets styret. 3.2.4 Fiskeregler Fiskesesongen etter laks og sjøaure i elva er fra 1. juli til 20. september (f.o.m mandag t.o.m søndag). Døgnkvote på 1 laks og 1 sjøaure. Det praktiseres bevegelig fiske. Grense elv/sjø og fredningssone er angitt med røde linjer og stiplet linje på kartet på neste side. For øvrig gjelder «Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse-og innlandsfiskeloven)» og «Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Vest-Agder». 10

Elveeierlaget vil gjennom å vedta en forpliktende driftsplan være i posisjon til å foreslå endringer i fiskereglene i perioden dersom laget ønsker dette og bestandssituasjonen tilsier dette. 3.2.5 Oppsyn Elveeierlaget har en oppsynsmann. Oppsynet rapporterer om lite uregelmessigheter i sesongen. Det er en del ulovlig fiske etter endt sesong. 3.2.6 Tilrettelegging og informasjon Skilting og parkeringsplasser Skilting om diverse fiskeregler blir satt opp på sentrale fiskeplasser. Det blir også henvist til sentrale parkeringsplasser. Lokalbutikken har oppslag om fiskeregler, selger fiskekort og oppbevarer utstyr for desinfeksjon. 3.2.7 Salg / utleie / rekreasjon fisketilbudet Kortvarianter og priser: Døgn Kr.150,-* Uke (mandag-søndag) Kr.450,-* Sesong (bygdefolk ) Kr.500,-* Sesong (tilreisende ) Kr.950,-* *I tillegg kommer depositum for fangstrapportering på kr.200,-. Barn under 16 år fisker gratis mot depositum for fangstrapportering på kr.50,-. Tilreisende kjøper helst døgn- og ukekort, mens det er lokale fiskere som kjøper sesongkort. Det er god rabatt på sesongkorta, og de lokale fiskerne har følgelig et spesielt rimelig fisketilbud. 3.2.8 Allmennhetens adgang Elveeierlaget følger Direktoratet for Naturforvaltning sine hovedkriterier for allment tilgjengelig fiske; Det er god adgang til fiske for flere grupper av allmenheten. 11

Fisket som hovedsak er ikke knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtas som en del av et variert fisketilbud, men ikke som hovedtilbud i vassdraget. Fisket er synliggjort ved gode hensiktsmessige salgsordninger. Det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende. Prisen står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet. 3.2.9 Markedsføring Sira Åna markedsføres gjennom www.dalaneelvene.no, www.dalafisk.no og Joker-butikken. Tilbudet rettes spesielt mot tilreisende fiskere. 4 DRIFTSPLAN 4.1 BIOLOGISKE FORHOLD 4.1.1 Plan for forvaltningsarbeid Mål: Elveeierlaget skal til enhver tid være oppdatert på aktuelle saker knyttet til forvaltning, regelverk, tekniske løsninger, revisjoner, prosjekter innen FOU lokalt og andre steder, som berører anadrom fisk og ål. Tiltak: Ansvar: Utvikle samarbeidet med konsesjonseier, kommune, offentlig forvaltning, DMR, Fagråd, Norske Lakseelver og andre aktuelle organisasjoner. Delta på møter og sørge for utsendinger til aktuelle seminarer. Alle styremedlemmer i elveeierlaget. Tid: 2015 2019 Kostnad: Styret i elveeierlaget vurderer dekning av kostnadene fra sak til sak. 4.1.2 Plan for bestandsovervåking laks og sjøaure. Mål: Fangstrapportering - minimum 80 % av kortene skal rapportere innen 24 timer etter endt fiske og sluttrapportering seinest innen 25. september. All rapportering skal foregå elektronisk, eller på et rapporteringsskjema som fås utdelt ved kortkjøp. Alle kategorier kort skal ha like høy grad av rapportering. Det skal rapporteres antall fiskedøgn. Fangst skal rapporters innen 24 timer. Innsikt i lakseoppgang og fangstuttak er sentralt i en god forvaltning. Kjenner en til dette, har en grunnlag for å vurdere om det for eksempel er rom for å øke fangstuttaket, uten at dette går utover gytebestanden. Det er gjort forsøk med dykktelling av gytefisk. Metoden er lite egnet til å telle fisk annet enn fra Turbinhølen og oppover til og med Langhølen. Det antas at det er mye fisk i Turbinhølen som ikke blir registrert ved denne metoden. Telling med kamera lar seg ikke gjøre annet enn periodevis, da det enkelte ganger renner store mengder vann i elveløpet. Elveeierlaget mener derfor at beste overvåkingsmetode er fangstrapportering. Fangstutbytte sett i forhold til fiskeforhold, fangstinnsats m.m., gir et bilde av bestandsutviklinga bakover i tid. Tiltak: Innføre elektronisk registrering av kortkjøp. System tilsvarende inatur.no. Registrere mobilnummer og e-postadresse til alle kortkjøpere. 12

