Ren info INFORMASJON OM AVFALL OG GJENVINNING FRA NIR NR. 2-2014 Sara Helgesen syr om gammelt til nytt. Side 7 Bedre å levere i Kristiansund Side 2 Hva skjer med innleverte tekstiler? Sider 4-5 Nye biler med nytt utseende Side 8 1
PÅ SKATTEJAKT I KLESSKAPET Nå er høsten her og arbeid og skole er igjen faste innslag i vår hverdag. Sommerklærne blir erstattet av høstens kolleksjon. Noen bruker det de har i skapet fra i fjor, andre kjøper nytt. Shorts og sommerkjoler legges på vent til nye varme sommerdager eller kastes i søpla. Klær du ikke lenger har bruk for, skal ikke i søpla, men leveres til innsamlingspunktene for tekstiler. De lett gjenkjennelige røde Fretex- boksene er plassert rundt i NIRkommunene. Her kan du levere alle typer tekstiler så lenge det er rent og tørt. Sko kan også leveres. Det meste av klærne kan brukes om igjen av andre. Det som ikke går til gjenbruk går til materialgjenvinning. Innbyggerne i NIR leverte i 2013 nesten 200 tonn med klær, tekstiler og sko. Det er i gjennomsnitt cirka tre kilo fra hver innbygger i vårt område. Dette er kjempebra. Når dere rydder i skap og på loft er det et flott miljøtiltak å levere det inn til gjenbruk og gjenvinning. Det kommer til nytte for andre via salg i bruktbutikker, deles ut til vanskeligstilte eller gjenvinnes til f. eks. isolasjonsmatter. Øivind Johansen Daglig Leder i NIR Større kapasitet på Hagelin På Hagelin miljøstasjon kan husholdningene i Kristiansund levere sortert grovavfall som trevirke, jernskrap, hageavfall og miljøfarlig avfall. Nå har stasjonen fått en lenge etterlengtet oppgradering. Da det nye boligområdet Dalabukta ved Hagelin ble etablert, måtte kjøremønsteret til selvsorteringsanlegget legges om for å unngå problemer. Innkjøringen ble flyttet, noe som har gitt bedre trafikksikkerhet, sier Thor Magne Hasselø, leder for byingeniørens driftsavdeling i Kristiansund kommune. Anlegget har også fått flere og større containere. Videre utvikling Vi vurderer videre utbygging av anlegget. Det er diskutert en ny hall, men kanskje et tak over det eksisterende sorteringsområdet er like bra? Vi skal også bli kvitt dagens «Murmansk-bygg» for mottak og omlasting av husholdningsavfallet om ikke så lenge. Kun husholdninger Hagelin er et tilbud til husholdningene ingen andre, sier miljøingeniør Anders Svensson i Kristiansund kommune. Deler av driften betales over renovasjonsgebyret. For eksempel er miljøfarlig avfall og hageavfall gratis å levere fordi det allerede er betalt gjennom renovasjonsgebyret. 2 Gulldunken sikret! Første gang Vibeke Kanestrøm så Gulldunken bestemte hun seg for at den skulle hun vinne! Kjempeartig at den nå er på plass, sier hun, etter flere år med kildesortering. Familien har tidligere bodd både i Tyskland og i Italia. Der ble Vibeke godt vant til å sortere. Jeg begynte å sortere avfall tidlig på 90-tallet. Vi bodde da i Tyskland, og der hadde vi en rekke med dunker vi skulle sortere avfallet i. Der var det skikkelig struktur på det, sier Vibeke Kanestrøm, som er den som får hovedæren for at Gulldunken nå er i hus og at familien sparer renovasjonsavgiften i ett år. Miljøingeniør Anders Svensson (t.v.) og Thor Magne Hasselø, leder for byingeniørens driftsavdeling i Kristiansund er fornøyd med nye Hagelin. Da blir det feil at næringslivskunder leverer hit på samme betingelser. Vi prøver å finne fram til en løsning for å skille kundene, for eksempel ved at husholdningene får et kundekort til bruk ved levering. Bruk miljøstasjonen Det er viktig at grovavfallet leveres til Hagelin og ikke til returpunkt eller i hytterenovasjonsdunkene. Når kommunen må rykke ut for å rydde opp betyr det økte kostnader og dermed høyere renovasjonsgebyr for alle. Vi fant nylig nesten hele inventaret til et