Sende ut purring på e-post eller SMS for manglende rapportering. Informere på flere språk. Engelsk, tysk og polsk som et minimum. Gjennomgå utformingen av dagens rapporteringsskjema og gjøre nødvendige endringer. Tid: Elektronisk system 2015 Eller nytt rapportskjema klart før sesongstart 2015. Flerspråklige informasjon og plakater 2016 Ansvar: Kostnad: Styret i elveeierlaget. Årlig kostnad for inatur: 2500 kr + 12,5 % av brutto salgssum. 4.1.3 Plan for å forebygge spredning av sykdom, parasitter og nye fiskearter Mål: Faren for spredning/utbrudd av sykdom og parasitter, skal reduseres. Faren for spredning av nye fiskearter skal reduseres Elveeigerlaget ønsker å redusere muligheten for spredning/utbrudd av sykdom og parasitter, samt å forhindre at nye fiskearter innføres. Blant de nye fiskeartene regnes også rømt oppdrettslaks. Informasjon om følgende forebyggende tiltak er derfor viktig; Slå ikke ut vann i et annet vassdrag enn der det er hentet Ikke vask og sløy fisk andre steder enn der du har fanget den Alt utstyr skal desinfiseres før bruk. Dette gjelder fottøy / vadere, klær, fiskeutstyr, båter m.m. Fiske med blysøkke påmontert plastslange er forbudt (av ovennevnte årsak) Meld fra til Mattilsynet ved funn av (unormale mengder) død fisk eller ved funn av morfologisk avvikende fisk. Utsetting av fisk krever godkjenning av Fylkesmannen. Fiske med levende fisk som agn, er forbudt. For desinfisering av utstyr brukes middelet Virkon S. Det er svært viktig at utstyret desinfiseres før det tas i bruk i et nytt vassdrag. Hvis en desinfiserer det etter bruk i et vassdrag må det ikke skylles i vassdraget en reiser fra etter endt desinfeksjon. Virkon S selges i pulverform på Felleskjøpet, og er et skånsomt middel. NB: Virkningsgraden for oppblandet Virkon S avtar raskt. Kanner og kar som brukes til desinfeksjon bør derfor få nyblandet løsning minimum ukentlig. Tiltak: Tid: Ansvar: Kostnad: Innføre tvungen desinfisering. For å få kjøpt fiskekort må kvittering for desinfisering fremvises. System for dette må på plass. Sette opp gyroplakater (flerspråklige). Etablere rutine for sjekk av utstyr og kontroll av desinfisering samt registreringssystem for dette. Gi opplæring til oppsyn og kortselgere. Nye plakater:2015 og deretter årlig kontroll om de fortsatt er på plass og lesbare. Tvungen desinfisering: 2015 Styret i elveeierlaget. Plakater: Gratis fra Mattilsynet Desinfisering: Eget gebyr for desinfisering. Kostnader for øvrig dekkes av fiskekortsalget. Elveeierlag informerer på plakater og oppslag for å hindre spredning av sykdom og nye arter: 13

14

4.1.4 Kultiveringsplan Mål: Vassdraget skal ha en naturlig rekruttering av laks og sjøaure som er sterk nok til at produksjonskapasiteten i alle deler av naturlig lakseførende strekning, utnyttes. Som vurderingskriterier brukes Vitenskapelig råd sitt gytebestandsmål: Tiltak: Tid: Ansvar: Kostnad: Miljødesign på kjøremønsteret for kraftproduksjon. Kalking av restvannføring og sidebekker som renner inn i opprinnelig elveløp. Utlegging av gytegrus og sikring av denne mot flommene som oppstår ved åpning av damukene. Etablere minstevannføring og lokkeflommer i opprinnelig elveløp. Etablering av permanent og velfungerende laksetrapp fra Turbinhlølen og opp i elveløpet. Sette inn grind som hindrer fisk å vandre inn i turbintunnel. Alle tiltak planlagt, finansiert og igangsatt i løpet av planperioden. Styret i elveeierlaget er ansvarlig for påtrykk mot regulant. Regulant ansvarlig for utredning, tekniske løsninger og for finansiering. Regulant ansvarlig for valg av løsning og for finansiering 4.2 NÆRING OG REKREASJON 4.2.1 Plan for informasjonsarbeid. Mål: Spre informasjon om fiskeregler, forvaltning, kunnskap om bestanden mm Tiltak: Ansvar: Snakke med lokale fiskere i løpet av sesongen. Invitere politikere med på fisketur. Invitere regional forvaltning med på befaring langs vassdraget. Alle styremedlemmer i elveeierlaget. Oppsynet. Tid: 2015 2019. Kontinuerlig prosess men alle tiltak skal være gjennomført innen 2019. Kostnader: Elveeierlaget vurderer fra gang til gang. 15

4.2.2 Plan for organisasjonsutvikling av Åna-Sira elveeierlag. Mål: Alle rettighetshavere i vassdragets anadrome strekning, begge sider, skal bli medlem i elveeierlaget, eller ha signert skriftlig avtale om at elveeierlaget kan disponere fiskeretten. Tiltak: Ansvar: Brev til Stavanger kommune og deretter et møte. Snakke med de lokale rettighetshavere og be om skriftlig tilbakemelding. Åna-Sira Elveeierlag med hjelp fra Norske Lakseelver og Fylkesmannen. Tid: 2015-2016 Kostnader: Elveeierlaget 4.2.3 Plan for oppsyn Mål: Holde oppsyn i vassdragets anadrome del fra sjø til vandringshinder i Helvetesfossen i perioden 1.juni 15. oktober. Tiltak: Ansvar: Lage en plan for arbeidet med konkrete oppgaver og frekvenser listet opp. Etablere en instruks for håndtering av ulovlig fiske. Utarbeide en rapportmal oppsynet. Lære opp vikar for oppsynsmann. Avtale kompensasjon. Styret i elveeierlaget. Tid: 2015 Kostnader: Elveeierlaget Dagens oppsyn er samordnet, velfungerende og rapporterer om lite uregelmessigheter. Slik sett er det foreløpig ikke behov for endringer her. Det må imidlertid også føres noe tilsyn utenfor sesongen. 4.2.4 Plan for utvikling av fisketilbudet Mål: Fisketilbudet i Siravassdraget skal oppleves attraktivt både for lokale og tilreisende fiskere. Sira Åna elveeierlag vil opprettholde hovedpreget med en lang fiskekortsone og stor frihet for fiskerne, og samtidig hele tiden forbedre tilrettelegginga for å avhjelpe ulemper for grunneier. Det er fortsatt billig å fiske i Sira elva, og prisnivået skal fortsatt trappes noe opp i samsvar med kvaliteten på fisketilbudet og betalingsvilligheten i markedet. Sesongkort for utenbygds fiskere skal være noe dyrere enn for innenbygds fiskere. Elveeierlaget vil også utvikle et godt samarbeid med reiselivsaktører langs vassdraget, og legge til rette for at disse kan utvikle spesielle fiskepakker med fiske, overnatting og evt. guiding m.m. Like viktig blir det å øke overnattingskapasiteten langs elva, for å sikre at en har et godt totaltilbud til en forventet økning av tilreisende fiskere. Tiltak: Ansvar: Undersøke behovet for fiskeguiding som produkt. Registrere hvor fiskerne står, hvor de får fisk og hvor de ønsker tiltak. Styret i elveeierlaget. Tid: 2016 Kostnader: Elveeierlaget 16

4.2.5 Plan for markedsføring Mål: Sira vassdraget skal trekke til seg flere tilreisende fiskere. Viktige målgruppe her er turister på gjennomreise. Erfaringene fra andre vassdrag er at informasjon er svært viktig for å tiltrekke seg fisketurister. Dernest blir det viktig å sikre seg at disse fisketuristene reiser hjem som fornøyde kunder. Stikkord for dette er god tilrettelegging, informasjon og tilbud om fiskestrekning med kortsalg. Tiltak: Ansvar: Skilting og informasjon om fisket langs veien både øst og vest for Åna-Sira. Se på mulighet for samarbeid om markedsføring med reiselivsaktører som Magma Geopark og lokale hoteller. Styret i elveeierlaget. Tid: Skilting 2015 Samarbeid 2015 Guiding 2016 Kostnader: Elveeierlaget 17