fjøs ved et returpunkt, sier Hasselø. Eieren burde selvfølgelig levert dette til Hagelin og betalt regningen selv. God vane Også i Italia ble vi godt vant til kildesortering. Vi bodde nord i Italia, og der var søppelforholdene noe helt annet enn det vi har hørt om fra Napoli og lenger sør i Italia. Det sorterte avfallet ble faktisk hentet tre ganger i uken! Det var helt naturlig for oss å fortsette og sortere avfallet da vi kom hjem. Vi har vært fem i husholdningen, og hele tiden har vi klart oss med en liten dunk til restavfallet. Tidligere komposterte vi også, men sluttet da ordningen med refusjon for hjemmekompostering ble avviklet her i Kristiansund. Vi håper det innføres igjen. Målbevisst Vibeke Kanestrøm synes Gulldunken er kjempefin. Det er jo litt artig at vi nådde målet om å få den utenfor huset. Vi sorterer, vasker og skyller alt av plastemballasje og legger det i sekken for plastavfall. Så skriver jeg navn og telefonnummer på sekken, i håp om at vi skal bli de heldige vinnerne. Og det klarte vi nå. Jeg gjør det samme på arbeidsplassen min. Sorterer avfallet og samler plasten i egne sekker, og skriver navn og telefonnummer til arbeidsplassen på sekken. Vibeke sier at mange hun kjenner ikke vil sortere ut plasten fordi de tror den blir kjørt i samme kvernen som restavfallet. Miljøgevinst Daglig leder i NIR, Øivind Johansen, forsikrer om at avfallet ikke blir blandet sammen etter at det er sortert i husholdningene. Plast og glass/metall blir hentet samtidig av samme bil i Kristiansund. Bilen har to kammer, ett for plast og ett for glass og metall. Både plast og glass/metall kjøres for seg hele veien fra deg til genvinningsanlegget. Miljøgevinsten ved å sortere avfallet er god og dokumentert skikkelig, sier Johansen. SLIK VINNER DU GULLDUNKEN Skriv navn og telefonnummer med vannfast tusj på sekken med plastemballasje. Du kan vinne en gulldunk og ett års gratis renovasjonsabonnement. N Å OG S Å I OPPDAL 3
Levér klær her Hva skjer med tekstilene? Fretex har plassert ut bokser for innsamling av klær, sko og tekstiler på strategiske punkter rundt om i NIR-kommunene. For de som ikke har slike bokser i nærheten, er det også mulig å levere inn klær på Posten. Spør etter en Fretex spesialpose. Den tar mellom 6-8 kilo klær, og koster 50 kroner å kjøpe og sende. Av og til kaster vi tekstiler som er fullt brukbare. Dette kan være klær som har blitt for små eller for store, eller kanskje rødt ikke var din farge allikevel Når du leverer rene og tørre tekstiler til Fretex, komme de til nytte igjen. Her ser du hvordan. Hjemme Hver person i NIR leverer i snitt 3,2 kg tekstiler til ombruk hvert år. Returpunkt for tekstiler: Innsamling og transport Tekstilene samles inn og lastes over på større biler før de fraktes til Trondheim. Slik blir transporten både billigere og mer miljøvennlig. Returpunkt Tekstilene må være rene, tørre og pakket i plastposer slik at de ikke blir våte. 4 Interessert i å vite mer? Se våre nettsider www.nir.mr.no AVERØY Kommunens lager ved fylkesvei 247 Miljøstasjonen på Kårvåg Steinsgrenda ved ICA (kommer) HALSA Miljøstasjonen på Liabø KRISTIANSUND Kirktomta Myra (Margrethes Fryd 13) Bunnpris Brunsvika Bunnpris Stortua Futura Torvhaugan Kiwi Dale Rema 1000, Løkkemyra Sundbåtkaia, Nordlandet Coop Storbakken Bunnpris v/gamle rådhuset på Frei RAUMA Isfjorden Torvik Lerheimskrysset Eidsbygda Rødven Åfarnes Mittet Jernbanestasjon på Åndalsnes Ved brannstasjon på Øran Vest Miljøstasjon på Øran Vest Veblungsnes Innfjorden Måndalen Vågstranda Marstein Verma 78% 2% Eksport (78 %) Tekstiler som ikke er egnet for det norske markedet sendes til Øst-Europa, Asia og Afrika for ombruk eller gjenvinning. Leira på Tustna Miljøstasjonen på Kjelklia Miljøstasjonen i Bjørndalen (i åpningstiden) OPPDAL Sentrum ved Industrivegen N/Skytebanevegen Festa Fagerhaug Oppdal Miljøstasjon 20% Salg i Norge (20 %) Tekstilene selges i Fretex sine butikker rundt om i landet. AURE Forbrenning (2 %) Våte, skitne eller ødelagte tekstiler leveres til forbrenning med energigjenvinning. Sortering Hos Fretex i Trondheim sorteres tekstilene manuelt. SMØLA Hopen Smøla Miljøstasjon SUNNDAL Prestgardsfjøset Sunndal Miljøstasjon/Franzefoss Gjenvinning TINGVOLL Tingvoll Miljøstasjon Øydegard Miljøstasjon 5