5 VEDLEGG 5.1 KART OVER SIRA VASSDRAGET Demning mot Lundevannet Langhølen Laksetrapp Eigelandsbekken Logs bekken Grense elv / sjø for Sira vassdraget 18

5.2 SENTRALE BEGREPER Allmennheten Med allmennheten forstås i denne sammenhengen alle norske og utenlandske borgere, både de som fisker i dag og potensielle fiskere, unntatt rettighetshavere som utøver fiske på egen eiendom. Allmennheten kan deles inn i hovedgruppene lokale- og tilreisende fiskere. Med lokale fiskere menes her fisker som er bosatt i Åna - Sira. Tilreisende fiskere er alle som ikke er lokale fiskere. I tillegg kan allmennheten deles inn i undergrupper, som for eksempel fiskere som foretrekker ulike redskapstyper, barn, eldre fiskere, nybegynnere, handikappede osv. Variert fisketilbud En god allmenn adgang til fiske vil ofte være avhengig av at det tilbys et variert fiske. Med variert fiske menes her at det er lagt til rette for flere grupper av fiskere slik at tilbudet i vassdraget framstår som attraktivt og tilgjengelig for flest mulig. Kjøp av tilleggstjenester Med dette menes at fiskeren ikke kan kjøpe fiske uten å måtte kjøpe tilleggstjenester som overnatting, mat og lignende. Der salg av fiske kobles til kjøp av slike tilleggstjenester vil det kunne virke ekskluderende for deler av allmennheten. Det er likevel viktig å presisere at deler av allmennheten ofte ønsker et tilbud om slike tilleggstjenester. Ekskluderende fiske Når fiske innenfor et vassdrag bare er tilgjengelig for få og mindre grupper av allmennheten, må fisketilbudet anses som ekskluderende og i strid med de fordelingspolitiske målsettinger. En vurdering av hva som er ekskluderende fiske vil ofte være knyttet til prisnivå på fiske, krav om kjøp av tilleggstjenester og prisnivå på disse, ordninger med enerett/fortrinnsrett for visse grupper, for eksempel knyttet til bosted, krav om medlemskap i foreninger m.v.. Allment tilgjengelig Med allment tilgjengelig menes her at fisket i et vassdrag er tilgjengelig for flere grupper og en størst mulig del av allmennheten. Det er kjent at allmennheten er sammensatt av mange grupper med varierte ønsker og behov. En forutsetning for at fisket kan ansees som allment tilgjengelig vil da ofte være avhengig av at det tilbys et variert og ikke ekskluderende fiske. 5.3 Kriterier for å vurdere om fisket er allment tilgjengelig Adgangs- og prisdifferensiering Fisket anses ikke som allment tilgjengelig på elvestrekninger der man må være medlem av en organisasjon eller en forening for å få fiske. Dette begrunnes med at medlemskapet ofte vil betinge innbetaling av en avgift, særskilt bosted eller lignende. I enkelte lokale jeger- og fiskerforeninger er det vanlig praksis at medlemmer som deltar i dugnadsarbeid eller lignende belønnes med lavere priser på fiskekort. Områder med slike ordninger kan ikke aksepteres som allment tilgjengelige. Fiske som bare tilbys bedrifter eller personer tilknyttet bedrifter, for eksempel i pakker, vil ikke kunne ansees som allment tilgjengelig. Pris- eller adgangsfordeler for grupper med spesifikke behov, som barn, familiemedlemmer og eldre, kan være positive tiltak for å gjøre fisket mer tilgjengelig. 19

Variert fisketilbud Et fisketilbud ansees som variert i vassdrag hvor det er lagt til rette for fiskere: som ønsker å planlegge fiske i lang tid i forveien og fiskere som ønsker mulighet for å fiske på kort varsel som ønsker å ha relativt god plass og fiskere som gjerne fisker sammen med andre som foretrekker/ønsker å bruke ulike redskaper med spesifikke behov, for eksempel funksjonshemmede, nybegynnere og barn og ungdom som ønsker ulike typer kort (for eksempel dagskort, ukeskort og sesongkort) som ønsker fisketilbud sammen med tilleggstjenester (overnatting, tilgang på båt og roer, bespisning, guiding osv.) Det er en målsetting å gi et fisketilbud til flest mulig, men dette bør ikke forringe kvaliteten på opplevelsen. Også de som ikke ønsker å fiske sammen med mange andre har en legitim interesse og bør kunne ha et tilbud som en del av allmennheten. Informasjon/markedsføring av fiske Måten fisket selges og formidles på vil ha stor innvirkning på hvilke grupper av fiskere som i praksis får adgang til fisket. Det bør ikke praktiseres informasjon/markedsføring som i praksis utelukker store grupper av fiskere. For eksempel kan fiske som bare markedsføres i utlandet ikke ansees som allment tilgjengelig. Salgsordninger Måten fisket selges på vil ofte være avgjørende for om fisket kan sies å være allment tilgjengelig. Allmennhetens tilgang til fisket kan bedres ved at det etableres oversiktlige salgsordninger. Fiskekort bør både selges på sentrale steder lokalt og kunne bestilles. Der kortsalg kun skjer til tidligere fiskere ved forhåndsbestilling, kan ikke fisket ansees å være allment tilgjengelig. En slik praksis kan både føre til at alt fisket blir beslaglagt i lang tid før fisket starter, og at allmennheten ikke får kjennskap til tilbudet på grunn av begrenset markedsføring. I vassdrag hvor det kun tilbys fiske til enkeltgrupper, som for eksempel utlendinger, tilreisende, fluefiskere, lokale, medlemmer i bestemte foreninger eller lignende, kan ikke fisket regnes som allment tilgjengelig. Deler av vassdrag hvor det er etablert langtidsleie, eller hvor fisket trekkes med lodd og det kreves personlig oppmøte på stedet, kan heller ikke sies å være allment tilgjengelige. Prisnivå for salg av fiske Prisen på fiske er av stor betydning, da et høyt prisnivå kan ekskludere store grupper av allmennheten fra å fiske. Da det er store forskjeller mellom vassdragene, både med hensyn til tilgjengelighet, tilrettelegging og muligheter for fangst, er det lite hensiktsmessig å antyde noe eksakt prisnivå for salg av fiske. Utarbeidelse av driftsplaner forventes å føre til et større og mer variert fisketilbud, dvs. et økt tilbud til flere grupper av fiskere. Dette vil trolig også medføre at prisene på fiskekort i større grad blir fastsatt etter en konkret vurdering av kvaliteten på det enkelte produkt. Fiske knyttet til salg av tilleggstjenester Salg av tilleggstjenester bør gis som et frivillig tilbud til fiskere, og ikke knyttes til salg av fiske. Innenfor vassdrag der det ligger til rette for det (primært større vassdrag og/eller vassdrag med god variasjon i tilbudene), kan det aksepteres at en viss andel av fisket selges i pakker som også inkluderer tilleggstjenester. I vassdrag hvor det er foretatt investeringer i form av overnattingsmuligheter er det rimelig at rettighetshavere kan praktisere pakkeløsninger, og at fisket allikevel vurderes som allment tilgjengelig, dersom de er en del av et variert fisketilbud, og ikke et hovedtilbud. Det er viktig å påpeke at deler av allmennheten vil etterspørre slike pakketilbud, mens andre grupper (for eksempel lokale fiskere) vil få redusert sine fiskemuligheter. Mindre vassdrag og vassdrag med begrenset potensiale I mindre vassdrag kan det være vanskelig å tilgodese mange grupper av fiskere. I slike tilfeller er det naturlig med enklere ordninger rettet mot færre grupper. Det bør gis et tilbud om fiske gjennom åpent kortsalg. Vassdragets attraktivitet og naturlige brukergrupper vil også måtte vurderes i en slik sammenheng. Eksempelvis vil en i vassdrag som i hovedsak har lokale brukere, og som i mindre grad er attraktive for tilreisende akseptere ordninger som tar utgangspunkt i dette. 20