Hver ei tøyfille brukes Geir Arne Bals (t.h) og Kjell Løkås i Fretex, forsikrer at alt kommer til nytte. Sko havner for seg. Hele og rene klær sorteres ut til butikkene. Det som ikke er salgbart sendes til gjenvinning. Det er hektisk aktivitet i Fretex sine lokaler på Heggstadmyra i Trondheim. I 2013 kom det 199 160 kilo sko og klær hit fra de 9 kommunene i NIR, sier produksjonssjef Geir Arne Bals i Fretex Midt-Norge. Det betyr at hver av innbyggerne har levert i gjennomsnitt 3,25 kilo klær. Vårt mål er at hver person skal levere 4 kilo i snitt innen 2017. Vår største konkurrent er i dag søppelbøtta, så dette skal det være mulig å få til. Bals viser oss rundt i Fretex-anlegget på Heggstadmyra sammen med salgsansvarlig for produksjon i Fretex, Kjell Løkås. De to viser til enorme tøymengder fra de totalt 100 kommunene de samarbeider med. I tillegg får de inn ubrukte klær fra flere butikk-kjeder. Dette sendes gjerne til markeder i utlandet. 20 prosent av det vi får inn går til våre seks butikker i Midt-Norge. Fire her i Trondheim, en i Molde og en i Ålesund. Gjenbruk populært Ved sorteringsanlegget plukker vi ut «gullkorna» til butikkene våre. De som jobber på butikkene vet hva folk ser etter. Retro er i skuddet nå, spesielt 70-og 80-tallsklær. Vi må også ha noen merkeklær i sortimentet, for de som ønsker det. I dag er det greit å gå med Fretex-pose etter handleturen. Målet for våre Fretex-butikker er at alle skal kunne velge i et bredt utvalg av klær og annet, og kle seg opp fra topp til tå for en rimelig penge. Redesign Fretex har inngått et samarbeid med blant andre Jenny Skavland og kronprinsesse Mette-Marit for å synliggjøre verdien av gjenbruk. Jenny Skavland har gitt ut en bok med tips til kreativ bruk av gamle tekstiler. Redesign har blitt svært populært, Skaper nytt av brukt Sara Helgesen (14 år) trives ved symaskinen. Der kan hun skape sitt eget ved å sy om brukte og gamle klær. og Fretex-magasinet har også endel tips om dette, sier Bals og Løkås. I lokalene på Heggstadmyra viser de oss flere eksempel på hva en kan lage av gamle klær. Fretex-filosofien Fretex er den største attføringsbedriften i Norge. Folk som av ulike grunner har falt ut av arbeidsmarkedet får arbeidstrening innen butikkfaget, sortering, transport, lager og kontorarbeid. I dag er vel 1 500 av totalt 2 000 ansatte i Fretex på attføring. I fjor gikk 2,8 millioner kroner av Fretex Midt-Norge sin omsetning til Frelsesarmeens arbeid på gateplanet. I tillegg gir vi bort endel klær til denne gruppen. Tekstiler som ikke kan selges i Fretex sine butikker, sendes til Øst-Europa, Irak, Afghanistan og Nord Afrika for ombruk eller materialgjenvinning. Det som ikke er ombrukbart går til materialgjennvinning og ender blant annet opp som isolasjonsmatter, sier Bals. Vi tar imot all tekstil som ikke er skitten eller våt. Om det er hull, en knapp som mangler eller ei revne i klærne har ingenting å si. Det går til gjenvinning, og all gjenbruk er positivt for miljøregnskapet. Miljøgevinsten er totalt seks ganger bedre om en velger å kjøpe et brukt klesplagg i forhold til å kjøpe nytt, sier Geir Arne Bals i Fretex. Hun fattet interesse for å sy da hun var 10 år. Jeg fant ei gammel symaskin på hytta som jeg prøvde. Det var symaskinen til min oldemors søster, sier Sara Helgesen. Vi sydde litt på barneskolen. Jeg syntes det var artig å holde på med, og fikk lyst på egen maskin. I dag har hun ei fin symaskin plassert på rommet sitt hjemme på Rensvik i Kristiansund, der hun i ro og fred kan bruke sin kreativitet og skape nytt ut ifra gammelt. Gjenvinng og sparte penger Jeg syr om egne klær som har blitt for små, eller klær jeg ikke liker lenger. I tillegg får jeg klær fra slekt og venner, og noe finner jeg i bruktbutikker. Jeg prøver å være kreativ. Noen klær gjør jeg bare små endringer på, slik at de blir finere og mer etter min smak. Enkelte klær syr jeg om til noe helt annet. For eksempel har jeg sydd om skjørt til veske. Nå er jeg i gang med å sy om en liten barnekjole til ei veske. Sara kjenner ingen andre som har samme hobby som henne, men hun deler gjerne sine egne ting på Instagram under #syom. I tillegg til at det er artig å sy og skape sitt eget, sparer jeg både penger og miljøet med hobbyen min, sier Sara Helgesen. Nye vesker er noe av det Sara syr av brukte klær. 6 Sara Helgesen lar seg gjerne inspirere av boka til Jenny Skavlan, som alltid ligger i nærheten av symaskinen. 7
Emma og Anna Lyster fra CFK jenter 12 år hjalp Hilde Ødegaard Harstad i NIR med å telle opp kartonger. CFK-damene med i returkartongduellen I sommer var Clausenengen damelag (CFK damer) med i Returkartongduellen. I en konsentrert periode konkurrerte de mot Beitstad idrettslag i Steinkjer om å samle inn flest kubber med drikkekartong. Vinneren fikk 10 000 kr. I slutten av juli var det klart at CFKdamene hadde samlet inn 97 kubber, mens laget fra Steinkjer endte opp med 120. Dermed var det Beitstad idrettslag som håvet inn 10 000 kroner etter denne duellen. Fortsatt er CFK-damene med i det vanlige returkartonglotteriet, der de kan vinne 10 000 kroner eller 100 000 kroner for sin innsats for miljøet. De som vil støtte sitt idrettslag kan skrive navnet på klubben samt telefonnummer på kartongkubbene de leverer inn. Biler får oppmerksomhet Vi er godt fornøyd med de nye bilene, sier Andrzej Banasiak (t.v) og sjåfør Leif Helge Skillingen i Brødrene Sætran AS. I mange NIR-kommuner har det nå kommet nye avfallsbiler. Ny dekor har ført til at enkelte turister fotograferer bilene. Vi begynte å kjøre de nye bilene 2. mai i år, sier sjåfør Leif Helge Skillingen hos Brødrene Sætran AS. Vi møter han og arbeidskameraten Andrzej Banasiak på Tømmervågen på Tustna. De to har store areal de skal rekke over i Aure kommune. Det er flotte biler som virker godt på alle måter. Vi henter inn både restavfall, plast og papir med disse bilene. Jeg syns abonnentene i Aure og Smøla gjør en fin sorteringsjobb før vi kommer, sier Skillingen. De nye bilene som henter avfall i NIR-kommunene, har fått en iøyenfallende dekor. Det er litt morsomt. De nye bilene blir ofte fotografert av turister, sier Skillingen. Vi får også mange positive kommentarer fra innbyggerne vi møter når vi er ute. Det er et kjekt innslag i arbeidshverdagen, sier Leif Helge Skillingen, som er godt fornøyd både med funksjon og design på den nye bilen han kjører. Ren info INFORMASJONSMAGASIN FOR Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Utgitt 2014. 2. utgave, 14 årgang Opplag 30.400, fulldistribuert i alle NIRs medlemskommuner. Ansvarlig for innhold: Øivind Johansen, NIR Design og produksjon: Vest Vind Reklamebyrå www.vestvind.no Trykk: www.flisatrykkeri.no Tekst og foto: Vest Vind Reklamebyrå, Tone Rokstad, Fotograf André og NIR. Trykt på resirkulert papir. Papiret er ISO 14001 godkjent og Svanemerket. Trykkeriet er Svanemerket. NIR Vågeveien 7, 6509 Kristiansund N, Telefon: 71 58 77 99 nir@nir.mr.no Mer info finner du på våre hjemmesider: www.nir.mr.no