Enkelte vassdrag, eller deler av vassdrag hvor det er liten mulighet for fangst, kan bli ansett som lite attraktive for tilreisende. I slike vassdrag, eller deler av vassdrag, bør det aksepteres ordninger som er rettet inn mot færre grupper. En bør imidlertid være klar over at kultiverings- og tilretteleggingstiltak raskt kan endre på vassdragets attraktivitet for flere og eventuelt nye grupper av fiskere. Gode og dårlige fiskeplasser Det kan ikke sies at det er god allmenn adgang til fiske i et vassdrag hvis alle de gode fiskeplassene er forbeholdt enkeltgrupper og ikke tilbys allmennheten. FISKET KAN DEFINERES SOM ALLMENT TILGJENGELIG DER: Det er god adgang til fiske for flere grupper av allmennheten. I mindre vassdrag kan det aksepteres en mindre variasjonsbredde i tilbudet. Fiske som hovedsak ikke er knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtas som en del av et variert fisketilbud, men ikke som hovedtilbud i vassdraget. Fisket er synliggjort ved gode hensiktsmessige salgsordninger. Det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende. Prisen står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet. 5.4 NØDVENDIG UTSTYR OG GJENNOMFØRING AV DESINFEKSJON Nødvendig utstyr Sprøyteutstyr. Både vanlige 1 liters spruteflaske (blomsterdusjer) og en litt større sprøyte (evt. trykkpumpe) er nødvendig. Svamp til fukting av fiskevesker m.m. Kraftig hårføner til tørking av fiskefluer og annet småtteri som kan miste farge Tørkepapir på rull Vannslange med rent vann. Skyllevatnet må ikke renne rett ut i vassdraget Virkon S Blandes med vatn til 1% løsning (èn måleskje dvs 10 gram pr.liter vatn). Stoffet er miljøvennlig, skånsomt mot utstyr og effektivt så lenge løsningen har rosa farge. Ferdig oppløsning i sprøyter og flasker er holdbar i 1-3 uker. Bruksløsning hvor utstyret dyppes bør skiftes minst 1 gang pr.uke og dersom løsningen blir skitten. Gjennomføring Før desinfeksjon må fiskeutstyret demonteres. For å få full effekt av desinfeksjonsmiddelet, må alt utstyr være rent. Etter behandling med desinfeksjonsmiddel kan utstyret skylles med rent vatn (NB! Ikke vatn fra syk elv!!). Klær som er blitt fuktige eller våte må tørkes, gjerne i tørkeskap med god varme. Ved dypping i Virkon S må utstyret holdes i løsningen i minst 30 sekunder. Ved spraying venter en ca 15 minutter, før middelet skylles av. Det anbefales 15-20 minutters virketid både i forhold til dypping og spraying. Fluer, sluker og esker dyppes i Virkon S i minimum 15 sekunder, og skylles av med vann etter ca 15 minutter Stenger sprayes med Virkon S som skylles av med vatn etter ca 15 minutter. Vadere / støvler settes i et kar med Virkon S og skylles utvendig med løsningen Liner dyppes i Virkon S eller skylles med Virkon S i minst 30 sekunder. Hovedlina på fluestenger dras av og legges i løsningen. Sneller dyppes i Virkon S. Snellene kan evt. sprayes med Virkon S. En må da la middelet virke i minimum èt minutt før det skylles av med rent vatn. Håver legges i løsning med Virkon S i minst èt minutt. Dersom karet ikke er stort nok for hele håven, kan håndtaket skylles med Virkon S, men hele nettet må ligge i løsningen i minimum èt minutt. Fiskevesker kan legges i Virkon S eventuelt vaskes utvendig og innvendig med svamp fuktet med Virkon S. Skylles og tørkes grundig etterpå. 21

Båter, kanoer, blåser, baderinger m.m. sprayes / dusjes med Virkon S og tørkes grundig etterpå. Pass på at båtene desinfiseres innvendig og at det ikke er igjen vatn i båtene før de transporteres videre. Alternativ til Virkon S; Til desinfisering av større ting som vadere / støvler og håver kan en bruke klor. Klor er imidlertid mindre effektivt og trenger lengre virkningstid for å ha tilfredstillende effekt. En klortablett løses i 2-5 liter vatn og utstyret må ligge i løsningen i 30 minutter. 5.5 FORSLAG TIL SKILTTYPER (prinsippskisse) Skilt for å markere p-plass Skilt for å markere sti ned til fiskehøl Skilt for å markere sonegrense 22

5.6 RAPPORT FRA GYTEFISKTELLING 2012 23

24

25

26

5.7 RAPPORT FRA GYTEFISKTELLING 2013 27

28

29

30

31

5.8 RAPPORT FRA OPPVANDRINGREGISTRERING 2013. 32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

5.9 FORSLAG TIL KALKINGSPLAN ANA-SIRA 44

45

46